Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

11 Budsjettforslaget

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Programkategori 02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten

Utgifter under programkategori 02.00 fordelt på kapitler

Utenrikspolitikkens hovedoppgave er å skape gjennomslag for norske interesser internasjonalt og å yte service overfor norske borgere og norsk næringsliv. Norges og norske borgeres verdier, sikkerhet og velferd fremmes med et bredt sett av strategier og virkemidler. Norske interesser fremmes bilateralt gjennom omfattende påvirkningsarbeid overfor enkeltlands politikere, embetsverk og sentrale institusjoner. De fremmes videre gjennom aktiv påvirkning av en rekke uformelle og formelle multilaterale prosesser, med EU, FN og WTO som sentrale arenaer. I en tid der internasjonale institusjoner og konvensjoner er under press, arbeider utenrikstjenesten for å opprettholde en velfungerende global rettsorden.

Økt global uforutsigbarhet, rask teknologisk endring og nye sikkerhetsutfordringer fordrer fleksibilitet og omstillingsevne for å sikre at de ressurser utenrikstjenesten disponerer anvendes på en best mulig måte. Departementet vurderer løpende utenriksrepresentasjonen over begge programområder for å sikre et ressurseffektivt nærvær ute som er tilpasset behov, budsjettmessige rammebetingelser, interesser og politiske prioriteringer i en omskiftelig verden. Det arbeides fortløpende med å effektivisere arbeidsprosessene i departementet og ved utenriksstasjonene. Flere steder arbeides det også med å samlokalisere norske utenriksstasjoner med andre nordiske stasjoner for å styrke samarbeidet og redusere driftsutgifter.

Tilskuddsordningene på denne programkategorien forvaltes av blant annet Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene og Financial Mechanism Office i Brussel, i henhold til gjeldende retningslinjer og i tråd med politiske prioriteringer og føringer. Arbeidet med kvalitetssikring og kontroll, herunder arbeidet med å forebygge, avdekke og rapportere økonomiske misligheter, er nærmere omtalt i Del I, pkt. 2 Kvalitetssikring og kontroll med tilskuddsmidlene.

Sammensatte utfordringer som angår Norges velferd og sikkerhet krever målrettet og samordnet innsats. Utenrikstjenesten er navet i det samlede arbeidet for å fremme norske interesser globalt, i nært samarbeid med forsvarsmyndighetene og en rekke øvrige fagdepartementer og etater. En stor del av utenriksstasjonenes arbeid utføres for andre offentlige institusjoner og privat sektor. En økende andel av de utsendte ved utenriksstasjonene er spesialutsendinger fra andre departementer og etater.

Et økende antall norske borgere oppholder seg i utlandet i kortere eller lengre perioder. Dette fører til flere og mer komplekse forespørsler om konsulær bistand, kombinert med høye forventninger til hjelp og støtte fra norske myndigheter til norske borgere i utlandet. Utenrikstjenesten opplever stor pågang fra norske borgere som ønsker bistand og håndterer disse både lokalt, ved utenriksstasjonene, og fra departementets seksjon for konsulære saker. Utenriksdepartementets operative senter i Oslo er døgnåpent og har stor pågang. Utenriksdepartementet er ansvarlig for håndtering av kriser i utlandet som berører utenrikstjenestemenn, nordmenn generelt og norske interesser. Departementets robuste krise- og beredskapsorganisasjon settes inn for å håndtere større kriser som berører norske borgere i utlandet.

Utenrikstjenesten arbeider aktivt for å rekruttere flere medarbeidere fra minoritetsgrupper, herunder nordmenn med innvandrerbakgrunn. Det legges også vekt på å sikre god kjønnsfordeling både i departementet og ved utenriksstasjonene.

Arbeidet med et godt og inkluderende arbeidsmiljø gis høy prioritet. Departementet vil også i 2018 vektlegge HMS-arbeidet samt videreutvikling av arbeidsmiljørettede tiltak.

Mål

• Skape gjennomslag for norske interesser gjennom bilaterale forbindelser med andre stater og medlemskap i multilaterale organisasjoner.

• Bidra til utforming og gjennomføring av Regjeringens utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk.

• Yte effektive og profesjonelle tjenester til norske borgere i utlandet.

• Være en proaktiv støttespiller og ambassadør for et aktivt norsk næringsliv i utlandet.

• Sikre samarbeid og sammenheng i norske myndigheters internasjonale arbeid.

• Behandle saker på utlendingsfeltet på en profesjonell, faglig forsvarlig og effektiv måte, som samtidig ivaretar norske interesser.

• Bistå norske borgere, næringsliv og andre samfunnsaktører i deres kontakt med og i forhold til utenlandske myndigheter og institusjoner. Styrke og videreføre sikkerhets- og beredskapsarbeidet ute og hjemme, herunder ivareta egne ansatte og norske borgere som blir rammet av hendelser i utlandet.

• Effektiv forvaltning med nulltoleranse for økonomiske misligheter.

• Videreutvikle det administrative og faglige samarbeidet mellom de nordiske lands utenrikstjenester.

• Tiltrekke og videreutvikle godt kvalifisert arbeidskraft gjennom god rekruttering, personalforvaltning og kompetanseutvikling.

• Effektivisere arbeidsprosesser og styrke evnen til organisatorisk læring.

Rapport 2016

I takt med politiske prioriteringer og eksterne rammebetingelser ble det i 2016 gjennomført tilpasninger i uteapparatet. Utenriksstasjonene i Lusaka, Sofia, Harare, Astana og Guatemala ble avviklet. Som følge av Regjeringens satsing på Sahel og sårbare stater ble det i løpet av sommeren 2017 etablert ambassade i Bamako. Arbeidet med planlagte reform- og effektiviseringstiltak for å tilpasse driften til reduserte rammer og for å skape rom til nye prioriteringer fortsatte. Blant annet ble en arbeidsgruppe satt ned i 2016 for å gjøre en utredning av samvirket mellom Utenriksdepartementet og Norad for en tydeligere grenseoppgang og mer effektiv ressursutnyttelse. Forvaltning av helse- og utdanningsbistand samt miljø og energi er overført fra departementet til Norad i 2017. Med omorganiseringen har man lykkes i å samle forvaltnings- og fagressurser, med mål om økt kvalitet og effektivitet i forvaltning av bistanden. Omorganiseringen har også hatt som effekt at det overføres kapasitet til andre prioriterte innsatsområder i utenrikstjenesten.

Det vises videre til omtale av Regjeringens effektiviseringsreform i Del I, pkt. 3 Avbyråkratiserings- og effektivitetsreform.

Satsingsområder 2018

Videreutviklingen av utenrikstjenesten fortsetter. Utenrikstjenestens strategi for perioden 2018–2021 vil vektlegge samarbeid, effektivitet og fleksibel bruk av ressurser for å skape gjennomslag for norske politiske prioriteringer. Det vil også i 2018 bli gjort nødvendige omprioriteringer hjemme og ute slik at ressursene settes inn der behovet er størst. Utenriksrepresentasjonen vurderes løpende for å sikre at Norge har et ressurseffektivt nærvær ute. Dermed må det påregnes endringer i 2018 som tilpasning til nye rammebetingelser og behov. Regjeringen planlegger å re-etablere en norsk ambassade i Tunis. Det arbeides med knutepunktorganisering av behandlingen av visum- og oppholdssaker ved utenriksstasjonene.

Arbeidet med å videreutvikle samarbeidet mellom de nordiske utenrikstjenestene videreføres. Prioriterte administrative områder er samlokalisering av utenriksstasjoner, innplassering av tjenestemenn på annen nordisk ambassade, samarbeid innen krise- og sikkerhetshåndtering og felles honorære konsulater.

Det pågående utviklings- og effektiviseringsarbeidet må videreføres i 2018 for å sikre effektiv måloppnåelse innen ytterligere reduserte driftsrammer. Kompetanse- og informasjonsforvaltning vil bli vektlagt. Målet er å gjennomføre utviklingstiltak som gjør utenrikstjenesten best mulig rustet til å møte fremtidens utfordringer.

Forebyggende sikkerhet, beredskap og krisehåndtering

Departementet arbeider fortsatt målrettet med utvikling av robuste og gode systemer og rutiner for å ivareta tjenestens sikkerhetsmål. Arbeidet med forebyggende sikkerhet og beredskap skal være integrert i alle deler av utenrikstjenestens virksomhet. Risikobildet for utenriksstasjonene, norske interesser samt norske borgere er i stadig endring. Kartlegging av trusler, farer og sårbarheter forblir en viktig oppgave. Ny modell for risikovurdering ble implementert på alle utenriksstasjoner i 2017. Øvelsesvirksomheten vil videreføres på et høyt nivå. Arbeidet med medarbeidernes og virksomhetens evne til å håndtere uønskede og truende hendelser, samt Utenriksdepartementets rolle som lederdepartement ved sivile kriser i utlandet, sikres gjennom kompetansegivende tiltak som øvelser, kurs, e-læring, samlinger og evalueringer.

Departementets lederrolle i sentral krisehåndtering for sivile kriser som rammer nordmenn eller norske interesser i utlandet fordrer god koordinering og samordning mot andre sektorer. Planverket er oppdatert i lys av erfaringer fra så vel reelle hendelser som øvelser.

Utenrikstjenesten forvalter sensitiv informasjon som krever at tjenesten verdivurderer og håndterer informasjonen den mottar, produserer og videreformidler den på en sikker måte. Dette innebærer skjerpet bevissthet omkring behandling av sensitiv og gradert informasjon, samt en generell økt årvåkenhet med hensyn til etterretningstrusselen, særlig i lys av nye informasjonskanaler og ny teknologi. Gitt den økte cybertrusselen er tjenesten opptatt av å ha oppdaterte og sikre IKT-løsninger som kan benyttes i det daglige arbeidet. En hovedoppgave i 2018 blir å videreutvikle det omfattende arbeidet med å sikre at graderte løsninger for informasjonshåndtering er tilgjengelig i tilstrekkelig grad i hele utenrikstjenesten.

Departementet har innført et overordnet styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) og jevnlige risikobaserte vurderinger gir nye tiltak og forbedringer. Det videre arbeidet består i å innarbeide øvrige rutiner i styringssystemet. Et av de mest sentrale områdene vil være retningslinjene for utenrikstjenestens behandling av personopplysninger, gitt EUs forordning for personvern som blir norsk lov i 2018.

Arbeidet for å styrke sikkerheten for egne ansatte og deres medfølgende, både ved utestasjonering, på tjenestereise og ved tjeneste i departementet, må ses i sammenheng med departementets HMS-arbeid. Sikkerhet er ett av hovedbudskapene i departementets strategi og vil fortsatt være en hovedprioritering i 2018.

Kap. 100 Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet forvalter to programområder, programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand. Det er knyttet egne driftsbudsjett til hvert av disse programområdene. I Utenriksdepartementet jobber om lag 60 pst. av utenrikstjenestens ansatte med administrasjon av utenrikstjenesten under programområde 02.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker den delen av utenrikstjenestens lønns- og driftsutgifter, hjemme og ute, som er knyttet til arbeidet med utenriksforvaltningen, dvs. arbeidet med å gjennomføre Regjeringens mål og prioriteringer i utenrikspolitikken. Dette omfatter blant annet arbeidet med å ivareta Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser, internasjonal handelspolitikk, EU/EØS-samarbeidet, folkerettslige spørsmål, den internasjonale rettsorden, Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner, eksportkontroll, nordområdesatsingen, kultur- og omdømmearbeidet, fremme av norske næringsinteresser, migrasjon/utlendingsforvaltning, forholdet til fremmede staters representasjoner i Norge, samt å yte nordmenn hjelp, råd og beskyttelse overfor utenlandske myndigheter ved straffeforfølgning, ulykker, sykdom og dødsfall.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 2 257,8 mill. kroner for 2018.

Det vises også til forslag til romertallsvedtak II om fullmakt til overskridelse av bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3100, post 02 og 05.

Departementet har fått rammeoverført samlet 6,05 mill. kroner fra andre departementer.

• Fra Justis- og beredskapsdepartementets (JD) kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter er det rammeoverført 4,1 mill. kroner som følge av ny lokalt ansatt assistent for spesialutsending for politisaker i Warszawa og ny spesialutsending for retur i Nord- og Vest-Afrika.

• Fra Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 01 Driftsutgifter er det rammeoverført 1,6 mill. kroner som følge av ny stilling som nærings- og fiskeriråd i London.

• Fra Finansdepartementets (FIN) kap. 1610 Tolletaten, post 01 Driftsutgifter er det rammeoverført 0,35 mill. kroner som følge av ny lokal assistent for den nordiske politi- og tollutsendingen i Berlin.

Det er videre rammeoverført 2,5 mill. kroner fra Utenriksdepartementet til JDs kap. 453, Sivil klareringsmyndighet, post 01, Driftsutgifter knyttet til økte driftsutgifter ved nylig etablert sivil klareringsmyndighet i Moss.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker midler til utredning, opplæring og kompetansebygging, diverse EØS- og internasjonale tiltak, herunder oversettelse av EØS-rettsakter mv. Den kan også omfatte utgifter til internasjonal tvisteløsning hvor Norge er part mv.

Videre omfatter posten utgifter til Norges nasjonale kontaktpunkt for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Alle OECD-land er forpliktet til å ha et nasjonalt kontaktpunkt for å fremme og gi veiledning om retningslinjene og ta imot henvendelser i enkeltsaker som gjelder selskapers manglende etterlevelse av retningslinjene. Kontaktpunktet er ikke tilsyns- eller kontrollorgan, men tilbyr dialog og mekling.

Videre omfatter bevilgningsforslaget midler til ordinært skjøtselarbeid på grensen mot Sverige og Finland samt til grenseoppgang av riksgrensene med Russland og Sverige.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 13 mill. kroner for 2018.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten dekker utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider i departementet og ved utenriksstasjonene.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 25,5 mill. kroner for 2018.

Utenriksdepartementets bevilgning er økt med 3,7 mill. kroner grunnet rammeoverføring fra JDs kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres som følge av nødvendige investeringer ved utenriksstasjonene tilknyttet biometriprosjektet.

Post 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader

Posten dekker erstatning av skadeverk som måtte påføres utenlandske representasjoner i Norge, i henhold til de forpliktelser Norge har ifølge Wien-konvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem.

Budsjett 2018

Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner for 2018.

Post 71 Diverse tilskudd

Under denne posten gis det støtte til ulike formål under forskjellige tilskuddsordninger. Noen ordninger er søkbare mens andre er øremerket bestemte organisasjoner.

Nordisk samarbeid

Regjeringen ønsker å støtte tiltak som fremmer det nordiske samarbeidet. Dette kan bidra til å styrke nordisk samarbeid, samt nordiske interesser og verdier i Europa. Aktuelle tiltak kan være blant annet forsknings-, utrednings- eller informasjonsvirksomhet.

Det foreslås avsatt 0,3 mill. kroner i 2018.

Informasjon om europeisk samarbeid

Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til bred debatt i Norge om sentrale europapolitiske spørsmål. Tilskudd gis til frivillige organisasjoner og andre ikke-kommersielle og ikke-offentlige aktørers informasjonstiltak om europeisk samarbeid overfor norske målgrupper, samt støtte til slike aktørers nettverksbygging i Europa. Ved tildelingen vektlegges en rimelig fordeling mellom ulike interessegrupper, samt geografisk og tematisk spredning. I 2017 er det gitt tilskudd til 49 prosjekter i regi av 31 ulike organisasjoner/aktører.

Det foreslås avsatt 5,5 mill. kroner i 2018.

Tilskudd til EU-opplysning

Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om EU.

Det foreslås avsatt 5 mill. kroner i 2018.

Fremme av transatlantisk samarbeid

Tilskuddet har tidligere gått bl.a. til Nordmannsforbundet. Tilskuddet foreslås avviklet i 2018.

Tilskudd til europapolitisk forskning

Tilskuddspostene Europapolitisk forskning og Tilskudd til forskning på europeisk klima- og energipolitikk foreslås slått sammen til Tilskudd til europapolitisk forskning fra 2018.

Norsk forskning om europeisk integrasjon og dens virkninger har siden 90-tallet vært omfattende og internasjonalt anerkjent. Norsk europaforskning har bidratt til norsk samfunnsdebatt, til utdanning på ulike nivåer og til å styrke europapolitikkens kunnskapsgrunnlag. Målet med tilskuddsordningen på dette området er å bidra til økt kunnskap og samfunnsdebatt om europapolitiske spørsmål med relevans for Norge. I 2017 ble det gitt støtte til Norges Forskningsråds program Europa i endring.

Europeisk klima- og energipolitikk har avgjørende betydning for norske interesser. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, klimautfordringene og behovet for ny økonomisk vekst har hver for seg og samlet skapt ny dynamikk i EUs klima- og energipolitikk, og blant annet gitt støtet til etableringen av energiunionen. Deler av tilskuddet til europapolitisk forskning skal derfor brukes til forskning på drivkrefter bak og konsekvenser av europeisk klima- og energipolitikk.

Det foreslås avsatt 10,5 mill. kroner i 2018.

Tilskudd til europapolitisk dialog

Det er viktig for Regjeringen at arbeidslivets organisasjoner deltar i den europapolitiske dialog og bidrar til å bygge den sosiale dialog i EØS. Tilskuddsordningen skal bidra til å dekke reiseutgifter til de norske organisasjonene som er medlem av EFTAs konsultative komité. Dette gjelder Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Unio, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Virke og Kommunenes sentralforbund (KS). I 2017 ble det gitt tilskudd til deltakelse i møter i EFTAs konsultative komité og EØS konsultative komité samt møter under EUs sosiale dialog.

Det foreslås avsatt 0,6 mill. kroner i 2018.

Tilskudd til styrking av sosial dialog i sentral-europeiske land

Det gis tilsvarende støtte under den norske finansieringsordningen i EØS–finansieringsordningene for 2014–2021. Tilskuddet under denne posten foreslås derfor avviklet i 2018.

Internasjonale folkerettsinstitusjoner

Midlene er i hovedsak øremerket opplysningsvirksomhet knyttet til folkerett og folkerettstiltak i FN-regi og International Law Association.

Det foreslås avsatt 0,2 mill. kroner i 2018.

Etterforskning av kjemisk krigføring

Fortsatt bruk av kjemiske stridsmidler og forbudte stoffer i krigføringen i Syria og Irak viser at kjemiske våpen fremdeles utgjør en trussel til tross for at 94 pst. av verdens deklarerte arsenaler og programmer er blitt destruert under oppsyn av Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). Organisasjonen har egne lister over inspektører og laboratorier som inngår i FN-apparatets virkemidler for å sikre objektive fakta ved påstander om brudd på kjemivåpenkonvensjonen.

Det kjemiske laboratoriet ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) er sertifisert av OPCW og godkjent for å gjennomføre analyser av prøver knyttet til hendelser med bruk og/eller fremstilling av kjemiske stridsmidler. Laboratoriet er dermed en nasjonal ressurs som Norge stiller til disposisjon for det internasjonale samfunn ved hendelser som involverer kjemiske stridsmidler. OPCW-sertifisering viser at laboratoriet er blant de fremste i verden på sitt område, men krever også at FFI består årlige ferdighetstester og foretar jevnlig rapportering i hht. internasjonal vedtatt standard (ISO).

Det foreslås avsatt 0,3 mill. kroner i 2018.

Oslo Freedom Forum

Posten dekker støtte til Oslo Freedom Forum på tilsvarende nivå som 2016 og 2017. Årlig samles menneskerettighetsforsvarer, politikere, akademia og næringslivsrepresentanter til en konferanse om menneskerettighetsspørsmål. OFF har, i samarbeid med departementet og partnere i norsk sivilsamfunn, lykkes i å etablere et internasjonalt forum som bidrar til å utbre kunnskap om menneskerettigheter og videreutvikle viktige nettverk for menneskerettighetsforsvarere og deres arbeid.

Det foreslås avsatt 2 mill. kroner i 2018.

Religionsfrihet – støtte til parlamentarikernettverk gjennom Den norske Helsingforskomite

I behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for 2017 viser komiteen i Innst. 7 S (2016–2017) til at Den norske Helsingforskomite har overtatt oppfølgingen av menneskerettighetsarbeidet Stefanusalliansen hadde utført for å bygge opp et internasjonalt parlamentarikernettverk for tros- og livssynsfrihet, International Panel of Parliamentarians for Freedom of Religion or Belief (IPPFoRB). Helsingforskomiteen overtok følgelig også støtten til dette arbeidet.

Videre foreslo komiteen en økning i bevilgningen til dette formålet. Det foreslås derfor at den internasjonale delen av den foreslåtte økningen på 2 mill. kroner dekkes under kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 72 Menneskerettigheter og samtidig at bevilgingen på 1 mill. kroner under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 71 Diverse tilskudd går til Den norske Helsingforskomite.

Det foreslås avsatt 1 mill. kroner i 2018 til Den norske Helsingforskomite.

International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA)

Tilskuddet dekker pliktige bidrag i forbindelse med Norges deltakelse i International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA), samt utgifter til gjennomføringen av den internasjonale Holocaustdagen, som Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har påtatt seg ansvaret for.

Det foreslås å styrke tilskuddet ved å avsette 1 mill. kroner i 2018, en økning på 0,7 mill. kroner.

Budsjett 2018

Det foreslås en samlet bevilgning på 26,3 mill. kroner i 2018.

Det er rammeoverført 0,706 mill. kroner til KDs kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader. Dette skal finansiere administrasjonskostnader i Forskningsrådet.

Post 72 Hjelp til norske borgere i utlandet

Posten dekker blant annet uforutsette utgifter i forbindelse med bistand til nordmenn i utlandet mv.

Det foreslås en bevilgning på 0,2 mill. kroner for 2018.

Post 89 Valutatap (disagio)

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 89 Valutatap (disagio). Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3100 Utenriksdepartementet, post 89 Valutagevinst(agio), jf. forslag til romertallsvedtak V.

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

Budsjett 2018

Det foreslås en bevilgning på 0,4 mill. kroner for 2018.

Det vises også til forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 1 om fullmakt til å overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land.

Kap. 3100 Utenriksdepartementet

Post 01 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

Inntektsforslaget omfatter i hovedsak gebyrer for konsulære tjenester i utlandet.

Budsjett 2018

Det foreslås en bevilgning på 16,9 mill. kroner i 2018.

Post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

Posten dekker visumgebyrer og behandlingsgebyrer på søknader om statsborgerskap, oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser samt fornyelse av slike tillatelser. Økningen skyldes bl.a. økning i flere saksbehandlingsgebyrer i utlendingssaker.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter med tilsvarende merinntekter under kap. 3100, Utenriksdepartementet, post 02, Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Budsjett 2018

Det foreslås en bevilgning på 202,4 mill. kroner for 2018.

Post 05 Refusjon spesialutsendinger mv.

Utenriksdepartementet mottar refusjon fra institusjoner til dekning av enkelte utgifter ved utenriksstasjonene der rammeoverføring av forskjellige grunner ikke er aktuelt. Posten benyttes videre til oppgjør fra Statsbygg til dekning av utenrikstjenestens utlegg for huseiers regning, avregning av utgifter med Innovasjon Norge for de steder Innovasjon Norge er samlokalisert med utenriksstasjonene og leieinntekter fra andre statlige institusjoner.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under post 05 Refusjon spesialutsendinger, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Budsjett 2018

Det foreslås en bevilgning på 46,1 mill. kroner for 2018.

Post 89 Valutagevinst (agio)

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 89 Valutatap (disagio). Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3100 Utenriksdepartementet, post 89 Valutagevinst (agio), jf. forslag til romertallsvedtak V.

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Posten dekker innbetaling av lån til nordmenn i utlandet.

Budsjett 2018

Det foreslås en bevilgning på 0,3 mill. kroner for 2018.

Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

Kapittelet dekker Regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå. Utenriksdepartementet har ansvar for retningslinjene og budsjettet for Regjeringens fellesrepresentasjon. Forvaltning av bevilgningen skjer på bakgrunn av beslutninger fattet i Regjeringens representasjonsutvalg.

Utenriksdepartementet er navet i planleggingen og gjennomføringen av offisielle besøk til Norge. Departementet har også budsjettansvar for de delene av utgiftene ved statsbesøk som ikke faller på Det kongelige hoff. Ved flere enn to inngående statsbesøk faller utgiftene i sin helhet på Regjeringens fellesrepresentasjon. Bevilgningen dekker også driften av Regjeringens representasjonsanlegg i Oslo. Eiendommene er inkludert i husleieordningen for statlige bygg.

Det har vært en markant økning av besøksvirksomheten de senere årene. Dette har medført høyere driftskostnader. I tillegg har Regjeringens bruk av representasjonsanlegget økt.

Rapport 2016

Det ble i 2016 avviklet to inngående statsbesøk av henholdsvis Polens president og Singapores president. Statsministeren var blant annet vert for et offisielt besøk av Ukrainas president. Det ble i 2017 gitt en særskilt bevilgning på 7 mill. kroner knyttet til Regjeringens gave til Kongeparet i forbindelse med markeringen av Kongeparets 80-års dager i 2017.

Budsjett 2018

Det foreslås en bevilgning på 48,4 mill. kroner for 2018.

Det planlegges for to inngående statsbesøk, og det kan påregnes flere offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Utenriksdepartementet har ansvar for budsjett, planlegging og gjennomføring av kongehusets offisielle reiser i utlandet. Forvaltningen av bevilgningen skjer på bakgrunn av beslutninger fattet i Samordningsutvalget, bestående av Det kongelige hoff, Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet.

Kapittelet dekker utgifter for DD.MM. Kongen og Dronningens statsbesøk og offisielle reiser til utlandet, samt DD.KK.HH. Kronprinsparets og Prinsesse Märtha Louises offisielle reiser til utlandet. For 2018 planlegges for to utgående statsbesøk for Kongeparet, samt et større offisielt besøk av Kronprinsparet, og at de hver for seg vil kunne gjennomføre flere offisielle utenlandsreiser. Regjeringen verdsetter det arbeidet kongehuset utfører for Norge og de mulighetene dette gir for positiv profilering ute.

Rapport 2016

I 2016 gjennomførte DD.MM. Kongen og Dronningen to statsbesøk, til henholdsvis Italia og Finland. Kronprinsparet gjennomførte et større offisielt besøk til Canada. Hver for seg har kongehusets medlemmer også gjennomført flere andre offisielle besøk hvor norske interesser er blitt profilert.

Budsjett 2018

Det foreslås en bevilgning på 9,9 mill. kroner i 2018.

Programkategori 02.10 Utenriksformål

Utgifter under programkategori 02.10 fordelt på kapitler

Programkategorien omfatter næringsfremme, kultur- og informasjonsformål, pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av, EØS-finansieringsordningene, nordområdetiltak og globale sikkerhetstiltak.

Økningen i bevilgningsforslaget under programkategori 02.10 Utenriksformål i forhold til saldert budsjett 2017 er i hovedsak relatert til økning i EØS-finansieringsordningene.

Regjeringen vil i tråd med Meld. St. 22 (2016–2017) Hav i utenriks- og utviklingspolitikken styrke arbeidet med norske havinteresser ved utenriksstasjonene. Regjeringens vil utvikle utenriksstasjonenes arbeid ved å etablere havdialoger med utvalget land og regioner.

Kap. 115 Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

Å fremme norske økonomiske interesser, norsk kulturlivs internasjonale muligheter, norske synspunkter og samfunnsinteresser er en integrert del av utenrikspolitikken. Arbeidet utgjør en vesentlig del av et moderne offentlig diplomati og er viktig for å ivareta norske interesser og styrke Norges internasjonale profil.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten dekker utgifter til departementets virksomhet i inn- og utland innenfor feltene næringsfremme, internasjonalt kulturfremme, kommunikasjon og informasjon.

Budsjett 2018

Det foreslås en bevilgning på 17,7 mill. kroner for 2018.

Post 70 Tilskudd til næringsfremme, kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 01

Posten dekker tilskudd til fremme av norske næringsinteresser i utlandet, internasjonalt kulturfremme, kommunikasjon og informasjon, herunder reisestøtteordningene og presse- og besøksprogrammene.

Mål

Tilskuddsmidlene skal fremme utenrikspolitiske mål og ha verdi for norsk næringsliv og verdiskaping. Dette innebærer at arbeidet skal:

• Bidra til at norske bedrifter og norske forsknings- og innovasjonsmiljøer lykkes internasjonalt

• Fremme norske bedrifter og kunnskapsmiljøer som attraktive samarbeidspartnere og Norge som et attraktivt land å handle med og investere i

• Styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og kontaktflate og styrke kulturdimensjonen i Norges profil i utlandet

• Styrke bilaterale forbindelser med viktige samarbeidsland ved å bidra til kunnskap om, tillit til, og forståelse, engasjement og interesse for Norge, norske synspunkter og norsk politikk hos relevante målgrupper

Satsingsområder 2018

Næringsfremme

Regjeringen har som mål at utenrikstjenesten i større grad skal være et instrument for å fremme norske næringsinteresser og bistå norsk næringsliv i utlandet. I en tid med omstilling av norsk økonomi er utenrikstjenestens bidrag og støtte til internasjonaliseringen av norske næringsinteresser viktigere enn noen gang. Utenrikstjenesten skal være en aktiv og støttende partner for næringslivet og norske kunnskapsmiljøer, og samarbeidet innen Team Norway står sentralt i den sammenheng. Støtten til næringslivet kan ta mange former, fra tilrettelegging, nettverksbygging, konkrete aktiviteter til å ta opp utfordringer næringslivet opplever med lokale myndigheter. I takt med globaliseringen av internasjonal økonomi vil utenrikstjenesten også arbeide for å fremme Norge som en attraktivt kunnskapsnasjon og et land det er enkelt å investere, studere og arbeide i.

Støtten til næringsfremme under dette kapittelet vil i større grad enn tidligere konsentreres om de viktigste sektorene og markedene. Prioritet vil gis til prosjekter der Norge har spesielle konkurransefortrinn, der kunnskap og innovasjon står sentralt og der næringslivet er tydelige på at de ønsker å satse. Samarbeid med ulike klynger vil bli prioritert da det vil kunne gi effektiviseringsgevinster.

Internasjonalt kulturfremme

Regjeringens internasjonale kultursatsing er en integrert del av arbeidet for norske interesser. Målet med satsingen er å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter, bidra til et aktivt og levende norsk kulturliv og at norsk kultur er en del av den globale utviklingen innenfor de ulike kulturfeltene. Internasjonalt kultursamarbeid skaper møteplasser, bygger nettverk og styrker dialogen med mangfoldet av internasjonale strømninger og aktører som utgjør viktige målgrupper for norske interesser. Regjeringens arbeid bygger på nær kontakt mellom norsk kulturliv, kunstfaglige organisasjoner, Kulturdepartementet, Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene. Utenrikstjenesten skal være en aktiv, målrettet og relevant samarbeidspartner for kulturlivet.

Langsiktighet og strategiske målsetninger skal ligge til grunn for arbeidet. Det skal også legges vekt på å se på hele kjeden i kulturnæringene. Det skal særlig arbeides i land som utgjør de viktigste internasjonaliseringsarenaene for norske kunstnere og/eller der norske interesser er størst, samt i land av særlig utenrikspolitisk betydning. Dette vil gjelde land i Norden, flere land i Europa, Nord-Amerika og Asia.

Prosjektet Norges deltakelse som hovedgjesteland på Bokmessen i Frankfurt i 2019 ble igangsatt i 2017. Prosjektet er en av de største norske utenrikskulturelle satsingene noensinne, og gir svært gode muligheter for langsiktig profilering av norsk kultur og intensivert kultursamarbeid, ikke bare i Tyskland, men også globalt. En rekke av utenriksstasjonene er allerede involvert i satsingen. Gjestelandsprosjektet ledes av Norwegian Literature Abroad (NORLA). Det er gitt tilsagn om 30 mill. kroner fra Regjeringen til prosjektet, hvorav Utenriksdepartementet skal dekke 10 mill. kroner.

Ordningen med delegering av budsjettmidler til søknadsbasert reisestøtte for norske kunstneres profesjonelle oppdrag i utlandet og til presse- og ekspertbesøk til norske festivaler, utstillinger og kulturbegivenheter, er en viktig del av arbeidet på feltet. Reisestøtten imøtekommer etterspørselen etter norske kunstnere over store deler av verden og bidrar således til økt kultureksport. Det er et mål å øke norsk kulturlivs synlighet gjennom omtale av norsk kunst og kultur og samfunnsliv i internasjonale media og å øke kunnskapen om norsk kulturliv blant sentrale aktører i internasjonalt kulturliv.

Midlene til disse aktivitetene forvaltes av de kunstfaglige samarbeidsorganisasjonene Music Norway, Danse- og Teatersentrum, Office for Contemporary Art Norway (OCA), Norwegian Crafts, Design og arkitektur Norge (DoGA), NORLA og Norsk Filminstitutt, på vegne av Utenriksdepartementet. I tillegg mottar enkelte av organisasjonene støtte til egne prosjekter.

Kulturdimensjonen i nordområdesatsingen

Kulturdimensjonen i nordområdene er en integrert del av Regjeringens nordområdesatsing. Det grenseoverskridende samarbeidet synliggjør Norge som en viktig aktør på kulturområdet. Kulturtiltak bidrar til å bevare samarbeidsklimaet i nord, ved å skape gode og åpne relasjoner mellom folkene i Barentsregionen. Det norsk-russiske samarbeidet er hjørnesteinen i dette arbeidet. Norge opplever også økt interesse i land utenfor Barentsregionen for kulturscenene i nord, og det er et mål å stimulere denne interessen. Parallelt med Regjeringens satsing på nettverksbygging og folk-til-folk-samarbeid på tvers av grensene er det utviklet arenaer og møteplasser der kulturaktører, lokale og regionale myndigheter og departementene arbeider sammen for å tilrettelegge for utveksling og samarbeid med aktører fra andre land. Sentralt i denne satsingen står også urfolksprosjekter.

Offentlig diplomati

Regjeringen vil kommunisere viktige utenrikspolitiske prioriteringer og interesser, og øke forståelsen for norske synspunkter hos relevante målgrupper i våre viktigste samarbeidsland. For dette formålet vil det utarbeides kommunikasjonspakker om sentrale norske utenrikspolitiske spørsmål.

Gjennom strategisk bruk av kommunikasjon og samarbeid med relevante aktører skal utenriksstasjonene målrette informasjonsarbeidet, i tråd med planer og prioriteringer i de enkelte land.

De digitale kommunikasjonsformene blir stadig viktigere. Utenrikstjenesten skal i økende grad engasjere utvalgte internasjonale målgrupper gjennom strategisk bruk av digitale kanaler. Strategisk bruk av egne kanaler, som Norgesportalen og egne sosiale medie-kontoer er viktig. I tillegg skal kommunikasjon via andres digitale kanaler, som relevante eksterne nettsider og samarbeidspartneres digitale kanaler, vurderes dersom det er mer hensiktsmessig.

Presse- og besøksreiser, der journalister og eksperter blir invitert til Norge av utenriksstasjonene eller Utenriksdepartementet, er et viktig verktøy både innenfor offentlig diplomati og kulturfremme. Reisene har som mål å synliggjøre norske forhold ved å profilere viktige sider ved Regjeringens politikk, norske samfunnsforhold, styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og bidra til nettverksbygging mellom sentrale aktører innenfor nærings- og kulturliv og øvrig samfunnsliv.

Bevilgningsforslaget innebærer at tilskuddene til internasjonal kulturfremme reduseres og prioriteres strengere i 2018.

Rapport 2016

Offentlig diplomati/ Norgesprofilering

Regjeringen la i 2016 vekt på tydeligere internasjonal kommunikasjon av norske politiske prioriteringer. Budskap knyttet til sentrale norske utenrikspolitiske spørsmål ble formidlet til internasjonale målgrupper ved hjelp av kommunikasjonspakker for utenriksstasjonenes digitale kanaler. Tema som ble prioritert i kommunikasjonspakkene i 2016 var blant annet migrasjon, humanitær innsats, nordområdene, FNs bærekraftsmål og klima.

I arbeidet med å gjøre digitale verktøy til en integrert del av utenrikstjenestens utadrettede kommunikasjon, økte fokuset på strategisk bruk av digitale kanaler. Det ble lagt vekt på å se de digitale kanalene i sammenheng. De fleste av våre utenriksstasjoner er nå tilstede på sosiale medier. Nye nettsider for utenriksstasjonene ble ferdig utviklet. Sidene er bedre innrettet mot tjenester for både norske og utenlandske statsborgere.

Internasjonalt kulturfremme

Regjeringen videreførte sin innsats for å styrke norsk kulturlivs internasjonale interesser.

Utenriksdepartementet har siden 2003 avsatt midler til en søknadsbasert reisestøtteordning som forvaltes av de syv kunstfaglige organisasjonene Music Norway, Danse- og Teatersentrum, OCA, Norwegian Crafts, DoGA, NORLA og Norsk Filminstitutt. Reisestøtteordningen bidro til at norske kunstnere, kulturaktører og representanter for kreative næringer kunne gjennomføre profesjonelle oppdrag i utlandet. På musikkfeltet alene bidro reisestøtten til at norske musikere kunne holde 2 450 konserter i utlandet. Målrettet og langsiktig arbeid har ligget til grunn for å stimulere norsk deltakelse på de mest relevante internasjonale scener, utstillingssteder og bransjemesser.

Nettverksbygging mellom profesjonelle norske aktører og sentrale utenlandske kunst- og kulturinstitusjoner står helt sentralt i arbeidet for å skape internasjonale muligheter for norsk kulturliv. Skreddersydde presse- og ekspertreiser for utenlandske bransjefolk til sentrale norske festivaler, utstillinger og kulturaktører bidro i høy grad til å øke etterspørselen etter norsk kunst og kultur.

De ulike virkemidler og tiltak for kulturfremme har bidratt til økt etterspørsel etter norske kulturuttrykk i renommerte internasjonale visnings- og spillesteder, mulighet for kunstnere og andre kulturaktører til å gjennomføre oppdrag internasjonalt. Satsingen har bidratt til flere tusen enkeltoppdrag innenfor alle kunstformer og en rekke oppslag i internasjonal dagspresse, sosiale medier og fagpresse og generelt økende oppmerksomhet om norsk kultur.

Kulturdimensjonen i nordområdesatsingen

Utviklingen av kulturnettverk og folk-til-folk-kontaktene i Barentsregionen ble videreført i 2016. Kulturmidlene støtter et bredt spekter av utvekslingsprogram, nettverksbyggingstiltak og folk-til-folk-samarbeid på flere kulturarenaer.

Festivalen Barents Spektakel og Barentsdagene er eksempler på møteplasser der kultursamarbeidet spiller sammen med den økonomiske og politiske dialogen i regionene. Riddu Riddu-festivalens «Årets nordlige folk-prosjekt» og Arctic Film Circle bygger internasjonale nettverk mellom urfolkskunstnere og -kulturbærere.

Finansieringsordningen BarentsKult bidro til å realisere en rekke norsk-russiske kunst- og kulturprosjekter med tildelinger til 15 ulike prosjekter i 2016. Støtte til aktiviteter og pressebesøk og program under Tromsø Internasjonale Filmfestival, Arctic Frontiers og Nordlysfestivalen har bidratt til å synliggjøre flere sider av nordområdesatsingen, og har resultert i omtale i internasjonale media og fagpresse.

Næringsfremme og samfunnsansvar

Midlene til næringsfremme var i 2016 et viktig verktøy i utenriksstasjonenes arbeid med å fremme norsk næringsliv. Etterspørselen fra utenriksstasjonene etter næringsfremmemidler overgikk langt midlene til rådighet. Midlene fungerte katalytisk ved å generere ytterligere finansiering til næringsfremme fra bedrifter, bransjeorganisasjoner og andre samarbeidspartnere.

Aktivitetene ble utformet i samråd med Team Norway i vertslandet, og virkemiddelaktører som Innovasjon Norge, Sjømatrådet og Norges Forskningsråd inngikk. Midlene ble fordelt til utenriksstasjonene med prioritet til land med størst markedspotensial og bidro til en rekke profileringeringstiltak og konkrete samarbeidsprosjekter med næringslivet som bidro til å fremme norske næringsinteresser. Midlene bidro også til aktiviteter for å knytte kontakter, etablere nettverk og formidle kunnskap om norsk ekspertise innenfor viktige næringssektorer.

Det ble også gjennomført aktiviteter for å sette norsk næringsliv bedre i stand til å håndtere og forstå markedssituasjonen i krevende markeder, også med formål å bevisstgjøre partene med tanke på næringslivets samfunnsansvar. Midlene bidro til samfinansiering med flere aktører for å vinne erfaring for norske bedrifter, for eksempel fellesdeltagelse på messer, presentasjoner o.l. Midlene bidro også til aktiviteter som hadde som formål å styrke omdømmet til Norge som attraktivt for utenlandske investeringer, forskning og teknologiutvikling.

Forsikring av norske kunstutstillinger i utlandet

Det foreslås at Kongen i 2018 kan inngå avtaler om forsikringsansvar innenfor en totalramme på inntil 500 mill. kroner for norske utstillinger ved visningsinstitusjoner i utlandet, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

Forsikringsansvaret omfatter tap og skade under transport, visning og lagring i visningsperioden.

Budsjett 2018

Det foreslås en bevilgning på 25,1 mill. kroner i 2018. Dette er en reduksjon fra 2017 på om lag 24 mill. kroner. Dette vil medføre redusert tildeling til blant annet internasjonalt kulturfremme i 2018.

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Kapittelet omfatter pliktige bidrag/kontingenter til internasjonale organisasjoner Norge er medlem i. Reduksjonen i bevilgningsbehovet for 2018 har i hovedsak sammenheng med valutakursjusteringer.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Norge sparer ressurser på å bruke internasjonale organisasjoner som kanal for norsk bistand.

Internasjonale organisasjoner/institusjoner som forvalter norske midler, forventes å ha gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner som tilfredsstiller kravet om nulltoleranse for økonomiske misligheter. Dette må organisasjonene/institusjonene kunne dokumentere. Dersom forvaltningen ikke er tilfredsstillende, må forbedringstiltak drøftes i egnede fora, inkludert i styrende organer. Ansvaret for kontroll av forvaltning av midlene og nødvendige oppfølgingsrutiner skal avklares i avtaler.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

De forente nasjoner (FN)

Situasjonsbeskrivelse

Posten dekker det fastsatte bidraget til De forente nasjoners (FN) regulære budsjett og de fredsbevarende styrker. FN er sentral i norsk utenrikspolitikk. Norge har deltatt som medlem av verdensorganisasjonen siden opprettelsen i 1945. Da Norge undertegnet FNs charter i 1945 var det en hovedmotivasjon at FN skulle bidra til å sikre alles, inkludert Norges egen, utvikling og selvstendighet. Når vi samarbeider med andre land og overholder folkeretten, skaper vi resultater og sikrer norske interesser. Det er først og fremst FNs medlemsland som må ta ansvar for at FN kan fortsette som den bærebjelken det er i den internasjonale orden.

Det er en klar økning i antallet stater som rammes av sammenbrudd, og som preges av sårbarhet og manglende evne til å opprettholde lov og orden. Dette er en ny og krevende trussel mot global sikkerhet, arbeidet for å fremme menneskerettighetene, mot internasjonal orden og mot fremskritt i kampen mot fattigdom. Verden trenger bred tilnærming og felles løsninger for å håndtere disse utfordringene. Det kan FN tilby. Enighet i FN har større global legitimitet enn det som er forhandlet frem i fora med mer begrenset medlemskap.

Sikkerhetsrådet er det viktigste og øverste organ for fred og sikkerhet i FN og globalt. Det er i nasjonal interesse, og nødvendig for en nasjon som Norge som har et bredt internasjonalt og integrert engasjement for fred og utvikling, å søke ansvar og innflytelse gjennom medlemskap i rådet. I henhold til intern nordisk rotasjon lanserte Norge sitt kandidatur allerede i 2007, og vil trappe opp en strategisk og systematisk kampanje for å bli valgt til sikkerhetsrådet for perioden 2021–2022.

Mål

Målet er en sterk og handlekraftig organisasjon som grunnlag for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Regjeringen går inn for å styrke organisasjonens rolle innen fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeid for demokrati, fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter, nye globale sikkerhetsutfordringer og bærekraftig utvikling. FNs plass i oppfølging av bærekraftsmålene er viktig. Regjeringen vil aktivt støtte opp under de videre reformprosessene i FN for å gjøre organisasjonen best mulig i stand til å oppfylle organisasjonens målsettinger med særlig vekt på fredsbevarende arbeid, fremme av menneskerettigheter, humanitær bistand og resultatorientert utviklingsinnsats i svake stater og konfliktområder der global sikkerhet trues.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 607,2 mill. kroner for 2018, fordelt med 163,5 mill. kroner til FNs regulære budsjett og 443,7 mill. kroner til FNs fredsbevarende operasjoner.

FNs regulære budsjett

Situasjonsbeskrivelse

FNs 5. komité vedtar FNs ordinære budsjett og fatter beslutninger i administrative og organisatoriske spørsmål. Gitt at FNs budsjetter er to-årige, var det ingen budsjettbehandling høsten 2016, med unntak av budsjettene til de politiske operasjonene som justeres årlig.

Denne sesjonen i FNs 5. komité viste tydelige tegn på at man kan forvente endringer i det politiske forhandlingsklimaet i komitéen fremover. Kina, som inntil nylig har vært en relativt passiv deltager i de åpne forhandlingene, er blitt sin rolle bevisst, som tredje største bidragsyter til FNs ordinære budsjett og nest største til de fredsbevarende operasjonene. Tradisjonelt følger 5. komité et mønster der G77 og Kina står mot en gruppe av likesinnede land bestående av EU, USA og Japan. Norge, sammen med noen få andre land, som Sveits, Mexico, Tyrkia, Canada, Australia og New Zealand, spiller en friere rolle i forhold til de to store grupperingene, og samarbeider også seg imellom fra sak til sak. Denne sesjonen klarte ikke komitéen å komme til enighet. Det ble derfor avstemning på finansiering av noen saker fra Menneskerettighetsrådet, som resulterte i flertall for det norske synet i alle sakene.

Norge bidro i stor grad til meget positive resultater i vedtakene om de politiske operasjonene i Colombia og på Kypros. Komitéen kom til enighet om en rekke andre saker som omfattet alt fra nye regler for personalforvaltning og arbeidsrett, midlertidige ansettelser og oppsigelser, støtte til en ombudsmannsordning for ansatte i FN, i tillegg til en rekke andre saker.

Rapport 2016

FNs 71. generalforsamling var starten på et nytt kapittel for FN. Valget av portugiseren António Guterres som FNs nye generalsekretær i oktober 2016 varslet om endring og en ny giv i organisasjonen. Guterres ble utnevnt etter en historisk inkluderende prosess. Han har allerede demonstrert handlekraft og gode lederegenskaper som gir håp om at FN skal utvikle seg videre til å bli en mer effektiv organisasjon tilpasset dagens globale utfordringer.

Det var et sammensatt verdensbilde som møtte Guterres da han overtok, preget av krise og konflikt. De politiske utfordringene er store. Vi ser økende rivalisering mellom regionale og globale stormakter i flere land og områder. Autoritære strømninger og press mot menneskerettighetene og rettsstaten skaper bekymring. Konfliktene har dramatiske humanitære konsekvenser. Tallenes tale er klare: Ifølge FN, var 65 millioner mennesker på flukt ved inngangen til 2016, en økning på nesten 30 millioner siden 2005. Av disse er over 40 millioner på flukt i eget land. I tillegg øker antallet mennesker som migrerer av økonomiske og sosiale årsaker.

Samtidig ser vi positive utviklingstrekk. I 2015 ble FNs generalforsamling enig om en ny agenda for global utvikling. 2030-agendaen med de 17 bærekraftsmålene er sluttresultatet av en unik global konsultasjonsprosess som engasjerte alle FNs medlemsland. Sammen med handlingsplanen fra Addis Abeba for finansiering av utvikling og Paris-avtalen for begrensing av global oppvarming, setter den en kurs for politisk oppfølging som er tuftet på internasjonalt samarbeid og partnerskap. Vektleggingen av stabilitet og styresett i 2030-agendaen gir FN et enda sterkere mandat i sårbare stater og for å arbeide med styresettspørsmål.

Den manglende evnen til å stanse krigen i Syria og stabilisere land som Sør-Sudan, Jemen, Burundi og Kongo viser noen av utfordringene den internasjonale sikkerhetsarkitekturen står overfor. Russlands brudd på folkeretten i Ukraina og støtte til president Assads krigføring i Syria har preget forholdet til USA og de øvrige vestlige landene, og påvirker Sikkerhetsrådets arbeid. Sikkerhetsrådets beslutningsevne er svekket på grunn av store uenigheter mellom de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet. Likevel evner Rådet fortsatt å komme frem til enighet i de aller fleste saker hvor stormaktenes interesser ikke står i direkte motstrid. Eksempler er de mange viktige vedtakene om en felles front mot terrorisme, Sikkerhetsrådets unisone oppslutning om fredsprosessen i Colombia og, ikke minst, enigheten om valget av Guterres som generalsekretær.

I løpet av 2016 ble FNs fredsbyggingsarbeid løftet høyt på agendaen. Resolusjoner om bærekraftig fred ble vedtatt av Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen i april 2016. Med gamle uløste konflikter og nye kriser i verden er det stadig viktigere å opprettholde den multilaterale orden, skape globale møteplasser og arbeide videre for et sterkt og effektivt FN. FNs tradisjonelle rolle i å opprettholde fred og stabilitet, materialisert i 16 fredsbevarende operasjoner, viser at det er like viktig som før å sikre at gamle konflikter ikke blusser opp igjen eller bidrar til negativ utvikling regionalt. Samtidig blir FNs rolle, som politisk aktør, mekler, garantist for internasjonal fred og sikkerhet og overvåker av inngåtte avtaler, stadig viktigere. Over tretti politiske operasjoner bidrar til konfliktforebygging og politiske løsninger på latente, nye og langvarige konflikter.

Gitt FNs viktige rolle i å bevare fred og redusere konflikter, og styrking av FNs relevans som mellomstatlig arena, er det behov for å reformere organisasjonen. For å oppfylle sitt mandat må FN moderniseres slik at organisasjonen kan bidra til løsninger på nye globale utfordringer. Vi trenger et sterkt, mer effektivt og mer fleksibelt FN. Norge jobber aktivt med reform av organisasjonen på en rekke områder. Gjennom det tverregionale initiativet FN70 utarbeidet Norge sammen med sju andre land, Colombia, Etiopia, Ghana, Indonesia, Jordan, Mexico og New Zealand, en liste med reformforslag til den nye generalsekretæren

Norge har konsekvent forsvart multilaterale løsninger og internasjonalt samarbeid siden FN-pakten ble vedtatt sommeren 1945. FN utformer og vedlikeholder kjøreregler som både er i vår interesse og som virker som kollektive goder. Folkeretten, herunder havretten, har vært avgjørende for utviklingen av vår økonomi og for vår sikkerhet. Til gjengjeld investerer Norge både økonomisk og politisk i FNs tre pilarer; fred og sikkerhet, utvikling og menneskerettigheter. Norge er blant de største giverne på utviklingssiden og nyter stor tillit på fred- og sikkerhetsområdet. Norge setter menneskerettigheter høyt på agendaen, både politisk og finansielt. FN-statistikken viste høsten 2016 at Norge var den sjuende største giveren til FN. Da er både de pliktige bidragene til organisasjonen og frivillige bidrag til utviklingssystemet og til FNs humanitære innsats regnet med.

Høynivåsegmentet ble innledet med et toppmøte om flukt og migrasjon, det aller første i sitt slag i FNs historie. Senere i uken ble også verdens første globale toppmøte om det økende problemet med antimikrobiellresistente organismer arrangert. Begge disse temaene vitner om at FN fortsatt evner å fange opp aktuelle og viktige temaer, sette dem på den globale dagsorden og tiltrekke seg oppmerksomheten til verdens ledere.

Høstens sesjonen i 1. komité, som arbeider med internasjonal fred og sikkerhet, var preget av den internasjonale polariseringen rundt kjernefysisk nedrustning. Norge, sammen med øvrige NATO-land, kunne ikke stemme for en resolusjon som tok til orde for et forbud mot kjernevåpen uten at kjernevåpenstatene var med i prosessen. Deres deltakelse er helt avgjørende for å få til en nedbygging av arsenalene. Norge delte også frykten for at forbudsforhandlingene faktisk ville svekke Ikke-spredningsavtalen. Videre ville et kortsiktig forbud ikke være i tråd med våre allianseforpliktelser i NATO. Som ledd i arbeidet med å legge forholdene til rette for en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, i tråd med stortingsvedtaket fra 2016, fremmet Norge en resolusjon om verifikasjon av kjernefysisk nedrustning, som fikk bred støtte fra 177 medlemsland og syv avståelser. Ingen land gikk imot resolusjonen i sin helhet. Arbeidet i 2. komité var dominert av forhandlingene om rammeresolusjonen for utviklingsaktiviteter. Rammeresolusjonen definerer hvordan FN på en integrert og effektiv måte skal bistå medlemslandene i å oppnå bærekraftsmålene og er medlemslandenes viktigste styringsinstrument over FNs utviklingssystem. I 3. komité for menneskerettigheter, humanitære og sosiale spørsmål prioriterte Norge spesielt resolusjonen om rapporten fra FNs menneskerettighetsråd. I 4. komité, som har ansvaret for særskilte politiske spørsmål, herunder avkolonialisering, palestinske flyktninger og FNs fredsbevarende og politiske operasjoner, bidro Norge til å synliggjøre den utfordrende økonomiske situasjonen i FNs organisasjon for palestinske flykninger. I 5. komité for budsjett og administrative spørsmål var motsetningene tidvis sterke. Komitéen oppnådde ikke konsensus i flere av sakene. Det var derfor spesielt positivt at Norge kunne bidra til et godt resultat med hensyn til budsjettene for de politiske operasjonene i Colombia og på Kypros. I 6. komité for rettslige spørsmål ledet Norge resolusjonsforhandlingene om Genève-konvensjonens tilleggsprotokoller og humanitære prinsipper på vegne av de nordiske landene som endte med et tilfredsstillende sluttresultat. Norge holdt også i 2016 en høy profil i de mange havrettsprosessene som gikk direkte i Generalforsamlingen. For første gang koordinerte Norge forhandlingene av den årlige fiskeriresolusjonen, som ble styrket på en rekke viktige områder.

Budsjett 2018

I henhold til bidragsskalaen som ble vedtatt av FNs 70. generalforsamling er Norges andel av FNs regulære budsjett 0,849 pst. Av det regulære budsjettet beregnes 18 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som bevilges under kap. 170 FN-organisasjoner, post 78 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv. under programområde 03 Internasjonal bistand.

Det foreslås avsatt 163,5 mill. kroner til FNs regulære budsjett under programområde 02 for 2018.

FNs fredsbevarende operasjoner

Situasjonsbeskrivelse

FNs fredsbevarende operasjoner er en bærebjelke i FNs rolle som den globale organisasjonen for fred og sikkerhet. I januar 2017 deltok 117 024 personell (86 248 militært personell, 12 786 politi og 17 999 sivilt personell) i 16 FN-ledede fredsoperasjoner. Afrika er det klart tyngste innsatsområdet.

Støtte til FN-ledet fredsoperativ innsats er ett av mange elementer i Regjeringens bidrag til et sterkt og relevant FN. Den er viktig også for norske sikkerhetspolitiske interesser. Situasjonen i mange av landene hvor FN opererer, blir stadig mer utfordrende. Komplekse mandater og sammensatte kriser krever mer spesialisert personell, opplæring og utstyr. Norge er en pådriver for reform av operasjonene i samsvar med anbefalingene fra det såkalte høynivåpanelets rapport fra juni 2015. Vi søker å heve kvaliteten på innsatsen gjennom faglige innspill og økonomisk bistand. Prioriterte områder inkluderer sterkere politiinnsats, bedre sikkerhet for personellet, økt etterretningskapasitet, mer effektiv styrkegenerering, økt kvinnedeltakelse, styrket innsats mot seksualisert vold, støtte til opplæring av afrikansk personell og et sterkere samarbeid mellom FN og regionale organisasjoner.

Regjeringen prioriterer å delta med høyt kvalifisert personell fra politi og forsvar, samt etterspurte nisjekapasiteter.

Mål

FNs fredsbevarende operasjoner skal bistå land i konflikt med å legge til rette for bærekraftig fred. Dette søkes oppnådd ved å kombinere støtte til en konstruktiv politisk prosess mellom konfliktpartene, med militær-, politi- og annen justissektorinnsats, samt humanitær og utviklingsrettet innsats.

Rapport 2016

Beskyttelse av sivile forble en hovedutfordring og en hovedmålsetting for FNs fredsbevarende operasjoner også i 2016. Dette blant annet som følge av opprørsgruppers aktivitet i DR Kongo, Den sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan. Samtidig ble det lagt økt vekt på støtte til politisk prosess mellom partene i konfliktene. Forpliktende engasjement fra disse er en forutsetning for at FN skal kunne lykkes med sitt fredsbevarende mandat.

Sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen i Sør-Sudan forverret seg etter kamphandlingene i Juba i juli 2016. I Mali fortsatte terrorangrepene mot FN-personell og regjeringshæren. De tre operasjonene i Midtøsten slet med konsekvensene av den forverrede sikkerhetssituasjonen i regionen og da især i Syria. I Darfur forbedret sikkerhetssituasjonen seg, men sivilbefolkningen ble fortsatt rammet av vold fra militser og av stridigheter mellom lokalsamfunn.

I Elfenbenskysten, Haiti og Liberia var utviklingen positiv. Nedskaleringen av operasjonene i de tre landene fortsatte som planlagt.

Norges deltakelse i FN-operasjoner var ved utgangen av 2016 om lag 45 militære og 30 politi, samt et mindre antall annet sivilt personell. De største personellbidragene var i Mali, Sør-Sudan og Midtøsten. Norge stilte i 2016 et transportfly til rådighet for FNs operasjon i Mali.

Budsjett 2018

Norges pliktige bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner er frem til utgangen av 2018 på 0,849 pst. av det totale operasjonsbudsjettet.

Det foreslås avsatt 443,7 mill. kroner under programområde 02 for 2018. ODA-godkjent andel, 32 mill. kroner, er tatt med i bevilgningsforslaget under programområde 03 under kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.

FNs særorganisasjoner – WHO, FAO, ILO

Verdens helseorganisasjon (WHO)

Omtalen av WHO er lagt til kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 83 Verdens helseorganisasjon (WHO).

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 8,4 mill. kroner over denne posten i 2018. Dette utgjør 24 pst. av det regulære bidraget. I henhold til OECDs utviklingskomité (DAC) klassifiseres 76 pst. av det regulære bidraget til WHO som offisiell utviklingshjelp (ODA), som foreslås bevilget under kap. 170 FN-organisasjoner, post 78 Pliktige bidrag til FN-organisasjonermv. på programområde 03.

Det foreslås også å bevilge tilleggsmidler til WHOs arbeid gjennom Norges programsamarbeidsavtale med organisasjonen under kap. 170 FN-organisasjoner, post 83 Verdens helseorganisasjon (WHO).

Den internasjonale arbeidslivsorganisasjon (ILO)

Omtalen av ILO er lagt til kap. 170 FN-organisasjoner, post 76 FN og globale utfordringer.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 11,7 mill. kroner over denne posten for 2018. Dette utgjør 40 pst. av det regulære bidraget. I henhold til OECDs utviklingskomité (DAC) klassifiseres 60 pst. av det regulære bidraget til ILO som offisiell utviklingshjelp (ODA), som foreslås bevilget under kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv. på programområde 03. Det foreslås også å bevilge tilleggsmidler til ILOs arbeid gjennom Norges programsamarbeidsavtale med organisasjonen over kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 76 FN og globale utfordringer og gjennom ulike tilleggsavtaler.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), etablert i 1945 og med 194 medlemsland, har global matsikkerhet som sitt mandat. Organisasjonen utvikler globale normer for bærekraftige matsystemer, samler og analyserer statistikk som gir oversikt over status og trender for mat og bidrar til utvikling av jordbruk, skogbruk og fiske med særlig vekt på utviklingsland. Organisasjonen ledes av brasilianeren José Graziano da Silva, som siden han tok over som generaldirektør i 2012 har vektlagt utryddelse av sult som FAOs sentrale oppgave. FAO bidro aktivt til utformingen av bærekraftsmålene og påtar seg et betydelig ansvar for oppfølgingen. FAO er navet for 21 av bærekraftsindikatorene og er gitt ansvaret for å koordinere rapporteringen på disse. Mål 2 om å utrydde sult og mål 14 om havene er områder hvor FAO har et særlig leveringsansvar. Se ellers omtale av bærekraftsmålene under Del III.

FAO omtales i britenes 2016-gjennomgang av multilaterale organisasjoner som den FN-organisasjonen som har forbedret seg mest, etter å ha mottatt mye kritikk for å være tungrodd og lite reformvillig de første årene i dette årtusenet.

Som en organisasjon med et regulært budsjett basert på utlignede bidrag uttrykker mange medlemsland en opplevelse av tilhørighet til FAO som de ikke i samme grad opplever overfor FNs fond, programmer og utviklingsbankene. Samtidig øker andelen av ekstrabudsjettære midler i FAOs budsjett og utgjør nå rundt 60 pst. Disse midlene er synliggjort i budsjettet og bruken rapporteres i henhold til FAOs strategiske mål. Styrende organer har likevel ikke samme innflytelse på disse midlene som tilfellet er med det regulære budsjettet.

FAO har lagt om sin rapportering slik at denne viser til hvilke av organisasjonens strategiske målsetninger som aktivitetene, uansett finansiering, bidrar til å oppnå.

FAO har en uavhengig evalueringsfunksjon som er med i etablerte samarbeid mellom slike enheter i FN-systemet. FAO har en finanskomité hvor medlemmer er representert, som i likhet med Programkomiteen forbereder saker for Rådet. Internrevisjonen anses å fungere godt og er på samme måte med i og bidrar til etablerte internasjonale samarbeidsorganer. FAO har etablert en egen gjennomsiktighetstilgang på nettet, fungerende fra april 2017.

Norge nedlegger mye innsats i å bidra til at FAO leverer på det normative området og fungerer som et samlende punkt for å kartlegge og håndtere de globale utfordringene innen jordbruk, skogbruk og fiske. For å få til dette deltar Utenriksdepartementet sammen med relevante fagdepartementer i styrende organer og støtter opp om Island, som i denne perioden har representert Norden. Fagdepartementene bidrar i tillegg aktivt til FAOs komiteer innen jordbruk, skogbruk og fiske. Siden 2015 har Norge sittet i FAOs programkomité. En gjennomgang foretatt 2016 av FAOs faglige kapasitet framholdt at denne holder seg på høyden og at organisasjonen leverer godt. Norge vil fortsette å være opptatt av at en pågående utflytting av personell fra hovedkontoret til regionale kontorer og landkontorer samt andre endringer ikke går på bekostning av FAO som globalt samlingspunkt for matsikkerhet og ernæring.

Samlet norsk støtte til FAO i 2016 var på rundt 210 mill. kroner, hvorav om lag 175 mill. kroner var frivillige bidrag. Om lag halvparten av den frivillige støtten gikk til bærekraftig forvaltning av marine økosystemer og Nansen-programmet, samtidig gikk det mye midler til humanitær innsats.

FAOs råd har blitt enig om nytt regulært budsjett uten vekst for to-årsperioden 2018–19 på 1 005,6 mill. USD. 19,7 mill. USD innen dette budsjettet ble omprioritert til økt innsats innen klima, bærekraftsmålene, faglig samarbeid med utviklingsland, matsikkerhet i konfliktområder og innsats mot antimikrobiell resistens.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 18,1 mill. kroner over denne posten for 2018. Dette utgjør 49 pst. av det regulære bidraget. I henhold til DAC klassifiseres 51 pst. av det regulære bidraget til FAO som ODA, som foreslås bevilget under kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv. under programområde 03. Det tildeles også midler til FAOs arbeid under blant annet kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 81 Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk gjennom samarbeidsavtale med organisasjonen.

NATO

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen gjelder Norges bidrag til NATOs sivile budsjett, inklusive Norges andel til nytt hovedkvarter og til NATOs parlamentarikerforsamling.

NATO-samarbeidet er hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk. Alliansen står i dag overfor to parallelle sikkerhetsutfordringer. I øst skaper et militært sterkt og politisk selvhevdende Russland behov for å berolige NATOs østlige medlemsland gjennom styrket alliert nærvær. Sikkerhetsutfordringene i Midtøsten og Nord-Afrika skaper samtidig behov for mer samordnet innsats i alliansen.

Regjeringen bidrar til NATOs omstilling for å være en sterk og troverdig allianse og det sentrale forum for transatlantisk dialog og samhold. Norge arbeider særlig for å øke alliert oppmerksomhet om Nord-Atlanteren og å bedre den maritime situasjonsforståelsen.

Utviklingen i medlemslandenes forsvarsutgifter er de senere år også blitt et viktig emne på NATOs dagsorden. En jevnere byrdefordeling mellom USA og øvrige allierte er viktig for samholdet i alliansen og for å kunne løse utfordringene som NATO står overfor.

Mål:

• Trygge norsk og alliert frihet og sikkerhet med grunnlag i Atlanterhavspakten, FN-pakten og felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet.

• Bidra til politiske og militære reformer som sikrer at NATO forblir en sterk og troverdig allianse.

• Styrke norsk engasjement i og bidrag til NATO og tilrettelegge for NATO-aktivitet og -nærvær i Norge.

• Bidra til bedre alliert situasjonsforståelse i nord.

• Bidra til å sikre NATOs evne til å gjennomføre operasjoner.

• Bidra til å styrke NATOs samarbeid med EU.

• Videreutvikle NATOs samarbeid med partnerland og med FN, OSSE og AU.

Rapport 2016

NATOs hovedfokus var i 2016 å styrke alliansens avskrekking og forsvar og å bidra til stabiliseringstiltak i nærområdene.

De langsiktige tilpasningstiltakene som ble vedtatt på Warszawa-toppmøtet, ble iverksatt som planlagt. En hovedleveranse innen avskrekking og forsvar var å styrke alliert nærvær i de baltiske landene og Polen. Det fremskutte nærværet, Enhanced Forward Presence, omfatter totalt rundt 4 000 soldater på rotasjonsbasis. Norge påtok seg å bidra med et mekanisert kompani til Litauen i andre halvdel av 2017.

En annen viktig prosess er arbeidet med å gjennomgå og tilpasse NATOs kommandostruktur til det nye sikkerhetslandskapet. Norge har vært en pådriver for dette arbeidet som startet opp i 2016 og som vil være avgjørende for alliansens avskrekking og forsvar. Norge tok likeledes til orde for å legge mer vekt på utviklingen i Nord-Atlanteren og den maritime dimensjonen. Dette kom høyere på NATOs agenda i 2016. Oppdateringen av allierte forsvarsplaner, inkludert for vårt område, forløp som planlagt. Allierte arbeidet videre med å samordne beroligelsestiltak i Svartehavsområdet, såkalt Tailored Forward Presence. En regional koordinasjonsenhet for alliert aktivitet i sør ble opprettet ved Nato-kommandoen i Napoli.

I mars 2016 var Norge vertskap for den flernasjonale øvelsen Cold Response. Foruten Norge og NATO deltok 13 land. Et hovedformål med øvelsen var å trene mottak av allierte styrker under krevende klimatiske forhold. Slike øvelser er viktige for å styrke det kollektive forsvaret.

NATOs arbeid med stabiliseringsfremme innebar i hovedsak styrket innsats innenfor kapasitetsbygging. Disse oppgavene er ikke fellesfinansierte og ressursbegrensninger forble en utfordring. Alliansen fortsatte arbeidet med å utvikle NATOs partnerskap til en mer helhetlig og effektiv ramme for både politisk dialog og praktisk samarbeid. Samarbeidet mellom NATO og EU ble styrket, og felleserklæringen fra Warszawa-toppmøtet ble systematisk fulgt opp.

I de fleste medlemsland er kutt i forsvarsbudsjettene snudd til en forsiktig økning. Denne utviklingen fortsatte i 2016. Den årlige økningen for europeiske allierte og Canada var på nær 4 pst. Dette er viktig både for troverdig forsvar og for å bevare det sterke transatlantiske båndet. Norges forsvarsbudsjett, som andel av BNP, var i 2016 det syvende høyeste i alliansen. Norge overoppfylte målsetningen om å bruke minst 20 pst. av forsvarsbudsjettet på investeringer.

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan var også i 2016 svært utfordrende. NATOs treningsoperasjon Resolute Support Mission (RSM) ble derfor forlenget. Norge var en betydelig militær og økonomisk bidragsyter til afghansk sikkerhet gjennom styrkebidraget til RSM og vår støtte til de afghanske sikkerhetsstyrkene.

Arbeidet med å ferdigstille det nye NATO-hovedkvarteret fortsatte, men lå ved utgangen av 2016 om lag ett år etter opprinnelig skjema. Det forventes innflytting i løpet av første halvdel av 2018. Den norske NATO-delegasjonen og den militære representasjonen vil bli samlokalisert i det nye hovedkvarteret.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt samlet 48,6 mill. kroner for 2018, fordelt med 39,2 mill. kroner til NATOs sivile budsjett og NATOs parlamentarikerforsamling samt 9,4 mill. kroner knyttet til overgang til nytt NATO-hovedkvarter.

Internasjonale nedrustningsforhandlinger

Bevilgningen dekker pliktige bidrag til møter og forhandlinger om global og regional nedrustning og rustningskontroll, herunder møter innenfor Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen (NPT), FNs 1. komité, Nedrustningskonferansen (CD), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC), Biologivåpenkonvensjonen (BTWC), Prøvestansavtalen (CTBT) og konvensjonell rustningskontroll i OSSE-regi. Regjeringen støtter også effektive tiltak som fremmer nedrustning over kap. 118 Nordområdetiltak, post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter og kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, post 72 Global sikkerhet, utvikling og nedrustning.

Det internasjonale klimaet for nedrustning, ikke-spredning og rustningskontroll har blitt dårligere de siste tre årene. Dette blant annet som følge av krisen i Ukraina, mistillit mellom NATO-landene og Russland, bruk av kjemiske våpen i Syria og Nord-Koreas gjentatte prøvesprengninger og missiltester. Utviklingen har redusert mulighetene for å få på plass nye avtaler om kutt i de amerikanske og russiske kjernefysiske arsenaler, og å engasjere øvrige kjernevåpenmakter til å redusere sine arsenaler. USA og Russland overholder forpliktelsene i Nye Start-avtalen om kutt av strategiske kjernevåpen. Likevel er det usikkerhet om avtalen vil bli forlenget når den løper ut i 2020. Begge stater beskylder hverandre for å bryte avtalen om kjernefysiske mellomdistanseraketter (INF) fra 1987.

Det er stillstand i nedrustningsbestrebelser som Prøvestansavtalen (CTBT) og Nedrustningskonferansen (CD). I FN fremforhandlet mange ikke-kjernevåpenstater en traktat om forbud mot kjernevåpen. Ingen NATO-land støtter denne traktaten da et forbud er ikke forenlig med allianseforpliktelsene i NATO. Polariseringen skaper nye utfordringer for NPT. Til gjengjeld har man fremforhandlet en atomavtale med Iran som fungerer.

Regjeringen viderefører arbeidet for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning og arbeider systematisk for å nå målet om en verden uten kjernevåpen. Dette er i tråd med Innst. 199 S (2015–2016) til Meld. St. 37 (2014–2015) Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken – Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom. Regjeringens innsats er basert på Stortingets vedtak av 26. april 2016.

Norge legger vekt på at USA og Russland må etterleve og videreføre viktige praktiske nedrustningsavtaler slik som INF og Nye Start-avtalen. Norge oppfordrer partene til å gjenoppta dialogen om ytterligere kutt i kjernevåpenarsenalene.

Samtidig legger Norge vekt på å bevare eksisterende avtaler. NPT står sentralt i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Forberedelsene til tilsynskonferansen i 2020 er i gang. Ulike posisjoner i spørsmålet om forbud mot kjernevåpen, takten i kjernevåpenstatenes nedrustning og en sone fri for masseødeleggelsesvåpen i Midtøsten vil prege forberedelsene frem mot 2020.

Norge spiller en sentral rolle i Det internasjonale partnerskapet om verifikasjon av nedrustning, International Partnership for Nuclear Disarmament Verification (IPNDV). IPNDV består både av kjernevåpenstater og ikke-kjernevåpenstater og er et viktig forum for å utvikle et fremtidig internasjonalt regime for verifikasjon. I tillegg har Norge et tett firepartssamarbeid med Storbritannia, USA og Sverige. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har også viktige verifikasjonsoppgaver. IAEA har blant annet den sentrale oppgaven å verifisere at Iran etterlever forpliktelsene under Atomavtalen (JCPOA).

Gjennom toppmøteserien Nuclear Security Summit har Norge bidratt til praktiske sikkerhetstiltak på en rekke felt innen kjernefysisk sikkerhet. Arbeidet følges opp på ulike arenaer. Norge legger særlig vekt på IAEAs nøkkelrolle i dette arbeidet. Regjeringen vil videreføre og sluttføre programmene for atomopprydding i Russland og Ukraina. Den vil også forsere innsatsen for å minimere bruken av høyanriket uran i sivil sektor og arrangerer et internasjonalt symposium om dette i 2018. Regjeringen vil videre bidra til at IAEA har tilstrekkelige budsjetter og videreføre norsk støtte til IAEAs fond for kjernefysisk sikkerhet.

Krisen i Ukraina har vist at konvensjonell rustningskontroll fortsatt er et relevant – om enn ikke tilstrekkelig – krisehåndteringsverktøy. Veien videre for konvensjonell rustningskontroll i Europa er imidlertid preget av usikkerhet. Fra norsk side er det viktig at allierte land samler seg om en felles holdning til et nytt rustningskontrollregime som både tar hensyn til behovet for fornyelse, med vekt på åpenhet og tillitsbyggende tiltak, men også ivaretar allierte lands reelle sikkerhetsbehov.

