10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

10.1 Til endringene i straffeprosessloven

Til § 68

Det vises til punkt 6.4. I femte ledd andre punktum inntas det en henvisning til påtalemyndigheten. Forslaget er en konsekvens av at påtalemyndigheten gis kompetanse til også å bringe inn for retten saker etter konfliktrådsloven § 25 fjerde ledd og 31 tredje ledd, jf. straffeloven § 52 c. Det vil være den aktøren som har fått saken overført til seg etter konfliktrådsloven § 25 fjerde ledd eller § 31 tredje ledd, som har ansvar for saken frem til rettskraftig avgjørelse, innenfor de rammene som oppstilles i straffeprosessloven § 76.

Til § 100

Det vises til punkt 7.4. I andre ledd andre punktum tilføyes en henvisning til konfliktrådsloven § 24 fjerde ledd. Endringen innebærer en utvidelse av retten til offentlig oppnevnt forsvarer til også å gjelde under ungdomsplanmøtet ved ungdomsoppfølging.

10.2 Til endringene i straffegjennomføringsloven

Til § 41

Det vises til punkt 5.4. I nytt fjerde punktum er det foreslått å skjerpe kriminalomsorgens plikt til å forberede løslatelse av innsatte under 25 år. Forutsatt at den innsatte samtykker, skal kriminalomsorgen i slike tilfeller alltid etablere kontakt med hjelpeapparatet som omtalt i tredje punktum. I tillegg skal kriminalomsorgen koordinere planlegging og tilrettelegging av tiltak ved løslatelse av innsatte. Hvilke aktører og tiltak som kan være aktuelle, må vurderes på individuelt grunnlag. Barneverntjenesten har imidlertid etter barnevernsloven § 15-10 en tilsvarende plikt til å delta i planlegging og tilrettelegging av tiltak etter endt straffegjennomføring, og vil derfor ofte være en særlig relevant aktør. Også unge som ikke har hatt tiltak etter barnevernsloven før fylte 18 år, kan motta tiltak etter barnevernsloven som ledd i oppfølging under varetekt og i straffegjennomføring frem til ungdommen fyller 25 år, se barnevernsloven § 15-10 andre ledd, jf. § 3-6. Videre kan bistand til å søke om «individuell plan» være et særlig aktuelt tiltak for å sikre en koordinert innsats med samarbeidende sektorer. For øvrig legger departementet til grunn at kriminalomsorgens tverrfaglige sammensatte ungdomsteam og friomsorgskontorenes ungdomsansvarlige vil spille en sentral rolle i det arbeidet som må gjøres for å forberede løslatelse av unge domfelte.

Til § 42

Det vises til punkt 5.4. I femte ledd nytt tredje punktum foreslås det å tilføye at kriminalomsorgen særlig skal legge vekt på domfeltes alder, sammenholdt med hensynet til progresjon og domfeltes behov for oppfølging, ved vurderingen av om domfelte skal prøveløslates etter straffegjennomføringsloven § 42. For å tydeliggjøre at domfeltes alder også er et relevant moment etter fylte 18 år, er det presisert at bestemmelsen gjelder for innsatte under 25 år. Selv om det i utgangspunktet foreligger omstendigheter som tilsier at en prøveløslatelse vil være utilrådelig, må kriminalomsorgen alltid vurdere om fastsettelse av vilkår etter straffegjennomføringsloven § 43 likevel gjør prøveløslatelsen tilrådelig. Dette vil i særlig grad gjelde for innsatte under 25 år.

Til § 45

Det vises til punkt 4.4. I nytt tredje ledd inntas det en særskilt bestemmelse om omgjøring i saker hvor det er idømt en kombinasjon av ubetinget fengsel og ungdomsstraff, jf. straffeloven § 52 a fjerde ledd. I slike saker skal ungdomsstraffen iverksettes umiddelbart etter løslatelse, også ved en eventuell prøveløslatelse. Dersom domfelte begår nye straffbare handlinger i prøvetiden, foreslås det at spørsmålet om omgjøring skal avgjøres etter konfliktrådsloven § 32. Dette innebærer at saken skal følge reglene for omgjøring av ungdomsstraff, og at tingretten etter begjæring kan bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes eller omgjøres til samfunnsstraff eller betinget fengsel, jf. straffeloven § 52 c første ledd, eller fastsette at straffegjennomføringen skal fortsette med elektronisk kontroll, jf. § 52 c fjerde ledd. Etter straffeloven § 52 c andre ledd andre punktum kan retten ved omgjøringen i slike saker også se hen til den gjenstående reststraffen.

