3 Adgangen til å kombinere ungdomsstraff med særvilkår
3.1 Gjeldende rett
Domstolen har i dag ikke hjemmel til å kombinere ungdomsstraff med særvilkår. Om bakgrunnen for dette fremgår følgende i Prop. 135 L (2010–2011) Endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff) punkt 14.1 på side 167:
«Ved idømmelse av samfunnsstraff har retten adgang til å fastsette vilkår for dommen, herunder at den domfelte skal overholde bestemmelser gitt av kriminalomsorgen om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling, eller at den domfelte forbys kontakt med bestemte personer i gjennomføringstiden. Tilsvarende adgang er ikke regulert i bestemmelsen om ungdomsstraff. Dette skyldes at det nærmere innholdet i straffen skal fastsettes av ungdomsstormøtet, jf. forslag til ny § 19 [nå § 25] i konfliktrådsloven.»
Inntil endringene i lov 20. desember 2023 nr. 110 trer i kraft, kan påtalemyndigheten og domstolen kombinere ungdomsoppfølging med særvilkår etter straffeloven §§ 35–37. Når domstolen idømmer ungdomsoppfølging som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) etter straffeloven § 37 første ledd bokstav j, følger det av straffeloven § 34 tredje ledd at det kan fastsettes særvilkår etter straffeloven §§ 35–37. Påtalemyndigheten har tilsvarende adgang etter straffeprosessloven § 71 a tredje ledd, jf. § 69 tredje ledd. Sistnevnte henvisning ble inntatt da adgangen til å ilegge ungdomsoppfølging som vilkår for betinget påtaleunnlatelse ble opphevet ved lov 18. juni 2021 nr. 122. Det vises til nærmere omtale av forslaget i Prop. 146 L (2020–2021) Endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.) punkt 15.5.1.4 side 137.
Uttalelser i forarbeidene ved innføringen av ungdomsoppfølging kan imidlertid tyde på at det opprinnelig ikke var intensjonen at domstolen skulle ha en slik mulighet. Det vises til Prop. 57 L (2013–2014) Lov om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven) punkt 13.2 side 98 i særmerknaden til straffeloven 1902 § 53 nr. 3 bokstav i:
«Domstolen fastsetter gjennomføringstiden for reaksjonen, mens det nærmere innholdet i ungdomsplanen fastsettes i ungdomsstormøtet.»
Etter bred støtte fra høringsinstansene foreslo regjeringen i Prop. 139 L (2022–2023) å fjerne adgangen til å kombinere ungdomsoppfølging med særvilkår, se proposisjonen punkt 7.5 side 71 flg. Endringen er vedtatt ved lov 20. desember 2023 nr. 110.
I Prop. 139 L (2022–2023) punkt 7.5.5.1 side 75 uttalte departementet:
«En rekke høringsinstanser – blant andre Sekretariatet for konfliktrådene, Riksadvokaten, Kriminalomsorgsdirektoratet og Politidirektoratet – er enige med departementet i at det ikke bør være adgang til å kombinere ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging med særvilkår etter straffeloven § 37. Samtidig har departementet merket seg at enkelte høringsinstanser, som for eksempel Barneombudet og Oslo tingrett, er av en annen oppfatning. I tråd med forslagene i høringsnotatet har departementet likevel kommet til at det ikke bør åpnes for å kombinere ungdomsstraff med særvilkår etter straffeloven § 37, og at påtalemyndigheten heller ikke lenger skal kunne kombinere ungdomsoppfølging med slike vilkår.
Departementet viser til at det er behov for et mer oversiktlig og lettere forståelig system for partene og aktørene, og at en adgang til å kombinere ungdomsreaksjonene med særvilkår etter straffeloven § 37 kan føre til uklare prosesser og ansvarsforhold. Det kan blant annet oppstå spørsmål om hvem som skal følge opp at vilkårene overholdes – eller eventuelle brudd på vilkårene – dersom det både er vilkår fastsatt av domstolen og vilkår i ungdomsplanen. Videre kan de vilkårene som kan fastsettes etter straffeloven § 37 første ledd i all hovedsak også fastsettes i ungdomsplanen i medhold av konfliktrådsloven § 25. Ettersom departementet også har foreslått flere tiltak for å sikre en raskere iverksettelse av ungdomsreaksjonene, legges det heller ikke avgjørende vekt på at særvilkår etter straffeloven § 37 i prinsippet kan iverksettes tidligere enn vilkår fastsatt i ungdomsplanen.»