Kjemivåpenkonvensjonen regnes som et svært vellykket nedrustningsinstrument. Stater som tiltrer konvensjonen blir medlem av Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). 192 stater har tiltrådt konvensjonen. Egypt, Israel, Nord-Korea og Sør-Sudan står fortsatt utenfor. Regjeringen arbeider for å fremme universal oppslutning. OPCWs største utfordringer er uklarheter knyttet til Syrias kjemiske våpenprogram og nye tilfeller av bruk i Syria og Irak. En viktig oppgave er også å føre kontroll med kjemisk industri og arbeide for å forhindre at farlige kjemikalier kommer i hendene på ikke-statlige aktører med voldelige hensikter.

Biologiske våpen har begrenset militære nytte sammenlignet med andre masseødeleggelsesvåpen. Teknologisk utvikling innen biovitenskap vil kunne endre dette. Det er økende frykt for at biologiske våpen skal komme i hendene på ikke-statlige aktører. Blant partene til Kjemivåpenkonvensjonen og til Biologivåpenkonvensjonen er det ulike syn på prioriteringen av ikke-spredning på den ene siden og fredelig bruk på den andre. Norge arbeider for å styrke konvensjonene på en pragmatisk og realistisk måte. Samtidig søker vi å komme utviklingsland i møte på forpliktelsene om fredelig utnyttelse av eksisterende teknologi.

Global helsesikkerhet er et nyere satsningsområde innen ikke-spredning. Norge deltar i Global helsesikkerhetsagenda. Det er et nettverk av nærmere 50 land, internasjonale organisasjoner og sivilt samfunn som har forpliktet seg til å samarbeide om å styrke global kapasitet og kompetanse innen helsesikkerhet. Global helsesikkerhetsagenda skal styrke evnen til å forebygge, oppdage og begrense epidemier, sykdomsutbrudd eller andre helsesikkerhetstrusler, uavhengig av om disse er menneskeskapt eller har naturlige årsaker. Norge har også vært med å etablere Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI). CEPI er et partnerskap av offentlige og private aktører, samt humanitære organisasjoner, som skal koordinere, finansiere og fremme utvikling av vaksiner mot utvalgte sykdommer, især på felter hvor markedsmekanismene ikke bidrar til dette.

Mål

• Norge skal være en aktiv bidragsyter i å bevare og styrke en forutsigbar internasjonal rettsorden, herunder være pådriver for et styrket ikke-spredningsregime. Norge skal bidra til gjennomføring av NPT og arbeide aktivt for en verden uten kjernevåpen, i tråd med Stortingets vedtak av 26. april 2016.

• Norge skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO, IAEA og andre internasjonale organisasjoner på nedrustnings- og ikke-spredningsområdet. Vår innsats som en aktiv og forutsigbar samarbeidspartner og alliert skal ikke kunne trekkes i tvil.

• Norge skal, sammen med allierte land, berede grunnen for et fornyet og modernisert regime for konvensjonell rustningskontroll i Europa.

Rapport 2016

Norge videreførte i 2016 sitt sterke engasjement for å støtte opp om de globale og folkerettslige bindende nedrustnings- og ikkespredningsavtalene, slik som NPT, BTWC og CWC. Norge har også vært en pådriver for nedrustning i NATO. For å styrke arbeidet med nedrustning, rustningskontroll og ikke-spredning oppnevnte utenriksministeren i 2016 en egen spesialrepresentant for nedrustning. Stillingen kommer i tillegg til eksisterende personellressurser til kjernefysisk nedrustning i Utenriksdepartementet.

Norge har i 2016 lagt særlig vekt på å arbeide på tvers av politiske og geografiske grupperinger for å bygge bro over motsetninger og motvirke polarisering, men har samtidig presset på for fremdrift.

I FNs generalforsamlings 1. komité fremmet noen land i 2016 forslag om forhandlinger om et forbud mot kjernevåpen allerede i 2017 med sikte på et forbud så snart som mulig. I avstemningen i Generalforsamlingen i 2016 fikk resolusjonen støtte fra 113 land, mens 35 land stemte mot. Samtlige NATO-land, med unntak av Nederland var blant disse. Ingen kjernevåpenstater stemte for. Det var avgjørende for Norge å velge en tilnærming i tråd med våre NATO-forpliktelser. NATO slår i sitt strategiske konsept fra 2010 fast at alliansen ønsker en verden uten kjernevåpen, men så lenge kjernevåpen eksisterer vil NATO forbli en kjernefysisk allianse. Det er ikke aktuelt for NATO-land å gå inn for ensidig nedrustning på grunnlag av et forbud, mens øvrige atommakter beholder sine våpen.

Norge fremmet med bred tilslutning en egen resolusjon om verifikasjon i FNs generalforsamling høsten 2016. Om lag 60 land var medforslagsstillere, blant dem både tilhengere og motstandere av forbudsforhandlinger. Resolusjonen ble oppfattet som samlende i en ellers polarisert nedrustningsdiskusjon. Resolusjonen fikk støtte fra 175 land. Den bidro til å løfte frem og forankre verifikasjonsarbeidet i FN og blant medlemslandene. Den ble nedsatt av en mellomstatlig ekspertgruppe og anmodet om nasjonale innrapporteringer om verifikasjon. Resolusjonen følges opp med operative tiltak i samarbeid med FN.

Norge videreførte sin sentrale rolle i International Partnership for Nuclear Disarmament Verification (IPNDV).

Norge støttet aktivt opp om gjennomføringen av Atomavtalen med Iran (JCPOA) ved å bidra til at Irans overskytende mengder av anriket uran ble erstattet med naturlig uran. Siden 2013 har Norge gitt i alt 14 mill. kroner i ekstraordinær finansiell støtte til IAEAs verifikasjonsarbeid i Iran. Norge har bevisst lagt vekt på å styrke det sivile samfunns engasjement i internasjonalt nedrustnings og ikkespredningsarbeid.

Norge har også deltatt aktivt i konsultasjoner med allierte og andre likesinnede land om behovet for et modernisert regime for konvensjonell rustningskontroll i Europa. Samtidig har Norge arbeidet for å oppdatere Wien-dokumentets om tillits- og sikkerhetsbyggende tiltak.

Innenfor Kjemivåpenkonvensjonen har Norge lagt vekt på at destruksjonen av eksisterende kjemiske våpen i Libya, Kina, Russland, Syria og USA må skje på en rask og transparent måte og med nødvendig hensyn til miljø og sikkerhet.

Norge har støttet opp om FN-sekretariatets arbeid med å fremme nasjonal oppfølging av FNs

Sikkerhetsrådsresolusjon 1540 mot spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV). Støtten har hovedsakelig vært rettet mot utviklingsland.

Norge har videreført engasjementet for tillitsskapende mekanismer under Biologivåpenkonvensjonen. Til tross for omfattende forberedelser endte Biologivåpenkonvensjonens tilsynskonferanse kun med et minimumsresultat, uten enighet på en rekke punkter. Norge tilhørte kretsen av land som argumenterte for et ambisiøst arbeidsprogram med vekt på praktiske, gjennomførbare tiltak. Norge la også stor vekt på tiltak for å legge til rette for fredelig utnyttelse av eksisterende teknologi og for å bygge kapasitet i helsesektoren i utviklingsland. Målet har vært å styrke forvaltningen og å bidra til utvikling av gode responsmekanismer ved utbrudd av sykdommer.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 14,1 mill. kroner for 2018.

Europarådet

Situasjonsbeskrivelse

Europarådet ble opprettet i 1949 for å fremme enhet mellom medlemsstatene og felles verdier i etterkant av andre verdenskrig, med fokus på demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Europarådet har i dag 47 medlemsstater og er den eneste rene paneuropeiske organisasjonen.

Samarbeidet i Europarådet har ført til vedtak av en rekke konvensjoner og annet regelverk. Viktigst er Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Konvensjonen opprettet Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som behandler både individuelle klager fra borgere i medlemsstatene og mellomstatlige klager. På denne måten har 820 millioner innbyggere i Europa en effektiv klageordning. Hertil kommer en rekke andre menneskerettslige overvåkningsmekanismer. Ministerkomiteen er Europarådets øverste besluttende organ, og har blant annet som oppgave å overvåke fullbyrdelsen av dommer fra domstolen. Europarådets totalt 216 ulike konvensjoner sørger, i tillegg til å verne om menneskerettighetene, for felles standarder på en rekke samfunnsområder.

I et endret Europa står medlemslandenes ivaretagelse og oppfølging av konvensjonssystemet under stadig sterkere press. Særlig prioritet må gis til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Domstolen har for liten kapasitet til å ivareta det økende antallet saker. Dette har ført til en betydelig restanse de siste årene. Derfor er det en prioritet å styrke domstolens kapasitet. Det er også utfordrende for domstolen at flere medlemsstater ikke følger opp domsavsigelser. Norge støtter generalsekretærens reformprosess for å strømlinjeforme og effektivisere organisasjonen, inkludert arbeidet i domstolen.

Foruten domstolen og Ministerkomiteens overvåkingsfunksjon har Europarådet som viktigste oppgave å fungere som dialogpartner i land med strukturelle problemer, som i Tyrkia, Russland og Aserbajdsjan. Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa som følge av Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim, preger Europarådet. Utviklingen i de østlige medlemsstatene og i økende grad i Tyrkia, der de grunnleggende rettighetene settes under press, følges tett. I Ukraina vil Europarådets rolle primært være å støtte i arbeidet med grunnlovsreform og styrking av demokratiske institusjoner.

Europarådet har de senere år gjennomført tiltak for å bistå medlemsland i arbeidet med å oppfylle forpliktelsene etter menneskerettighetskonvensjonen og andre vedtatte Europarådskonvensjoner. Innføringen av helhetlige handlingsplaner for en rekke medlemsland har gitt en faglig styrking av arbeidet. Norge gir frivillige bidrag til denne faglige bistanden.

Mål

• Norge vil prioritere innsats innen organisasjonens kjerneområder; vern av menneskerettigheter, rettsstat og demokrati og etterlevelse av menneskerettighetskonvensjonen med dens tilleggsprotokoller.

• Norge vil i dette arbeidet særlig følge situasjonen i medlemsland der disse spørsmålene er særlig utfordrende, slik som Aserbajdsjan, Russland og Tyrkia.

• Norge vil støtte opp om menneskerettighetsdomstolens arbeid for å bidra til at den store mengden saker som ligger til behandling, kan reduseres.

Norge vil, sammen med samarbeidspartnere i Europarådet, arbeide for å motvirke en negativ utvikling i ovennevnte målsetninger. Hovedmålet er å fremme stabilisering, et mest mulig åpent samarbeidsklima og styrking av og respekt for det europeiske verdifellesskapet. Norge gir også frivillige bidrag til formålet, for eksempel under kap. 164, Fred, forsoning og demokrati, post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land.

Rapport 2016

Reformprosessen som generalsekretæren har iverksatt, har gjort Europarådet mer målrettet og konsentrert om kjerneområdene. Samtidig er organisasjonen blitt bedre til å reagere raskere på nye utfordringer. Europarådets handlingsplan om bekjempelse av voldelig ekstremisme og radikalisering som leder til terrorisme, ble oppdatert i mai 2016. Til dette temaet hører også den vedtatte anbefalingen om terrorister som opererer alene og strategien om å bekjempe voldelig ekstremisme og radikalisering på internett. Samarbeidet mellom Europarådet og EU er basert på en intensjonsavtale fra 2007. Organisasjonenes felles verdier gjør dem godt rustet til å håndtere felles utfordringer, deriblant terrorisme og migrasjonskrise. Organisasjonene har en rekke fellesprogrammer, blant annet støtte til reformprosesser rundt Middelhavet og i Sentral-Asia.

Europarådet har også gjort et omfattende arbeid med å bistå medlemsland i å oppfylle deres forpliktelser. Situasjonen i Ukraina, Sør-Kaukasus og Tyrkia har preget arbeidet i 2016. Det gjelder særlig Russlands folkerettsbrudd gjennom annekteringen av Krim, konflikten i og rundt Ukraina og den fastlåste konflikten mellom Georgia og Russland om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia. Generalsekretæren har avlagt flere besøk til Tyrkia etter kuppforsøket i juli 2016. Europarådet har oppfordret Tyrkia til å følge Veneziakommisjonens anbefalinger og offentliggjøre Torturkomiteens rapport. Den politiske utviklingen i flere av medlemslandene viser at Europarådets prinsipper oftere settes på prøve enn tidligere.

I tillegg til de pliktige årlige bidragene gir Norge betydelige frivillige bidrag til å gjennomføre Europarådets handlingsplaner i land med særskilte demokratiutfordringer og støtte til Europarådets naboskapspolitikk. Også i neste programperiode for EØS-midlene vil Europarådet være en samarbeidspartner for Norge. Dette er nærmere omtalt under kap. 117 EØS-finansieringsordningene, post 75 EØS-finansieringsordningen 2009 2014 og post 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014.

For å støtte opp om Menneskerettsdomstolens arbeid har Norge i 2016 finansiert sekondering av to norske jurister. Disse skal bidra til å redusere etterslepet av saker i domstolsapparatet i Strasbourg.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 38,1 mill. kroner for 2018. Av det regulære budsjettet beregnes 40 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som bevilges under kap. 170, FN-organisasjoner, post 78 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv. under programområde 03 Internasjonal bistand.

Internasjonale råvareavtaler

Situasjonsbeskrivelse

Kaffe er en viktig eksportvare for en rekke utviklingsland. Mange er sysselsatt innenfor kaffesektoren, og kvinner utgjør en stor andel av arbeidsstyrken. Klimaendringer representerer en krevende utfordring for kaffeproduksjonen. Den internasjonale kaffeorganisasjonen er en mellomstatlig organisasjon for både eksportør- og importørland. Bevilgningen dekker Norges pliktige kontingent.

Mål

Målet er en bærekraftig kaffesektor, økonomisk, sosialt og for klima og miljø.

Rapport 2016

En strategisk gjennomgang av virksomheten konkluderte i 2016 med at organisasjonens bidrag til å oppnå bærekraftsmålene skal skje ved å 1) utarbeide grundig statistikk og analyser for å gi myndigheter og næringsliv best mulig beslutningsgrunnlag, 2) være et forum for dialog mellom offentlig og privat sektor og 3) legge til rette for utviklingsprosjekter gjennom offentlig-privat samarbeid.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 215 000 kroner for 2018.

Ymse organisasjoner – Østersjørådet, Den internasjonale havrettsdomstolen, Den internasjonale havbunnsmyndigheten, FNs internasjonale straffedomstoler, Den internasjonale straffedomstolen, Sekretariatet for Antarktistraktatsamarbeidet, Det internasjonale Barentssekretariatet

Østersjørådet

Østersjørådet er et råd av utenriksministre og utgjør det sentrale koordinerende organet på regjeringsnivå for det brede samarbeidet i Østersjøregionen. Norges deltakelse i rådet utgjør en del av norsk nærområdepolitikk. Alle de fem nordiske land, de tre baltiske, Polen, Russland, Tyskland og Europakommisjonen/EEAS er medlemmer. Formannskapet følger en avtalt rotasjon med ettårige perioder og går fra 1. juli til 30. juni. Island har hatt formannskapet 2016/2017 og ble avløst av Sverige 1. juli 2017.

Mål

• Norge benytter Østersjørådet til politisk dialog og konkret prosjektsamarbeid i regionen, slutter opp om rådets tre hovedprioriteringsområder og legger særlig vekt på bekjempelse av menneskehandel og beskyttelse av barn, maritim politikk, miljø, klima og bærekraftig utvikling, utdanning og forskningssamarbeid, samt regional identitetsbygging med fokus på ungdom og kultursamarbeid.

• Norge arbeider for å gjøre Østersjørådet mer synlig som politisk organ for samarbeid mellom landene i regionen, og som initiativtaker til utvikling av prosjekt innenfor de prioriterte samarbeidsområdene.

• Norge legger vekt på å se Østersjørådets arbeid i sammenheng med andre råd og organisasjoners mandater og oppgaver i regionen, herunder også Den nordlige dimensjon med sine partnerskap, EUs strategi for Østersjøregionen og Russlands strategi for Nordvest-Russland.

Rapport 2016

Norge har støttet Islands formannskap for Østersjørådet 2016/17 i oppfølgingen av de tre langsiktige prioriteringene vedtatt i 2013; Regional identitet, bære- og vekstkraftig region samt trygghet og sikkerhet for regionens innbyggere. Det er lagt vekt på å støtte de spesifikke islandske formannskapsprioriteringene; barn, likestilling og demokrati. Sentralt er arbeidet med å bekjempe menneskehandel og beskytte utsatte barn, herunder fokus på bedre integrering. Norge har også støttet forlengelse av prosjektarbeidet innenfor Rådets langsiktige prioriteringer for en ny treårsperiode.

Siden konflikten i Ukraina/Krim i 2014 har årlige møter på utenriksminister- eller regjeringssjefsnivå ikke vært arrangert i Østersjørådet slik etablert praksis skulle tilsi. Regjeringen støttet Islands ønske om å arrangere et møte på utenriksministernivå våren 2017 for å markere 25 års samarbeid i Østersjørådet og å gjenopprette den politiske dialogen. Island lyktes med å oppnå tilslutning til å arrangere et utenriksministermøte i Reykjavik i juni 2017. Utenriksministrene ble der enige om å nedsette en uavhengig gruppe med en representant fra hvert land som skal utarbeide anbefalinger om Østersjørådets rolle før utgangen av Sveriges formannskapet i juni 2018. Dette skal gi grunnlag for politisk beslutning om fremtidige prioriteringer.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 2,1 mill. kroner til å dekke Norge pliktige bidrag for 2018, tilsvarende 12 pst. andel av samlet budsjett.

Den internasjonale havrettsdomstolen

Mål

Målet er internasjonal stabilitet og fredelig utnyttelse av verdens havområder.

En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er viktig for Norge.

Bakgrunn

FNs havrettskonvensjon er et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette sikrer vesentlige nasjonale interesser og bidrar til internasjonal stabilitet. Ved aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av konvensjonen, fremmes havretten. Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg ble opprettet gjennom FNs havrettskonvensjon. Konvensjonspartene kan ved skriftlig erklæring akseptere denne domstolen for å løse tvister på en bindende måte. Havrettsdomstolen har en sentral rettsskapende funksjon innen deler av havretten. I tillegg til å avgjøre konkrete tvistemål kan domstolen komme med rådgivende uttalelser på visse områder. Saker som blir gjenstand for realitetsbehandling er svært ressurskrevende og pågår ofte i to-tre år. Saker om midlertidig forføyning kan derimot avgjøres på et par måneder. Domstolen er også pålagt å sørge for rask behandling av saker som omhandler frigivelse av arresterte fartøy mot sikkerhetsstillelse.

Rapport 2016

Havrettsdomstolen mottok ingen nye saker i løpet av 2016. Siden 1997 har domstolen mottatt 25 saker, hvorav ni gjelder frigivelse av fartøy mot sikkerhetsstillelse. To av domstolens saker er pågående. Den ene saken gjelder maritim avgrensning mellom Ghana og Elfenbenskysten og ble opprinnelig anlagt som en voldgiftssak. Saken ble i 2015 overført til et spesialkammer bestående av tre dommere fra domstolen og to ad hoc-dommere. Partene leverte sine forberedende saksinnlegg i løpet av 2016. Den andre saken ble anlagt av Panama mot Italia i 2016. Bakgrunnen for saksanlegget var en hendelse i 1998 hvor det panamaregistrerte fartøyet MV Norstar ble tatt i arrest av Spania på anmodning fra Italia. Italias innsigelser mot domstolens jurisdiksjon ble avvist i en avgjørelse i 2016. På Havrettskonvensjonens statspartsmøte i 2014 ble den nordiske dommerkandidat, islendingen Thomas Heidar, valgt inn som dommer i Havrettsdomstolen for ni år. Statspartmøtet til FNs havrettskonvensjon valgte i juni 2017 seks nye dommere til Havrettsdomstolen. Kandidater fra Algerie, India, Kapp Verde, Nederland, Paraguay, Russland og Thailand ble valgt inn.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 1,1 mill. kroner til dekning av Norges pliktige bidrag for 2018.

Den internasjonale havbunnsmyndigheten

Mål

Målet er internasjonal stabilitet og fredelig utnyttelse av verdens havområder.

En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er viktig for Norge.

Bakgrunn

Den internasjonale havbunnsmyndigheten er en av institusjonene etablert under FNs havrettskonvensjon. Alle stater som er part i Havrettskonvensjonen er også medlem i Havbunnsmyndigheten og har stemmerett på de årlige sesjonene. Havbunnsmyndigheten skal forvalte mineralressursene på havbunnen utenfor nasjonal jurisdiksjon til gagn for hele menneskeheten. Den skal vedta regelverk for utforskning og utvinning av mineralforekomster i det internasjonale havbunnsområdet. Både stater og selskap kan søke om å inngå kontrakter om mineralvirksomhet, men selskap må ha en stat som sponsor for søknaden. Viktige oppgaver for Havbunnsmyndigheten er å sørge for at miljøhensyn ivaretas i regelverket og at kontraktører opptrer i tråd med fastsatte vilkår for aktivitet.

Rapport 2016

Havbunnsmyndigheten har vedtatt reguleringer om prospektering og utforskning av flermetalliske noduler (2000), flermetalliske sulfider (2010) og koboltrike ferromanganskorper (2012). Reguleringene for prospektering og utforskning av flermetalliske noduler ble revidert i 2013 og det ble vedtatt endringer i regelverket for flermetalliske sulfider i 2014. Havbunnsmyndigheten har inngått et tjuetalls kontrakter om utforskning. I 2011 ble den første kontrakten for flermetalliske sulfider inngått med Kina som sponsorstat og i 2014 ble de første avtalene for koboltrike ferromanganskorper inngått. Kina og Japan var sponsorstater for disse avtalene. I 2016 ble tre nye kontrakter inngått. Et britisk selskap og et selskap fra Cook Islands undertegnet kontrakter om utforskning av flermetalliske noduler og den indiske regjeringen undertegnet en kontrakt om flermetalliske sulfider. Ved utforskningskontraktenes utløp etter 15 år, var utgangspunktet at kontraktørene kunne søke om utvinningstillatelse. Foreløpig er det ikke vedtatt regelverk om utvinning, men det pågår arbeid for å utvikle dette. For kontraktørene kan det være aktuelt å forlenge undersøkelseskontraktene med inntil fem år i tråd med regelverk for forlengelse vedtatt i 2015. Havbunnsmyndigheten arbeider også for å ivareta miljøet på havbunnen. I 2012 ble det vedtatt en miljøforvaltningsplan for Clarion Clippertonsonen i Stillehavet.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 650 000 kroner til dekning av Norges andel for 2018.

FNs internasjonale straffedomstoler – Jugoslaviadomstolen, Rwandadomstolen og Mekanismen for internasjonale straffedomstoler

Jugoslaviadomstolen

Jugoslaviadomstolen (ICTY) ble etablert av Sikkerhetsrådet i 1993 (resolusjon nr. 827). Domstolens mandat er å straffeforfølge personer som er ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1. januar 1991. Domstolen har sete i Haag, Nederland. ICTY skal etter planen nedlegges i desember 2017 og gjenværende oppgaver vil da bli overført til Mekanismen for internasjonale straffedomstoler (MICT), se omtale under.

Mål

Sikre et rettferdig rettsoppgjør etter konfliktene i det tidligere Jugoslavia.

Rapport 2016

Domstolen arbeider med å gjennomføre sin avslutningsstrategi. Alle domstolens saker er ferdig etterforsket, og det vil ikke bli tatt ut nye tiltaler. Siden ICTY ble etablert er 161 personer tiltalt. Av disse er 83 dømt, 19 frikjent, saker mot 37 personer er stanset, 13 er overført til nasjonal straffeforfølgning og saker mot syv tiltalte er pågående. Av disse er saker mot seks personer på ankestadiet, mens dom i første instans vil bli avsagt i én sak. 11 tiltalte sitter i varetekt i Haag. Domfelte overføres til soning i land som har inngått såkalte soningsoverføringsavtaler med ICTY og som særskilt aksepterer mottak av en domfelt person til soning. Saker som er overført involverer mellomledere og tjenestemenn på lavere nivå. En forutsetning for overføringen har vært oppbygging av effektive og betryggende nasjonale rettssystemer, og støtte til dette inngår i domstolens avslutningsstrategi.

Det pågår fortsatt rettssaker mot syv tiltalte. Dom i saken mot Ratko Mladic og i ankesaken mot Jdranko Prlic m.fl. forventes i november 2017. Det er utstedt arrestordre mot tre personer for forakt for retten i Jojic et al. Domstolen planlegge å opphøre ved utgangen av 2017, og gjenstående saker overføres til MICT. To ankesaker mot henholdsvis Radovan Karadžic og Vojislav Šešelj er allerede overført til mekanismen.

Norge har aktivt støttet arbeidet i ICTY. Domstolen har spilt en viktig rolle i det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i det tidligere Jugoslavia. Norge har inngått en soningsavtale med domstolen, og har tidligere akseptert seks domfelte til soning. Nasjonal lovgivning har fullt ut gjort Norge i stand til å samarbeide med og yte assistanse til domstolen. Norge har støttet domstolens «outreach»-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide for at avslutningsmekanismens avdeling for Jugoslaviadomstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold, slik at domstolens mandat kan fullføres.

Rwandadomstolen

Den internasjonale straffedomstol for Rwanda (ICTR) ble etablert av FNs sikkerhetsråd i 1994 (resolusjon nr. 955). Domstolens mandat var å straffeforfølge alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett i forbindelse med folkemordet i Rwanda i perioden mellom 1. januar og 31. desember 1994. Domstolen ble lagt ned i 2015, og MICT fullfører det gjenværende arbeidet, se omtale av MICT under.

Mål

Sikre et rettferdig rettsoppgjør etter konflikten i Rwanda.

Rapport 2016

Rwanda-domstolen avsa sin siste ankeavgjørelse 14. desember 2015, noe som markerte avslutningen på domstolens rettslige virksomhet. I 2016 ble det arbeidet med å avvikle domstolen. 93 personer har vært tiltalt av domstolen. Domstolen har avsagt 55 førsteinstansedommer mot 75 tiltalte og avsluttet ankesaker mht. 61 tiltalte. Videre har to tiltaler blitt trukket tilbake, og tre tiltalte har avgått ved døden før eller under rettsaken mot dem. I tillegg har domstolen, som ledd i sin avslutningsstrategi, overført ti saker til Rwandas nasjonale rettssystem, samt overført saker mot tre høyprofilerte tiltalte på flukt til MICT, se omtale under.

Norge støttet aktivt etableringen av og arbeidet i ICTR, som har spilt en viktig rolle i det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i regionen. Overføring av saker det er tatt ut tiltale i, har forutsatt utbedringer i det rwandiske rettssystemet. Domstolen og det internasjonale samfunn har arbeidet aktivt for å bidra til slike forbedringer, noe som har gitt resultater og tillatt at saker har blitt overført til det rwandiske rettsvesenet, som forutsatt i domstolens avslutningsstrategi.

Mekanismen for internasjonale straffedomstoler

Mål

Sikre sluttføringen av rettferdige rettsoppgjør etter konfliktene i det tidligere Jugoslavia og Rwanda.

Bakgrunn

Mekanismen for internasjonale straffedomstoler (MICT) ble besluttet etablert av FNs sikkerhetsråd 22. desember 2010 (resolusjon nr. 1966). Mekanismen har som funksjon å fullføre de gjenværende oppgavene i Jugoslaviadomstolen (ICTY) og Rwandadomstolen (ICTR) etter at disse domstolene har avsluttet sin virksomhet. Mekanismen viderefører ICTYs og ICTRs jurisdiksjon, rettigheter, forpliktelser og vesentlige oppgaver, herunder behandling av straffesaker mot personer som det er utstedt arrestordre mot, men som fortsatt ikke er pågrepet og overlevert domstolen, samt utestående ankesaker. I tillegg vil mekanismen håndtere den løpende administrasjon knyttet til pådømte saker, slik som forvaltning av arkiver, søknader om prøveløslatelse, vitnebeskyttelse mv. I vedtaket konkluderte rådet med at mekanismen bør være en liten, midlertidig og effektiv struktur, med funksjoner og størrelse som avtar over tid, med et lite antall ansatte som står i forhold til de reduserte arbeidsoppgavene.

Rapport 2016

Mekanismens avdeling for Rwanda-domstolen, som ligger i Arusha, Tanzania, åpnet 1. juli 2012, mens avdelingen for Jugoslaviadomstolen åpnet i Haag 1. juli 2013. Mekanismen overtok tidlig mange av de gjenstående rettslige funksjonene ved de to tribunalene. MICTs oppgaver er knyttet til gjennomføring av straffedommer, assistanse til nasjonale domstoler, straffeforfølgning av ettersøkte på frifot, anker og gjenopptakelsessaker, saker om forakt for retten og vitnebeskyttelse. Administrative oppgaver, herunder forvaltning av tribunalenes arkiver, er dessuten en betydelig langsiktig funksjon for MICT. Det har vært overlappende virksomhet ved domstolene og mekanismen i en overgangsfase.

MICTs avdeling for Jugoslaviadomstolen vil behandle anken over ICTYs dom av 24. mars 2016 mot Radovan Karadžic, hvor han ble dømt til 40 års fengsel for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. MICT vil også behandle aktoratets anke over ICTYs dom av 31. mars 2016, hvor Vojislav Šešelj ble frifunnet. MICT har også fått overført fra ICTY en sak mot to andre personer (Stanišic og Simatovic) til fornyet behandling. I tillegg vil MICT behandle eventuell anke i saken mot Ratko Mladic.

MICTs avdeling for Rwandadomstolen har fått ansvaret for å følge opp sakene mot tre høyprofilerte tiltalte, Bizimana, Kabuga og Mpiranya, som fortsatt er på flukt. MICT har ansvaret for å oppspore, pågripe og stille dem for retten.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 8 mill. kroner til å dekke Norges pliktige bidrag til FNs internasjonale straffedomstoler, herunder MICT for 2018.

Ettersom ICTY planlegges lagt ned i 2017, legges det til grunn at det ikke vil være aktuelt med noe norsk pliktig bidrag til ICTY i 2018. Skulle avviklingen av ICTYs virksomhet ta lengre tid enn planlagt, vil et evt. norsk pliktig bidrag til ICTY tas fra midlene avsatt til MICT.

Den internasjonale straffedomstolen

Mål

Sikre straffeansvar for de alvorligste internasjonale forbrytelser og dermed bidra til forsoning og langsiktig fred og stabilitet.

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er en fast, internasjonal domstol med myndighet til å straffeforfølge og dømme enkeltindivider for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er opprettet gjennom en traktat (Roma-vedtektene) av 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten 16. februar 2000. Roma-vedtektene trådte i kraft den 1. juli 2002. Domstolen har jurisdiksjon dersom forbrytelsen har funnet sted på territoriet til en statspart eller dersom forbryteren er borger av en statspart. Videre vil både enkeltstater og FNs sikkerhetsråd kunne bringe situasjoner inn for domstolen, og hovedanklager kan på gitte vilkår iverksette etterforskning på eget initiativ. Domstolen bidrar til å bekjempe straffrihet for de alvorligste forbryterne av internasjonal karakter. Domstolens sete ligger i Haag, Nederland.

Rapport 2016

ICC har til behandling ti ulike situasjoner hvor det har skjedd internasjonale forbrytelser: DR Kongo, Den sentralafrikanske republikk (situasjonen i 2002–2004), Den sentralafrikanske republikk (situasjonen siden 2012), Uganda, Mali, Kenya, Elfenbenskysten, Georgia, Sudan/Darfur og Libya. Når det gjelder de fem førstnevnte situasjonene, er ICCs kompetansegrunnlag at de berørte statene selv har henvist saken til domstolen. For situasjonen i Kenya, Elfenbenskysten og Georgia har hovedanklager fått tillatelse fra domstolen til å igangsette formell etterforskning. Når det gjelder situasjonene i Sudan/Darfur og i Libya, har ICC kompetanse som følge av at FNs sikkerhetsråd har henvist saken til domstolen.

ICC har så langt behandlet 24 saker. 14 personer er ettersøkt, seks er i varetekt, ni er domfelt og én er frifunnet.

Hovedanklagers kontor gjennomfører også innledende undersøkelser i ti situasjoner med sikte på eventuell formell etterforskning, herunder i Afghanistan, Burundi, Colombia, Gabon, Guinea, Irak/Storbritannia, Nigeria, Palestina, Ukraina og fartøyer registrert i Komorosøyene, Hellas og Kambodsja (Gaza-flotiljen).

Norge har hele tiden tilhørt pådrivergruppen med hensyn til støtte til etableringen og driften av en permanent straffedomstol. Norge ser ICC som et viktig bidrag til demokratisering, rettsstatsbygging og fredsbygging etter væpnede konflikter. Norge har inngått en avtale om soningsoverføring med ICC. Nasjonal lovgivning legger til rette for at norske myndigheter kan samarbeide fullt ut med domstolen.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 20,5 mill. kroner til å dekke Norges pliktige bidrag til Den internasjonale straffedomstol (ICC) for 2018.

Sekretariatet for Antarktistraktatsamarbeidet

Situasjonsbeskrivelse

Ved avslutningen av annen verdenskrig hevdet syv land suverenitetskrav i Antarktis. Storbritannia, Australia, Frankrike, New Zealand, Norge, Chile og Argentina. Storbritannias, Chiles og Argentinas kravområder dekker delvis hverandre. I tillegg hevdet USA og Sovjetunionen at de, uten å anerkjenne kravene og uten selv å fremme krav, hadde grunnlag for krav i Antarktis. Det vellykkede internasjonale forskningssamarbeidet som ble gjennomført i Antarktis under det internasjonale geofysiske år i 1957–58, la grunnlaget for at Antarktistraktaten ble undertegnet i 1959. Traktaten sikrer Antarktis som et demilitarisert område. Det er fri inspeksjonsrett og fri tilgang for forskning. Miljøprotokollen setter strenge rammer for all tilstedeværelse og virksomhet på kontinentet. Striden om suverenitetsspørsmålene er lagt til side ved at partene er enige om at verken traktaten selv eller tiltak truffet i dens gyldighetstid skal foregripe (prejudisere) partenes syn på suverenitetsspørsmålet. Alle traktatparter med særlig interesse og forskningsinnsats møtes til et årlig møte for å drøfte spørsmål av felles interesse og treffe beslutninger om forvaltningen av Antarktis. Traktatsamarbeidet har skjermet Antarktis for konsekvenser av endringer i verdenspolitikken, åpnet for et enestående internasjonalt vitenskapelig samarbeid og lagt grunnlaget for internasjonalt samarbeid for helhetlig forvaltning og vern av miljøet.

Mål

Et sekretariat for samarbeidet under Antarktistraktaten ble opprettet i 2004 i Buenos Aires. Sekretariatet skal styrke og legge til rette for samarbeidet mellom partene til Antarktistraktaten. Viktigste oppgave er å betjene det årlige konsultative møtet under Antarktistraktaten (Antarctic Treaty Consultative Meeting, ATCM) i nært samarbeid med vertslandet. En annen viktig oppgave er informasjonsspredning om Antarktistraktat-systemet og aktiviteter i Antarktis.

Rapport 2016

Sentrale oppgaver i 2016 var forberedelse og gjennomføring av det 39. konsultative møtet under Antarktistraktaten, ATCM XXXIX, i Santiago, Chile og forberedelse av ATCM XL i Beijing, Kina. Arbeidet med utvikling av en arkivdatabase for alle dokumenter og vedtak fra traktatsmøtene, informasjonsspredning og teknisk støtte til intersesjonelt samarbeid er videreført. Sekretariatet hadde også en viktig støttefunksjon i markeringen av 25 årsjubileet for inngåelsen av Miljøprotokollen under Antarktistraktaten.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 507 000 kroner for 2018.

Det internasjonale Barentssekretariatet

Mål

Det internasjonale Barentssekretariatet (IBS) ble opprettet i Kirkenes i 2007. Det har som oppgave å bistå formannskapene i Barentsrådet og Barents regionråd teknisk og administrativt, og skal være en institusjonell hukommelse for Barentssamarbeidet. Det skal også bistå med spredning av informasjon om Barentsspørsmål og med prosjektgjennomføring.

Rapport 2016

IBS hadde i 2016 tre faste stillinger samt midlertidige stillinger som prosjektkoordinator og miljø- og klimarådgiver. Sistnevnte har særlig arbeidet med å sikre framdrift i gjennomføringen av Barents-klimahandlingsplanen og tiltakene for å eliminere «hotspots» fra listen over konkrete miljøproblemer i den russiske delen av Barentsregionen.

Ny nestleder tiltrådte høsten 2016. IBS har i 2016 økt sin tilstedeværelse på relevante arrangementer og hatt tett oppfølging av de ulike arbeidsgruppene. IBS har også støttet opp om ad hoc-gruppens utredning av behovet for en egen Barents-finansieringsmekanisme og utredningen av hvor godt de ulike arbeidsgruppene fungerer.

Omleggingen av sekretariatets nettsider fortsatte. Hensikten er å gjøre informasjonen mer tilgjengelig. En viktig oppgave i 2016 har vært å bistå det russiske formannskapet med forberedelse og gjennomføring av to ministermøter – for transport i juni og kultur i november.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 2,6 mill. kroner for 2018.

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Situasjonsbeskrivelse

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er verdens største regionale sikkerhetsorganisasjon og et viktig forum for dialog og samarbeid om sikkerhet i det euroasiatiske området. Samarbeidet bygger på Helsingforserklæringen av 1975. Erklæringen var et av de første internasjonale dokumentene som koblet spørsmål om fred og sikkerhet sammen med respekt for menneskerettighetene. Prinsippene som ble nedfelt i Helsingforserklæringen, omfatter forhold som territoriell integritet, grensers ukrenkelighet, respekt for menneskerettigheter og fundamentale friheter.

Disse prinsippene er blitt utfordret i forbindelse med Russlands anneksjon av Krim og destabiliseringen av Øst-Ukraina. I Ukraina har OSSE et viktig oppdrag med å observere, rapportere, legge til rette for dialog mellom partene og overvåke våpenhvilen. Dette har bekreftet og styrket organisasjonens relevans som sikkerhetspolitisk aktør i et Europa preget av en ny sikkerhetspolitisk situasjon. OSSEs deltakerland i Sentral-Asia står dessuten overfor kompliserte utfordringer som følge av situasjonen i Afghanistan samt nedgangen i overføringer fra gjestearbeidere særlig i Russland. ISILs framgang er også en utfordring for disse landene og kan spre seg til potensielt ustabile regimer i regionen.

OSSE arbeider innen tre dimensjoner: den politisk-militære, den økonomiske-miljømessige og den menneskelige dimensjon. Sistnevnte fokuserer på demokrati, godt styresett og menneskerettigheter i deltakerlandene.

Mål

Det overordnede målet for Norges medlemskap i OSSE er å fremme fred og sikkerhet. Norske interesser er også knyttet til særskilt prioriterte områder, hvor menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper har en sentral plass. Beskyttelse av minoriteter og likestilling har også høy prioritet. Norge vil bruke OSSE aktivt for å fremme følgende delmål:

• Håndtere og forebygge konflikter, herunder avståelse fra trussel om eller bruk av makt; grensers ukrenkelighet og staters territorielle integritet. Her gis OSSEs innsats i Ukraina prioritet.

• Fremme stabile demokratier med respekt for menneskerettighetene, herunder ytrings- og pressefrihet, tanke-, samvittighets-, religions- og trosfrihet.

• Fremme rustningskontroll og tillitsskapende tiltak.

• Håndtere transnasjonale sikkerhetstrusler, som organisert kriminalitet, menneskehandel, terrorisme og smugling av narkotika.

• Bidra til oppfyllelse av det enkelte lands forpliktelser som deltagerstat.

Rapport 2016

Samarbeidet i OSSE var også i 2016 vanskelig og preget av dyp splittelse mellom deltakerlandene. Kløften mellom vestlige land på den ene siden og særlig Russland på den andre ble stadig tydeligere. Dette gjorde seg gjeldende i de fleste spørsmål, fra prinsippsaker som Ukraina-krisen og menneskerettigheter, til praktiske saker som de ledige topplederstillingene i organisasjonen og budsjettet. Det var i 2016 vanskelig å fatte politiske beslutninger innenfor alle OSSEs tre dimensjoner.

Samarbeidet mot transnasjonale trusler var blant få områder som i liten grad ble påvirket av samarbeidsklimaet i organisasjonen. Innen cybersikkerhet ble det i 2016 oppnådd enighet om ytterligere tillitsskapende tiltak for å hindre eskalering av konflikter. Også arbeidet med anti-terror var konstruktivt. Politidirektoratet bidro i 2016 med den første norske frivillige rapport til OSSEs sikkerhetskomité, om politiets arbeid mot voldelig ekstremisme.

Dialogen om rustningskontroll og tillits- og sikkerhetsskapende tiltak ble videreført i Forum for Sikkerhetssamarbeid. Norge deltok aktivt i forsøket på å oppdatere Wien-dokumentet. Arbeidet strandet imidlertid etter at et deltakerland blokkerte alle nye forslag. Norge var i 2016 formannskap for den 5. CFE-tilsynskonferansen. Tysklands initiativ om revitalisering av konvensjonell rustningskontroll skapte ny bevegelse i og utenfor OSSE. Norges delegasjonen til OSSE bidro i 2016 aktivt i dette arbeidet og de prosesser det har skapt.

OSSEs praktiske arbeid i felt, gjennom sendelagene og institusjonene, har i liten grad tatt skade av det dårlige samarbeidsklimaet i organisasjonen, men begynte i 2016 for alvor å merke presset. Sendelagene i Tadsjikistan og Kirgisistan ble underlagt sterkt press, med krav fra vertslandene om at aktiviteten ved sendelagene reduseres. Uenighet rundt disse sendelagene førte til at man i 2016 ikke ble enige om et budsjett for OSSE for 2017.

Også i 2016 var Norge en klar og tydelig aktør i OSSE, særlig når det gjaldt hovedprioriteringer som menneskerettigheter og demokrati, transnasjonale trusler, det militære samarbeidet og håndteringen av Ukraina-krisen. Norge var blant pådriverne for å styrke sikkerheten til OSSEs observatører (SMM) i Ukraina. Norge fremmet likestillings- og kjønnsperspektivet, herunder implementering av SR Res. 1325 i OSSEs interne og eksterne arbeid og bidro med å fremme kandidater av begge kjønn til stillinger i OSSE-systemet. Norge var også en støttespiller for å bevare OSSE-institusjonenes autonomi og mandat, både politisk, i budsjettarbeid og med økonomisk støtte.

I 2016 ble Norge valgt som leder av OSSEs sikkerhetskomite for 2017. Sikkerhetskomiteen behandler spørsmål relatert til transnasjonale trusler og den sivile delen av sikkerhetssektoren. Hovedprioriteringene for det norske formannskapet er anti-terror med fokus på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, sikkerhetssektorreform (SSR) og kjønnsperspektivet. En menneskerettighetsbasert tilnærming er lagt til grunn for formannskapet.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 11 mill. kroner for 2018.

Norges andel av OSSEs regulære budsjett er 2,05 pst., mens andelen av den såkalte Wien-skalaen for støtte til sendelag er 2,07 pst. Samlet utgjør dette 39,433 mill. kroner. Av dette bidraget klassifiserer 74 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som bevilges under kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer

EFTA-sekretariatet

Mål

Sekretariatets hovedoppgave er å fremme EFTAs samlede interesser både i en EØS-sammenheng og overfor tredjeland, herunder å sikre en effektiv beslutningsprosess og en parallell regelutvikling i EU og EØS. Sekretariatet har et viktig koordineringsansvar for gjennomføringen av EØS-avtalen i forhold til EU, i første rekke Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS), men også Europaparlamentet og EU-rådet. EFTA-sekretariatet betjener komitéstrukturen i EØS og EFTA-sidens arbeid med utvikling av nytt EØS-regelverk, herunder EFTA-statenes deltakelse i EUs byråer og institusjoner. I EFTAs arbeid overfor tredjeland bistår sekretariatet medlemslandene med nødvendig ekspertise og tilretteleggelse i forhandlinger og gjennomføring av frihandelsavtaler med land utenfor EU.

Rapport 2016

Arbeidet var konsentrert om den løpende oppdatering av EØS-avtalen, samt drøftelser med Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste om utestående saker. Det ble innlemmet 405 rettsakter i EØS-avtalen, herunder rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem, nettbasert tvisteløsning og alternativ tvisteløsning i forbrukersaker, nettnøytralitet, gjesting i mobile telenettverk og offentlige innkjøp.

Ved utgangen av 2016 hadde EFTA iverksatt 27 frihandelsavtaler med i alt 38 partnerland utenfor EU. Det var forhandlinger med Georgia, Ecuador, India, Indonesia, Malaysia Filippinene og Vietnam.

Overvåkingsorganet ESA

Mål

Overvåkingsorganets (ESA) hovedoppgave er å føre tilsyn med at EØS/EFTA-landene gjennomfører og anvender reglene i EØS-avtalen i samsvar med avtalens forpliktelser. En viktig oppgave for overvåkingsorganet er å håndheve regelverket innenfor områdene offentlige innkjøp, statsstøtte og konkurranse.

Rapport 2016

Hovedoppgaven til ESA er knyttet til en omfattende generell overvåking av landenes gjennomføring i nasjonal rett av de EU-rettsakter som inngår i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2016 var det innlemmet om lag 11500 slike rettsakter i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2016 hadde ESA 158 pågående saker med EØS/EFTA-landene, en ytterligere nedgang fra året før, som er resultatet av et bevisst arbeid for å redusere saksbehandlingstiden. I 2016 åpnet ESA 555 saker og avsluttet 524. I følge ESAs resultattavle, hadde Norge pr. januar 2017 gjennomført 99,6 pst. av direktivene for det indre marked.

ESAs arbeid var i 2016 preget av arbeidet med saker vedrørende regelverket for det indre marked, statsstøtte og konkurranse.

EFTA-domstolen

Mål

EFTA-domstolen oppgave er å behandle de saker som ligger under domstolens kompetanse etter avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Dette er, for det første, saker som er anlagt mot en EFTA-stat med påstand om at staten har brutt EØS-avtalen (traktatbruddssaker). Videre behandler domstolen klager over vedtak truffet av ESA, enten fremsatt av private rettssubjekter eller av en EFTA-stat. For det tredje, avgir domstolen rådgivende uttalelser om fortolkning av EØS-avtalen på anmodning fra nasjonale domstoler.

Rapport 2016

Domstolen avgjorde 26 saker i 2016.

Budsjett 2018

Bevilgningen dekker de norske bidrag til EFTAs organer: EFTA-sekretariatet, Overvåkingsorganet (ESA) og EFTA-domstolen. EFTA-organenes budsjett går i hovedsak til personell og drift. I tillegg finansieres tilskudd til faglig bistand og andre støtteprosjekter overfor tredjeland over EFTA-sekretariatets budsjett. Det forventes ingen vesentlige endringer i EFTA-organenes budsjetter for 2018. I 2017 er Norges budsjettandel for EFTA-sekretariatet 55 pst. For EØS-organene ESA og EFTA-domstolen, der Sveits ikke er bidragsyter, er budsjettandelen 89 pst.

Det foreslås bevilget totalt 272 mill. kroner for 2018, herav 109 mill. kroner til EFTA-sekretariatet, 122 mill. kroner til ESA og 41 mill. kroner til EFTA-domstolen.

Tilskudd til Nordisk ministerråds virksomhet

Mål

Formålet er å bidra til bedre resultater på nasjonalt nivå gjennom nordisk samarbeid, få gjennomslag for nordisk politikk internasjonalt og forenkle folks hverdag i Norden. For å oppnå dette er det også viktig å sikre fornying, aktualisering og effektivisering av samarbeidet.

Situasjonsbeskrivelse

Det formelle nordiske regjeringssamarbeidet er et mellomstatlig samarbeid, forvaltet av Nordisk ministerråd. Statsministrene har det overordnede ansvar for samarbeidet, mens samarbeidsministrene har det løpende koordineringsansvar.

Norge har formannskapet for Nordisk ministerråd i inneværende år, og Sverige overtar i 2018. Det norske formannskapet er lagt opp langs tre hovedspor: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden.

Vi prioriterer samarbeid på områder der nordiske land deler grunnleggende økonomiske og samfunnsmessige utfordringer. Vi har bl.a. arbeidet for styrket nordisk konkurransekraft i det grønne skiftet og iverksatt styrket nordisk samarbeid om integrering og digitalisering.

Rapport 2016

Det finske formannskapets prioriteringer for 2016 omhandlet bl.a. mer nordisk synergi i EU, økt samarbeid om digitalisering og fortsatt vektlegging av grensehinderarbeidet. Det ble etablert et nytt samarbeidsprogram om integrering av flyktninger og innvandrere, og det ble vedtatt ytterligere reformer av virksomheten i Nordisk ministerråd som vil styrke fleksibiliteten i samarbeidet (Nytt Norden 2.0).

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 355 mill. kroner for 2018, basert på en BNI-basert nordisk fordelingsnøkkel. Norges andel anslås til 30,2 pst. for 2018.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Situasjonsbeskrivelse

OECD arbeider for å øke folks økonomiske og sosiale velferd gjennom forbedret økonomi og statsforvaltning, i medlemsland så vel som globalt. Etter at Latvia ble tatt opp som medlem på OECDs ministerrådsmøte i juni 2016 har organisasjonen i dag 35 medlemsland. OECD er et forum hvor Norge møter de største aktørene i verdensøkonomien, herunder sentrale G20-aktører. I tillegg til utvidelse av medlemskapet har OECD de senere år intensivert samarbeidet med de fremvoksende økonomiene, Kina, India, Sør-Afrika, Brasil og Indonesia. Latvia ble tatt opp som nytt medlem i 2016, tiltredelsesforhandlinger pågår med Colombia, Litauen og Costa Rica.

OECD utarbeider analyser på bl.a. økonomi, miljø, handel, investeringer, utvikling, utdanning og sosiale spørsmål som er viktige innspill til den nasjonale politikkutformingen. De fleste departementene er involvert i OECD-arbeidet.

Mål

Regjeringen vil, gjennom aktiv norsk medvirkning i OECDs råd, komitéer og arbeidsgrupper, bidra til at:

• OECD befester sin posisjon som et sentralt samarbeidsforum i møtet med de muligheter globaliseringen og økt handel gir i det 21. århundre

• OECD gjennom analyser og anbefalinger, medvirker til å utvikle mer konkurransekraftige økonomier som sikrer inkluderende vekst og jobbskaping

• OECDs kompetanse innenfor miljøområdet videreføres som premissleverandør i den globale klimadebatten

• OECD bruker sin tverrfaglige styrke til å bidra til globale løsninger, som også inkluderer utviklingsland

Rapport 2016

Temaet for OECDs ministerrådsmøte i 2016 var forbedret produktivitet og inkluderende vekst, med fokus på hvordan verden og enkeltland kan øke produktiviteten på en måte som gjør den økonomiske veksten både bærekraftig, inkluderende og jobbskapende. Utviklingsarbeidet i OECD fikk et særskilt fokus på hvordan organisasjonen kan understøtte oppnåelsen av FNs bærekraftsmål. Det ble vedtatt å sette i gang en prosess med «strategisk refleksjon» rundt OECDs fremtidige størrelse og medlemskap frem mot ministerrådsmøtet 2017. Latvia ble tatt opp som medlem, og tiltredelsesprosessene for Colombia, Costa Rica og Litauen fortsatte. Samarbeidet med ikke-medlemsland er viktig og økende. OECD leverte også viktige bidrag til internasjonale prosesser innen klima og handel – samt til G20-samarbeidet, inkludert i forbindelse med opprettelsen av Det globale forum for overkapasitet innen stålsektoren, Global Forum on Steel Excess Capacity.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 39,1 mill. kroner for 2018.

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

WTO har som hovedmålsetting å forvalte og videreutvikle et regelbasert og åpent multilateralt handelssystem for å skape bedre forutsetninger for økonomisk vekst og velferd, ikke minst i utviklingslandene. Globale rammebetingelser for handel og økonomisk utvikling bidrar også til å gi norsk næringsliv de nødvendige stabile og forutsigbare rammevilkår. Organisasjonen teller 164 medlemmer etter at Liberia og Afghanistan har ferdigstilt sine ratifikasjonsprosesser i løpet av sommeren 2016. Ytterligere 19 land forhandler om medlemskap.

Norges hovedmål om å bidra til at WTO videreføres som det sentrale globale forumet for handelsforhandlinger består. WTOs medlemmer har forpliktet seg overfor hverandre om å fortsette forhandlinger på sentrale temaer som blant annet landbruk, industrivarer, tjenester, regelverk og utvikling, og det er åpnet for å forhandle multilateralt om nye områder dersom medlemmene kan enes om dette.

Multilaterale forhandlinger om handel er krevende, og er blitt mer krevende etter hvert som de økonomiske styrkeforholdene mellom land har endret seg. Spørsmål knyttet til differensiering mellom utviklingsland og fremvoksende økonomier er og vil fortsette å være vanskelige. I tillegg har man sett en bekymringsfull dreining i retning av mer proteksjonisme, og en økende skepsis til handelsavtaler i en rekke land. Mange setter denne utviklingen i sammenheng med den ujevne interne fordelingen av nettogevinsten av globalisering. Slike proteksjonistiske tendenser skaper usikkerhet og utfordrer Norges grunnleggende interesser i globalisering og multilaterale løsninger.

Å finne veien fremover for WTO og særlig WTOs funksjon som global forhandlingsarena er derfor en vedvarende utfordring. De senere år har WTOs medlemmer sett på alternative tilnærminger til handelsforhandlinger f.eks. gjennom plurilaterale eller regionale avtaler, men også denne utviklingen her har støtt på utfordringer.

Det regulære arbeidet i WTOs mange ulike organer er viktig. WTO er et viktig forum for å ta opp både systemiske problemstillinger og for å løse konkrete enkeltsaker for næringslivet. Ikke minst har WTO en viktig rolle i overvåkingen av medlemslandenes handelspolitikk og mulig proteksjonisme som følge av økonomiske problemer globalt.

WTOs regelverk omfatter mange avtaler, ikke minst en avtale om juridisk bindende tvisteløsning. Siden WTO ble dannet i 1995, er det initiert i overkant av 500 tvistesaker under denne tvisteløsningsmekanismen. Norge prioriterer arbeidet med tvistesaker i lys av den viktige rollen tvisteløsningssystemet har i tolkning av regelverket.

For Norge er det av avgjørende betydning at WTO beholder sin posisjon som global aktør og relevant hovedsete for internasjonale handelsforhandlinger og forvalter et bredt og forpliktende multilateralt handelssystem der Norge deltar aktivt.

Mål

Handel er en av de sterkeste drivkreftene for økonomisk vekst og bidrar til å skape arbeidsplasser og varig økonomisk velstand over hele verden.

Regjeringen vil, gjennom Norges aktive deltakelse i WTO:

• Arbeide for multilaterale handelsavtaler gjennom WTO for å skape stabile rammevilkår og like konkurransevilkår globalt, og styrke og bevare WTO som den sentrale arenaen for utviklingen av multilateral handelspolitikk

• Inngå mer begrensede avtaler der det er hensiktsmessig

• Arbeide for en ytterligere liberalisering av internasjonal handel

Rapport 2016

Oppfølging av ministerkonferansen i Nairobi i 2015 var sentralt i WTOs arbeid i 2016. Ministerkonferansen innebar historisk beslutning om utfasing av eksportsubsidier for landbruksvarer, beslutninger som gavner de minst utviklede landene og en enighet om å forhandle videre på sentrale temaer.

Arbeidet med å ta forhandlingene på områder som bl.a. landbruk, tjenester, industrivarer og regelverk og fiskerisubsidier fortsatte, og diskusjoner om nye temaer som elektronisk handel og investeringsfasilitering ble igangsatt. Det var imidlertid langt fra enighet om hvordan temaene skal tas videre i form mot konkrete resultater.

Bærekraftsmål 14.6 slår fast at subsidier som bidrar til overfiske og såkalt UUU-fiske skal forhandles i WTO og arbeidet ferdigstilles innen 2020. Forhandlinger om fiskerisubsidier var dermed sentralt i 2016.

Styrking og bevaring av WTO som den sentrale multilaterale aktøren og leverandøren av globale rammebetingelser for handel er en bærebjelke i norsk handelspolitikk. For å bidra til dette inviterte Norge til et møte blant 25 sentrale handelsministre i oktober 2016, formålet var å bygge tillit mellom aktørene og å bidra til å stake ut den videre kursen for WTO-forhandlingene frem mot neste ministerkonferanse som finner sted i desember 2017.

Ikrafttredelse av avtalen om handelsfasilitering har vært en målsetting siden avtalen ble ferdigforhandlet på Bali i 2013. Norge ratifiserte avtalen i 2015, mange land leverte sine tilsvarende godkjenningsdokumenter i løpet av 2016, og avtalen tråde dermed i kraft i februar 2017.

Norge deltok aktivt i forhandlinger om tollnedtrapping på miljøvarer (EGA) innenfor rammen av WTO. 2016 ble avsluttet med et ministermøte der målsettingen var å ferdigstille forhandlingene, dette lyktes man imidlertid ikke med.

Norge fortsatte sin deltakelse i forhandlinger om en ny avtale om handel med tjenester (TISA) basert på WTOs avtale om handel med tjenester (GATS). 50 WTO-medlemmer (både utviklingsland og industriland) deltar, men norsk målsetting er bredest mulig tilslutning fra WTOs medlemmer. Til tross for intense forhandlinger lot TISA-forhandlingene seg ikke ferdigstille i 2016 slik man hadde en forhåpning om.

Det regulære arbeidet i WTOs mange ulike organer ble ivaretatt. Norge reiste i 2016 en rekke problemstillinger knyttet til konkrete forhold norsk næringsliv erfarer.

Norge har videreført deltakelse i forhandlinger om tiltredelse til WTO for en rekke land. I 2016 ble Liberia og Afghanistan fullverdige nye WTO-medlemmer.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 13,5 mill. kroner for 2018.

Internasjonalt energisamarbeid – OECDs atomenergibyrå (NEA), Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA), Det internasjonale energibyrå (IEA), Det europeiske energicharter (ECT) og Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA)

OECDs atomenergibyrå (NEA)

Situasjonsbeskrivelse

OECDs atomenergibyrå (NEA) oppgaver er å fremme bruk av atomenergi for fredelige formål. Norge deltar i NEAs arbeid. NEA er sekretariat for komiteen som ivaretar MNEPR-avtalen (multilateral juridisk rammeavtale for bistand til Russland på atomsikkerhetsområdet).

Mål

Sentrale mål for NEA er forskning, informasjonsutveksling og faglig bistand om driftssikkerhet og atomavfallsbehandling/-lagring ved atominstallasjoner, samt beskyttelse av mennesker og miljø mot skadelig radioaktiv stråling i landene som er medlem av OECD. OECD/NEA forvalter konvensjonen (Paris-konvensjonen) om erstatning for tredjepersoner grunnet atomulykke.

Rapport 2016

OECD/NEA hadde også i 2016 som en prioritert oppgave å involvere og forplikte produsentstatene på regjeringsnivå til å innføre felles tiltak som sikrer bærekraftig produksjon av radioaktive isotoper. Utvikling av god sikkerhetskultur står sentralt i NEAs bistand til land blant annet i Sentral- og Øst-Europa, men også i de øvrige medlemslandene.

De viktigste virkemidlene er samarbeidsprogrammer, utveksling av informasjon, seminarer og opphold for eksperter ved anlegg i NEAs medlemsland, inkludert ved Institutt for energiteknikk på Kjeller og i Halden.

NEA har fortsatt arbeidet med å styrke arbeidet rundt prinsippet forsvar i dybden, som er et fundamentalt prinsipp for å ivareta atomsikkerhet, og beskyttelse av mennesker og miljø.

Etter flere års arbeid ble det nylig etablert en ny budsjettstruktur for NEA.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 1,6 mill. kroner til OECDs atomenergibyrå (NEA) for 2018.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)

Situasjonsbeskrivelse

IAEA har et viktig ansvar for å påse at ikke-spredningsforpliktelsene i Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen (NPT) overholdes. Organisasjonen legger også til rette for fredelig utnyttelse av kjernekraft basert på strenge kontrollordninger. Den har utviklet en rekke instrumenter for å hindre at kjernefysisk materiale kommer på avveie eller rammer miljøet, og arbeider aktivt for å avdekke ulovlige nettverk for spredning av kjernefysisk teknologi og materiale. Organisasjonen bistår utviklingsland med å nyttiggjøre seg kjernefysisk teknologi innen helse, landbruk, vannforsyning og miljøovervåkning. IAEA forventer at bruken av kjernekraft vil øke i årene som kommer. Dette vil stille nye krav til trygghetstiltak for driften av kjernekraftanlegg og håndtering av avfall. IAEA har en sentral rolle i å sette nødvendige standarder, som rådgiver og som ressurs for kvalitetssikring av rutiner, regelverk og anlegg.

Mål

• Være en aktiv bidragsyter i IAEA politisk, finansielt og faglig og bidra til å samle internasjonal politisk støtte for å sikre at IAEA kan gjennomføre sitt mandat.

• Styrke IAEAs ikke-spredningsarbeid og kontrolloppgaver.

• Styrke IAEAs innsats for kjernefysisk sikkerhet, trygghet og bistand til utviklingsland for bruk av kjernefysisk teknologi – med forsterket satsning på Peaceful Uses Initiative.

• Understøtte IAEAs muligheter til å utføre sikkerhetskontroll og verifikasjon av sivile kjernefysiske aktiviteter, begrense bruken av høyanriket uran, separert plutonium og høyradioaktive kilder i sivil sektor, og sikre internasjonale mekanismer for kjernefysisk brenselsproduksjon.

• Følge opp relevante avtaler om beredskap, sikkerhet og trygghet, herunder konvensjonen om kjernefysisk sikkerhet og konvensjonen om tidlig varsling.

• Gi IAEA en tydeligere rolle i verifikasjon av nedrustning.

• Integrere likestillingsperspektivet i de ulike delene av organisasjonens arbeid og øke kvinneandelen både på saksbehandler- og ledernivå.

Rapport 2016

Den politisk viktigste rollen til IAEA i 2016 har vært å følge opp iverksettingen av Atomavtalen (JCPOA) med Iran. IAEA vil i mange år fremover spille en helt avgjørende rolle for å verifisere at Iran etterlever sine forpliktelser og at alt nukleært materiale i landet er i fredelig bruk. Norge har støttet IAEAs arbeid med hensyn til Iran både finansielt og politisk.

Norge har i 2016 fortsatt å støtte IAEA i arbeidet for kjernefysisk trygghet på anlegg, i brenselsproduksjon, under transport og avfallshåndtering, og i håndteringen av radioaktive kilder til bruk i industri, ved sykehus og i forskning.

Arbeidet med å styrke kjernefysisk sikkerhet og trygghet, både i Øst-Europa og i utviklingsland, er viktig for Norge. For å minske spredningsrisikoen har Norge støttet opprettelsen av en multilateral brenselsbank og fortsatt sitt arbeid for å redusere bruk og lagre av høyanriket uran. Norge bidrar også til å styrke kjernefysisk sikkerhet i utviklingsland gjennom IAEAs frivillige fond for kjernefysisk sikkerhet. Det andre ministermøtet om kjernefysisk sikkerhet fant sted i desember 2016.

Som i tidligere år har Norge videre bidratt til IAEAs tekniske samarbeidsfond, som er satt opp for å gi bistand til utnytting av kjernekraft i utviklingsland. Gjennom IAEAs tekniske samarbeidsfond og generaldirektørens eget initiativ (Peaceful Uses Initiative – PUI), har Norge støttet IAEAs prosjekter for bruk av anvendt nukleærteknologi (ikke kjernekraft) innen bl.a. jordbruk, medisin og forskning. IAEAs arbeid innen nukleærteknologi er relevant for 13 av 17 av FNs bærekraftsmål. Det er gitt støtte til oppgradering av IAEAs laboratorier for sikkerhetskontrollanalyser.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 18,8 mill. kroner under programområde 02 for 2018.

Av det regulære bidraget klassifiseres 33 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som foreslås bevilget under kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv. under programområde 03 Internasjonal bistand.

Det internasjonale energibyrå (IEA)

Situasjonsbeskrivelse

Energi- og klimarelaterte problemstillinger står høyt på den internasjonale dagsordenen. Det internasjonale energibyrå (IEA) er OECD-landenes samarbeidsorganisasjon innenfor energiområdet, og organisasjonens bidrag til energiforsyningssikkerhet er fortsatt av stor betydning.

IEA spiller en stadig viktigere rolle når det gjelder analyse av globale energitrender og betydningen for fremtidens klima. IEAs analyser og tilhørende anbefalinger tillegges betydelig vekt. Det er etablert en assosieringsprosess med flere ikke-medlemsland, i første rekke Kina, India, Thailand og Indonesia men også andre utvalgte partnerland. Mexico har søkt om fullt medlemskap i IEA, og er ventet å bli medlem i forbindelse med Ministermøtet i november 2017.

IEA er en helt sentral organisasjon i internasjonal energi- og klimapolitikk og et viktig organ for å gjøre norske energipolitiske syn og interesser gjeldende.

Mål

IEAs målsetting er å bidra til forsyningssikkerhet for medlemslandene og fremme en mer bærekraftig energibruk. Gjennom analyser og rapporter er IEA en viktig premissleverandør både internasjonalt og i Norge til diskusjonene om globale energi- og klimautfordringer. Datainnsamling, analyse og utarbeidelse av energistatistikk er en sentral del av IEAs arbeid.

Energisektorens rolle for klimapolitikken er også et fremtredende tema for organisasjonen. IEA er også blitt en aktiv deltager i den globale energidialogen mellom produsenter og konsumenter, og IEA har som mål å utvide samarbeidet med ikke-medlemsland, herunder utviklingsland. Dette skyldes et stadig mer globalt energimarked, økende gjensidig økonomisk avhengighet land imellom og de globale miljø- og klimautfordringer.

Rapport 2016

Fokus på modernisering av IEAs forhold til ikke-medlemsland og organisasjonens rolle i forhold til overgangen til fornybare energikilder sto sentralt på agendaen til IEA i 2016. IEA overtok i løpet av året sekretariatsfunksjonen for Clean Energy Ministerial.

IEA fokuserte også i 2016 på konsekvensene av det dramatiske fallet i oljeprisene siden slutten av 2014. Arbeidet med å følge opp det såkalte assosieringsinitiativet mellom IEAs medlemsland og de viktigste partnerlandene ble videreført, i første rekke mot Kina. Norge støttet arbeidet med tettere samarbeid mellom IEA og viktige partnerland som Kina, og bidro med midler til opprettelsen av et IEA-Kina liaison kontor i Beijing i 2016.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 2,6 mill. kroner for 2018.

Det europeiske energicharter (ECT)

Situasjonsbeskrivelse

På EUs toppmøte i 1990 tok Nederlands statsminister initiativ til et all-europeisk energicharter for å tilrettelegge for utenlandske investeringer innenfor energisektoren i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa, samt integrere landenes energisektorer med Europa og verdensmarkedet. Basert på en politisk erklæring i 1991, ble traktaten om Det europeiske energicharter (ECT) inngått i 1994. Norge undertegnet traktaten, men har ikke ratifisert med begrunnelse i at traktatens tvisteløsningsmekanisme (internasjonal voldgift) er i strid med Grunnloven. Norge har imidlertid implementert charteret i praksis. ECT trådte i kraft i 1998 og i dag har alle 52 signatur-stater (i tillegg til EU og EURATOM) ratifisert med unntak av Russland, Norge, Hviterussland og Australia.

Mål

ECTs målsetting er å bidra til større sikkerhet i energileveranser, økt effektivitet i bruk av energi, reduksjon av miljøproblemer knyttet til energiaktiviteter og økte investeringer i slike aktiviteter i området som dekkes av chartersamarbeidet. Traktaten inneholder bestemmelser om langsiktig samarbeid, et liberalisert energimarked og beskyttelse av investeringer.

Rapport 2016

ECT avholdt flere konferanser i 2016, i tillegg til det årlige ECT-ministermøtet som fant sted i Tokyo. En av hovedsakene i 2016 var videreføringen av oppdateringen av Det Europeiske energicharteret som fant sted i 2015 hvor flere land utenfor Europa, herunder Kina, undertegnet en politisk erklæring som bygger på prinsippene i charteret. Pga. flere høyprofilerte saker har det vært økt fokus på ECTs tvisteløsningsmekanisme i 2016. Turkmenistan overtok på slutten av året formannskapet i organisasjonen etter Japan.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 706 000 kroner for 2018.

Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) har etablert seg som den toneangivende globale aktøren innen fornybar energi og en sentral bidragsyter til gjennomføring av Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. Organisasjonen har i løpet av få år vokst til 150 medlemsland, med ytterligere 30 land underveis i prosessen mot medlemskap.

Ved å tilby medlemsland kartlegging, kunnskapsoverføring, opplæring og rådgivning, analyser og tilrettelegging, fungerer IRENA som en katalysator for spredning av fornybar energi og for verdens energiomstilling. Dette er særlig etterspurt av utviklingsland og fremvoksende økonomier. Organisasjonen utvikler løpende sin nettportal med åpen, interaktiv og kostnadsfri tilgang til oppdatert informasjon om fornybar energi verden over.

IRENAs analyser, som også omfatter teknologier, kostnader, jobbskaping og andre positive økonomiske og næringsmessige sideeffekter av økt utbredelse av fornybar energi, er anerkjente og brukes flittig av andre organisasjoner og aktører.

Mål

IRENAs formål er å fremme og legge til rette for økt produksjon og bruk av fornybar energi globalt.

Rapport 2016

IRENA fortsatte i 2016 å være aktivt engasjert på ulike geografiske og tematiske arenaer der energi og bærekraft står på agendaen – som EU, UNGA, COP 22, Habitat, G7 og G20 – ved å forsyne beslutningstakere med oppdatert informasjon og anbefalinger til politikkutforming.

Ved utgangen av 2016 var IRENA midtveis i sitt toårige arbeidsprogram, som omfatter seks temaområder: 1) planlegging for global energiomstilling, 2) tilrettelegging for investeringer og vekst, 3) tilgang til fornybar energi som livsgrunnlag, 4) regional handlingsagenda, 5) små øystater som «fyrtårn» for spredning av fornybar energi og 6) styrking av internasjonalt samarbeid og informasjonsarbeid.

Norge har støttet aktivt opp om arbeidet, blant annet gjennom det frivillige bidraget øremerket deler av arbeidsprogrammet også i 2016. Bidraget har vært viktig for utvikling av IRENAs database RESource, for landanalyser og for gjennomføring av programmet som legger til rette for energiomstilling i sårbare øystater. Norge har også bidratt til at vannkraft er satt tydeligere på IRENAs dagsorden i løpet av 2016. Norges kjernebidrag til IRENAs budsjett i 2016 utgjorde i underkant av 1,7 mill. kroner.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 1,8 mill. kroner for 2018. Medlemslandenes finansielle bidrag baseres på FNs bidragsskala.

Multilaterale eksportkontrollfora

Situasjonsbeskrivelse

Norge deltar i alle de multilaterale eksportkontrollregimene som fastsetter varelister og retningslinjer for kontroll med strategiske varer. Australia-gruppen (AG) retter seg mot spredning av kjemiske og biologiske våpen. Nuclear Suppliers Group (NSG) og Zangger-komiteen retter seg mot spredning av kjernefysiske våpen. Regimet mot spredning av missilteknologi (MTCR) søker å hindre spredning av missiler for levering av slike våpen. MTCR er et unikt forum, som den eneste multilaterale arena hvor leverandørland diskuterer spredning av ballistiske missiler og bæreraketter som kan levere masseødeleggelsesvåpen.

Wassenaar-samarbeidet (WA) ble etablert i 1996. Målet å bidra til regional og internasjonal sikkerhet og stabilitet gjennom åpenhet og ansvarlighet ved å hindre at eksport av konvensjonelle våpen og annen høyteknologi fører til destabiliserende oppbygging av konvensjonell militær slagkraft. WA bidrar til samordning av eksportkontrolltiltak for konvensjonelle våpen og høyteknologiske flerbruksvarer, mens medlemslandene selv gjennomfører kontrollen i nasjonal rett og praksis. Samarbeidet er et viktig supplement til de andre eksportkontrollregimene. WA-samarbeidet er også viktig for å sikre at norsk eksportkontroll holder en høy internasjonal standard. Så langt er det kun WA som har et fast sekretariat som støttes gjennom faste norske årlige tilskudd.

Mål

• Norge vil være en aktiv bidragsyter til WA-samarbeidet for å sikre at samarbeidet fortsetter å være et effektivt samarbeid for å hindre leveranser av våpen og militært materiell samt konvensjonell høyteknologi som kan føre til destabilisering.

• Norge vil arbeide for å styrke rapporteringsforpliktelsene når det gjelder medlemslandenes eksport av slike varer og teknologi.

• Videre vil Norge arbeide for å oppnå enighet om høye eksportkontrollstandarder på basis av beste-praksisdokumenter, herunder når det gjelder felles formater for sluttbrukererklæringer.

• Norge legger stor vekt på å bidra til at kontrollistene holder tritt med teknologisk utvikling.