10.3 Til endringene i straffeloven

Til § 52 a

Det vises til punkt 4.4. I fjerde ledd åpnes det for en adgang til å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel uten nærmere angitt tidsbegrensning. Formålet med forslaget er å gi nødvendig fleksibilitet i domstolens straffutmåling, også i de mer alvorlige sakene. Det er en forutsetning for forslaget at terskelen etter FNs barnekonvensjon artikkel 37 og straffeloven § 33 for å idømme barn under 18 år ubetinget fengsel, ligger fast. Dette innebærer at frihetsberøvelse skal være «en siste utvei» og at ubetinget fengselsstraff må være «særlig påkrevd». Kombinasjonsadgangen vil videre åpne for at det også i mer alvorlige saker kan settes en kortere ubetinget fengselsstraff enn i dag, og dermed innebære mindre bruk av fengsel overfor barn, ikke mer. Den samlede straffen må dessuten under enhver omstendighet stå i «et rimelig forhold til lovbruddet», jf. straffeloven § 29 andre ledd.

Forslaget innebærer at det ikke lenger vil være noen øvre grense for ungdomsstraffens virkeområde i saker hvor vilkårene for å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel er oppfylt. Domstolen må imidlertid utvise tilbakeholdenhet med å kombinere en lengre ubetinget fengselsstraff med ungdomsstraff. Forslaget endrer ikke på utgangspunktet om at ungdomsstraff fortsatt skal benyttes for unge mennesker. Det vil ikke være naturlig å kombinere lange ubetingede fengselsstraffer sammen med ungdomsstraff, med den konsekvens at voksne domfelte langt opp i 20-årene skal gjennomføre ungdomsstraff. Dessuten kan det være vanskelig å forutse domfeltes oppfølgingsbehov mange år fremover i tid.

For å redusere risikoen for lange «glippsoner» og en oppstykket straffegjennomføring skal ungdomsstraffen i kombinasjonstilfellene iverksettes umiddelbart etter løslatelse, også ved en eventuell prøveløslatelse. Det følger av bestemmelsene i straffeprosessloven § 452 tredje ledd og § 455 andre ledd at konfliktrådet og kriminalomsorgen vil motta saken til fullbyrding samtidig, og det er viktig at kriminalomsorgen og konfliktrådet har et tett samarbeid om å forberede løslatelse og overgang til ungdomsstraff.

Dersom ungdommen begår nye straffbare forhold, eller bryter vilkårene for ungdomsstraffen, mens prøvetiden løper og etter at ungdomsstraffen er igangsatt, skal spørsmålet om omgjøring følge regelverket for ungdomsstraff i konfliktrådsloven §§ 31 og 32. Ved en eventuell omgjøring i en slik situasjon kan imidlertid retten også å se hen til den gjenstående delen av den ubetingede fengselsstraffen, jf. straffeloven § 52 c andre ledd andre punktum.

Til § 52 b

Det vises til punkt 3.4. I nytt andre ledd første punktum gis retten, ved idømmelse av ungdomsstraff, hjemmel til å fastsette særvilkår etter straffeloven § 37 første ledd bokstav a, b og d. Dette gjelder vilkår om bosted, oppholdssted, arbeid eller opplæring samt kontaktrestriksjoner, i tillegg til vilkår om å avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, og å avgi nødvendige rusprøver. Dersom retten fastsetter slike særvilkår, igangsettes også ungdomsstraffen fra det tidspunktet retten fastsetter, jf. også forslag til konfliktrådsloven § 23 tredje ledd nytt andre punktum. Gjennomføringen av særvilkårene vil i slike tilfeller utgjøre en del av ungdomsstraffen. Den klare hovedregelen bør imidlertid være at ungdomsstraffen igangsettes ved ungdomsplanmøtet, fremfor at det fastsettes særvilkår. Da vil ungdommen sikres en helhetlig ungdomsplan og et oppfølgingsteam som følger opp ungdommen med en gang gjennomføringstiden begynner å løpe. Dersom det er anbefalt av koordineringsgruppen, eller det fremkommer opplysninger under bevisførselen i retten som tilsier at det er et særlig behov for å komme enda raskere i gang, vil imidlertid adgangen til å fastsette særvilkår kunne imøtekomme dette.