Konfliktrådsloven § 25 første ledd inneholder en oppregning av tiltak og vilkår som kan inngå i en ungdomsplan. Dette er blant annet vilkår om oppholdssted, arbeid eller opplæring samt kontaktrestriksjoner, i tillegg til vilkår om å avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, og å avgi nødvendige rusprøver.
Videre omfatter endringene i lov 20. desember 2023 nr. 110 flere tiltak som skal sikre en raskere iverksettelse av ungdomsreaksjonene, slik at tiden fra dommen er rettskraftig til straffegjennomføringen igangsettes blir kortere, se nærmere beskrivelse i Prop. 139 L (2022–2023) punkt 5.1.1 side 53 flg. Det er også åpnet for større fleksibilitet ved fastsettelse av ungdomsplanen og etterfølgende endring av denne i konfliktrådsloven § 25, se Prop. 139 L (2022–2023) punkt 18.3 side 174 flg. og særlig punkt 18.4 side 176 flg. Etter endringen kan man starte straffegjennomføringen selv om ikke alle tiltak kan igangsettes med en gang. Det vil altså være mulig å starte opp straffegjennomføringen med for eksempel oppholds- og kontaktrestriksjoner, skolegang og ruskontroll mv., mens man for eksempel venter på utredning hos BUP.
I tillegg innebærer endringene i lov 20. desember 2023 nr. 110 at domstolen gis adgang til å kombinere ungdomsstraff med rettighetstap, herunder ilegge kontaktforbud eller oppholdsforbud med eller uten elektronisk kontroll, jf. ny § 52 d bokstav b i straffeloven. Kontaktforbudet vil i så fall tre i kraft når dommen er rettskraftig, og dermed før ungdomsplanen fastsettes, jf. straffeloven § 58 første ledd og særmerknaden til straffeloven § 59 i Prop. 139 L (2022–2023) punkt 32.2 side 307.
For øvrig har påtalemyndigheten adgang til å ilegge ungdommen oppholdspåbud etter straffeprosessloven § 222 c dersom det er grunn til å tro at opphold på stedet øker faren for at ungdommen begår en straffbar handling. Ved lov 20. desember 2023 nr. 110 er denne adgangen utvidet til også å omfatte ungdom mellom 15 og 18 år. Påtalemyndigheten kan også ilegge besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, dersom vilkårene for dette er til stede.
3.2 Forslaget i høringsnotatet
I justiskomiteens brev 28. november 2023 vises det til forslag fra Oslo tingrett om endringer av straffeloven § 52 b nytt andre ledd og § 52 c første ledd bokstav a samt konfliktrådsloven § 29. Forslagene gir domstolen hjemmel til å kombinere ungdomsstraff med de særvilkår som følger av straffeloven § 37 første ledd bokstav a, b og d. Dette er særvilkår om bosted, oppholdssted, arbeid eller opplæring samt kontaktrestriksjoner, i tillegg til vilkår om å avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, og å avgi nødvendige rusprøver.
Ved justiskomiteens behandling av Prop. 139 L (2022–2023) påpekte komiteens flertall blant annet følgende, se Innst. 86 L (2023–2024) på side 5:
«Flertallet viser til at retten i dag kan idømme betinget dom med ungdomsoppfølging. Her kan retten samtidig fastsette særvilkår som bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring, unngå kontakt med visse personer, avstå fra å bruke rusmidler, avgi rusprøver og meldeplikt. Disse vilkårene starter med én gang dommen er rettskraftig, selv om ungdomsoppfølgingen starter senere. Slike særvilkår kan ikke fastsettes samtidig med ungdomsstraff. Betinget fengsel med ungdomsoppfølging er derfor en langt mer fleksibel reaksjon enn ungdomsstraff. For å gjøre regelverket mer oversiktlig, vil regjeringen med sitt forslag oppheve muligheten for å idømme betinget fengsel med ungdomsoppfølging, og foreslår at ungdomsstraff i stedet brukes der vi i dag idømmer ungdomsoppfølging. Flertallet påpeker at tiden fra rettskraftig dom til iverksettelse av ungdomsstraff med dette fortsatt vil ta mange uker. I denne perioden kan særlig de mest ‘aktive’ ungdommene begå ny kriminalitet.