Rapport 2016

I 2016 fant det sted særlige forhandlinger med sikte på å gjennomgå og styrke samarbeidet. Slike forhandlinger finner sted hvert femte år. På plenumsmøtet i desember 2016 ble det enighet om å styrke beste-praksisdokumenter om formidling av våpen og standard for håndhevelse av kontroll med særlig sensitive høyteknologiske varer. Videre ble det enighet om å styrke og klargjøre kontrollistene, bl.a. når gjelder kontroll med cyber-teknologi, ubemannede flyvende farkoster (UAV) og tiltak mot UAV. Det ble også enighet om mandat for videre arbeid i 2017 for å styrke kontrollen med 3D-printere. Norge ledet for annet år på rad ekspertgruppen for lisensiering og håndhevelse, som har utviklet seg til å bli et aktivt og substansielt fora for utvekslinger mellom lisensierings- og kontrolleksperter.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 204 000 kroner for 2018 til å dekke Norges faste bidrag til Wassenaar-samarbeidet.

Marine ressurser

Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis

Situasjonsbeskrivelse

Norsk fiskeriaktivitet i Antarktis er regulert gjennom gjeldende internasjonale avtaler under Konvensjonen om bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). Organisasjonen er en integrert del av det internasjonale samarbeidet om Antarktis-spørsmål, hvor Norge er en sentral aktør. CCAMLR ligger langt fremme i bekjempelsen av urapportert, uregulert og ulovlig fiske (UUU-fiske) gjennom blant annet svartelisting av UUU-fiskefartøy, sentralisert satellittovervåking av lisensierte fiskefartøy og et internasjonalt system for fangstdokumentasjon. CCAMLR er blant de fiskeriorganisasjoner som er kommet lengst i anvendelse av en økosystembasert tilnærming i ressursforvaltningen. Norge er en betydelig krillfiskenasjon, og er en pådriver i arbeidet for en vitenskapelig basert forvaltning.

Mål

CCAMLR har som formål å forvalte levende marine ressurser i området rundt Antarktis.

Rapport 2016

Norske fartøy har deltatt i fisket etter krill. Norske forpliktelser under CCAMLR er fulgt opp med overvåkings- og forskningstokt. Norge har fortsatt å støtte aktivt opp under Vitenskapskomitéens arbeid for å legge til rette for vitenskapelig basert forvaltning, samt kommisjonens arbeid for å opprette marine verneområder i Antarktis. Norge bidro aktivt til at CCAMLR i oktober 2016 etablerte et marint verneområde i Rosshavet.

Budsjett 2018

Det foreslås avsatt 1,3 mill. kroner for 2018.

Budsjett 2018 (samlet for posten)

Det foreslås bevilget 1 499,5 mill. kroner samlet for 2018 under post 70, en reduksjon på 86,8 mill. kroner fra 2017. Reduksjonen skyldes i hovedsak valutaendringer, utsatt fremdrift samt mindre budsjettøkninger i organisasjonene.

Det vises videre til forslag til romertallsvedtak X om fullmakt til toårige budsjettvedtak for enkelte internasjonale organisasjoner.

Post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

Som følge av beslutning i OECD/DAC i juni 2017 om at 85 pst. av innskuddet i AIIB godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA) med virkning fra og med 2016, er en samsvarende andel av det norske innskuddet i AIIB fra og med oppstartsåret 2016 statistikkrapportert som ODA. Fra 2018 vil ODA-andelen på 85 pst. av innskuddet på kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) inngå som del av den foreslåtte bistandsrammen. Andelen som er ODA-godkjent vil kunne variere over tid, bl.a. avhengig av hvor stor andel av prosjektporteføljen i banken som tilfaller bistandsformålet i ODA-godkjente land.

Situasjonsbeskrivelse

Avtalen om opprettelsen av Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB) ble inngått i Beijing 29. juni 2015. Norge var blant de første 57 medlemslandene. Antallet medlemsland har siden økt til 80. Banken har en kapitalbase på 100 mrd. USD, hvorav 75 pst. etter statuttene skal eies av regionale medlemsland. Norges eierandel er på 0,55 pst. av bankens kapital.

AIIB ble formelt operasjonell etter åpningen 16.-17. januar 2016, hvor rådet og styret som ble etablert vedtok bankens rammeverk. Styret i AIIB har 12 representanter; 9 regionale og 3 ikke-regionale. I tråd med bankens mål om å være «lean» er det ikke etablert et fast styre ved hovedkvarteret i Beijing, men et «non-resident» -styre hvor representantene reiser til styremøtene. I Norges valggruppe, der også Storbritannia, Polen, Sveits, Sverige, Danmark og Island inngår, er Storbritannia styrerepresentant de første 2,5 årene. Norge var stedfortredende styrerepresentant første halvår 2016, som var en viktig periode for banken.

AIIB planlegger å etablere en prosjektportefølje på omtrent 30 prosjekter i 2016 og 2017. De fleste vil gjennomføres som samfinansiering med de andre multilaterale bankene, fortrinnsvis Asiabanken og Verdensbanken. For prosjektporteføljen 2017–2018 planlegges følgende sektorinndeling: 35 pst. transport, 25 pst. energi, 25 pst. vann, 15 pst. andre. Innen utgangen av 2018 er planen at 70 til 80 pst. av porteføljen vil være innenfor offentlig sektor, og om lag 25 pst. innen privat sektor.

Mål

Formålet med AIIB er å investere i infrastrukturprosjekter i Asia, hvor finansieringsbehovene er svært store. AIIB er ikke en tradisjonell utviklingsbank, men vil gjennom å finansiere infrastrukturutbygging likevel bidra til utvikling og fattigdomsreduksjon. Banken skal forutsetningsvis gi avkastning, og overenskomsten åpner for uttak av utbytte fra eiernes side.

AIIBs motto er lean, clean and green.

To overordnede institusjonelle mål er identifisert for perioden 2016–2018:

• Bygge en sterk organisasjon basert på prinsipper for god bedriftskultur

• Tilby prosjektfinansiering og løsninger til klienter raskt, kosteffektivt og proaktivt.

Banken har besluttet at tre temaområder vil prioriteres:

• Bærekraftig infrastruktur: Fremme grønn infrastruktur og støtte landene med å nå sine miljø- og utviklingsmål.

• Forbindelse over landegrenser: Fra veier, jernbane, havner, energirørledninger og telekommunikasjon i Sentral-Asia, til maritime ruter i Sørøst- og Sør-Asia og Midtøsten.

• Mobilisering av privat kapital: Utforme innovative løsninger for å mobilisere privat kapital i samarbeid med andre multilaterale utviklingsbanker, land, private aktører og andre partnere.

Rapport 2016

I sitt første operasjonelle år godkjente AIIB finansiering på til sammen 1,73 mrd. USD til ni infrastrukturprosjekter i syv medlemsland: Aserbajdsjan, Bangladesh, Indonesia, Myanmar, Oman (2), Pakistan (2) og Tadsjikistan. Fire av disse er innen transport, fire innen energi og ett innen urbanisering/vann. Seks av prosjektene var samfinansiert med andre multilaterale utviklingsbanker: Verdensbanken, Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) og Den europeiske utviklingsbanken (EBRD).

Et såkornfond, kalt Special Fund for Project Preparation (SFPP), ble opprettet for å bistå lavinntektsmedlemslandene med utarbeidelse av prosjektsøknader. Fondet har mottatt løfter om til sammen 100 mill. USD i støtte, 50 mill. USD fra Kina og 50 mill. USD fra Storbritannia.

Banken har også begynt arbeidet med sektorstrategier. Først ut var energistrategien, som ble godkjent juni 2017. Under styrebehandlingen reserverte Norge og flere andre europeiske land seg mot den åpningen strategien gir for investeringer i kull. Det er likevel ingen kull-prosjekter i listen over foreslåtte prosjekter. Diskusjonene om strategier på henholdsvis bærekraftige byer og transport er også igangsatt.

AIIB har utviklet et rammeverk for sosiale spørsmål og miljøspørsmål i tråd med rammeverkene til andre multilaterale utviklingsbanker og etter konsultasjoner med bl.a. sivilt samfunn. I 2017 vil det bli etablert en klagemekanisme etter konsultasjon med sivilt samfunn. Bankens nettsider vil også bli oppdatert i 2017 for å øke informasjonflyten og åpenheten mot publikum.

Banken arbeider fortsatt med å rekruttere personell til hovedkvarteret i Beijing, og å øke antallet kvinnelige ansatte. Ved årsslutt var det om lag 80 ansatte fra 24 land hvorav 23 pst. var kvinner.

Norge innbetalte andre del av vårt kapitalinnskudd, 22 mill. USD per år over fem år, i januar 2017. Det vises for øvrig til romertallsfullmakt XIV, pkt 3.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 190 mill. kroner for 2018. Av dette er 161,5 mill. kroner, 85 pst., klassifisert som offisiell utviklingshjelp (ODA) og inngår i bistandsrammen, jf. omtale ovenfor.

Det vises for øvrig til romertallsvedtak IV, pkt. 2, hvor Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet kan utgiftsføre evt. merutgifter uten bevilgning under kap. 116, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) som følge av valutakursjusteringer dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser overfor AIIB.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Norge har siden etableringen av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) i 1994 bidratt til sosial og økonomisk utjevning i EØS.

Tildelinger til EUs mindre velstående land gjennom ulike finansieringsordninger er siden 1994 på til sammen EUR 6 145 mill.1 hvorav 2 801,8 mill. euro utgjør forpliktelsen for perioden 2014–2021, jf. Prop. 119 S (2015–2016) Samtykke til ratifikasjon av avtale mellom EØS/EFTA-statene og EU om en EØS-finansieringsordning 2014–2021, avtale med EU om en norsk finansieringsordning 2014–2021 og tilleggsprotokoll til frihandelsavtalen mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap om handel med fisk, alle av 3. mai 2016, jf. Innst. 354 S (2015–2016). De årlige utbetalingene i norske kroner vil avhenge av kursen på euro.

Fra og med EU-utvidelsen i 2004 er EØS-midlene delt i to:

• En norsk finansieringsordning

• En EØS-finansieringsordning hvor også Island og Liechtenstein bidrar

EØS-midlene er et viktig virkemiddel i Europapolitikken og skaper møteplasser og samarbeidsrelasjoner til institusjoner og myndigheter både i mottakerlandene og på EU-nivå. Det overordnete målet for EØS-midlene har fra starten vært at de skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS. Dette vil gjøre mottakerlandene bedre i stand til å nyttiggjøre seg det indre marked. Norge og mottakerlandene har gjensidig interesse av dette. Det ble innført en programmodell for perioden 2009–2014 som er videreført for perioden 2014–2021. Overgang fra prosjekt- til programmodell medfører at større ansvar for gjennomføring og resultatoppnåelse hviler på mottakerlandene og Det nasjonale kontaktpunkt (NFP) i tråd med avtalen med EU. Giverne godkjenner programmene, mens prosjektansvaret ligger hos mottakerlandene.

I avtale- og regelverk for EØS-midlene er det lagt til grunn visse tverrgående grunnleggende verdier. Dette innebærer at alle aktiviteter skal være i tråd med prinsipper for blant annet menneskerettigheter, godt styresett, anti-diskriminering, bærekraftig utvikling og likestilling. Eventuelle overtredelser er å anse som et brudd på avtalene og regelverket og kan føre til sanksjoner.

Nytt for perioden 2009–2014 var at det bilaterale målet ble nedfelt som et selvstendig og likeverdig mål sammen med sosial og økonomisk utjevning. Dette er videreført for perioden 2014–2021. Det bilaterale målet gjør det lettere å sikre at norske institusjoner og organisasjoner deltar i gjennomføringen av programmer og prosjekter og etablerer og viderefører partnerskap av strategisk betydning. Bevilgningene til EØS-midlene 2009–2014 blir avsluttet i 2017.

Nytt for perioden 2014–2021 er opprettelsen av et fond på til sammen 100 mill. euro under begge ordningene, hvorav 55,25 mill. euro inngår i EØS-finansieringsordningen, post 77 og 44,75 mill. euro inngår i Den norske finansieringsordningen, post 78. Formålet med fondet er todelt; 70 pst. skal benyttes til sysselsetting av ungdom og 30 pst. til regionalt samarbeid. Ungdomsfondet er tilgjengelig både for alle mottakerland, og andre EU-stater med en ungdomsledighetsrate på over 25 pst. i referanseåret 2013, altså Irland, Italia og Spania. Det kreves at minimum to stater samarbeider hvorav minimum en mottakerstat. Fondet for regionalt samarbeid skal gå til samarbeidsprosjekter innenfor de fem prioriterte områdene for finansieringsordningen. Det er her krav om at minimum tre land samarbeider, hvorav to må være mottakerstater. Det åpnes her opp for samarbeid også med tredjeland med grense til mottakerstatene slik som eksempelvis Ukraina og Moldova.

For perioden 2014–2021 er det lagt nye føringer for det bilaterale arbeidet. Det er blant annet opprettet en egen komite som skal ta stilling til fordeling av midlene som er dedikert til bilaterale prosjekter. Denne komiteen ledes av Det nasjonale kontaktpunktet (NFP), med deltagelse fra mottagerlandets utenriksdepartement og giverne, som i praksis i de aller fleste land vil være representanter fra den norske ambassaden.

Forvaltningen av EØS-midlene under periodene 2009–2014 og 2014–2021

Finansieringsordningene 2009–2014 blir gjennomført etter en fem pluss to års modell med mulighet for ett års forlengelse. Prosjektene avsluttes i 2017. Finansieringsordningene 2014–2021 blir gjennomført etter en syv pluss tre års modell og prosjektene må følgelig senest avsluttes i 2024.

I regelverket for EØS-midlene 2009–2014 og 2014–2021 slås det fast at det er nasjonale myndigheter som har ansvaret for at EØS-midlene blir brukt i henhold til inngåtte avtaler og regelverk. De har utnevnt NFP som representerer mottakerlandet overfor giverlandene. Under de nasjonale kontaktpunktene ligger programoperatører som har ansvar for å forberede og gjennomføre et program ut fra avtalte mål. Dette innebærer, i tillegg til å følge opp prosjekter, å beslutte hvilke prosjekter som skal få støtte. NFP har ansvar for overvåkning av midlene i mottakerlandet, men gjør ikke revisjoner. Det er revisjonsmyndighetene i mottakerlandene som utfører revisjoner av NFP og programoperatørene. Programoperatørene skal i henhold til regelverket utføre egne revisjoner av prosjekter under sine respektive programmer.

Giverlandenes sekretariat i Brussel, Financial Mechanism Office (FMO) sørger for overvåkning og revisjon av midlene på oppdrag fra giverne. Antall revisjoner og evalueringer blir besluttet av giverne basert på en risikoanalyse av midlene.

Resultatbasert styring har vært prioritert siden perioden 2009–2014. For hvert program er det definert overordnede målsettinger med tilhørende resultatindikatorer. Dette gjør det mulig å måle resultater og langsiktige virkninger av støtten. Nulltoleranse for økonomiske misligheter praktiseres i forvaltningen av midlene.

Utenriksdepartementet og giverlandenes sekretariat i Brussel følger opp og overvåker programmene tett gjennom:

• Styringsdialog med landene

• Jevnlig kontakt med norske fagdepartementer og etater som er involvert i programmer

• Avtalefestede rapporteringer og evalueringer, samt egne revisjoner

• Løpende risikostyring

• Regelmessig dialog med programoperatørene og feltbesøk, samt omfattende regelverk som legger til rette for tett kontroll

Nedenfor følger en oversikt over aktørene som er involvert i forvaltningen av EØS-midlene. Den viser ikke til fulle alle interaksjonene mellom aktørene, pilene går ofte flere veier. Samarbeidet mellom ambassadene og programpartnerne (DPPene) er for eksempel omfattende og nært.

De norske ambassadene i mottakerlandene har flere viktige oppgaver knyttet til EØS-midlene. Det er ambassadenes oppgave å bidra til at Norge anvender mulighetene EØS-midlene gir til å styrke det bilaterale samarbeidet med landene. Ambassadene profilerer også Norges innsats og informerer om EØS-samarbeidet i ulike fora. De bistår de norske etatene som er involvert i programmer, legger til rette for prosjektsamarbeid og vil delta i komiteen som beslutter bruk av de bilaterale fondene. Ambassadene rapporterer til Utenriksdepartementet om risiko knyttet til gjennomføringen av midlene og er en lyttepost i arbeidet mot korrupsjon.

Vedtak nr. 845 (2015–2016), 10. juni 2016:

«Stortinget ber Regjeringen bidra til å styrke mottaksapparatet i Hellas med bruk av EØS-midler»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016), Innst. 391 L (2015–2016), Lovvedtak 102 (2015–2016), Lovanmerkning 1 (2015–2016) om endringer i utlendingsloven mm. (Innstramminger II).

I Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2016–2017), Innst. 285 S (2016–2017) anfører komiteens flertall, unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, at vedtaket ikke er tilfredsstillende fulgt opp. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at forhandlingene om rammeavtale med Hellas om bruk av EØS-midler ikke er sluttført, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.

Vedtaket er hittil fulgt opp ved at det i inneværende finansieringsperiode for EØS-midlene, 2009–2014, benyttes 24,1 mill. euro av det totale bidraget til Hellas på 63,4 mill. euro til å styrke mottaksapparatet i Hellas. Avtalen med EU om ny finansieringsperiode for EØS-midlene 2014–2021 ble undertegnet 3. mai 2016 og ratifisert av Stortinget 8. juni 2016. Her fremgår at Hellas skal motta 116,7 mill. euro for neste periode. Det forhandles nå om rammeavtaler med de enkelte mottagerlandene. I samarbeidet med Hellas er det lagt vekt på å bruke EØS-midler til å styrke mottaksapparatet. Forhandlingene er fullført, og det tas sikte på undertegning av ny rammeavtale i høst.

Post 75 EØS-finansieringsordningen (2009–2014), kan overføres

Post 76 Den norske finansieringsordningen (2009–2014), kan overføres

De to EØS-finansieringsordningene under postene omtales nedenfor under ett på grunn av store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter er presisert i teksten.

Situasjonsbeskrivelse

EØS-finansieringsordningen

Etter avtale med EU har EØS/EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge stilt 988,5 mill. euro til disposisjon for perioden 1. mai 2009 til 30. april 2014. Da Kroatia ble innlemmet i EØS-avtalen, ble den eksisterende EØS-finansieringsordningen utvidet til også å omfatte Kroatia fra 1. juli 2013 til 30. april 2014. EØS/EFTA-statene stiller 5 mill. euro til disposisjon for Kroatia. Den samlede støtten utgjør etter dette 993,5 mill. euro. Støtten ytes i form av tilskudd. Norges andel av bidraget utgjør om lag 95,8 pst. Beløpets størrelse i norske kroner vil variere avhengig av kursen på euro. Mottakerlandene er Bulgaria, Estland, Hellas, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. Spania faller utenfor EUs fordelingsnøkkel for samhørighetsfondene, men har i samsvar med EUs samhørighetspolitikk fått en særskilt overgangsstønad på 45,85 mill. euro for perioden 1. mai 2009 til 31. desember 2013.

Den norske finansieringsordningen

I femårsperioden 1. mai 2009 til 30. april 2014 har Norge forpliktet seg til å stille til rådighet ytterligere 800 mill. euro. Da Kroatia ble innlemmet i EØS-avtalen, ble den eksisterende norske ordningen utvidet til også å omfatte Kroatia fra 1. juli 2013 til 30. april 2014. Norge stiller 4,6 mill. euro til disposisjon. Den samlede støtten utgjør etter dette 804,6 mill. euro. Støtten ytes i form av tilskudd. Beløpets størrelse i norske kroner vil variere avhengig av kursen på euro. Mottakerlandene er Bulgaria, Estland, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.

Mål og satsingsområder

Formålet med EØS-midlene er å bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området og å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. Innenfor de avtalte innsatsområdene støttes tiltak som er i tråd med EUs mål og mottakerlandenes nasjonale planer og strategier for økonomisk og sosial utvikling. EØS-midlene er små sammenlignet med mottakerlandenes økonomi og overføringer internt i EU. Det vil derfor være vanskelig å skille ut og påvise en direkte sammenheng mellom støtten og utviklingen på nasjonalt nivå i hvert land.

De bilaterale forbindelsene styrkes gjennom bilaterale fond og samarbeid i programmer og prosjekter. Det er etablert tre typer fond som fremmer bilateralt samarbeid; et bilateralt fond på nasjonalt nivå, bilaterale fond på programnivå og et fond for tilleggsaktiviteter i programmene. Målsetningen med denne strukturen er å sikre et vedvarende fokus på det bilaterale arbeidet.

Rapport 2016

For finansieringsordningene under hhv. post 75 og 76 ble det i 2016 utbetalt 1 345,553 mill. kroner og 1 368,478 mill. kroner, til sammen 2 714,031 mill. kroner. Det viste seg i mars 2015 at flere prosjekter var forsinket og ikke ville bli ferdigstilt. Norge, Island og Liechtenstein besluttet å gi forlengelse til prosjekter i spesielle tilfeller fra 30. april 2016 til 30. april 2017 slik regelverket for ordningen gir mulighet til. Forlengelse av sluttdatoen for prosjektaktiviteter ble også justert under EØS-finansieringsordningen 2004–2009. Ved årsskiftet var om lag 6 000 prosjekter registrert. Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av EØS-midlene for perioden 2012–2013 ble formelt avsluttet i 2016. Riksrevisjonens anbefalinger er bl.a. fulgt opp under utformingen av EØS-ordningene 2014–2021.

Bilaterale relasjoner

Programmodellen har lagt grunnlaget for et mer strategisk og forutsigbart samarbeid i tillegg til gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling mellom norske fagetater og institusjoner i mottakerlandene. 20 norske fagetater bidrar med kunnskap og faglige råd i planleggingen og gjennomføringen av programmene. Samarbeidet er omfattende. I underkant av 80 av de rundt 150 programmene er det etablert partnerskap på programnivå. Programpartnerne legger også til rette for partnerskap i enkeltprosjekter for norske bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Det har generelt vært stor etterspørsel etter norske partnere. Om lag 30 pst. av de over 6 000 prosjektene har en eller flere partnere fra Norge, eller de to andre giverlandene.

En evaluering gjennomført i 2015/2016 stadfester at EØS-midlene har bidratt til et omfattende samarbeid og gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling mellom institusjoner, organisasjoner og bedrifter i giverlandene og institusjoner og organisasjoner i mottakerlandene. 72 pst. av de spurte var av den oppfatning at EØS-midlene styrket bilaterale relasjoner i høy, eller svært høy grad.

Norske etaters deltakelse i utforming, gjennomføring og avslutning av programmer bidrar til kvalitetssikring. Samtidig melder de norske fagmyndighetene at arbeidet med EØS-midlene har styrket deres nettverk og samarbeid med europeiske organisasjoner og institusjoner og bidratt til økt internasjonal kompetanse. Programpartnerne bidrar dermed også til å styrke de bilaterale relasjonene Norge har med landene og EU.

Egne øremerkede midler er satt av til å fremme bilateralt samarbeid gjennom bl.a. erfaringsutveksling, planlegging og tilrettelegging for samarbeid på program og prosjektnivå. Disse midlene er tilgjengelige ut 2017.

Felles verdier

Regjeringen har et særskilt fokus på gode styringsstandarder for gjennomføringen av EØS-midlene. Dette inkluderer åpenhet og kamp mot korrupsjon, likestilling mellom kjønnene og bærekraftig utvikling. Det legges vekt på å fremme demokrati, menneskerettigheter, rettsstatens prinsipper og toleranse og å motvirke hatefulle ytringer, rasisme og diskriminering. Avtalen med EU om bruken av EØS-midlene for perioden 2009–2014 fastslår at alle programmer og all virksomhet skal bygge på disse felles verdiene. Dette er også videreført under EØS-midlene for perioden 2014 – 2021. Utviklingen i enkelte europeiske land, inkludert enkelte mottakerland, viser at fortsatt fokus på dette arbeidet er viktig.

Samarbeid med internasjonale organisasjoner

Det er inngått avtaler om samarbeid med internasjonale organisasjoner med særlig kompetanse på politisk viktige områder for Norge. Dette styrker det faglige innholdet i programmene. Samarbeidet med Europarådet har vart siden 2010 på områder som justissektoren, sosial inkludering av barn og unge, romfolk og kampen mot hatspråk. Andre samarbeidsorganisasjoner er EUs kontor for grunnleggende rettigheter (FRA), UNICEF, WHO m.fl. Det er jevnlig dialog og konsultasjoner med Europakommisjonen for samordning og utveksling av erfaringer innenfor ulike land og sektorer.

Tiltak for romfolk

Romfolk utgjør den største minoriteten i Europa og en regner med at det finnes opp mot 12 millioner rom i Europa hvorav 7 millioner innenfor EU/EØS. Svært mange lever under vanskelige økonomiske og sosiale kår. Romfolk er utsatt for intoleranse, diskriminering og utestengelse fra samfunnet. Dette representerer felles europeiske utfordringer som ikke minst krever nasjonale krafttak i de landene hvor rom utgjør en stor minoritet, men også felles europeisk innsats.

I tråd med Stortingets vedtak om ratifikasjon av avtale mellom EØS/EFTA-statene og EU om en EØS-finansieringsordning 2009–2014, brukes EØS-midler på å forbedre levekårene for fattige og svake grupper. Samtidig støttes tiltak som legger grunnlag for å løfte mennesker ut av fattigdom på lang sikt gjennom å legge til rette for utdanning og arbeid. Mye av innsatsen er rettet mot tiltak som kan gjøre romfolk bedre i stand til selv å bedre sin livssituasjon.

Eksempler på resultater så langt er at i Bulgaria og Romania har over 50 000 rompersoner nytt godt av ulike tiltak innen helse, utdanning, sosiale ytelser, rettshjelp, bolig og arbeid. Innen helse har over 23 000, flesteparten romkvinner og –barn, nytt godt av gratis helseundersøkelser og spesialistbehandling. På undervisningsområdet har man gjennom EØS-midlene bidratt til at over 2 300 barn med rom-bakgrunn har forbedret sin deltakelse i undervisningen på skoler. Det er også gitt støtte til yrkesopplæring for ungdom med rom-bakgrunn. Sivilt samfunnsorganisasjoner med rombakgrunn er styrket.

Sammenlignet med fordelingen for perioden 2004–2009, har støtten til klima og miljø økt betydelig, og er det største innsatsområdet. Støtten til kulturarv er redusert.

Klima, fornybar energi, miljøvern og miljøforvaltning

Mange europeiske klima- og miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever samarbeid på tvers av landegrensene. Det er en målsetning at minst en tredjedel av EØS-ordningen skal gå til klima, miljø og fornybar energi. Formålet med støtten er å bidra til at mottakerlandene bedre kan nå klimamålene som EU har satt i Europa 2020-strategien; 20 pst. reduksjon i klimagassutslipp, 20 pst. andel fornybar energi og 20 pst. økning i energieffektivitet.

Ved utgangen av 2016 var i overkant av 30 pst. av EØS-ordningen, i overkant av 340 mill. euro, satt av til programmer innenfor klima, miljø og fornybar energi. For ordningene som helhet er om lag 23 pst., i overkant av 420 mill. euro, satt av til programmer innenfor klima, miljø og fornybar energi. I tillegg kommer prosjekter i øvrige programmer som grønn industriell innovasjon og sivilt samfunnsprogrammene.

Under delområdet miljøvern og miljøforvaltning støttes programmer og prosjekter der målsetningen er å:

• Forbedre forvaltningen av hav- og vannressurser

• Øke beskyttelsen av økosystemer og bevare biologisk mangfold

• Forbedre miljøovervåkning og håndtering av kjemikalier og farlig avfall

Til sammen 14 programmer innenfor dette delområdet er under gjennomføring i 10 mottakerland.

Programmene har blant annet bidratt til utarbeidelse av varslingssystemer for flom, oljevernberedskap, ulike systemer for forbedring og overvåking av vannkvaliteten i bl.a. elver og vassdrag i provinser i Polen og Romania hvor det har vært utfordringer med forurensing fra jordbruk og industri.

En offensiv klimapolitikk fordrer økt energieffektivisering, mer bruk av fornybar energi og kutt i klimagassutslippene. Under delområdet klimatilpasning og fornybar energi støttes programmer og prosjekter som skal bidra til å:

• Redusere CO₂-utslipp bl.a. gjennom å bedre energieffektiviteten i offentlige bygninger og i industrien

• Fremme økt produksjon og økt bruk av fornybar energi, herunder bruk av biomasse, vind- og solkraft, vann- og bølgekraft så vel som jordvarme

• Spre informasjon og skape større bevissthet om fremtidsrettede energiløsninger

• Støtte forskning og utvikling av ny teknologi

• Øke kapasiteten og kunnskapen hos offentlige myndigheter om klimatilpasning

• Bedre systemer for informasjonsutveksling, styrke analysekapasitet og økt bevisstgjøring

Til sammen 16 programmer i 10 land er rettet inn mot klimatilpasning og fornybar energi.

2016 var et viktig år for gjennomføring prosjekter i programmene.

Det er et samlet mål om å redusere årlige Co² utslipp med om lag 620 000 tonn, noe som tilsvarer utslipp fra om lag 310 000 personbiler. Energieffektivisering av eldre bygninger i Polen og Bulgaria samt bygging og installering av en gassbasert energitilførsel i et selskap er eksempler på tiltak som bidrar positivt til Co² reduksjon.

Over 4 000 personer har mottatt opplæring når det gjelder klimaendringer og energi.

Programmene innen dette målområdet har blant annet bidratt til å utvikle over 60 klimatilpasningsplaner og nærmere 300 lokale og nasjonale institusjoner har styrket deres kapasitet når det gjelder klimatilpasning. Under forskningsdelen har over 169 bedrifter utviklet miljøvennlig teknologi, et eksempel er utviklingen av et fornybart materiell som kan erstatte ikke fornybar plast i bilindustrien.

Grønn industriell innovasjon

Gjennom den norske ordningen under EØS-midlene bidrar Norge til utvikling og kommersialisering av ny miljøteknologi, investering i miljøvennlige produksjonsprosesser i eksisterende bedrifter, samt til utvikling og bruk av fornybar energi. Programmer innenfor grønn industriell innovasjon gjennomføres i åtte land, Estland, Latvia, Litauen, Bulgaria, Romania, Polen, Slovakia og Ungarn. I tillegg kommer det bedriftsrettede forskningsprogrammet i Spania, som fokuserer på utvikling og kommersialisering av miljøvennlig teknologi. Målgruppen for programmene er private bedrifter, især små og mellomstore bedrifter (SMB).

Innovasjon Norge er programoperatør i Polen, Romania og Bulgaria og programpartner i de øvrige landene. Totalt 269 prosjekter er støttet i programperioden, hvorav 115 i samarbeid med norske partnere (bedrifter, forskningsinstitutter, klynger og frivillige organisasjoner). Bidraget til de norske partnerne utgjør om lag 105 mill. kroner. Norske partnere bidrar med kunnskap og kompetanseheving, samtidig som det gir norsk næringsliv mulighet for pilotering av nye løsninger i et nytt marked eller generell adgang til markeder i mottakerlandene. Ifølge Innovasjon Norge har interessen fra norsk næringsliv for markeder i mottakerlandene med programmer innenfor grønn industriell innovasjon økt.

Et konkret eksempel er et prosjekt i Estland som har ført til utvikling av banebrytende teknologi for energieffektivisering innenfor transportbransjen (Skeleton Technologies). I Romania har eksempelvis et prosjekt for forbedret avfallshåndtering skapt 120 nye arbeidsplasser og 357 nye arbeidsplasser har blitt skapt i Romania for programmet som helhet. Totalt 676 nye arbeidsplasser har blitt skapt i mottakerlandene for alle programmene.

For å utnytte og bygge videre på etablerte partnerskap mellom bedrifter og organisasjoner i Norge og mottakerlandene blir det arrangert partnerseminarer der formålet er å støtte opp om nye søknader innenfor EUs program for forskning og innovasjon, Horisont2020. Støtten til seminarene kommer fra de bilaterale fondene på programnivå.

Forskning og stipend

Investeringer i forskning, utdanning og innovasjon er avgjørende for vekst og jobbskaping i Europa. Regjeringen har utarbeidet en strategi for å styrke forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. En stor satsing på forskning, gjennom både privat og offentlig sektor, skal bidra til å legge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser.

Det er forskningsprogrammer i seks mottakerland (Tsjekkia, Estland, Hellas, Latvia, Polen og Romania), hvor Forskningsrådet deltar som programpartner i alle land bortsett fra Hellas. Forskningsprogrammene finansierer både samarbeid om grunnforskning og anvendt forskning innenfor samfunnsfag og humaniora, helse, likestilling, miljø og fornybar energi. Totalt har 198 prosjekter fått støtte og mer enn 1 500 forskere er involvert i prosjektene. 74 pst. av prosjektene er gjennomført i samarbeid med norske partnere.

Polen har det største programmet med en ramme på 63 mill. euro eller rundt 600 mill. kroner. Forskningsprogrammet i Polen er blant de største bilaterale forskningsprogrammene på verdensbasis. En rekke ledende forskningsmiljøer i Norge deltar i så vel grunnforskning som anvendt forskning. Alle de 77 prosjektene har norsk partner, som for eksempel NTNU, SINTEF, UiB, UiO, UiT, Polarinstituttet, UiS, UiA, NMBU, NINA, NILU, NIVA og NUPI.

Forskningsrådet rapporterer at norsk deltakelse i forskningsprogrammene under EØS-midlene bidrar til å skape nettverk og kontakter som igjen drar med norske fagmiljøer i nye partnerskap mot Horisont2020. Mottakerlandene av EØS-midler har lav deltakelse i Horisont2020. De har lite ressurser nasjonalt til å styrke deltakelse for sine forskningsmiljøer. EØS-midlene kan dermed både fungere som en læringsarena og mobilisere innovasjons- og forskningsprosjekter i Horisont2020 i mottakerlandene. Dette er også anerkjent av Europa-kommisjonen.

Det gjennomføres utdannings- og stipendprogrammer i elleve mottakerland. Programmene støtter prosjekter som har som mål å bedre undervisningsmetoder, øke kunnskap hos lærere samt forbedre og modernisere innholdet i undervisningsplaner og materiell. I tillegg åpner programmene for utveksling for både studenter og lærere. I alt er det gjennomført 861 prosjekter, hvorav 64 pst. med norsk partner. 444 norske studenter og ansatte har reist til mottakerlandene, mens 2370 har reist fra mottakerlandene til Norge. Totalt har mer enn 3700 studenter og ansatte reist til og fra giverlandene. Mobiliteten går i hovedsak fra mottakerlandene til giverlandene. Imidlertid har det vært en økende grad av mobilitet fra giverlandene til mottakerlandene i løpet av programperioden.

Prosjektene under programmene støtter også opp under arbeidet i EUs program Erasmus+. Prosjektene bidrar til fornyelse av lærerplaner og pensum i mottakerlandene i tillegg til å fremme mobilitet for studenter. Studentene får studiepoeng etter gjennomført utveksling og får utviklet sin kultur- og språkforståelse. Over programperioden forventes det at flere tusen vil ha gjennomført ulike typer mobilitetsprosjekter. Prosjektene er toveis mellom studiesteder i mottakerlandene og giverlandene. Dette vil over tid styrke båndene mellom utdanningsorganisasjoner i Norge og mottakerlandene.

Justis og innenrikssaker

Justissektoren omfatter fem programområder: asyl og migrasjon, politisamarbeid, rettsvesen, kriminalomsorg og vold i nære relasjoner. Polen, Litauen og Romania er særlig prioritert, men også Hellas, Kroatia, Estland, Latvia, Slovakia, Tsjekkia, Kypros, Malta og Bulgaria har justisprogrammer. Totalt er det satt av om lag 166 mill. euro til denne sektoren. I Hellas er justisprogrammet utelukkende rettet mot utfordringene knyttet til asyl- og migrasjon.

Domstolsprogrammet fokuserer på kompetansebygging og opplæring av dommere, oppgradering av saksbehandlingssystemer og juridisk rådgivning til svake grupper. Alle aktivitetene har som målsetning å gjøre rettssystemet mer effektivt og tilgjengelig. Over 262 000 dommere, politi, ansatte i påtalemakten, fengselsansatte og ansatte i justissektoren har fått opplæring i de åtte landene med justisprogrammer. Mer enn 36 000 personer i Bulgaria, Litauen og Polen har fått juridisk bistand, og i Bulgaria er det etablert juridiske rådgivningskontorer i to distrikter med særlig høy andel Rom-befolkning. I Bulgaria har også ni dommere har fått opplæring ved opphold ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (ECtHR) over perioder på 8-12 måneder. Over 1 000 bulgarske magistrater og annet juridisk personell har fått opplæring i Europakonvensjonen for menneskerettigheter (ECHR).

Under programmene om politisamarbeid er det en målsetning å styrke politiet i Romania, Bulgaria, Litauen, Polen og Tsjekkia. Over 15 000 politifolk har fått opplæring i emner relatert til grensekontroll, som bruk av Schengen Informasjons Systemet (SIS II) og språkopplæring. I flere av landene er det også prosjekter hvor norsk politi er partner. Prosjektene ser på bl.a. tiltak rettet mot ulike former for grensekryssende kriminalitet slik som menneskesmugling. Programmet styrker også landenes etterlevelse av Schengenregelverket. Eksempelvis har omlag 30 rumenske politifolk vært på utveksling i Norge og det er etablert et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Romania for å hindre og etterforske omreisende kriminelle. Rumensk politi får også opplæring i håndtering av hatkriminalitet mot rom-befolkningen.

Kriminalomsorgprogrammene bidrar til å bedre soningsforholdene i fengslene i mottakerlandene i tråd med europeiske standarder. Dette innebærer en rekke tiltak slik som opplæringstilbud for fengselsansatte, rehabilitering etter soning og annet. 1 113 fengselsplasser er blitt renovert og mer enn 17 000 innsatte har får utdanning eller yrkesopplæring. Ett prosjekt i Latvia har opprettet et rehabiliteringssenter for rusavhengige, der behandlinger følger metoder som er i bruk i Norge. Et annet prosjekt fokuserer på kvinner i fengslene, med barn under ett år, der 260 kvinner nå får tilgang til bedrede helsetjenester under soningen. EØS-midlene har bidratt til redusert overbefolkning i fengsler, blant annet følger 60 000 personer alternative reaksjoner til fengselsstraff i Bulgaria, Tsjekkia, Litauen, Latvia, Polen og Romania.

Programmer under delområdet vold i nære relasjoner har fokusert på ulike tilbud til ofrene slik som krisesentre, i tillegg til opplæring av personale og bevisstgjøringskampanjer. Det er blitt etablert 21 nye krisesentre og i tillegg har EØS-midlene også støttet drift av 90 eksisterende sentre i mottakerlandene med forbedret kapasitet til å tilby innkvartering samt å sørge for sosial, juridisk, psykologisk og praktisk støtte i tråd med europeiske standarder. Støtten er supplert med kapasitetsbygging og øket bevisstgjøring av NGOer. Støtten er kommet til nytte for mer enn 10 500 voldsofre. Støtte har også vært gitt til utvikling av juridisk rammeverk i tråd med Europarådets Istanbulkonvensjon. Mer enn 8 000 fagpersoner, hovedsakelig politi, anklagere og dommere har mottatt opplæring med en offer-sentrert tilnærming i håndtering av vold i nære relasjoner. EØS-midlene har bidratt til forbedret kunnskap om vold i nære relasjoner gjennom støtte til forskning og data-innsamling og styrket kapasiteten og nettverkene til NGOene til å utføre advocacy. Dette har bidratt til utvikling av 162 strategier og lover på dette området. Som en av de viktigste finansieringskildene på dette feltet, har EØS-midlene også styrket kapasiteten og nettverk og økt bevisstheten rundt vold i nære relasjoner i mottagerlandene.

Hellas er det eneste mottakerlandet med et asyl- og migrasjonsprogram. Utlendingsdirektoratet deltar som programpartner. En vesentlig komponent i programmet er drift av mottakssenter for asylsøkere, med særlig fokus på mindreårige asylsøkere. EØS-midlene bidrar til drift av et EU-finansiert mottakssenter i Fylakio i regionen Evros mot grensen til Tyrkia/Bulgaria samt et tilsvarende senter på øya Lesvos. I 2016 finansierte EØS-midlene driften av nær halvparten av åpne mottaksplasser for utsatte grupper i Hellas. Registreringsprosessen for asylsøkere er forbedret og EØS-midlene har finansiert 50 ekstra saksbehandlere og 80 tolker som tar del i asylprosessen.

Sivilt samfunn

Et sterkt sivilt samfunn er avgjørende for et levedyktig demokrati. Frivillige organisasjoner spiller en rolle i å skape engasjement og bevissthet rundt samfunnsspørsmål, fremmer deltakelse i politikkutvikling og andre demokratiske prosesser og bidrar til åpenhet i politikk, forvaltning og den offentlige debatt. De yter også tjenester til svake grupper. I denne perioden av EØS-midlene er i overkant av 160 mill. euro satt av til støtte til det sivile samfunn gjennom NGO-programmer i samtlige mottakerland.

Det har vært stor interesse for midlene. Av over 21 100 mottatte prosjektsøknader har nærmere 3 000 fått støtte. Over 130 partnere fra Norge, Liechtenstein og Island deltar i ulike prosjekter, majoriteten er norske. Den norske Helsingforskomiteen bidrar til å engasjere norske frivillige organisasjoner i samarbeidet og informerer om EØS-midlene til sine målgrupper.

En evaluering av NGO-programmene konkluderer med at EØS-midlene har styrket NGO-enes kapasitet og fremmet menneskerettigheter. Støtten har også bidratt til økt kunnskap og forståelse for sivilt samfunns rolle i levende demokratier. Evalueringen bekrefter at Norge er blant de få som gir støtte til kapasitetsbygging og til aktiviteter rettet mot demokratisering, sivilt samfunns rolle som «vaktbikkje» og påvirkning/endringsagenter i Sentral-Europa. Hovedanbefalinger i rapporten er at Norge bør fortsette å gi støtte til kapasitetsbygging av sivilt samfunn og fokusere på sivilt samfunn som endringsaktører. Evalueringen viser også at det fremdeles er store utfordringer når det gjelder sivilt samfunn i regionen. Flere organisasjoner er små og svake, og det er utfordringer i forhold til legitimitet og bærekraft.

2016 var preget av gjennomføring og avslutning av prosjekter. Prosjekter har blant annet bidratt til endring og forbedring av 330 lover. F.eks. har utdanningsloven i Polen blitt endret til å sikre tilrettelagt eksamen for elever med spesielle behov, i Litauen har støtten bidratt til en lov som kriminaliserer det å slå barn, mens i Slovakia har organisasjonen Legebitra og den norske organisasjonen Fri identifisert diskriminering og bidratt til en ny lov om partnerskap. 430 nettverk og koalisjoner har blitt dannet og slik styrket sivilt samfunn. Over 400 000 personer fra sårbare grupper, herunder rom, rapporterer om at de har fått tilgang til velferdstjenester.

Kompetansebygging og sosial utvikling

Etter mange år med økonomisk krise og kutt i offentlige utgifter sliter sårbare grupper i mottakerlandene. Arbeidsløsheten er stor, og mange er avhengig av offentlige ytelser. Lavere skatteinntekter og press på offentlige budsjetter og velferdssystemer har bidratt til økte sosiale forskjeller internt i mottakerlandene. Gjennom 37 programmer, som så langt har finansiert 302 prosjekter, bidrar Norge til kompetansebygging og sosial utvikling i mottakerlandene. Nedenfor følger mer informasjon om programmer rettet mot de ulike målgruppene.

Barn og unge er hovedmålgruppe for programmer for mer enn 55 mill. euro i 5 mottakerland. Mer enn 6 000 barn fra vanskeligstilte familier har fått barnehageplass eller deltar i førskoleaktiviteter. I tillegg kommer opplæring av fagpersonale. I Estland har 66 lokale myndigheter igangsatt forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet og 120 organisasjoner og foreninger tilbyr nye tiltak for utsatte barn og unge.

Behovet for adgang til helsetjenester øker i takt med en aldrende befolkning i 4 av mottakerlandene. EØS-midlene bidrar med om lag 185 mill. euro i 10 mottakerland til ulike helsefremmende tiltak. Forebyggende tiltak blir prioritert. Helseprogrammene har som særlig målsetning å bedre tilgangen til helsetjenester for utsatte grupper slik som barn, unge, gravide, gamle og romfolk. I tillegg er mental helse et viktig fokusområde, siden om lag 25 pst. av Europas befolking opplever problemer med mental helse i løpet av livet. Så langt har om lag 668 000 personer fått tilgang til forbedrede helsetjenester, herunder mer enn 100 000 rom i de fattigste områdene i Romania. Mer enn 500 helsepersonell har fått økt sin kompetanse gjennom kurs og opplæring. Helsedirektoratet er programpartner i Polen, mens Folkehelseinstituttet er programpartner i Estland, Tsjekkia, Ungarn, Slovenia og Portugal.

23 mill. euro ble satt av til programmer i seks mottakerland til arbeid for å fremme likestilling. I tillegg til å styrke offentlige likestillingsinstitusjoner og sivilt samfunn, skulle programmene også fremme likestilling i privat sektor. Under programmene har totalt 79 organisasjoner som arbeider for å fremme likestilling mottatt støtte. Dette har resultert i styrket kapasitet for den enkelte mottager, men også for sektoren som helhet. Rundt 350 partnerskap er blitt etablert mellom kvinnelige NGOer og organisasjoner fra andre sektorer. Dette inkluderer forsknings- og utdannelsesinstitusjoner, privat næringsliv og lokale myndigheter. Dette igjen har resultert i fleksible arbeidsordninger i mer enn 60 store selskaper i 25 kommuner, i tillegg til mainstreaming av 67 policies på nasjonalt eller regionalt nivå. Mer enn 1 200 kvinner har deltatt i opplæringsprogrammer som styrker kvinnelig entreprenørskap. Videre har 736 kvinnelige entreprenører og bedriftseiere fullført opplæring for å styrke sine bedrifters konkurranseevne. Likestillingsprogrammene har hatt et fokus på kvinner fra sårbare grupper. Om lag 4 000 kvinner fra sårbare grupper har mottatt opplæring for å forbedre sine muligheter til å delta i arbeidslivet. Videre er 20 nye barnehager opprettet, primært i romsamfunn, slik at flere kvinner kan innta arbeidsmarkedet og således styrke sin sosiale inkludering.

Spesielle tiltak for å hindre sosial ekskludering lokalt og regionalt blir støttet med om lag 15 mill. euro i fem mottakerland. Tiltakene responderer på akutte behov av økt fattigdom som en følge av den økonomiske krisen og innstramninger i mottakerlandenes sosiale budsjetter. Et prosjekt tilbyr hjemløse i Hellas helsetjenester og dekker grunnleggende behov. Så langt har 4 000 mennesker fått tilgang til helsetjenester, 3 500 familier har mottatt matkuponger og 4 700 personer har henvendt seg til nødtelefonen via prosjektet. I Romania er det en målsetning å redusere fattigdom blant sårbare grupper slik som romfolk. I Polen er fokuset i de 15 prosjektene å støtte opp om lokale initiativ for sosial og økonomisk utvikling, herunder turisme og andre typer næringsutvikling.

Kapasitetsbygging med fokus på by- og regionalplanlegging, modernisering av offentlig sektor, forebygging av korrupsjon og bekjempelse av hatefulle ytringer er programområder som blir støttet med rundt 33 mill. euro i syv mottakerland. Prosjektene blir gjennomført i samarbeid med organisasjoner i mottakerlandene og giverlandene. KS har engasjert seg sterkt i dette arbeidet og er programpartner for to programmer, Barn og unge og Regional kapasitetsbygging, i fem land.

Kulturarv

Et av målene for EØS-midlene er å bevare og dokumentere kulturarv og gjøre den tilgjengelig for publikum og å styrke kulturell dialog, utveksling og europeisk identitet. Et mål er også å fremme minoriteters kulturarv. Kulturelt mangfold bidrar til å styrke demokratiske verdier.

204 mill. euro er øremerket ulike kulturprogrammer i 14 mottakerland.

Riksantikvaren er programpartner i kulturarvsprogrammene i Estland, Latvia, Litauen, Ungarn og Romania. Kulturrådet er programpartner i kulturutvekslingsprogrammene i Polen, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Romania og Portugal. Så langt har 441 prosjekter mottatt støtte under kulturprogrammene, og om lag 40 pst. har norsk partner.

En rekke rapporter har vist at investeringer i kultursektoren har effekt på lokal utvikling, sysselsetting og kompetanseutvikling. I tillegg bidrar innsatsen til inkludering og kulturell forståelse. Dette ble bekreftet gjennom en evaluering av kulturprogrammene under EØS-midlene som ble gjennomført i 2016. Den slår fast at mange av prosjektene bidrar til økonomiske og sosiale ringvirkninger som nye arbeidsplasser, lokal vekst for turismen, bevaring av håndverkstradisjoner og sosial utjevning. Kulturminner har en sysselsettingseffekt både under selve restaureringsarbeidet og senere i form av økt turisme og relaterte aktiviteter. Et eksempel er restaureringen av Sukiennice muséet i Krakow i Polen. Etter restaureringen har besøkstallene økt med 328 pst. og muséet er blitt en av byens viktigste turistattraksjoner. Hele ni prosjekter støttet av EØS-midlene har mottatt den prestisjetunge prisen EU Award for Cultural Heritage de senere årene.

Fremme av kulturelt mangfold og interkulturell dialog er et hensyn i mange av programmene, herunder fokus på den jødiske kulturen og romkulturen. I tråd med dette er det blant annet gitt støtte til det jødiske muséet i Polen, og ASTRA museet i Romania (romkulturen). Videre har senteret for visuell kunst og historieforskning nær buffersonen i Nikosia på Kypros lagt grunnlaget for flere aktiviteter for å bedre dialogen og forståelsen for felles historie og tradisjoner mellom tyrkisk-kyprioter og gresk-kyprioter.

Helse

Det overordnede målet med helseprogrammene under EØS-midlene er å bedre folkehelsen og redusere sosiale helseforskjeller i mottakerlandene gjennom styrking av helsesystemer og strategisk utvikling av folkehelsetiltak. Investeringer i forebygging og helseinformasjon, samt utbygging av helsetjenester har vært en viktig del av denne satsningen, som også omfatter konkrete tiltak som bekjempelse av tuberkulose i Romania.

Sosiale og økonomiske forskjeller i Europa fører til at mange har dårlige forutsetninger for å holde seg friske. Dette har negative konsekvenser for livslengde og livskvalitet, og er et stort samfunnsøkonomisk problem som resulterer i redusert sysselsetting, lavere verdiskapning og store offentlige utgifter. Særskilt sårbare grupper er spesielt utsatt i en tid som har vært preget av store kutt i helsebudsjettene i mange av landene. Å bedre folkehelsen og redusere sosiale helseforskjeller er derfor en viktig forutsetning for økonomisk og sosial utvikling.

Samlet bidrag gjennom EØS-midlene til bedret folkehelse i inneværende periode har vært i overkant av 184 mill. euro, fordelt på elleve helseprogrammer i ti mottakerland. Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet (HDIR) har vært programpartnere i til sammen seks av de elleve programmene. Deres samarbeid i Estland, Polen, Portugal, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn har ført til styrket bilateralt helsesamarbeid mellom disse landene og Norge, både på strategisk og prosjektnivå. Det har også vært helseprogrammer uten norsk programpartner i Romania, Bulgaria, Litauen og Kypros. Samtidig har rundt 70 norske institusjoner og organisasjoner vært engasjert som norske partnere på prosjektnivå i de ulike helseprogrammene.

Hittil har mer enn 1,8 millioner mennesker dratt nytte av bedre helsetjenester gjennom disse programmene som også har bevisstgjøring om en sunn livsstil som et sentralt mål. Skoler, ungdomsarbeidere, helsepersonell og media har vært involvert i mange oppsøkende prosjekter med særskilt fokus på opplysningsarbeid for barn og ungdom.

I Polen har en rekke lokalsamfunn satt i gang prosjekter for å forebygge sykdommer og fremme sunt levesett. Nærmere 450 000 personer deltar i ulike helsefremmende tiltak og ytterligere 350 000 i forebyggingsprogrammer. I Estland har mer enn 5 700 barn med psykiske problemer dratt nytte av bedre og mer integrerte helse- og sosialtjenester. I Romania har om lag 130 000 sårbare personer blitt nådd av et pilotprosjekt med egne team med sykepleiere og helsearbeidere for romfolk i 45 samfunn i de dårligst stilte delene av landet. I Romania har også mer enn 16 000 personer blitt testet for smittsomme sykdommer som tuberkulose, HIV-AIDS og hepatitt, og blitt fulgt opp med ulike tiltak. Innsatsen mot tuberkulose i Romania, inkludert behandling av pasienter med antibiotikaresistent tuberkulose, er et viktig bidrag til å utrydde denne sykdommen som er et stort folkehelseproblem.

Økonomiske utvikling i landene

Den økonomiske utviklingen i EU er nå mer solid enn på lenge. BNP-veksten i euroområdet har tatt seg opp med 0,5 prosentpoeng eller mer i tre kvartaler på rad for første gang siden 2007–08, og veksten i sysselsettingen har vært sterkere enn på mange år. For EU samlet holdt ledigheten seg på 7,7 pst. sommeren 2017, som er den laveste målingen siden desember 2008. Likevel er utfordringene fortsatt store i mange land. I flere av våre land er det fremdeles store utfordringer knyttet opp til sysselsetting med de største utfordringen i Hellas i tillegg til Kroatia, Kypros og Portugal. Sammenlignet med situasjonen i 2016, har arbeidsledigheten falt i 27 land og økt i Estland. Den største reduksjonen det siste året er registrert i Spania (fra 19,9 til 17,1 pst.) og Kroatia (fra 13,3 til 10,6 pst.). Ungdomsledigheten er redusert med over 2 prosentpoeng det siste året, men var i juni 2017 fortsatt høy med 16,7 pst. i EU samlet, og Hellas hadde er ungdomsledighet på 45,5 pst.

Kilde: Eurostat 2016

Hvilke land som mottar EØS-midler er knyttet opp mot EUs fordelingsnøkkel for samhørighetspolitikken. Land med BNP per innbygger under 90 pst. i forhold til EU-gjennomsnittet, er den sentrale størrelsen. Av EØS-landene er det Malta og Kypros som er rikest, mens Romania og Bulgaria er i andre enden av skalaen.

Polen

Polen er en sentral samarbeids- og handelspartner for Norge, og blant annet det største eksportmarkedet for norsk sjømat og et betydelig og økende marked for norsk forsvarsindustri. Det sikkerhetspolitiske samarbeidet er nært og polakker utgjør den største gruppen innvandrere i Norge. Polen er den sjette største økonomien i Europa med stabilt rask vekst i bruttonasjonalprodukt. Polsk økonomi er imidlertid ennå preget av sosiale og økonomiske ulikheter, lav produktivitet og svak lønnsutvikling for mange.

EØS-midlene er en hjørnestein i de gode og omfattende bilaterale forbindelsene. Polen har mottatt støtte siden landet ble medlem av EU i 2004, og er den desidert største mottakeren av EØS-midler i inneværende finansieringsperiode med 578,1 mill. euro i støtte.

Hovedområdene for innsatsen i Polen er:

• Miljø og klima, biologisk mangfold, fornybar energi og grønn innovasjon

• Forskningssamarbeid

• Kultur- og utdanningssamarbeid

• Miljøovervåking og vern av biologisk mangfold

• Effektivisering av rettsvesenet og bedring av forholdene i fengslene, samt politisamarbeid

• Demokratibygging og fremme av felles-europeiske verdier gjennom styrking av det sivile samfunn.

• Bedre offentlige helsetjenester og folkehelsearbeid

De 17 tematiske programmene er nå under avslutning, og mer enn 1 200 prosjekter over hele Polen, hvorav mange med norske partnere, er gjennomført. Det var meget stor interesse for utlysningene i alle programmene. Kvaliteten på de valgte prosjektene anses derfor som god. I syv av de 17 programmene EØS-samarbeidet dekker, er norske etater og institusjoner partnere for de polske programoperatørene. Dette innebærer blant annet regelmessige møter mellom norske institusjoner som Miljødirektoratet, Helsedirektoratet, Forskningsrådet, Domstoladministrasjonen, Kriminalomsorgen samt Kulturrådet og deres polske motparter. Også KS, NVE og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) er blant norske partnere som har hatt nært samarbeid med Polen. Vi ser en merkbar positiv styrking av faglige og politiske nettverk med Polen innenfor disse fagfeltene. De øremerkede «bilaterale midlene» har finansiert flere store fagkonferanser med politisk deltakelse fra Norge og Polen. Det er finansiert flere studieturer til og fra Norge for sentrale fagmyndigheter.

Miljø/klima og grønn næringsutvikling er prioriterte områder. EØS-midler brukes til å redusere CO₂-utslipp gjennom blant annet energieffektivisering i offentlige bygg, i industrien og hos private bedrifter. Innovasjon Norge har vært programoperatør for programområdet Grønn Industriell Innovasjon, og har bidratt til grønne arbeidsplasser og mer miljøvennlig industriproduksjon hos utvalgte bedrifter i Polen. Samarbeidet med norske bedrifter er også styrket. Andre prioriterte tema er miljøovervåking og tilsyn i samarbeid med Miljødirektoratet og Statens kartverk.

I et større helseprogram bedres tilgangen til og kvaliteten på helsetjenester, særlig innenfor kreftbehandling, barne- og mødrehelse og eldres helse. Et annet helseprogram i samarbeid med det norske Helsedirektoratet er rettet mot helseforskjeller mellom ulike grupper i det polske samfunn.

Forskningssamarbeidet med Polen under EØS-midlene er blant de største bilaterale forskningsprogrammene i verden. Programmet er på 62,8 mill. euro i inneværende periode og inkluderer samarbeidsprosjekter med norske forskningsmiljøer som NUPI, Agderforskning, Polarinstituttet, NTNU, UiB, UiO og Meteorologisk institutt.

Polen har den lengste yttergrensen av alle Schengenland. Derfor er internasjonalt politisamarbeid og bekjempelse av grensekryssende kriminalitet, som smugling og menneskehandel viktig. Støtten til justisfeltet har bidratt til større effektivitet i det polske rettsvesenet, økt bruken av alternativer til soning i fengsel, bedret opplæringen av ansatte i fengslene og styrket undervisnings- og rehabiliteringstilbudet til innsatte. Utvekslingsopphold begge veier for ansatte i fengselsvesenet har vært til gjensidig nytte.

Kulturprogrammet har muliggjort etablering av fire helt nye museer i Polen, med Museet om polske jøders historie i Warszawa, Polin, som det fremste. Det er videre gitt støtte til restaurering av en rekke kulturbygg av historisk betydning rundt i hele landet. Det har vært et omfattende bilateralt samarbeid på kulturområdet.

Stipendprogrammet for utveksling rettet mot elever, studenter, lærere og administrativt ansatte er gjennomført. Over 2 600 besøk/utvekslinger har funnet sted, og mer enn 200 bilaterale avtaler er inngått mellom utdanningsinstitusjoner.

NGO-programmet utgjør 37 mill. euro, som betyr at EØS-midlene er den største finansieringskilden for det sivile samfunn i Polen som jobber med styrking av menneskerettigheter og demokratibygging.

Det EØS-finansierte bilaterale samarbeidet på nasjonalt nivå har omfattet blant annet tiltak på de prioriterte samarbeidsområdene miljø og justis, samt støtte til bevaring og videreutvikling av jødisk kultur, Wroclaw som Europeisk kulturhovedstad, konferanser og studiebesøk knyttet til bekjempelse av vold i nære relasjoner og en lang rekke andre tiltak. Under etablering er et styrket samarbeid mellom de to lands arbeidstilsyn og mellom sosiale etater/barnevern.

Romania

Romania er nest største mottaker av EØS-midlene 2009–2014 med om lag 306 mill. euro og har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU i 2007. Det er 22 programmer, med hovedinnsatsen innenfor:

• Støtte til justissektorreform, inkludert bedring av forholdene i fengsler, bedre kriminalomsorg og tiltak rettet mot grensekryssende og organisert kriminalitet

• Grønn næringsutvikling, fornybar energi og energieffektivisering

• Miljøovervåking og vern av biologisk mangfold

• Demokratibygging og fremme av felles-europeiske verdier gjennom styrking av sivilt samfunn

• Sosial inkludering av sårbare grupper, særlig rom.

Bedring av romfolks situasjon er av interesse for Norge og er et tverrgående hensyn i relevante programmer. I Romania er det også en målsetning at minst 10 pst. av samlet bidrag til 13 programmer skal gå til tiltak for å bedre romfolkets situasjon. Viktige programmer for å nå målsettingen er NGO-programmet, programmet for utsatte barn og unge og fattigdomsprogrammet.

EØS-midlene er instrumentelle for styrkede relasjoner mellom Norge og Romania. Totalt ni norske institusjoner er involvert som partnere i programmer, mens flere hundre norske partnere er involvert på prosjektnivå. For eksempel er Kriminalomsorgsdirektoratet, Domstolsadministrasjonen og Politidirektoratet involvert i justisprogrammene, mens Miljødirektoratet, Kartverket, NTNU, Sintef og norsk institutt for naturforskning er noen av prosjektpartnerne under miljøprogrammet. Gjennomgående viser rumenske institusjoner stor interesse for faglig samarbeid med Norge.

2016 bar preg av gjennomføring av prosjekter og ferdigstillelse av programmer. For å styrke måloppnåelsen, ble enkelte programmer innvilget ett års forlengelse frem til april 2017.

Ungarn

Ungarns generelle samfunnsutvikling, energispørsmål, forholdet til Russland, samt Ungarns nærområdepolitikk er sentrale temaer av interesse for Norge. Tilstedeværelse av norsk næringsliv er moderat, med unntak av Telenor som er en betydelig investor i landet. Det er om lag 8-900 norske studenter i Ungarn.

For perioden 2009–2014 utgjør støtten til Ungarn 153,3 mill. euro og landet er tredje største mottaker av midler. Ungarn har mottatt støtte siden 2004. Det har vært programmer under følgende områder:

• Grønn næringsutvikling

• Kulturarv

• Styrking av det sivile samfunn, herunder fundamentale rettigheter, likestilling, demokrati/rettsstatsprinsipper.

• Fornybar energi

• Energieffektivisering

• Kapasitetsbygging

• Tilpasning til klimaendringer

• Reduksjon i forskjellene innenfor helse og bedre tilgang til helsetjenester

• Utveksling av studenter fra Ungarn og Norge

Utbetaling av EØS-midler til Ungarn var suspendert fra mai 2014 til desember 2015 grunnet brudd på inngåtte avtaler, bl.a. relatert til ungarske myndigheters innblanding i driften av NGO-fondet. Tre programmer administrert av programoperatører utenfor myndighetene mottok støtte i 2016, NGO-programmet, Anstendig arbeid og trepartsdialogprogrammet og Klimatilpasningsprogrammet. Avtalte programmer for forskningssamarbeid og sårbare grupper har ikke latt seg gjennomføre. Ellers er en rekke prosjekter fullført under de øvrige programmene i løpet av 2016 og 2017, men Ungarn vil ikke oppnå full utnyttelse av midlene grunnet de forsinkelsene som oppsto under suspensjonen.

Tsjekkia

EØS-midlene har bidratt til å styrke og utvide samarbeidet mellom Norge og Tsjekkia innenfor en rekke områder, og norske programpartnere har vært inne i flere av dem.

Tsjekkia har mottatt EØS-midler siden 2004, og har vært fjerde største mottaker i perioden 2009–2014. Totalt beløp for denne perioden har vært 131,8 mill. euro.

Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• Miljø

• Forskningssamarbeid

• Helse

• Kultur

• Justisprogrammene

• Sårbare grupper slik som barn og rom

I den siste femårsperioden for EØS-midlene (2009–2014), som ble avsluttet i april 2017, har Tsjekkia gjennomført totalt 821 prosjekter fordelt på 15 programområder. Miljøvern og klimaendringer, helse og psykiatri, forskningssamarbeid, likestilling og minoriteter samt restaurering av kulturminner har vært blant de viktigste satsingsområdene.

På norsk side har seks offentlige institusjoner vært aktivt involvert som rådgivende samarbeidspartner for tsjekkiske programoperatører – Kulturrådet, Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Forskningsrådet og Senter for internasjonalisering av utdanning. Innenfor justissektoren har det vært et nært samarbeid med Europarådet.

Norske EØS-partnere har gitt uttrykk for at de har stort faglig utbytte av å samarbeide med tsjekkiske institusjoner, og på flere områder har EØS-midlene bidratt til udiskutable og målbare forbedringer. Flere av de norske partnerne ønsker å fortsette samarbeidet inn i neste periode.

Bulgaria

For perioden 2009–2014 mottar Bulgaria 126,6 mill. euro i EØS-midler og er med dette femte største mottaker. Midlene er fordelt på 15 programmer og mer enn 700 prosjekter. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• Grønn industriell innovasjon, fornybar energi og energieffektivisering

• Miljøforvaltning

• Justisreform, herunder domstolsreform, bedre kriminalomsorg og bekjempelse av grensekryssende og organisert kriminalitet

• Utsatte barn og unge

• Styrke det sivile samfunn

Bedring av romfolks situasjon er et tverrgående hensyn. Minimum 10 pst. av tildelingen til Bulgaria er øremerket tiltak for å bedre romfolkets situasjon. Viktige programmer for å nå målsettingen er programmet for utsatte barn og unge, kulturelt mangfold, justissektoren, sivilt samfunn, helse og utdanning.

De bilaterale forbindelsene er blitt styrket med EØS-midlene. Innovasjon Norge (IN) er programoperatør for programmet for grønn industriell innovasjon. Seks norske programpartnere deltar i ni programmer: Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Miljødirektoratet, Politidirektoratet (POD), KS, Barentssekretariatet og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Mer enn hundre norske partnere er involvert på prosjektnivå

For å styrke måloppnåelsen, ble enkelte programmer innvilget ett års forlengelse til 30. april 2017. Alle programmer ble avsluttet innen fristen.

Eksempler på resultater: fri rettshjelp for sårbare grupper, sekondering av bulgarske dommere til den europeiske menneskerettighetsdomstolen, opplæring av dommere og aktorer i alternativ til fengsel og førskole for rombarn i ghettoen Fakulteta i Sofia.

Ambassaden i Sofia ble lagt ned 30. juni 2016. Norge vil fortsatt ha fokus på å opprettholde de gode bilaterale relasjonene med Bulgaria, gjennom sideakkreditering fra Bucuresti.

Litauen

De siste årene har det vært sterk økning i norske investeringer i Litauen. Norge er 4. største investor i landet. EØS-midlene skaper arenaer for samarbeid mellom norske og litauiske institusjoner innenfor områder av felles interesse.

Litauen mottar 84 mill. euro i EØS-midler for perioden 2009–2014. I 2014 ble utlysninger i de fleste programmer ferdigstilt. Administrative prosedyrer på nasjonalt nivå har imidlertid medført noe forsinkelser i enkelte programmer, blant annet i Grønn Industriell Innovasjon programmet og stipendprogrammet.

Hovedområder for innsatsen er:

• Reformer innenfor justisvesen og kriminalomsorg

• Bekjempelse av organisert kriminalitet

• Helse, barn og ungdom i risikogrupper

• Regionalt samarbeid og utvikling

• Sivilt samfunn

• EØS-finansieringsordningene er et viktig bidrag til sosial og økonomisk utvikling i Litauen. Programmene bidrar også til å styrke de bilaterale forbindelsene. Av 13 programmer har 9 programmer norske partnere. Videre har 75 av 150 prosjekter norske partnere.

• Hovedprioriteringene er justissektoren (vel 18 mill. euro til fengselsreform, domstolsreform og kampen mot organisert kriminalitet), miljø og klima (bl.a. grønn innovasjon og biodiversitet), helse, sivilt samfunn/frivillige organisasjoner, barn og ungdom og kulturarv. Det vil være nødvendig å fortsette å fokusere på menneskerettigheter og godt styresett, da dette er prosesser som vil ta lang tid.

Alle programmer ble avsluttet innen fristen 30. april 2017 med unntak av et prosjekt under fengselsreform som fikk forlengelse ut året 2017. Informasjon om oppnådde resultater vil være viktig.

Hellas

Hellas har mottatt støtte fra Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. I perioden 2009–14 får Hellas 63,4 mill. euro i støtte under EØS-ordningen. Den økonomiske krisen i Hellas har påvirket fremdriften i noen av programmene men EØS-midlene har samtidig bidratt til å avhjelpe krisen for svakerestilte grupper.

Hovedområdene for innsatsen er:

• Styrking av gresk asylforvaltning

• Kapasitetsbygging blant greske frivillige organisasjoner

• Bistand til utsatte grupper som særlig lider under den økonomiske krisen

Tilstrømningen av asylsøkere og illegale innvandrere er en stor utfordring for Hellas. Om lag en tredel av den totale støtten til Hellas går til å styrke den greske asylforvaltningen slik at migranter og asylsøkere behandles i tråd med internasjonale forpliktelser. Dette inkluderer også forbedrede mottakssentre og fokus på håndteringen av sårbare grupper, som enslige mindreårige asylsøkere. To mottakssentre er etablert på Lesvos og i Fylakio hvor registrering og identifikasjon av asylsøkere kan foretas. Det er også finansiert åpne mottaksplasser i fire mottak for mindreårige asylsøkere. Asylforvaltningen i Hellas ble også styrket. Utlendingsdirektoratet er partner i programmet og en sentral rådgiver for greske myndigheter.

Støtten til frivillige organisasjoner har bidratt til å styrke sivilt samfunn i Hellas og bistå utsatte grupper i befolkningen.

Slovakia

EØS-midlene er den viktigste kontaktflaten mellom Norge og Slovakia. Slovakia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Landet har for perioden 2009–2014 mottatt om lag 80 mill. euro og har med dette vært 7. største mottaker.

Norske programpartnere (Direktoratet for sivilt beredskap, Innovasjon Norge, Barentssekretariatet, Senter for internasjonalisering av utdanning, Helsedirektoratet) har deltatt i seks av ni programmer i Slovakia og bidratt aktivt til styrket samarbeid mellom institusjoner i Norge og Slovakia.

De mange politiske besøkene og deltakelse på ministermøter under Slovakias EU-formannskap sommeren og høsten 2016 har bidratt til en god markering av norske interesser og styrking av det bilaterale samarbeidet. Under Slovakias EU-formannskap var Norge også medarrangør og støttet gjennom EØS-midlene konferanser om miljø og grønn økonomi, likestilling, menneskerettigheter og energi.

Hovedområdene for innsatsen under EØS-midlene omfatter:

• Grønn industriell innovasjon

• Tilpasning til klimaendringer, særlig innenfor flomberedskap

• Grensekryssende samarbeid med Ukraina

• Kulturarv

• Bekjempelse av vold i nære relasjoner

• Fremme av demokrati/menneskerettigheter, lokal deltakelse og sosial inkludering, herunder av romfolket.

Vold i nære relasjoner (oppretting av flere krisesentre), grønn industri-innovasjon (energiproduksjon innenfor biomasse), tilpasning til klimaendringer gjennom flomberedskap og forebygging, grensesamarbeid med Ukraina, samt støtte til frivillige organisasjoner gjennom et NGO-fond, har vært viktige og store programmer. Programmet for restaurering av kulturminner har også vært høyt prioritert fra slovakisk side, og prosjektene innenfor dette området har gitt god omdømmeeffekt for Norge, samt bidratt til økt økonomisk aktivitet, sysselsetting og turisme. For å styrke arbeidet mot korrupsjon er det blitt gjennomført kurs og informasjonstiltak med fokus på offentlige anskaffelser i Slovakia.

Programmet for grensekryssende samarbeid med Ukraina har fått økt politisk relevans. Målsettingen har vært å styrke samarbeidet og det økonomiske samkvemmet over grensen. Barentssekretariatet har bidratt positivt som partner i programmet og aktivt benyttet sin kompetanse fra grenseregionalt samarbeid i nord.

De fleste programmene ble avsluttet i 2016, mens noen ble forlenget til april 2017. I forbindelse med avslutning av programmene har det vært avholdt en rekke konferanser, og spredning av informasjon om resultater har vært en viktig oppgave.

Portugal

Bærekraftig forvaltning av havressursene er en viktig fellesinteresse mellom Portugal og Norge, gitt våre to lands store havområder. Portugal er Norges viktigste marked for eksport av torsk samlet (fersk fisk, klippfisk og våtsaltet torsk). Det er rundt 70 norske bedrifter etablert i Portugal. Portugal har mottatt støtte fra Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. I perioden 2009–2014 er det satt av 58 mill. euro til landet under EØS-ordningen. I 2016 har fokus vært på gjennomføring av de 8 programmene.

Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• Forbedre forvaltningen og overvåkningen av kyst- og havområder

• Forbedre tilgangen til og kvaliteten på offentlige helsetjenester

• Styrke det sivile samfunn

Portugals nye satsing på at ressurser langs kysten og i havet skal bidra til økonomisk vekst, bidrar til at Norge fremstår som en attraktiv partner. I det maritime programmet er Havforskningsinstituttet og Kartverket partnere.

Ulik tilgang til helsetjenester er en utfordring i Portugal, spesielt for grupper med lav inntekt. EØS-midlene støtter et program for utvikling av helsepolitiske planer som skal forbedre tilgangen til og kvaliteten på helsetjenester. Folkehelseinstituttet er samarbeidspartner.

Som konsekvens av den økonomiske krisen opplever Portugal svært høy ungdomsledighet. Under NGO-fondet er det satt av prosjektmidler til å støtte utsatte unge, blant annet til prosjekter innenfor sosialt entreprenørskap.

I 2016–2017 vil fokus være på å avslutte og sikre gode resultater i de ulike programmene.

Latvia

Norge er 5. største investor i Latvia. Handelsforbindelsene er gode og samhandelen er i vekst.

Latvia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. For perioden 2009–2014 mottar landet 73 mill. euro. I 2014 ble samtlige utlysninger under programmene lansert og prosjekter utvalgt. Selv om enkelte programmer har hatt forsinkelser, har gjennomføringen av alle programmer vært vellykket.

