2 Dagens situasjon og omtale av utbyggingen

E10/rv. 85 Tjeldsund – Gullesfjordbotn – Langvassbukt er en del av transportforbindelsen mellom Lofoten, Vesterålen og E6. Prosjektet omfatter i tillegg en kort strekning av rv. 83 fra E10 i retning Harstad. E10 er en viktig næringstransportåre, bl.a. for fisketransport. Strekningen har dårlig geometri, bratte stigninger og smal veg. Deler av strekningen har redusert fartsgrense på grunn av randbebyggelse. På E10 og rv. 85 mellom Tjeldsund og Langvassbukt varierer årsdøgntrafikken (ÅDT) mellom 1 500 og 2 100 kjøretøy. Andelen tungtrafikk er om lag 15 pst. ÅDT på rv. 83 er om lag 4 500 kjøretøy. Andelen tungtrafikk er om lag 10 pst.

I perioden 2009–2018 var det i alt 47 ulykker med personskade på dagens veg. Totalt ble to personer drept, 13 hardt skadd og 46 lettere skadd.

Prosjektet inngår i KVU/KS1 for E10/rv. 85 Evenes – Sortland som ble behandlet av regjeringen i 2013. Statlig reguleringsplan for E10/rv. 85/rv. 83 mellom Evenes, Sortland og Harstad (Hålogalandsvegen) ble vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2017. Planen omfatter til sammen om lag 160 km ny og/eller utbedret veg i 7 kommuner i Nordland og Troms og Finnmark. OPS-prosjektet E10/rv. 85 Tjeldsund – Gullesfjordbotn – Langvassbukt omfatter bygging av totalt 82 km tofelts veg, fordelt på 35 km ny veg i eksisterende trase, 27 km tunneler og 20 km veg i ny trase. Prosjektet inneholder bl.a. kollektivtrafikktiltak, rasteplasser, en døgnhvileplass, utfartsparkeringer, gang- og sykkelveger, samleveger for avlastet vegnett, tilkoplinger til eksisterende veg, nye kryssløsninger og sanering av private avkjørsler.

Prosjektet vil føre til at E10 fra Tjeldsund bru til Gullesfjordbotn blir kortet inn med om lag 30 km. Reisetiden på strekningen blir redusert med om lag 39 minutter. Utbedring av eksisterende E10 fra Kåringen til Kanstadbotn inngår også i prosjektet. Denne strekningen vil bli omklassifisert til fylkesveg etter at ny E10 er åpnet for trafikk.

Før anleggsstart må det gjennomføres noen forberedende arbeider som flytting av høyspentlinje, grunnerverv og arkeologiske utgravninger. Det er bevilget midler til dette både i 2019 og 2020, jf. kap. 6.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet. Kvalitetssikringen har omfattet prosjektstyringsunderlag, overslag for byggekostnader og kostnader for drift og vedlikehold, overslag på betalingsprofil til OPS-selskapet, trafikkgrunnlag og bompengefinansiering. KS2-konsulenten og Statens vegvesen er i stor grad enige om utbyggingskostnadene og forutsetningene for gjennomføringen av prosjektet. KS2-konsulenten mener at utbyggingskostnadene bør reduseres med om lag 100 mill. kr. KS2-konsulenten vurderer nivået på 60 pst. milepælsutbetaling som fornuftig, men mener at nivået bør etterprøves i den videre markedsdialogen. Bompengeopplegget vurderes som robust og basert på nøkterne anslag for trafikkutviklingen.

KS2-konsulenten har gjort en vurdering av konsekvensene dersom bomstasjonene på sidevegene fjernes og finner at faren for trafikkoverføring til sidevegnettet er stor. Dersom bomstasjonene på sidevegene skal fjernes, anbefaler derfor KS2-konsulenten at det gjøres en ny vurdering av bompengeopplegget, både bomsnittenes plassering, takstnivå og ev. størrelsen på bompengebidraget, jf. nærmere omtale i kap. 5.

I Meld. St. 33 (2016–2017) er det lagt til grunn et kostnadsoverslag på 8 400 mill. kr i 2017-prisnivå basert på gjennomføring som et tradisjonelt prosjekt. Omregnet til 2021-prisnivå er dette om lag 9 300 mill. kr. Etter at det ble avdekket kostnadsøkninger i prosjektet, ble det vurdert tiltak for å redusere kostnadene. Tiltakene forutsatte reguleringsendringer fire steder i Lødingen og Tjeldsund kommuner, og de to kommunene vedtok nye reguleringsplaner for disse stedene i 2018.

Det er nå lagt til grunn et kostnadsoverslag på 8 700 mill. kr i 2018-prisnivå basert på gjennomføring som et tradisjonelt prosjekt. Omregnet til 2021-prisnivå er dette om lag 9 250 mill. kr. Av dette utgjør kostnader utenom OPS-kontrakten om lag 860 mill. kr. Her inngår kostnader til forberedende arbeider som flytting av høyspentlinje, grunnerverv og arkeologiske utgravninger, planlagte tiltak på eksisterende veger som skal omklassifiseres og Statens vegvesens prosjektorganisasjon.

Samfunnsøkonomisk netto nytte for prosjektet med delvis bompengefinansiering er beregnet til om lag – 3,6 mrd. kr. Netto nytte pr. budsjettkrone er beregnet til om lag – 0,5. Netto nytte over totale kostnader er beregnet til – 0,35. Uten bompenger er netto nytte beregnet til om lag – 4,3 mrd. kr. Netto nytte pr. budsjettkrone er beregnet til om lag – 0,5 og netto nytte over totale kostnader til om lag – 0,6.