Flertallet foreslår derfor en tilføyelse i den foreslåtte lovbestemmelsen, som gir retten mulighet til å fastsette særvilkår sammen med ungdomsstraff, for å sikre faste rammer rundt ungdommen fra dag én. Vilkårene kan senere endres av Konfliktrådet når de utarbeider ungdomsplanen, hvis de anser at det er hensiktsmessig.»
I tråd med justiskomiteens flertalls forslag og Stortingets vedtak 161, foreslo departementet i høringsnotatet en tilleggshjemmel i straffeloven § 52 b nytt andre ledd som gir domstolen adgang til å kombinere ungdomsstraff med de særvilkår som følger av straffeloven § 37 første ledd bokstav a, b og d. Departementets forslag hadde en noe annen lovteknisk utforming enn komiteens forslag, men ble ansett å oppfylle samme formål.
For å minske risikoen for uklarhet, foreslo departementet for det første at vilkår etter straffeloven § 37 første ledd bokstav a, b og d gjelder frem til gjennomføringstiden begynner å løpe etter konfliktrådsloven. Ved lov 20. desember 2023 nr. 110 presiseres det i konfliktrådsloven § 23 tredje ledd at gjennomføringstiden løper fra ungdomsplanmøtet. Departementet viste til at dette i praksis vil innebære det samme som ordlyden i justiskomiteens brev om at «[v]ilkårene kan endres eller oppheves i ungdomsplanen». Dersom det anses hensiktsmessig å videreføre de domstolfastsatte vilkårene, vil de kunne inntas i ungdomsplanen.
Brudd på særvilkår etter straffeloven § 37 ble foreslått regulert etter straffeloven § 39, så langt bestemmelsen passer, jf. forslag til straffeloven § 52 c nytt syvende ledd.
Departementet foreslo i utgangspunktet ikke å gjeninnføre påtalemyndighetens adgang til å ilegge særvilkår i kombinasjon med overføring til ungdomsoppfølging etter straffeprosessloven § 71 a andre ledd, men ba om høringsinstansenes syn på behovet for en slik gjeninnføring, dersom det åpnes for å gi domstolen hjemmel til å kombinere ungdomsstraff med særvilkår.
3.3 Høringsinstansenes syn
Agder tingrett, Barneombudet, Bergen kommune, Borgarting lagmannsrett, Fellesorganisasjonen, Hordaland tingrett, Innlandet politidistrikt, Kriminalomsorgen region sørvest, Nordland statsadvokatembeter, Troms og Finnmark statsadvokatembeter og Trøndelag statsadvokatembeter (i en felles høringsuttalelse), Oslo politidistrikt, Oslo statsadvokatembeter, Oslo tingrett, Politidirektoratet, Politihøgskolen, Sør-Øst politidistrikt, Telemark tingrett og Øst politidistrikt støtter i utgangspunktet forslaget om å åpne for å kombinere ungdomsstraff med særvilkår etter straffeloven § 37 første ledd bokstav a, b og d.
Flere av høringsinstansene uttaler også særskilt at de støtter departementets forslag om at vilkårene skal gjelde frem til gjennomføringstiden begynner å løpe etter konfliktrådsloven. Dette gjelder Agder tingrett, Nordland statsadvokatembeter, Troms og Finnmark statsadvokatembeter og Trøndelag statsadvokatembeter (i en felles høringsuttalelse), Oslo politidistrikt, Oslo statsadvokatembeter, Oslo tingrett, Politihøgskolen og Sør-Øst politidistrikt. Politihøgskolen stiller imidlertid spørsmål om det er hensiktsmessig at særvilkårene bare skal løpe frem til «gjennomføringstiden begynner å løpe etter konfliktrådsloven § 23», eller om det i stedet bør angis at særvilkårene skal gjelde til det er fastsatt en godkjent ungdomsplan, jf. konfliktrådsloven § 25 andre ledd, slik denne bestemmelsen lyder etter endringsloven 20. desember 2023 nr. 110.
Videre uttaler flere av høringsinstansene særskilt at de støtter departementets forslag om at brudd på vilkårene skal reguleres etter straffeloven § 39, så langt bestemmelsen passer. Dette gjelder blant andre Agder tingrett, Borgarting lagmannsrett, Hordaland tingrett, Oslo tingrett og Politihøgskolen.
