9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Generelt

Kriminalitet påfører samfunnet betydelige kostnader. Redusert kriminalitetsomfang vil bidra til betydelige samfunnsøkonomiske besparelser, ved å redusere kostnader påført ofre, lokalsamfunnet og strafferettssystemet. Samfunnsøkonomisk analyse AS beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet til å være mellom 110 og 177 milliarder kroner i 2019, med et beste anslag på 144 milliarder kroner (Samfunnsøkonomisk analyse AS, Rapport 6-2022). I tillegg kommer ikke-prissatte virkninger som adferdsendringer, konsekvenser for pårørende og tidsbruk for de som har blitt utsatt for kriminalitet. Ca. to tredjedeler av de prissatte kostnadene er knyttet til ofre for kriminalitet. Svært mange av ofrene for kriminalitet som er utført av barn og unge, er andre jevnaldrende. Dette kan tyde på at de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet utført av unge personer er spesielt høye. Det vises for øvrig til Prop. 139 L (2022–2023) punkt 31.1 side 284 for nærmere omtale av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kriminalitet.

Flere av forslagene som fremmes i denne proposisjonen vurderes å ha betydelige økonomiske konsekvenser. Dette gjelder forslaget i punkt 3 som gir retten adgang til å kombinere ungdomsstraff med særvilkår etter straffeloven § 37 første ledd bokstav a, b og d, forslaget i punkt 4 som går på adgangen til å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel, forslaget i punkt 5 som skal sikre unge domfelte riktig oppfølging ved løslatelse (styrket ettervern) og forslaget i punkt 7 der ungdommen gis rett til offentlig oppnevnt forsvarer også ved ungdomsplanmøtet under ungdomsoppfølging. Det redegjøres for forslagene som vurderes å ha betydelige økonomiske konsekvenser i punkt 9.2. Disse forslagene vil ikke tre i kraft før det er budsjettmessig dekning for tiltakene, og departementet vil komme tilbake til dette i de ordinære budsjettprosessene.

Forslaget i punkt 6, som åpner for at påtalemyndigheten gis hjemmel til også å føre vilkårsbruddsaker under ungdomsstraff, vurderes ikke å ha betydelige økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet legger til grunn at dette forslaget kan gjennomføres innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.

9.2 Nærmere om forslagene med betydelige økonomiske og administrative konsekvenser

9.2.1 Adgangen til å kombinere ungdomsstraff med særvilkår

Departementet viser til forslaget i punkt 3, som gir domstolen hjemmel til å kombinere ungdomsstraff med særvilkår etter straffeloven § 37 første ledd bokstav a, b og d.

Departementet la i høringsnotatet til grunn at forslaget ikke ville medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. I dag kan ungdomsoppfølging kombineres med særvilkår etter straffeloven § 37. Når endringen i lov 20. desember 2023 nr. 110 trer i kraft, vil ikke lenger påtalemyndigheten og domstolen ha denne muligheten. Årlig ilegges ungdomsoppfølging i rundt 450 saker. Ungdomsstraff idømmes i rundt 70–75 saker. Antallet saker der det kan ilegges særvilkår vil derfor reduseres. Forslaget gir heller ikke ungdommen noen nye rettigheter fra velferdstjenestene.

I ettertid har imidlertid både Politidirektoratet (forutsatt at politiet skulle få ansvar for å følge opp vilkårene) og Sekretariatet for konfliktrådene (forutsatt at konfliktrådet skulle få ansvar for å følge opp vilkårene) vist til at forslaget likevel vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Slik forslaget er utformet, legges det opp til at vilkårene skal følges opp av konfliktrådet, og at vilkårene varer frem til ungdomsplanmøtet. Det vurderes at forslaget innebærer et behov for økt kapasitet blant ungdomskoordinatorene i konfliktrådet, blant annet for å følge opp og håndtere sakene raskt og å følge opp eventuelle brudd på særvilkårene. I tillegg vil de foreslåtte endringene medføre behov for å utarbeide retningslinjer, gjennomføre opplæring og faglig veiledning for hvordan denne oppgaven skal ivaretas. Forslaget innebærer derfor en merkostnad på 3,3 millioner kroner i første år, med en varig kostnad på 2,7 millioner kroner fra andre år.

Forslaget gir ingen nye plikter for kommunene, og antas ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for kommunesektoren.