Hovedområdene for innsatsen er:

• Reformer i justissektoren

• Grønn innovasjon

• Sivilt samfunn

• Miljøovervåkning

• Kulturarv og flerkulturell dialog

• Forskning

• Regional utvikling

EØS-midlene har bidratt til både sosial og økonomisk utjevning og økt bilateralt samarbeid. Norske og latviske kommuner har styrket samarbeidet om regional utvikling. Justisprogrammet har vært høyt prioritert både på norsk og latvisk side med et samarbeid mellom det latviske justisministeriet og Kriminalomsorgsdirektoratet i Norge. Støtten til det sivile samfunn på til sammen 204 prosjekter og forskningssamarbeid med 11 prosjekter har vært høyt etterspurt. Kulturarv- og kulturutvekslingsprogrammet har vært svært synlig og skaper stor interesse. Programmet Grønn industri har med den første grønne inkubatoren i Baltikum satt grønnere industri på dagsorden. Av totalt 350 prosjekter, har 117 hatt institusjonelt faglig samarbeid med Norge.

EØS-samarbeidet skaper et bilde av Norge som engasjert, attraktiv, troverdig og langsiktig samarbeidspartner. Informasjon om resultater i programmene vil fortsette å være en viktig oppgave i 2017.

Estland

Norge er den 4. største investoren i Estland og en viktig handelspartner. En voksende interesse fra norsk næringsliv reflekteres i økt samhandel og investeringer, spesielt innenfor energi, miljø, IKT, tjenester og maritim sektor. EØS-midlene bidrar til å forsterke de bilaterale båndene.

Estland har mottatt støtte gjennom EØS-midlene siden 2004 og mottar 48,6 mill. euro for perioden 2009–2014. Samtlige 11 programmer ble lansert i 2012–2013 og fremdriften er god.

Hovedområdene for innsatsen er:

• Grønn innovasjon

• Barns velferd

• Sivilt samfunn

• Likestilling

Bilateralt fond på nasjonalt nivå har særlig fokus på barns velferd og regionalt samarbeid. Det er utstrakt og godt samarbeid mellom estiske og norske aktører, og et stort antall bilaterale partnerskap er etablert på program- og prosjektnivå.

Alle programmene fungerer utmerket, har blitt møtt med svært stor interesse. En stor mengde bilaterale partnerskap er etablert på program- og prosjektnivå, og midlene bidrar til å styrke Norges gode omdømme i Estland. Økt samarbeid i skjæringspunktet mellom grønn næringsutvikling og IKT vektlegges i samarbeidet med Estland. Potensialet er stort for å kople estiske bedrifters spesialkompetanse innenfor IKT med norske bedrifters kunnskap om og erfaringer innenfor grønn teknologi. Prosjektene varierer fra utvikling av systemer for å avdekke oljesøl til bedre koordinering av transport og e-helse. Alle programmer ble avsluttet innen fristen 30. april 2017. Informasjon om resultater i programmene vil fortsette å være en viktig oppgave i 2017.

Slovenia

Slovenias nærområdepolitikk (spesielt overfor Vest-Balkan og videre euroatlantisk integrasjon for disse landene) er av særlig interesse for Norge. Det er relativt liten samhandel mellom Norge og Slovenia.

EØS-midlene bidrar til å styrke båndene mellom Norge og Slovenia. Slovenia mottok 26,9 mill. euro i EØS-midler for perioden 2009–2014 og har mottatt støtte siden 2004. SIU og Folkehelseinstituttet er involvert som programpartnere og en rekke norske organisasjoner er involvert i prosjekter, blant annet Kartverket.

Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• Reduksjon av helseforskjeller

• Forebygge livsstilssykdommer og forbedre tilbudet innenfor mental helse

• Vern av biologisk mangfold, bedre miljøovervåkning

• Økt mobilitet blant studenter mellom Slovenia og Norge

• Styrke det sivile samfunn

• Fremme likestilling

Som eksempel på oppnådde resultater kan nevnes at vi gjennom helseprogrammet har bidratt til bedre helsetjenester for over 36 000 mennesker og 3 713 personer i helsesektoren har fått opplæring. Det har blant annet vært fokus på opplæring i oppfølging av vold i nære relasjoner.

Kypros

Kypros mottar i inneværende periode 7,85 mill. euro og har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU i 2004. På grunn av den relativt beskjedne allokeringen er forvaltningen av EØS-midlene til Kypros forenklet. Med unntak av et separat program for sivilt samfunn, er støtten fordelt på åtte predefinerte prosjekter. Alle prosjektene ble avsluttet innen fristen 30. april 2017 med svært gode resultater.

Det er et mål at den norske støtten skal bidra til brobygging mellom den gresk- og tyrkisk-kypriotiske befolkningen sør og nord på øya, og inkluderer støtte til Home for Cooperation i den FN-kontrollerte buffersonen.

I 2016 er det oppnådd gode resultater blant annet knyttet til bekjempelse av vold mot kvinner da Kypros’ første spesialbygde krisesenter åpnet i september og forbedret livskvalitet for barn og unge med utviklingshemninger da et nytt dagsenter åpnet i Nikosia.

Malta

Malta har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU i 2004. Det bilaterale samarbeidet mellom Malta og Norge er styrket med innføringen av EØS-midlene. I perioden 2009–2014 er det satt av 4,5 mill. euro til Malta under ordningene og Malta er med dette det minste mottakerlandet i denne perioden.

Midlene er fordelt til prosjekter innenfor følgende hovedområder:

• Oljevernberedskap

• Rehabilitering av unge lovbrytere

• Bevaring av kulturarv

• Utvikling av sivilt samfunn

• Styrking av lokalt styresett

I 2017 vil det fokuseres på gjennomføring og avslutning av prosjektene, samt oppstart av EØS-midlene 2014–2021.

Spania

Spania fikk, i samsvar med EUs samhørighetspolitikk, en særskilt overgangsstønad på 45,9 mill. euro for perioden 1. mai 2009 til 31. desember 2013 under EØS-ordningen. Prosjektene ble avsluttet desember 2015, men de bilaterale midlene kan brukes til april 2017.

Hovedområdene for innsatsen under denne finansieringsperioden har omfattet:

• Miljø- og klimaforskning og utvikling av miljøvennlig teknologi

• Likestilling og balanse mellom familieliv og arbeid

• Styrking av det sivile samfunn

• Utveksling av forskere og studenter

• Kulturarv og kultursamarbeid

Spania vil ikke lenger være støtteberettiget under EØS-midlene og er fra 2014–2021 ikke lenger mottagerland under ordningen. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 har Spania mottatt om lag 374 mill. euro i støtte fra Norge gjennom EØS-midlene. Det er gjennomført 460 prosjekter som stadig er til nytte for hundretusener av mennesker i Spania.

Kroatia

Kroatia ble innlemmet i EØS-avtalen 12. april 2014 og mottar 9,6 mill. euro i EØS-midler for den gjenværende tiden av inneværende periode (2009–2014). Det er utviklet tette bånd mellom norske og kroatiske miljøer som følge av det omfattende prosjektsamarbeidet som har pågått de siste 20 årene. Hovedområdene for innsatsen er innovasjon, forskning og utdanning, justissektoren, styrking av det sivile samfunn, trepartssamarbeid og forsoning og tillitsbygging mellom etniske grupper. Det er lagt vekt på å bygge på eksisterende strukturer og samarbeid, og at denne perioden benyttes til å legge grunnlaget for mer omfattende programmer i neste periode.

Gjennomføringen i Kroatia har vært preget av svak administrativ kapasitet som gjør at implementeringsprosessen generelt har vært treg, med unntak av NGO-fondet og et domstolsprosjekt. For å sikre gode resultater har det vært behov for tett oppfølging. Kroatia har ikke fullt ut klart å utnytte støtten Norge har gjort tilgjengelig gjennom EØS-midlene i denne perioden.

Budsjett 2018

Det foreslås ingen bevilgning på postene for 2018. Avtalen er sluttført.

EØS-finansieringsordningene (2014–2021)

Det er fremforhandlet nye finansieringsordninger for perioden 1. mai 2014 til 30. april 2021. Forhandlingene ble sluttført i juli 2015, og avtalen mellom giverlandene Norge, Island og Liechtenstein ble undertegnet i Brussel 3. mai 2016. Proposisjon om samtykke til ratifikasjon av avtalen ble forelagt Stortinget 11. mai 2016, jf. Prop. 119 S 2015–2016, Innst. 354. Stortinget vedtok innstillingen 8. juni 2016.

Sammenligner fordeling av midler per mottakerland 2009–2014 og 2014–2021, bruttofordeling i mill. euro. Fordelingen er ikke direkte sammenlignbare da programperioden for de nye bidragene er økt fra 5 år til 7 år.

Post 77 EØS-finansieringsordningen (2014–2021), kan overføres

Etter avtalen med EU legges det opp til at EØS/EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge stiller 1 548,1 mill. euro til disposisjon for perioden 1. mai 2014 til 30. april 2021. Gitt at forhandlingene strakk seg langt inn i ny avtaleperiode, sikrer en periode på syv år og en forvaltningsmodell hvor midlene kan brukes helt frem til april 2024 en mer forsvarlig utvikling og gjennomføring av programmene med de enkelte mottakerland.

Støtten ytes i form av tilskudd. Norges andel av beløpet utgjør om lag 96 pst. Det årlige beløpet i norske kroner vil variere med kursen på norske kroner,

Mottakere vil være de samme statene som mottok støtte fra EØS-finansieringsordningen for perioden 2009–2014, med unntak av Spania som ble faset ut per 31. desember 2013, og i tillegg til Kroatia som kom til 1. juli 2013 som følge av sitt medlemskap i EU fra denne dato. Mottakerstater blir således Bulgaria, Estland, Hellas, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.

Bærekraftig og inkluderende vekst og sysselsetting vil være en hovedprioritering for begge ordningene i den kommende perioden.

Hovedprioritetsområdene er:

1. Innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft

2. Sosial inkludering, ungdomssysselsetting og fattigdomsbekjempelse

3. Miljø, energi, klimaendringer og lavutslippsøkonomi

4. Kultur, sivilt samfunn, godt styresett og grunnleggende rettigheter og friheter

5. Justis- og innenrikssaker

På generelt grunnlag er områdene a, c og e spesielt viktig for Regjeringen.

Innenfor disse fem hovedprioritetsområdene er det utarbeidet egne programområder. Gjennom dialog med statene vil midlene bli fordelt på programområder. Det er ventet at statene har ulike behov og at fordeling av midlene vil variere mellom mottakerstatene.

I tillegg ble det enighet om å opprette et fond på til sammen 100 mill. euro under begge ordningene, hvorav 55,25 mill. euro inngår i EØS-ordningen. Formålet med fondet er todelt; et fond for sysselsetting av ungdom, 70 pst. av beløpet, og et fond for regionalt samarbeid, 30 pst. av beløpet.

Ungdomsfondet er tilgjengelig både for alle mottakerland, og andre EU-stater med en ungdomsledighetsrate på over 25 pst. i referanseåret 2013 (dvs. Irland, Italia og Spania) og det kreves at minimum to stater samarbeider hvorav minimum en mottakerstat.

Fondet for regionalt samarbeid skal gå til samarbeidsprosjekter innenfor de fem prioriterte områdene for finansieringsordningen. Det er her krav om at minimum tre land samarbeider, hvorav to må være mottakerstater. Det åpnes her opp for samarbeid også med tredjeland med grense til mottakerstatene slik som eksempelvis Ukraina og Moldova.

Utvikling av sivilt samfunn er vektlagt som i forrige periode. I hver mottakerstat skal det settes av minst 10 pst. av EØS-ordningen til et fond for sivilt samfunn. Fondet skal forvaltes av EØS/EFTA-landene, dersom ikke annet blir særskilt avtalt i rammeavtalen. Midlene skal forvaltes uavhengig av lokale myndigheter.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 787,6 mill. kroner for 2018.

I tillegg foreslås tilsagnsfullmakter, jf. forslag til romertallsvedtak VII, pkt. 1, på samlet 12 830 mill. kroner.

Post 78 Den norske finansieringsordningen (2014–2021), kan overføres

Norge skal stille til rådighet ytterligere 1 253,7 mill. euro for perioden 1. mai 2014 til 30. april 2021. Programperioden for de nye bidragene er økt fra 5 år til 7 år. Gitt at forhandlingene strakk seg langt inn i ny avtaleperiode, sikrer en periode på 7 år og en forvaltningsmodell hvor midlene kan brukes helt frem til april 2024 en mer forsvarlig utvikling og gjennomføring av programmene med de enkelte mottakerland.

Mottakere er de samme som for den norske finansieringsordningen for perioden 2009–2014, det vil si Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn samt Bulgaria, Estland, Kroatia, fra 1. juli 2013. I motsetning til EØS-finansieringsordningen, omfattes ikke de statene som var medlem i EU før 2004, altså Hellas, Spania og Portugal.

Bærekraftig og inkluderende vekst og sysselsetting vil være en hovedprioritering for begge ordningene i den kommende perioden.

Hovedprioritetsområdene er:

1. Innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft

2. Sosial inkludering, ungdomssysselsetting og fattigdomsbekjempelse

3. Miljø, energi, klimaendringer og lavutslippsøkonomi

4. Kultur, sivilt samfunn, godt styresett og grunnleggende rettigheter og friheter

5. Justis- og innenrikssaker

På generelt grunnlag er områdene a, c og e spesielt viktig for Regjeringen.

Innenfor disse fem hovedprioritetsområdene er det utarbeidet egne programområder. Gjennom dialog med statene vil midlene bli fordelt på programområder. Det er ventet at statene har ulike behov og at fordeling av midlene vil variere mellom mottakerstatene.

Også innenfor den norske ordningen ble det i forhandlingene enighet om å opprette et særskilt fond med samme todeling og krav til samarbeidspartnere soms under EØS-ordningen. Fondet vil utgjøre 44,75 mill. euro i programperioden hvorav 60 pst. av fondet vil gå til tiltak knyttet til sysselsettingstiltak blant ungdom, mens de resterende 40 pst. av fondet skal gå til samarbeidsprosjekter innenfor de fem prioriterte områdene for finansieringsordningen.

En prosent av tildelingen til hver enkelt mottakerstat vil bli lagt til et globalt fond som skal fremme trepartssamarbeid og anstendig arbeid. Dette er en videreføring av tilsvarende fond i inneværende periode under den norske ordningen.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 659,2 mill. kroner for 2018.

I tillegg foreslås tilsagnsfullmakter, jf. forslag til romertallsvedtak VII, pkt. 1, på 10 784 mill. kroner.

Forvaltning av ordningene under postene 77 og 78

De administrative kostnader ved forvaltningen av den norske ordningen og EØS-ordningen skal i sin helhet dekkes innenfor den avtalefestede beløpsrammen for ordningene. Forvaltningen av begge ordningene skal, så langt det er mulig, samordnes.

Fordelingen av midler innenfor den enkelte mottakerstat vil bli basert på en fremforhandlet flerårig rammeavtale. Per august 2017 er det undertegnet flerårige rammeavtaler med Romania, Bulgaria, Slovakia, Malta, Estland, Tsjekkia og Portugal. I tillegg er det fremforhandlet, men ikke undertegnet avtale med Latvia. Mottakerstatene vil etter undertegning av rammeavtalene utarbeide detaljerte programmer for det enkelte innsatsområde, og disse skal godkjennes av giverne. Det vil være mottakerlandenes ansvar å utvikle, gjennomføre og kontrollere programmene innenfor de prioriterte sektorene. Giverlandene vil på sin side følge opp og kontrollere at implementeringen i de ulike landene er innenfor gjeldende regelverk og i tråd med det som er godkjent av giverne.

Konsultasjoner med Europakommisjonen finner i henhold til avtalen med EU, sted i prosessen knyttet til forhandlingene av de bilaterale avtalene med det enkelte mottakerland. Dette for å bidra til at tiltak og programmer er i tråd med og bidrar til EUs hovedprioriteringer i deres strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst.

For forvaltning av de nye ordningene vil giverlandene bygge videre på og tilpasse det eksisterende sekretariat i Brussel, som har hatt ansvar for EØS-finansieringsordningene siden 1999.

Nærmere retningslinjer for gjennomføring og forvaltning av EØS-finansieringsordningen er vedtatt i samarbeid med Island og Liechtenstein, på bakgrunn av erfaringer med tidligere og nåværende EØS-ordninger. For den norske ordningen er retningslinjene vedtatt av Utenriksdepartementet på bakgrunn av blant annet erfaringer med tidligere og nåværende periode.

Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

Forslag til bevilgninger på dette kapitlet omfatter en rekke tilskuddsordninger og enkelttilskudd som støtter opp om sentrale utenriksformål, med post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, som den klart største. Denne posten finansierer også forskning på en rekke tematiske områder knyttet til nordområdene og Russland, som NORUSS og Demo 2000.

Kapittelet omfatter bidrag til samarbeid og utvikling på flere viktige felt, både geografisk og tematisk, herunder utviklingsinnsats som kjennetegnes ved at den ikke skal rapporteres som offisiell bistand iht. OECDs regelverk. De enkelte tilskuddsordninger omtales nærmere under kapitlets respektive poster.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og 71

Posten dekker utgifter til kvalitetssikringstiltak og evalueringer av tilskuddsmidlene på kapitelet, direkte kostnader til profilering av nordområdesatsingen og utgifter til større internasjonale arrangementer der Norge er vertskap.

Bevilgningen kan også dekke utgifter til hospiteringer eller sekonderinger, så fremt hospiteringen/sekonderingen er relatert til formål innenfor kapittelets post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 01 eller 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., kan overføres, kan nyttes under post 01

Over posten dekkes også driftsutgifter som påløper andre departementer eller statlige etater når disse forvalter tilskuddsmidler under kapittelets post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 01 eller 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., kan overføres, kan nyttes under post 01 eller utfører andre oppgaver som nevnt ovenfor på vegne av Utenriksdepartementet knyttet til tilskuddsmidlene på kapittelet. Bevilgningen kan også dekke utgifter til ordinært skjøtselarbeid på grensen mot Sverige og Finland samt til grenseoppgang av riksgrensen med Russland.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 38,3 mill. kroner for 2018.

Det foreslås å omdisponere 5 mill. kroner fra post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1, til post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og 71 da midlene nyttes under post 01.

Post 70 Nordområdetiltak, prosjektsamarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 01

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningene Arktis 2030, Prosjektsamarbeid med Russland og Atomsikkerhet på et høyt nivå. Tilskuddsmidlene er sentrale virkemidler for norsk nordområde-, russlands- og atomsikkerhetspolitikk.

Arktis 2030 – Prosjektsamarbeid i nordområdene/Arktis og Antarktis

Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde, og Regjeringen vil utvikle Nord-Norge til å bli en av landets mest skapende og bærekraftige regioner.

Utenriksdepartementet koordinerer arbeidet med Regjeringens nordområdepolitikk som omfatter alle nordområderelaterte tiltak under det enkelte fagdepartements område.

Nordområdepolitikken skal understøtte norsk suverenitet og norske interesser, styrke samarbeid med sentrale land med interesser i Arktis, herunder Russland, samt styrke næringsutviklingen og grunnlaget for samfunnsutvikling i nord.

Norge er en sentral polarnasjon og samarbeider med både arktiske stater og andre aktører med interesser i Arktis. Arktisk råd er det eneste politiske samarbeidsorganet mellom de åtte arktiske statene på regjeringsnivå. Her møtes de arktiske statene og representanter for urfolk for drøfting av saker av felles interesse. Rådets mandat er å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i Arktis. Norge har hatt et nært samarbeid med USA for å støtte opp om felles norsk-amerikanske prioriteringer under det amerikanske formannskapet i Arktisk råd for perioden 2015–2017. Regjeringen legger vekt på et tett samarbeid med Finland under deres formannskap fra 2017 til 2019.

Endringene i Arktis fører med seg både utfordringer og muligheter. Som følge av et varmere Arktis blir havisens utbredelse mindre i deler av året. Økt verdiskaping og menneskelig aktivitet i nord skal skje innenfor bærekraftige rammer. Det skal legges vekt på situasjonen for urfolk og utsatte grupper.

For nærmere omtale av regjeringens samlede nordområdesatsing, se Del III Spesielle tema.

Utenriksdepartementets tilskuddsordning for nordområdene, Arktis 2030, inngår i nordområdesatsingen som et virkemiddel. Regjeringen la i april 2017 fram den nye nordområdestrategien Nordområdestrategi –mellom geopolitikk og samfunnsutvikling. Denne bygger videre på regjeringens fem prioriterte innsatsområder fra rapporten Nordkloden fra 2014:

• Internasjonalt samarbeid

• Næringsliv

• Kunnskap

• Infrastruktur

• Miljøvern, sikkerhet og beredskap

Det er en målsetting at minst halvparten av prosjektene skal involvere en nordnorsk aktør. Samtidig er det viktig å trekke på kunnskapsmiljøer fra hele Norge og fra land med interesser i Arktis. Bevilgningen dekker også en rekke nordområdetiltak på utenriksstasjonene.

Regjeringen la i 2015 frem Meld. St. 32 (2014–2015) Norske interesser og politikk i Antarktis. I tillegg til de ovennevnte satsingsområdene vil Regjeringen satse på utvalgte prosjekter i Antarktis som støtter opp under og fremmer Norges rolle, forpliktelser og ansvar som polarnasjon i sør. Tiltak som vil styrke kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig ressursforvaltning i havområdene rundt Antarktis vil bli prioritert. Prosjektmidler fra Arktis 2030 utnytter kompetanse Norge har i begge polområdene.

Mål

• Fremme norske interesser og Norges posisjon som en ansvarlig aktør i nord. Dette innebærer at Norge skal være ledende på kunnskap og den fremste forvalter av miljøet og naturressursene i nordområdene.

• Styrke bærekraftig næringsutvikling i nordområdene

• Styrke norsk engasjement og Norges rolle i Antarktis

Rapport 2016

Ordningen har bidratt til å styrke norske interesser, internasjonalt samarbeid, næringsutviklingen og grunnlaget for samfunnsutvikling i nord.

Internasjonalt samarbeid

Gjennom tilskuddsordningen Arktis 2030 har Norge stått for mer enn halvparten av kjernebidragene og en stor del av prosjektmidlene til arbeidsgruppene i Arktisk råd i 2016. Dette har vært med på å forme utviklingen i regionen og fremme norske interesser og Norges rolle som ansvarlig og sentral polarnasjon.

Midler til Petroleumstilsynet, Kystverket, Havforskningsinstituttet og Norges Fiskarlag har bedret norsk-russisk oljevernberedskap og bidratt til fortsatt bærekraftig felles forvaltning av torskebestanden i Barentshavet.

Støtten til Sametingets og Samerådets internasjonale arbeid og til Arktisk råds urfolkssekretariat i Tromsø har styrket muligheten for å fremme urfolkssaker i arktiske fora.

Avtalen med Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har lagt til rette for utvikling av ny kunnskap om nordområdene og etablert arenaer for samarbeid mellom norske og utenlandske kompetansemiljø på nordområderelevante fagfelt.

Næringsliv

Et langsiktig samarbeid med Innovasjon Norge (IN) har økt kunnskapen om nordområdene og aktiviteten og nærværet i regionen. Internasjonale næringsrettede kunnskapsprosjekter i samarbeid mellom offentlige og private aktører, og med behov for støtte i startfasen, er blitt prioritert. Nordnorsk reiseliv, akvakultur, marine næringer og miljøteknologi har vært fokusområder i 2016. IN anser midlene til næringssamarbeid i Arktis for å være gode verktøy for å fremme internasjonalisering og vekst i norske bedrifter.

Et samarbeid med SINTEF Nord har identifisert vesentlige muligheter innen prosessindustri, fiskeri og havbruk. Med midler fra Arktis 2030 har Norges forskningsråd bidratt til økt konkurranseevne, innovasjon og utvikling av ny produksjonsteknologi i nord.

Støtte til teknologiprogrammet Demo 2000 og forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene (ARCEx), har vært med å frembringe teknologi som reduserer kostnader, øker effektiviteten og forbedrer ytelsene på norsk sokkel i nord.

Árran lulesamisk senter har, i samarbeid med forskere fra Storbritannia, Russland og Finland, kartlagt og evaluert etiske retningslinjer for ressursutvinning i urfolksområder.

Kunnskap

Institusjoner som Forskningsrådet, Universitetet i Tromsø, Havforskningsinstituttet, Nord universitet og Norsk polarinstitutt har i 2016 fått støtte over ordningen Arktis 2030 og har bidratt til at Norge er ledende på kunnskap om nordområdene. Støtte fra Arktis 2030 har bidratt til deltakelse og innspill til flere internasjonale møter og organisasjoner Norge er medlem av.

Forskningsinnsatsen innenfor utvalgte tema har også bidratt på de andre innsatsområdene i regjeringens nordområdesatsing, slik som næringsutvikling og det grensenære samarbeidet med Russland.

Gjennom Forskningsrådets program for Nordområdene og Russland (NORRUSS) fikk to bedrifter midler som har styrket konkurranseevnen i nord – én innenfor eksport av levende sjømat og én som kombinerer tilgang på russisk råstoff (trevirke/biomasse) i Nordvest-Russland med norsk maritim erfaring fra olje- og gassektoren.

De marine næringene er svært viktige for verdiskaping og sysselsetting i Norge og har et stort potensial for ytterligere vekst. Som ledd i oppfølgingen av HAV 21, bidro midler fra Arktis 2030, via Norges forskningsråd, til å fremme god forvaltning av det marine miljøet og næringsutvikling basert på bærekraftige forvaltningsprinsipper.

En avtale med Møreforskning har gitt økt forståelse for hvordan klimaendringer forplanter seg gjennom marine økosystemer og dermed påvirker fiskeriressurser.

Arktis 2030-midler bidrar til å etablere og utvikle et kompetansesenter for arktisk sikkerhet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Senteret bidrar til en sikrere og miljømessig mer bærekraftig menneskelig aktivitet i Arktis.

Infrastruktur

Prosjektet Regulating Arctic Shipping ved Universitetet i Tromsø har belyst utfordringer knyttet til politikk, juss, miljø og teknologi i nordområdene. Det er blitt utarbeidet analyser om kostnader, effektivitet, logistikkbehov og sikkerhet knyttet til den nordlige sjørute.

Støtte til prosjektet Nye Narvik havn har bidratt til å få utredet og utviklet løsninger for havnekapasitet og godstransport i og rundt Narvik, inkludert plassering av ny malmhavn. Vei, fly og jernbane (Ofotbanen) samt Narviks plassering for skipsfart i Arktis, gjør at Narvik havn er et naturlig knutepunkt for distribusjon en rekke handelsvarer.

Universitetet i Tromsø har utviklet et masterprogram i luftfartsvitenskap med fokus på sikkerhet og luftfartsoperasjoner i nordområdene.

Miljøvern, sikkerhet og beredskap

Betydelige midler fra Klima- og miljødepartementets delegerte Arktis 2030-ordning har styrket miljøvern og kunnskap om klimaendringer, miljø og naturressurser i nordområdene. Prosjekter som støtter opp om Norges arbeid i Arktisk råd og rådets arbeidsgrupper, ble prioritert.

Satsingen på sikkerhet og beredskap ble videreført i 2016, blant annet gjennom støtte til prosjektene SARiNOR og MARPART. Det har gitt økt offentlig-privat samarbeid innen søk og redning og ført til utvikling av metoder som kan øke både redningskapasiteten og effektiviteten.

Gjennom en avtale med Akvaplan-Niva bidrar tilskuddsordningen til å skape kommersielle løsninger for miljøovervåkning og risikovurderinger for næringslivet.

Prosjektet som finansierer Petroleumstilsynets deltakelse i Arktisk råds arbeidsgruppe om oljevernberedskap ble videreført.

Antarktis

Havforskningsinstituttets forskning på krill og bevaring av norske kulturminner på Sør-Georgia i regi av Riksantikvaren er eksempler på prosjekter i Antarktis som mottok støtte i 2016. Det er også blitt gitt støtte til måling av issmelting og annen overvåkingsaktivitet i Antarktis med midler via Klima- og miljødepartementet.

Prosjektsamarbeidet med Russland

Utviklingen i Russland har de senere årene gått i en bekymringsfull retning. Politisk opposisjon, menneskerettigheter og sivilt samfunn er under press. Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa som følge av Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krimhalvøya og destabilisering av Øst-Ukraina, har følger også for Norges bilaterale forhold til Russland. Norge har tilsluttet seg EUs restriktive tiltak og har suspendert store deler av det militære samarbeidet. Samtidig videreføres dialogen og samarbeidet på et bredt spekter av områder der det er felles interesser.

Prosjektsamarbeidet med Russland har blitt mer krevende som følge av Russlands politiske kursendring. For å bidra til forutsigbarhet og konsistens i Norges politikk overfor Russland, anser Regjeringen det som viktig at ordningen videreføres omtrent som tidligere.

Sikkerhetssituasjonen er fortsatt vanskelig i store deler av Nord-Kaukasus. Det rapporteres om overgrep begått av alle sider i det komplekse konfliktbildet. Kårene for sivilsamfunn og menneskerettigheter fremstår som vanskeligere enn i Russland for øvrig.

Menneskerettighetsforsvarere, uavhengige journalister og kritikere av lokale makthavere er mer utsatt. I deler av Nord-Kaukasus, særlig i Tsjetsjenia, er sårbare grupper som kvinner og LHBTI-personer utsatt. Æresdrap og vold mot disse gruppene straffeforfølges i svært liten grad.

Mål og satsingsområder

Formålet med ordningen Prosjektsamarbeid med Russland er å fremme samarbeid på viktige områder for begge land. Norge søker et bredt samarbeid over grensen. Fra 2018 foreslås det at ordningen også omfatter prosjektsamarbeid i Nord-Kaukasus, som for 2017 utgjør i underkant av 23 mill. kroner. Denne ordningen har frem til nå ligget på post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv. Tilskuddets geografiske og tematiske nedslagsfelt tilhører Prosjektsamarbeid med Russland og foreslås derfor flyttet til post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland.

Samarbeid om prosjekter har i seg selv en tillitsbyggende og stabiliserende effekt. De store ulikhetene i norske og russiske samfunnsforhold, blant annet med et langt svakere sivilt samfunn på russisk side, og vanskelige rammevilkår i Russland for (særlig små) næringslivsaktører, innebærer imidlertid at samarbeid ofte ikke utvikler seg uten myndighetsstøtte. Regjeringen ønsker derfor å videreføre prosjektsamarbeidet med Russland på prioriterte områder. Områder av særlig høy prioritet er:

• Miljøforvaltning

• Ressursforvaltning

• Folk-til-folk-samarbeid

• Menneskerettigheter og styrking av det sivile samfunn

I tillegg videreføres samarbeid innenfor:

• Forskning og utdanning

• Helse

• Næringsliv

I Nord-Kaukasus er hovedformålet for innsatsen å bidra til større respekt for internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og et styrket sivilt samfunn. Hovedområder for støtten er:

• Det sivile samfunn, herunder menneskerettsorganisasjoner, uavhengig presse og fremme av kvinners rettigheter

• Juridisk bistand til ofre for alvorlige overgrep (sårbare grupper som kvinner og Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner (LHBTI))

Rapport 2016

Bevilgningen til Prosjektsamarbeidet med Russland bidro i 2016 til mer forsvarlig miljø- og ressursforvaltning, folk til folk-samarbeid, ivaretakelse av menneskerettigheter og styrking av det sivile samfunn. I tillegg fant det sted samarbeid innenfor forskning og utdanning, helse og næringsliv. Samarbeidspartnere innenfor ordningen i 2016 var blant annet Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barentssekretariatet, Norges forskningsråd, Senter for internasjonalisering av utdanning, Innovasjon Norge, Norsk-russisk handelskammer, LNU, NUPI, Helsingforskomiteen og Menneskerettighetshuset. I tillegg til Prosjektsamarbeidet med Russland ble det i 2016 også bevilget midler over ordningen Nord-Kaukasus på post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., til prosjekter i Russland.

Miljøvernsamarbeidet med Russland i 2016 involverte sentrale miljøetater både på norsk og russisk side med prosjekter innen havmiljø, biologisk mangfold, reduksjon av forurensning, grensenært samarbeid, kulturminnesamarbeid og undersøkelser av radioaktiv forurensning. Noen prosjekter startet opp som forprosjekter, mens andre var videreføring av allerede pågående og langsiktig samarbeid. NGO-loven fra 2012 har ført til at noen av de russiske samarbeidsorganisasjonene har fått eller står i fare for å få status som «fremmed agent». Imidlertid har samarbeidet blitt videreført med gode resultater.

Norge og Russland har en løpende helsesamarbeidsavtale som ble undertegnet allerede i 1994. I 2016 kom det bl.a. på plass nye retningslinjer for Barents programkomité med økt vekt på faglige vurderinger. Prosjektene som ble gjennomført i 2016 bidro til å oppnå flere hovedmålsettinger i Barents helsesamarbeidsprogram 2016–2020:

• Forebygging og kontroll av ikke-smittsomme sykdommer inkludert reduksjon av livsstilsrelaterte risikofaktorer, miljøfaktorer og nye helsetrusler (10 prosjekter)

• Forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer (4 prosjekter)

• Styrke helsesystemene og sosiale tjenester med betydning for helse (9 prosjekter).

Om lag en tredjedel av midlene gikk til prosjekter der norsk og/eller russisk part var en NGO.

Det etablerte samarbeidet innenfor forskning og utdanning fortsatte å utvikle norsk russlandskompetanse og la grunnlag for fremtidig norsk-russiske nettverk for norske kunnskapsmiljøer. Gjennom Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) fortsatte samarbeidet mellom institusjoner for høyere utdanning, og langsiktig samarbeid for utdanningsinstitusjoner fra hele Norge med utdanningsinstitusjoner i Moskva, Murmansk og St. Petersburg innen disipliner som bl.a. miljø, petroleumslogistikk, marinbiologi, økonomi og reiseliv. Resultatene fra Forskningsrådets forskningsprogram NORRUSS (2012–2016) har blitt publisert og presentert. Norsk kompetanse om nordområdene og Russland er blitt lagt merke til i det internasjonale forskningsmiljøet gjennom NORRUSS-prosjekter og har bidratt til å bygge nettverk. NORRUSS var Forskningsrådets første samfunnsvitenskapelige forskningsprogram om Russland og nordområdene.

I lys av det økte presset på sivilsamfunn og media i Russland ble samarbeidet mellom norsk og russisk frivillig sektor også i 2016 høyt prioritert. Samarbeid mellom norske og russiske frivillige organisasjoner med særlig fokus på styrking av menneskerettigheter ble støttet, men også initiativ innenfor journalistikk, urfolk, miljø, helse, barnevern, ungdomsarbeid, kultur og idrett. Målet har vært å styrke det sivile samfunn på tvers av grensen i nord.

Barentssekretariatet er en viktig aktør i folk-til-folk-samarbeidet med Russland. Sekretariatet bevilget tilskudd til 199 prosjekter i 2016 da det var et spesielt fokus på barn og unge og prosjekter rettet mot demokratibygging, menneskerettigheter og sivilt samfunn. Barentssekretariatet skaper møteplasser for et bredt mellomfolkelig samarbeid i regionen. Det er en viktig forankring for folk-til-folk samarbeidet, som er et viktig virkemiddel for dialog, utvikling og stabilitet i regionen.

Sentrale næringslivsorganisasjoner videreførte også i 2016 norsk-russiske næringslivsnettverk og opplæring og utveksling av næringslivsaktører fra begge land. Innovasjon Norge drev informasjonsvirksomhet rettet mot norske bedrifter som ønsker å satse i Russland for økt mangfold i samhandelen med Russland og bidro til å opprettholde et adekvat næringssamarbeid mellom Norge og Russland også i 2016. Støtte gjennom 14 prosjekter var bidrag til å dempe og minimere politisk og markedsmessig risiko. Prosjektene var små, mellomstore og spredt geografisk over store deler av Norge, men med en hovedvekt i nord.

Justis- og beredskapsdepartementet og Kriminalomsorgen videreførte samarbeidet med russiske myndigheter om fengselsreform og soningsforhold.

Atomsikkerhet

Situasjonsbeskrivelse

De siste tjue år er mengden usikret kjernefysisk avfall i Nordvest-Russland blitt redusert og sikkerheten ved avfallslagre og atominstallasjoner styrket. De største og mest kostbare utfordringene er løst eller er i en avsluttende fase. Likevel gjenstår mye arbeid, og atominstallasjoner og kjernefysisk materiale i regionen forblir en mulig fare for radioaktiv forurensning i Norge.

Hovedansvaret for å håndtere utfordringene hviler på russiske myndigheter. Samtidig er det internasjonale samarbeidet viktig for å skape resultater og sikre god kontakt med russiske fagmyndigheter. Det er i norsk interesse at det internasjonale engasjementet fortsetter så lenge det er utfordringer i området.

Regjeringens atomhandlingsplan danner utgangspunktet for Norges bidrag. Utenriksdepartementet har det overordnede ansvaret for handlingsplanen, Statens strålevern forvalter tilskuddsmidlene, mens fylkesmannen i Finnmark er prosjektleder for norsk innsats i Andrejevbukta. Institutt for energiteknikk (IFE) og flere frivillige organisasjoner er sentrale aktører.

Norsk innsats er viktig for å beskytte befolkning, miljø og viktige samfunnsinteresser. Den bidrar til å hindre radioaktiv forurensning og reduserer risikoen for at radioaktivt materiale skal komme på avveie. Siden 2015 har en økende andel av midlene blitt brukt i Ukraina. Dette er relevant både for landets atom- og energisikkerhet og for et tryggere Europa.

Norges innsats i Russland og Ukraina samordnes med prioriteringene til andre samarbeidsland. Samarbeidet med forvaltnings- og tilsynsmyndigheter er viktig for å bidra til bærekraftig kapasitetsbygging.

Samtidig har tilliten som er etablert gjennom arbeidet, betydning utover å redusere faren for atomulykker og for at kjernefysisk materiale kommer på avveie. Blant annet bidrar det til å videreutvikle viktige kontaktpunkter på russisk side, noe som kan ha avgjørende betydning for våre interesser i en beredskapssituasjon. Ved å delta aktivt er vi også med på å legge premissene for prioriteringer på russisk side. I tillegg er Norges innsats for atomsikkerhet og ikkespredning verdsatt internasjonalt.

Mål og satsingsområder

Hovedområdet for Regjeringens atomhandlingsplan (2013–2017) er Nordvest-Russland og Ukraina. Hertil kommer aktiviteter i Sentral-Asia i tråd med G7-landenes «Globale partnerskapsprogram mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og –materiale» (G7GP). Regjeringens atomhandlingsplan vil bli revidert høsten 2017 for en ny fem årsperiode. Det legges opp til at innsatsen fortsatt skal være konsentrert om følgende hovedmålsettinger:

• Redusere risikoen for ulykker og forurensing fra russiske kjernefysiske installasjoner

• Hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie

• Styrke samarbeidslandenes forvaltnings- og tilsynsmyndigheter.

Det er videre en prioritet å supplere det bilaterale samarbeidet med Russland og Ukraina med multilaterale samarbeidsformater slik som G7GP og Den nordlige dimensjons miljøutviklingsfond (NDEP). Fra 2017 er arbeidet videreført i relevante internasjonale fora, herunder i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), G7GP og Det globale initiativet for bekjempelse av nukleær terrorisme (GICNT).

I samsvar med atomhandlingsplanen og Meld. St. 11 (2009–2010) Samarbeidet med Russland om atomsikkerhet og miljø i nordområdene legges det opp til at Norges innsats i 2018 i hovedsak konsentreres om innsats i Russland og Ukraina og at følgende tre innsatsområder i Russland vektlegges:

• Andrejevbukta på Kolahalvøya 5 mil fra grensen til Norge. Arbeidet med å legge til rette for trygg fjerning av betydelige mengder brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall fra Nordflåtens nedlagte lageranlegg vil bli videreført. Den første utskiping av det radioaktivt avfallet starter sommeren 2017. Arbeidet ventes å ta fem-seks år. Norge og internasjonale partnere har foreløpig forpliktet seg til å delta frem til oppstart og uttransportering i 2017. Norge vil sammen med flere internasjonale partnere ha interesse av å videreføre samarbeidet med konkrete prosjekter også i perioden utskipingen av det brukte avfallet pågår, frem til 2022 blant annet på beredskaps- og miljøovervåkningsområdet.

• Tiltak knyttet til sikkerhet og beredskap. Samarbeidet om sikkerhetstiltak ved Kola- og Leningrad kjernekraftverk videreføres, ikke minst for å sikre god dialog og varsling i tilfelle ulykker. Hovedfokus vil være på tiltak som bidrar til økt kompetanse knyttet til sikker nedlegging av gamle reaktorer. Samarbeid om beredskap og varsling vil være sentralt, bl.a. gjennom jevnlige øvelser.

• Miljøovervåking. Videreutvikle norsk-russisk miljøovervåkningsprogram for å ha oppdatert kunnskap om radioaktiv forurensning i miljøet. Konsekvensvurderinger er viktig for å vurdere potensiale for mulig fremtidig forurensning fra atomobjekter som er dumpet eller har sunket i nordlige havområder.

Prosjektsamarbeidet med Ukraina videreutvikles i tråd med norsk initiativ om dette sist på atomtoppmøtet i Washington i 2016. Deler av samarbeidet gjøres sammen med land som Sverige, Tyskland og USA. Det er stort behov for å styrke kompetanse og sikkerhet i Ukraina. Samarbeidet innen kjernekraftsikkerhet, grensekontroll og kontroll med radioaktive kilder og kilder på avveie vil bli videreført. Nært samarbeid med ukrainske atomsikkerhetsmyndigheter blir også prioritert.

Rapport 2016

2016 bidro Norge til å etablere sentral infrastruktur i Andrejevbukta. Norge har i nærmere 20 år bidratt til å sikre det nukleære materialet og gjennomført tiltak for å forbedre uttak og fjerning av brukt brensel. Man er nå svært nær målet om at Russland kan fjerne det brukte kjernebrenselet på en sikker måte. Det er planlagt at uttransportering av brenselet fra Andrejevbukta til det endelig sluttbehandling ved Majak starter sommeren 2017.

Samarbeidet med russiske myndigheter om oppfølgingen av det omfattende fellestoktet i 2014 for å foreta målinger rundt en russisk sunket atomubåt, ble videreført i 2016. Endelig rapport om forurensningssituasjonen vil foreligge i 2017. Konsekvensvurderingen for atomubåt K27 ble ferdigstilt i 2016 med en omfattende rapport om potensialet for forurensning ved en mulig heving eller om ved å la ubåten bli liggende. Beredskaps- og varslingsrutinene mellom Norge og Russland ble styrket i 2015 og testet gjennom en vellykket øvelse i 2016. Norge har i 2016 også bidratt med sikkerhetsprosjekter ved Kola- og Leningrad kjernekraftverkene for å styrke sikkerhetskultur og beredskap. Samtidig har Norge tatt opp betydningen av nedstengning for de to eldste reaktorene ved Kola kjernekraftverk.

Det har vært et nært bilateralt samarbeid mellom norske strålevernsmyndigheter og søstermyndighetene i Russland og Ukraina som ledd i arbeidet med kapasitetsbygging. Sivilsamfunnsorganisasjoner som Naturvernforbundet, Natur og ungdom og Bellona har med sine prosjekter bidratt til å spre informasjon, sette fokus på atomutfordringene og skape debatt om atomutfordringene i Nordvest Russland. Russiske myndigheter gjennomførte med internasjonale partnere høsten 2016 et vellykket seminar i Murmansk om atomsikkerhetsutfordringene i Nordvest Russland. Representanter fra myndigheter, media og det sivile samfunn deltok.

Erfaringene fra atomsikkerhetssamarbeidet med Russland har vært verdifulle i utviklingen av samarbeidet med Ukraina. Konkrete prosjekter er blitt iverksatt for å øke sikkerheten ved et av landets fire kjernekraftverk og for å hindre smugling av radioaktivt materiale. Et prosjekt for overvåkning og sikring av kjernefysiske kilder ved grensen mellom Ukraina og Moldova er igangsatt i samarbeid med USA. I tillegg har samarbeidet med USA bidratt til at utrangert radioaktivt materiale fra industri, medisin og forskning ikke er kommet på avveie. Norge bidro med 25 mill. kroner under Tsjernobylgiverkonferansen i 2015 for å sikre ferdigstillelse av sarkofagen som vil hindre stråling fra den ødelagte reaktoren. Sarkofagen vil i tråd med planen være ferdigbygget i 2017. I forbindelse med at Ukrainas president besøkte Oslo høsten 2016, avholdt Norge et internasjonalt koordineringsmøte om atomsikkerhet i Ukraina. Ukraina vil arrangere neste møte i gruppen.

Sammen med sentrale internasjonale partnere videreførte Norge i 2016 avtalen med det internasjonale senter for vitenskap og teknologi (ISTC). Høsten 2016 ble det undertegnet en samarbeidsavtale mellom strålevernsmyndighetene i Hviterussland, Norge, Sverige og Finland. Dette vil bli fulgt opp med konkrete prosjekter for kompetanse- og kapasitetsbygging hos strålevernsmyndigheten i Hviterussland i en fase der de planlegger sitt første kjernekraftverk. Fra norsk side vil atomberedskap være et sentralt samarbeidsområde.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 331,9 mill. kroner for 2018.

Dette inkluderer innlemming av tilskuddsordningen til Nord-Kaukasus 22,9 mill. kroner fra post 71, Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

Det er videre rammeoverført kr 1 966 000 til Kunnskapsdepartementet, kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader. Dette skal finansiere administrasjonskostnader i Forskningsrådet.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv. kan overføres, kan nyttes under post 01

Posten omfatter frivillige bidrag til reformarbeidet i Europarådet samt til styrking av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) og støtte til menneskerettighetsfondet.

Videre omfattes forsoningsprosjekter mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkning på Kypros, herunder drift av Institutt for fredsforsknings (PRIO) senter på Kypros, samt tilskudd til nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet.

Posten dekker også driftstilskudd til Norwegian Seismic Array (NORSAR) på Kjeller. NORSAR bidrar til å ivareta norske forpliktelser under Den kjernefysiske prøvestansavtalen (CTBT). NORSAR drifter de i alt seks målestasjonene på norsk territorium som er del av avtalens internasjonale overvåkningssystem og gir råd til norske myndigheter i spørsmål knyttet til verifikasjon og etterlevelse av CTBT.

Bevilgningen omfatter også sekondering av sivilt og militært personell knyttet til sårbare stater, stabiliseringsinnsats og sikkerhetssektorreform, i tillegg til medlemsavgift til nettverket Open Government Partnership (OGP) hvor Norge har deltatt siden opprettelsen i 2011. Utenriksdepartementet har budsjettansvaret, mens Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det faglige ansvaret. Det er opprettet et eget OGP-råd fra det sivile samfunn til dette arbeidet.

ODA-godkjente tiltak til demokrati- og menneskerettighetstiltak dekkes over programområde 03 Internasjonal bistand.

Open Government Partnership

Mål

OGP er et internasjonalt samarbeid hvor myndigheter og sivilt samfunn sammen skal tilrettelegge for økonomisk og sosial utvikling gjennom å arbeide for åpenhet, demokrati og å fremme rettsstaten. I arbeidet med en mer åpen forvaltning står bruk av ny teknologi sentralt.

OGP støtter opp om nasjonale reformer i stater; reformer som forplikter stater til å gjøre forvaltningen mer ansvarlig overfor innbyggerne og øke kvaliteten på offentlige tjenester.

Rapport 2016

Antall medlemsland har økt fra opprinnelig 8 til i dag 70. Alle land som er med i OGP, skal lage en handlingsplan med konkrete forpliktelser knyttet til OGPs hovedmål. Planen skal utarbeides i samarbeid med sivilt samfunn. Det er opprettet et eget OGP-råd som bistår departementene blant annet i arbeidet med handlingsplanene.

Gjennom ulike undergrupper bistår OGP land i arbeidet med handlingsplanene og åpenhetsarbeidet generelt. Alle handlingsplaner revideres av en uavhengig kommisjon Independent Reporting Mechanism (IRM).

Norges tredje arbeidsplan ble ferdigstilt våren 2016, og den andre handlingsplanen er evaluert. Den tredje handlingsplanen inneholder i alt ni forpliktelser, herunder om tiltak i utenriks- og utviklingspolitikken for fremme av ytringsfrihet og uavhengige medier, land-for-land rapportering fra multinasjonale selskaper, og reelt eierskap. Norge deltar i et uformelt nordisk-estisk-nederlandsk samarbeid om OGP-spørsmål.

Reformarbeid i Europarådet

Mål

Bevilgningen skal bidra til reformarbeid i Europarådet og styrking av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Midler skal brukes bl.a. til å finansiere sekondering av norske jurister til domstolen og en ny sekonderingsordning i samarbeid med den norske Domstolsadministrasjonen. Sekonderingene skal bidra til å redusere antall saker i EMD og vil samtidig bidra til å øke kompetansen om EMD i Norge. Midler kan også benyttes til støtte til prosjekter innenfor rammen av det norsk-initierte menneskerettighetsfondet (HRTF).

Rapport 2016

Norge er den største bidragsyteren til Menneskerettsdomstolens spesialkonto. Spesialkontoen ble opprettet i 2012 for å muliggjøre frivillige bidrag til EMD slik at den kan redusere etterslepet av saker. Pengene som gis til spesialkontoen brukes til å rekruttere jurister fra land med særlig mange saker i domstolen. To norske jurister ble sekondert til henholdsvis EMD og til sekretariatet for gjennomføring av dommer i 2016. Med spesialkontoens hjelp er etterslepet redusert fra over 160 000 saker i 2011 til om lag 80 000 saker ved utgangen av 2016. Det har allikevel vært en økning i antall substansielle saker som behandles i EMD.

Kypros

Mål

Midlene vil bli benyttet til drift av Institutt for fredsforsknings (PRIO) senter på Kypros, PRIO Cyprus Centre (PCC), og til forsoningsarbeid i regi av senteret. Prosjektene har som mål å utvikle kontakt og forståelse mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros. Virkemidlene er forsknings-, dialog- og informasjonsprosjekter om konflikten mellom sør og nord.

Rapport 2016

PRIO har arbeidet med ulike problemstillinger som økonomi, energi, likestilling og konfliktløsning gjennom året. Forskerne som er tilknyttet senteret representerer begge sider av konflikten. Prio-senteret arrangerer ulike temamøter, og forskerne deltar i eksterne arrangementer. Senteret brukes også som en kunnskapsbase, ikke minst av det diplomatiske korps. Senteret er også støttende for norsk næringsliv. PRIO har i en viss grad lagt arbeidet sitt opp etter utviklingen i den FN-ledete dialogen som har foregått på Kypros de siste årene. PRIO har vært engasjert på Kypros siden 1997, og etablerte PRIO Cyprus Centre i 2005.

Opplysningsarbeid for fred

Støtten til norske frivillige organisasjoners arbeid for å fremme forståelsen i Norge for betydningen av internasjonalt samarbeid for fred, nedrustning og konflikthåndtering har vært delt mellom denne posten (ikke ODA-rapporterbar) og kap. 164 Fred, forsoning og demokratitiltak, post 72 Globale sikkerhetsutfordringer (ODA-godkjent som bistand) med særlig vekt på arbeidet for en verden fri for atomvåpen.

Det foreslås at tilskuddsordningen opplysningsarbeidet for fred, som under denne posten utgjør 0,3 mill. kroner, avvikles. Jf. også omtale under kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, ny post 75 Nedrustning og utvikling.

Mål

Midlene skal bidra med støtte til aktører som jobber for å informere allmennheten og beslutningstagere om trusselen atomvåpen utgjør ved å gi den norske befolkning et innblikk i den reelle effekten denne type våpen har og hvorfor Norge støtter internasjonale konvensjoner som forhindrer spredning og bruk av denne typen masseødeleggelsesvåpen (ikke ODA-godkjent som bistand).

Rapport 2016

I 2016 ble bevilgningen under posten brukt til å støtte sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid for en verden fri for atomvåpen gjennom organisasjoner som Nei til atomvåpen, Norge fredsråd og Norske leger mot atomvåpen. De ble også gitt støtte til tiltak som belyser terrorisme og voldelig ekstremisme som årsaker til konflikt gjennom et prosjekt med tankesmien Minotenk.

Nedrustning, ikke-spredning og NORSAR

Ordningen benyttes til å støtte opp om internasjonale organisasjoners nedrustnings- og ikke-spredningsarbeid.

Verifikasjon av kjernefysisk nedrustning er et hovedsatsingsområde for Norge. Det gis støtte til norske tekniske fagmiljøers samarbeid om dette gjennom NorNed-samarbeidet som består av Statens strålevern, Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk og Norwegian Seismic Array (NORSAR). Det mangeårige samarbeidet med Storbritannia om verifikasjon videreføres gjennom et utvidet firepartssamarbeid med også svenske og amerikanske institusjoner. Norge arbeider aktivt innenfor Det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV). Denne innsatsen må ses i sammenheng med Norges arbeid for verifikasjon i FN.

Innsats for å minimere bruken av høyanriket uran (HEU) i sivil sektor er et norsk satsingsfelt og en viktig forpliktelse fra Nuclear Security Summit i 2016. Norge vil i 2018 være vertskap for et internasjonalt symposium om temaet. Det norske fagmiljøet, ledet av Statens strålevern, spiller en sentral rolle i dette. Ordningen benyttes til å understøtte innsatsen.

Norges internasjonale forpliktelser som følge av traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (Prøvestansavtalen) ivaretas av Norwegian Seismic Array (NORSAR). NORSAR mottar årlige tilskudd til drift av målestasjoner i Norge og til å ivareta nasjonale forpliktelser under Prøvestansavtalen. En årlig refusjonsordning innebærer at Prøvestansorganisasjonen (CTBTO) tilbakebetaler NORSAR deler av utgiftene til drift av målestasjoner i Norge.

Mål

• Arbeide for å skape internasjonal enighet om og fremgang for nedrustning og ikke-spredning.

• Styrke arbeidet med verifikasjon av kjernefysisk nedrustning gjennom NorNed, herunder støtte til firepartssamarbeidet mellom Norge, Storbritannia, USA og Sverige, engasjement i det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV) og oppfølging av den norsk-ledete resolusjonen i FNs generalforsamling (Res. 71/67) om kjernefysisk nedrustning.

• Gjennomføre et internasjonalt symposium om minimering av høyanriket uran i sivil sektor.

• Overholdelse av internasjonale forpliktelser som følge av Prøvestansavtalen gjennom tilskudd til NORSAR.

Rapport 2016

Gjennom mangeårig samarbeid og utvikling av tekniske løsninger har Norned-gruppen bidratt til å fremheve ikke-kjernevåpenstaters relevans i verifikasjon av kjernefysisk nedrustning. NorNed spilte en sentral rolle i Norges internasjonale engasjement på feltet også i 2016. Norge fikk bred tilslutning for en egen resolusjon om verifikasjon av kjernefysisk nedrustning i FNs generalforsamling høsten 2016. Resolusjonen løfter frem og forankrer verifikasjonsarbeidet i FN og blant medlemslandene. Som følge av resolusjonen vil FN nedsette en mellomstatlig ekspertgruppe og anmodet om nasjonale innrapporteringer om kjernefysisk verifikasjon. Tilskuddet til NORSAR gikk til drift av de i alt seks målestasjonene i Norge, overvåkning av seismiske hendelser, og til faglig oppfølging av norske forpliktelser i henholdt til Prøvestansavtalen (CTBT).

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 41,3 mill. kroner for 2018.

Reduksjonen fra 2017 knyttes til innlemming av tilskuddsordningen til Nord-Kaukasus 22,9 mill. kroner under post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Parisavtalen trådte i kraft i 2016. Oppfølging og gjennomføring av denne avtalen og andre klimatiltak støttes over denne posten gjennom bidrag til FNs klimakonvensjon, teknologisamarbeid, utfasing av subsidier til fossile brensler, forskning på klimafinansiering, samt norsk klimadiplomati. I tillegg støtter flere andre kapitler og poster i budsjettet gjennomføring av Parisavtalen.

Bidraget til FNs klimakonvensjon støtter gjennomføring av forhandlingsmøter og oppfølging av beslutninger fattet under Konvensjonen, inkludert Parisavtalen og Kyotoprotokollen. Bidraget er viktig for å sikre global deltakelse og legitimitet, støtte til utviklingsland, oppfølging og kontroll av lands forpliktelser under avtaleverket.

Det gis støtte til forskning på klimafinansiering i regi av CICERO, fordi dette er relevant for det internasjonale klimasamarbeidet, det grønne skiftet og økt kunnskap om klimarisiko ved investeringer.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at det på verdensbasis i 2015 ble brukt 325 mrd. USD til å subsidiere konsum av fossile brensler. Dette er en betydelig nedgang fra 2014, hvor IEA sitt anslag var 490 mrd. USD. Nedgangen skyldes både lavere oljepriser og reformer i en rekke land. Subsidier til fossile brensler bidrar til økte klimagassutslipp og miljøskader, dårlig luftkvalitet og helseskader, konkurransevridning, ineffektiv ressursallokering, negativ karbonpris og gir redusert budsjettmessig handlefrihet. Den norske strategien for internasjonalt samarbeid for å fremme reform av subsidier til fossile brensler, som ble vedtatt av Regjeringen i 2014, gjennomføres med høy prioritet både i utenriks- og utviklingspolitikken.

Posten dekker også kjøp av utslippskvoter gjennom Verdensbankens karbonfond. For de fleste prosjekter betales det når kvotene leveres.

Mål

Det foreslås å støtte:

• Utslippsreduksjoner, klimatilpasning og robuste økosystemer på land og i havet, bl.a. til gjennomføring av Parisavtalen og andre klimatiltak.

• Tiltak for økt kunnskap på miljø- og klimaområdet, som både næringslivet og myndigheter skal ha nytte av, inkludert om tilpasning, utslippsreduksjon, klimafinansiering og klimarisiko ved investeringer. Dette gjennom bl.a. støtte til forskning og utredninger, samt styrket formidling og tilgang til kunnskap og informasjon.

• Reform og utfasing av subsidier til fossile brensler som er skadelige for miljø, klima og helse, som motvirker rettferdig fordeling og som undergraver bærekraftig utvikling.

Rapport 2016

I 2016 ble det utbetalt totalt om lag 37,5 mill. kroner til internasjonale klima- og miljøtiltak over programområde 02 Utenriksforvaltning.

Fra norsk side legges det stor vekt på den multilaterale prosessen under FNs Klimakonvensjon, herunder Parisavtalen og Kyotoprotokollen. Det ble utbetalt 15,3 mill. kroner til FNs Klimakonvensjon for oppfølging og gjennomføring av avtaleverket, inkludert støtte til utviklingsland, rapportering og kontroll av lands gjennomføring av forpliktelser. Bidraget til FNs klimakonvensjon er med dette mer enn halvert i forhold til nivået i de siste årene, men Norge er fortsatt en betydelig bidragsyter og støttespiller til den multilaterale prosessen.

Regjeringen bidro med støtte til Bellona og Sahara Forest Project sin paviljong Towards 2050 – Enabling Carbon Negative Solutions and Restorative Growth under FNs klimakonferanse i Marrakech, november 2016. Paviljongen førte sammen næringsliv, forskning, det sivile samfunn og myndigheter. Paviljongen fikk også støtte fra næringslivet.

Regjeringen vedtok i 2014 Norges strategi for internasjonalt samarbeid for reform av fossile subsidier og økte bidragene til reformer både på programområde 02 og programområdet 03 gjennom henholdsvis Verdensbanken (ESMAP) og Global Subsidies Initiative under International Institute for Sustainable Development (IISD) til 100 mill. kroner i en flerårig satsing. Innsatsene støtter lands arbeid med å avvikle subsidier til fossilt brensel.

Til Verdensbankens karbonfond ble det utbetalt 1,4 mill. kroner. Foruten å levere internasjonalt godkjente kvoter til Norge, har fondet også bidratt betydelig til videreutvikling av internasjonale kvotemarkeder. Øvrige bidrag gikk blant annet til ulike tiltak for å øke kunnskap på miljø- og klimaområdet, herunder støtte til studier og seminarer i regi av OECDs klimaekspertgruppe og forskning på klimafinansiering i regi av CICERO, som har etablert et internasjonalt senter for klimaforskning som involverer både forskning, næringsliv, finanssektoren og myndighetene i arbeidet, samt støtte til den åttende Trondheimskonferansen om koblingene mellom biologisk mangfold og landbruk.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 40,7 mill. kroner for 2018.

Kap. 119 Globale sikkerhetstiltak

Globale sikkerhetsutfordringer, som voldelig ekstremisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet, digitale trusler og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør samlet sett en økende trussel mot Norge og norske interesser. Eksempler er norske fremmedkrigere som reiser til eller returnerer fra Syria, avanserte dataangrep mot norske myndigheter eller bedrifter og norskregistrerte skip som seiler i piratutsatte farvann. Hertil kommer organisert kriminalitet som kan undergrave sårbare stater og forårsake vold og konflikt. Ofte virker globale sikkerhetsutfordringer gjensidig forsterkende og kan ramme oss på nye måter. For Norge er det derfor viktig å se utviklingspolitikk og sikkerhetspolitikk i sammenheng og utvikle en helhetlig politikk for å møte disse sikkerhetsutfordringene.

Norge støtter i 2017 aktivt opp under FNs generalsekretærs arbeid for å etablere en ny anti-terrorarkitektur i FN, med sikte på å få etablert et eget anti-terrorkontor direkte underlagt generalsekretæren.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Bevilgningen skal dekke driftsutgifter til tiltak som styrker den norske kompetansen og innsatsen under kapittelet, herunder analyser, utredninger, arrangementer, møter, konferanser og øvelser i samarbeid med andre departementer eller statlige etater, fagmiljøer som nasjonale og internasjonale organisasjoner og tenketanker.

Bevilgningen dekker videre kvalitetssikringstiltak og evalueringer av tilskuddsmidlene, direkte kostnader til profilering av tilskuddsmidlene og utgifter til større internasjonale arrangementer der Norge er vertskap, når arrangementets formål er knyttet til formålene innenfor kapittelet.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 2,2 mill. kroner for 2018.

Post 70 Globale sikkerhetstiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 01

Bevilgningen på posten omfatter støtte til globale sikkerhetstiltak som styrker den norske kompetansen og innsatsen for globale sikkerhetstiltak.

Mål

• Bidra til økt kompetanse om aktuelle sikkerhetspolitiske spørsmål, herunder konvensjonelle og ukonvensjonelle trusler og utfordringer, og konsekvenser for norske interesser.

• Støtte opp under internasjonalt samarbeid for å forebygge, håndtere og bekjempe radikalisering, voldelig ekstremisme, terrorisme, organisert kriminalitet og ulovlig handel, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom.

• Bidra til arbeidet mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og materialer som kan anvendes i en slik sammenheng, blant annet i internasjonale organisasjoner som FN og IAEA.

• Styrke den norske innsatsen mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen gjennom aktivt og målrettet arbeid innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene.

• Styrke transatlantisk samarbeid og dialog om sikkerhetspolitiske spørsmål, herunder bidra til å fremme politikk i NATO som kan sikre Alliansens politiske og militære relevans.

Rapport 2016

Utenriksdepartementet har også i 2016 lagt vekt på kunnskapsutvikling gjennom å bygge opp og gi støtte til toneangivende norske og internasjonale forskningsmiljøer innen terrorbekjempelse og forebygging av voldelig ekstremisme. Det er bl.a. inngått samarbeid med NUPI, innen digital sikkerhet og digital sabotasje i norsk petroleumsvirksomhet, Forsvarets forskningsinstitutt, Senter for ekstremismeforskning v/UiO, Institute for Strategic Dialogue (ISD), Global Center on Cooperative Security, Prevention Project/Royal United Services Institute (RUSI) angående kontraterror og voldelig ekstremisme, Globale Initiative against Transnational Organized Crime vedrørende smugling og organisert kriminalitet, Interpol om bekjempelse av piratvirksomhet samt UNODC for bekjempelse av piratvirksomhet. Støtteordningen har bidratt til gjennomføring av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme fra 2015, samt FNs handlingsplan for forebygging av voldelig ekstremisme.

Norge har vært en pådriver for å få forebygging av voldelig ekstremisme høyere på FNs dagsorden. Dette forblir en prioritet. Norge har vært ledende for fremme av kvinners deltakelse og kjønnsperspektivet i denne innsatsen. Norge styrket samarbeidet med Women’s Alliance for Security Leadership (WASL) i 2016, og under FNs Generalforsamling i fjor tok Norge, i samarbeid med WASL og UN Women, initiativ til å opprette en dialogmekanisme (GSX-Global Solutions Exchange) mellom sivilt samfunn og myndigheter om forebygging av voldelig ekstremisme. Formålet er å skape en arena for deling av kunnskap og erfaringer, samt å formulere konkrete anbefalinger til beslutningstagere. Norge støtter Fuuse og Deeyah Khans arbeid med kunst og media så vel som forskning som ser nærmere på både menns og kvinners kjønnsroller og livsbetingelser, hva som driver radikalisering og hvordan vi best kan støtte opp om disse som arbeider for fellesskap, rettigheter og fred. Norge har påtatt seg en ambassadørrolle for UN Womens arbeid med kjønn og forebygging av voldelig ekstremisme og etablert tett dialog med Den afrikanske union om tematikken. Norge har også støttet ungdomsnettverket YouthCAN, som i 2016 talte om lag 1 000 medlemmer fra Europa, Midtøsten, Nord-Afrika og Asia. Norge støttet videre aktiviteter knyttet til den globale alliansen av kvinneorganisasjoner som arbeider mot voldelig ekstremisme, og har gjennom det satt fokus på kjønnsperspektivet. Norge har også bidratt til å styrke det internasjonale nettverket av Sterke byer sin rolle i kampen mot voldelig ekstremisme på lokalt plan.

Norge støttet i 2016 German Marshall Funds treårige prosjekt om transatlantisk sikkerhet og NATO med 1,76 mill. kroner for å bidra til ny kunnskap og anbefalinger for det transatlantiske samarbeidet og NATO. Innenfor rammen av prosjektet har det vært organisert tre seminarer med vekt på transatlantisk lederskap og alliert tilpasning til nye sikkerhetsutfordringer. Norge støttet også Carnegie Endowment for international Peace i 2016 med 1,24 millioner kroner for å vurdere konsekvenser av Russlands endrede utenrikspolitikk. Det ble også gitt norske bidrag til Joint Training and Evaluation Centre i Georgia og Cooperative Airspace Initiative.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 12,7 mill. kroner for 2018.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Programkategori 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen

Utgifter under programkategori 03.00 fordelt på kapitler

Programkategori 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen omfatter bevilgninger til administrasjon av offisiell utviklingsbistand (ODA). Utgiftene forvaltes i samsvar med OECDs regelverk som gir direktiver for hvilke administrative utgifter som kan rapporteres som ODA-midler.

Utenriksdepartementets administrative ansvar og oppgaver er nærmere omtalt under programkategori 02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten.

Arbeidet med kvalitetssikring og kontroll er nærmere omtalt i Del I, pkt. 2 Kvalitetssikring og kontroll med tilskuddsmidlene. Vi viser også til omtale under pkt. 3 Avbyråkratiserings- og effektivitetsreform og under programkategori 02.00 i Del II.

Tilskuddsordningene forvaltes av blant annet Utenriksdepartementet, herunder utenriksstasjonene, Norad, Fredskorpset og Norfund. Videre kan enkelte ordninger bli delegerte til andre etater.

Selv om vi må anerkjenne at det alltid vil være risiko knyttet til forvaltningen av bistandsmidler, og nye bistandsformer og innsats i ustabile områder krever stadig utvikling av forvaltningen, har vi samtidig etablert nulltoleranse for økonomiske misligheter i alle Norges programmer og alt vi gir støtte til. Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres. Det legges vekt på å styrke både kompetanse og kapasitet på dette feltet, samtidig som Regjeringen vektlegger økt effektivitet i bistandsforvaltningen.

Norads og Fredskorpsets organisering og ressursbruk skal gjennomgås høsten 2017.

Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Post 01 Driftsutgifter

Utenriksdepartementet forvalter to programområder, hhv. programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand. Det er knyttet egne driftsbudsjetter til hvert av disse programområdene. Om lag 40 pst. av utenrikstjenestens ansatte jobber med administrasjon av utviklingshjelpen.

Det vises til omtale i innledningen til programkategorien. Posten dekker lønns- og driftsutgifter til administrasjon av utviklingshjelpen i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene. Dette er utgifter som kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp iht. OECD/DACs regelverk.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 1 579,2 mill. kroner for 2018. Økningen fra 2017 skyldes i hovedsak pris- og kursjustering av Utenriksdepartementets driftsutgifter. Utenriksstasjonene betaler i hovedsak varer og tjenester og lønn til lokalansatte i lokal valuta og Utenriksdepartement kompenseres etterskuddsvis for dette.

Det vises også til forslag til romertallsvedtak II om fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3140Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 05 Refusjon spesialutsendinger mv.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten dekker utgifter til større anskaffelser og ombygginger i departementet og ved utenriksstasjonene.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 33,7 mill. kroner for 2018. Økningen fra 2017 skyldes i hovedsak prisjustering av Utenriksdepartementets driftsutgifter.

Post 89 Valutatap (disagio)

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå valutatap eller valutagevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt valutatap på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Valutatap(disagio). Eventuell valutagevinst foreslås ført på kap. 3140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Valutagevinst (agio), jf. forslag til romertallsvedtak V.

Kap. 3140 Administrasjon av utviklingshjelpen, jf. kap. 140

Post 89 Valutagevinst (agio)

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå valutatap eller valutagevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt valutatap på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Valutatap(disagio). Eventuell valutagevinst foreslås ført på kap. 3140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Valutagevinst (agio), jf. forslag til romertallsvedtak V.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker administrasjonsutgiftene for Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).

Norad har som hovedoppgave å bistå Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene med faglig rådgivning på det utviklingspolitiske området, bistå i arbeidet med kvalitetssikring av norsk utviklingssamarbeid, initiere og gjennomføre evalueringer av utviklingssamarbeidet, kommunisere om langsiktig utviklingssamarbeid og resultater, samt forvalte tilskudd i henhold til årlig tildeling fra Utenriksdepartementet, med de føringer som ligger i Prop. 1 S og Stortingets vedtak.

Norad skal gjennomføre bistandsforvaltningen effektivt og med høy kvalitet.

Norad skal også yte faglig rådgivning av høy kvalitet på bestilling fra departementet og utenriksstasjonene. Rådgivningen vil omfatte både forvaltningsmessige og sektorfaglige aspekter ved alle bistandsformer. Rådgivningen skal bidra til god forvaltningspraksis og forbedret resultat- og risikostyring og resultatrapportering i alle deler av bistandsforvaltningen.

Norad bidrar med bistandsfaglig rådgivning til hele utenrikstjenesten innenfor samtlige av Regjeringens utviklingspolitiske satsingsområder. Tverrgående hensyn, som likestilling, menneskerettigheter, korrupsjonsbekjempelse og miljø- og klimahensyn, skal ivaretas i alle relevante sammenhenger.

Bekjempelse av økonomiske misligheter skal ha en sentral plass i Norads virksomhet.

Norad skal bistå Klima- og miljødepartementet (KLD) i forvaltning og spørsmål i tilknytning til klima- og skogsatsingen. Norad får tilført driftsmidler fra kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak, post 01 Driftsutgifter til dekning av driftsutgifter i denne sammenheng.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 263,9 mill. kroner for 2018.

Kap. 144 Fredskorpset

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker administrasjonsutgiftene for Fredskorpset.

I tillegg til ordinære driftsutgifter som lønns- og personalutgifter, administrasjon og kommunikasjonsvirksomhet, omfatter posten også programrelaterte aktiviteter som monitorering, risikostyring, partner- og nettverkssamlinger samt interne og eksterne arrangementer i nord og sør.

Fredskorpset skal ha et fortsatt fokus på effektivitet, kvalitet og kompetanse. Gjennom god forvaltningspraksis skal Fredskorpset sikre at det er god sammenheng mellom ressursbruk og resultater. Det skal legges til rette for effektiv og målrettet saksbehandling og drift gjennom videreutvikling av interne styringsstrukturer og –systemer.

Fredskorpset skal vedlikeholde og videreutvikle elektroniske verktøy slik at de ivaretar krav til blant annet digitalisering, personvern, innsyn mv. Fredskorpsets prosjekthåndteringsverktøy skal ivareta de kravene som til enhver tid stilles til effektivitet, resultatstyring, arbeidsflyt og krisehåndtering, og vil videreutvikles i tråd med dette.

Arbeidet med internkontroll og gjennomgående risikovurdering av forvaltning og portefølje videreføres sammen med mål- og resultatstyringsarbeidet og vektlegging av sikkerhet og beredskap for fredskorpsdeltakere og egne ansatte.

Fredskorpset skal ha fokus på kunnskaps- og programutvikling gjennom samarbeidsprosjekter med andre aktører innenfor internasjonal frivillighet og partnerskap, både i inn- og utland.

Fredskorpset står foran utarbeidelse av sin nye treårige strategi for 2018–2020, basert på departementets føringer for prioriterte arbeidsområder. Samtidig vil det bli ansatt ny direktør våren 2018. Det kan være naturlig å se disse prosessene i sammenheng.

Departementet utredet våren 2017 lokalisering av Fredskorpset. Regjeringen besluttet i juni 2017 å flytte Fredskorpset til Førde i løpet av 2018. Flyttingen til Førde antas å medføre omstillingskostnader i 2018, og posten foreslås styrket med 10 mill. kroner.

Flyttingen vil gjøre det nødvendig å se på hvordan virksomhetens kompetanse kan opprettholdes og videreutvikles slik at Fredskorpset kan fortsette som et relevant fagmiljø og virkemiddel i norsk utviklingssamarbeid. Regjeringen har besluttet at det innen årsskiftet skal foretas en gjennomgang av Fredskorpsets organisering og ressursrammer. Denne ble igangsatt i august 2017 med sluttleveranse 31. desember 2017.