Akershus friomsorgskontor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen (ni vitenskapelige ansatte), Kirkens Bymisjon, Norges institusjon for menneskerettigheter, Oslo friomsorgskontor og Trøndelag friomsorgskontor gir ikke uttrykkelig støtte til forslaget, men er enige i at det kan være nødvendig å stille krav til barn som idømmes ungdomsstraff, som trer i kraft så snart dommen er rettskraftig.
Ungdomsrådet ved Vestfold friomsorgskontor uttrykker ikke hvorvidt forslaget støttes, men er opptatt av at reaksjonen må stå i stil med lovbruddet. Dersom det er grove hendelser og med flere ofre bør straffereaksjonen sørge for god kontroll på domfelte, for å sikre at det ikke gjentar seg.
Flere av høringsinstansene som i utgangspunktet uttrykker støtte til forslaget, eller som ikke tar direkte stilling til forslaget, fremsetter imidlertid også innvendinger.
Politidirektoratet og Oslo politidistrikt viser til at konsekvensen av lovendringen i verste fall kan medføre unødvendig ressursbruk til administrasjon ved oppfølging av brudd, uten at det blir noen merkbare konsekvenser av bruddet. Oslo politidistrikt påpeker blant annet:
«Etter Oslo PDs syn kan det, i hvert fall for noen ungdommer, ha en effekt å fastsette særvilkår som skal gjelde fra rettskraftig dom og til ungdomsplanen signeres. Det er imidlertid noen utfordringer med tanke på hvem som skal følge opp særvilkårene og hva som kan bli konsekvensen av brudd. Vilkår om oppholdsforbud, innetid eller lignende vil bli oppdaget dersom politiet tilfeldigvis påtreffer ungdommen. Til forskjell fra andre saker der påtalemyndigheten ilegger oppholdsforbud som et tvangsmiddel, der det ofte er besluttet på høyere nivå at det aktuelle området skal prioriteres av politiet, har politiet ikke ressurser til å være tett på enhver ungdom som idømmes slike særvilkår. Det er vanskelig å se for seg at konsekvensen av brudd på særvilkårene kan være omgjøring av ungdomsstraffen. Det er en risiko for at dette blir ‘tomme’ vilkår som ikke vil bli fulgt opp, noe som vil gi et uheldig signal til ungdommen også i forbindelse med gjennomføring av ungdomsstraffen.»
Politidirektoratet anbefaler at ressurser fortrinnsvis anvendes til å få ned behandlingstiden generelt for iverksettelse av gjennomføringen av ungdomsstraff. Tilsvarende synspunkter fremheves også av de fleste av høringsinstansene som ikke støtter forslaget.
Barneombudet understreker på sin side:
«Den barnefaglige kompetansen i domstolen er varierende, og dommeren vil sjelden kjenne til den tiltalte utover det som kommer frem av dokumentasjon og vitneføring i hovedforhandling. Skal særvilkår som fastsettes av domstolen være egnet til å oppnå formålet om å motvirke ny kriminalitet eller negativ utvikling hos ungdommen, bør domstolen ved reaksjonsfastsettelse kunne støtte seg på barnefaglige vurderinger knyttet til spørsmål om eventuelle behov for særvilkår. Disse vurderingene bør foretas av profesjonelle som kjenner barnet og dets behov.»
Flere høringsinstanser mener særvilkårene bør følges opp av konfliktrådet. Kriminalomsorgen region sørvest mener det er uheldig dersom ansvaret deles mellom flere etater – og påpeker at dette allerede i dag har vist seg å være problematisk der det settes særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget dom). Mange høringsinstanser mener det vil oppleves krevende for ungdommen å måtte forholde seg til ulike instanser før ungdomsstraffen påbegynnes – noe som igjen kan gjøre det vanskeligere å komme i posisjon og skape en god relasjon til ungdommen.
Barneombudet, Oslo statsadvokatembeter og Norges institusjon for menneskerettigheter etterspør veiledning på hvordan tidsperioden med særvilkår eventuelt skal kompenseres i den samlede straffen. Dette etterspørres også av Sekretariatet for konfliktrådene og Vestfold friomsorgskontor, som for øvrig ikke støtter forslaget.