I nytt andre ledd andre punktum slås det fast at vilkårene løper fra det tidspunktet retten fastsetter. Dette innebærer at gjennomføringstiden løper fra det tidspunktet retten har besluttet at særvilkårene begynner å gjelde. Formålet med særvilkårene skal være å komme raskt i gang med oppfølging av ungdommen i påvente av ungdomsplanmøtet i konfliktrådet. Domstolen må imidlertid se hen til hva som vil være et realistisk oppstartstidspunkt, slik at det ikke fastsettes «tomme vilkår» uten oppfølging.

Det fremgår videre av andre punktum at vilkårene gjelder frem til det avholdes ungdomsplanmøte etter konfliktrådsloven § 24. Dersom det anses hensiktsmessig å videreføre de domstolfastsatte vilkårene, vil de kunne inntas i ungdomsplanen på ordinært vis, etter reglene i konfliktrådsloven §§ 24 og 25.

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

Overskriften foreslås endret, slik at det fremgår at bestemmelsen også omfatter «vilkår».

Til § 52 c

Det vises til punkt 4.4 og 6.4.

I andre ledd nytt andre punktum inntas det en særskilt bestemmelse om omgjøring av ungdomsstraff i saker hvor det er idømt en kombinasjon av ubetinget fengsel og ungdomsstraff, jf. straffeloven § 52 a fjerde ledd. I slike saker skal ungdomsstraffen iverksettes umiddelbart etter løslatelse, også ved en eventuell prøveløslatelse. Dersom domfelte begår nye straffbare handlinger i prøvetiden følger det av straffegjennomføringsloven § 45 tredje ledd at spørsmålet om omgjøring skal avgjøres etter konfliktrådsloven § 32. Dette innebærer at saken som utgangspunkt skal følge reglene for omgjøring av ungdomsstraff, og at tingretten etter begjæring kan bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes eller omgjøres til samfunnsstraff eller betinget fengsel, jf. straffeloven § 52 c første ledd, eller fastsette at straffegjennomføringen skal fortsette med elektronisk kontroll, jf. § 52 c fjerde ledd. Den nye bestemmelsen i § 52 c andre ledd andre punktum slår fast at retten ved omgjøringen i slike saker også kan se hen til gjenstående reststraff. Det samme vil gjelde dersom ungdommen bryter vilkårene for ungdomsstraffen mens prøvetiden løper. Den gjenstående reststraffen kan dermed inngå i den skjønnsmessige vurderingen som skal gjøres etter bestemmelsens første punktum, der det også tas hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført. Det vises til punkt 4.4.

I femte ledd tredje punktum og sjette ledd første punktum inntas det en henvisning til påtalemyndigheten. Forslaget er en konsekvens av at påtalemyndigheten gis kompetanse til også å bringe inn for retten saker etter konfliktrådsloven § 25 fjerde ledd og 31 tredje ledd. Det vises til punkt 6.4.

Til § 52 d

Det vises til punkt 4.4. Bokstav a er endret i tråd med forslaget i § 52 a fjerde ledd om å åpne for en adgang til å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel uten nærmere angitt tidsbegrensning.

10.4 Til endringene i konfliktrådsloven

Til § 22

Det vises til punkt 3.4. I nytt andre ledd reguleres konfliktrådets oppfølging av særvilkår idømt med hjemmel i forslaget til straffeloven § 52 b nytt andre ledd. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at ungdomsstraffen igangsettes ved særvilkårene, og det derfor vil være naturlig at saken for øvrig behandles innen ungdomsstraffens rammer. Det vil imidlertid ikke være anledning til å endre eller påklage de domstolfastsatte særvilkårene – heller ikke ved brudd. De domstolfastsatte særvilkårene varer frem til det avholdes ungdomsplanmøte etter konfliktrådsloven § 24, jf. forslag til straffeloven § 52 b nytt andre ledd andre punktum.