På oppdrag fra Utenriksdepartementet leverte Fredskorpset flytteprosesskisse 10. oktober 2017. Departementet vil nå gjennomgå denne samt hensynta konklusjonene fra gjennomgangen av Fredskorpsets organisering og ressursrammer. Fredskorpset vil på bakgrunn av dette utarbeide en virksomhets- og flytteplan innen 1. mars 2018. Tillitsvalgte vil bli løpende orientert og involvert i arbeidet i henhold til Hovedavtalen i staten. Omstillingsprosessen skal foregå innenfor retningslinjene som er fastsatt i «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser» i samsvar med Hovedtariffavtalen, Hovedavtalen og Særavtale om virkemidler ved omstillinger i staten.

Utenriksdepartementet vil eventuelt komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 56,3 mill. kroner for 2018. Dette er en økning på 10,4 mill. kroner fra 2017, som i hovedsak knyttes til engangskostnader ved flytting til Førde.

Programkategori 03.10 Bilateral bistand

Utgifter under programkategori 03.10 fordelt på kapitler

Norge gir langsiktig bilateral bistand til land i Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika.

Det overordnede målet for bistanden er fattigdomsreduksjon. Regjeringen satser på utvalgte områder som er spesielt viktige for utvikling og fattigdomsreduksjon, herunder utdanning, jobbskaping gjennom næringsutvikling, og styresett. Videre prioriteres respekt for universelle menneskerettigheter, inkludert like rettigheter for kvinner og menn som en forutsetning for bærekraftig utvikling. Klimautfordringen er knyttet til utviklingsmulighetene i fattige land. Viktige områder for Norge er fornybar energi, miljø og bærekraftig forvaltning av naturressurser samt matsikkerhet. Ved omfattende og akutte krisesituasjoner kan postene under denne programkategorien også benyttes til humanitære formål.

Fattigdomsreduksjon og utvikling hindres i mange sårbare land av vold og konflikt og mangel på stabilitet, økonomisk inkludering og institusjoner som fremmer rettferdighet. Mange staters evne til å forebygge og tilpasse seg sosiale, økonomiske og miljømessige belastninger eller katastrofer er svak eller fraværende. Det er nødvendig med en økt spissing av tiltak rettet mot årsakene til at noen land er mer sårbare enn andre. Bevilgningene under denne programkategorien vil kunne brukes til slike tiltak, som ett av flere elementer i Regjeringens strategi for sårbare stater og regioner, og som tillegg til innsatsen over andre budsjettposter.

Alle land har et ansvar for egen utvikling. Godt styresett og demokratisk utvikling, menneskerettigheter, sikkerhet og stabilitet, og korrupsjonsbekjempelse er viktig i denne sammenhengen. Landenes evne og vilje til en demokratisk utvikling og etterlevelse av menneskerettigheter skal ha betydning for omfang og innretning av bistanden.

Midlene under denne programkategorien skal benyttes fleksibelt til å styrke muligheten til å gjennomføre nasjonale utviklingsplaner, utvikle velfungerende offentlige institusjoner, et aktivt sivilt samfunn og en levedyktig privat sektor. For utviklingssamarbeid i enkeltland, primært i partnerland i kategori 1: Land for langsiktig strategiske partnerskap, søkes tematisk støtte gitt i samsvar med landets egne prioriteringer, i tråd med prinsippene om eierskap, koordinering, bidrag til statsbygging og institusjonsutvikling.

Bistand som gis under denne programkategorien kjennetegnes ved at støtten primært gis direkte fra Norge til ulike aktører i samarbeidslandene.

I 2016 ble halvparten av midlene, 1,7 mrd. kroner, kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner, 27 pst. gjennom norske, lokale og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner og 18 pst. til myndighetene i samarbeidslandene, eller stat-til-stat bistand. Andelen støtte gjennom multilaterale organisasjoner på landnivå har økt de siste årene, fra 35,2 pst. i 2012 til 49,8 pst. i 2016, samtidig som stat-til-stat bistandens andel har blitt redusert fra 33,4 pst. i 2012 til 17,9 pst. i 2016. De viktigste sektorene for den langsiktige bilaterale bistanden i 2016 var godt styresett med 34 pst., økonomisk utvikling og handel med 32 pst. og utdanning med 12 pst.

Mange utfordringer krever løsninger i fellesskap med andre land. Dessuten kan land i sør ofte ha vel så stort utbytte av å dele erfaringer seg imellom som med land i nord. Støtte til regionalt samarbeid, både gjennom regionale organisasjoner og gjennom samarbeid mellom to eller flere land, utgjør en viktig del av utviklingssamarbeidet under denne programkategorien.

Det legges stor vekt på å dokumentere resultater. Der behovene for bistand er store, vil ofte risikoen for ikke å oppnå målene være høy. For å redusere risikoen for mangelfull måloppnåelse eller økonomiske misligheter, benyttes systemer og metoder for kvalitetssikring og evaluering av utviklingssamarbeidet. Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres i overensstemmelse med prinsippet om nulltoleranse.

Som en del av oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 586 i sak nr. 3, 18. april 2017, jf. omtale under Programområde 03 Internasjonal bistand, er det nedenfor utarbeidet en oversikt der støtten til partnerlandene over kapitlene og postene på denne programkategorien anslås for 2018.

For en samlet oversikt over norsk bilateral bistand i 2016 fordelt på land og kapittel/post vises det til vedlegg og til norsk bistand i tall på www.norad.no.

Vedtak nr. 578, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen i kommende bistandsbudsjett sikre at andelen som går til de minst utviklede landene, ikke synker og at innsatsen for å bistå landene med de største utviklingsutfordringene, som flere land i Afrika sør for Sahara, økes.»

Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF), Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokument 8:25 S (2016–2017), Innst. 243 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at støtten til MUL-land sør for Sahara økes i budsjettforslaget for 2018. Regionbevilgningen for Afrika økes for 2018, og det legges opp til å øke støtten vesentlig til sårbare land i Vest-Afrika og Sahel-området (Mali, Liberia, Niger og Tchad) og til regionale tiltak. Mange av problemene og konfliktene som bidrar til fattigdom og nød i Sahel-området er av regional karakter. I 2018 legger Regjeringen opp til å inkludere Uganda som nytt partnerland for langsiktig samarbeid, og både Liberia og Niger foreslås som nye partnerland for norsk bistand. En stor andel av bistanden over tematiske poster og gjennom internasjonale organisasjoner vil gå til MUL-land, f.eks. under kap. 169 Global helse og utdanning.

Kap. 150 Bistand til Afrika

Ifølge IMF var syv av verdens 10 raskest voksende økonomier i perioden 2011 til 2015 i Afrika. Det afrikanske kontinent er blitt et interessant marked for utenlandske investeringer, også for norsk næringsliv.

Problemer i den globale økonomien reflekteres imidlertid også i Afrika. For 2017 forventer IMF en beskjeden framgang til 2,6 pst. Denne veksten er imidlertid sårbar for eksterne faktorer knyttet til et strammere internasjonalt lånemarked og en forventet generell økning i proteksjonistisk handelspolitikk. Av interne faktorer framheves særlig faren for manglende institusjonelle og økonomiske reformer, økte sikkerhets- og klimatrusler og politisk ustabilitet knyttet til valg. Mesteparten av veksten forventes i tillegg å komme i Afrikas tre største økonomier, hhv. Sør-Afrika, Angola og Nigeria.

Fallende råvarepriser har bidratt til lavere vekst. Dette gjelder særlig for de oljeproduserende landene. Veksten fordeler seg også ujevnt og ulikhetene innad i landene er store. Selv for de minst utviklede landene, der økonomien fortsatt vokser sterkt, er ikke veksten stor nok til å skape jobber for de store ungdomskullene som følger av den kraftige befolkningsveksten. Afrika har den raskest voksende befolkningen i verden, og det forventes at befolkningen dobles innen 2050.

Afrika sør for Sahara er høyt prioritert for norsk bistand. Samlet er det denne regionen som mottar mest norsk støtte. Flere samarbeidsland i Afrika, slik som Tanzania, Malawi, Somalia, Etiopia, Uganda og Sudan/Sør-Sudan, har vært blant de største mottakerne de siste ti årene.

Bærekraftsmålene utgjør en ramme for innsatsen. Utviklingssamarbeidet med land i Afrika sør for Sahara er konsentrert rundt de fem hovedsatsingsområdene som trekkes frem i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk: 1) utdanning, 2) helse, 3) næringsutvikling og jobbskaping, 4) klima, fornybar energi og miljø samt 5) humanitær bistand. Regjeringen fortsetter å konsentrere bistanden om færre land samt å bruke bistand katalytisk for å utløse ytterligere kapital og verdiskaping. Norges engasjement i Vest-Afrika og Sahel styrkes, blant annet gjennom nyåpnet ambassade i Mali.

Afrika sør for Sahara gjorde store fremskritt innenfor utdanning og helse i tiden mellom 1990 og 2015. Andelen av barn som skrives inn i grunnskolen økte fra 52 pst. til 80 pst. i denne perioden. Andelen av barn som dør før de fyller fem år har sunket med over 50 pst. Andelen mødre som dør i barsel er redusert med nær 50 pst. de siste to tiår. Regjeringen fortsetter innsatsen for å styrke utdanningssatsingen i Afrika sør for Sahara i tråd med Meld. St. 25 (2013–2014) Utdanning for utvikling. En stor del av midlene kanaliseres multilateralt og gjennom globale fond. I tillegg til utdanningsstøtten under kap. 169 Global helse og utdanning, post 73 Utdanning øker satsingen på utdanning over regionbevilgningen for Afrika. Særlig jenters adgang til utdanning har prioritet. Det samme gjelder helsesatsingen. Innsats for primærhelsetjenester, inkludert mødrehelsetjeneste, kvinners reproduktive helse og kampen mot kjønnslemlestelse vil være viktig. Helse- og utdanningssatsingen er nærmere omtalt under kap. 169 Global helse og utdanning.

Engasjementet for helse og utdanning i Afrika sees også i sammenheng med norsk innsats for kvinners rettigheter og likestilling. Regjeringen vil, i samarbeid med afrikanske aktører, fortsette å styrke kvinners rettigheter og deltakelse i politiske prosesser så vel som i arbeidsliv og økonomisk utvikling. Dette tjener kvinners interesser og er også god økonomisk politikk. Kvinners deltakelse vil bidra til økt og inkluderende vekst. Høyere utdanning blant jenter fører til lavere fødselstall, bedre kvinnehelse, reduserer befolkningsveksten og bremser presset på knappe naturressurser. Se også omtale av Regjeringens innsats for kvinners rettigheter og likestilling under omtalen av spesielle tema i Del III og under kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling.

I henhold til OECD defineres 56 land i dag som land med høy grad av sårbarhet. Innen 2035 regner man med at rundt 80 pst. av de som lever i ekstrem fattigdom vil leve i en kontekst som er definert som sårbar. Halvparten av de ekstremt fattige i verden befinner seg i Afrika sør for Sahara, og 70 pst. lever på under 3,10 dollar pr. dag, mens over 35 pst. er analfabeter. Store grupper blir systematisk fanget i fattigdom. Dette gjelder mange kvinner og jenter, mennesker som lever på landsbygda, etniske minoriteter, migranter, flyktninger og de som lever i områder med konflikt.

Afrikas konflikter utvikler seg gjerne i områder med svak sentral styring, og i flere tilfeller er ikke-statlige aktører involvert. Det gir grobunn for organisert kriminalitet og voldelig ekstremisme. Grupper med varierende grad av tilknytning til internasjonale terrornettverk har etablert seg i Nord-Afrika og beltet fra Sahel til Afrikas Horn. Mange av Afrikas sikkerhetspolitiske utfordringer har en regional dimensjon og kan ikke løses ved å satse på tiltak i enkeltland alene. Samtidig styrkes afrikanske lands vilje og evne til å håndtere sikkerhetsutfordringer på kontinentet. Gjennom politisk samarbeid og utviklingssamarbeid vil Regjeringen støtte opp om denne utviklingen. Den afrikanske union (AU) blir stadig mer toneangivende, og bedring av afrikanske institusjoners sivile kapasitet til å forebygge, håndtere og løse konflikter er en sentral del av Norges samarbeidsavtale med AU fra 2015. Dette omfatter også subregionale organisasjoner som Economic Community of West African States (ECOWAS) og Interngovernmental Authority on Development (IGAD).

Landene i Afrika har varierende kapasitet til å håndtere sårbarhet og omstilling. Med mange og langvarige humanitære kriser blir det nødvendig å jobbe på en annen måte. Det må mer langsiktighet inn i den humanitære bistanden og mer fleksibilitet inn i den langsiktige. Dette vil i årene som kommer prege norsk innsats på felt som forebygging av humanitære kriser, utvikling og godt styresett, fredsbevarende arbeid og næringsfremme. Det er viktig å se disse innsatsene i sammenheng og derfor har Regjeringen utarbeidet et strategisk rammeverk for norsk innsats i sårbare stater og regioner. Langsiktig innsats over dette kapittelet og humanitær innsats komplimenteres av tiltak for stabilisering under kap. 162 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner.

Afrika vil de neste tiårene ha en sterk økning i antall mennesker i produktiv alder da 70 pst. av befolkningen, ifølge FN, er under 30 år. Dette er potensielt en ressurs. En betydelig del av den høye økonomiske veksten i mange afrikanske land har imidlertid vært knyttet til ressursutvinning og kapitalintensivt næringsliv med lite sysselsetting og svært begrensede ringvirkninger. Uten en inkluderende vekst og modernisering av økonomien, vil befolkningsøkningen være en betydelig trussel for utviklingsprosessen. I takt med høy befolkningsvekst, lokal konflikt og mangel på arbeidsplasser øker også store menneskeforflytninger, særlig gjennom kraftig urbanisering, flukt og migrasjon internt i Afrika og økende migrasjon til Europa. Det forventes at denne tendensen vil forsterkes i framtiden.

I følge Verdensbanken trenger Afrika reformer som legger til rette for private investeringer, utvikling av lokale markeder, bedre offentlige tjenester og infrastruktur samt styrking av nasjonal ressursmobilisering. Norge fokuserer på kapasitetsbygging knyttet til mobilisering av nasjonale ressurser. Det omfatter skattesamarbeid, rammebetingelser for privat næringsliv, klimasmart landbruk, energisektoren, blå økonomi, inkludert marine ressurser samt programmene fisk for utvikling og olje for utvikling. Den brede utdanningssatsingen må også ses på som en indirekte støtte til jobbskaping generelt, der innsats for yrkesopplæring er særlig relevant.

Afrikanske land etterspør i større grad utenlandske investeringer. Regjeringen arbeider for partnerskap med afrikanske land som er bredere både politisk og økonomisk enn tradisjonell bistand. Dette innebærer også å skape gode og forutsigbare rammebetingelser for privat sektor. Under sitt G20-formannskap lanserte Tyskland Compact with Africa. I dette initiativet vil interesserte afrikanske land forplikte seg til å bedre sitt investeringsklima i nært samarbeid med Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og Den afrikanske utviklingsbanken. G-20-land vil oppfordre sitt næringsliv til å satse i disse landene. Dette er i tråd med norsk tenkning. Som gjesteland i G20 har derfor Norge blitt med på landspesifikke compacts i Tunisia og Ghana.

Regjeringen vil fortsette å styrke demokrati og menneskerettigheter i Afrika i tråd med føringene i Meld. St. 10 (2014–2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken. Landenes menneskerettighetsforpliktelser skal danne grunnlag for dialog og samarbeid. Uavhengig av tematikk og sektor skal utviklingssamarbeidet være rettighetsbasert med vekt på deltagelse, ansvarlighet og ikke-diskriminering.

Bevilgningen under kapittelet foreslås nyttet til tiltak gjennom både multilaterale og bilaterale kanaler. Innsatsen vil være basert på situasjonen i enkeltland og videreutvikles i samarbeid med Norges statlige samarbeidspartnere så vel som med FN og regionale aktører, samt private organisasjoner og aktører. Multilaterale organisasjoner, som FN og Verdensbanken, bidrar også til fattigdomsreduksjon i Afrika gjennom de kjernemidlene de mottar. Den afrikanske utviklingsbanken står i en særstilling gitt sitt afrikanske eierskap, og omtales under kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner.

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Partnerland

Etiopia

Myndighetenes hovedprosjekt fortsetter å være økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Etiopias utviklingsplan legger opp til en årlig økonomisk vekst på 11 pst., hovedsakelig drevet av offentlige investeringer. Den gir en større rolle til privat sektor og tar sikte på økning i utenlandske investeringer. 2016 var krevende for Etiopia, og IMF anslår at den økonomiske veksten ble redusert til 6,5 pst. i budsjettåret 2015/16, hovedsakelig på grunn av tørke.

Etiopia kan vise til en god fordelingspolitikk i afrikansk kontekst og er et av få land på kontinentet som oppnådde flere av FNs tusenårsmål innen fristen i 2015. Unntaket er målene vedrørende kvinners rettigheter. Kvinner står overfor en rekke utfordringer knyttet til diskriminering, helse, landrettigheter og deltakelse i arbeidslivet.

I 2015 og 2016 ble Etiopia rammet av den verste tørken på over 50 år. Nærmere 20 millioner mennesker hadde behov for humanitær bistand. Omfattende bidrag fra etiopiske myndigheter og det internasjonale samfunn forhindret at tørkekatastrofen utviklet seg til en alvorlig sultkatastrofe. Etiopia er i 2017 igjen rammet av tørke, og det forventes at mange millioner mennesker vil ha behov for assistanse.

I oktober 2016 ble det innført unntakstilstand i Etiopia som følge av omfattende demonstrasjoner, uroligheter og ødeleggelser i deler av landet. Sikkerhetssituasjonen stabiliserte seg mot utgangen av 2016, og unntakstilstanden ble opphevet i august 2017. Årsakene til demonstrasjonene var sammensatte. Styresettutfordringer, en opplevelse av mangelfull politisk representasjon, historisk rivalisering mellom befolkningsgrupper og økt frustrasjon over mangel på jobber var blant de mest sentrale årsakene. Nasjonale og internasjonale organisasjoner rapporterte også om en forverret menneskerettighetssituasjon.

Etiopia fortsetter sin åpen-dør-politikk overfor flyktninger og huser Afrikas nest største flyktningebefolkning, om lag 800 000 flyktninger. For å møte flyktningenes behov for mer langsiktige løsninger, tilbyr Etiopia økt tilgang til arbeid, utdanning og lokal integrering. Norge mottar samtidig en stor andel etiopiske asylsøkere. Etiopia er et viktig samarbeidsland for Norge i Afrika. Landet er en regional stormakt, både innenfor Den afrikanske union (AU) og i arbeidet for stabilitet på Afrikas Horn. Etiopia er også en viktig partner for Norge i multilaterale fora.

Utviklingssamarbeid med Etiopia er hovedsakelig rettet mot fire områder: klima (herunder støtte til skog og klimasmart landbruk), menneskerettigheter (herunder styresett, demokrati og kvinners rettigheter), utdanning (med fokus på jenters utdanning, kvalitet i skolen og utdanning i krise) og humanitær bistand knyttet til matsikkerhet og flyktninger. Samarbeidet kanaliseres gjennom myndighetene, Verdensbanken, FN-systemet og norske og etiopiske sivilsamfunnsorganisasjoner.

I tillegg til støtte over regionbevilgningen støtter Norge Etiopia over blant annet kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, og gjennom det norske klima- og skoginitiativet, forvaltet av Klima- og miljødepartementet (KLD).

Liberia

Det kommende presidentvalget i oktober 2017 preger det politiske bildet i Liberia. Sittende president Ellen Johnson Sirleaf stiller ikke til gjenvalg. De siste 13 årene har Liberia vært preget av relativ politisk stabilitet. Landets demokratiske institusjoner er imidlertid fortsatt svake. Både prosessen opp mot og utfallet av valget i 2017 blir avgjørende for landets politiske fremtid.

Landets brutto nasjonalprodukt falt med 90 pst. gjennom nesten tjue år med vanstyre og borgerkrig. Siden krigens slutt i 2003 har Liberia sett en relativ rask økonomisk vekst, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 7 pst. fra 2007 til 2014. Kombinasjonen av ebola-utbruddet, fallende råvarepriser, særlig for gummi og jernmalm, og sviktende markeder førte så til en stopp i veksten. I 2016 var veksten negativ og veksten for 2017 er forventet å ligge på 3,2 pst., mye som følge av økning i gull- og landbruksproduksjon.

Korrupsjonen i Liberia er høy og finnes på alle samfunnsnivåer. Det har vært flere saker i offentlige institusjoner, men systemet har vist begrenset evne til å forfølge disse. Til tross for politisk vilje har president Sirleaf ikke maktet å håndtere korrupsjonsutfordringen i løpet av sine 11 år ved makten.

Sikkerhetssituasjonen er stabil, men sårbar. FNs fredsbevarende operasjon i Liberia (UNMIL) har fått utvidet mandat til etter valget, men med en ytterligere nedtrapping av personell i 2017. Norge har vært en viktig bidragsyter til UNMIL i mange år, spesielt på politisiden. Liberia tok formelt over ansvaret for egen sikkerhet i juni 2016. Liberia er på agendaen i FNs fredsbyggingskommisjon, og en fredsbyggingsplan for Liberia er under utarbeidelse.

Liberia ble erklært ebola-fritt i juni 2016, men ebola-utbruddet i 2014 tok nesten 5 000 liv og bremset landets utvikling på de fleste sektorer. Det er fortsatt utfordringer knyttet til tilgang til helsetjenester og utdanning og rammede mennesker blir fortsatt stigmatisert.

Liberia har ratifisert flere menneskerettighetskonvensjoner, men oppfølgingen er mangelfull. Flere menneskerettighetsbrudd skyldes tradisjonelle praksiser, herunder omskjæring av kvinner, samt barn som tas ut av skolen til fordel for tradisjonell opplæring i regi av stammeledere, bush schools. De mest alvorlige menneskerettighetsbruddene er knyttet til svakheter i justissektoren, korrupsjon i det offentlige og vold mot kvinner og barn, inkludert voldtekt, vold i nære relasjoner og menneskesmugling.

Norge har vært en av de viktigste partnerne i gjenoppbygningen av energisektoren i Liberia. Energisektoren er fortsatt kjernen i norsk utviklingssamarbeid med landet, med støtte over kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi. Norge inngikk også i 2014 et større samarbeid med Liberia om bevaring av landets tropiske skog. Samarbeidet forvaltes av KLD.

Malawi

Malawi er i all hovedsak et fredelig og relativt stabilt land som har gjort gode fremskritt over mange år. Landet har imidlertid makroøkonomiske utfordringer og fattigdommen er stor. Inflasjonen var på over 20 pst. mot slutten av 2016. Svak valutakurs, klimavariasjoner, ikke-diversifisert jordbruk, lang og dyr transportvei til eksporthavner samt lav lokal betalingsevne trekkes ofte fram som hindre for økonomisk vekst.

I 2016/2017-sesongen var det rikelig med nedbør. Dette skulle i utgangspunktet tilsi gode avlinger og nok mais til å fø befolkningen, men landet ble rammet av det invaderende insektet Fall Armyworm. Effekten på sesongens avlinger er foreløpig usikker, men en håper å unngå en situasjon som i 2016 der store deler av befolkningen ble avhengig av mathjelp.

Befolkningsveksten medfører press på tilgjengelig land og allerede sårbare naturressurser. I tillegg legger befolkningsveksten ytterligere press på myndighetenes allerede begrensede leveringsevne når det gjelder tilgang og kvalitet på utdanning- og helsetjenester. Det anslås at befolkningen vil femdobles fra 17 millioner i 2015 til 87 millioner i 2100.

Myndighetene fortsatte med omfattende reform av landbruk og offentlig finansforvaltning i 2016. Verdensbanken vurderer effekten av reformen som positiv og gjenopptok budsjettstøtte.

Det har vært forbedringer i lovverket for å beskytte menneskerettighetene, men gjennomføringen er svak. Kvinneandelen i parlamentet er på kun 16 pst. Kvinner og jenter er utsatt for kjønnsbasert vold og ulike former for skadelig kulturell praksis. Lovregulering av nedre aldersgrense for å inngå ekteskap til 18 år er en viktig milepæl i arbeidet.

Det norske utviklingssamarbeidet med Malawi er hovedsakelig konsentrert om helse, utdanning, landbruk/klima, demokratisk styresett, menneskerettigheter og offentlig finansforvaltning. Disse er blant nøkkelsektorene for Malawis utvikling.

I tillegg til støtte over regionbevilgningen støtter Norge Malawi over blant annet kap. 169 Global helse og utdanning, post 70 Global helse, kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 70 Sivilt samfunn (Kulturtiltak) og kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling.

Mali

Konflikten i Nord-Mali og sikkerhetssituasjonen generelt har innvirkning på alle aspekter ved samfunnsutviklingen i landet. Gjennomføringen av fredsavtalen fra juni 2015 og retur av statlig administrasjon til hele Malis territorium går sakte. Denne situasjonen skaper et maktvakuum som ulike terroristgrupper utnytter, og det er regelmessige angrep mot maliske styrker, FN-operasjonen MINUSMA og sivile. De fleste angrepene skjer i nord- og midt-Mali, men også hovedstaden Bamako har blitt rammet, sist i mars 2016. Utviklingen i sentrale deler av Mali er spesielt bekymringsfull, med økende vold, fravær av myndighetskontroll, og klare tegn på spredning i regionen.

Konflikten i Mali er kompleks og uforutsigbar med et stort antall væpnende grupper som stadig skifter allianser. Konflikten handler også om kontroll over handelsruter, som i tillegg til ordinære varer brukes til smugling av narkotika, våpen og mennesker. Høy arbeidsledighet blant unge lokker mange til væpnede grupper og kriminalitet. Lokale konflikter om tilgang til dyrkbar jord og vann forsterkes av klimaendringer og tørke. Denne sårbarheten har stor betydning for landbruket, økonomisk utvikling og menneskers dagligliv. Frustrasjonen over svak statlig styring, korrupsjon og sosioøkonomiske problemer fører til misnøye også i sør.

FN-operasjonen MINUSMA og den franske antiterroroperasjonen Barkhane bidrar til å stabilisere landet. Sikkerhetssituasjonen påvirker imidlertid MINUSMAs evne til å følge opp sitt fredsbevarende mandat, og FN-operasjonen sliter med både underbemanning og mangel på tilstrekkelig utstyr.

Krisene har ført til en stor migrasjon av folk fra nordlige til sørlige regioner og til nabolandene. Fortsatt er 37 000 fordrevne i eget land og om lag 140 000 i flyktningleirer i Mauritania, Niger og Burkina Faso. Den humanitære situasjonen i Mali er vanskelig, særlig i nord. Mangelen på rent drikkevann er prekær. Feilernæring er en utfordring i hele Mali. OCHA anslår at 3,7 millioner maliere har behov for humanitær bistand.

Kun 56 pst. av barn i skolepliktig alder er innskrevet på skole og enda færre gjennomfører grunnskolen. Tallene for jenter er mye lavere enn for gutter. Kvaliteten på utdanningen er utilfredsstillende, og det er store forskjeller mellom skoler i byene og på landsbygda. Flere skoler er i dag drevet av NGOer, inkludert programmer for akselerert utdanning. Staten er avhengig av internasjonal støtte for å legge til rette for at barn får den skolegangen de har krav på.

Den vedvarende konflikten har satt menneskerettighetene under press. Væpnede grupper i nord anklages for alvorlige brudd på grunnleggende menneskerettigheter i form av seksuelle overgrep, rekruttering av barnesoldater og streng praktisering av islamsk lov. Kvinners rettigheter står svakt. Kvinner kan ifølge loven ikke eie land alene. Kjønnslemlestelse er svært utbredt. Estimater fra 2013 viser at 91,4 pst. av kvinner i alderen 15 – 49 år er utsatt for denne praksisen. Et lovforslag om kriminalisering av kjønnslemlestelse er utarbeidet, men forventes ikke vedtatt i den aktuelle situasjonen.

Norge fortsetter å trappe opp engasjementet i Mali som en del av en helhetlig Sahelsatsing og har etablert ny ambassade i Bamako i 2017. Norsk innsats bygger på erfaringene fra Sahelprogrammet bygget opp etter tørkekatastrofen på 1980-tallet, og har som mål å redusere og forebygge sult, fattigdom og konflikt gjennom bedret matsikkerhet og lokale forsoningsprosesser. Dagens innsats har videre fokus på stabilisering og demokratisering og støtte til implementering av fredsavtalen, samt økt støtte til utdanningssektoren. Norge samarbeider med maliske institusjoner, FN og frivillige organisasjoner.

Ytterligere aktiviteter i Mali støttes blant annet under kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter samt kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling. Norge gir pliktige bidrag til FN-operasjonen MINUSMA under kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner.

Mosambik

Fornyet væpnet konflikt og avsløringen av skjulte, statsgaranterte lån på over 1,4 mrd. dollar preget Mosambik i 2016. I mai 2016 kom forhandlingsprosessen i gang mellom regjeringspartiet FRELIMO og RENAMO ved hjelp av internasjonale meklere. Denne brøt sammen, men partene har startet en ny dialog basert på to hovedspor, demilitarisering og desentralisering og er enige om våpenstillstand. Norge deltar i en internasjonal kontaktgruppe for fredsprosessen, ledet av Sveits. Den tekniske arbeidsgruppen for desentralisering og avvæpning er i gang med arbeidet. En revisjonsrapport om de hemmelige lånene er overlevert myndighetene. For å gjenopprette troverdighet og et godt samarbeidsklima med sine internasjonale samarbeidspartnere må myndighetene vise handlingsvilje i oppfølgingen.

Sikkerhetssituasjonen har forverret seg som følge av konflikten. Politiet er svakt og har få ressurser. Mosambik hadde sin landgjennomgang i Menneskerettighetsrådet i januar, og har akseptert 180 av 210 anbefalinger, noe som viser omfanget av menneskerettighetsutfordringer.

Mosambik preges av svake institusjoner og kontrollmekanismer. Skillet mellom stat, regjeringsparti, og privat sektor er utydelig. Regjeringspartiet har rent flertall og opposisjonen har begrenset innflytelse. Presidenten har satt i gang en forsiktig reformprosess ved å utpeke nye statsråder basert på faglig kompetanse og gjennomføringsevne.

Mosambik er rangert som et av verdens mest sårbare land for klimaendringer. Landet har blitt rammet av tørke. Mer enn 2,1 millioner innbyggere ble rammet av manglende matsikkerhet i 2016 og begynnelsen av 2017.

Det er de siste årene påvist store gassfelt til havs, og det samme er forventet å være tilfelle for olje. Er funnene kommersielt drivverdige vil det trolig bli investert stort i landet over de neste ti-årene, og landet har mulighet for å bli et mellominntektsland innen 2030. Mosambik har for øvrig store maritime ressurser, med en kystlinje tre ganger så lang som Norges. Norske bedrifter er i ferd med å etablere seg med tildels store investeringer.

Bærekraftig forvaltning av naturressurser, energi, næringsutvikling, styresett og støtte til fredsprosessen er hovedområder for samarbeidet med Mosambik.

I tillegg til støtte over regionbevilgningen støtter Norge Mosambik blant annet under kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 70 Sivilt samfunn, kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi, post 74 Fornybar energi og kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling.

Niger

President Issoufou er inne i sin andre og siste periode som president. Han har klart å holde landet relativt stabilt, og har et solid styringsgrunnlag i parlamentet. Det politiske ordskiftet er roligere enn før, men landet har opplevd økende sosial uro blant annet på grunn av økte priser og manglende lønnsutbetalinger til offentlige ansatte.

Niger er blant de fattigste landene i verden og befinner seg på nest-nederste plass på FNs Human Development Index (2016). Den økonomiske utviklingen preges av at veksten på 3-5 pst. ikke holder tritt med befolkningsveksten, som er den høyeste i verden. Statens inntekter kommer hovedsakelig fra eksport av uran og olje, samt handel med kveg og landbruksvarer med Nigeria. Denne handelen har blitt sterkt redusert som følge av Boko Harams terrorvirksomhet i Tsjadsjøregionen. Tilbakevendende tørke og klimaendringer er dessuten en stor utfordring for landbruksproduksjon. Den humanitære situasjonen i landets sørøstlige region, Diffa, har i tillegg vært ekstra vanskelig på grunn av krigen mot Boko Haram, og mesteparten av befolkningen er avhengig av nødhjelp.

Statens begrensede inntekter gir myndighetene lite økonomisk handlingsrom til å skape utvikling og bedrede offentlige tjenester som helse og utdanning. Niger preges dessuten av en ineffektiv statsadministrasjon og økende korrupsjon.

Myndighetene fremhever at sikkerhet er en forutsetning for utvikling. Siden 2010 har Nigers budsjettandel til sikkerhet blitt mangedoblet og utgjør 10 pst. av BNP. Sikkerhetstruslene kommer både fra Boko Haram og et stadig økende antall jihadist-grupper i Sahel. Niger er aktivt med i flere initiativ for å møte sikkerhetstruslene, inkludert den multinasjonale fellesstyrken Multinational Joint Task Force (MNJTF) mot Boko Haram og et lignende sikkerhetssamarbeid med nabolandene innenfor sammenslutningen G5 Sahel.

Svake økonomiske utsikter bidrar til utstrakt migrasjon for sesongbasert arbeid til naboland i regionen. Få nigerere migrerer mot Europa, men Niger var i 2016 et viktig transittland for migrasjon nordover. Mottiltak fra myndighetenes side, blant annet gjennom samarbeid med EU, har bidratt til en reduksjon i denne trafikken.

Til tross for en viss grad både pressefrihet og forsamlingsfrihet, har man sett en svak tilstramming av menneskerettighetene i Niger de siste årene. Kvinners stilling i samfunnet er svak, med begrensede rettigheter til å arve land og manglende politisk deltakelse. Innskriving av jenter i skolen er økt, men rundt en tredjedel faller fra før fullført grunnskole. 28 pst. av jentene er gift før de er 15 år og mange får barn i ung alder.

Norge fortsetter å styrke samarbeidet med Niger etablert i 2015 innen utdanning, reproduktiv helse og matvaresikkerhet.

Gjennom EUs flergiverfond for Afrika bidrar Norge også til tiltak for å håndtere migrasjonsutfordringene og støtte til sysselsetting. Videre mottar Niger støtte fra kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter og kap. 169 Global helse og utdanning.

Nigeria

Nigeria er Afrikas mest folkerike land, Afrikas største oljeprodusent og en sentral politisk aktør. Landet er svært oljeavhengig, og oljeprisfallet i 2014 ledet Nigeria inn i en økonomisk resesjon, den første på flere tiår. I 2016 krympet økonomien parallelt med stigende inflasjon. For å forhindre ytterligere inflasjonen devaluerte den nigerianske sentralbanken valutaen i midten av 2016. Tiltaket ble kritisert av det internasjonale pengefondet for å hindre utenlandske investeringer.

De første månedene i 2017 viste noen tegn til bedring, men var også preget av president Buharis langvarige sykeopphold i London. I presidentens fravær har visepresident Osinbajo holdt tak i den økonomiske politikken. Regjeringen lanserte en plan for økonomisk utvikling og vekst, med ambisjoner om økonomisk diversifisering innen landbruksutvikling, mineralutvikling, foredlingsindustri og infrastruktur. Mangelfull elektrisitetsforsyning forblir imidlertid en utfordring. Regjeringens siktemål om 7 pst. vekst er svært ambisiøst og avhengig av en markant høyere oljepris. IMF og Verdensbanken estimerer en vekst for Nigeria på 0,8-1 pst. for 2017 og 1,9-2,5 pst. i 2018.

Nigeria karakteriseres av store klasseskiller og høy arbeidsledighet. Flere millioner mennesker lever i fattigdom og utgjør et stort potensial for sosial uro og migrasjonspress. Sikkerhetssituasjonen er preget av en rekke konflikter. Myndighetenes militære offensiv mot terrorgruppen Boko Haram har gitt resultater. Det forsterkede samarbeidet med nabolandene Niger, Kamerun og Tsjad i fellestyrken Multinational Joint Task Force (MNJTF) for å nedkjempe terrorgruppen fortsetter. Boko Harams territorielle kontroll er svekket, men de utfører mindre angrep, ofte ved bruk av selvmordsbombere. I Niger-deltaet var det i 2016 en rekke sabotasjeaksjoner mot ulike oljeinstallasjoner, som medførte en dramatisk nedgang i oljeproduksjonen. I 2017 har dette avtatt og myndighetene på føderalt nivå er mer engasjert i å løse konflikten.

Den humanitære situasjonen i Tsjadsjø-regionen ble belyst på Oslo-konferansen som ble avholdt i februar 2017. Situasjonen forblir vanskelig og det er fortsatt store udekkete behov. Konflikten med Boko Haram har resultert i nærmere 3 millioner internt fordrevne og flyktninger til nabolandene, hovedsakelig til Niger og Kamerun.

Norsk næringsliv har vært engasjert i petroleumssektoren i Nigeria i mange år. Andre næringer viser også interesse. Det bilaterale forholdet mellom Norge og Nigeria er styrket gjennom økt politisk dialog, samarbeid og besøksutveksling. Over flere år har Norge bidratt med betydelige midler til forbedring av mødre- og barnehelse i nord. Det har også vært en gradvis økning i utdanningsstøtten til Nigeria de siste årene. Norsk bilateralt utviklingssamarbeid med Nigeria er konsentrert om godt styresett, kvinner, fred og sikkerhet samt økt innsats for trygge skoler og fredsbyggende tiltak i det nordlige Nigeria.

Nigeria mottar også støtte under blant annet kap. 169 Global helse og utdanning.

Somalia

Somalia gjennomførte i 2016/2017 en fredelig valgprosess og maktoverføring til ny president og regjering. Mohamed Abdullahi Farmaajo vant det indirekte presidentvalget i Somalia 8. februar 2017, der det til slutt sto mellom fire kandidater. Tidligere president Hassan Sheikh aksepterte nederlaget og gratulerte Farmaajo med seieren. Farmaajo ble offisielt innsatt som ny president 22. februar 2017. Norsk-somaliske Hassan Ali Khaire ble utnevnt til statsminister.

Valget til parlamentet tok lang tid og preget utviklingen i Somalia på alle områder. Prosessen har vært mer inkluderende enn tidligere, men samtidig preget av uregelmessigheter og korrupsjon. Andre presserende oppgaver har i liten grad blitt håndtert.

Valget av ny regjering er blitt svært positivt mottatt og har åpnet et nytt mulighetsvindu. Under en stor Somalia-konferanse i London bekreftet det internasjonale samfunnet sitt engasjement for å bistå Somalia videre innen sikkerhet, og politisk og økonomisk utvikling.

Det nye regimet står foran store utfordringer. Etter mer enn to tiår med borgerkrig og fravær av fungerende sentralmyndigheter er Somalia et av verdens mest ustabile, sårbare og fattige land. Blant konsekvensene er sultkatastrofer, kronisk humanitær krise, menneskerettighetsbrudd, omfattende flyktninge- og migrasjonsstrømmer, terrorisme og piratvirksomhet. Det bor om lag 40 000 somaliere i Norge, den største ikke-vestlige gruppen av innvandrere.

Statsbudsjettet for føderalregjeringen var i 2016 i underkant av 250 mill. USD. Administrasjon og sikkerhetssektoren utgjorde mer enn 85 pst. av utgiftene. Det antas at økonomien vokser, drevet av somalisk diaspora. Større vekst hemmes av sikkerhetssituasjonen, politisk usikkerhet, dårlige rammevilkår og svake institusjoner. Den afrikanske unions fredsopprettende styrker i Somalia, AMISOM, har sammen med somaliske styrker hatt militær fremgang over lengre tid, og redusert terrorbevegelsen al-Shabaabs territorielle kontroll. Til tross for at al-Shabaab er svekket, har de fremdeles operasjonell kapasitet som medfører at sikkerhetssituasjonen fortsatt er svært dårlig.

Siden mai 2012 har nesten ingen skip i internasjonal fart blitt kapret. Nedgangen i kapringer skyldes forebyggende tiltak til sjøs. Grunnlaget for sjørøveriet ligger imidlertid på land. De kriminelle nettverkene er i stor grad intakte, og utfordringen er de underliggende årsakene som fattigdom, arbeidsløshet og et svakt rettsapparat. I 2017 har man sett en gjenopptaking av kapringer, hovedsakelig av de samme nettverkene som tidligere.

Menneskerettighetssituasjonen i landet er svært krevende. Brudd på menneskerettighetene er utbredt, inkludert drap på menneskerettighetsaktivister og journalister, manglende tilgang til rettssystemet, rekruttering av barnesoldater samt omfattende kjønnsbasert vold mot kvinner og jenter. Korrupsjon er et gjennomgripende problem i Somalia, som rangerte lavest på Transparency Internationals korrupsjonsindeks i 2016.

Det norske engasjementet i Somalia er blant annet rettet mot godt styresett og styrking av demokratiet, med vekt på institusjons- og kapasitetsbygging og økt mobilisering av nasjonale ressurser, fred og forsoning, bekjempelse av sjørøveri og arbeidsintensive tiltak rettet mot ungdom. Somalia er pilotland for Norges innsats mot kjønnslemlestelse av jenter. Gjennom Olje for Utvikling-programmet er det igangsatt kapasitetsbygging av somaliske myndigheter og en kartlegging av petroleumssektoren.

Norge gir også støtte til Somalia over andre bevilgninger, kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, kap. 164 Fred og forsoningog demokrati og kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling.

Sør-Afrika

African National Congress (ANC) har styrt Sør-Afrika uavbrutt siden apartheids fall og innføringen av demokrati i 1994. I afrikansk sammenheng er landet stabilt, med i utgangspunktet sterke institusjoner og en fri og uavhengig presse. Dårlige økonomiske tider har medført enorm arbeidsledighet, forverring av sosiale forhold, krise i utdanningssektoren og svekking av relasjoner mellom de forskjellige rasegrupperingene. Det politiske bildet preges av medieoppslag som kobler sentrale politikere til ømtålige næringsliv- og korrupsjonssaker. Dette svekker befolkningens tillit til landets styresmakter. Liten tro på Sør-Afrikas kredittevne og en nedgradering av denne til bunnivå, er også et tydelig signal på at heller ikke utenlandske investorer ser lyst på den nåværende situasjonen.

I 2017 avgjøres hvem som skal ta over rollen som ANCs leder, og antagelige presidentkandidat for valget i 2019. Sittende president, Jacob Zuma må gå av etter han nå har sittet i to perioder som partileder. Det liberale partiet Democratic Alliance (DA) tok etter lokalvalget i 2016 over makten i sentrale storbyer som Johannesburg, Pretoria og Port Elizabeth. Partiet Economic Freedom Fighters (EFF) utfordrer også ANCs tidligere befestede makt.

Sør-Afrikas økonomi preges av lav vekst og underskudd i handelsbalansen. Lave råvarepriser, tørke og tilstanden i den internasjonale økonomien er viktige årsaker til dette. Andre faktorer som virker negativt inn på økonomien er kriminalitet, korrupsjon, mangel på kvalifisert arbeidskraft i enkelte sektorer og et dårlig grunnutdanningssystem.

Sør-Afrika er fremdeles en sentral aktør på det afrikanske kontinent selv om landets innflytelse synes redusert. Landet ser seg selv som en naturlig mekler og tilrettelegger i fredsarbeid, i og utenfor Afrika, i lys av egne erfaringer med overgangen fra apartheid til demokratisk styresett. Norge har lange historiske forbindelser til Sør-Afrika og regnes som en nær alliert av ANC i anti-apartheid-kampen. Forholdet mellom Norge og Sør-Afrika preges i dag av god politisk dialog og samarbeid innen handel, økonomi, forskning og kultur. Utviklingssamarbeidet fokuserer på klima, miljø, menneskerettigheter og demokrati, forvaltning av naturressurser, samt fred og sikkerhet regionalt.

Sør-Afrika mottar også støtte blant annet under kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, kap. 164 Fred, forsoning og demokrati og kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling.

Sør-Sudan

Borgerkrigen i Sør-Sudan har ført landet ut i en ny humanitær katastrofe med hungersnød og en ny regional flyktningkrise som omfatter flere millioner mennesker. Det er rapportert om omfattede og svært alvorlige menneskerettighetsovergrep og grov seksuell vold knyttet til kamphandlinger over hele landet.

Bakgrunnen for konfliktene er spenninger internt mellom ulike fraksjoner i overgangsregjeringen, samt maktkamp mellom president Salva Kiir og den tidligere visepresidenten Riek Machar som oppholder seg i Sør-Afrika. Det internasjonale samfunn med FNs sikkerhetsråd, den regionale samarbeidsorganisasjonen IGAD og den Afrikanske Union i spissen har søkt å dempe krigshandlingene og få fredsprosessen tilbake på sporet, men hindringene og utfordringene er mange. Fredsavtalen fra august 2015, der partene blant annet forpliktet seg til våpenhvile, maktfordeling i den etablerte overgangsregjeringen, samt omfattende reformer av lovverk, sikkerhetssektor og ressursforvaltning, er brutt på flere punkter.

Norge arbeider som del av Troikaen sammen med USA og Storbritannia, for at det politiske sporet gjenopptas ved at myndighetene og opposisjonsgruppene samles om gjennomføring av fredsavtalen. I tillegg arbeides det for at Sikkerhetsrådet vedtar målrettede sanksjoner og våpenembargo for å legge press på partene.

Den regionale sikkerhetsstyrken som FNs sikkerhetsråd vedtok å opprette etter krigshandlingene i 2016, er ikke utplassert. Styrkens mandat er demilitarisering av Juba for å beskytte sivile. Styrken vil kunne komme i tillegg til FNs fredsbevarende styrke (UNMISS) på 12 000 mann som allerede er i landet. Økonomien i Sør-Sudan er i en dyp krise. I 2017 slo myndighetene fast at sentralbankens reserve for utenlandsk valuta var brukt opp. En økonomisk kollaps har vært varslet lenge, men pengeøkonomien har gått rundt. Norsk støtte til Sør-Sudan har lagt vekt på fred, stabilitet og kapasitetsbygging i offentlig sektor, men mye av bistanden har de senere år blitt lagt om mot humanitære tiltak. Sør-Sudan er et satsingsland for utdanning og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Sør-Sudan mottar også støtte under kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, kap. 164 Fred og forsoning og kap.168 Kvinners rettigheter og likestilling.

Tanzania

Tanzania har store naturressurser, og anses som et av de mest politisk stabile landene i Afrika. Økonomien vokser med anslagsvis 6,5 pst. per år justert for prisvekst. Andelen fattige er noe redusert i løpet av de siste 10 årene fra 34 pst. i 2007 til 29 pst. i 2017, men en høy befolkningsvekst på 3,1 pst. årlig gjør at det totale antallet fattige er omtrent uendret de siste 10 årene. Tanzania har gjort store fremskritt innenfor helse og utdanning de siste 15 årene. Primærskoleutdannelse har økt fra 53 pst. i 2000 til 81 pst. i 2017. I samme tidsperiode økte forventet levealder med 15 år.

John Magufuli fra partiet CCM som har styrt Tanzania siden landet ble selvstendig i 1961, tok over som president i november 2015. Han har tatt et kraftig oppgjør med korrupsjons- og sløsekulturen i offentlig sektor. Ledelsen i en rekke statlige institusjoner har måttet gå av og det er innført omfattende spare- og effektiviseringstiltak. En betydelig satsing på grunnskoleutdanning for alle er igangsatt. Regjeringens femårsplan legger vekt på rask industrialisering og andelen nasjonale investeringer skal dobles i forhold til tidligere budsjetter. Presidenten har stor oppslutning, særlig på landsbygda. Samtidig møter han tiltakende kritikk knyttet til manglende tillit og respekt for offentlig saksgang, for begrensninger i politisk rom samt for uforutsigbarhet i forhold til næringslivet. En annen utfordring er unionen med Zanzibar.

Zanzibars valgkommisjon annullerte valget 25. oktober 2016, på grunn av påstander om omfattende valgfusk, uten at håndfaste bevis har blitt fremlagt. Et omstridt nyvalg 20. mars 2016, som opposisjonen boikottet, ga CCM total majoritet i Zanzibars parlament og regjering. Styresettutfordringene i Tanzania er økende.

Tross høy økonomisk vekst har landet i begrenset grad lyktes i å modernisere økonomien og skape arbeidsplasser. Bistandsfinansiering av statsbudsjettet er dramatisk redusert de senere år, fra om lag 30 pst. i 2010 til om lag 10 pst. i 2016. Kampen mot korrupsjon og skatteunndragelse har gitt økt skatteinngang med en nominell vekst i 2016 på 25 pst. men skatteinntektene, 12,6 pst. av BNP, er fortsatt noe lavere enn sammenlignbare land. Modernisering av skatteadministrasjonen, som blant annet støttes av Norge, er nødvendig. Det er økende interesse fra norsk næringsliv for Tanzania, særlig innen olje og gass. Tanzania har betydelig potensiale for å tiltrekke seg investeringer, men rammevilkårene for privat sektor er fortsatt lite egnet til å fremme økte private investeringer.

Norges engasjement i landet støtter opp om Tanzanias ønske om å bli uavhengig av bistand. Det tas sikte på å undertegne en avtale om regelmessige politiske konsultasjoner mellom Norge og Tanzania i 2017. Hovedmålsetning for 2017/2018 er å konsolidere omstillingsprosessen i Norges bilaterale forhold til Tanzania med større fokus på politisk dialog, næringsfremme og økonomisk diplomati, samt ytterligere konsentrasjon av utviklingssamarbeidet. Sektorer som er viktige for å nå dette målet prioriteres: fornybar energi, petroleumsforvalting, skatt/inntektsgenerering, naturressursforvaltning og klima. Arbeidet med godt styresett, menneskerettigheter og likestilling er tverrgående hensyn i samarbeidet.

I tillegg til støtte over regionbevilgningen støtter Norge Tanzania under bl.a. kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi og kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling.

Uganda

President Museveni, som har sittet med makten i 31 år, ble gjenvalgt for en ny periode i 2016 i et valg med flere svakheter. Pressefriheten begrenses av selvsensur, arrestasjoner av journalister og konsentrert eierskap av mediebedriftene. Rettsvesenets uavhengighet blir fortsatt utfordret.

Etter at Uganda opplevde kraftig økonomisk vekst de første årene etter årtusenskiftet, har veksten de senere årene falt tilbake til mer moderate 4-5 pst. årlig. Landet har gjort fremskritt når det gjelder å redusere ekstrem fattigdom, bekjempe smittsomme sykdommer og gi flere skolegang. Myndighetene har satt seg ambisiøse mål for vekst og utvikling. En hovedutfordring er svært høy befolkningsvekst. Innstrømning av flyktninger, særlig fra Sør-Sudan, setter også Uganda på prøve. Landet huser 1,2 millioner flyktninger, hvorav rundt 80 pst. fra Sør-Sudan.

Uganda er rangert relativt høyt sammenlignet med andre land når det gjelder rammebetingelser for investeringer i fornybar energi. Fra norsk næringsliv er det også stor interesse for energisektoren. Bistand til bærekraftig og effektiv forvaltning av Ugandas energiressurser er også et hovedsatsingsområde. Uganda er i ferd med å bli en oljeprodusent. Forventet gjennomsnittlig produksjon er 200 000 fat per dag når produksjon settes i gang.

I tillegg til støtte over regionbevilgningen støtter Norge Uganda over blant annet kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi, post 74 Fornybar energi og kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling.

Andre land

Angola

Det ble avholdt valg i Angola i august 2017. President Santos stilte ikke til gjenvalg etter 38 år ved makten. Valgets vinner ble regjeringspartiet MPLA og ny president blir João Lourenço. Han har lang fartstid fra MPLA, sist som forsvarsminister.

Angola har gjennom flere tiår hatt store inntekter fra oljesektoren. Sosialt kjennetegnes landet imidlertid av store forskjeller og dårlig utbygde velferdstjenester, selv om staten de siste årene har investert mye i infrastruktur, bygging av sykehus og skoler. Offentlige institusjoner preges av ineffektivitet, tungrodd byråkrati og kompetansemangel.

Menneskerettighetssituasjonen i Angola er utfordrende, blant annet med hensyn til ytrings- og forsamlingsfrihet. Angola har en svært oljeavhengig økonomi, og siden oljeprisfallet i 2014 har landet vært sterkt preget av økonomiske nedgangstider. Dramatiske kutt i statsbudsjettet har vært nødvendig. Behovet for diversifisering av økonomien er åpenbar, men dette går langsomt. Korrupsjon og ineffektiv bruk av offentlige midler fremstår som noen av de sterkeste hindrene for inkludering og vekst. Petroleumssektoren gjør at Angola er en av Norges viktigste økonomiske partnere i Afrika sør for Sahara.

En avtale om jevnlige bilaterale politiske konsultasjoner med Angola ble undertegnet i 2016. Norsk utviklingssamarbeid med Angola er konsentrert om faglig samarbeid innen petroleum, menneskerettigheter, fiskeri, fornybar energi og forskning. Norge er i tillegg blant få gjenværende aktive givere til sivilt samfunn i Angola.

Angola mottar også støtte blant annet under kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 70 Sivilt samfunn og demokrati og kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling.

Eritrea

Eritrea er en ettpartistat som etter mange år med til dels selvpåført isolasjon preges av dårlig økonomisk styring, manglende rettssikkerhet, stor arbeidsløshet og omfattende nød, særlig på landsbygda.

Ifølge FNs spesialrapportør utsettes deler av befolkningen for grove menneskerettighetsbrudd som utenomrettslige henrettelser, tortur, fengsling, sekularisert vold og tvangsarbeid. Selv om det er enkelte tegn på endring er det fortsatt vanskelig for FNs observatører å få tilgang til landet for å gjøre uavhengige undersøkelser. Manglende fremtidsutsikter, samt en stor diaspora og etablerte nettverk for menneskesmugling har ført til at en stor andel av befolkningen har forlatt landet. Mange finner veien over Middelhavet til Europa.

Pengeoverføringer fra diaspora utgjør en stor andel av landets inntekter. Gruveindustri er en annen inntektskilde. I 2016 mottok Norge 586 asylsøkere fra Eritrea. Ifølge FN har det funnet sted bedring i vilkår for internasjonalt utviklingssamarbeid med Eritrea. Norge har de siste par år styrket dialogen med Eritrea og gir via FN støtte til implementering av anbefalinger fra FNs Menneskerettighetsråd.

Norsk bistand til Eritrea er begrenset til støtte via FN og frivillige organisasjoner i landet.

Ghana

Ghana videreførte sin demokratiske tradisjon med president- og parlamentsvalg i 2016. I valget i 2016 ble sittende presidenten John Mahama slått av motstanderen Nana Akufo-Addo. Valget gikk rolig for seg og hadde en valgdeltakelse på nærmere 70 pst.

Ghana fikk status som mellominntektsland i 2011, men landet har de siste årene vært preget av lav vekst, høyt underskudd på statsbudsjettet, høy statlig gjeld og høy inflasjon. Valutaen ble ytterligere svekket i 2016. Petroleumsvirksomheten utgjør mellom 3 og 10 pst. av BNP. De viktigste sektorene for landets økonomi er landbruk, industri og mineralutvinning. En kraftig befolkningsvekst siden uavhengigheten har gjort jordeiendom mer verdifull, men uavklarte landrettigheter er til hinder for vekst og investeringer. Norsk næringslivssamarbeid med Ghana er hovedsakelig innen energi, særlig petroleum, men også innen landbruk og eiendomsutvikling. Norfunds beslutning om å etablere seg i Ghana legger til rette for et styrket engasjement. Ghana ligger på 56. plass av 168 land på Transparency Internationals korrupsjonsindeks og har vist en positiv utvikling de siste fem årene.

Ghana har unngått store etniske og religiøse spenninger gjennom bevisst politikk. Religionsfrihet er grunnlovsfestet. Kristne, muslimer og animister lever side om side og det er få tegn til radikalisering. Ghana scorer bra på internasjonale indekser for menneskerettigheter og demokrati, selv om det foregår MR-brudd. Ghana er medlem av den internasjonale straffedomstolen (ICC) og har generelt vist støtte til ICC. Tidligere president Mahama hadde rolle som co-chair i arbeidsgruppen for bærekraftsmålene, og president Akufo-Addo vil videreføre denne oppgaven. Ghana er en respektert aktør i regionen.

Norges utviklingssamarbeid med Ghana er i hovedsak konsentrert om Olje for utvikling (Ofu). Ghana er også valgt ut som hovedland for Fisk for utvikling (Ffu).

Kenya

I august avholdt Kenya valg på president og parlament, samt guvernører og fylkesting. Uhuru Kenyatta ble gjenvalgt som Kenyas president med 54,3 pst, av stemmene, mens opposisjonsleder Raila Odinga fikk 44,7 pst. oppslutning. I kjølvannet av bekjentgjørelsen var det uro enkelte steder i Kenya, og flere mennesker ble skadet og drept av politiet. Opposisjonen anklaget sittende regjering for manipulering av det elektroniske valgsystemet og omfattende valgfusk, og klagde på valgresultatet gjennom rettssystemet. Myndighetene stengte to av landets mest erfarne menneskerettighetsorganisasjoner, men landets høyesterett reverserte kort tid etter denne beslutningen. Det internasjonale samfunn mante partene til ro og respekt for rettstatens prinsipper. Tre uker senere annulerte Kenyas høyesterett valgresultatet og besluttet at nytt presidentvalg må avholdes.

Den politiske prosessen fremover vil være avgjørende for landets videre utvikling. Kenya er en sentral økonomisk og politisk drivkraft i regionen og i det øst-afrikanske samarbeidet East African Community (EAC). Kenya er nå den sjette største økonomien i Afrika sør for Sahara. Landets BNI per capita var i 2014 1 280 USD. Veksten i 2015 var 5,4 pst., og gjennomsnittsveksten de siste fem årene har vært 5,6 pst. I 2017 er veksten ventet å avta på grunn av valget. Valgår har historisk sett medført større økonomisk usikkerhet i Kenya, noe som går ut over forbruk og investeringer.

Det er økende interesse for norsk næringsliv i Kenya, og både Norfund og Innovasjon Norge har kontorer i Nairobi. Kenyas sikkerhet er utfordret på en rekke områder, blant annet fra al-Shabaab i Somalia og radikaliserte grupper innen eget land. Kenya har i mange år gitt beskyttelse til om lag 570 000 flyktninger i hovedsak fra Somalia og Sør-Sudan, noe som har skapt interne utfordringer, frykt for radikalisering og manglende kontroll med terrornettverk.

Omfattende korrupsjon er en grunnleggende utfordring for sikkerhet, demokratisering, fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst. Gjennom FN og internasjonale organisasjoner støttes programmer for å fremme demokratiseringsprosessen i landet, inkludert et sterkt fokus på bedring av menneskerettighetene. I dette ligger også tiltak for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Kenya og regionen.

Kenya mottar også støtte under kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling.

Madagaskar

Madagaskar preges av politisk usikkerhet. Presidenten, Hery Rajaonarimampianina, sliter med oppslutningen blant folket som krever å se resultater av hans mer enn 3 år ved makten.

Imidlertid er forholdet til det internasjonale samfunnet og giverne bedret. Ved mobilisering til den nasjonale utviklingsplanen i et givermøte i desember 2016, fikk man løfter om støtte som langt overgikk forventningene. Også næringslivet ga tydelig tilslutning til planen. Fortsatt gjenstår gjennomføring av sentrale deler av det lovpålagte veikartet for en varig løsning på den poliske krisen i 2009. Høyesterett er ennå ikke etablert. En folketelling er igangsatt og er nødvendig for å sikre troverdighet ved de neste viktige valgene i 2018.

Økonomien har blitt gradvis bedre etter den politiske krisen og internasjonale isolasjonen som endte i slutten av 2013. I følge Verdensbanken er veksten for 2016 anslått til 4,1 pst. Inflasjonen holder seg stabil på rundt 7 pst. Madagaskar har det seneste året vært sterkt preget av tørke på grunn av El Niño, særlig de sørlige delene på øya har vært rammet hardt og opp til 1,2 millioner mennesker er anslått å være utsatt for matusikkerhet. Norsk utviklingssamarbeid er fortsatt konsentrert rundt utdanning der Norge er en av de viktigste bilaterale giverne.

Madagaskar mottar også støtte under blant annet kap.160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 70 Sivilt samfunn og kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling.

Sudan

Selv om Sudan fortsatt er preget av stor politisk splittelse, skjer det en viss tilnærming mellom regjeringen og de viktigste opposisjonsgruppene.

Arbeidet med en inkluderende nasjonal dialog har resultert i en plan for reformer. Det skal lages ny grunnlov og nasjonale valg er planlagt holdt i 2020. Samarbeidet med Den afrikanske unions High Level Implementation Panel (AUHIP) under ledelse av tidligere president Mbeki er viktig for denne utviklingen.

Det pågår væpnede konflikter i delstatene Sør-Kordofan og Blå-Nilen. Den sterkeste militære opposisjonsgruppen, SPLM-Nord, opererer i grenseområdet mot Sør-Sudan. Kampene i Darfur har imidlertid avtatt betydelig i intensitet. Den omfattende internasjonale fredsoperasjonen i Darfur, UNAMID, blir derfor nå vurdert nedskalert.

Sudan preges av brudd på menneskerettigheter, utstrakt fattigdom og vanskelige levekår, særlig på landsbygda. Grunnleggende tjenester som helse, utdanning og infrastruktur har vært rammet av landets økte økonomiske problemer etter at oljeinntektene fra Sør-Sudan ble betydelig redusert fra 2011. I Sudan trenger rundt 5,8 millioner mennesker daglig humanitær hjelp.

Myndighetenes økonomiske og sikkerhetsmessige politikk har endret seg noe i positiv retning. Regjeringen forlenget ensidig våpenhvile overfor opprørsgrupper med seks måneder i desember 2016, og har latt flere hundre tusen flyktninger fra Sør-Sudan komme over grensen. Slike tiltak førte til at USA opphevet en rekke sanksjoner, og flere vestlige land vurderer gradvis normalisering av forholdet til Sudan. Økt samarbeid med Saudi-Arabia og Qatar har gitt landet en viktigere regional posisjon. Sudans forhold til Sør-Sudan preges av en pragmatisk holdning, mye for ikke å uroe den pågående politiske dialogen med USA.

Norges engasjement i Sudan videreføres som ledd i arbeidet for fredelig sameksistens med Sør-Sudan og med andre land i regionen. Dette skjer særlig i samarbeid med Den afrikanske union og Troikaen. Norge bidrar med humanitær bistand, forvaltning av naturressurser og styrking av demokratisk styresett i Sudan.

Mål for bistand til Afrika

• Inkluderende økonomisk vekst og jobbskaping

• Bærekraftig forvaltning av naturressurser

• Styrket demokrati, godt styresett og respekt for menneskerettigheter

• Forebygging av konflikter og tilrettelegging for fredelig sameksistens

• Bedrede levekår, inkludert styrkede utdannings- og helsetjenester

• Styrket regionalt samarbeid for stabilitet, og demokratisk og økonomisk utvikling i Afrika

Rapport 2016

Fokusland

Etiopia

Samarbeidet med Etiopia er konsentrert om bærekraftig forvaltning av naturressurser og styrket demokrati, styresett og menneskerettigheter. Etiopias nasjonale grønne utviklingsplaner har matsikkerhet og bærekraftig utvikling som viktige mål.

Norge har bidratt til økt produktivitet i landbruket gjennom støtte til landets Sustainable Land Management Program (SLMP).Evalueringer viser at programmet har bidratt til å reversere erosjon og naturforringelse, samt forbedret vann- og arealforvaltning blant småbønder. Avklaring av landrettigheter har bidratt til å minske lokale konflikter om land og gjør det mulig for bøndene å bruke land som sikkerhet for lån. Formelt eierskap til land fører også til bedre landforvaltning og skaper stedfasthet hos befolkningen. SLMP har bidratt til å gi bøndene redskap for å etablere tilpasningsdyktige og klimarobuste lokalsamfunn. Lokalsamfunn som deltar i programmet har dermed klart seg bedre gjennom tørken i 2016 enn øvrige deler av landet. Fokus på kunnskapsutvikling hos kvinner bidrar til å styrke kvinnenes mulighet til å påvirke egen hverdag og kan gi dem en styrket posisjon i lokalsamfunnet. SLMPs arbeid med å styrke landadministrasjon på landsbygda, arealplanleggingen og landsertifisering har fortsatt for fullt i 2016. Som en del av dette arbeidet har arbeidsløs og eiendomsløs ungdom fått bruksrett til degradert land mot å rehabilitere landet gjennom for eksempel skogplanting.

Norge har også via Utviklingsfondet bidratt til økt matsikkerhet i deler av Oromia-regionen, der maisproduksjonen økte med 13 pst. i intervensjonsområdene.

Innen demokrati og menneskerettigheter har Norge gjennom samarbeid med Senter for Menneskerettigheter ved Addis Ababa Universitet bidratt til fri rettshjelp for fattige, med vekt på kvinner. I 2016 mottok 2 984 personer fri rettshjelp. 186 lokale rettighetsaktivister og 7 218 enkeltindivider har fått opplæring om menneskerettighetene og 12 radioprogrammer om menneskerettigheter er kringkastet. Norge har videre gjennom den etiopiske sivilsamfunnsorganisasjonen Justice for All – Prison Fellowship Ethiopia bidratt til at det er gjennomført menneskerettighetsoppæring av etiopiske politi- og sikkerhetsstyrker, fengselsadministrasjon og –offiserer, påtalemyndigheter og andre sentrale aktører i justisvesenet. I løpet av 2016 fikk 1 320 politimenn og –kvinner, 203 fengselsbetjenter, 1 149 advokater hos påtalemyndigheten og 61 statsansatte med ansvar for utvikling av nye lovtekster, opplæring i menneskerettigheter.

Norge støttet også det etiopiske sivilsamfunnet gjennom en felles finansieringsordning med Irland, Canada, Nederland, Storbritannia og Sverige. Civil Societies Support Program (CSSP) har fokusert på kapasitetsbygging av sivilsamfunnsorganisasjoner i distriktene. Organisasjoner som arbeider mot vold mot kvinner har stått sentralt i arbeidet. En evaluering viser at tilgang til utdanning og helse har økt for de mest marginaliserte gruppene, som følge av programmet.

Arbeidet med å bekjempe kvinnelig kjønnslemlestelse i Etiopia har fortsatt gjennom Kirkens Nødhjelp og Redd Barna. I løpet av 2015 bidro prosjektet til at 54 279 kvinner og 43 745 menn fikk økt bevissthet om praksisen. Norge har også bidratt til å fremme og beskytte seksuelle og reproduktive rettigheter for etiopisk ungdom gjennom samarbeidet med UNICEF og UNFPA. I 2016 mottok 164 891 unge jenter og gutter rådgivning om seksuell og reproduktiv helse, samt andre tjenester som HIV-testing og -rådgivning, behandling av kjønnssykdommer, grunnleggende seksualundervisning, og samtalegrupper. Videre mottok 4518 unge (hvorav 60 pst. jenter) støtte gjennom inntektsbringende tjenester, herunder oppstartskapital og undervisningsmateriell.

Malawi

Norges samarbeid med Malawi hadde hovedfokus på utdanning, landbruk, styresett og helse.

Malawi er pilotland i Regjeringens bilaterale utdanningssatsing som et viktig grunnlag for inkluderende vekst. Norge støttet flere prosjekter innenfor myndighetenes sektorplan for utdanning. Alle prosjektene viser positive læringseffekter. Både det flersektorielle Ett FN-prosjektet for jenters utdanning, og innovativ bruk av lesebrett-prosjektet blir nå skalert opp og flere givere har kommet til. Ett FN-prosjektet har alle komponentene ernæring, undervisning, trygt miljø, helse, og lokalsamfunnsmedvirkning. Midtveisgjennomgangen viser blant annet at 20 pst. flere jenter fullfører grunnskolen, og myndighetene vil ha dette som modell for hele landet.

Norsk innsats for bærekraftig forvaltning av naturresurser har vært avgjørende for økt matsikkerhet og motstandskraft mot klimaendringer. Konkret viser sektorprogrammet Norge støtter en økning i mais-avlinger fra et snitt på 1,4 mt/ha til 1,9 mt/ha.

Norsk støtte til godt styresett, menneskerettigheter og likestilling har lagt grunnlag for større ansvarlighet i offentlig finansforvaltning. Støtten for reform av offentlig finansforvaltning gjennom Verdensbankens flergiverfond har bidratt til at statsadministrasjonen for første gang på lenge er à jour med sin økonomirapportering. Støtten til National Statistical Office (NSO) for videreutvikling av statistikksystem har synliggjort overfor malawiske myndigheter og givermiljøet betydningen av det nasjonale statistikksystemet, og bidratt til at landet beveger seg mot sterkere strukturer for resultatbasert styring. Dette er avgjørende for vellykket overvåkning av bærekraftsmålene.

Gjennom norsk støtte til UNDP er egen seksjon for menneskerettigheter opprettet i Justisdepartementet. Dette har ført til at 80 pst. av anbefalingene fra landgjennomgangen i FNs menneskerettighetsråd i 2015 er gjennomført. Saksbehandlingskapasitet ved Ombudsmann og Malawis menneskerettighets kommisjon (MHRC) har blitt forsterket.

Norges langvarige og pågående støtte til helse har vært viktige for bedre levebetingelser. Norge er en av de største giverne i en sterkt giverfinansiert sektor. Norge støttet blant annet: Myndighetenes helsesektorplan, UNFPAs Adolescent Girls Empowerment prosjekt og Kirkens Nødhjelps bygging av landsbygdklinikker.

Tall fra Malawi Demographic Health Survey 2015/2016 viser betydelig nedgang i blant annet barnedødelighet og fertilitet. Mødre- og barnedødeligheten er redusert med hhv. 27 pst. og 50 pst. fra 2010. Fertilitet er redusert fra i gjennomsnitt 5.6 barn i 2010 til 4.4 barn i 2015/16. Økt tilgang til gode helsetjenester og fortsatt reduksjon i fertilitet (og befolkningsvekst) vil på lang sikt frigjøre ressurser for investering i økonomisk utvikling.

Mali

Samarbeidet med Mali var konsentrert om forebygging av konflikter, styrket demokrati, styresett og MR, bærekraftig forvaltning av naturressurser samt utdanning.

Støtte til implementering av fredsavtalen og reetablering av statlig myndighet i nord var en sentral prioritering for norsk bistand. I samarbeid med andre aktører, støttet Norge i 2016 flere prosjekter som har bidratt til å få på plass demokratiske institusjoner, motvirke konflikt og bidra til stabilitet. For å støtte implementeringen av fredsavtalen, ble det gitt støtte til integrering av flyktninger og internt fordrevne i Mopti, Timbuktu, Menaka og Gao. Tiltakene omfatter yrkesopplæring til ungdom, og implementeres av UNDP, Unicef og UNHCR i fellesskap.

I de samme regionene støtter også Norge Kirkens Nødhjelps forsoningsprosjekt på lokalnivå, Transforming Conflict Through Non-Violent Approaches. Initiativet innebærer at lokale ressurspersoner læres opp som konfliktløsere. I 2016 har 145 personer, hvorav 55 kvinner, 22 religiøse ledere og 13 tradisjonelle ledere fått opplæring i ikke-voldelig konfliktløsing, som igjen har bidratt til reetablering av 22 fredskomiteer, av totalt 47, og registrering av 50 nye konflikter, hvorav 22 ble løst med assistanse fra fredskomiteene.

Norge videreførte støtte til demokratiske valg i Mali gjennom UNDPs flergiverfond, og på den måten støttet gjennomføring av kommunalvalg i de regioner der det sikkerhetsmessig og politisk var mulig, som var en viktig skritt i implementering av fredsavtalen.

Norge bidro til bedre matsikkerhet og et mer klimarobust landbruk gjennom fortsatt støtte til anvendt landbruksforskning mellom Noragric og det maliske Institut d’économie rurale. En midtveisgjennomgang av prosjektet viser at forskningsresultatene kan bidra til å effektivisere småskalalandbruk. Om lag 50 000 bønder har fått tilgang til bedre utstyr og mer kunnskap om metoder som bedrer matproduksjonen. Norge har siden 2010 støttet et prosjekt for å styrke matsikkerheten i Lac Faguibine-området i Timbuktu-regionen, gjennom en reetablering av det tradisjonelle kanalsystemet i dette landbruksområdet. Gjennom å sikre vanntilførsel ved å grave ut sand fra kanaler, dele ut såkorn og enkelt landbruksutstyr har man bidratt til å øke matproduksjonen for nærmere 150 000 personer. Ved å sikre lokalbefolkningen mat og arbeid har prosjektet en konfliktdempende effekt, bidratt til at befolkingen blir værende og gjort det lettere for flyktninger å vende tilbake. Norge støttet i 2016 UNDPs kompetansebyggingstiltak samt et pilotprosjekt for å holde aktivitetene ved like i Lac Faguibine-prosjektet i påvente av igangsettelse av fase 2 av prosjektet. Videre har Norge støttet Malis klimafond som har syv prosjekter som fokuserer på klimatilpasning, energi og vannressurser.

Norge har støttet bærekraftig ressursforvaltning av skog i sør-Mali gjennom Mali Folkecenter. Prosjektet viser gode resultater, og de årvisse konfliktene mellom fastboende småbønder og migrerende pastoralister er redusert til et minimum gjennom etablering av dialogforum for de ulike gruppene. Utvikling av økonomisk aktivitet og økt effektivitet i landbruksproduksjonen har bidratt til forbedrede levekår, ikke minst for et stort antall kvinner i regionen.