Norges institusjon for menneskerettigheter viser blant annet til:
«EMD har bygget på at EMK artikkel 6 om rettferdig rettergang krever at straffen blir endelig fastsatt: ‘In the event of conviction, there is no ‘determination … of any criminal charge’, within the meaning of Article 6 par. 1 (art. 6-1), as long as the sentence is not definitively fixed.’ Dersom særvilkårenes varighet ikke er fastsatt, kan det reises spørsmål om retten til domstolsbehandling av straffefastsettelsen blir oppfylt. Vi har ikke vurdert spørsmålet inngående. Vi antar imidlertid at dette problemet lovteknisk kan løses på forskjellige måter, slik som fradrag i gjennomføringstiden på ungdomsstraffen, jf. straffeloven § 52b første ledd bokstav a.»
Barneombudet påpeker at en mulig løsning kan være å endre tidspunktet for oppstart av ungdomsstraffen, slik at gjennomføringstiden løper fra første kartleggingssamtale i konfliktrådet – altså før ungdomsplanmøtet der ungdomsplanen fastsettes. Sekretariatet for konfliktrådene har kommet med liknende innspill.
Advokatforeningen, Kriminalomsorgsdirektoratet, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene går imot forslaget. Forslaget får heller ikke støtte fra Buskerud overgangsbolig og friomsorgskontor, Kriminalomsorgen region sør, Kriminalomsorgen region øst, Rogaland friomsorgskontor, Troms og Finnmark friomsorgskontor eller Vestfold friomsorgskontor.
Blant annet viser Kriminalomsorgsdirektoratet, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene til at kombinasjonsadgangen vil kunne gi et unødig komplisert og lite oversiktlig regelverk, i strid med intensjonen bak lovendringene vedtatt ved lov 20. desember 2023 nr. 110. Tilsvarende synspunkter fremheves av Kriminalomsorgen region sør, Kriminalomsorgen region øst og Troms og Finnmark friomsorgskontor. Også de Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen (ni vitenskapelige ansatte), som ikke tar uttrykkelig stilling til forslaget, bemerker at lovendringen bidrar til en ytterligere komplisering av regelverket. Ifølge Advokatforeningen og Kriminalomsorgsdirektoratet samt Kriminalomsorgen region sør, Kriminalomsorgen region øst og Oslo friomsorgskontor, kan dette igjen føre til «glippsoner» og forsinkelser av igangsettelsen av ungdomsstraffen. Blant annet uttaler Advokatforeningen:
«Formålet med forslaget er å kunne ilegge ungdommene begrensninger med hensyn til oppholdssteder, rusbruk ol. i påvente av påbegynnelse av straffegjennomføring. Dette er etter Advokatforeningens syn en uheldig fremgangsmåte. Det er straffen i seg selv som skal virke individualpreventivt. […]
Formålet med en hurtig straffegjennomføring er at man sørger for snarlig iverksettelse av selve straffen. Adgangen til å ilegge særvilkår kan i denne sammenheng bli en sovepute.»
Under henvisning til endringene vedtatt ved lov 20. desember 2023 nr. 110, stiller Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene også spørsmål om det vil være et reelt behov for at domstolen skal kunne kombinere ungdomsstraff med nevnte særvilkår. Tilsvarende spørsmål stilles av Oslo friomsorgskontor og Troms og Finnmark friomsorgskontor.
Flere høringsinstanser har uttalt seg særskilt om hvorvidt påtalemyndighetens adgang til å ilegge særvilkår i kombinasjon med overføring til ungdomsoppfølging etter straffeprosessloven § 71 a andre ledd bør gjeninnføres.
Hordaland tingrett, Oslo statsadvokatembeter og Sør-Øst politidistrikt mener adgangen til å kombinere ungdomsoppfølging med særvilkår bør gjeninnføres. Riksadvokaten mener det heller ikke bør være adgang for påtalemyndigheten til å kombinere ungdomsoppfølging på særvilkår, men påpeker at hensynet til et sammenhengende regelverk taler for en likeartet regulering – dersom departementet likevel finner grunn til å opprettholde forslaget om å kombinere ungdomsstraff med særvilkår.
Akershus friomsorgskontor, Kriminalomsorgen region sør, Oslo politidistrikt, Politidirektoratet, Sekretariatet for konfliktrådene og Troms og Finnmark friomsorgskontor mener på sin side at det ikke vil være behov for å kombinere ungdomsoppfølging med særvilkår.