9.2.2 Adgangen til å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel

Departementet viser til forslaget i punkt 4, som gir domstolen hjemmel til å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel.

Det er en forutsetning for forslaget at terskelen etter FNs barnekonvensjon artikkel 37 og straffeloven § 33 for å idømme barn under 18 år ubetinget fengsel, ligger fast. Videre er det en forutsetning at noe av den ubetingede delen av straffen som etter dagens lovverk ville vært idømt, konverteres til ungdomsstraff. Forslaget vil altså føre til mindre bruk av fengsel overfor barn, ikke mer. I lys av dette antas forslaget ikke å medføre betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for kriminalomsorgen, og heller ikke behov for flere fengselsplasser.

Et forslag om å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel uten nærmere tidsbegrensning, innebærer at ungdomsstraffens virkeområde utvides for kombinasjonstilfellene, og at flere ungdommer enn i dag kan idømmes ungdomsstraff. I 2021 og 2022 ble henholdsvis 31 og 28 barn under 18 år idømt ubetinget fengsel. Det er vanskelig å gi noe konkret estimat på hvor stor andel av disse som isteden kunne ha fått en kombinasjon av ubetinget fengsel og ungdomsstraff, men det antas ikke å gjelde mer enn ti saker i året.

Forslaget antas å ha større økonomiske og administrative konsekvenser for konfliktrådet, blant annet som følge av at innretningen på ungdomsstraffen vil måtte bli en annen, dersom denne skal gjennomføres etter en lengre ubetinget fengselsstraff og hvor oppdraget i noe større grad vil være å tilby ettervern. Konfliktrådet vil også måtte jobbe med ungdommen over en lengre periode, både før pådømmelse og under straffegjennomføringen, både i fengsel og under ungdomsstraffen.

Økte årlige kostnader knyttet til å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel uten nærmere tidsbegrensning er anslått til 2,8 millioner kroner.

9.2.3 Oppfølging av unge domfelte ved løslatelse – styrket ettervern i kriminalomsorgen

Departementet viser til redegjørelsen for forslaget i punkt 5 om særskilte hjemler som sikrer unge domfelte riktig oppfølging ved løslatelse (styrket ettervern).

Den foreslåtte endringen i straffegjennomføringsloven § 41 vurderes å ha større administrative og økonomiske konsekvenser for kriminalomsorgen. Endringen innebærer at kriminalomsorgen, som et ledd i forberedelsene til løslatelse av domfelte under 25 år, alltid skal etablere kontakt med hjelpeapparatet og i tillegg koordinere planlegging og tilrettelegging av tiltak ved løslatelse. Forslaget vil både synliggjøre og skjerpe kriminalomsorgens plikt til å forberede løslatelse av innsatte under 25 år. Årlig kostnad knyttet til dette forslaget er anslått til 3,3 millioner kroner.

Den foreslåtte endringen i straffegjennomføringsloven § 42 vurderes å ha begrensede administrative og økonomiske konsekvenser.

9.2.4 Rett til offentlig oppnevnt forsvarer under ungdomsplanmøtet ved ungdomsoppfølging

Departementet viser til redegjørelsen i punkt 7 for forslaget om en utvidelse av retten til offentlig oppnevnt forsvarer under ungdomsplanmøtet ved ungdomsoppfølging.

I 2023 mottok konfliktrådet til sammen 59 ungdomsstraffesaker og 464 ungdomsoppfølgingssaker. Dersom det som følge av nytt forslag tas høyde for advokatbistand i alle disse sakene, vil kostnadene til advokatbistand øke. Med et gjennomsnittlig behov for 4 timer bistand i hver sak til en salærsats på 1 265 kroner (jf. forslag fremmet i Prop. 104 S (2023–2024) som forutsetter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2024), tilsier dette en kostnad på rundt 2,6 millioner kroner. Anslaget må imidlertid nedjusteres noe, ettersom det erfaringsvis gjennomføres en rekke møter uten advokatbistand. Departementet legger derfor til grunn et anslag på 1,8 millioner kroner. Når man tar høyde for at det i statsbudsjettet for 2024 allerede er bevilget 0,5 millioner kroner til formålet, jf. Prop. 1 S (2023–2024) fra Justis- og beredskapsdepartementet, Innst. 6 S (2023–2024) og Prop. 139 L (2022–2023), innebærer forslaget en årlig merkostnad på 1,3 millioner kroner.