8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 19 tredje ledd

Endringen gir hjemmel for å pålegge kjøretøyfabrikanter og deres kontaktpunkt, herunder fabrikantens representant, å gjøre tilgjengelig tekniske kjøretøyopplysninger til bruk i kontroll av kjøretøy, og legger til rette for gjennomføring av forordning (EU) 2019/621 i norsk rett. Det vises til punkt 3.4.

Fabrikant og fabrikantens representant skal forstås på samme måte som i vegtrafikklovgivningen ellers, jf. Europaparlaments og Rådets forordning (EU) 2013/167, 2013/168 og direktiv 2007/46/EF.

Til § 19 b fjerde ledd

Endringen presiserer gjeldende rett om at det kan fastsettes unntak fra godkjenningsplikten også for enkelte personer som skal foreta arbeid på kjøretøy. Videre er uttrykket verksteder erstattet med virksomheter for å presisere at hjemmelen for å gi unntak også gjelder virksomheter som har fått særlig arbeidstillatelse for bestemte typer arbeid på kjøretøy. Det vises til punkt 5.2.

Til § 23 tredje ledd

Endringen innebærer å innføre et medansvar for transportforetak ved at det skal sette føreren som gjennomfører transportoppdraget i stand til å oppfylle lastsikringskravene. Forslaget vil tydeliggjøre at transportforetaket også har et ansvar for å sørge for at kjøretøyet er forsvarlig og forskriftsmessig lastet, i tillegg til det ansvaret føreren av kjøretøyet har etter § 23 første ledd.

Med «transportforetak» menes det foretaket som har disposisjonsrett over kjøretøyet og som har påtatt seg å utføre transportoppdraget. Disposisjonsretten omfatter de som eier et kjøretøy, disponerer et kjøretøy gjennom leie- og leasingavtale eller har lånt kjøretøy.

Medansvaret innebærer at transportforetaket aktivt må legge til rette for at fører har fått nok kunnskap til å oppfylle lastsikringen ved blant annet god opplæring, gode sikkerhetsrutiner, veiledninger ved sikring av last før og under transport, samt sørge for at fører har korrekt sikringsutstyr tilgjengelig. Transportforetakets medansvar skal ikke frita eller innskrenke førers hovedansvar etter bestemmelsens første ledd. Føreren av kjøretøyet vil derfor fremdeles ha hovedansvaret for at kjøretøyet er forsvarlig og forskriftsmessig lastet, se punkt 6.3.1.

Ved brudd på transportforetakets plikt til å «sette fører i stand» til å oppfylle sine plikter, vil foretaket kunne straffes etter vegtrafikkloven § 31. Sentrale momenter i en slik vurdering vil være som nevnt over om transportforetaket har bistått fører i å oppfylle lastsikringen ved god opplæring, gode sikkerhetsrutiner, veiledninger ved sikring av last før og under transport, og om det har sørget for at fører har hatt tilgang på korrekt sikringsutstyr.

Endringen gir hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om transportforetakets plikter herunder nærmere regler for visse typer kjøretøy i forskrift. Dette kan blant annet gjelde regler om dokumentasjonskrav, krav om særlig opplæring, sikkerhetsprosedyrer, og internkontroll. Det kan videre fastsettes særlige regler for visse typer kjøretøy, eksempelvis for kjøretøy over en viss grense for tillatt totalvekt, eksempelvis 3500 kg.

Det kan også i forskrift fastsettes nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr ved brudd på lastsikringskravene, med hjemmel i vegtrafikkloven §§ 31 siste ledd og 31 a, jf. nærmere omtale i punkt 6.5.1 og 6.5.2. over.