3.4 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget i høringen som gir domstolen hjemmel til å kombinere ungdomsstraff med særvilkår etter straffeloven § 37 første ledd bokstav a, b og d. Departementet påpeker imidlertid at det har kommet vesentlige innvendinger under høringen, og at flere høringsinstanser, som blant annet Advokatforeningen, Kriminalomsorgsdirektoratet, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene, har gått uttrykkelig imot forslaget. For å imøtekomme en del av innvendingene, har departementets forslag en noe annen utforming enn komiteens forslag og forslaget i høringen. Forslaget anses imidlertid å ivareta intensjonen i lovendringene som er skissert i brevet fra justiskomiteen 28. november 2023 til Justis- og beredskapsdepartementet.
Forslaget innebærer at retten, ved idømmelse av ungdomsstraff, gis hjemmel til å fastsette særvilkår om bosted, oppholdssted, arbeid eller opplæring samt kontaktrestriksjoner, i tillegg til vilkår om å avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, og å avgi nødvendige rusprøver. Som i høringen foreslås hjemmelen inntatt i straffeloven § 52 b nytt andre ledd.
For å sikre effektiv ressursbruk, klare ansvarslinjer og mest mulig forutsigbarhet for ungdommen, foreslås det at konfliktrådet får ansvar for at vilkårene gjennomføres. I dette ligger at vilkårene skal koordineres av konfliktrådet, men de øvrige aktørene må følge opp innholdet i vilkårene – slik ordningen også er for ungdomsreaksjonene i dag, jf. konfliktrådsloven § 25 tredje ledd.
Det foreslås at særvilkårene gjelder fra det tidspunktet retten fastsetter. Formålet med å kunne sette slike særvilkår skal være å komme raskt i gang med oppfølging av ungdommen i påvente av ungdomsplanmøtet i konfliktrådet. Det må tas høyde for fullbyrding av dommen, jf. straffeprosessloven § 452 tredje ledd, slik denne er endret ved lov 20. desember 2023 nr. 110. Videre må domstolen se hen til hva som vil være et realistisk oppstartstidspunkt, også hos aktørene, slik at det ikke fastsettes «tomme vilkår» uten oppfølging. Det vil eksempelvis være mindre aktuelt å fastsette særvilkår om arbeid eller opplæring dersom ungdommen ikke allerede er i arbeid eller opplæring. Tiltak som krever forberedelse vil i stedet kunne inntas i ungdomsplanen – dersom det anses hensiktsmessig.
Videre foreslås det, som i høringen, at vilkårene varer frem til ungdomsplanmøtet. Dersom det anses hensiktsmessig å videreføre de domstolfastsatte vilkårene, vil de kunne inntas i ungdomsplanen på ordinært vis, etter reglene i konfliktrådsloven §§ 24 og 25. Som påpekt av Politihøgskolen kan det teoretisk være en mulighet for at det oppstår et opphold mellom ungdomsplanmøtet og frem til ungdomsplanen er fastsatt. Etter endringen i konfliktrådsloven § 25 andre ledd skal imidlertid ungdomsplanen nå kun godkjennes av ungdomskoordinatoren, og departementet vurderer derfor denne risikoen for å være minimal. For øvrig viser departementet til at gjennomføringstiden ellers løper fra ungdomsplanmøtet, jf. konfliktrådsloven § 23 tredje ledd, slik denne er endret ved lov 20. desember 2023 nr. 110.
Flere høringsinstanser har pekt på risikoen for en uforholdsmessig straff dersom særvilkårene fastsettes uten tidsavgrensning og kommer i tillegg til den idømte gjennomføringstiden. Det vises til at man på domstidspunktet ikke nødvendigvis vet tidspunktet for når ungdomsstraffen igangsettes. Blant annet stiller Norges institusjon for menneskerettigheter spørsmål om en slik ordning vil være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 om retten til en rettferdig rettergang.