Det ble i 2016 inngått en avtale med Unicef om utdanningssamarbeid for å gi flere barn tilgang til opplæring og bidra til bedring av kvaliteten på opplæring i landet. En ekstra innsats er rettet mot jenter og marginaliserte grupper. Gjennom Strømmestiftelsens intensive utdanningsprogram for barn som har falt ut av normal skolegang gjennomførte 2 423 barn ni måneders intensiv opplæring slik at de kunne sluses tilbake i offentlig skole. En uavhengig evaluering viste at elevene raskt klatret opp på nivå med klassekameratene i matematikk og fransk når de ble integrert i vanlige klasser på barneskolen.

Mosambik

Norges samarbeid med Mosambik hadde fokus på næringsutvikling, jobbskaping, naturressursforvaltning og godt styresett.

Tiltak for å støtte inkluderende vekst og næringsutvikling har vært sentralt i Mosambik, ofte i kombinasjon med naturressursforvaltning. Støtte gjennom Norsk Folkehjelp og en lokal aktør (CLUSA/PROMAC) har vist hvordan alternative metoder kan gi økt matproduksjon for småskalabønder. Støtten til fiskerisektoren har resultert i etableringen av et utviklingssenter for oppdrett av tilapia, som skal bidra til kommersielt oppdrett i landet.

Gjennom programmet Olje for utvikling har Norge bistått Mosambik i å forbedre styresett og bærekraftig naturressursforvaltning blant annet gjennom utviklingen av juridisk rammeverk for olje- og gassutvinning, miljø og kapasitetsbygging i nasjonale institusjoner. Oljedirektorat har bistått i utlysning av lisensrunder.

Norsk støtte til godt styresett har bidratt til større åpenhet i Mosambik. Den norsk-støttede Centre for Public Integrity (CIP) har blant annet spilt en viktig rolle i å overvåke, undersøke og synliggjøre korrupsjonssaker. Videre har Norge støttet utarbeidelsen av en skyggerapport til Mosambiks landgjennomgang i FNs menneskerettighetsråd. Norsk støtte har også ført til forbedringer i offentlig finansforvaltning blant annet gjennom støtte til reformprogrammet SISTAFE der det er oppnådd forbedringer knyttet til styring av inntekter.

Jobbskaping er sentralt for å bedre befolkningens levebetingelser. Norske bedrifter som Yara og Brynildgruppen investerer, og bidrar til å skape arbeidsplasser i landet. Støtten til utviklingsøkonomisk forskning og kapasitetsbygging har så langt resultert i analyse av data fra Mosambiks nylige fattigdomsundersøkelse og utarbeidelse av 12 policy notater med anbefalinger for oppfølging.

Somalia

Norges samarbeid med Somaliahadde hovedfokus på demokrati og styresett, konfliktforebygging og naturressursforvaltning.

Norge støttet Somalias føderale myndigheters forberedelse av valget, samt etableringen av den siste delstaten Hiraan-Shabelle. Styrking av statens kjernefunksjoner på føderalt og lokalt nivå har stått sentralt. Norge har bistått lovgivende forsamlinger på føderalt og delstatsnivå med kapasitetsbygging, og støttet arbeidet med ny partilov frem mot vedtakelse i Parlamentet. Denne støtten har hovedsakelig gått gjennom FNs og Verdensbankens flergiverfond, samt Oslo-senteret. Norge har videre fokusert på styrket politisk stabilitet gjennom økt tilgang til fellesgoder og en lokal administrasjon som leverer gode tjenester. Gjennom Nordic International Support Foundation (NIS) har Norge bidratt til 143 soldrevne gatelys, sportsarenaer har fått soldreven belysning, og markeder, myndighetsbygninger og veier er rehabilitert.

Gjennom en flerårig avtale med FAO har Norge støttet fiskerisektoren i Somalia med bygging av mer egnede båter og opplæring i båtbygging og fiskeri. Norge støtter også Verdensbankens flergiverfond der en viktig målsetning er privat sektor utvikling.

Olje for utvikling startet i 2016 en kartlegging av potensialet for et OfU-program i Somalia. Det ble holdt en introduserende workshop mellom somaliske myndigheter og norsk fagmiljø høsten 2016.

Sør-Sudan

Norsk støtte til Sør-Sudan har hatt fokus på tilrettelegging for fredelig sameksistens, respekt for demokrati og menneskerettigheter og en bedret humanitær situasjon med sikte på inkluderende utvikling. I 2016 var humanitær innsats hovedkomponenten i norsk støtte. Kanalene var primært FN-organisasjoner og Common Humanitarian Fund. Støtten bidro til at 5 millioner mennesker fikk nødvendig nødhjelp og 1,8 millioner mennesker fikk beskyttelse. Støtten til FAOs arbeid med matsikkerhet bidro til å styrke selvberging i befolkningen. Om lag 70 000 husholdninger fikk tilgang til utstyr og såkorn, og 70 partnerorganisasjoner fikk opplæring i ansvarlig distribusjon og likestilling. Støtten til arbeid mot seksualisert vold førte ifølge Unicef til bedre oppfølging av ofre gjennom kapasitetsbygging av politi, sosialarbeidere og helsepersonell.

Sør-Sudan er satsingsland for regjeringens utdanningssatsing. Gjennom norsk støtte til Unicef og frivillige organisasjoner fikk nær 100 000 barn og unge tilgang til grunn- og yrkesutdanning. Over 50 klasserom ble bygd eller rehabilitert. Støtten til Unicef har også bidratt til at rundt 1 900 barn tilknyttet væpnede grupper er blitt løslatt. Utdanning står helt sentralt i integreringsprogrammene for disse.

Støtte til en bærekraftig forvaltning av naturressurser gjennom blant annet Olje for utviklingsprogrammet er sentralt for stabilitet i Sør-Sudan. Etter at kampene i Juba begynte i 2016 ble imidlertid arbeidet med OfU nedprioritert grunnet den sikkerhetsmessige og politiske situasjonen som blant annet medfører at langtidseksperter ikke kan oppholde seg i Juba. Samarbeidet mellom SSB og Sør-Sudans statistikkbyrå ble videreført på begrenset nivå. Støtten til tenketanken Ebony Centre bidro til offentlig debatt om budsjett og økonomispørsmål, gjennom fem seminarer med god faglig standard og god oppslutning av sentrale personer innen politikk og forvaltning.

Det regionale kapasitetsbyggingsprogrammet for Sør-Sudan i regi av IGAD ble videreført, med sterk politisk regional vilje til gjennomføring av programmet til tross for krisen. 102 offentlig ansatte fra Etiopia, Kenya og Uganda arbeidet med kapasitetsbygging på lokalt nivå innen ulike profesjoner. Til tross for situasjonen har de utsendte vært i stand til å gjennomføre arbeidet. Programmet har gjort jordmødre bedre i stand til å trygge mødre og barns overlevelse, utviklet strategi for strømlinjeutforming av yrkesutdanning på tvers av ulike departementer og fagmiljøer, og fremmet plan for økte offentlige inntekter og forbedret skatteinnkreving i Eastern Equatoria.

Gjennom støtte til UNESCO og samarbeid med Rift Valley Institute er 80 pst. av materialet til Sør-Sudans nasjonalarkiv katalogisert. Digitalisering av materialet er intensivert og studenter fra det katolske universitetet har fått opplæring i digitaliseringsmetoden.

Tanzania

Norges samarbeid med Tanzania hadde hovedfokus på energi, bærekraftig forvaltning av naturressurser, godt styresett, menneskerettigheter og likestilling.

Norsk støtte til Rural Energy Agency (REA) bidro til at over 250 000 mennesker på landsbygda fikk tilgang på elektrisitet, av dem over 5 000 små og mellomstore bedrifter. Nærmere 1 million mennesker er forventet å nyte godt av forbedrede tilbud innen helse, vannforsyning og utdanning. Samarbeidet med Arusha Technical College (ATC) førte til etablering av nye vannkraftrelaterte kurs i yrkesutdanningen. Samarbeidet kan potensielt utløse en investering på 6,5 mill. USD dersom forhandlinger om et offentlig-privat samarbeid rundt rehabilitering av et 1,65 MW vannkraftverk (Kikuletwa 1) som ATC har rettighetene til kommer i havn.

Southern Agricultural Growth Corridor of Tanzania (SAGCOT) er et initiativ for å fremme næringsutvikling i den sørlige vekstkorridoren, der jordbrukspotensialet er stort. I løpet av 2016 har SAGCOT Centre deltatt i 12 strategiske partnerskap med et nedslagsfelt på nærmere 50 000 småbønder.

Bærekraftig forvaltning av naturressurserer et annet hovedsamarbeidsområde. Første fase i Olje for utviklingssamarbeidet ble sluttført i 2016. Programmet har blant annet resultert i ny petroleumslov, -policy og -modellavtale for både fastlands-Tanzania og Zanzibar, en strategi for forvaltning av petroleumsdata, innsamling av miljødata til publisering av et miljøatlas, samt ny beredskapsplan for oljevern og gjennomføring av en fullskala beredskapsøvelse i tråd med denne. Et nytt myndighetsorgan, Petroleum Upstream Regulatory Authority (PURA), ble opprettet i 2016. Ny programfase er under oppstart.

Støtte til Eastern Arc Mountains Conservation Endowment Fund (EAMCEF) har bidratt til vern av skogen. Gjennom støtten har 1 500 husholdninger fått bedret tilgang til proteiner gjennom støtte til husdyrhold som gris, kylling og kyr. Over 6 500 mennesker har økt sine inntekter ved å få opplæring i fiskeoppdrett, birøkt, solsikkeproduksjon, produksjon av unge trær for salg mv.

4 000 husholdninger har fått energieffektive ovner, som reduserer behovet for å hente ved i skogen. Mer enn 13 millioner trær er blitt plantet, og skogdekket i prosjektområdene er økt med 500 ha. 7 000 landsbyboere har vært sysselsatt med markering av skoggrenser, og om lag 1 500 km med skoggrenser er blitt markert for å hindre ulovlig inntrenging/høsting i skogreservater.

Støtten til reformprogrammet innen Tanzanias skatteadministrasjon har gitt mange gode resultater. Skatteinngangen viser betydelig vekst over tid, og økte med mer enn 25 pst. i 2015/2016. Som andel av BNP estimeres skatteinntektene til 12,6 pst., opp fra 11,7 pst. året før.

Norge gir sammen med Sverige kjernestøtte til to av de mest sentrale menneskerettighetsorganisasjonene i Tanzania: Legal and Human Rights Center (LHRC) på fastlandet og Zanzibar Legal Services Center (ZLSC) på Zanzibar. I 2016 mottok 24 861 personer rettshjelp gjennom LHRC, og av disse ble 127 representert av LHRC i domstolene. I 2016 ga ZLSC juridisk bistand til 947 personer. ZLSC gjennomfører opplæring i menneskerettigheter for lærere, politiet og ansatte i domstolsapparatet. Antall rapporterte MR-brudd fra politiet ble redusert fra 22 saker i 2015 til 5 saker i 2016.

Samarbeidet med Engineers Registration Board (ERB) og støtten til kvinnelige ingeniører resulterte i at totalt 52 kvinner ble registrert som ingeniører i 2016. Ytterligere 150 kvinner vil bli registrert som ingeniører i løpet av de neste fem årene.

Som et bidrag til bedrede levebetingelser støttet Norge gjennom Helse Bergen/Haukeland Universitetssykehus bygging av en ny barneavdeling ved hovedsykehuset Mnazi Mmoja på Zanzibar sammen med Zanzibars Helsedepartement og Trond Mohn (privat giver). Bygget på 2 800 m² har 100 senger, og ble overlevert zanzibarske helsemyndigheter i desember 2016.

Andre land

Angola

Opplæring i helse, miljø og sikkerhet som del av Olje for utviklingsprogrammet i Angola har gjort Olje-og energidepartementet (OED) og Angolas Petroleumsministerium (MINPET) bedre i stand til å håndtere søknader om boretillatelser, kompetanse til å foreta tilsyn ved bore-operasjoner og internasjonal sertifisering for å kunne drive tilsyn på plattformer. Det er gitt opplæring i petroleumsforvaltning, herunder juss, geologi, utbyggingsteknologi og håndtering av petroleumsdata. Denne kunnskapen er en forutsetning for at MINPET skal kunne behandle søknader fra industrien og bli bedre i stand til å gjøre selvstendige vurderinger

Det faglige samarbeidet innen fiskeri har bidratt til å styrke den administrative, tekniske og forvaltningsmessige kapasiteten til fiskeridepartementet. Havforskningsinstituttet i Bergen er partner på norsk side. Programmets fokus på kompetanse om ulike analysemetoder i forbindelse med utvikling av matsikkerhet førte til akkreditering av fiskerilaboratoriet i Angola. Programmet har også bidratt til utarbeidelsen av helhetlige forvaltningsplaner for de marine områdene i Angola.

Norge har i flere år støttet oppbygging av menneskerettighetskompetansen i Angola i samarbeid med Angolas justis- og menneskerettighetsdepartement. I følge en uavhengig gjennomgang har prosjektet fungert som en brekkstang for utviklingen av en institusjonell menneskerettighetskultur i Angola. I 2016 fikk 12 representanter for disse ulike aktørene et skreddersydd menneskerettighetskurs i Norge. Representanter for angolansk media og relevante myndigheter ble kurset i pressefrihet- og etikk. Et tilhørende samarbeid med det juridiske fakultetet ved Agostinho Neto-universitetet resulterte i publisering av en lærebok i menneskerettigheter. Prosjektet har bidratt til å øke samarbeidet mellom offentlige institusjoner, sivilt samfunn og media.

Gjennom Kirkens Nødhjelps partnere har Norge bidratt til å utfordre myndighetene til å utvise økt åpenhet og ansvarlighet i bruken av offentlige midler. I 2016 har CICA (Angolan Council of Churches) og CAJP (Archdiocesan Commission for Justice and Peace) fulgt opp 15 kommunebudsjetter og overvåket 103 offentlige investeringer i de samme kommunene. Dette har blant annet ført til mer åpenhet rundt rekruttering av lærere og at byggingen av skoler ble prioritert og fullført.

Prosjektsamarbeidet mellom forskningsinstituttet Centro de Estudos e Investigação Científica (CEIC) ved Det katolske universitetet og Chr. Michelsens Institutt (CMI) har bidratt til å øke det forskningsbaserte grunnlaget for sentrale beslutningstakere. CEICs tre årlige flaggskip-publikasjoner om økonomiske-, sosiale- og energipolitiske forhold samt godt besøkte arrangementer gjør CEIC til en viktig bidragsyter til samfunnsdebatten i Angola.

Ghana

Norge har bidratt til bærekraftig forvaltning av naturressurser i Ghana gjennom Olje for utvikling-programmet. Norges innsats har bidratt til at en regulator er opprettet og en petroleumslov med en rekke forskrifter er utarbeidet. Miljø- og sikkerhetssiden er ivaretatt gjennom oppbygging av institusjoner og lovverk. Samarbeidet har fokus på at mottaker sitter i førersetet, ved at norsk ekspertise trekkes inn i Ghanas eget system. Den viktigste satsingen på miljøsiden er bidraget til Ghanas Strategic Environmental Analysis for mulig leting og utvinning av olje og gass på land, i Voltabassenget. På ressurssiden har den norske støtten bidratt til utviklingen av lovverk og forskrifter for produksjon, avtaler med oljeselskap og helse, miljø og sikkerhetsarbeid.

For å hjelpe Ghana med tilpasning til de globale klimaendringene finansierte Norge utviklingen av et varslings- og håndteringssystem for tørke og flom, det såkalte Community Resilience through Early Warning. I et samarbeid mellom UNDP og den statlige National Disaster Management Organization er automatiske værstasjoner utplassert.

Norge støttet under valget i 2016 et initiativ for å sikre kvinners og ungdoms deltakelse i valgprosessen i Ghana og for å unngå at ungdom deltok i valgrelatert vold. Støtten som ble gitt gjennom FN og sivilt samfunnsorganisasjonen Women’s Situation Room samt innsatsen fra myndighetene, fredskommisjonen og religiøse ledere førte til et godt gjennomført og fredelig valg.

Madagaskar

Norge er den største bilaterale giveren innen utdanning på Madagaskar.

Støtten til FN og et trepartssamarbeid mellom UNICEF, ILO og WFP har ført til økt kvalitet på grunnutdanningen, spesielt i sør. Gjennom ILO er 78 nye klasserom ved 39 skoler under utbygging og 236 skoler har fått bedre vann- og sanitærforhold. 864 personer har fått opplæring i drift og teknisk vedlikehold av skolebygg. 8 fagingeniører og 57 bygningsinspektører har fått opplæring for å sikre at skolestrukturer tåler ekstremvær, og holder anti-syklon standarder. Gjennom såkalte catch-up klasser har 10 146 barn som falt ut av systemet kommet inn på skolen igjen. 71 funksjonshemmede barn ble inkludert i aktiviteter i skoleprogrammet.

202 skoler var inkludert i skolematprogrammet administrert av WFP, noe som medførte at 64 440 barn fikk tilleggsernæring. Norsk bistand har således bidratt til å dempe de negative konsekvensene av matusikkerhet som følge av tørke.

Støtte til Mercy Ships forbedret det kirurgiske behandlingstilbudet og standarden på helsetjenester ved et lokalt universitetssykehus gjennom utdanning av bioingeniører og kursopplegg i forebyggende vedlikehold, renovering av operasjonsavdelingen, forbedring av strømtilførsel, vann- og sanitæranlegg samt innkjøp av utstyr til operasjonsstue.

Kenya

Norge har bidratt til demokratiutvikling og menneskerettighets arbeid i Kenya. Gjennom samarbeid med National Democratic Institute er landets politiske partier og deres organisasjonsstruktur styrket. Partiene er gjort i stand til å utarbeide mer inkluderende partiprogrammer. Gjennom støtte til FNs utviklingsfond har Norge bidratt til kapasitetsbygging av de 47 fylkene i Kenyas desentraliserte myndighetsstruktur, slik at relevante offentlige tjenester når ut til innbyggerne. Norge har også støttet utadrettet virksomhet i befolkningen som har bidratt til økt folkelig forståelse og deltakelse i politiske beslutningsprosesser på lokalt nivå.

Norge støttet videre utarbeidelse av en nasjonal handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter, samt realiseringen av sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter gjennom Kenya National Centre for Human Rights (KNCHR). Gjennom nasjonale MR-organisasjoner som Kenya Human Rights Commission, Haki Africa og Muslims for Human Rights har sivilt samfunn i Kenya fått bedre kunnskap om alle sentrale MR-felt, inkludert bekjempelse av voldelig ekstremisme og anti-diskriminering.

Niger

Norsk innsats i Niger hadde fokus på utdanning, reproduktiv helse og matvaresikkerhet.

Støtte til utdanning gjennom UNICEF og et partnerskap med Sveits har som mål å bedre kvalitet og tilgang til opplæring, blant annet gjennom satsing på lærerutdanning. Gjennom samarbeidet med Sveits har 4 260 lærerskoleelever fått utdanning, 14 200 lærere har fått tilleggsutdanning og 700 har fått opplæring i IKT, som igjen har effekt for over 70 000 lærere. Programmet har videre bidratt til desentralisering av lærerutdanningen, som er et mål for Nigers regjering. Økt sertifisering av lærere og generell støtte til lærerskolene har som mål å øke kvaliteten på læringen. Det er utfordrende å finne tall som måler effekten denne har på elevenes læring, men forskning viser at investering i lærere bidrar til bedre læringsevne for barna.

Norge støttet et treårig program for reproduktiv helse og for å hindre barneekteskap og graviditeter i samarbeid med FNs befolkningsfond (UNFPA). Niger har verdens høyeste befolkningsvekst og 28 pst. av jentene er gift før fylte 15 år. Programmet har konkret resultert i at 69 barneekteskap har blitt unngått, gjennom mobilisering av religiøse og tradisjonelle ledere i lokalsamfunn. Videre har det blitt utviklet planer i en rekke lokalsamfunn for å hindre barneekteskap, og spre kunnskap om prevensjonsmidler. Reproduktiv helse er et følsomt felt i Niger, og konservative krefter motsetter seg blant annet å inkludere seksualundervisning i skolen. I rammen av programmet arbeides det med å få vedtatt nye lover om jenters skolegang og seksuell lavalder.

Innen matvaresikkerhet har Norge støttet et småbrukerprosjekt gjennom Care, basert på forskning i regi av Noragric /Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU) og det nasjonale forskningsinstituttet for landbruk. Målet er å støtte myndighetenes arbeid for å bedre matsikkerheten i befolkningen, legge til rette for at familier deltar i den nasjonale matproduksjonen og øke inntektene til de enkelte småbrukerne. Prosjektet har god politisk og praktisk forankring på nigersk side.

Nigeria

Norge økte støtten til utdanning i nordøst Nigeria gjennom UNICEF for å gi flere barn skolegang. Støtten gjennom sikker-skole-initiativet har resultert i at totalt 263 527 barn, hvorav 47 pst. jenter, får undervisning. Som et resultat av en kampanje for å sende barn på skolen, er det fra august 2016 innskrevet 406 072 barn i statene Borno, Yobe og Adamawa, hvorav 50 pst. er jenter. Videre har 303 lærere fått opplæring i områder der Boko Haram er drevet ut og 33 000 skoler i Borno har mottatt skolemateriell.

Videre ble en ny toårig avtale inngått med Unicef for støtte til deres program for å styrke kvinners og barns rettigheter i nordøst-Nigeria. Gjennom UNDPs landprogram bidro Norge til økt innsats for fredelig konfliktløsning, godt styresett og menneskerettigheter i Nigeria.

Det norske havforskningsinstituttet har videre bidratt til opptrening av det nigerianske havforskningsinstituttet, basert på erfaringene med Nansen-programmet. Gjennom UNITAR har nigerianske studenter fått yrkesopplæring i Norge.

Sudan

I Sudan ble støtte til bærekraftig forvaltning av naturressursene gitt gjennom Olje for utvikling-programmet. Programmet har blant annet lagt til rette for videreutvikling av det profesjonelle samarbeidsklimaet mellom oljeministeriene i Sudan og Sør-Sudan. UNIDOs og Havforskningsinstituttets samarbeidsprosjekt i Rødehavet har videre bidratt til mer informasjon om landets fiskeriressurser. I 2016 bidro prosjektet til økt kapasitet til å planlegge vitenskapelige undersøkelser, bedret datainnsamling på Sudans største fiskemarked og utbedret database for fiskeriressurser hos myndighetene.

Samarbeidet mellom universitetsmiljøer i Khartoum og Christian Michelsens Institutt i Bergen har i løpet av 2016 bidratt til å produsere kunnskap på sentrale utviklingsområder som er relevant for fredsbygging i Sudan, mellom Sudan og Sør-Sudan og i regionen, til å styrke kapasiteten ved et knippe universiteter i Sudan.

Gjennom Darfur Community Peace and Stability Fund har Norge bidratt til fredsbygging og å løse konflikter uten vold, og ved at det bygges relasjoner på tvers av lokalsamfunn som forebygger at konflikt bryter ut i framtiden.

Sør Afrika

Godt styresett og menneskerettigheter er hovedområde for samarbeid med Sør-Afrika.

Gjennom partnerskap med Universitetet i Cape Town jobbes det blant annet for å øke andelen av kvinnelige kandidater i høyere juridiske embetsstillinger. Endring av rettsvesenet, for å sikre mangfold og representasjon, har vært en viktig prioritet siden Sør-Afrikas første demokratiske valg i 1994.

Dialogarbeid for å motvirke de voksende rasemotsetningene har stått sentralt i arbeidet til Institute for Justice and Reconciliation som forvalter arven etter sannhets- og forsoningskommisjonene i Sør Afrika. Organisasjonene bidra med å mekle og finne løsninger på krisen innen høyere utdanning og er gjennom publisering av Reconciliation barometer den viktigste premissleverandøren for diskusjoner om forsoning i det sørafrikanske samfunnet. Forskningssamarbeidet South Africa – Norway Research Co-operation (SANCOOP) har gitt gode resultater i form av antall søknader som blir innvilget for finansiering av særlig EU stipend. Forskere og studenter fra SANCOOP var også sentrale bidragsytere på den vellykkede norsk-sørafrikanske Science Week i 2016.

Uganda

Energi har vært en hovedprioritet i samarbeidet med Uganda som ledd i arbeidet med å sikre inkluderende vekst.Utbyggingen av Nkenda-Hoima høyspentledningen vil være en viktig del av Ugandas nasjonale og regionale transmisjonsnett. Norge har også bidratt til Get Fit programmet, som gjennom subsidiering av strømtariffen, gjør det mer attraktivt å investere i fornybar energi. Prosjektet Strengthening Women Entrepreneurship har støttet opplæring av over 500 kvinner og menn i økonomihåndtering.

Olje for utvikling (OfU) bistår landet med å gjennomføre den nasjonale olje- og gasspolitikken og er sentralt i arbeidet med bærekraftig forvaltning av naturressurser. I 2016 er det utarbeidet standarder for utforskningsarbeid. Statistisk Sentralbyrå har bistått Ugandas statistikkbyrå med å integrere petroleumssektoren i økonomisk statistikk.

Godt styresett, menneskerettigheter og likestilling er det tredje prioriterte samarbeidsområdet. Støtten til flergiverfondet Democratic Governance Facility (DGF) bidro til kompetanseheving av nasjonale valgobservatører, rettshjelp til 127 000 mottakere, samfunnsutdanning til over 3 millioner innbyggere, styrket anti-korrupsjonsarbeid og mer kunnskap i befolkningen om myndighetenes menneskerettighetsforpliktelser. Samarbeidet med FNs stedlige kontor for menneskerettigheter har blant annet bidratt til å styrke politiets og rettsvesenets kompetanse om menneskerettigheter og Ugandas forpliktelser under torturkonvensjonen.

Flergiverprogrammet FINMAP har styrket offentlig finansforvaltning, blant annet gjennom et automatisk system for bedre planlegging, budsjettering, utgiftstyring og rapportering, samt et nytt biometrisk verifiseringssystem som har gitt betydelige innsparinger i offentlige utgifter.

Regionale tiltak

Norge inngikk i 2015 en samarbeidsavtale med Den afrikanske union (AU) om et strategisk partnerskap, med jevnlig politisk dialog og med tre tematiske områder: fred og sikkerhet, demokrati og styresett og bærekraftig vekst og jobbskaping. Som oppfølging av partnerskapet finansierer Norge flere regionale tiltak, særlig innenfor området fred og sikkerhet. Disse omtales nærmere under de relevante målformuleringene.

Forebygging av konflikt, tilrettelegging for fredelig sameksistens og bekjempelse av voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet

AU har det siste tiåret vist stadig mer vilje og handlekraft som freds- og sikkerhetsaktør. AU har videreutviklet sin krisekapasitet og styrket innsatsen på det forebyggende plan. Med Agenda 2063 har Afrika fått sin egen utviklingsvisjon for de neste femti år. Norge har bidratt til tilrettelegging av møter og dialog mellom AUs medlemsland, partnerland og -organisasjoner, inkludert i forhold til fredsprosessen i Sør-Sudan og for å sikre en god konsultasjonsprosess med AU, afrikanske land og sivilsamfunnsorganisasjoner under FNs gjennomgang av fredsoperasjoner.

Training for Peace programmet (TfP) er en oppfølging av samarbeidsavtalen med AU. Gjennom partnerne African Centre for Constructive Resolution of Conflicts (ACCORD), Institute for Security Studies (ISS) og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) samarbeider Norge for å styrke AU på prioriterte temaer som forebyggende diplomati, megling og globale sikkerhetsutfordringer. Det er etablert et eget sekretariat for TfP i Addis Abeba, hvilket har bidratt til å gjøre programmet mer synlig og relevant.

AUs evne til strategisk planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av egne aktiviteter ble styrket gjennom støtte til et eget institusjonsutviklingsprogram. Dette bidrar til å ivareta AUs personellmessige kapasitet innenfor et bredt spekter av organisasjonens freds- og sikkerhetsarbeid.

Norge har bidratt til å styrke AUs evne til å vise politisk lederskap når det gjelder kvinner, fred og sikkerhet gjennom støtte til AUs spesialutsending på området. Dette gjorde det mulig for AU å ta initiativ i konkrete situasjoner, som ved anklager om seksuell utnyttelse av kvinner forestått av African Mission in Somalia-personell (AMISOM) i Somalia.

Videre har Norge bidratt til å styrke kapasiteten og effektivisere arbeidet til AUs fred- og sikkerhetsråd og afrikanske medlemmer av FNs Sikkerhetsråd. Norge har også bidratt til en felles finansieringsmekanisme for lønninger i AU-kommisjonens Fred- og sikkerhetsavdeling. Den norske støtten har bidratt til rask rekruttering av eksperter til norske tematiske satsingsområder gjennom Flyktninghjelpens beredskapsordninger.

Norge har videre bidratt til drift av AUs liasonkontorer i flere utsatte regioner. Norge bidro til drift av AUs kontor i Bamako, noe som sikrer AUs evne til å implementere sin Sahel-strategi, delta i fredsforhandlingene i Mali, styrke det regionale sikkerhetssamarbeidet mellom Sahel-landene gjennom den såkalte Nouakchott-prosessen, samt koordinere sitt arbeid med andre regionale aktører.

Norge støttet Intergovernmental Authority on Development (IGAD), som er en regional organisasjon for 8 land på Afrikas Horn og i Øst-Afrika som blant annet arbeider med regional integrasjon, klimaspørsmål og fred/stabilisering i regionen. Gjennomganger viser at norsk støtte har bidratt til at IGAD er styrket og bedre i stand til å følge opp sitt mandat, ikke minst mht. fred- og sikkerhetsagendaen samt i arbeidet mot tørke og forørkning. Hoveddelen av norsk støtte til IGAD var knyttet til IGADs kapasitetsbyggingsprogram og IGADs freds- og sikkerhetsarbeid. IGADs rolle i fredsforhandlingene om Sør – Sudan har vært helt sentralt.

Gjennom støtte til Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) i Ghana har Norge bidratt til opplæring for personell til fredsbevarende styrker i regionen. Hovedformålet er å styrke ECOWAS, AU og FNs kapasitet i fredsbevaring og fredsbygging.

For å bidra til bedret styresett, fred og demokrati i Sahel, støtter Norge gjennom et partnerskap med Danmark et regionalt Sahel-program for fred og stabilisering. Programmet omfatter Mali, Burkina Faso og Niger. Hovedmålsettingen med programmet er å fremme fred og sikkerhet som grunnlag for en bærekraftig utvikling. Dette skal oppnås gjennom økt stabilitet, bedring av menneskerettigheter, og fattigdomsreduksjon i Sahel-regionen. Tiltakene har bidratt til å styrke myndighetenes bestrebelser på å få på plass demokratiske institusjoner, motvirke konflikt og bidra til stabilitet.

African Centre for the Constructive Resolution of Conflict (ACCORD) har mottatt kjernestøtte fra Norge i perioden 2014–2016. ACCORD bidro til fred og sikkerhet i Afrika gjennom å arbeide for en dialogorientert tilnærming til konfliktløsning. ACCORD har støttet fredsbyggingsinitiativ i blant annet Den sentralafrikanske republikk, Somalia, Mali, Burundi, Sør-Sudan og Sudan, og ga innspill på strategisk og operasjonelt nivå til FN, AU og de sub-regionale organisasjonene i Afrika.

Norge støttet Addis Abeba University, Institute for Peace and Security Studies’ Tana High Level Forum. Prosjektet la til rette for at afrikanske ledere kunne diskutere sikkerhetsutfordringer i en uformell, men svært profesjonell ramme.

Institute for Security Studies, (ISS) er en regional think- and do-tank med kontorer i Dakar, Addis Ababa, Nairobi and Pretoria, og har som overordnet målsetning å styrke human security på det afrikanske kontinentet, herunder bidra til fredsbygging og konfliktløsning. Det norske bidrag gis som kjernestøtte til organisasjonen. ISS er en tydelig og kritisk stemme i den offentlige debatten i Afrika. ISS er den afrikanske tenketanken som har mest utstrakt samarbeid med FN, AU og de regionale organisasjonene. ISS har bistått i utarbeidelsen av felles afrikanske posisjoner i en rekke internasjonale prosesser, deriblant Ottawa-prosessen (landminer), Bamako-prosessen (håndvåpen) og utarbeidelse av policy-rammeverk for opprettelsen av African Standby Force. ISS vurderes å ha en særlig kompetanse på voldelig ekstremisme, terrorisme og organisert kriminalitet.

EAC har en sentral meklingsrolle i den politiske krisen i Burundi. Avtalen med East Africa Legislative Assembly (EALA) og Association of European Parliamentarians with Africa (AWEPA) støttet samarbeidet mellom østafrikanske og europeiske parlamentarikere. Siden 2011 har EALA vedtatt en rekke lover som er sentrale for den regionale integrasjonsprosessen. EALA var involvert i EACs forsøk på å løse den politiske krisen i Burundi.

Inkluderende økonomisk vekst og stimulere privat sektor, investeringer og næringsutvikling, herunder infrastruktur, utdanning og jobbskaping

Norge har gjennom FNs økonomiske kommisjon for Afrika (UNECA) støttet flere land i utarbeidelse og implementering av nasjonale utviklingsplaner, inkludert økonomisk politikk-utvikling, utvikling av planer for å fremme privat sektor, økt handel og industrialisering, samt videre i arbeidet med migrasjon og ulovlige kapitalstrømmer.

UNECA støttet AU-kommisjonen i utviklingen av en felles afrikansk posisjon til diskusjonen om oppfølging av Tusenårsmålene og var også medvirkende i arbeidet som førte til gjeldslette for de tre ebola- rammede landene. Gjennom støtten til African Climate Policy Center (ACPC) har Norge bidratt til at de små øystatene (African Small Island Developing States) styrket sin evne til å møte klimaendringene gjennom nasjonale planer for tilpasning og systemer for tidlig varsling.

Norge støttet det østafrikanske regionale fellesskapet, East African Community (EAC), gjennom deres partnerskapsfond. Støtten går i hovedsak til sekretariatets arbeid med gjennomføring av protokollene om tollunion og felles marked. Protokollene har hittil ført til betydelig økning i intra-regional handel og nedgang i gjennomsnittlig tollbehandlingstid. Fokus for fondets arbeid i 2016 var implementering av EACs valuta-union. Forhandlinger om et rammeverk for økonomisk samarbeid og handel mellom EAC og EFTA er igangsatt.

Støtten til South African Institute of International Affairs (SAIIA), bidro til bedre forvaltning av naturressurser på det afrikanske kontinentet. Forskningsbaserte utredninger fra SAIIA har forbedret beslutningsgrunnlaget for forvaltningen av petroleum-, skog-, fisk- og mineralressurser, særlig i det sørlige Afrika.

Demokrati, godt styresett og menneskerettigheter, herunder respekt for kvinners rettigheter og kvinners deltakelse i beslutningsorgan og næringsliv

Gjennom støtten til International IDEAs samarbeidsprogram med AU-kommisjonens Avdeling for politiske saker har Norge bidratt til AUs innsats for demokrati og godt styresett. Konkrete resultater er økt oppmerksomhet blant politiske beslutningstakere og sivilsamfunnsrepresentanter om betydningen av å ratifisere og implementere African Charter on Democracy, Elections and Governance, styrket evne til å utøve valgobservasjon, samt at ungdomsrepresentanter fra kontinentet fikk mulighet til å bidra til en høynivådialog om sammenhengen mellom demokrati, menneskerettigheter og styresett i Afrika.

Great Lakes regionen i det sentrale Afrika, særlig den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo, har lenge vært preget av konflikt, humanitære kriser og menneskerettighetsbrudd. Norge støtter FNs spesialutsending for Great Lakes regionen i arbeidet med gjennomføring av Rammeverket for fred, sikkerhet og samarbeid i DR Kongo og regionen som ble vedtatt av 11 afrikanske land i februar 2013. Støtten har styrket samarbeid mellom justismyndighetene, privat sektor, sivilt samfunn og kvinneorganisasjoner i regionen.

Centre for Human Rights (CHR) ved universitetet i Pretoria er et av Afrikas viktigste juridiske institutter for menneskerettigheter. Gjennom samarbeidsavtale for perioden 2014–2017 har CHR vært en viktig faglig bidragsyter til utviklingen av menneskerettighetslovgivning i AU og i flere afrikanske land i tillegg til å tilby masterprogrammer og videreutdanning innen lovgivning om menneskerettigheter.

Bedrede levebetingelser som gjør det attraktivt å bli boende i Afrika og reduserer grunnlaget for irregulær migrasjon

Deler av støtten til Ett FN i Tanzania ble øremerket et program rettet mot flyktninger og vertsbefolkning i grensetraktene mot Burundi der over 310 000 flyktninger fra Burundi og DRC er innkvartert i flyktningeleire. Satsingen skal skape langsiktige løsninger for flyktninger og vertsamfunn ved å gjøre dem mer økonomisk selvbergede, redusere avhengigheten av humanitær bistand og fremme lokal integrasjon.

Norge bidro i 2016 med støtte til EUs flergiverfond for Afrika. Fondet ble etablert i 2015 for å støtte forbedring av migrasjonsforvaltningen i opprinnelses, transitt- og mottakerland, og for å motvirke årsaker til ulovlig migrasjon, i tråd med avtalen mellom europeiske og afrikanske land i Valetta. Fondet har tre geografiske vinduer: Afrikas Horn, Sahel og Tsjadsjøregionen og Nord-Afrika. Norge har øremerket støtten til vinduene for Afrikas Horn og Sahel og Tsjadsjøregionen. Fokuset i 2016 var på identifisere og vedta prosjekter, inngå kontrakter og innlede iverksetting. I 2016 ble 106 prosjekter, på til sammen 1 589 mill. euro, godkjent i styremøtene i fondet, hvorav 65 programmer i Sahel og Tsjadsjøregionen, 35 programmer i Afrikas Horn og 6 programmer i Nord-Afrika.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget samlet 2 328,6 mill. kroner på posten i 2018.

Det er videre rammeoverført 0,93 mill. kroner til KDs kap. 285 Norges forskningsråd post 55 Virksomhetskostnader. Dette skal finansiere administrasjonskostnader i Forskningsrådet. Rammeoverføringen forutsetter at bistandsmidlene benyttes til formål som er i tråd med OECD-DAC regelverket.

Kap. 151 Bistand til Asia

Asia har opplevd en betydelig økonomisk vekst de siste årene. Som en følge av dette har mange av landene i regionen gått fra å være lavinntektsland til å få status som mellominntektsland.

Den økonomiske veksten har ført til store forbedringer i folks livssituasjon og til at tusenårsmålet om halvering av fattigdom innen 2015 er nådd i Øst-Asia og Stillehavsområdet. Det har også vært høy vekst i flere av landene i Sør-Asia. Samtidig har Asia fortsatt enkelte svært fattige land og noen land i eller på vei ut av konflikt.

Den positive utviklingen i store deler av Asia har medført at norsk bistand til en rekke land i regionen over dette kapittelet er redusert de senere år. Satsingen på partnerland i Asia er fremdeles betydelig. Norsk bistand til Asia over posten er i hovedsak konsentrert om fire partnerland: Afghanistan, Nepal, Myanmar og Indonesia.

Afghanistan er en sårbar stat i konflikt, mens Myanmar og Nepal er i en postkonfliktfase. Indonesia er en betydelig samarbeidspartner for å løse globale utfordringer, med særlig fokus på skog og hav. Norge vil opprettholde en viss støtte også til andre fattige land og mellominntektsland med en stor fattig befolkning i Asia, blant annet Pakistan og Sri Lanka.

Bistanden skal bidra til politisk stabilisering, sikkerhet og fattigdomsbekjempelse og konsentreres til sektorene utdanning, styresett, klima, næringsutvikling og menneskerettigheter. Støtte til kvinners rettigheter og likestilling vil fortsatt ha høy prioritet, både ved integrering av kjønnsperspektivet i utviklingssamarbeidet og støtte til særskilte tiltak.

Regjeringen vil støtte regionale sammenslutninger, først og fremst Sammenslutningen av sørøst-asiatiske nasjoner (ASEAN), for å bidra til en forutsigbar og stabil regional politisk og økonomisk utvikling. ASEAN består av Brunei, Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Laos, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand samt Vietnam.

Regionbevilgningen for Asia må sees i sammenheng med innsats over andre kapitler.

Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Partnerland

Afghanistan

Afghanistan er et land i en sårbar situasjon preget av væpnet konflikt og fattigdom. Landet står overfor store politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer. Samlingsregjeringen har et omfattende reformprogram, men sliter med å gjennomføre politikken. Et utslag av manglende gjennomføringsevne er at parlamentsvalget som skulle ha funnet sted på vårparten i 2015, nå er utsatt på tredje året. Etter planen skal det finne sted i juli 2018.

Det har vært flere alvorlige angrep rettet mot myndighetsinstitusjoner i Kabul og provinshovedsteder. Kamper mellom regjeringsstyrker og væpnede opprørsgrupper pågår flere steder i landet. Det er ingen snarlig utsikt til en politisk løsning på konflikten med Taliban.

Afghanistan er et av verdens fattigste land og er inne i den lengste perioden med svak økonomisk vekst siden 2002. Omtrent 400 000 unge mennesker kommer til arbeidsmarkedet hvert år ifølge tall fra Verdensbanken. Mangelen på arbeidsplasser gjør at flere blir stående uten arbeid. Nesten 40 pst. av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Økonomisk vekst og handel er prioritert av samlingsregjeringen.

Korrupsjon og svakt styresett begrenser myndighetenes evne til å levere sikkerhet og tjenester, og det svekker den sosiale og økonomiske utviklingen. Afghanske myndigheter har tatt flere initiativer for å bekjempe korrupsjon, og dette har bidratt til at statsinntektene har økt. Den illegale økonomien, inkludert produksjon av opium, utgjør halvparten av den totale økonomien.

Den humanitære situasjonen har de siste årene blitt stadig verre på grunn av konflikten mellom regjeringsstyrker og væpnede opprørsgrupper. Aldri tidligere har så mange sivile blitt skadelidende og fordrevet. Det anslås at i underkant av 600 000 personer ble fordrevet internt på grunn av konflikt i løpet av 2016, en økning på om lag 35 pst. i forhold til 2015. Både Iran og Pakistan er vertskap for millioner av afghanske flyktninger. I 2016 returnerte 618 000 afghanere fra Pakistan.

Siden 2001 har situasjonen for kvinner i Afghanistan blitt bedre innen utdanning, helse og deltakelse i politikk og økonomi. Det er fremdeles store geografiske forskjeller. Mange kvinner er fremdeles utsatt for vold, usikkerhet og mangel på grunnleggende tjenester og økonomiske muligheter. Samlingsregjeringen prioriterer kvinners rettigheter og muligheter, men endringer tar tid.

Mange flere jenter og gutter går på skolen nå enn i 2001, ifølge offentlig statistikk. Det rapporteres om høye tall for innskriving av elever i skolen, samt om fremgang når det gjelder utdanning av kvalifiserte lærere. Økt usikkerhet ser imidlertid ut til å ha en negativ effekt, spesielt på jenters skolegang. Det er vanskelig å fremskaffe pålitelig informasjon innen alle sektorer, inklusivt innen utdanning. Samlingsregjeringen har som målsetting å bedre kvaliteten på utdanning.

Det internasjonale samfunn bidrar med militær støtte og med sivil bistand til stabilisering og utvikling, i tråd med politiske forpliktelser ut 2020. Afghanske myndigheter følger opp sine gjensidige forpliktelser om å gjennomføre reformer med mål om at landet skal bli mer stabilt og selvhjulpent på sikt. Manglende sikkerhet og omfattende korrupsjon utgjør fremdeles betydelige risikofaktorer, som vil påvirke måloppnåelse og bærekraft.

Støtten til Afghanistan konsentreres om utdanning, næringsutvikling og jobbskaping, og styresett med vekt på sikkerhet, menneskerettigheter, likestilling og arbeid mot korrupsjon. I tillegg er kvinners rettigheter og anti-korrupsjon tverrgående hensyn i bistanden. Afghanistan er satsningsland for kvinner, fred og sikkerhet.

I tillegg til midler under dette kapittelet mottar Afghanistan støtte blant annet under kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 70 Sivilt samfunn, kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand og kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak.

Myanmar

Etter flere tiår med militærdiktatur befinner Myanmar seg i en overgangsfase preget av både autoritære og demokratiske trekk. Siden 2016 har Aung San Suu Kyis parti, National League for Democracy (NLD) regjeringsmakt og flertall i parlamentet. Grunnloven hindrer Aung San Suu Kyi i å bli president. Hun ble derfor utnevnt til State Counsellor, en posisjon etablert for henne med myndighet på statsministernivå. Hennes nære allierte U Htin Kyaw er landets første demokratisk valgte president. Militæret har fortsatt stor makt og har blant annet en fjerdedel av setene i parlamentet og ansvar for tre sentrale departementer.

Den sivile regjeringens hovedprioriteringer er fred og nasjonal forsoning, reform av grunnloven og annet lovverk for å etablere en føderal og demokratisk stat samt bedring av levestandard for hele befolkningen. De mange motsetningsforholdene mellom den sivile regjeringen og militæret legger begrensninger på fredsprosessen og den sivile regjeringens reformagenda.

Fremskritt i demokratiserings- og reformprosessen siden NLD kom i regjering inkluderer frigivelse av politiske fanger og pågående reformer av lovverk. Organiseringen av suppleringsvalget i april 2017 mottok mye ros fra både internasjonale og nasjonale observatører, med flere forbedringer fra valget i 2015. Regjeringen har innført nye regler i kampen mot korrupsjon, og Myanmar kan vise til en liten forbedring på Transparency Internationals korrupsjonsindeks.

Fredsprosessen mellom myndighetene og de om lag 20 væpnede etniske gruppene i landet er under Aung San Suu Kyis ledelse. Åtte grupper har signert den nasjonale våpenhvileavtalen fra 2015. Viktige årsaker til liten fremgang i fredsprosessen det siste året er militærets økte krigføring i konfliktområdene og manglende enighet mellom myndighetene og gruppene om sentrale prinsipper. Det er noe fremdrift i utrullingen av en overvåkningsmekanisme for våpenhvile og konsultasjoner med lokalbefolkningen.

Myanmars økonomiske vekst fortsetter, men svakere enn forventet. Det er store forventninger til økning innen næringsutvikling og investeringer fra utlandet, især etter at USA hevet brorparten av sine økonomiske sanksjoner. Myanmar ble tatt inn igjen i USAs og EUs handelspreferanseregimer og parlamentet vedtok en ny investeringslov i 2016. Inflasjonen er fortsatt høy, den myanmarske valutaen er svekket og handelsbalansen er negativ.

Menneskerettighetene fortsetter å være under sterkt press. Til tross for visse forbedringer, opplever mange at det har vært en tilbakegang det siste året hva gjelder ytrings- og pressefrihet. Dette skyldes i hovedsak økt bruk av lovverk for å begrense og straffe uttalelser i sosiale medier. Det pågår arbeid i parlamentet for å styrke kvinners rettigheter og likestilling, men diskriminerende lovverk er fortsatt gjeldende. Straffefrihet for overgrep utført av militæret og andre maktpersoner fortsetter å være et alvorlig problem. Ulovlig konfiskering av land er utbredt. Ulike minoriteter som har bodd i Myanmar i generasjoner nektes fortsatt fullverdig statsborgerskap, og dermed også sentrale rettigheter, herunder stemmerett.

Delstaten Rakhine har i flere årtier vært preget av spenning mellom buddhister og den muslimske folkegruppen rohingya. Militærets og politiets operasjoner i Nord-Rakhine i etterkant av angrep på grensepolitistasjoner i oktober 2016 har vært gjenstand for kraftig internasjonal fordømmelse. Situasjonen ble ytterligere tilspisset i august 2017 etter nye angrep mot politi og sikkerhetsstyrker. FN og andre har rapportert om angivelig grove menneskerettighetsbrudd utført av sikkerhetsstyrkene, inkludert henrettelser av sivile, voldtekter og brannstiftelse. FNs Menneskerettighetsråd vedtok i mars 2017 en resolusjon om Myanmar, som inkluderer opprettelsen av en internasjonal etterforskning av anklagene. Denne kommer i tillegg til granskningene igangsatt av Myanmars myndigheter. Situasjonen i Rakhine forblir svært spent. Den regjeringsoppnevnte rådgivende kommisjon for delstaten Rakhine, ledet av Kofi Annan, har anbefalinger til kort- og langsiktige løsninger på situasjonen som myndighetene har varslet at de vil følge opp.

Den humanitære situasjonen i Myanmar er alvorlig, særlig i Rakhine og i konfliktområder i delstatene Kachin og Shan. Over 200 000 internt fordrevne er avhengige av internasjonal humanitær bistand. Sikkerhetsoperasjonene i Nord-Rakhine og stadige trefninger mellom militæret og etniske væpnede grupper i Kachin og Shan har det siste året ført titusenvis på flukt til henholdsvis Bangladesh og Kina. Humanitære organisasjoner opplever økte begrensninger på adgang til å levere nødhjelp. Høsten 2016 ble det satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom Myanmar og Thailand for retur av flyktninger, men foreløpig har kun et mindretall returnert til Myanmar.

Omfattende avskoging er blant de viktigste utfordringene i Myanmar knyttet til miljø og klima. Myndighetene innførte i 2016 et ettårig moratorium mot hogst, og arbeider blant annet for å styrke bevaringen av våtmark og skogområder.

Utdanningssektoren er preget av flere tiår med konflikt og underfinansiering. Myndighetene har de siste årene gitt utdanning høy prioritet. Til tross for betydelig økning i utdanningsbudsjettet er det fortsatt det laveste blant ASEAN-landene. I forhold til andre land i regionen har Myanmar høy lesekyndighet og høy innrullering i grunnskolen, men utdanningsnivået er lavt; det antas at under 70 pst. av skolebarna fullfører grunnskolen.

Myanmar er ett av partnerlandene for norsk bistand og hovedområdene for samarbeid er godt styresett inkludert menneskerettigheter, naturressursforvaltning, energi, miljø/klima og utdanning. I tillegg til fortsatt sterkt fokus på fred og forsoning og den politiske og økonomiske reformprosessen, er Myanmar satsningsland for kvinner, fred og sikkerhet. Norsk støtte går blant annet til media, kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak mellom sentralmyndighetene, de væpnede etniske gruppene og lokalbefolkningen. Den bidrar også til kapasitetsbygging av myndighetsapparatet og sivilsamfunnet knyttet til ansvarlig naturressursforvaltning. Arbeidet med Olje for utvikling, institusjonssamarbeid knyttet til bærekraftig vannkraftutvikling samt bilateralt miljøsamarbeid mellom Norge og Myanmar er godt i gang. Et Fisk for utviklingsprogram er under opprettelse. Norsk næringsliv er etablert i Myanmar, herunder Telenor og Statoil.

I tillegg til midler under dette kapittelet mottar Myanmar blant annet støtte under kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 70 Sivilt samfunn, kap. 164 Fred, forsoning og demokratiutvikling, post 70 Fred, forsoning og demokratiutvikling, kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering, post 71 Faglig samarbeid, kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi, post 74 Fornybar energi og kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling.

Nepal

Nepal defineres av FN som et av verdens minst utviklede land og et av Asias fattigste, med over 40 pst. arbeidsledighet og BNI per innbygger på 700 dollar, ifølge Verdensbanken. Det var tilnærmet stagnasjon i økonomien i finansåret 2016 da veksten var på knappe 1 pst., den laveste på 14 år. Dette skyldtes dels effekter av jordskjelvene i 2015 og dels lokale streiker og blokader av hovedveiene for import fra India. Prognoser for finansåret 2016/17 er mer optimistiske, med anslag på rundt 5-6 pst. vekst, ifølge IMF og Verdensbanken.

Den politiske situasjonen i Nepal det siste året har vært preget av skiftende politiske allianser og regjeringsskifter. Viktige beslutninger er ofte basert på uformell dialog og konsensus mellom ledere i de største partiene. Dette skaper usikkerhet og hindrer langsiktig politisk planlegging.

Fremgangen i Nepals utdanningsprogram har vært god når det gjelder tilgang til utdanning og oppslutning i første klasse. Tall fra skoleåret 2015/2016 viser at hele 96,9 pst. av barna nå begynner på skolen, sammenlignet med 91,9 pst. ved begynnelsen av sektorprogrammet i 2009. De største utfordringene nå er å holde barna på skolen gjennom hele grunnskolen, spesielt jenter, samt å gi barn fra de mest fattige og marginaliserte områdene økt tilgang til utdanning.

Nivået på utenlandske direkte investeringer per innbygger er svært lavt i Nepal sammenlignet med andre asiatiske land. Dette skyldes blant annet politisk og institusjonell ustabilitet. Kina og India har besluttet å investere i utbygging av nye vannkraftverk i Nepal. Landet har også omfattende behov for utbygging av infrastruktur knyttet til distribusjon av elektrisitet. Utbygging av nye kraftverk og transmisjonsnettet er viktig for å styrke næringsutviklingen og skape nye arbeidsplasser.

Nepal fikk ny grunnlov i 2015. Grunnloven er et viktig steg for den videre demokratiske utviklingen i landet. Det er behov for omfattende lovreform som følge av den nye grunnloven. Året 2016 var preget av debatt om lovreform, samt debatt om omstruktureringen av statsapparatet med delegering av makt til lokalt nivå.

I henhold til Nepals nye grunnlov skal det gjennomføres valg på lokalt, provins- og nasjonalt nivå innen utgangen av januar 2018. Lokalvalg ble avholdt i 2017. Nepal har ikke hatt lokalvalg på 20 år og har manglet demokratisk valgte lokale myndigheter. Dette har skapt et demokratisk underskudd med økt risiko for korrupsjon og svak tjenestelevering til befolkningen.

Den nye grunnloven har en rekke positive aspekter når det gjelder kvinners, minoriteters og homofiles rettigheter. Ved regjeringsskiftet, etter at ny grunnlov var vedtatt i september 2015, fikk Nepal både kvinnelig president og kvinnelig parlamentspresident. Ved valgene er det innført minstekvoter for kvinner og undertrykte (daliter).

Da mange menn har emigrert for å jobbe i utlandet, blir mange av husholdningene ledet av kvinner. Økt tilgang på ren energi vil gi husholdningene en enklere hverdag både mht. matlaging, pumping av vann samt etablering av småskala lokalt næringsliv.

Overgrep og diskriminering mot kvinner og barn er en stor utfordring i Nepal. Antallet saker som omhandlet menneskehandel med barn har økt. Situasjonen for nepalske arbeidsmigranter er også urovekkende. Mangel på beskyttelse og de høye dødstallene i gruppen følges i liten grad opp av nepalske myndigheter.

Menneskerettighetssituasjonen i Nepal er stadig under press. Den nye grunnloven fastsetter grunnleggende ytrings- og pressefrihet og forbyr sensur. Madhes-befolkningen i sør er spesielt utsatt for arrestasjoner og sensur.

Arbeidet for overgangsrettferdighet etter den væpnede konflikten går sakte. Sannhets- og forsoningskommisjonen og Kommisjonen for ufrivillige forsvinninger fremstår fremdeles etter ett års drift som lite effektive. Arbeidet har begrenset politisk støtte.

Det norske utviklingssamarbeidet med Nepal er konsentrert om tre satsningsområder: utdanning, fornybar energi og næringsutvikling, samt godt styresett, herunder valg.

I tillegg til midler under dette kapittelet mottar Nepal blant annet støtte over kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi, post 72 Klima og miljø og post 74 Fornybar energi, kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling og kap. 169 Global helse og utdanning, post 73 Utdanning.

Indonesia

Indonesia er Sørøst-Asias største økonomi, verdens fjerde mest folkerike stat og landet med størst antall muslimer.

Enhet og pluralisme er grunnlovsfestet, men det er knyttet bekymring til at krefter som søker å undergrave den religiøse toleransen i landet har inntatt en synligere posisjon i samfunnet det siste året. Det er en utfordring at grunnlovfestede rettigheter i praksis ikke kommer enkelte grupper til gode. Dette gjelder særlig beskyttelse av religiøse og seksuelle minoriteters rettigheter, der en har sett en svak negativ utvikling i 2016.

Korrupsjon, manglende infrastruktur, rettslig uforutsigbarhet og tungrodd byråkrati er hindringer både for den økonomiske veksten og den demokratiske utviklingen.

På tross av disse utfordringene er Indonesia likevel et fungerende demokrati med et aktivt sivilt samfunn og en fri presse. Indonesia jobber systematisk for å innlemme bærekraftsmålene i utviklingsplanleggingen. Fattigdommen er på vei ned, men fattigdomsbekjempelsen går saktere enn før og ulikhetene øker.

Indonesia har verdens tredje største klimagassutslipp, mye grunnet avskoging og oppdyrking av torvmyrer. Norge har et utstrakt bilateralt samarbeid med Indonesia med fokus på klima/skog, fiskeri/maritim sektor og menneskerettigheter. Med unntak av klima/skog, utgjør bistand en stadig mindre del av samarbeidet. Særlig innen energi og marin/maritim sektor dreier stadig mer seg om næringslivsaktiviteter.

Indonesia og Norge samarbeider tett om fiskerikriminalitet både bilateralt og i multilaterale fora. Indonesia er en potensielt betydningsfull alliansepartner i globale spørsmål og en viktig multilateral partner for Norge med blant annet samarbeid om bærekraftig hav og blå økonomi, samt om FN-reform, FN70. Sekretariatet for ASEAN ligger i Jakarta, og landet spiller en viktig rolle i å fremme regionale prosesser.

I tillegg til midler under dette kapittelet mottar Indonesia blant annet støtte under kap. 163 Menneskerettigheter, post 72 Menneskerettigheter, og kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi, post 72 Klima og miljø.

Andre land

Kina

Kinas klima- og miljøutfordringer prioriteres høyt av landets ledelse, reflektert i landets 13. femårsplan. Norge er en etterspurt partner og en faglig og økonomisk viktig og mangeårig bidragsyter til China Council for International Cooperation on Environment and Development (CCICED). Dette er en kinesisk tenketank og rådgivningsorgan med internasjonal deltakelse, som legger frem anbefalinger til Kinas regjering innen miljø- og utviklingsspørsmål. Norge har besluttet å delta i CCICEDs fase VI (2017–2021). Det arbeides med en avtale med CCICED om norsk deltakelse og finansiering.

I tillegg til midler under dette kapittelet mottar Kina blant annet støtte under kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering, post 71 Faglig samarbeid.

Pakistan

Landet beveger seg i riktig retning på flere områder og har nå en økonomisk vekst på rundt 5 pst. i året. Utviklingen går imidlertid langsommere enn i andre sammenlignbare land i regionen. Bare 24 pst. av arbeidsstyrken er kvinner, og av dem jobber bare 10 pst. utenfor jordbrukssektoren. Rundt halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Pakistan oppfylte bare tusenårsmålet på sanitære forhold. Korrupsjon og en vanskelig sikkerhetssituasjon i landet er blant utfordringene for Pakistans politiske og økonomiske utvikling. Utfordringene må først og fremst løses av landets egne myndigheter og borgere. De norske tiltakene retter seg primært mot fattigdomsreduksjon, utdanning, styresett og menneskerettigheter.

Sri Lanka

Landet har hatt betydelig økonomisk vekst siden krigens slutt i 2009. Den landsomfattende utbyggingen av infrastruktur har vært godt hjulpet av kinesiske kommersielle lån, varer og arbeidskraft. Eksperter er samtidig bekymret for at veksten ikke er bærekraftig grunnet manglende investering i industri og jordbruk. Utenlandske direkte investeringer i landet er vesentlig lavere enn i andre fremvoksende økonomier. Landets offentlige gjeld er høy.

Menneskerettighetssituasjonen og den demokratiske situasjonen er blitt betydelig forbedret etter regimeskiftet i 2015. Samtidig går arbeidet med nasjonal forsoning, rettsoppgjøret etter krigen og kompensasjon tregt. Gjenoppbyggingen i nord og øst der krigen pågikk går også sakte. De militære holder fortsatt store landområder som tamiler venter på å få tilbake. Det er fortsatt uvisst når man får en endelig politisk løsning. Det arbeides med en grunnlovsreform som vil gi mer selvstyre til provinsene. Arbeidet går imidlertid sakte. Kvinner har svak politisk representasjon med mindre enn 6 pst. i parlamentet og 4 pst. i provinsrådene. I 2016 ble det vedtatt en lovbestemt kvote på 25 pst. kvinner i lokalvalgene.

Tiltak retter seg primært mot styresett, menneskerettigheter, likestilling og fredsbygging, samt næringsutvikling, jobbskaping og fornybar energi.

Regionale tiltak

Regionalt samarbeid og integrasjon øker i betydning i Asia. En sterk drivkraft er behovet for økonomisk samarbeid og et bedre og mer forutsigbart rammeverk for handel. Økt regional integrasjon er også viktig for å utjevne økonomiske forskjeller mellom og internt i landene, og for å sikre en stabil politisk og økonomisk utvikling i regionen som helhet. En stabil utvikling vil også sikre norske interesser og Regjeringen ønsker å bidra ved å støtte opp om og knytte Norge tettere opp mot regionale fora og integrasjonsprosesser.

Videreføring av støtte til regionale tiltak innenfor prioriterte sektorer der ASEANrepresenterer et strategisk tyngdepunkt, vil derfor være viktig for Norges forhold til regionen. Norge fikk i 2015 innvilget formelt sektordialogpartnerskap med ASEAN, noe som innebærer styrket politisk tilgang til viktige fora hvor det legges føringer for sentrale regionale prosesser i Asia, både politisk og økonomisk. Det er regjeringens ambisjon at Norge skal delta på møter og arrangementer i ASEAN-regi på ministernivå og embetsnivå samt bidra med fagekspertise fra ulike deler av statsforvaltningen. Partnerskapet inkluderer implementering av prosjekter for regionalt samarbeid med ASEAN innenfor følgende prioriterte områder: klima/miljø, energi, marine og maritime spørsmål, handel og næringsutvikling, fred- og forsoning, menneskerettigheter og studentutveksling.

Norge deltar også aktivt innenfor Asia-Europe Meeting (ASEM). Til sammen deltar 30 europeiske (EU-landene, Norge og Sveits) og 21 asiatiske land, sammen med EU-kommisjonen og ASEAN-sekretariatet. Mål for denne deltagelsen er å styrke forholdet mellom Europa og Asia som likeverdige partnere gjennom politisk dialog, økonomisk samarbeid og kulturutveksling.

Mål

• Bedre utdanning

• Mer bærekraftig naturressursforvaltning, klima og ren energi

• Økt nærings- og landsbygdutvikling og jobbskaping

• Bedre styresett og fremgang innen demokratisering og menneskerettigheter

• Fremgang innen fredsbygging og regional stabilitet

Rapport 2016

De største mottakerne under kap. 151, post 78 var Afghanistan, Myanmar, Nepal, Sri Lanka og Pakistan. Regionale tiltak ble støttet med 35 mill. kroner over denne posten.

Fokuslandene

Afghanistan

Samarbeidet med Afghanistan var konsentrert om utdanning, nærings- og landsbygdutvikling og styresett.

Støtten til utdanning ble øket i 2016. Finansiering av afghansk politi ble videreført. Bistand til Faryabprovinsen fortsatte på et betydelig nivå. Støtte gikk også til grenseoverskridende tiltak. Flere organisasjoner som mottok norsk støtte meldte om mer komplekse sikkerhetsutfordringer i 2016.

Norge gir et betydelig ikke-øremerket bidrag til Verdensbankens flergiverfond, Afghanistan Reconstruction Trust Fund, som gjennomfører viktige programmer innen Norges tre prioriterte områder: utdanning, næringsutvikling og styresett. I 2016 iverksatte flergiverfondet et omfattende program (Citizens Charter) på tvers av sektorer for å bedre leveransen av infrastruktur og tjenester gjennom lokale utviklingsråd. Flere ministerier er engasjert.

Innen utdanning støttet flergiverfondet yrkesutdanning, lærerutdanning, bygging og rehabilitering av skoler, foreldre- og lærerforeninger og kvalitetstiltak på skolene. Annen fase av grunnutdanningsprosjektet ble avsluttet i 2016. Prosjektet har bygget 817 skoler og 6 211 klasserom i perioden fra 2008 til 2016. Nesten 155 000 lærere fullførte høyeste nivå av prosjektets etterutdanningskurs. 14 av de 31 nasjonale målsettingsindikatorene fra 2008 er oppnådd. Forholdstallet mellom jenter og gutter i de tre første klassene i grunnskolen sank fra 2015 til 2016. Dette kan skyldes økt konflikt og usikkerhet og er urovekkende.

I 2016 ga Norge også øremerket støtte til høyere utdanning gjennom flergiverfondet. Innen grunnutdanning har den frivillige organisasjonen Danish Assistance to Afghan Rehabilitation and Technical Training bygget skoler og to internater for kvinnelige studenter. Det første internatet er i drift og det andre vil ferdigstilles i 2017. I 2016 fortsatte Norge å bidra til heving av læreres kvalifikasjoner. En rekke lærerskoler fikk støtte av Aga Khans Development Network i 2016. Organisasjonen Agency for Technical Cooperation and Development (ACTED) fortsatte i 2016 med utdanningstiltak for jenter og kvinner i 12 distrikter i Faryab provins. Hensikten var å bedre utdanningsresultater, øke kvinneandelen innen høyere utdanning, bedre læreres ferdigheter og styrke kvinners deltakelse i arbeidsliv og jobbskaping.

Innen nærings/landsbygdutvikling prioriterte afghanske myndigheter og Afghanistan Reconstruction Trust Fund tiltak for å skape arbeidsplasser i lokalsamfunn for å styrke utvikling og forebygge migrasjon. Norge støttet også tiltak på landsbygda gjennom en rekke organisasjoner. Støtten bidro til styrking av håndverk, handel, landbruk, fedrift og dyrking av grønnsaker, frukt og nøtter samt til assistanse med viderebehandling og salg av produkter. Infrastruktur og tilgang til vann og energi inngikk i tiltakene. Prosjektene ble planlagt og koordinert i samarbeid med lokale myndigheter og andre aktører.

ACTEDs prosjekt for bærekraftig utvikling i Faryab provins førte for eksempel til økte avlinger og inntekter og bedre helseforhold samt kompetanseheving blant ungdom og kvinner. En ekstern gjennomgang konkluderte med at 91 pst. av kvinnene som deltok fikk økte inntekter. Nesten 31 000 hektar landareal fikk bedre vanningssystemer, som førte til større og mer variert produksjon for 276 000 bønder og 35 pst. av bøndene fikk økte inntekter. Ungdomsarbeid som støttet lokal utvikling er gjennomført. Selvhjelpsgrupper for kvinner og ungdom samt lokale organisasjoner er etablert og har fått blant annet yrkesopplæring.

Danish Committee for Aid to Afghan Refugees rapporterer for 2016 blant annet om økt tilgang til rent drikkevann for mer enn 40 000 personer ved utbedring av brønner, pumper og vannrensesystemer. Mer enn 2 500 familier fikk opplæring i hygiene i 2016. Dette har ført til mindre sykdom i målgruppene. Bønder har fått opplæring i dyrkningsmetoder for produkter som øker avkastning og fortjeneste.

Som del av bistanden til styresett videreførte Norge støtten til politilønninger gjennom UNDPs Law and Order Trust Fund Afghanistan i 2016. Over 150 000 polititjenestemenn og -kvinner lønnes av fondet. Godt styresett, inkludert kapasitetsbygging i staten, inngår i flere av programmene innen Afghanistan Reconstruction Trust Fund. Aga Khan Development Network satte lokale utviklingsråd i stand til å gjennomføre egne prosjekter og ga om lag 400 råd opplæring i godt styresett.

Norge fortsatte sin støtte til Afghanistan Independent Human Rights Commission. Norge videreførte også finansiering til Independent Joint Anti-Corruption Monitoring and Evaluation Committee (MEC) for uavhengig overvåking og evaluering av nasjonal og internasjonal innsats for å bekjempe korrupsjon. MEC rapporterte til offentligheten, parlamentet, presidenten og det internasjonale samfunn.

Likestilling var et tverrgående hensyn i all norsk bistand til Afghanistan i 2016. Alle avtaler med frivillige organisasjoner hadde fokus på kvinners rettigheter. Norge var medarrangør for det tredje symposiet om Afghan Women’s Empowerment som ble holdt i Kabul i 2016. Mange omtalte arrangementet som historisk. Kvinner fra provinsene og ulike sektorer fikk anledning til å møte sentrale deler av det politiske lederskapet i landet.

En ekstern gjennomgang av multi-sektorprosjektet med Aga Khan Development Network viser at kvinner har fått økt politisk og økonomisk innflytelse. UN Women fikk norsk støtte til gjennomføring av den afghanske handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet. UN Women styrket kapasiteten til en rekke ministerier. UN Women overvåket gjennomføringen av loven om bekjempelse av vold mot kvinner. De bisto med utvikling av en database på Internett for voldssaker, publiserte analyser og informerte om lover og rettigheter. UN Women jobbet også målrettet med holdningsendringer blant gutter og menn og med religiøse og lokale ledere.

Myanmar

Støtten til Myanmar var konsentrert om reform- og fredsprosessen og støtte til bærekraftig økonomisk utvikling, med særlig fokus på fornybar energi, investeringer og næringsutvikling.

Norge har støttet International IDEA med 1,5 mill. kroner til opprettelsen av Myanmar Constitution Centre, et senter for grunnlovsrelaterte saker som har gitt opplæring i demokratikunnskap til medie- og sivilsamfunnsorganisasjoner.

Mon National Education Committee ble støttet gjennom Norsk Folkehjelp med 1,5 mill. kroner. Prosjektet bidrar til grunnutdanning for minoritetsbarn. Barna får undervisning på eget morsmål, men også opplæring som gjør dem i stand til å fortsette på statlig skole og universitet etter endt grunnutdanning. Denne støtten har viktige tillits- og fredsbyggende elementer hvor de etniske gruppene og myndighetene jobber mot samme mål.

Støtte til valgforberedelser fortsatte med støtte på 1 mill. kroner til UNDP til tiltak som bidro til å styrke troverdig gjennomføring av suppleringsvalg i 2017.

Samarbeidet mellom NUPI og Myanmar Institute for Strategic and International Studies (MISIS) fortsatte, med en bevilgning på 1,5 mill. kroner til NUPI. Prosjektet bidro til å ytterligere styrke MISIS som en utenrikspolitisk tenketank.

Det bilaterale samarbeidsprogrammet med Myanmars miljøverndepartement, 19 mill. kroner i 2016, har tre fokusområder. Innen vannkvalitet er det etablert et nytt laboratorium for vannkvalitetsmåling. Satsningen på biodiversitet bidrar blant annet til utarbeidelse av verneplaner for nasjonalparker og våtmarksområder. Farlig avfall fra industrien har blitt kartlagt og arbeidet mot en nasjonal plan er underveis. På tvers av fokusområdene er det omfattede kapasitetsbyggingstiltak, inkludert studenter innen miljø i Norge og India.

Støtten til UNESCO på 2,9 mill. kroner har bidratt til å styrke arbeidet med å bevare verdensarvområder i Myanmars sårbare dal- og fjellandskap nord i landet.

Gjennom støtte til Hope International, 1,3 mill. kroner, har den etniske væpnede gruppen Karen National Union (KNU) styrket sin demokratiske utvikling og evne til økonomisk styring innenfor sine områder.

Nepal

Norges bistand til godt styresett er konsentrert om styresettreform og utvikling av demokrati og rettsstat. Menneskerettigheter er et sentralt element.

Norge har siden 2010 støttet et flergiverfond i regi av Verdensbanken for å styrke offentlig finansforvaltning i Nepal. Flergiverfondet bidro i 2016 blant annet til vellykket implementering av et statlig kontosystem som har gitt positive ringvirkninger i hele finansforvaltningssyklusen. Med støtte fra fondet har Nepals riksrevisjon også utviklet og iverksatt et nasjonalt revisjonssystem.

I samarbeid med UNDP har Norge støttet Valgkommisjonen i dens forberedelser til valg og blant annet bidratt til registrering av 599 262 velgere. Et program for utvikling av rettsstaten har ført til bedre koordinering i justissektoren og gitt sårbare grupper bedre tilgang til rettstjenester.

Med støtte fra Norge ble 31 280 borgergrupper med totalt 771 355 personer, hvorav 46 pst. var kvinner, involvert i planlegging, lokalsamfunnsutvikling og ansvarliggjøring av lokale myndigheter.

I arbeidet med styresett har Norge bidratt til en mer kjønnssensitiv grunnlov med særlig vekt på kvinners politiske deltagelse og en mer progressiv definisjon av borgerrettigheter for kvinner.

Gjennom UNFPA er det gitt støtte til rehabilitering av kvinner og jenter utsatt for kjønnsbasert vold. Siden programmets oppstart i august 2016 er fire såkalte safe houses etablert. 45 helsearbeidere har så langt fått opplæring i behandling av ofre for kjønnsbasert vold.

Norges støtte til organisasjonen INSEC har bidratt til å dokumentere menneskerettighetsbrudd og til oppfølging av enkeltsaker i rettssystemet. I samarbeid med Blue Diamond Society har Norge styrket LHBTI-gruppers (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn) rettigheter og anerkjennelse. Blant annet har Nepal formalisert kategorien andre i pass og øvrige reisedokumenter, og i 2016 ble 16 pass med slik kjønnsidentitet utstedt.

I arbeidet med å styrke overgangsrettferdighet og fredsprosessen støttet Norge i 2016 organisasjonene International Commission for Transitional Justice (ICTJ) og International Commission of Jurists (ICJ).