Det følger av nytt andre ledd første punktum at dersom retten har igangsatt ungdomsstraff ved å fastsette særvilkår, gis §§ 27, 29 og 31 tilsvarende anvendelse for oppfølgingen av særvilkårene. Bakgrunnen for den særskilte henvisningen er at disse bestemmelsene etter sin ordlyd ikke regulerer ungdomsstraff som sådan, men blant annet knytter seg til ungdomsplanen og oppfølgingen av denne. Det foreslås derfor særskilt regulert at disse bestemmelsene også får tilsvarende anvendelse for oppfølgingen av særvilkårene.

Etter nytt andre ledd andre punktum vil også de øvrige reglene om ungdomsstraff ellers gjelde så langt de passer. Dette innebærer at blant annet også reglene i konfliktrådsloven kapittel II vil kunne anvendes.

Til § 23

Det vises til punkt 3.4. I tredje ledd nytt andre punktum fastslås det at dersom retten har fastsatt særvilkår etter straffeloven § 52 b andre ledd, løper gjennomføringstiden fra det tidspunktet retten fastsetter. Dette innebærer at tid med eventuelle særvilkår vil utgjøre en del av ungdomsstraffen. Det vises for øvrig til merknaden til § 22.

Til § 24

Det vises til punkt 7.4. I fjerde ledd nytt tredje punktum gis forsvarer oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 rett til å være til stede i ungdomsplanmøtet. Endringen er en følge av forslaget om en utvidelse av retten til offentlig oppnevnt forsvarer under ungdomsplanmøtet ved ungdomsoppfølging, jf. straffeprosessloven § 100 andre ledd andre punktum.

Til § 25

Det vises til punkt 6.4. I fjerde ledd åpnes det for at saken kan overføres til påtalemyndigheten, i stedet for kriminalomsorgens regionale nivå, dersom en ungdomsplan ikke kommer i stand. Forslaget innebærer at kompetansen til å føre disse sakene for retten deles mellom kriminalomsorgens regionale nivå og påtalemyndigheten. Det vil være et naturlig utgangspunkt at kriminalomsorgens regionale nivå fortsatt har hovedansvaret for å føre disse sakene. Imidlertid kan det tenkes lokale forhold eller konkrete saker der det vurderes å være mest hensiktsmessig at det er påtalemyndigheten som fører sakene for retten. Det vil i utgangspunktet være den aktøren som har fått saken overført til seg, som har ansvar for saken frem til rettskraftig avgjørelse.

Til § 31

Det vises til punkt 6.4. I tredje ledd åpnes det for at saken kan overføres til påtalemyndigheten, i stedet for kriminalomsorgens regionale nivå, ved brudd på vilkårene for straffegjennomføringen. Forslaget innebærer at kompetansen til å føre disse sakene for retten deles mellom kriminalomsorgens regionale nivå og påtalemyndigheten. Det vil være et naturlig utgangspunkt at kriminalomsorgens regionale nivå fortsatt har hovedansvaret for å føre disse sakene. Imidlertid kan det tenkes lokale forhold eller konkrete saker der det vurderes å være mest hensiktsmessig at det er påtalemyndigheten som fører sakene for retten. Som etter gjeldende rett vil oversendelse av bruddsak kreve samtykke fra politiet og kriminalomsorgen, jf. tredje ledd. Det vil i utgangspunktet være den aktøren som har fått saken overført til seg, som har ansvar for saken frem til rettskraftig avgjørelse. Fjerde ledd første punktum endres for å gjenspeile endringen i tredje ledd.

10.5 Til endringene i lov 20. desember 2023 nr. 110

Det vises til punkt 8.1. Det foreslås at endringene i oreigningslova § 30 endres slik at det tas inn en henvisning til den nye ekomloven i nr. 28, mens henvisningen i nr. 20 til ekomloven 2003 tas ut. Henvisningene som ble fastsatt som nr. 21 til 28, blir da nr. 20 til 27. Endringen gjøres for å plassere henvisningen til ny ekomlov på riktig sted i punktlisten og bringe oreigningslova § 30 i samsvar med den nye ekomloven § 18-4 om endringer i andre lover.

Den nye ekomloven er foreløpig ikke vedtatt og sanksjonert, og det kan derfor ikke tas inn dato og nummer på loven her. Henvisningen til ekomloven vil bli rettet når den nye ekomloven blir vedtatt og sanksjonert.