Barneombudet påpeker at en mulig løsning kan være å starte gjennomføringen av ungdomsstraff ved kartleggingssamtalen – altså før ungdomsplanmøtet. Også Sekretariatet for konfliktrådene har kommet med liknende innspill. Departementet har imidlertid kommet til at denne løsningen ikke i tilstrekkelig grad vil ivareta intensjonen i justiskomiteens forslag, ettersom det i enkelte saker også kan gå noe tid fra dommen er rettskraftig til første kartleggingssamtale. I tillegg mener departementet det vil være uheldig at gjennomføringstiden begynner å løpe fra kartleggingssamtalen dersom det ikke fastsettes særvilkår, fordi det i slike saker ikke vil være noe innhold i straffegjennomføringen før ungdomsplanmøtet.
Departementet foreslår i stedet en regel om at dersom domstolen fastsetter særvilkår, igangsettes også ungdomsstraffen, jf. forslag til straffeloven § 52 b nytt andre ledd første punktum og konfliktrådsloven § 23 tredje ledd nytt andre punktum. Dette innebærer at gjennomføringstiden løper fra det tidspunktet retten har fastsatt at særvilkårene begynner å gjelde. Departementet understreker at domstolen ikke skal forlenge gjennomføringstiden fordi det fastsettes særvilkår. Som nevnt i Prop. 139 L (2022–2023) punkt 7.2.4 side 67 skal gjennomføringstiden først og fremst gjenspeile alvorligheten i saken. Ved den nærmere utformingen av ungdomsplanen vil det derimot være større rom for å legge vekt på ungdommens individuelle behov og utfordringer – på samme måte som særvilkårene skal møte ungdommens individuelle behov.
Departementet foreslår å regulere i konfliktrådsloven § 22 nytt andre ledd andre punktum at reglene om ungdomsstraff gjelder så langt de passer for perioden med særvilkår. Det vil imidlertid ikke være anledning til å endre eller påklage de domstolfastsatte særvilkårene. Disse vilkårene varer frem til det avholdes ungdomsplanmøte etter konfliktrådsloven § 24, jf. forslag til straffeloven § 52 b nytt andre ledd andre punktum.
At de øvrige reglene om ungdomsstraff gis anvendelse så langt de passer, innebærer blant annet også at reglene i konfliktrådsloven kapittel II vil kunne anvendes – for eksempel reglene om verge i § 11 eller valg av konfliktråd i § 13. Videre vil ungdomskoordinatoren for eksempel kunne avbryte straffegjennomføringen dersom ungdommens helsetilstand tilsier det, jf. konfliktrådsloven § 30 første ledd, og en slik avgjørelse vil kunne påklages etter konfliktrådsloven § 22 e andre ledd, jf. første ledd bokstav d.
Siden konfliktrådsloven §§ 27, 29 og 31 etter sin ordlyd ikke regulerer ungdomsstraff som sådan, men blant annet knytter seg til ungdomsplanen og oppfølgingen av denne, foreslås det presisert i § 22 nytt andre ledd første punktum at disse bestemmelsene får tilsvarende anvendelse for oppfølgingen av særvilkårene.
Dette betyr at de generelle påleggene etter konfliktrådsloven § 27 vil gjelde tilsvarende. Også i perioden med særvilkår må ungdommen dermed møte til fastsatt tid og sted, og være upåvirket av alkohol eller andre bedøvende midler, jf. første ledd. Tilsvarende kan for eksempel ungdommen ikke oppholde seg i utlandet, med mindre ungdomskoordinatoren gir tillatelse, jf. andre ledd bokstav b, men en avgjørelse etter søknad om utenlandsopphold vil kunne påklages, jf. § 22 e andre ledd, jf. første ledd bokstav b.
Dersom domstolen har fastsatt særvilkår etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d, vil disse kunne kontrolleres etter konfliktrådsloven § 29 – på samme måte som når slike vilkår fastsettes i ungdomsplanen.
Hvis ungdommen forsettlig eller uaktsomt bryter de domstolfastsatte særvilkårene etter straffeloven § 52 b andre ledd, generelle pålegg etter § 27 eller øvrige vilkår fastsatt i medhold av konfliktrådsloven, gjelder reglene for håndtering av vilkårsbrudd i konfliktrådsloven § 31 tilsvarende. Nye straffbare handlinger reguleres i konfliktrådsloven § 32, så langt denne bestemmelsen passer, jf. forslag til § 22 nytt andre ledd andre punktum. Konsekvensene av brudd vil altså i utgangspunktet være de samme som ellers ved ungdomsstraff. Det vil imidlertid heller ikke ved brudd være anledning til å endre de domstolfastsatte særvilkårene.