Innen utdanning har Norge gjennom mange år støttet utviklingen av den offentlige grunnskolen. Norge har gjennom ulike prosjekter bidratt til å gi barn fra de mest fattige og marginaliserte områdene i Nepal økt tilgang til utdanning. I pilotprosjektet med organisasjonen Aasaman har 87 pst. av barn fra lavkastebakgrunn med nedsatt funksjonsevne i en del av en provins blitt registrert i offentlig skole, sammenlignet med 70 pst. ved prosjektstart høsten 2015. Gjennom støtte til Deutsche Gesellschaft für Internationale Zusammenarbeit (GIZ) er 14 skoler under gjenoppbygging i tre distrikter. Prosjektet vil gi om lag 2 400 barn, hvorav 55 pst. er jenter, tilgang til sikre skoler.

Inkludering av jenter og jenters mulighet til å gå på skole er et sentralt satsingsområde. En ny nasjonal strategi for å styrke jenters skolegang og læringsresultater for sårbare grupper anerkjenner behovet for flere tiltak som retter seg spesielt mot jenter. Norge er aktiv i en arbeidsgruppe som arbeider med særskilte tiltak for jenter.

Fornybar energi var et viktig satsingsområde for Norge, og landsbygdenergiprogrammet (NRREP) som Norge delfinansierer, bidro i 2016 til at omlag 72 000 fattige husholdninger fikk tilgang til elektrisitet gjennom småskala vannkraftanlegg og enkle solcellepanel. I tillegg fikk omtrent 68 000 husholdninger installert rentbrennende kokeovner og biogassystemer for matlaging. Dette har gitt kvinner bedre levekår, blant annet ved bedre inneluftkvalitet og ved at kvinner bruker vesentlig mindre tid på å samle brensel. Norge støtter utbygging av kraftlinjer i regi av Asian Development Bank.

Andre land

Indonesia

Gjennom støtte via FNs organisasjon mot narkotika og kriminalitet (UNODC) har Norge bidratt til å øke indonesiske myndigheters kompetanse til å håndtere hvitvaskingssaker, både på nasjonalt nivå og provinsnivå. Den nasjonale antikorrupsjons-kommisjonen har fått økt kompetanse om metoder for å etterforske og påtale korrupsjon i privat sektor. Et antikorrupsjonsforum i regi av UNODC med 732 deltakere fra myndigheter, privat sektor og sivilt samfunn har fått anledning til å presentere en rekke anbefalinger for bedret håndtering av korrupsjon direkte til presidenten. Videre har programmet gitt 79 journalister fra 44 medier opplæring i gravende journalistikk i korrupsjonssaker.

Det norskstøttede UNDP-programmet Access to Justice har gjennom en treårig innsats bidratt til å bedre fattige menneskers rettstilgang. Gjennom prosjektet har den nasjonale strategien for tilgang til fri rettshjelp blitt integrert i den nasjonale MR-strategien, samt planverket for bærekraftsmålene, noe som medfører at indonesiske myndigheter avsetter midler over statsbudsjettet til gjennomføring av strategien. Positive erfaringer med opprettelse av klagemekanismer for offentlige tjenester i pilotdistrikter har ført til at slike mekanismer skal opprettes i 41 distrikter, noe som potensielt vil bidra til å forbedre offentlige tjenester for befolkningen.

Fiskerisamarbeidet med indonesiske myndigheter har i løpet av en treårsperiode økt kompetansen om metodologi for miljøvennlig lokalisering av fiskeoppdrett hos den sentrale opplæringsmyndigheten på dette feltet, og det er utviklet retningslinjer og opplæringsmoduler for dette samt for håndtering av fiskesykdommer. Dette har bl.a ført til at 130 småskala oppdrettere har fått økt kunnskap om produksjon av yngel. På sikt vil dette samarbeidet kunne bidra til å gjøre småskala fiskeoppdrett i sjø mer produktivt og utbredt.

Universitetssamarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder og det indonesiske universitetet Gadjah Mada har resultert i publisering av to bøker om demokratisering i Indonesia og lansering av en nettside som gjør prosjektets data tilgjengelig for offentligheten. Det er gitt stipender til 25 mastergradsstudenter innen studier av demokrati og velferdsstaten.

Kambodsja

Norsk støtte til Røde Khmer-tribunalet i Kambodsja bidrar til at tribunalet kan videreføre prosessen med opprulling og straffeforfølgning av forbrytelser begått under Pol Pots regime. I 2016 fortsatte ankesaken i sak 002 mot Nuon Chea og Khieu, som begge er dømt til livsvarig fengsel. To nye saker (003 og 004) ble videre etterforsket i 2016 og avgjørelse om tiltale blir tatt i 2017.

Pakistan

Norge er en betydelig giver til Pakistans største MR-organisasjon, Human Rights Commission of Pakistan. I 2016 støttet Norge prosjektet Realisation of human rights in Pakistan.

Norge støttet også UNDPs Youth and social cohesion program for å motvirke at ungdom ble rekruttert til voldelig ekstremisme.

I tillegg til dette støttet Norge i 2016 prosjekter og organisasjoner som jobbet for å forhindre seksuelle overgrep blant barn og unge, med yrkesopplæring i tekniske fag og prosjekter innen kvinnehelse og seksuell og reproduktiv helse.

Sri Lanka

Gjennom støtte til journalister medvirket Norge til økt profesjonalisering av mediebransjen og forbedret yrkesetikk. Pressens faglige utvalg håndterte totalt 483 klager i løpet av 2016. Norge støttet Transparency International Sri Lanka som ga gratis juridiske råd som i flere tilfeller ledet til etterforsking av korrupsjonsklager. Norge støttet UNDPs tekniske bistand til grunnlovsreformen. Norge støttet Mannar Women Development Federation som jobber mot vold mot kvinner og seksuell trakassering, blant annet gjennom rettshjelp. Støtte til UN Women bidro til å øke politisk deltagelse blant kvinner.

Norge støttet National Peace Councils (NPC) arbeid for forsoning og en politisk løsning gjennom publikasjoner og kursing, blant annet innen overgangsjustis. NPC opprettet interetniske forsonings- og konfliktråd i åtte distrikter i 2016, og har nå 17 slike råd. Rådene er viktige for å sikre folkelig støtte til ny grunnlov og implementering av UNHRC-resolusjonen. Av 67 religiøse og etniske konflikter i 2016, ble 36 løst ved hjelp av konfliktråd.

Norge støttet feltkoordinatorer fra FN som fremmet hjemflytting av internflyktninger til nord- og østprovinsen. Norge støttet flere prosjekter med mål å styrke de internt fordrevnes mulighet til å skaffe seg et levebrød. Gjennom UNDP støttet Norge 2 300 internflyktningfamilier som var i ferd med å vende tilbake til landeiendommer i tidligere høysikkerhetssoner utenfor Jaffna og Trincomalee. Støtten gikk til aktiviteter innen blant annet jordbruk, fiske og håndverk.

Norge startet i 2016 et verdikjedeprosjekt i nord-provinsen gjennom ILO innenfor frukt og grønnsaker og fiskeri. Gjennom UNDP støttet Norge økonomisk utvikling i tre distrikter i nord. Norge støttet også Sevalanka Foundation som arbeidet for å forbedrede levekår i nord blant annet gjennom kvinnegrupper. 500 familier dyrker nå frukt og grønnsaker til eget bruk, i tillegg til at de får en ekstra inntekt. 460 kvinner fikk opplæring i etablering av egen bedrift og 700 familier fikk en inntektsøkning på 60 pst. Norge inngikk i 2016 et samarbeid med International Finance Corporation om støtte til miljøprosjekt for å øke innslaget av fornybar energi i srilankisk elektrisitetsproduksjon.

Øst-Timor

I Øst-Timor videreførte Norge vår støtte til FNs programmer innen kapasitetsbygging overfor myndigheter og sivilt samfunn. Med norsk støtte ble det etablert prosedyrer for offentlige innkjøp gjennom transparente og konkurransebaserte anbudssystem. Norge har videreført sitt bidrag til UNICEFs program for å beskytte barn mot vold og utnytting. 100 sosialarbeidere har styrket sin kompetanse i å yte sosiale tjenester til barn som er ofre for vold hjemme og for kjønnsbasert vold. Det er også utarbeidet en handlingsplan for å følge opp FNs barnekonvensjon. Frivillige organisasjoners arbeid med å bistå ofre for kjønnsbasert vold er blitt styrket. Norske bidrag har også bidratt til å utvikle fiskeridepartementets kunnskap om bruk av teknologi og data for å overvåke fiskebestandene.

Regionale tiltak

Norsk støtte til Institute for Peace and Reconciliation (ASEAN) for avholdelse av konferanser har medvirket til å synliggjøre arbeidet med sikkerhetsrådsresolusjon 1325 i ASEANs medlemsland, og munnet ut i planer om dannelsen av et nettverk av kvinnelige fredsforhandlere. Norsk støtte har bidratt til konsolidering av instituttet som en av svært få arenaer for åpne samtaler om fred og forsoning hvor medlemslandene er villige til å føre samtaler om interne konflikter og spørsmål som har regionale effekter og relevans.

Norsk støtte til ASEAN Parliamentarians for Human Rights (APHR) har bidratt til at organisasjonen har utviklet seg til en synlig og aktiv pådriver for menneskerettigheter i regionen, og stadig flere internasjonale organisasjoner, diplomater og sivilsamfunnsaktører henvender seg til APHR for å etterspørre deres syn på menneskerettighetssituasjonen. I 2016 kom organisasjonen med flere titalls pressemeldinger og uttalelser og fikk 260 medieoppslag. APHR har vært toneangivende i å fremme en regional tilnærming til situasjonen for rohnigyaene i Myanmar, og har også markert seg med uttalelser om menneskerettighets-situasjonen i Kambodsja, menneskerettigheter i den økonomiske integrasjonen i ASEAN, Thailands referendum og om LHBTI (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn) i Indonesia. International Commission of Jurists har med norsk støtte bidratt til å støtte opp om menneskerettighetsforsvarere i Sørøst-Asia.

Norge har støttet et samarbeidsprosjekt med Mahidoluniversitetet i Bangkok siden 2015. Samarbeidet har karakter av stipender finansiert både fra Mahidol og Norge. Rekordmange søkte på programmet, som prioriterer søkere fra de minst utviklede landene (MUL) i regionen og spesielt fra Myanmar. Alle 89 studenter er nå innrullerte. I tillegg har man gjennomført kapasitetsbygging av profesjoner som arbeider med menneskerettigheter i ASEAN-land, med påvist stort læringsutbytte for deltakerne.

Gjennom supplerende støtte i form av et tillegg til samarbeidsavtalen med Asian Institute of Technology (AIT) i Thailand på 0,5 mill. kroner ble ferdigutdanningen av 33 gjenværende og forsinkede mastergradsstudenter fra Myanmar sikret. Totalt 123 studenter har fått stipender. En etterstudie som har kartlagt 45 tidligere studenter viser at disse har returnert til Myanmar og fått stillinger innen offentlig sektor, sivilt samfunn og næringsliv og dermed bidratt til å styrke landets institusjonelle kapasitet.

Et annet samarbeid med AIT om kapasitetsbygging for bærekraftig utvikling i MUL i Asia har i 2016 bidratt til at 21 mastergradsstudenter og fire doktorgradsstudenter av totalt 17 ble uteksaminert fra AIT ved avslutning av prosjektet. Prosjektet har også fokusert på kjønnsstudier og farlige kjemikalier/materialer med stor suksess.

Takket være norsk støtte til et sør-sør-samarbeid mellom Indonesia og Afghanistan har elleve afghanske lærere fått mastergrad i spesialpedagogikk og inkluderende utdanning. Prosjektet har bidratt til utvikling av et nytt masterprogram ved læreruniversitetet i Kabul og til å heve kvaliteten på pensum ved det indonesiske partneruniversitetet. Slik har prosjektet bidratt til å heve kvaliteten på lærerutdanningen i både Afghanistan og Indonesia, og skal på sikt bidra til å fremme utdanning som er inkluderende ovenfor marginaliserte grupper i begge land.

Gjennom UNDP har Norge finansiert kapasitetsbygging av Indonesias nasjonale sekretariatet for sør-sør-samarbeid og bidratt til å bedre landets evne til effektivt å delta i triangulært sør-sør-samarbeid slik at landet kan møte den store etterspørsel fra andre land om å lære av Indonesias utviklingserfaring.

Norge bidro i 2016 med økonomisk støtte til Asia Europe Foundation (ASEF) og med sekondering av en medarbeider i forberedelsen av ASEM-toppmøtet i Mongolia. Bidraget går til de prosjekter ASEF gjennomfører for å øke kontakt og forståelse mellom Asia og Europa. Norges medlemskap i ASEF og vår deltakelse i ASEM inngår i vårt arbeid for å øke tilgangen til politiske prosesser som påvirker våre interesser i Asia. Norges støtte til ASEF gjør det mulig for norske studenter og akademikere å delta i faglige fora arrangert i Asia og Europa, og på den måten åpne dører for viktig nettverksbygging. Noe av bidraget går også til å finansiere ASEFs drift.

Norge støttet også UNACT-prosjektet (prosjekteier UNDP) om samarbeid mellom styresmaktene i seks land mot menneskehandel i sub-Mekongregionen. Støtten til prosjektet ble i 2016 kuttet med 66 pst. på grunn av kronekursfallet, men det lyktes å finne midler til å kompensere for dette ved årets slutt. Støtten videreføres ikke utover denne perioden. Prosjektet kan vise til gode resultater. Det har lykkes å få på plass et felles indikatorrammeverk for å overvåke menneskehandel. Tolv viktige policy-initiativ på menneskehandel er vedtatt av landene. Samarbeid med ASEAN er igangsatt. Memorandum of understanding (MoU) mellom Vietnam og Malaysia er på plass og Kina har revidert sine prosedyrer for registrering av ekteskap med utlendinger med tanke på å forhindre tvangsekteskap.

Det ble gitt støtte til South Asia Water Initiative som er finansiert av Norge sammen med Storbritannia og Australia, og gjennomføres av Verdensbanken. Programmet har som hovedmål å bidra til dialog om forvaltningen av vannressurser mellom statene i Sør-Asia som har elver med utspring i Himalaya. Prosjektet har blant annet bidratt med opplæring i vannadministrasjon, produsert kunnskap om vanndata i regionen og bidratt til institusjonsbygging knyttet til forvaltningen av vann.

Det er videre gitt støtte til International Centre for Integrated Mountain Development (ICIMOD). Senterets strategiske mål er å videreutvikle det politiske regionale samarbeidet i Sør-Asia innen klima- og miljøforskning, samt å hjelpe fattige fjellbønder i Himalayaregionen til å forstå lokale klima- og miljøendringer, tilpasse seg dem og skape nye bærekraftige muligheter.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget samlet 816,5 mill. kroner for 2018. Dette er en økning på 205 mill. kroner fra 2017 som vil prioriteres til bl.a. Afghanistan og Sri Lanka.

Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

Statsdannelsene i mange av landene i Midtøsten og Nord-Afrika er skjøre. Store deler av regionen preges av konflikt, sosial uro, høy befolkningsvekst, politisk polarisering og en vanskelig økonomisk og sikkerhetsmessig situasjon.

Humanitære og sikkerhetspolitiske ringvirkninger har nødvendiggjort et stadig bredere norsk engasjement i denne regionen. Målet er å bringe stater ut av konflikt, hindre stater i å bryte sammen og redusere sårbarhet. Vedvarende konflikter og manglende reformvilje bidrar til lave investeringer og høy arbeidsledighet, særlig blant ungdom. Dette gir grobunn for voldelig ekstremisme, radikalisering og organisert kriminalitet. Midtøsten og Nord-Afrika har både blitt utspring og gjennomfartsåre for strømmen av flyktninger og irregulære migranter over Middelhavet til Europa.

I en situasjon med sårbarhet, flukt og migrasjon er kvinner ekstra utsatt for diskriminering og overgrep. Religion, kultur og tradisjon brukes som unnskyldning for kvinnediskriminering. Dette hindrer at jenter og kvinner kan leve gode liv og bidra til økonomisk utvikling og stabilitet. I varierende grad gjelder dette for alle landene i regionen.

Konflikten i Jemen fortsetter, og den humanitære situasjonen utvikler seg negativt. I Syria er konflikten inne i sitt syvende år og millioner av kvinner og menn er drevet på flukt. I Irak er mange millioner mennesker internt fordrevne. Den politiske situasjonen i Irak, hvor hele folkegrupper har opplevd å være politisk og sosialt tilsidesatte, og konflikten i Syria, banet vei for fremveksten av ISIL og forverret forholdene for sivilbefolkningen ytterligere. Som følge av den internasjonale koalisjonens innsats er ISIL sterkt svekket i Irak og Syria. Gruppen fortsetter å tape landområder, deres finansielle evne strupes og antallet fremmedkrigere er kraftig redusert. Like fullt vil ISIL trolig utgjøre en langsiktig terrortrussel utover Irak og Syria selv når gruppen er fratatt all territoriell kontroll. Nabolandene Jordan og Libanon opplever store utfordringer med å levere grunnleggende tjenester til egen befolkning på grunn av det store antallet flyktninger fra Syria. Norge supplerer derfor den betydelige humanitære innsatsen med utviklingsmidler til alle disse landene. Målet er at dette også skal ha en politisk stabiliserende effekt i regionen.

Formålet med den sivile stabiliseringsinnsatsen er å bidra til dialog og forsoning, og til å styrke samfunnsstrukturer og tjenesteyting som gjør at folk kan få tilbake livsgrunnlaget sitt etter perioder med konflikt og kriser.

Så lenge den israelsk-palestinske konflikten forblir uløst, vil den kunne forsterke andre konflikter i regionen. Målet for norsk innsats er å bidra til en to-statsløsning der israelerne og palestinerne lever side om side innenfor gjensidig anerkjente grenser og med tilfredsstillende sikkerhet for begge land. Regjeringens målsetting om en balansert Midtøsten-politikk ligger fast.

Gjennom langsiktig utviklingsbistand i Midtøsten og Nord-Afrika støttes inkluderende politiske prosesser, helse- og utdanningstiltak samt økonomisk utvikling og jobbskaping for å bidra til stabilisering. Dette er i tråd med satsingen som regjeringen la opp til i Meld. St. 36 (2016–2017) Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk (Veivalgsmeldingen) og Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk(Utviklingsmeldingen) som ble lagt frem våren 2017.

Utviklingsbistanden må også omfatte demokratiseringstiltak og menneskerettigheter, godt styresett og rettsstatsprinsipper. Norge har i en årrekke bidratt til palestinsk statsbygging gjennom en slik helhetlig tilnærming. I land som Tunisia, Marokko, Irak og Egypt bidrar Norge, blant annet gjennom multilaterale kanaler, til jobbskaping og inkluderende økonomisk utvikling. I en samlet og målrettet innsats ligger også tverrgående prioriteringer som likestilling og bekjempelse av korrupsjon. Norge vil motarbeide tilbakeslagene mot kvinners rettigheter og bidra til at deres økonomiske potensiale tas i bruk og at de får sin rettmessige plass i politiske beslutningsprosesser.

Det geografiske nedslagsfeltet for kapittelet omfatter hele regionen fra Iran til Vest-Sahara. Det er nødvendig med høy grad av fleksibilitet i bruken av bistandsmidler og klar bevissthet om at engasjement i sårbare stater ofte er forbundet med høy risiko.

Bistanden til Midtøsten og Nord-Afrika må sees i sammenheng med innsatsen under andre kapitler, herunder bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og kulturtiltak, kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, kap. 162 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner, kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering, kap. 170 FN-organisasjoner mv. samt kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner.

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Partnerland/områder

Palestina

Den norske støtten til Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) har som mål å bygge det institusjonelle fundamentet og sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en fremtidig selvstendig palestinsk stat. Bare en varig fredsavtale vil realisere to-statsløsningen og gi palestinerne en egen stat med full suverenitet og økonomisk uavhengighet. Stadig utvidelse av israelske bosettinger utgjør et betydelig hinder for fred og må stanse i tråd med Midtøsten-kvartettens anbefalinger. Vold og terror svekker tilliten mellom partene og må opphøre. Partene bærer selv hovedansvaret for å løse konflikten, men et aktivt engasjement fra det internasjonale samfunnets side vil være avgjørende for å realisere to-statsløsningen.

Som leder av giverlandsgruppen Ad-Hoc Liaison Committee (AHLC) har Norge en særlig forpliktelse til å bidra til å styrke den palestinske økonomien og sikre nødvendige giverbidrag. Et eventuelt nytt amerikanskledet fredsinitiativ vil kunne gi ny giv i statsbyggingsarbeidet og føre til økt støtte fra giverne. Da vil også arbeidet i AHLC få økt betydning.

I dagens situasjon fremstår arbeidet med å styrke den palestinske økonomien som det mest effektive bidraget for å fremme to-statsløsningen. Giverlandsgruppen har lyktes i å bygge palestinske statsinstitusjoner, blant annet gjennom langvarig innsats i form av givermobilisering, palestinske reformer og oppfordringer til Israel om å etterleve inngåtte avtaler på det økonomiske området i Oslo-avtalene. Budsjettstøtten har over tid vært en viktig og positiv faktor for den palestinske økonomien og for myndighetenes evne til å yte ulike utdannings- og helsetjenester til befolkningen.

Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet fremhever at det ikke er mulig å sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en palestinsk stat uten betydelige lettelser i de restriksjonene Israel har iverksatt i okkuperte områder. En forutsetning for en mer bærekraftig palestinsk økonomi er at palestinske myndigheter og næringsliv gis tilgang til det såkalte C-området på Vestbredden, og at det åpnes for varer og økt handel inn og ut av både Gaza og Vestbredden. Den palestinske økonomien og tiltak for å styrke denne blir drøftet på giverlandsgruppens møter hvert halvår.

For Norge er det nødvendig at budsjettstøtten til PA til enhver tid er gjenstand for reformkrav og underlagt tilstrekkelig styring og kontroll. FN, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet leverer rapporter med analyse og tilrådninger om den palestinske økonomien i forkant av hvert giverlandsmøte. Dette rapporteringssystemet har bidratt til en bedre systematisk oppfølging av den palestinske økonomien og til bedre forvaltning av bistandsmidlene. Dette gir giverne større sikkerhet for at midlene går til tiltenkte formål, noe som er et viktig tiltak for å bekjempe korrupsjon.

Det utføres en rekke evalueringer av det norske engasjementet i Palestina. Gjennomganger av prosjekter og programmer er en integrert del av Utenriksdepartementets og Norads arbeid, og utgjør en viktig kilde til informasjon om resultatene av norsk bistand. De er også viktige som grunnlag for beslutninger om hvilke virkemidler som til enhver tid anses mest hensiktsmessige. Den norske budsjettstøtten til PA er i 2017 gjenstand for gjennomgang.

Palestina er satsingsområde for kvinner, fred og sikkerhet. Det gis støtte til organisasjoner som arbeider for å øke kvinners samfunnsdeltakelse og rettigheter samt politikkutvikling på likestillingsområdet.

Gjennom giverlandsgruppen arbeider Norge også aktivt for å bedre situasjonen for den palestinske befolkningen i Gaza. Gjenoppbyggingsarbeidet går sakte. Både PAs manglende myndighetskontroll i Gaza, israelske restriksjoner og treghet i utbetaling av forpliktede giverbidrag som ble lovet under Kairo-konferansen i 2014 bidrar til dette. Norge oppfordrer land til å utbetale annonserte bidrag til gjennombyggingen. Tilgang til vann og energi er viktige innsatsområder for Norge i Gaza.

Som følge av okkupasjonen, stengningsregimet og palestinsk politisk splittelse er menneskerettighetssituasjonen utfordrende. Palestinernes rettigheter er også under press fra palestinske myndigheter. Fokus på rettigheter er fortsatt avgjørende. Bekjempelse av diskriminering, herunder også hatefulle ytringer og antisemittisme er viktige prinsipper for det norske engasjementet. Det er heller ikke i tråd med norsk politikk å støtte organisasjoner som har uttrykt hovedformål å fremme BDS-kampanjen (Boikott, Desinvesteringer og Sanksjoner).

Regjeringen er imot boikott av Israel. Boikott skaper avstand, og Regjeringen tror i stedet på dialog og samarbeid for å skape tillit som en forutsetning for å løse konflikten mellom israelere og palestinere.

Tunisia

Tunisia er det eneste landet i regionen som har lykkes i å videreføre demokratiseringsprosessen etter den arabiske våren. Landet befinner seg i en sårbar fase, politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig og fortsatt fremgang kan ikke tas for gitt. Landet preges av sosial uro og den økonomiske veksten er skjør. Konflikter i nærområdene påvirker sikkerhetssituasjonen i landet negativt.

Tunisia trekkes frem som et satsingsland både i Utviklingsmeldingen og Veivalgsmeldingen. At Tunisia lykkes i å konsolidere demokratiet og å stabilisere økonomien er viktig både for hele regionen og for Europa. Tunisia har i en overgangsfase behov for internasjonal bistand for å gjennomføre viktige politiske og økonomiske reformer for å styrke statsinstitusjonene og skape økonomisk vekst og sysselsetting.

Inkluderende økonomisk vekst som bidrar til regional utjevning og jobbskaping, særlig for unge, vil være viktig for å skape legitimitet og oppslutning om de demokratiske reformene. Tunisiere flest, inkludert de unge, må oppleve at demokrati lønner seg. Dette vil også kunne bidra til å motvirke radikalisering og voldelig ekstremisme. Regjeringen planlegger å reetablere ambassade i Tunisia. For 2018 legges det opp til en betydelig økning i støtten til Tunisia. De prioriterte innsatsområdene for norsk utviklingsbistand er menneskerettigheter og demokrati, godt styresett og inkluderende økonomisk utvikling og jobbskaping.

Syria

Den væpnede konflikten i Syria er inne i sitt syvende år, og krigshandlingene vedvarer. Det er gjort flere forsøk på å fremforhandle en politisk løsning. Syria-konflikten er en internasjonalisert konflikt med mange involverte parter. Det gjør at det er enda vanskeligere å avslutte konflikten. Det er nå over 13,5 millioner mennesker som har behov for humanitær hjelp inne i Syria. Om lag 6,3 millioner er internt fordrevne og nærmere 5 millioner har flyktet over landegrensene til nabolandene. Mange har også tatt veien til Europa.

Å bidra til varig fred i Syria, herunder sikre at partene finner en politisk løsning på konflikten, er et underliggende og tverrgående formål med både den norske bistanden og den politiske tilnærmingen til Syria. Norge støtter arbeidet til FNs spesialutsending for Syria blant annet gjennom prosjekter knyttet til kvinners og sivilsamfunnets deltakelse i forhandlingsrundene.

Det største bidraget Norge gir til Syria og dets nærområder er humanitære midler, jf. omtale under kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter. Midlene fordeles etter behov basert på prinsippene om humanitet, uavhengighet, upartiskhet og nøytralitet.

Norge er det femte største giverlandet til Syria-krisen og ligger godt an til å oppfylle løftene som ble gitt i London i februar 2016 om 10 mrd. kroner over fire år. Norge har påtatt seg en pådriverrolle for å sikre at også andre givere etterlever sine løfter. Derfor var Norge medarrangør for Syria-konferansen i Brussel i april 2017 sammen med EU, Kuwait, Storbritannia, Tyskland, Qatar og FN.

Det legges opp til et fortsatt høyt nivå på støtten til Syria. Støtten vil hovedsakelig komme fra det humanitære budsjettet. Fred- og forsoningstiltak, jf. omtale under kap. 164 Fred, forsoning og demokrati og tiltak som kan bidra til at folk kan få tilbake livsgrunnlaget sitt etter mange år med konflikt, vil også bli prioritert.

Jordan

Siden 2011 har Jordan tatt imot 655 000 syriske flyktninger, hvorav nær 80 pst. er bosatt i vertsamfunn. I tillegg har Jordan er stort antall palestinske og irakiske flyktninger. Flyktningenes levekår forverres. De mange flyktningene legger også press på infrastruktur og ressurser, noe som rammer Jordans evne til å levere tjenester til egen befolkning. Slitasjen på det jordanske samfunnet er tydelig. Landets økonomi preges av massive budsjettunderskudd, og vekstraten i 2016 var på kun 1,8 pst.

Den internasjonale støtten til Jordan er økende, blant annet for å motvirke destabilisering og migrasjon til Europa. I forkant av giverkonferansen i London i februar 2016 ble det utarbeidet et Jordan Compact, som har fungert som et veikart for Jordan og det internasjonale samfunnets arbeid med flyktningkrisen i landet. Konseptet skulle legge til rette for investeringer og skape arbeidsplasser som også skulle komme syriske flyktninger til gode. Så langt har man lyktes godt med å tilby skoleplasser og arbeidstillatelser, men investeringene har i stor grad uteblitt. Konseptet har imidlertid bidratt til bedre koordinering blant givergruppen og et tettere samarbeid med myndighetene på flere felt, herunder utdanningsfeltet. En oppfølgingsplan ble utarbeidet i samarbeid mellom givere og myndighetene i forkant av Syria-konferansen i Brussel i april 2017.

Det legges opp til en fortsatt satsing på å styrke Jordans stabilitet og evne til å håndtere det store antallet flyktninger, med et særlig fokus på utdanningssektoren. Jordan mottar i hovedsak støtte over det humanitære budsjettet.

Libanon

Libanon er ifølge myndighetene vertskap for over 1,5 millioner syriske flyktninger. Dette er den høyeste konsentrasjonen flyktninger i forhold til egen befolkning i verden, og de fleste flyktningene har bosatt seg i de fattigste delene av landet. Fortsatt støtte til å opprettholde Libanons stabilitet er nødvendig, blant annet i lys av utfordringene knyttet til flyktningsituasjonen. Dette inkluderer støtte som hjelper landet til å kunne levere grunnleggende tjenester også til sin egen befolkning.

I forbindelse med giverkonferansen i London i 2016 og den påfølgende Brussel-konferansen i april 2017, ble det formulert gjensidige mål og forpliktelser mellom Libanon og giversamfunnet, blant annet innen utdanning, sysselsetting og økonomisk støtte.

For 2018 legges det opp til en fortsatt satsing på å styrke Libanons stabilitet og evne til å håndtere det store flyktningantallet, særlig innen tjenesteleveranser som utdanning og helse. Libanon mottar i hovedsak støtte over det humanitære budsjettet.

Andre land

Det er en stor utfordring å innfri befolkningens forventinger til sosiale og økonomiske forbedringer. Dette krever et langsiktig engasjement fra det internasjonale samfunn. Norge arbeider nært med multilaterale aktører som FN, Verdensbanken og EU og prioriterer innsats for menneskerettigheter og demokratisering i flere av landene, ikke minst gjennom støtte til sivilt samfunn og til inkluderende politiske prosesser, samt bistand til prosjekter innen økonomisk utvikling, jobb og sikkerhet.

Egypt

Etter flere år med politisk uro, preges Egypt av en rekke politiske, sikkerhetsmessige, og sosiale utfordringer. Den økonomiske utviklingen er svak og nesten en tredel av befolkningen defineres som fattige. Sikkerhetssituasjonen er alvorlig flere steder i landet og handlingsrommet for sivilt samfunn og media er under press. Egypt har en raskt økende befolkning. Det er store ungdomskull og vanskelig å skaffe seg arbeid. Påkrevde men krevende økonomiske reformer, i tråd med myndighetenes avtale med IMF fra 2016, rammer de svakeste hardt.

Egypt spiller en viktig rolle regionalt. Sosial, politisk og sikkerhetsmessig stabilitet i Egypt er av avgjørende betydning for utviklingen i regionen for øvrig. I lys av dette videreføres støtten til demokratisk og økonomisk utvikling. Inkluderende økonomisk utvikling og jobbskapning, samt reproduktiv helse, befolkningsspørsmål, likestilling og menneskerettigheter vil stå sentralt i norsk innsats. Egyptiske myndigheter har i tillegg anmodet om norsk bistand til en restrukturering av petroleumssektoren. Det er besluttet å foreta et innledende kartleggingsprosjekt i regi av Olje for utvikling for å se nærmere på muligheten for dette.

Irak

Irak forblir sterkt preget av den pågående kampen mot ISIL, sekteriske konflikter og økonomisk krise. Irakiske styrker har med støtte fra den internasjonale koalisjonen mot ISIL frigjort over 60 pst. av områdene terrororganisasjonen holdt i Irak, og gjenerobringen fortsetter. Imidlertid vil gruppen trolig fortsette å operere som en ren terroristorganisasjon etter at den er fratatt all territoriell kontroll. Det er store ødeleggelser i områdene som er frigjort fra ISIL. 25 byer og hundrevis av landsbyer må gjenoppbygges, og det internasjonale samfunn må bistå i dette arbeidet. Videre er det store sosiale og politiske skiller mellom ulike etnisiteter og religiøse grupper etter mange år med konflikt. Det er avgjørende at alle folkegrupper i Irak får reell politisk innflytelse og at håndteringen av de pågående krisene ikke fører til nye klagemål mellom de ulike gruppene. Den humanitære situasjonen er kritisk mange steder i landet. Til tross for at over 1,7 millioner internt fordrevne irakere har kunnet returnere til de frigjorte områdene, er fortsatt over tre millioner internt fordrevne, og 11 millioner har behov for humanitær bistand.

Norge deltar i kjernegruppen av den internasjonale koalisjonen mot ISIL og bidrar på en rekke områder, både med militære bidrag og sivil stabiliseringsinnsats. Norge er en betydelig humanitær giver. Norge er blant annet en stor bidragsyter til gjenoppbygging av frigjorte områder gjennom UNDPs mekanisme for stabilisering (FFIS). I tillegg har Norge og Irak et godt forankret Olje for Utvikling-samarbeid.

For 2018 legges det fortsatt opp til et høyt nivå på støtten til Irak. Støtten vil hovedsakelig komme fra det humanitære budsjettet, men fred og forsoning og tiltak som kan bidra til at folk kan få tilbake livsgrunnlaget sitt etter mange år med konflikt vil også blir prioritert.

Libya

Libya preges av omfattende sikkerhetsmessige, økonomiske og politiske utfordringer. Et samlet internasjonalt samfunn stiller seg bak den FN-forhandlede politiske avtalen og forslaget til samlingsregjering, signert i desember 2015. Den politiske prosessen har imidlertid stagnert og den politiske splittelsen og voldsnivået flere steder i landet er økende. Samlingsregjeringen er svak og preget av interne motsetninger, og motarbeides av rivaliserende grupperinger. Begrenset politisk handlekraft og evne til å levere grunnleggende tjenester til den libyske befolkningen svekker den folkelige oppslutningen om regjeringen og den politiske prosessen.

Etter flere år med politisk kaos og voldelig konflikt, betydelig fall i oljeproduksjon, lave oljepriser og raskt minkende valutareserver er den økonomiske situasjonen alvorlig. Det anslås at nær 1 million mennesker har behov for ulike typer humanitær bistand.

Fragmentering og maktvakuum i landet bidrar også til destabilisering i andre områder i Nord-Afrika-regionen. Som følge av manglende grensekontroll og effektivt myndighetsapparat er Libya hovedutfartsåren for den illegale og økende migrasjonsstrømmen fra Afrika til Europa. Fortsatt støtte til den politiske prosessen vil derfor være viktig, med hovedfokus på tiltak som kan sikre bred folkelig og politisk tilslutning til den FN-forhandlede avtalen.

Mål for samarbeidet i Midtøsten og Nord-Afrika

Målene for Norges samarbeid er å bidra til stabilitet og godt styresett, herunder:

• Statsbygging, demokratisk utvikling og godt styresett

• Inkluderende økonomisk vekst og jobbskaping

• Tjenesteleveranser, inkludert utdanning og helse

• Energi og klima

• Fred- og forsoningsprosesser, inkludert overgangsjustis

• Rettigheter, inkludert kvinners rettigheter og likestilling

• Gjenoppbygging av Gaza

Rapport 2016

Bistanden over regionbevilgning til Midtøsten og Nord-Afrika gikk primært til økonomisk utvikling og handel, inkludert budsjettstøtte, 52 pst., godt styresett, 26 pst., og helse og sosial sektor, 13 pst. De største mottakerne var Palestina, 421 mill. kroner, Egypt, 22 mill. kroner, Tunisia, 9 mill. kroner, og Libya, 9 mill. kroner. Regionale tiltak ble støttet med 66 mill. kroner.

Palestina

Den totale norske støtten til Palestina var 685 mill. kroner i 2016, herunder 112,5 mill. kroner i kjernestøtte til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

Budsjettstøtten til PA gjennom Verdensbankens flergiverfond har bidratt til å opprettholde driften av den palestinske forvaltningen. Verdensbanken har dokumentert at budsjettstøtten over tid har vært en viktig og positiv faktor i den palestinske økonomien. Med hjelp fra budsjettstøtten har PA utbetalt lønninger til offentlige ansatte, opprettholdt et godt tjenestetilbud innen helse og utdanning og bidratt til fattigdomsbekjempelse.

Den samlede giverfinansierte budsjettstøtten til PA var 607 mill. USD i 2016. Det har vært en generell reduksjon av budsjettstøtten over de siste årene etter et toppunkt i 2013 på 1,2 mrd. USD. En viktig årsak til dette har vært de enorme humanitære behovene i regionen, ikke minst Syria og Jemen. Til tross for dette har PA lyktes med å fortsette reformarbeidet, herunder reduksjon av budsjettunderskuddet.

Det palestinske statistikkbyrået (PCBS) regnes som en av hovedpilarene i institusjonsbyggingen. Norsk støtte har bidratt til at statistikkbyrået holder internasjonalt nivå, og både PA og internasjonale organisasjoner legger statistikken til grunn for sin planlegging. PCBS planlegger nå for den tredje palestinske folketellingen i løpet av 2017.

Det palestinske folkehelseinstituttet ble i 2016 etablert som en offentlig etat underlagt palestinske myndigheter. Norsk støtte har bidratt til at PA har et teknisk funksjonelt folkehelseinstitutt, som er i stand til å levere tjenester til den palestinske befolkningen.

Norsk støtte til utdanning har blant annet bidratt til at flere barn går på skolen og til at flere studenter avlegger eksamen. I 2016 ble den første utdanningsloven ferdigstilt. Andelen lærere som er kvalifiserte i grunnskolen har økt fra 44 pst. i 2015 til 57 pst. i 2016. Norsk støtte har videre bidratt til rehabilitering av skoler på Vestbredden, i Øst-Jerusalem og i Gaza. Et opplæringssenter for barnehagelærere ble ferdigstilt i Jenin.

Norge støttet i 2016 UNOPS og Gaza Reconstruction Mechanism (GRM) som på vegne av FN overvåker innførselen av materialer Israel klassifiserer som dual use, altså materiell som også kan brukes til militære formål. Mekanismen har vært viktig for gjenoppbyggingen, med nærmere to mill. tonn bygningsmateriell importert siden oppstart. Titusenvis av hus og boenheter har blitt reparert eller renovert.

Gjennom Verdensbankens flergiverfond, Palestine Infrastructure Development Multi Donor Trust Fund, har Norge støttet rehabilitering av infrastrukturen i Gaza. Norge har bidratt til reparasjon og oppgradering av vann- og avløpsnettet i Gaza. Dette har blant annet bidratt til at fire vannreservoarer og flere kloakkpumpestasjoner har blitt reparert. Både avløpstjenester og rørsystemet er utbedret.

Norge har bidratt til solenergi ved et universitet i Gaza, som har bidratt til bedre energisikkerhet og lavere energikostnader. Det ble også installert 20 solar LED gatelys.

Den sivile observatørstyrken i Hebron, Temporary International Presence in Hebron (TIPH), har i tråd med sitt mandat rapportert regelmessig om forholdet mellom israelere og palestinere i Hebron til PLO og Israel, samt bidragslandene Tyrkia, Italia, Sveits, Sverige og Norge. Norge utnevner observatørstyrkens øverste leder, Head of Mission. I tillegg til Head of Mission finansierte Norge 19 sivile observatører til styrken. En uavhengig evaluering ble gjennomført i 2015, og arbeidet med å omsette anbefalinger til konkrete oppfølgingstiltak er godt i gang.

Norge støttet flere prosjekter innenfor religiøs dialog. Dialog og forståelse mellom trosretninger er en forutsetning for fredelig sameksistens, ikke minst hva gjelder respekt for de ulike religionenes tilknytning til de hellige stedene i Jerusalem.

Norge bidro gjennom palestinske og israelske sivilsamfunnsorganisasjoner, til overvåkning og rapportering om menneskerettighetsbrudd. Norge arbeider for økt toleranse innad i og mellom folkegrupper. Det gis støtte til organisasjoner som gir juridisk bistand til enkeltpersoner som har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd. Norge støttet også opp om palestinske myndigheters menneskerettighetsarbeid gjennom støtte til FNs høykommissær for menneskerettigheter.

I forhold til oppfølgingen av kvinner, fred og sikkerhet har det blitt gitt støtte til organisasjoner som arbeider for å øke kvinners samfunnsdeltakelse og rettigheter samt politikkutvikling på likestillingsområdet. Fokus på likestilling er et tverrgående hensyn i den norske støtten.

Tunisia

Støtten til godt styresett og demokratisk reform gjennom UNDP ble videreført. Blant annet bidro Norge med å organisere en prosess for overgangsjustis og å styrke tunisiske lokalsamfunns evne til å mekle og forebygge lokale konflikter. Videre har Norge bidratt til lovgivningsarbeid innenfor ytringsfrihet, kvinners rettigheter og mot vold mot kvinner gjennom Europarådet.

Et fond administrert av Verdensbanken har bidratt til at Tunisia har fått tilgang til faglig bistand, studier, kunnskapsdeling og kapasitetsbygging for å oppnå godt styresett, økonomisk og sosial integrering, sysselsetting drevet frem av privat sektor og bærekraftig utvikling. En ekstern gjennomgang foretatt tidlig i 2015 viser at fondet er veldrevet og gir gode resultater.

Støtten til Middelhavsunionen bidro til kompetanseheving og tilrettelegging for å forbedre kvinners og ungdoms muligheter på arbeidsmarkedet. De har også aktiviteter i Marokko.

Gjennom støtte til forstudier i regi av Sahara Forest Project og SINTEF har Norge bidratt med norsk kompetanse innenfor fornybar energi og miljø.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILOs) arbeid har blitt støttet og har hatt fokus på å styrke sosial dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og staten samt bidra til et tryggere arbeidsliv. NHO samarbeider med sin søsterorganisasjon UTICA.

Syria

Størsteparten av bistanden til Syria og dets naboland er først og fremst humanitær bistand under kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, og stabiliseringsstøtte finansiert under kap. 162 Overgangsbistand/Sårbare stater og regioner. På dette kapittelet er det gitt støtte til prosjekter knyttet til overgangsjustis, pressefrihet samt beskyttelse av mennesker som har flyktet til nabolandene som følge av Syria-konflikten.

Libanon

Libanon er blant de største mottakerlandene av norsk støtte rettet inn mot Syria-krisen og mottok 546 mill. kroner i støtte i 2016 fordelt på flere kapitler. På dette kapittelet har støtten via lokale organisasjoner blant annet bidratt til å styrke palestinske flyktningkvinners selvstendighet og økonomiske grunnlag, gjennom støtte til et kvinne-kooperativ for matvareproduksjon, videre styrket rettighetsgrunnlaget og gitt utdanning og sysselsetting av unge flyktninger.

Jordan

Jordan mottok samlet 253 mill. kroner i forbindelse med Syria-krisen i 2016 fra flere kapitler. Særlig har utdanningsstøtten, hvor det også ble gitt bidrag fra kap. 162 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner, post 70 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner og kap. 169 Global helse og utdanning, post 73 Utdanning bidratt til å forbedre forholdene i offentlige jordanske skoler som har mottatt mange syriske flyktningbarn. Norge finansierer blant annet en kartlegging av utdanningssituasjonen i områder med høy konsentrasjon av syriske flyktninger med sikte på utvikle tiltak for å forbedre kvalitet, tilgang og deltagelse.

Egypt

Norge støttet UNFPAs landprogram, for å bedre tilgangen til reproduktive helsetjenester for kvinner, motarbeide kjønnsbasert vold samt bidra til å gjennomføre den nasjonale befolkningsstrategien. Norge støttet ILOs arbeid for å skape arbeidsplasser til unge gjennom arbeidsutdanning, innovasjon og entreprenørskap, samt støtte til mikro-, små – og mellomstore bedrifter.

Via Kirkenes Verdensråd og ILO har Norge bidratt til et samarbeid mellom kristne og muslimske organisasjoner og sekteriske grupper i spørsmål om sosial rettferdighet og utvikling. Norge støttet også en rekke tiltak innen demokratifremme og menneskerettigheter.

Libya

I Libya bidro Norge til UNDPs stabiliseringsfond. Fondet skal styrke relasjoner mellom samlingsregjeringen og lokale myndigheter i konfliktutsatte områder gjennom konkrete og raskt gjennomførbare infrastrukturtiltak. Det er levert ambulanser, søppelbiler, avfallscontainere, solcellepaneler og strømaggregater i Benghazi. I Obari er det rehabilitert tre skoler, hovedsykehuset og et lokalt senter for kvinner, mens Kikla har får rehabilitert et sykehus, universitetet og et sportsanlegg.

Regionalt

Europarådet har arbeidet for bedring av lovgivningen knyttet til mediefrihet, samt lovgivning om vold mot kvinner. Middelhavsunionen har blant annet bidratt til at egyptiske, jordanske, tunisiske, marokkanske og palestinske har fått opplæring med sikte på grunder-virksomhet.

Norge har også gitt støtte til International Media Support for å ivareta ytrings- og mediefrihet i utvalgte land i Midtøsten og Nord-Afrika. De arbeider bredt for å styrke hele mediesektoren, øke kvaliteten på journalistikk, og fremme uavhengige medier

Norges Fotballforbund gjennomførte trenerkurs for kvinner i Iran, Libanon, Jordan, Egypt og på Vestbredden. Prosjektet utdannet 216 kvinnelige trenere i 2016, og er med på å endre samfunnets holdninger til kvinners rolle i idretten.

Den europeiske utviklingsbankens (EBRD) regionale program i Midtøsten og Nord-Afrika (SEMED) har etablert seg godt i regionen, og har bidratt med kapasitetsbygging av privat næringsliv i Jordan, Tunisia, Marokko og Egypt. SEMED har bidratt til økte investeringer i regionen.

I Irak støttet Norge to entreprenørskap-prosjekter implementert av den norske organisasjonen Business Innovation Programs, som samarbeider med irakiske lokale og nasjonale myndigheter. I løpet av 2016 ble det etablert og registrert 1 685 nye bedrifter og 4 359 arbeidsplasser. I tillegg er 2 417 arbeidstakere formidlet til diverse trainee-ordninger. Prosjektene har stort fokus på unge og kvinner.

Det er også gitt støtte til Syrias nabolands evne til å håndtere ekstrabelastningene forbundet med de syriske flyktningene gjennom Regional Development Protection Programme (RDPP), UNDP og Verdensbanken.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget samlet 726 mill. kroner for 2018. Dette er en økning på 170 mill. kroner fra 2017. Nord-Afrika, med særlig vekt på Tunisia, vil bli prioritert ved fordeling av økningen.

Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

Ifølge tall fra FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika (ECLAC) klassifiseres 28 av Latin-Amerikas 33 land som mellominntektsland, fire som høyinntekstland og ett (Haiti) som lavinntektsland. På denne bakgrunn kanaliseres bistanden til Latin-Amerika nå til et mindre antall land og tiltak enn tidligere. Samtidig videreføres dreiningen av Norges engasjement i regionen mot et partnerskap basert på felles interesser.

En tilbakelagt råvareboom og vedvarende lav oljepris gir store utslag i de oljeproduserende latinamerikanske land. Regionen er etter noen særdeles gode år, tilbake til «normalen» med noen få prosent økonomisk vekst per år. Et positivt trekk er likevel en tiltagende politisk enighet om behovet for å bekjempe økonomisk ulikhet. Stagnasjon i økonomien vanskeliggjør imidlertid dette. Den økonomiske ulikheten i Latin-Amerika er derfor fortsatt blant de største i verden. Fattigdom og begrenset sosial mobilitet representerer både et demokratisk underskudd og et hinder for videre vekst.

Fredsavtalen i Colombia er et lyspunkt for Colombia og for regionen. Implementering av avtalen vil imidlertid kreve betydelig innsats både av colombianerne selv og av det internasjonale samfunn. Massive investeringer innen særlig utdanning og jobbskaping er påkrevd. Når det gjelder sikkerhet og organisert kriminalitet, er Latin-Amerika likevel langt fra fredelig. Korrupsjon, voldskriminalitet, omfattende straffefrihet og svake rettssystemer fortsetter å utfordre rettsstaten og styrbarheten flere steder, herunder i Mellom-Amerika og i Mexico. Venezuela er likevel det landet i regionen som per i dag utgjør den største trusselen mot regional fred og stabilitet. Sammenbruddet i den demokratiske orden og manglende vilje til dialog gjør situasjonen svært alvorlig.

Latin-Amerika har så godt som universell tilgang på grunnutdanning selv om kvaliteten på utdanningen er varierende. Tilgang til videregående utdanning er langt dårligere. Utdanning på dette nivået er viktig for å skape sosial mobilitet og for å unngå å havne i fattigdom. Begrenset tilgang til yrkesutdanning er en annen viktig utfordring. Det forhold at store ungdomskull ikke har den kompetanse som er etterspurt, representerer flere steder et hinder for økonomisk vekst og utvikling av bærekraftige lokalsamfunn.

Kvinners reproduktive helse og rettigheter står svakt i regionen, med blant annet forbud mot abort eller strenge abortlover. Det er estimert at hele 95 pst. av de over 4 millioner aborter som utføres, er illegale. Kvinner deltar signifikant mindre enn menn i lønnsarbeid og da ofte i lavtlønnede servicejobber. Den store utbredelsen av vold mot kvinner har ført til mobilisering i mange land, spesielt for å forhindre drap, såkalte «femicides».

Andre utfordringer er direkte eller indirekte begrensninger i ytrings- og forsamlingsfrihet, blant annet på Cuba og i Venezuela. Den påbegynte tilnærmingen mellom USA og Cuba er positivt for både Cuba og USA og for Latin-Amerika som sådan. Det er nå imidlertid knyttet usikkerhet til hva som blir ny amerikansk Cuba-politikk. Utviklingen på Cuba går uansett svært langsomt både hva gjelder styrking av menneskerettigheter og økonomiske reformer.

Det registreres en økende bevissthet rundt betydningen av bærekraftig utnyttelse av naturressursene for økonomisk vekst og utvikling. De latinamerikanske landenes oppslutning om 2030-agendaen er gjennomgående solid. I 2017 ble det i regi av FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika, som det første i sitt slag, etablert et regionalt forum for oppfølging av bærekraftsmålene.

Bistanden til regionen under dette kapittelet tilgodeser primært tiltak innen menneskerettigheter, herunder urfolks- og kvinners rettigheter, utdanning og naturressursforvaltning. Bistand over posten må videre sees i sammenheng med innsats som gjøres gjennom multilaterale kanaler, over kap. 170 FN-organisasjoner mv. og kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner. Den interamerikanske utviklingsbanken står i en særstilling gitt sitt regionale eierskap.

Post 78 Regionbevilgning Latin-Amerika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse – partnerland

Brasil

Brasil er Latin-Amerikas største og verdens femte største land både i areal og folketall. Landet er inne i en dyp økonomisk og politisk krise hvor det blant annet er avdekket en nærmest systemisk korrupsjon blant politikere og næringslivstopper. Samarbeidet mellom Norge og Brasil går langt tilbake i tid og er bredt anlagt. Et sentralt element er partnerskapet for reduksjon av globale klimagassutslipp. Brasil har derfor i senere år vært den største mottaker av norsk bistand. Det er nå besluttet å videreføre norsk støtte til Amazonas-fondet frem til 2020. I løpet av det siste året har avskogingstallene beklageligvis igjen gått noe opp, noe som løpende diskuteres med brasilianske myndigheter. Midlene til skogsamarbeidet bevilges over Klima- og miljødepartementets (KLDs) budsjett.

Etter mer enn 30 års virksomhet avsluttes støtten til urfolksprogrammet i Brasil. Støtte til urfolksorganisasjoner vil isteden fremover integreres i klima- og skogsatsingen i regi av KLD. Brasil mottar i liten grad bistand over andre programkategorier.

Colombia

Fredsprosessen mellom colombianske myndigheter og FARC-geriljaen startet i Oslo i oktober 2012 og resulterte i en endelig fredsavtale i november 2016. Gjennomføring av avtalen er nå det viktigste politiske prosjektet. Med den usikkerheten nasjonale valg i 2018 medfører, er målet å få lovfestet, institusjonalisert og implementert så mye som mulig av fredsavtalen i nærmeste fremtid.

Etter undertegningen av fredsavtalen samlet FARCs medlemmer seg i 26 soner der våpen gradvis ble innlevert, og hvor de forberedte seg på et sivilt liv. Norge bidrar til prosessen blant annet ved å støtte utdannings- og gjenintegreringstiltak. Det legges i 2018 opp til en betydelig økning av støtten til denne typen tiltak over denne posten.

Fredsavtalen med FARC legger et godt grunnlag for å sikre ofrenes rettigheter og for å bedre jordfordelingen. Samtidig vil endring av de mer grunnleggende årsakene til konflikten ta lengst tid og ha størst risiko for tilbakeslag. En hovedutfordring er at andre grupper nå kjemper om makten i områdene FARC har forlatt, områder der den colombianske stat fortsatt har begrenset tilstedeværelse.

Situasjonen for menneskerettighetsforkjempere og lokale ledere er bekymringsfull, og det rapporteres om stort antall drap og overgrep. Bedret rettighetsvern og offentlig sikkerhet er svært viktig for fortsatt tillit til fredsavtalen. Det legges derfor i 2018 opp til økt støtte til samarbeid med blant annet landkontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR).

En allerede svak fagbevegelse risikerer å bli ytterligere svekket i det som trolig blir en urolig overgangsfase fra konflikt til fred. I denne situasjonen spiller fagbevegelsen en viktig rolle. Støtte til fremme av faglige rettigheter og sosial dialog videreføres. Dette vurderes også som en viktig komponent i oppfølgingen av en bilateral Memorandum of Understanding (MoU) om politisk dialog mellom Norge og Colombia.

I tråd med norsk engasjement i fredsprosessen så langt, legges det opp til betydelig styrket innsats i forbindelse med implementering av avtaleverket. Om lag 50 mill. kroner på dette kapittelet øremerkes Colombia. Mål er i hovedsak re-integrering av FARC-soldater og forsoning i konfliktrammede områder, fremme av fagorganisertes rettigheter og etablering av mekanismer for trepartssamarbeid og sosial dialog samt styrket beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere og lokale ledere.

Haiti

Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule og er samtidig preget av ekstrem ulikhet. I følge tall fra Verdensbanken er 59 pst. av befolkningen fattig, mens de rikeste 20 pst. kontrollerer 64 pst. av verdiene. Landets særegne politiske dynamikk samt lave administrative kapasitet representerer vesentlige utfordringer for økonomisk og sosial utvikling. Haiti er i tillegg jevnlig rammet av naturkatastrofer som storm, tørke og flom. FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA), anslår at 820 000 mennesker har svært usikker tilgang til mat, mens 22 pst. av barn under fem er kronisk underernærte. Gjennomsnittlig skolegang er kun fem år, og 90 pst. av skolene er private. Kun 38 pst. av befolkningen har stabil tilgang til strøm, og omfang og stabilitet i tilgangen har forverret seg betydelig de siste årene. Haiti rangeres følgelig som nummer 163 av 188 i UNDPs Human Development Index. Dersom ikke utviklingen akselererer, vil landet trolig ikke nå noen av FNs bærekraftmål innen 2030.

I oktober 2016 forårsaket orkanen Matthew katastrofale ødeleggelser for Haiti, herunder for norskstøttede utviklingsprogrammer. Om lag 570 mennesker omkom og 1,4 millioner fikk behov for humanitær assistanse. Omfattende forsøk på å koordinere innsatsen ble igangsatt med blandet resultat. Matthew førte til færre dødsfall enn jordskjelvet i 2010, men de fysiske ødeleggelsene og konsekvensene, særlig for jordbruket, var enorme.

Politisk ustabilitet og stillstand preget også Haiti i 2016 etter at valgresultatet fra august 2015 ble underkjent og det ble utlyst nytt president- og parlamentsvalg. Valget i november 2016 gikk relativt rolig for seg, og Jovenel Moïse ble valgt til ny president. Det har i løpet av 2017 funnet sted bilaterale samtaler mellom Norge og Haiti om videreføring av utviklingssamarbeidet.

Norge definerte sine prioriteringer på Haiti etter jordskjelvet i 2010 sammen med myndighetene og i tråd med deres nasjonale gjenoppbyggingsplan. Etter dette har den norske innsatsen hatt geografisk fokus sør i landet. Tilnærmingen har vært mest mulig helhetlig for å møte de underliggende årsakene til fattigdommen. Dette innebærer blant annet støtte til å stoppe og forebygge miljøødeleggelser samt til å styrke verdikjeden innen landbruk og fiske. Samarbeidet med FNs miljøprogram på dette området er besluttet forlenget gjennom en ny avtale. Samarbeidet med samme organisasjon om desentraliserte energiløsninger videreføres også.

Viktig arbeid for kvinners rolle på Haiti støttes gjennom kapasitetsbygging i politiet innen etterforskning av seksuelle overgrep videreføres i MINUJUSTH (United Nations Mission for Justice Support in Haiti). Som ledd i norsk fokus på utdanning globalt og i lys av det svake utdanningssystemet på Haiti, støtter Norge arbeid på grunnskole- og yrkesskolenivå samt videreutdanning av lærere. I tillegg støttes bærekraftig forvaltning av naturressurser og jobbskaping i landbruks- og fiskesektoren. Arbeidet med å videreutvikle porteføljen fortsetter. I denne forbindelse vil det øremerkes 40 mill. kroner på dette kapittelet til virksomhet på Haiti. Dette kommer i tillegg til eksisterende avtaler og medfører en vesentlig styrking av satsingen i landet. Virksomheten vil fortsatt konsentreres i provinsene Grand Anse og Sud.

Andre land

Guatemala

Til tross for utfordringer, er det i Guatemala de seneste årene registrert fremskritt på viktige områder. Det er blant annet etablert nye lover og institusjoner som anerkjenner og fremmer urfolks og kvinners rettigheter. Urfolkrepresentanter og sivilsamfunnet er i økende grad aktive deltakere i ordskiftet om reformer og politikkutvikling. Dette representerer en form for politisk aktivitet man ikke hadde for bare få år siden.

Guatemala er likevel fortsatt et av verdens mest voldelige land. Grunnleggende problemer relatert til manglende juridisk uavhengighet og korrupsjon i rettsapparatet og andre offentlige institusjoner bidrar til svært høy straffefrihet. Guatemala er således et risikofylt land for MR-forsvarere, undersøkende journalister og representanter fra sivilt samfunn. Flere vil hevde at man har mislykkes i oppfølgingen av fredsavtalene og at post-konfliktarbeidet ikke ble tilstrekkelig prioritert. Resultatet er ekstrem fattigdom i deler av befolkningen, konsentrasjon av rikdom på få hender, forvitring av middelklassen og en ny type voldsspiral. Vold og fattigdom medfører i dag en jevn migrasjonsstrøm mot USA med store humanitære konsekvenser. Guatemala har også et av de minste statsbudsjettene i Latin-Amerika, uten reell mulighet til å få bukt med fattigdommen og til å løse prekære behov innen helse- og utdanningssektoren.

På bakgrunn av svært relevante tiltak i den aktuelle konteksten samt gode resultater så langt, er det besluttet å videreføre norsk støtte til Mayaprogrammet i Guatemala etter at gjeldende programperiode utløper. Bilateral bistand til Nicaragua, Honduras og El Salvador er faset ut og planlegges ikke gjenopptatt.

Regionalt

Det interamerikanske menneskerettighetssystemet er anerkjent internasjonalt, og har to hovedorganer: Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen og Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. Begge håndhever den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen. Domstolen er i enkelte kretser blitt kritisert for å sette saker som abort, likekjønnede ekteskap og ytringsfrihet på dagsordenen samt for å ta kontroversielle beslutninger i oppgjørene etter militærdiktaturene, for eksempel å sette til side nasjonale amnestilover. En stor og økende saksmengde utfordrer kommisjonen og domstolens økonomi og kapasitet. Per i dag er både domstolen og kommisjonen underfinansiert. Straffefrihet og svake rettsstater utgjør sentrale utfordringer i mange latin-amerikanske-land. Den regionale støtten til domstolen representerer således en strategisk viktig satsing.

FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika (ECLAC) er blitt en sentral aktør for Norges samarbeid med regionen. Norge har tidligere støttet et prosjekt vedrørende bekjempelse av økonomisk ulikhet i ECLAC-regi. I øyeblikket støttes et prosjekt for fremme av yrkesutdanning.

Stillehavsalliansen er en frihandelssammenslutning bestående av Mexico, Colombia, Peru og Chile. Norge har observatørstatus i alliansen og bruker denne til styrket samarbeid og utveksling med allianselandene.

Mål for samarbeidet

• Godt styresett og styrket vern av menneskerettighetene med særlig vekt på retten til utdanning samt urfolks og kvinners rettigheter

• Bærekraftig utvikling inkludert forvaltning av naturressurser

Rapport 2016

Bistanden over regionbevilgning Latin-Amerika gikk primært til godt styresett, inklusiv menneskerettigheter, 74 pst., økonomisk utvikling og handel, 17 pst. samt helse og sosial sektor, 9 pst. De største mottagerne var Guatemala, 23 mill. kroner, Brasil, 20 mill. kroner og Haiti, 6 mill. kroner. Regionale prosjekter ble støttet med 26 mill. kroner.

Brasil

I Brasil fortsatte det norske urfolksprogrammet med redusert økonomisk ramme. Fokus var på urfolksorganisasjoners institusjonelle kapasitet og evne til påvirkning av offentlig politikk på kommunalt, regionalt og delstatsnivå. I tråd med konklusjonene fra tidligere evalueringer viste programmet fortsatt gode resultater med hensyn til organisasjonsutvikling. Programmet har også bidratt til utvikling og styrking av kvinnegrupper og har slik bidratt til at kvinners stemmer i større grad blir hørt internt i organisasjonene. Et annet resultat var styrking av urfolksterritorienes juridiske status blant annet gjennom aktiv påvirkning av politiske beslutningsprosesser. Resultatene som nevnt er oppnådd til tross for en krevende politisk kontekst hva gjelder urfolksrettigheter i Brasil.

Den klart største andelen av bistanden til Brasil var også i 2016 representert ved klima- og skogsamarbeidet, jf. Prop. 1 S (2017–2018) for KLD.

Colombia

Gjennom et samarbeid med LO ble det gitt støtte i form av kapasitetsutvikling til det colombianske oljearbeiderforbundet (USO). I 2016 ble det som ledd i samarbeidet etablert en egen juridisk avdeling i USO med kompetanse innen disiplinær- og arbeidsrettslige saker, noe som i vesentlig grad styrker forbundets operasjonelle kapasitet. Det ble også avholdt en konferanse i Norge i regi av LO og NHO som ga partene i det colombianske arbeidslivet en innføring i norsk trepartssamarbeid. Selv om det ennå ikke ligger til rette for en tilsvarende modell i Colombia, ga konferansen deltakerne nyttig inspirasjon til nye samarbeidsformer.

Den største andelen av norsk bistand til Colombia i 2016 kom fra kap. 164 Fred, forsoning og demokrati og kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter. Resultatbasert utbetaling fra Klima- og skogprosjektet i regi av KLD startet opp i 2016 med totale tilsagn på inntil 1,8 mrd. kroner i årene frem til 2020. Skogsamarbeid ligger følgelig an til å bli det største innsatsområdet for norsk bistand til Colombia i årene fremover.

Haiti

Norsk støtte til den Kubanske legebrigaden på Haiti har bidratt til primærhelsetjenester for den haitianske befolkningen, særlig i områder hvor legedekningen i utgangspunktet er lav. Brigadenes arbeid er i tillegg avgjørende for å hindre spredning og sikre behandling av kolera, tilbakevendende problemstillinger på Haiti. Norske midler finansierer brigadens arbeid på åtte sykehus og fire klinikker og inkluderer et fast oppsett av leger og sykepleiere for å sikre et minimum av tjenester. Prosjektet har i tillegg vært et positivt element i norsk-kubanske relasjoner ved at norske midler muliggjør bruk av kubansk ekspertise i et naboland.

Den største andelen av norsk bistand til Haiti i 2016 kom fra kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi, post 72 Klima og miljø og post 74 Fornybar energi samt kap. 169 Global helse og utdanning, post 70 Global helse.

Andre land

I Guatemala er Mayaprogrammet Norges hovedsatsing. Målet er å styrke juridiske rettigheter, utdanning og politisk deltakelse for mayabefolkningen. En sentral komponent i 2016 var oppfølging av elleve strategisk viktige saker for domstolene. Status ved utgangen av året var at Grunnlovsdomstolen hadde avsagt fem prinsipielle avgjørelser som etablerte presedens vedrørende landrettigheter, medbestemmelse og tospråklig utdanning. En fortsatt oppfølging av utvalgte saker fra Mayaprogrammets første fase (2009–2013) resulterte dessuten i en ny modell for å sikre implementering av avsagte dommer.

I 2016 falt endelig dom i den såkalte Sepur Zarko-saken, som ble reist av 15 kvinner tvunget til sexslaveri under borgerkrigen. To tidligere militære ble kjent skyldige i forbrytelser mot menneskeheten, drap og tvungne forsvinninger. Dommen er den første som bekrefter bruk av seksuell vold som et systematisk virkemiddel under borgerkrigen. Saken fikk følgelig stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

I tillegg har Norge bidratt med finansiering av Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet i Guatemala (CICIG) siden opprettelsen i 2007. Innsatsen førte i 2016 til flere nye korrupsjonsavsløringer og pågripelser i privat og offentlig sektor. CICIGs gode resultater fortsatte å inspirere til lignende operasjoner i andre land. Honduras opprettet som følge av dette sin egen straffefrihetskommisjon i 2016.

Norge støttet også et flerårig samarbeid mellom Den norske dommerforeningen, Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) og Mayaadvokatforeningen. Prosjektet har blant annet bidratt til aktiv deltakelse fra uavhengige dommere og sivilsamfunnet i den nasjonale dialogen rundt viktige samfunnsreformer.

På Cuba støttet Norge et kultur- og utdanningssenter i regi av den katolske kirken. Dette har gjort det mulig for senteret å arrangere en rekke seminarer for publikum, noe som igjen har bidratt til en mer åpen samfunnsdebatt. Unge ledere gjennomførte kurs med fokus på demokratisk styresett, og 100 studenter deltok i et tre-årig studium i statsvitenskap. Dette er et tilbud som er uavhengig av det offentlige undervisningssystemet og således unikt i en kubansk kontekst

Regionalt

Når saker vedrørende menneskerettighetsbrudd ikke løses gjennom nasjonale rettsapparater, representerer Det interamerikanske systemet for mange et siste håp om rettferdighet og oppreisning. Et viktig resultat av den norske støtten er at man gjennom ambulerende sesjoner i medlemslandene bringer domstolen og dens virke nærmere den nasjonale konteksten hvor rettshåndhevelse og beskyttelse skal implementeres.

MR-domstolen avsa i 2016 flere nye prinsipielle rettsavgjørelser. Ufrivillig sterilisering ble satt på dagsorden i en sak mot Bolivia. Saken resulterte i ny rettspraksis vedrørende samtykke og anti-diskriminering i forbindelse med medisinsk behandling. Etter påtrykk fra MR-domstolen ble amnestibestemmelser erklært grunnlovsstridige i El Salvador, hvilket har åpnet for etterforskning av den såkalte El Mozote-massakren som fant sted under borgerkrigen i 1981.

Som et ledd i samarbeidet med domstolen støttet Norge også Det interamerikanske MR-instituttets kurs- og forskningsaktivitet. I 2016 lanserte instituttet et nytt verktøy for å måle effekten av kursvirksomheten. Deltakere fra Colombia rapporterte blant annet at opplæringen i internasjonale menneskerettigheter og deres håndhevelse kom til god nytte i forbindelse med implementeringen av fredsavtalen mellom myndighetene og FARC.

Støtten til Centre for Justice and International Law (CEJIL) er komplementær til samarbeidet med den Inter-amerikanske domstolen. Organisasjonen bistår ofre for MR-brudd i å fremme saker for både den Inter-amerikanske MR-kommisjonen og domstolen. I tillegg holdes kurs og opplæringsvirksomhet for å skape oppslutning om det interamerikanske MR-systemet. Blant sakene CEJIL har engasjert seg i, ble det i 2016 levert en historisk kjennelse for Miskito-indianerne i Nicaragua. I tillegg til å understreke behovet for styrket rettsbeskyttelse av denne urfolksgruppen, ble Nicaragua pålagt å løse de underliggende årsakene til konflikten. Kjennelsen viser hvordan MR-domstolen ikke bare løser enkeltsaker, men også bidrar til forebygging av nye MR-brudd. CEJIL var også engasjert i oppfølgingen av drapet på MR-forsvarer og miljøaktivist Berta Cáceres i Honduras. Nasjonale beskyttelsesmekanismer og internasjonal oppmerksomhet var dessverre ikke tilstrekkelig for å ivareta Cáceres´ sikkerhet. Med støtte fra CEJIL etablerte sivilsamfunnet imidlertid en egen overvåkningsmekanisme. Modellen kan bli et eksempel til etterfølgelse også i andre land og sammenhenger hvor internasjonal observasjon av ulike grunner ikke er aktuelt.

Mangeårig støtte til programmet MAP Norway i regi av Det regionale tropiske landbruksuniversitetet for forskning og høyere utdanning (CATIE) ble avsluttet i 2016. Prosjektet ble gjennomført i det sentrale Nicaragua og triangelet Guatemala, Honduras og El Salvador (El Trifinio), som er noen av de fattigste, mest marginaliserte og klimasårbare områdene i Mellom-Amerika. Resultatene fra prosjektet (2013–2016) viser at tusenvis av familier har fått økt matvaresikkerhet og en mer variert matproduksjon. Om lag 30 lokale næringsorganisasjoner har utvidet sitt produktsortiment og fått tilgang til nye markeder. Arbeidet vektlegger integrerte modeller for biodiversitet, utnyttelse av naturressurser og klimatilpasning og har resultert i politikkutvikling og planleggingsverktøy for myndigheter og beslutningstakere. Kvinners rettigheter og likestilling var et tverrgående hensyn. Ved prosjektets avslutning rapporteres det om en økt kvinneandel både blant deltakende familier og i styrene til de lokale næringslivsorganisasjonene. Organisasjonene kan videre vise til et forbedret likestillingsperspektiv i interne vedtekter og ansettelsesprosesser.

En begrenset, men katalytisk viktig støtte til FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika (ECLAC) bidro til å sette en politisk agenda i latin-amerikanske land ved å integrere yrkesutdanning i sosiale reformer og i partsamarbeid i arbeidslivet. ECLAC har høy anerkjennelse og dets råd om strukturelle reformer i blir i stor grad tillagt vekt i medlemslandene. Samarbeidet har videre gitt Norge en strategisk viktig arena for utveksling og kontakt med latinamerikanske land innen ulike områder.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 190 mill. kroner for 2018. Dette er en økning på 90 mill. kroner, eller 90 pst., fra 2017. Innen økningen prioriteres Haiti og implementering av fredsavtalen i Colombia med vekt på reintegrering, inkludert utdanning.

Programkategori 03.20 Globale ordninger

Utgifter under programkategori 03.20 fordelt på kapitler

En stor andel av Regjeringens tematiske hovedprioriteringer følges opp gjennom globale ordninger. I tillegg til global helse, utdanning, næringsutvikling og jobbskaping, klima, fornybar energi og miljø og humanitær bistand, prioriteres for 2018 særlig fredsbygging og stabilisering i sårbare stater. Miljø/klima, menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling er også viktige, tverrgående prioriteringer.

Bevilgningene brukes i samarbeidsland, til regionale tiltak samt globale formål. For utviklingssamarbeid i enkeltland søkes tematisk støtte gitt i samsvar med landets egne prioriteringer, i tråd med prinsippene om eierskap, koordinering, bidrag til statsbygging og institusjonsutvikling. Multilaterale organisasjoner og finansieringsmekanismer er viktige innenfor de fleste av satsningsområdene.

De store og økende humanitære behovene gjør at satsingen på nødhjelp og humanitær respons fortsatt vil være historisk høy. Samtidig som nødvendig nødhjelp gis, er det behov for at utviklingstiltak og utviklingsfinansiering kommer tidligere inn i langvarige kriser og flyktningsituasjoner. Det er nødvendig med et bedre samspill mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling.

Mer langsiktighet i humanitær bistand og mer fleksibilitet i langsiktig utviklingsinnsats er et av de prioriterte områdene i det nye strategiske rammeverket for norsk innsats i sårbare stater og regioner. Det er behov for mer fleksible midler som kan settes inn før og under en krise for å bidra til å forebygge eller begrense krisen og dens virkninger. Dette omfatter støtte til stabiliseringstiltak der formålet er å legge grunnlag for langsiktig utvikling og fredsbygging for å styrke deres motstandskraft og evne til selv å håndtere og forebygge kriser er en vesentlig del av innsatsen.

Bistanden og utviklingspolitikken må i økende grad ta høyde for utfordringer og behov knyttet til migrasjon og flyktningers situasjon. Innenfor denne programkategorien finansieres tiltak for flyktninger i og utenfor Norge som kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Regjeringens helsesatsing videreføres med vekt på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, barne- og mødredødelighet, å forhindre spredning av smittsomme sykdommer, å forebygge pandemier og på styrking av helsesystemene i utviklingsland.

Utdanning er en av hovedsatsingene i utenriks- og utviklingspolitikken. Meld. St. 25 (2013–2014) Utdanning for Utvikling legger grunnlaget for Regjeringens utdanningssatsing. Global ressursmobilisering, utdanning i krise og konflikt, jenters utdanning, kvalitet og læring som fører til jobbskaping og utvikling er prioritert innenfor satsingen.