Departementet understreker at parallelt med at særvilkårene løper, må konfliktrådet aktivt forberede ungdomsplanmøtet, slik at det kommer på plass en helhetlig ungdomsplan og et oppfølgingsteam rundt ungdommen, jf. konfliktrådsloven §§ 25 og 26. Det vises til kravet i konfliktrådsloven § 24 første ledd andre punktum, slik denne er endret ved lov 20. desember 2023 nr. 110, om at ungdomsplanmøtet skal avholdes «uten ugrunnet opphold». Tilsvarende skal konfliktrådet etter ny bestemmelse i konfliktrådsloven § 24 a «straks» etter at saken er overført fra domstolen, starte forberedelsene med å legge til rette for gjennomføring av et gjenopprettende møte med fornærmede, og for annen gjenopprettende prosess og relasjonsbygging. Det at det er fastsatt særvilkår, innebærer ikke noe unntak fra disse tidsfristene.
Som påpekt av flere høringsinstanser vil det være naturlig at koordineringsgruppen, i forkant av reaksjonsfastsettelsen, drøfter hvorvidt det er behov for å fastsette særvilkår. Slik sikrer man også at behovet for særvilkår vurderes av personer med barnefaglig kompetanse – noe flere høringsinstanser har etterspurt. Departementet foreslår ingen særregulering, men påpeker at denne vurderingen vil kunne inngå i forberedelsene av en skisse til ungdomsplan og bør fremgå av referatet fra koordineringsgruppen, jf. ny bestemmelse i konfliktrådsloven § 22 d slik denne er vedtatt ved lov 20. desember 2023 nr. 110.
Departementet understreker imidlertid at den klare hovedregelen fortsatt bør være at ungdomsstraffen igangsettes ved ungdomsplanmøtet, fremfor at det fastsettes særvilkår. Da vil ungdommen sikres en helhetlig ungdomsplan og et oppfølgingsteam som følger opp ungdommen fra gjennomføringstiden begynner å løpe. Departementet viser også til, som omtalt i punkt 3.1, at de allerede vedtatte endringene omfatter flere tiltak som skal sikre raskere iverksettelse, i tillegg til at det også er åpnet for større fleksibilitet ved fastsettelse av ungdomsplanen og etterfølgende endring av denne. I saker med kortere gjennomføringstid vil man også kunne risikere at en større andel av straffen gjennomføres kun med særvilkår. Dersom det derimot er særskilt anbefalt av koordineringsgruppen, eller det fremkommer opplysninger under bevisførselen i retten som tilsier at det er et særlig behov for å komme enda raskere i gang, vil imidlertid adgangen til å fastsette særvilkår kunne imøtekomme dette.
Behovet for å fastsette særvilkår må videre vurderes i lys av de øvrige hjemlene domstolen, og også påtalemyndigheten, har for å fastsette rammer rundt ungdommen. Departementet minner blant annet om at det ved lov 20. desember 2023 nr. 110 åpnes for at domstolen kan kombinere ungdomsstraff med rettighetstap, herunder ilegge kontaktforbud eller oppholdsforbud med eller uten elektronisk kontroll, jf. ny § 52 d bokstav b i straffeloven. Ved samme lov er påtalemyndigheten gitt adgang til også å ilegge ungdom mellom 15 og 18 år oppholdspåbud etter straffeprosessloven § 222 c, dersom det er grunn til å tro at opphold på stedet øker faren for at ungdommen begår en straffbar handling. Påtalemyndigheten kan også ilegge besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, dersom vilkårene for dette er til stede. Det vises til nærmere omtale i punkt 3.1 ovenfor.
Departementet foreslår ikke å gjeninnføre påtalemyndighetens adgang til å ilegge særvilkår i kombinasjon med overføring til ungdomsoppfølging etter straffeprosessloven § 71 a andre ledd. Det vises til begrunnelsen i Prop. 139 L (2022–2023) punkt 7.5.5.1 side 75 flg., og til de endringene som er gjort for å sikre en raskere igangsetting av ungdomsreaksjonene. Videre viser departementet til at ungdomsoppfølging har kortere gjennomføringstid, og at risikoen for å ende opp med å gjennomføre en straff kun med særvilkår, uten at ungdommen sikres en helhetlig ungdomsplan og et oppfølgingsteam, vil være særlig fremtredende.