Privat sektor må spille en avgjørende rolle dersom vi skal nå bærekraftsmålene innen 2030. Det er beregnet at det er behov for 20 millioner nye arbeidsplasser i Afrika årlig frem til 2050. Teknologi og innovasjon er avgjørende for lands utvikling. Mobilteknologi kan for eksempel innebære nye muligheter for næringsutvikling og tilgang på finansielle tjenester.

Kvinners rettigheter og likestilling er en viktig prioritering i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og fremmes gjennom målrettede tiltak i tråd med handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling og handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet, og som tverrgående dimensjon i alle relevante politikkområder. Gjennom politisk lederskap, diplomati og økonomisk støtte skal Norge være en global pådriver for kvinners rettigheter og likestilling.

Styrking av sivilt samfunn og gjennomføringen av de internasjonale menneskerettighetene er et sentrale utenrikspolitisk mål, men også virkemidler for å oppnå varig utvikling og sikkerhet. Menneskerettighetene utgjør sammen med de internasjonale humanitære prinsippene og kjønnsperspektivet et normativt grunnlag for nødhjelp, humanitær bistand, tiltak for menneskerettigheter og for fred, forsoning og demokrati. De samme prinsippene ligger til grunn for Regjeringens ønske om større innsats for forebygging av humanitære kriser og klimatilpasning, men denne innsatsen må også utføres i lys av norsk innsats for fattigdomsreduksjon og for miljø, klima og bærekraftig utvikling, dvs. bidrag til reduksjon av fattige samfunns sårbarhet. Her spiller sivilt samfunn en viktig rolle.

Regjeringens klima- og miljøarbeid er innrettet mot å svare på de globale miljøutfordringene, samtidig som man bidrar til andre utviklingsmål og bekjempelse av fattigdom. Tverrgående hensyn, som kvinners rettigheter og likestilling, miljø og anti-korrupsjon og åpenhet om kapitalstrømmer skal i størst mulig grad ivaretas i alle tiltak.

Regjeringen vil konsentrere seg om resultater i internasjonalt klima- og miljøsamarbeid gjennom strategisk innsats som gir størst mulig effekt for reduksjoner i globale klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringer og miljø- og naturressursforvaltning. Finansiering er et viktig element for å finne løsninger på klimautfordringen, og økt mobilisering av midler til klimatiltak i utviklingsland er avgjørende for oppfølgingen av Paris-avtalen. Det grønne klimafondet vil kunne spille en nøkkelrolle på dette feltet i årene fremover.

Regjeringen setter enkeltmennesket i sentrum også i utviklingspolitikken, og enkelte satsingsområder hjelper et stort antall mennesker direkte, som nødhjelp, utdanning og helse. Disse tiltakene er kostnadskrevende. Andre tiltak skal styrke myndigheters mulighet til god styring, som bedre systemer for ressursforvaltning og skatteinnkreving. Slikt faglig samarbeid har et stort potensial for virkelig å hjelpe fattige land til å hjelpe seg selv.

Bortsett fra humanitær bistand og fred og forsoning, er også disse budsjettpostene underlagt Regjeringens ønske om konsentrasjon av norsk bistand, og nye tiltak vil bli vurdert i henhold til dette målet.

Flere prioriterte innsatsområder finansieres over flere kapitler og programkategorier på dette programområdet. Matsikkerhet er et eksempel der tiltak i tillegg til programkategori 03.20 Globale ordninger finansieres over programkategori 03.10 Bilateral bistand og over multilaterale organisasjoner i programkategori 03.30 Multilateral bistand. En slik deling sørger for at innsatsen kan skje samtidig på flere nivå.

Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres i overensstemmelse med prinsippet om nulltoleranse for slike misligheter.

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Tildelinger over kapittelet skal styrke sivilt samfunn i utviklingsland og dets evne og kapasitet til å fremme utvikling i eget land. I tillegg til å være aktører i det tradisjonelle utviklingsarbeidet, er frivillige organisasjoner sentrale i gjennomføringen av Regjeringens humanitære innsats og i gjennomføringen av Regjeringens utdanningssatsing. Mange av organisasjonene i sivilt samfunn legger et rettighetsperspektiv til grunn for arbeidet og er viktige partnere for å realisere menneskerettighetene. Midler til sivilt samfunn kanaliseres også gjennom andre kapitler og poster.

Sivilt samfunn forstås som en arena hvor borgere, alene eller sammen med andre, kan fremme interesser og behov, på egne og andres vegne. Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn bidrar til å korrigere myndighetsutøvelse på sentrale områder. Sivilt samfunns organisasjoner kan også være viktige leverandører av velferdstjenester som utdanning og helse til befolkningen, spesielt i sårbare og svake stater.

Aktørene i det sivile samfunn omfatter både enkeltorganisasjoner og nettverk innenfor ulike tema og samfunnssektorer.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Det er viktig å ha god kunnskap om den norske humanitære innsatsen og innretningen av utviklingshjelpen.

Mål

• Solid kunnskap om Norges rolle i utviklingspolitiske spørsmål og om bistandens resultater

• Spre kunnskap om og engasjement rundt FNs bærekraftmål

• Skape engasjement og debatt om bistand, utviklingsspørsmål og humanitære satsinger og globale problemstillinger

Rapport 2016

Norad har benyttet ulike kanaler for å fremme interesse og debatt om utviklingsspørsmål, og for å nå ut med informasjon som bidrar til økt kunnskap om bistandens resultater og Norges rolle i utviklingssamarbeidet. Resultatinformasjon er en hovedprioritering i Norads kommunikasjon, uansett kanal.

To store kampanjer preget og påvirket resultatene av Norads kommunikasjonsarbeid i 2016. Den ene kampanjen var en marsj til toppen av Gaustatoppen for å markere bærekraftsmålene. Lørdag 17. september 2016 vandret over 5 000 turgåere opp Gaustatoppen med hodelykter. Opplysningsløypa – verdens vakreste nattevandring vakte stor oppmerksomhet i sosiale medier og tradisjonelle medier. Over 20 000 meldte sin interesse for nattevandringen. Flere tusen bilder ble delt i sosiale medier. Kampanjevideoen har over 2 millioner visninger på Facebook. Det var 78 nyhetsartikler i mediene, og over 136 000 kommentarer, likes og delinger på innhold i Norads egne kanaler. I tillegg har flere tusen delt sine bilder.

Norges, og kanskje verdens største nattevandring opp et fjell, ble gjennomført i regi av Norad, i samarbeid med Tinn kommune og Den norske turistforening. På stien oppover Gaustatoppen ble det satt opp 17 lyssatte stopp underveis som representerer hvert av FNs 17 bærekraftsmål. På toppen lyste det opp en 4,5 meter høy varde med alle de 17 bærekraftsmålene. Opplysningsløypa var en symbolsk handling på det krafttaket verden sammen må ta for å nå bærekraftsmålene i 2030.

Den andre store kampanjen var Daron – Jakten på kunnskapen. Bakgrunnen var utlysningen i 2015 av en informasjonssatsing for å nå ut til ungdom og unge voksne om hva norsk bistand bidrar til og resultatene av innsatsen. Hovedtema var utdanning, med særlig fokus på jenter. Konseptet som ble valgt er et internettbasert kodespill, der plottet er jakten på et hacket bistandsbudsjett. Kampanjestart fant sted i april 2016. 130 000 unike brukere er registrert på Daron.no. Over 560 000 kunnskapsspørsmål om bistand og utvikling er besvart. Hver fjerde ungdom mellom 18 og 24 år i Norge hadde hørt om Daron-spillet (Norstat).

Begge kampanjene i 2016 ble tildelt gullmedaljer under SABRE-utdelingen i London i mai 2017. Opplysningsløya ble også kåret til «Årets kampanje» under European Exellence Awards i Brussel.

Utover de to kampanjene var Norad arrangør eller medarrangør av en rekke ulike arrangementer gjennom året.

Norad-konferansen og Norads resultatrapport er blitt en viktig arena for debatt om bistand og utvikling. Tema i 2016 var sivilt samfunn. De 25 resultateksemplene i rapporten viser hva som er oppnådd og hvilke lærdommer som er høstet. Rapporten bidro til debatt om innretning av bistanden til sivil-samfunnet, med et særlig fokus på effektivitet og resultater. Et sentralt tema var muligheten for at mer av den norske støtten kan gå direkte til sivilsamfunns-organisasjoner i sør. Ved konferansen deltok utenriksministeren, medlemmer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, eksperter fra inn- og utland og et publikum på om lag 600 personer. Norad-konferansen ble omtalt i 1 157 innlegg i sosiale medier, og nevnt i 47 redaksjonelle oppslag. Det ble i løpet av året også produsert flere korte filmer om resultater av bistand.

Norad Policy Forum ble etablert i 2016 for å styrke og tydeliggjøre Norads stemme i det offentlige ordskiftet. Arrangementene skulle legge til rette for foredrag og diskusjoner om overordnede og dagsaktuelle bistands- og utviklingspolitiske problemstillinger.

Erfaringene fra det første halve året viser at Norad Policy Forum har blitt en viktig kanal for Norads utadrettede virksomhet og har vært jevnt over godt besøkt. Framover vil det imidlertid bli viktig å finne nye formater og å legge større vekt på læringselementet i arrangementene. Norad Policy Forum fortsetter i 2017.

Bistandsaktuelt opplevde økning i antall brukere i alle sine kanaler i 2016. Størst økning var det for nettutgaven og følgere på sosiale medier. Redaksjonens bruk av sosiale medier genererer trafikk til nettutgaven, i tillegg til å være selvstendige kanaler for informasjon. Om lag 50 pst. av leserne kom i 2016 inn via sosiale medier, i hovedsak fra Facebook, mot 42 pst. året før. Andelen som går rett inn på nettsiden økte med om lag 18 pst. i 2016. Høsten 2016 ble det produsert en egen temautgave om FRAMSKRITT i utviklingsland. Avisen er trykket i et ekstra opplag og kan tilbys i klassesett også i 2017. I mars 2016 inngikk Bistandsaktuelt en samarbeidsavtale om stoffutveksling med ABC Nyheter for å øke spredningen av informasjon om bistand og utvikling.

Norad deltar i OECDs DevCom nettverk, og var i 2016 co-chair. Formålet med nettverket er å dele, lære, samt utveksle erfaringer fra kommunikasjonsarbeid om bistand og utviklingsspørsmål. Tematisk favner nettverket bredt, men med vekt på nye kommunikasjonsverktøy, evalueringer, kommunikasjonsstrategier og ulike trender og utfordringer i informasjonsarbeidet.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 22,4 mill. kroner for 2018.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Sivilt samfunn er en sentral del av norsk bistand og deres arbeid er også en viktig del av de prioriterte satsingsområdene i norsk bistand. FNs nye bærekraftsmål blir en viktig ramme rundt arbeidet. Bevilgningen skal styrke sivilsamfunnsaktører i utviklingsland som fremmer demokratisering, realisering av menneskerettigheter, inkluderende og jobbskapende vekst og reduksjon av fattigdom.

Det er et uttalt mål for Regjeringen å bruke den kompetansen og kapasiteten som norske og internasjonale- og regionale/nasjonale frivillige organisasjoner har, i bistanden til utviklingsland. Organisasjonene har ulik ekspertise og virkefelt, og kan derfor utfylle hverandre i å bidra til at Regjeringens mål for norsk innsats på prioriterte felt som utdanning, helse, demokratibygging og næringsutvikling oppnås. De organisasjonene som oppnår best resultater innenfor de ulike tematiske satsingsområdene blir prioritert.

Analyser av og forståelse for politikk, kultur og samfunn i det enkelte land er en forutsetning for å oppnå resultater og samfunnsmessige endringer. Også forståelse for bistandens rolle, mangfoldet av givere og aktører og erfaring med hva som virker og ikke virker, er vesentlig. Partnerskap mellom norske organisasjoner og organisasjoner i utviklingsland og planlegging av innsatsområder må baseres på slike analyser. Norske og internasjonale organisasjoner skal bidra til styrking av lokal kapasitet. Forebygging og bedre overganger mellom humanitær og langsiktig bistand, er også et innsatsområde, og er særlig viktig i sårbare stater og regioner.

Organisasjonene må vise at innsatsen drives kostnadseffektivt. Ulike mellomledd frem til mottaker må ha en rolle som svarer til kostnadene og en klar verdi utover overføring av midler. Organisasjonene må tydeliggjøre hvordan dette kravet ivaretas både overfor beslutningstakere i Norge og aktører i utviklingsland. Det forventes at aktørene gjør kritiske vurderinger av egen rolle når det gjelder kvalitet og resultatoppnåelse. Organisasjonene bør tilstrebe innsats som kan oppskaleres og dermed skape større effekt enn mange småprosjekter.

Samarbeidspartnere bør representere aktører og drivkrefter med mulighet til å påvirke utviklingen på sine områder. Eierskapet skal ligge hos partnerne i utviklingsland, og støtten baseres på at partnerne har en funksjon i demokratiseringsprosesser. Partnerne har også en funksjon som pådrivere i godt styresettarbeid og vil gjennom dette legge grunnlaget for inkluderende vekst og investering. Det sivile samfunnet kan også spille en viktig rolle som leverandør av tjenester til ulike sektorer, for eksempel helse og utdanning som et supplement til offentlig innsats på disse områdene. Slik tjenestelevering må ikke undergrave myndighetenes ansvar. Det oppfordres til samarbeid mellom ulike norske organisasjoner som har felles mål, når dette kan bidra til styrket innsats og bedre resultater.

Diskriminering basert på tro og livssyn, kjønn og seksuell legning er et problem i mange utviklingsland. Fra norsk side er det et prioritert mål å bidra til å redusere slik diskriminering. Tiltak som har som mål å styrke og realisere tros- og livssynsminoriteters rettigheter, og bekjempe diskriminering på grunnlag av tro og livssyn, kan støttes over denne budsjettposten.

Realisering av rettighetene til disse gruppene krever både målrettede og integrerte tiltak gjennom øvrig arbeid. Tro- og livssynsminoriteters arbeid innenfor prioriterte områder, som seksuell og reproduktiv helse, kan støttes.

Utenriksdepartementet har lang erfaring med å støtte opp om dialog med sikte på å dempe konflikt. En sentral målsetting for bevilgningen er å skape grunnlag for fredelig konfliktløsning både mellom folk og internt i samfunn. Et viktig område er dialog mellom religiøse grupper for å skape økt forståelse på tvers av trosretninger. Dette får ekstra betydning i dagens situasjon hvor religiøs og sekterisk tilhørighet misbrukes og er en sentral dimensjon i flere konflikter.

Tiltak for å støtte land i deres arbeid med å nå bærekraftsmål 5, om å oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling omfattes av bevilgingen.

De norske organisasjonene har et særlig ansvar for å styrke kompetanse og kapasitet hos sine partnere, slik at de kan opptre i samsvar med demokratiske prinsipper på vegne av fattige og marginaliserte grupper. Kapasitetsstyrking skal føre til varige resultater, og bidra til levedyktige, sterke og selvstendige partnere.

Bevilgningen omfatter støtte til et bredt spekter av tiltak, men skal konsentreres til land og tematiske områder hvor innsatsen kan gi best resultater. Organisasjoner bør derfor forsterke innsatsen der de kan dokumentere fremgang og resultater, og fase ut der dette ikke er tilfelle. I fordelingen av midler, vil prosjekter med konkrete utviklingstiltak prioriteres. Det er også en forutsetning at virksomheten til de organisasjonene som direkte og indirekte støttes er i tråd med de overordnede målene for tilskuddsordningen.

Organisasjoner som mottar støtte må definere klare mål for sitt arbeid og dokumentere resultater av sin samlede innsats. De mest solide organisasjonene kan få langsiktige avtaler på inntil fem års varighet, samtidig som forsvarlig forenkling av søknads- og rapporteringsprosedyrer gjennomføres.

Informasjonsstøtten skal bidra til kunnskap, engasjement og debatt i Norge om globale miljø- og utviklingsspørsmål, innenfor rammen av FNs bærekraftsmål. På sikt skal dette kunne bidra til globale utviklingseffekter. Barne- og ungdomsorganisasjoners arbeid for internasjonalt samarbeid om bærekraftsmålene kan også støttes. Som varslet i forrige statsbudsjett, innføres det fra og med 2018 samme krav til egenandel på 10 pst. for informasjonsstøtten som for organisasjonenes innsats i utviklingsland. Forslaget har vært gjennom en konsekvensvurdering, gjennomført av Norad med innspill fra sivilsamfunnsorganisasjonene som har mottatt informasjonsstøtte. To av tre organisasjoner uttrykte uten videre at de vil være i stand til å imøtekomme et krav om slik egenandel. Disse er i hovedsak organisasjoner med bred folkelig forankring og som har de beste forutsetninger for å skape mer kunnskap, engasjement og debatt om globale spørsmål, i tråd med informasjonsstøttens målsetting.

Norad overtok i 2009 forvaltningen av tilskuddsordningen for demokratistøtte gjennom politiske organisasjoner. Deretter ble det gjort en evaluering av ordningen i 2014. Blant konklusjonene i evalueringsrapporten var at en eventuell videreføring av demokratistøtten må baseres på styrket kunnskap om og forståelse av situasjonen i de land der prosjektene gjennomføres. Erfaring har deretter vist en nedgang i antall avtaler, fra 6 i 2015 til 4 i 2016 og videre til 3 i 2017. AUF, KrF og KRFU har hatt prosjekter alle tre årene, mens DNA, SP og SV er falt fra siden 2015. Det har årlig vært avsatt 8 mill. kroner til ordningen, mens forbruket er redusert fra 4,5 mill. kroner i 2015 til estimert 2,2 mill. i 2017. Det viser seg å være krevende å organisere slike prosjekter og å få gode resultater. På denne bakgrunn foreslås ordningen avviklet f.o.m. 2018.

Kulturelle rettigheter, inkl. kunstnerisk ytringsfrihet, er under press. Krig og konflikter utsetter kulturarv for systematisk ødeleggelse og ulovlig handel. Kulturbistanden vil i 2018 konsentreres og fokuseres om arbeidet med å fremme kulturelle rettigheter og verne om og sikre verdens kultur- og naturarv.

Internasjonale organisasjoner og nettverk som gjennom sin arbeidsmåte, kunnskap, nedslagsfelt og nettverk utfyller norske bistandskanaler kan også støttes. Det gis prioritet til dem som er basert i utviklingsland.

Det kan være aktuelt å benytte midler fra posten til enkelttilskudd i forbindelse med Regjeringens gave til TV-innsamlinger.

450 mill. kroner øremerkes utdanningstiltak.

Vedtak nr. 582, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen styrke bistanden som forvaltes av frivillige organisasjoner ved å utvide perioden for rammeavtalene for frivillige organisasjoner fra fire til fem år, gjøre disse avtalene mer forutsigbare og forenkle rapporteringskrav og -ordninger.»

Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF), Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er 8:25 S (2016–2017), Innst. 243 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at Regjeringen har gitt Norad mulighet til å inngå fem-årige avtaler med frivillige organisasjoner, basert på de ordinære kvalitetsvurderingene i Norad.

Mål

Bevilgningen skal bidra til å styrke sivilt samfunn i utviklingsland og dets evne og kapasitet til å fremme realisering av menneskerettighetene, bidra til utvikling av demokratiet, og redusere fattigdommen, innenfor rammen av FNs bærekraftsmål. Følgende områder vil bli særlig prioritert:

• Barn og unges rett til utdanning, spesielt i konfliktområder

• Likestilling og kvinners rettigheter

• Helsefremmende tiltak, inkludert seksuell og reproduktiv helse

• Inkluderende økonomisk vekst, gjennom jobbskaping og samarbeid med privat sektor

• Fred- og forsoningsarbeid, forebygging av konflikt og humanitær krise, herunder minerydding

• Godt styresett og antikorrupsjonsarbeid

• Menneskerettigheter generelt, herunder rettigheter til tros- og livssynsminoriteter og rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, ytringsfrihet og bekjempelse av all diskriminering, herunder hatefulle ytringer og antisemittisme. LHBT-rettigheter og mangfold

• Fremme av kulturelle rettigheter og vern av kulturarv

• Kunnskap, engasjement og debatt i Norge om globale miljø- og utviklingsspørsmål, som på sikt skal kunne bidra til globale utviklingseffekter

Rapport 2016

I 2016 ble støtten brukt til å styrke sivilt samfunn i utviklingsland og dets evne og kapasitet til å fremme demokratisering, realisering av menneskerettigheter og reduksjon av fattigdom, med særlig vekt på fattigdomsbekjempelse, anti-korrupsjonsinnsats, bedre styresett, jenters rettigheter og realisering av menneskerettigheter. De norske organisasjonene har et særlig ansvar blant annet for å styrke kompetanse og kapasitet hos sine partnere.

Om lag to tredjedeler av tildelingen for 2016 var bundet opp i løpende avtaler. Om lag en tredjedel, 620 mill. kroner, ble fordelt på nye avtaler. Organisasjonene som fikk best uttelling i søknadsrunden var de som hadde høyest kvalitet på resultater og planer, i tråd med Norads vurderingsverktøy RAM Light. Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp scoret best av dem som søkte. Tematisk ble særlig utdanning prioritert.

Handlingsrommet for det sivile samfunn er under press flere steder i verden. Flere land har innført lover som begrenser hvordan sivilt samfunn kan organisere seg, hvilken type virksomhet organisasjoner eller personer kan drive og hvordan de kan støttes økonomisk. Dette skjerper kravene til profesjonalitet og kontekstforståelse hos norske og internasjonale organisasjoner som skal operere i utviklingsland og støtte lokale organisasjoner der.

Utvalgte resultater fra både nye og videreførte tiltak

Nedenfor følger eksempler på resultater som er oppnådd av noen av organisasjonene som mottok midler i 2016.

Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp søker å gradvis konsentrere innsatsen sin om færre land. Dette krever gode utfasingsstrategier og bærekraft.

Norsk Folkehjelps likestillingsprogram i Etiopia inkluderer aktiviteter som skal gjøre kvinner mer uavhengige og gi dem inntektsbringende arbeid. I tillegg er det sterk fokus på å gi jenter og kvinner sterkere beskyttelse, både mot fysisk mishandling og ved at de skal stå sterkere juridisk. Norsk Folkehjelp arbeider med seks lokale partnere for å organisere kvinner. Målet er å redusere kjønnsbasert vold og øke kvinners deltakelse i deres lokalsamfunn. Partnerne gir opplæring til både menn og kvinner, men også eldre i lokalsamfunnet. Noe av opplæringen er også gitt til ansatte i lokal statsadministrasjon. Totalt har om lag 2 400 mennesker fått opplæring, i tillegg til ‘training of trainer’ (ToT) opplæring. Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere har opprettet et godt samarbeid med lokale myndigheter. På denne måten har lokale myndigheter fått opplæring og større forståelse for utfordringene det arbeides med. I flere av områdene hvor partnere har hatt sine aktiviteter er det nedgang i vold mot jenter i skolene. Samtidig har rapporteringssystemer om vold blitt forbedret ved at flere partnere har arbeidet tett med skoler og lokale utdanningsmyndigheter for å få på plass et system hvor unge kan melde inn eventuelle trusler og vold. Økt bevissthet og åpenheten rundt dette har ført til at folk er mer åpne for å snakke om problematikken.

Sluttgjennomgangen for Norad-programmet til Norsk Folkehjelp i Etiopia viser økt deltakelse av kvinner i lokale styringsgrupper, også på ledernivå. Dette gir kvinner en sterkere stemme når avgjørelser som har innvirkning på prioriteringer og utvikling i deres eget lokalsamfunn skal tas. Økt deltakelse av kvinner i politiske, sosiale og økonomiske aktiviteter vil også bidra til en sterkere stemme generelt.

Digni

I Masailand, Kenya, valgte 49 kvinner å legge bort omskjæringskniven for godt i 2016. Kvinnene har i stedet blitt med i selvhjelpsgrupper og spare- og lånegrupper i regi av Free Pentecostal Fellowship in Kenya for å skaffe seg alternative inntekter.

Det aktuelle prosjektet, støttet av Digni gjennom De norske pinsemenigheters ytremisjon (Pym) har i en tiårsperiode arbeidet målrettet med en rekke målgrupper for å bukt med omskjæring av jenter, en skikk med sterkt rotfeste blant masaiene. Erstatning har vært et viktig prinsipp i prosjektet. Tradisjon og levebrød kan ikke bare fjernes, det må fylles med alternativer. I den siste prosjektperioden har over 5 000 masaijenter gjennomgått alternative overgangsriter i stedet for omskjæring, lagt til rette i et samarbeid mellom lokalsamfunnet og kirken. De fleste lokalsamfunnene i området, som har rundt 140 000 innbyggere, tar nå offisielt avstand fra FGM, men omskjæringer finner fortsatt sted i det skjulte. Om lag 26 omskjærere er fortsatt aktive i distrikter prosjektet ikke har dekket.

Atlas-alliansen

Atlas-alliansen har en fireårig samarbeidsavtale med Norad for perioden 2016 til 2019 med en total ramme på over 250 mill. kroner. Atlas-alliansens partnerorganisasjoner krever å bli hørt og bidrar til å følge med på om myndigheter oppfyller sine forpliktelser i henhold til FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Det ugandiske blindeforbundet (UNAB) var tilstede i Genève da FNs CRPD-komité eksaminerte Uganda. Denne komitéen fremmet flere av UNABs forslag i sine kommentarer. I Nepal ble en omfattende levekårsundersøkelse, gjennomført av SINTEF i samarbeid med Atlas, lansert i 2016. Den la grunnlaget for en nasjonal bevisstgjøringskampanje som forventes å bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om funksjonshemmedes situasjon og rettigheter. I Zambia arbeider alliansens partner, Diabetesforbundet i Zambia, for at flere får muligheten til å leve gode liv med diabetes. Gjennom opplæring kan personer med diabetes unngå alvorlige komplikasjoner som blindhet, amputasjoner, nyresvikt eller hjerte- og karsykdom. I Tanzania ble det åpnet to nye neurokirurgiske sentre som behandler barn med ryggmargsbrokk og hydrocephalus.

Redd Barna

Norads avtale med Redd Barna for perioden 2015–2018 har et tentativt årlig støttebeløp på 200 mill. kroner over denne budsjettposten. Avtalen omfatter programmer i 15 land innen utdanning, barns rettigheter og beskyttelse av barn. Utdanning er det største satsingsområdet for Redd Barna Norge under denne avtalen, og mer enn halvparten av midlene går til utdanningstiltak. En omfattende studie viser tydelig forskjell i resultater på de skolene der Redd Barna har drevet virksomhet over tid, og nye skoler som ikke tidligere har fått slik støtte. I Etiopia har Redd Barna lenge arbeidet i Amhara, mens Sør-Omo er et nytt distrikt under denne avtalen. Baseline-undersøkelsen viser at 45 pst. av skolene i Amhara tilfredsstiller Redd Barnas kriterier for god skole og godt læringsmiljø, mens ingen av skolene i Sør-Omo tilfredsstilte kriteriene. I Guatemala har den nasjonale raten for lesekyndighet vært 35,7 pst., mens raten i Redd Barnas innsatsskoler var 60–70 pst. Utdanningsprogrammer Redd Barna startet i to områder av Nicaragua medførte i løpet av to år en markert reduksjon i frafallsprosenten. Av mer enn 800 barn som ikke gikk på skole ved oppstart av programmet, var 70 pst. to år senere innmeldt på skoler.

Kirkens Nødhjelp

Arbeidsledighet blant ungdom er et stort problem i Afghanistan, spesielt på landsbygda. På grunn av arbeidsløshet og motløshet reiser mange ungdommer enten fra landet for å finne arbeid, eller de utsettes for rekruttering til militante grupper. Kirkens Nødhjelp gjorde derfor en markedsundersøkelse for å finne ut hvilke typer arbeidskraft det var mangel på, og innen hvilke sektorer det er muligheter for jobbskaping. Basert på funn i undersøkelsen ble det satt i gang yrkesutdanning for 102 ungdommer (48 jenter og 54 gutter) innen blant annet tømrerfag og reparasjon av mobiltelefoner, motorsykler og biler. Etter endt opplæring ble ungdommene via oppstartspakker gitt mulighet til å starte for seg selv, eller de ble hjulpet til å få seg jobb i allerede eksisterende virksomheter.

Det vil bli gjort en undersøkelse i 2017 av hvor mange som faktisk er i jobb etter endt opplæring. Siden utdanningen bygger på eksisterende behov i samfunnet, er det forventning om at mange skal finne seg jobb. Kirkens Nødhjelp har i nært samarbeid med sine partnere bidratt praktisk og økonomisk i arbeidet med å utforme opplegget for yrkesutdanningen. Opplegget bygger på standarder utarbeidet av arbeidsdepartementet i Afghanistan.

World Wildlife Fund

World Wildlife Funds (WWF) avtale med Norad for perioden 2012–2016 var på vel 300 mill. kroner totalt. I Uganda har WWF fra 2012 støttet gjennomføring av The Champion District Initiative (CDI). WWF og dets partnere arbeider på landsbygda med lokalsamfunn som ikke er tilkoblet strømnettet.

I 2016 var det registrert så mange som 50 000 hushold som hadde fått tilgang til ren energi til bruk for enten belysning eller matlaging. WWF estimerer at over 3 000 hektar skog er spart på grunn av miljøvennlige kokeovner, og det er estimert at hvert hushold har fått sine utgifter betydelig redusert på grunn av tilgang til solcelleenergi. I Kina har WWF arbeidet med de private selskapene Yingly Solar (solcellepaneler) og Vanke (entreprenør/byggefirma). Sammen har selskapene redusert sine karbonutslipp med mer enn dobbelt så mye som Oslos årlige totalutslipp. Yingly har i samarbeid med kinesiske myndigheter utviklet standarder for solcellesektoren.

Tilskudd til informasjons- og opplysningsarbeid

Organisasjonene hadde mulighet til å søke om ettårig avtale til informasjons- og opplysningsarbeid i Norge. Dette innebar i stor grad videreføring av tiltak fra forrige avtaleperiode. Det var bevilget inntil 60 mill. kroner totalt. I tillegg mottok FN-sambandet og UNICEF Norge tilskudd under andre poster. Norad mottok 69 søknader på totalt 118 mill. kroner. 54 organisasjoner fikk tilbud om avtale, inkludert FN-sambandet og UNICEF.

Resultateksempel: Norad har støttet nettverksorganisasjonen Forum for utvikling og miljø (ForUM) siden 1998, de siste fem årene med 5-6 mill. kroner årlig. Våren 2016 vedtok Norges Bank Investment Management et såkalt forventningsdokument som viser hvordan Norges Bank som en finansiell investor forventer at selskapene respekterer menneskerettigheter. Dokumentet er et viktig virkemiddel for Oljefondets eierskapsutøvelse. Flere sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge har arbeidet med politisk påvirkning for å få på plass en forsterket etisk forvaltning av Oljefondets investeringer. I innspill fra Stortinget om forvaltning av Oljefondet, samt i partiprogrammene til flere politiske partier, er flere av kravene fra organisasjonene tatt med. Etter invitasjon fra Norges Bank var ForUM, med tre medlemsorganisasjoner i spissen, Regnskogfondet, Norsk Folkehjelp og SAIH, med i arbeidet for å utvikle forventningsdokumentet. Forventningsdokumentet fastslår at selskaper som Oljefondet investerer i, skal respektere menneskerettighetene, og ha ansvar for å forhindre brudd på menneskerettigheter i sin virksomhet. Over 9 000 selskaper som Oljefondet har investert i, må vise hvordan selskapene innretter seg for å forhindre menneskerettighetsbrudd og synliggjøre dette i sine strategier og planer. Dette vil også berøre underleverandører til selskapene. Erfaringen viser at forventningsdokumenter og etiske retningslinjer har effekt på investeringspraksis. Over de siste fire årene har Oljefondet trukket seg ut av 187 selskaper på grunn av dårlige sosiale forhold og risiko forbundet med korrupsjon eller miljøødeleggelser.

Tilskudd til demokratifremme gjennom politiske partier

I 2016 ble det avsatt 8 mill. kroner til demokratistøtte via norske politiske partier. På grunn av begrenset søkermasse og kvalitet på søknadene ble kun 4,5 mill. kroner avtalefestet. Selv om demokratistøtten er begrenset i omfang, kan ordningen vise til utvikling av demokratisk kultur hos samarbeidspartnere.

Tilskudd for å styrke tros- og livssynsminoriteters rettigheter

15 mill. kroner ble avsatt til dette formålet. Grunnet begrenset søkermasse og kvalitet, ble bare 8 mill. kroner utbetalt i 2016. Det inkluderte om lag 7,3 mill. kroner for videreføring av eksisterende avtaler med Kirkens Nødhjelp, Caritas og Digni. Disse ble innvilget på bakgrunn av dokumentert evne til resultatoppnåelse. Av nye søkere ble kun Lutheran World Federation innvilget støtte i 2016.

Resultateksempel: Kirkens Nødhjelps partnere har bidratt til lovendringer og økt bevissthet om livssynsminoriteters rettigheter i Pakistan. Påvirkningsarbeid er viktig i kampen for at tros- og livssynsminoriteter skal få beskyttelse mot vold, diskriminering og misbruk av deres religion. I 2016 kunne Kirkens Nødhjelp se resultater av påvirkningsarbeidet som ble iverksatt med midler fra Norads bevilgning. I 2015 ble en ekteskapslov for hinduer vedtatt i Sindh i Pakistan, og det ble opprettet en egen kommisjon for beskyttelse av minoriteters rettigheter. Kirkens Nødhjelps lokale partnere la, sammen med andre sivilsamfunnsorganisasjoner i Sindh, grunnlaget for at disse lovene ble vedtatt. Påvirkningsarbeid mot ansatte i offentlig sektor og parlamentsmedlemmer er blitt koblet til lokalt opplysningsarbeid, slik at menn og kvinner skal kunne kreve sine rettigheter. Det er i 2016 gjennomført holdningsskapende arbeid om tvangsekteskap, konvertering og kvotering for å få flere minoriteter i arbeid, mot negativ omtale av minoriteter i undervisningsmateriale og hatytringer brukt i offentlige taler. I 2016 uttalte mer enn 60 offentlig ansatte, parlamentsmedlemmer, jurister, sivilsamfunnsaktivister og journalister seg mot religiøs diskriminering og brudd på minoriteters rettigheter. I flere kommuner har menn og kvinner mobilisert seg for å beskytte religiøse minoriteters rettigheter. I 2016 fikk 212 forkjempere for minoriteters rettigheter opplæring, og ved 28 tilfeller spilte nyetablerte fredsgrupper en viktig rolle i beskyttelse av minoriteters rettigheter.

Tiltak for fremme av kulturelle rettigheter og vern av kulturarv

Samlet støtte i 2016 var 80 mill. kroner. Fremme av kunstnerisk ytringsfrihet og kulturelt mangfold, samt beskyttelse av kulturarv, har stått høyt på agendaen i 2016.

Norge støtter organisasjonen Freemuse, som produserer en av de få globale rapportene som finnes med statistikk over overgrep mot kunstnerisk frihet. Det rapporteres om økt sensur, trakassering, fengslinger og drap på kunstnere og kulturarbeidere. Angrepene er både politisk- og religiøst motiverte. I noen land kveles så å si all kunstnerisk aktivitet av religiøs militant ekstremisme, mens andre steder stiller nasjonalistiske og populistiske bevegelser spørsmål ved de universelle menneskerettighetene.

FNs spesialrapportør for kulturelle rettigheter understreker betydningen av kulturelle rettigheter for styrking av identitet og mangfold, og bekjempelse av voldelig ekstremisme og fundamentalisme. I tillegg til økonomisk bidrag til spesialrapportøres arbeid, ble det i 2016 gitt støtte til en rekke tiltak for å fremme kulturelle rettigheter og verne om kulturelt mangfold, i tråd med forpliktelsene i UNESCO-konvensjonen av 2005. Eksempelvis ble støtte gitt til prosjekter i regi av Arab Fund for Arts and Culture (AFAC) for å fremme kunstnerisk ytringsfrihet og mobilitet for kunstnere. Gjennom den norske organisasjonen Mimeta støttes innsats for å styrke kulturlivets betingelser i utviklingsland. Kirkelig kulturverksteds prosjekt for ytringsfrihet i kunst og kultur har gitt musikere og kunstnere i Midtøsten og Nord-Afrika (MØNA) muligheter til å formidle tradisjonsmusikk og andre kunstneriske uttrykksformer.

UNESCO rapporterer om en økning i bevisst ødeleggelse av kulturarv i krig og konflikt. Forfølgelse av mennesker kombinert med systematisk ødeleggelse av deres kulturarv truer verdens kulturelle mangfold og representerer en trussel både mot sikkerhet og fred. Innsatsen for å bekjempe ulovlig handel med kulturgjenstander ble videreført i 2016, med særlig fokus på Midtøsten.

Tilskudd til internasjonale organisasjoner og nettverk

Skatterelatert innsats og bidrag til åpenhet om kapitalstrømmer ble støttet med 14 mill. kroner i 2016 gjennom avtaler med African Forum and Network on Debt and Development (AFRODAD), Tax Justice Network, Integrity Action og Thomson Reuters Foundation. I 2015 koordinerte AFRODAD og nettverket deres et felles posisjonsdokument som inkluderte konkrete forslag til FN-konferansen om finansiering for utvikling. De gjorde dette for å styrke forståelsen av noen av de viktigste årsakene til og virkningene av kapitalflukt og for å sikre at konkrete forslag om ansvarlige finansieringsstandarder ble foreslått. Dokumentet ble underskrevet av mer enn 140 organisasjoner, i stor grad som følge av målrettet arbeid fra nettverket med å nå fram til ulike sivilsamfunnsplattformer som arbeider på området. Tax Justice Network (TJN) utfører arbeid som fokuserer på åpent eierskap og beneficial ownership, eller egentlige eiere. Etter en konferanse som var delvis organisert av TJN, vedtok Argentina i 2015 en ny lov som vil kreve at juridiske enheter og ordninger avslører sluttinvestorinformasjon ved registrering.

Norad ga også tilskudd til organisasjoner som fremmer matsikkerhet og bærekraftig forvaltning av naturressurser. African Conservation Tillage Network (ACT) er en panafrikansk organisasjon som har som hovedformål å stimulere til forskning og spredning av informasjon om de beste miljøvennlige metodene for klimatilpasset landbruk, for derigjennom å øke husholdningers matsikkerhet. Norads støtte til ACT går til prosjekter i Tanzania, Kenya og Zimbabwe der ACT samarbeider med ‘fyrtårn’ innen landbruksforskning. I 2016 har ACT fokusert mye på å styrke opplæringen av 100 ‘trainers’ ved disse fyrtårnene. ACT har i 2016 særlig styrket arbeidet innen mobile plattformer tilrettelagt for småbønder. Her deles informasjon om klimatilpasset landbruk og meteorologisk informasjon. Plattformen når nå ut til 20 000 enkeltbrukere. Samarbeidet med COMESA og EAC fortsatte for å få klimatilpasset landbruk inn i offentlig opplæring. ACT har en avtale for 2015–2016/7 og fikk 7 mill. kroner i tilskudd av Norad i 2016.

International Planned Parenthood Federation (IPPF) fikk et tilskudd på 30 mill. kroner til tjenestelevering og påvirkningsarbeid om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Aidspan mottok 1,8 mill. kroner, og bidro til kapasitetsutvikling hos mottakere av midler fra Det globale fondet for bekjempelse av hiv, tuberkulose og malaria. Aidspan publiserte til sammen 38 utgaver av Global Fund Observer (GFO) på fransk og engelsk med til sammen 348 artikler og en rekke rapporter, kommentarer og analyser. Disse inngår i organisasjonens vaktbikkjerolle som styrker effektivitet, gjennomsiktighet og ansvarlighet hos Det globale fondet. 2016 var første året i Aidspans nye strategi som i enda større grad enn tidligere understreker organisasjonens kritiske og analytiske rolle. Organisasjonen Tostan mottok et tilleggstilskudd til videreføring av tiltak mot kjønnslemlestelse i Vest-Afrika.

Om lag 1 mill. kroner ble benyttet for å finansiere to møter for deltakerne i korrupsjonsjeger-nettverket og inviterte ressurspersoner. Deltakerne i nettverket har styrket samarbeidet mellom land gjennom å bruke kontakter, og utveksle kunnskap og erfaring. Blant annet har korrupsjonsetterforskning i Brasil vist hvordan andre land er berørt av de sakene som avsløres.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 2 027,5 mill. kroner for 2018. Dette er en reduksjon på 48 mill. kroner fra 2017, knyttet til forslaget om avvikling av demokratistøtten og reduksjon i støtte til kulturtiltak i 2018.

Post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Fredskorpset er et forvaltningsorgan under Utenriksdepartementet som bidrar til å nå prioriterte mål i utviklingssamarbeidet gjennom gjensidig utveksling av unge mennesker fra nord til sør, sør til nord, og sør til sør. Utvekslingene foregår på grunnlag av avtaler om tilskudd mellom Fredskorpset og prosjektpartnere. Prosjektpartnerne er institusjoner, organisasjoner, og bedrifter i Norge eller i et av Fredskorpsets 23 samarbeidsland i sør. De koordinerende prosjektpartnerne som inngår direkte avtale med Fredskorpset, inngår underliggende avtaler med flere partnere.

På det grunnlaget er det partnerorganisasjonene som organiserer utvelgelse av utvekslingsdeltakere og gjennomføring av utvekslingene. Fredskorpset gir tett oppfølging for både partnere og utvekslingsdeltakere gjennom kurs, konferanser, prosjektbesøk og nettverksbygging. Forholdet til og blant partnere og deltakere forsøkes utviklet til reelle partnerskap med stor vekt på den direkte menneskelige kontakten.

Gjennom personlige erfaringer og kapasitetsbygging vil både partnerorganisasjonene og de unge utvekslingsdeltakerne kunne utvikle seg til endringsagenter og ledere. Dette aspektet søkes fremmet blant annet gjennom den årlige konferansen i Oslo for ungt lederskap med deltakelse fra partnere og utvekslingsdeltakere fra Norge og alle de 23 samarbeidslandene.

I årene fremover vil 2030-agendaen med bærekraftsmålene utgjøre rammen for globalt utviklingssamarbeid. Fredskorpset har engasjert seg sterkt for å bidra til implementeringen, basert på sin modell for gjensidig utveksling og partnerskap. Fredskorpset deltok i Norges delegasjoner til High Level Political Forum (HLPF) for 2030-agendaen og bærekraftmålene i 2016 og 2017, og er co-chair i Volunteer Groups Alliance (VGA). VGA er et nettverk som arbeider for å synliggjøre frivillighetens rolle for oppnåelse av bærekraftsmålene spesielt i forhold til HLPF.

Både 2030-agendaen og Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk etterspør nye, innovative og mer inkluderende globale partnerskap. Fredskorpset har betydelig erfaring med sør-sør-samarbeid og partnerskap sør-sør-nord. 45 pst. av Fredskorpsets prosjekter er rene sør-sør-utvekslinger, mens 20 pst. er triangulære samarbeidsprosjekter sør-sør-nord. Blant OECD-land står Norge for den fjerde-største andelen av sør-sør/triangulært samarbeid ikke minst grunnet Fredskorpsets portefølje. Fredskorpset tar sikte på å fortsette denne satsingen på sør-sør-nord-samarbeid og partnerskap, og vektlegger også betydningen av langsiktighet i den forbindelse.

I 2016 forelå rapport fra en evaluering av Fredskorpset, gjennomført av CMI/NCG. I tråd med instruks for evalueringsvirksomheten i norsk bistandsforvaltning er denne blitt fulgt opp gjennom 2016–2017. Evalueringen pekte spesielt på utfordringer for Fredskorpset når det gjelder målet om å bidra til styrking av sivilsamfunnet. Dette aspektet er blitt gitt betydelig oppmerksomhet, sammen med vektleggingen av arbeidet for menneskerettighetene i samsvar med Fredskorpsets instruks. Ikke minst har Fredskorpset søkt å synliggjøre det som faktisk er oppnådd på disse kjerneområdene over lang tid. Det legges også vekt på betydningen av sør-sør-utveksling og –nettverksbygging i denne sammenheng.

Det vises til omtale av Fredskorpsets drift under kap. 144 Fredskorpset.

Mål

Fredskorpset skal medvirke til å gjennomføre overordnede mål for Norges samarbeid med utviklingslandene, herunder særlig arbeide for målsetningen om en verden der grunnleggende menneskerettigheter blir realisert. Med dette for øye skal Fredskorpset bidra til kontakt og samarbeid mellom enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner i Norge og utviklingsland, bygget på solidaritet, likeverd og gjensidighet. Fredskorpset skal skape bredt engasjement for menneskerettigheter og internasjonale utviklingsspørsmål, med unge mennesker som særlig målgruppe.

Målene for Fredskorpsets virksomhet ligger fast, i samsvar med gjeldende instruks for Fredskorpset:

• Fredskorpsets skal legge til rette for utvekslingsprogrammer og forvalte tilskudd til et mangfold av organisasjoner, institusjoner og virksomheter i Norge og i utviklingsland.

• Fredskorpset skal stimulere og legge til rette for erfaringsutveksling og læring, og bidra til tilbakeføring av kunnskap og erfaring til eget samfunn.

• Fredskorpset skal bidra til utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland.

Rapport 2016

Fredskorpsets virksomhet er basert på å yte tilskudd til prosjekter som gjennomfører utveksling av unge voksne mellom Norge og land i sør, og mellom samarbeidsland i sør, og å gi aktiv oppfølging til disse utvekslingene gjennom prosjektbesøk, kursvirksomhet, nettverksbygging m.m. I løpet av 2016 deltok totalt 543 personer i utvekslinger mellom 190 partnerorganisasjoner i 24 land, basert på 60 samarbeidsprosjekter.

2016 var det andre året i Fredskorpsets treårige strategiperiode, med tre strategiske mål for utvekslingsvirksomheten:

• Partnerorganisasjoner og utvekslingsdeltakere er bedre rustet til å oppnå resultater, både på kort og lang sikt.

• Fredskorpset skaper arenaer for kunnskaps- og erfaringsutveksling på tvers av partnerskap.

• Programvirksomheten er konsentrert innenfor de prioriterte sektorene utdanning, helse, næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner.

I tråd med mandatet om å bidra til utvikling av det sivile samfunn er 68 pst. av Fredskorpsets prosjektpartnere sivilsamfunnsorganisasjoner. 17 pst. av partnerne er institusjoner i offentlig/halvoffentlig sektor, i hovedsak innenfor helse og utdanning, mens de resterende 15 pst. er bedrifter i privat sektor. 31 pst. av tilskuddsmidlene ble brukt til sør-sør-utveksling der om lag 2/3 av tilskuddsmottakerne er sivilsamfunnsorganisasjoner. 25 pst. av prosjektene klassifiseres som tverrsektorielle.

Gjennomsnittsalderen for utvekslingsdeltakerne i 2016 var 26 år, noe som svarer til Fredskorpsets instruks om å ha «unge mennesker som særlig målgruppe». Rene sør-sør-prosjekter utgjorde 45 pst. av Fredskorpsets prosjekter, og 53 pst. av alle utveklingsdeltakere i 2016 deltok i utveksling sør-sør.

Som ledd i sitt arbeid med privat næringsliv har Fredskorpset hatt et særlig fokus på bedrifters samfunnsansvar, og har i den forbindelse hatt en utstrakt nettverks- og møtevirksomhet med bedrifter og organisasjoner. 10 pst. av fredskorpserne i 2016 ble utvekslet i næringslivsprosjekter. Ett av resultatene er et utvekslingsprosjekt mellom India og Sør-Afrika gjennom Ashoka, som er verdens største nettverk for sosiale entreprenører.

I utdanningssatsingen har fokus vært på institusjoner i Norge som mulige partnere innen yrkesutdanning, både innenfor videregående skole og på høgskole-/universitetsnivå. Fredskorpset er representert i Utenriksdepartementets referansegruppe for yrkesopplæring og har bidratt med innspill til den nye støtteordning på dette området. 13 pst. av fredskorpserne i 2016 ble utvekslet i utdanningsprosjekter.

I helseporteføljen er det gitt prioritet til prosjekter innen primærhelse og sivilt samfunn både i Norge og i sør. Fredskorpset er en ettertraktet ordning for ulike helseaktører, og nåløyet har blitt trangere på grunn av utvidet søkermasse samt Fredskorpsets kutt i midler for 2016. 16 pst. av alle fredskorpserne i 2016 var tilknyttet helseprosjekter.

Når det gjelder utveksling innen sivilsamfunnssektoren har Fredskorpset i 2016 hatt styrket fokus på sør-sør-samarbeid. Fredskorpsets mål om å øke andelen utvekslinger mellom sine samarbeidsland i sør følges opp, og man ser økende interesse fra organisasjoner og nettverk i sør, noe som gjenspeiles i økt antall innvilgede forundersøkelser. Inneværende strategi følges tett opp med fortsatt fokus på ungt lederskap og tilrettelegging for deltageres videre engasjement i sivilsamfunn i sør. I antall deltakere er dette den klart største delen av porteføljen, da 61 pst. av alle fredskorpserne i 2016 var tilknyttet sivilsamfunnsprosjekter.

Fredskorpset fortsetter med to programmer: FK Volunteer (frivillige/nyutdannede) og FK Professional (yrkesaktive med erfaring). Kursene for partnere og deltakere på FK Professional har fått ny struktur. Det legges nå mer vekt enn tidligere på fredskorpsernes bidrag inn i sine organisasjoner og i eget lokalsamfunn etter hjemkomst, for slik å ytterligere styrke den langsiktige utviklingseffekten av utveksling. Første ukeskurs med ny struktur for nye partnerkontakter ble gjennomført i september 2016. Fokus er på lederskap og læring i organisasjonen, planlegging og oppfølging av deltakere, i tillegg til programtekniske temaer knyttet til budsjett og rapportering. E-læring ble lansert i første halvdel av 2016 og er blitt videreutviklet og implementert i informasjon og kurs, et arbeid som også har fortsatt gjennom 2017.

Brukerundersøkelser over tid gir Fredskorpset gode styringsdata. Partner- og deltakerundersøkelser er blitt gjennomført annethvert år siden 2007, mens alle deltakere rutinemessig svarer på en undersøkelse etter endt utveksling. Det gjennomføres også fortløpende evalueringer av kurs og konferanser. Brukerundersøkelsene stiller spørsmål knyttet til Fredskorpsets tjenesteleveranser, utfordringer knyttet til partnerskap og utsendelse/mottak av fredskorpsere, i tillegg til resultater i prosjektene. Undersøkelsen i 2016 viser at nærmere 90 pst. av brukerne (prosjektpartnere og utvekslingsdeltakere) er fornøyd med de ulike tjenestene, noe som er en svak økning i forhold til tidligere undersøkelser. Brukertilfredsheten er enda høyere når det spesifikt gjelder kapasitetsutvikling og ferdighetsnivå relatert til Fredskorpsprosjektet. Blant tidligere fredskorpsere svarer omtrent halvparten at de er blitt mer aktive i frivillige organisasjoner og at de bidrar mer aktivt til organisasjonsutvikling. 50 pst. rapporterer at de har fått større lederansvar i jobbsammenheng etter at de har kommet hjem fra utveksling.

Budsjett 2018

For 2018 foreslås bevilget 142 mill. kroner.

Kap. 161 Næringsutvikling

Et av Regjeringens hovedsatsingsområder i bistanden er å bidra til å redusere fattigdom gjennom økonomisk utvikling og bærekraftige arbeidsplasser. Formålet med bevilgningen på kapittelet er å nå målsetningen ved å styrke privat sektor, der jobbvekst må skje, i fattige land. Vår innsats bygger på Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikkog Meld. St. 35 (2014–2015) Sammen om jobben – Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet.

Regjeringen legger opp til å styrke samarbeidet med næringslivsaktører og privat sektor generelt. Særlig prioritet vil bli gitt tiltak der det er sammenfallende interesser mellom privat sektor lokalt og norsk næringsliv med kompetanse, teknologi og tilstedeværelse. På den måten kan det legges til rette for å støtte lokalt entreprenørskap og nyetableringer. Dette gjelder spesielt områder som energi, IKT, landbruk, maritim sektor, og fisk og marine ressurser. Innsatsen for næringsutvikling vil også omfatte tiltak for å bedre bedriftsnære rammebetingelser, tilgangen til risikoavlastende mekanismer, infrastrukturtiltak og andre næringsrettede programmer i utvalgte land og sektorer. Ulike programmer vil legge til rette for økt strategisk partnerskap med næringslivet der det er naturlig.

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) er et sentralt virkemiddel for bærekraftig næringsutvikling. Norfund skal gjennom egenkapital og lån og sammen med andre investorer bidra til levedyktige og lønnsomme virksomheter og arbeidsplasser i alle ODA-godkjente land. Norfund skal særlig prioritere fornybar energi, finanssektoren, små og mellomstore bedrifter og landbruk. I tillegg har Norfund kunnet trekke på en ordning for å styrke utviklingseffektene av investeringene. Midler fra ordningen kan settes inn for å utvikle potensielle investeringsprosjekter, virksomhetsforbedringer innen miljø, sosiale standarder og godt styresett, samt tiltak for lokalsamfunnsutvikling. Med denne ordningen øker bærekraften i investeringene og Norfunds merverdi som investor. I tillegg vil jobbskaping og næringsutvikling gis økt prioritet i det multilaterale samarbeidet og innsatser finansiert under kap. 169 Global helse og utdanning, post 73 Utdanning, kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi, post 74 Fornybar energi og bilateral bistand under programkategori 03.10.

Behovet for yrkesfaglig opplæring i alle sektorer er stort. Det er derfor etablert en søknadsbasert tilskuddsordning for yrkes- og fagutdanning som skal ta utgangspunkt i næringslivets behov. Regjeringen har foreslått å sette av inntil 500 mill. kroner over 5 år (2016–2021) til dette formålet, jf. omtale under kap. 169 Global helse og utdanning, post 73 Utdanning.

Et ikke ubetydelig bidrag fra norsk side til privat sektor utvikling, næringsutvikling og jobbskaping skjer også med bidragene over kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner.

Internasjonale standarder og beste praksis knyttet til næringslivets samfunnsansvar, skal legges til grunn for alle programmer innenfor næringsutvikling. Bærekraftmålene legger dessuten klare føringer på innretningen av arbeidet.

Handel er en sentralt drivkraft for varig økonomisk vekst og utvikling. De fleste land som har opplevd betydelige forbedringer i levekår de siste tjue årene, har samtidig blitt mer integrert i verdensøkonomien. Handel er således en bærebjelke for verdiskaping, økt sysselsetting og næringsutvikling gjennom generell varehandel og ikke minst eksport. Handelsdrevet utvikling er en forutsetning for at millioner av mennesker skal ha mulighet til å arbeide seg ut av fattigdom.

Norsk innsats på dette feltet skal også bidra til kvinner og jenters økonomiske rettigheter og tilgang til utdanning.

Virkemidlene under kapittelet kan anvendes i alle samarbeidsland, se vedlegg 1.

Norfund er unntatt fra kravet om geografisk konsentrasjon, men investeringer i de minst utviklede landene og i land i Afrika sør for Sahara skal prioriteres.

Post 70 Næringsutvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

En betydelig del av den økonomiske veksten i mange utviklingsland har de senere år vært knyttet til ressursutvinning og kapitalintensivt næringsliv med liten sysselsetting og svært begrensede ringvirkninger. Veksten har i mange land dessverre vært lite inkluderende og skapt økte inntektsforskjeller. Investeringer i infrastruktur, bedre rammevilkår og fordeling og modernisering av økonomien gjennom økt bruk av ny teknologi og digitale løsninger er sentralt for å få bærekraftig økonomisk vekst. Det må i større grad legges til rette for kvinners fulle deltakelse i økonomien.

Den viktigste veien ut av fattigdom går gjennom utdanning og jobbskaping. I utviklingsland skapes ni av ti jobber i privat sektor. Privat sektor er drivkraften for varig utvikling og fattigdomsreduksjon. Betydningen av globale og felles standarder for ansvarlig næringsliv er viktig i den forbindelse.

Bistand bør være generelt risikoavlastende og redusere landrisiko. Viktigst er det at bistand for næringsutvikling skal søke å være katalytisk og bidra til å utløse private investeringer. Norfund er et sentralt virkemiddel i denne sammenheng. Regjeringen vil styrke Norfund ytterligere i 2018.

De fleste nye bedrifter og arbeidsplasser i fattige land må skapes lokalt, av lokale. Et ensidig fokus på utenlandske direkteinvesteringer vil derfor ikke være nok til å møte behovet for å skape tilstrekkelig med nye arbeidsplasser. Norsk næringsliv kan bidra med kompetanse, tilstedeværelse og gjennom handel. Det legges opp til å utvikle nye og bedre modeller for aktivt å bruke bistanden til å legge til rette for partnerskap med næringslivet. Det er viktig for å møte behovet for økt produktivitet og kommersialisering i partnerlandene. Norsk næringsliv er verdensledende innenfor enkelte sektorer og kan bidra med ekspertise for å skape utvikling. Derfor legges det opp til å øke satsningen på strategiske partnerskap mellom myndigheter, næringsliv, forskningsmiljøer og sivilt samfunn i 2018. Det sentrale i arbeidet vil være å utvikle verdikjeder i utvalgte bransjer hvor Norge har naturlige fortrinn eller spesiell kompetanse.

Norfund har trukket på en tilskuddsordning som skal bedre utviklingseffektene av investeringene. Ordningen har vist seg å være et nyttig virkemiddel som kan øke lokal kunnskap og tverrgående utviklingshensyn gjennom spesielle prosjekter og programmer knyttet til investeringene.

Det vil også bli vurdert om Norge kan bidra til å muliggjøre investeringer i markeder med høyere risiko gjennom nye risikoavlastende mekanismer.

Under Tysklands G20-formannskap i 2017 lanserte den tyske finansminister et initiativ for brede partnerskap med afrikanske land («Compact with Africa – CwA»). Dette initiativet sammenfaller godt med norsk politikk for næringsutvikling. Et viktig element er at vertslandet må etablere gode rammebetingelser, men også at bistanden i betydelig større grad skal støtte opp under jobbskapning og næringsutvikling i afrikanske land. Som gjesteland i G20 i 2017 har Norge i første omgang forpliktet seg til å bidra til landspesifikke partnerskap med Tunisia og Ghana.

Norsk politikk for næringsutvikling er grundig beskrevet i Utviklingsmeldingen og i Meld. St. 35 (2014–2015) Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet. Hovedlinjene i satsingen i 2018 er videreføring av de anbefalinger som fremkommer i Meld. St. 35 (2014–2015) Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet og de programmer som allerede er igangsatt, men innebærer en styrking av enkelte sentrale tiltak og programmer. Spesielt vil det være viktig i økende grad å legge til rette for at små og mellomstore bedrifter i utviklingslandene kan ekspandere og øke antall bærekraftige arbeidsplasser og muliggjøre tilgang til internasjonale markeder for disse. Det legges opp til konkrete tiltak for å bedre mulighetene for entreprenører og gründere til å lykkes. Det er derfor nyttig og viktig, både på dette og andre områder innen privat sektor utvikling, å legge til rette for å tilføre norsk kompetanse og erfaringer der hvor norske miljøer har spesielt gode forutsetninger for å bidra. Her vil også arbeidet med å utvikle strategiske partnerskap mellom miljøer ute og hjemme innenfor forskning og kompetanse, sivilt samfunn, bransjeorganisasjoner, privat sektor og myndigheter ligge til grunn for de programmer som implementeres.

Fokus på å bedre bedriftsnære rammebetingelser innen utvalgte bransjer og sektorer vil intensiveres i dialog med privat sektor. I samme kontekst vil man styrke fokus på verdikjedeutvikling og bedre forutsetningene for at bedriftene bedre kan møte internasjonale krav og standarder for handel.

Norge har forpliktet seg til å delta i Compact with Africa. Vi vil bistå med teknisk støtte til Tunisia og Ghana gjennom blant annet IFC, men også gjennom bilaterale tiltak.

Mål

• Bidra til inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og jobbskaping i utviklingsland.

Delmål for 2018

• Legge til rette for bærekraftige, lønnsomme investeringer, økt handel og strategiske partnerskap med næringslivet.

• Jobbskaping, kompetansebygging og yrkesopplæring.

• Økt verdiskaping gjennom helhetlig strategisk innsats i utvalgte sektorer og verdikjeder.

• Bedre behovs- og markedstilpassede finansielle tjenester for små og mellomstore bedrifter i utviklingsland.

• Bedre rammevilkår for næringsvirksomhet i utviklingsland.

• Bedre samarbeidslandenes handelsvilkår og handelskompetanse.

Rapport 2016

Næringsutviklingsstøtten har bidratt til resultater på flere av delmålene for 2016. Noen av resultatene er bedre rammevilkår for næringsvirksomhet i utviklingsland, flere bærekraftige og lønnsomme investeringer som har bidratt til å utvikle lokalt næringsliv, ført til jobbskaping og økt tilgang på finansielle tjenester samt bedre handelsvilkår for samarbeidslandene.

Dette har skjedd gjennom blant annet støtte til opplæring av lokalt ansatte, forstudier, økt produktivitet og kvalitetsheving av produksjonen. I tillegg har bistanden bidratt til utvikling av offentlige institusjoner som leverer brukerfinansierte, grunnleggende tjenester til befolkningen i utvalgte utviklingsland.

En ny, konkurransebasert tilskuddsordning for næringslivet, Bedriftsstøtte for næringsutvikling, ble lansert i 2016. Tilskuddsordningen skal bidra til å redusere kommersiell risiko for investorer og dermed bidra til flere levedyktige etableringer og bedriftsutvidelser i utviklingsland. Prosjekter i sektorene energi, landbruk, fisk og marine ressurser, maritim sektor og informasjons- og kommunikasjonsteknologi gis prioritet. Støtten bidrar til risikoreduksjon for enkeltbedrifter før endelig investeringsbeslutning er fattet, og kan dermed katalytisk utløse større kommersielle investeringer.

Støtte til bedring av rammevilkår for næringsutvikling i utviklingsland er i hovedsak oppbygging og styrking av institusjoner og næringslivsaktører i utviklingsland, der norske og internasjonale organisasjoner kan bidra med faglig rådgiving og kapasitetsbygging. Norge gir blant annet bistand til handelsrettet utviklingssamarbeid, herunder støtte til å fremme internasjonale standarder og kvalitetskrav i utviklingsland. Dette ble i 2016 fortrinnsvis kanalisert gjennom FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO). Porteføljen har prosjekter både i Asia og Afrika.

Norge har også bidratt til økt tilgang til finansielle tjenester for fattige mennesker i utviklingsland, noe som i sin tur skaper arbeid og velferd på et bærekraftig grunnlag. Gjennom støtte til Norsk Mikrokreditt Initiativ (NMI), som i 2016 ble omgjort til Nordisk Mikrofinansinitiativ (NMI) etter at det danske investeringsfondet for utviklingsland (IFU) kom inn på eiersiden, har deres lokale mikrofinansinstitusjoner per i dag 5,8 millioner personkunder, hvorav 95 pst. av klientene er kvinner og 2/3 er bosatt på landsbygda.

Gjennom samarbeid med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sitt SCORE program, Sustaining Competitive and Responsible Enterprises, har Norge bidratt til økt produktivitet, konkurranseevne og bedre arbeidsvilkår i lokalt næringsliv i mer enn 1 000 små og mellomstore bedrifter, med over 200 000 arbeidstakere i åtte forskjellige land; Kina, India, Indonesia, Vietnam, Sør-Afrika, Ghana, Colombia og Peru. NHOs institusjonelle samarbeid med søsterorganisasjoner i Øst-Afrika gjennom Female Future, et leder- og styreutviklingsprogram for kvinnelige ledere, er også støttet. Arbeidet med likestilling, opplæring og yrkesrettet utdanning i Norfunds partnerbedrifter er også tildelt støtte i 2016.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 319 mill. kroner for 2018. Dette er en økning på 150 mill. kroner fra 2017 som i hovedsak skal rettes mot ulike tiltak og programmer for utvikling av partnerskap og samarbeid med privat sektor, særlig i de utvalgte samarbeidsland.

Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VII, pkt. 1.

Norfund

Post 75 Norfund – tapsavsetting

Post 95 Norfund– grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Situasjonsbeskrivelse

Norfund investerer i utvalgte land i Afrika sør for Sahara, Mellom-Amerika og i Sørøst-Asia. Norfund prioriterer investeringer i ren energi, finansinstitusjoner, mat og landbruk, og små og mellomstore bedrifter (SMB). Fondet er en aktiv, strategisk minoritetsinvestor med hovedvekt på bruk av egenkapitalinstrumenter. Et nytt regionskontor i Accra, Ghana, ble opprettet i 2017 og vil være et første steg inn i Vest-Afrika. Samlet portefølje var ved utgangen av 2016 på 16,8 mrd. kroner.

Norfund opererer i regioner der investeringer er forbundet med ikke ubetydelig risiko. Samtidig er Norfund pålagt å drive lønnsomt. Den økonomiske utviklingen i de regioner der Norfund er aktiv har det siste året vært blandet. Den økonomiske utviklingen i Mellom-Amerika var svak som følge av svak vekst i vesten. Norfunds prioriterte land i Sørøst-Asia hadde gjennomgående sterkere vekst enn verdensøkonomien, med unntak av Myanmar. Landene i det sørlige Afrika er fortsatt sterkt preget av tilbakeslaget etter fallene i råvarepriser, med svekkede betalingsbalanser og svekkede statsfinanser. Et lyspunkt er Øst-Afrika, som har hatt en relativt sterk økonomisk vekst.

Pålitelig og stabil tilgang til energi er nødvendig for økonomisk vekst, sosial utvikling og reduksjon av fattigdom. Energiinvesteringer kjennetegnes ved stort kapitalbehov og høy risiko.

Tilgang til kapital i form av lån og investeringer er en forutsetning for økonomisk vekst og for å kunne etablere og utvikle næringsvirksomhet. Dette gjelder særlig små og mellomstore bedrifter. En fortsatt usikker global økonomisk situasjon har redusert investorers investerings-vilje, særlig i fattige land og spesielt i Afrika. Norfund og andre utviklingsfinansinstitusjoner har dermed en enda viktigere rolle i å tilføre kapital til privat sektor.

Norfund har i over 20 år bygget opp en betydelig kompetanse på å investere i utviklingsland med mål om å etablere levedyktige virksomheter. I Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid uttrykte Regjeringen et ønske om å øke bevilgningen til Norfund med 50 pst. over neste stortingsperiode. Det legges derfor opp til en første økning i kapitaltilførselen til Norfund for 2018 med 12,5 pst., eller 188 mill. kroner. Opptil 50 pst. av denne økningen skal gå til investeringer i fornybar energi. Norfund kan investere i alle ODA-godkjente land, men skal søke å konsentrere investeringene til Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene.

Mål

Norfund skal bidra til økonomisk utvikling og bærekraftige arbeidsplasser i fattige land gjennom utvikling av lønnsomme bedrifter.

Rapport 2016

Hele 73 pst. av de nye investeringene i 2016 ble gjort i Afrika sør for Sahara, mens 57 pst. ble gjort i de minst utviklede landene (MUL). Norfund har økt investeringene i krevende markeder med høyere risiko. Norfund skal drive lønnsomt, men økt risiko og nedgang i lønnsomhet reduserte marginene noe i 2016.

I 2016 hadde Norfund et høyt investeringsnivå med inngåtte investeringsavtaler for 2,8 mrd. kroner. Satsingen på energi ble videreført i 2016 med investeringer på om lag 870 mill. kroner i fornybar energi. Innenfor finansinstitusjoner ble det inngått investeringsavtaler for 1,45 mrd. kroner, og innen mat og landbruk for 248 mill. kroner. I fond for små og mellomstore bedrifter (SMB-fond) ble det investert 214 mill. kroner.

Om lag 49 pst. av Norfunds investeringsportefølje er innen ren energi. Fornybar energi utgjorde ved årsskiftet 41 pst. av samlet investeringsportefølje. Forskjellen utgjøres i hovedsak av investeringer i gasskraft i Øst- og Vest-Afrika. I 2016 var alle nye energi-investeringer i fornybar energi. Det utgjorde 62 pst. av fondets kapitaltilførsel i 2016, godt over eiers måltall på minst halvparten av bevilgningen.

Den viktigste investeringsbeslutningen i 2016 var inngåelse av avtalen om opprettelse av Arise, et investeringsselskap for banker i Afrika. Arise ble etablert gjennom et samarbeid mellom Rabobank, den nederlandske utviklingsfinansinstitusjonen FMO og Norfund. Avtalen har som mål å styrke og utvikle effektive, inkluderende banker i Afrika, bidra til økt kapitaltilgang for SMB og finansiell inkludering. En annen viktig milepæl i 2016 var omgjørelsen av Norwegian Microfinance Initiative (NMI) til et nordisk mikrofinansieringsfond, Nordic Microfinance Initiative (NMI), ved inntreden av den danske utviklingsfinansinstitusjonen IFU. NMI tar sikte på å bli en ledende mikrofinansplattform i Norden. En tredje viktig hendelse var inngåelse av en avtale mellom selskapet Scatec Solar og KLP Norfund Invest AS med det statlige Electricidade de Mozambique (EDM), som sikrer salg av solenergi fra det planlagte første storskala solcellekraftverket i Mosambik.

Om lag 30 pst. av Norfunds investeringsportefølje er i finansinstitusjoner, herunder i mikrofinans, og 9 pst. i mat og landbruk. Den resterende delen av porteføljen, 11 pst., er i hovedsak i SMB gjennom aktive eierfond.

Ved utgangen av 2016 var totalt 276 000 mennesker sysselsatt i de virksomhetene som Norfund har investert i, direkte eller indirekte, gjennom plattformer og fond. Kvinneandelen i den samlede sysselsettingen var 36 pst., mens andelen kvinner i lederstillinger var 27 pst. Virksomheter som inngikk i porteføljen de siste to årene rapporterte om en samlet økning i faste jobber på 6 pst., totalt 13 000 nye jobber. 42 pst. av virksomhetene rapporterte jobbvekst i perioden.

Virksomhetene bidro også indirekte til vekst og jobbskaping gjennom innkjøp av varer og tjenester fra lokale bedrifter. Totalt kjøpte virksomhetene varer og tjenester for 19 mrd. kroner i 2016.

I 2016 produserte energiselskapene i Norfunds portefølje totalt 19,2 TWh elektrisitet. Dette tilsvarer forbruket til over 30 millioner mennesker i de aktuelle landene. Samtidig bidro Norfunds fornybarportefølje til å unngå om lag 7,5 millioner tonn CO₂-utslipp.

Finansinstitusjonene som Norfund har investert i hadde ved utgangen av 2016 utferdiget 11 millioner lån til sine kunder. Virksomhetene med rapportering fra de siste to årene økte sitt samlede utlånsvolum med 13 pst. og antall lån til kunder med 17 pst. I tillegg til dette har NMI investert i 11 mikrofinansfond med en samlet portefølje på 253 mikrofinansinstitusjoner.

Landbruk er en av de viktigste sektorene for fattigdomsbekjempelse i Afrika. I 2016 dyrket Norfunds landbruksbedrifter 41 000 hektar jord, og produserte 91 000 tonn mat. 11 000 småbønder var tilknyttet virksomhetene gjennom kontraktsdyrking eller liknende ordninger.

I 2016 betalte virksomhetene i Norfunds portefølje 10,9 mrd. kroner i skatter og avgifter til myndighetene i landene de opererer i.

Norfund er et særlovselskap med sektorpolitiske mål som skal styres i tråd med statens prinsipper for god eierstyring. Norfund tildeles midler til virksomheten gjennom tilskudd fra staten, jf. Norfundloven § 5. Langsiktige avgrensninger for Norfunds virksomhet ut over det som står i loven skal nedfelles i vedtekter. Norfunds vedtekter fra 2013 er under revisjon og vil bli lagt frem på en ekstraordinær generalforsamling i Norfund i løpet av høsten 2017. I de reviderte vedtektene vil det bli inntatt avgrensninger som Stortinget tidligere har gitt sin tilslutning til gjennom de årlige budsjettproposisjonene og i innstillingen til Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk. Det innebærer at Norfund skal fortsette å prioritere investeringer i Afrika sør for Sahara og i de minst utviklede landene. Investeringer i fornybar energi skal over tid utgjøre om lag halvparten av tilført kapital. Norfund skal foreta investeringer i risikoutsatte sektorer der utviklingseffektene er særlig store, herunder i verdikjeder knyttet til landbruk og fiskeoppdrett.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget samlet 1 687,5 mill. kroner til Norfund for 2018, herav 421,9 mill. kroner under post 75 NORFUND – tapsavsetning og 1 265,6 mill. kroner under post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland. Dette er en samlet økning på 187,5 mill. kroner fra 2017. Midlene foreslås benyttet i tråd med Norfund-loven og tilhørende vedtekter som legges frem på ekstraordinær generalforsamling i Norfund i løpet av høsten 2017. Dette innebærer at midlene foreslås prioritert til investeringer i Afrika sør for Sahara og i de minst utviklede landene. Investeringer i fornybar energi skal over tid utgjøre om lag halvparten av tilført kapital, og Norfund skal foreta investeringer i risikoutsatte sektorer der utviklingseffektene er særlig store, herunder i verdikjeder knyttet til landbruk og fiskeoppdrett.

Kap. 162 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner

I store deler av verden, inklusive i Europas nærområder i sør og sørøst, hindres utvikling og fattigdomsreduksjon av vold, manglende økonomisk inkludering og politisk ustabilitet. I mange av disse landene er statenes evne til å forebygge og tilpasse seg sosiale, økonomiske og miljømessige belastninger eller katastrofer, svak eller fraværende. Disse sårbarhetsfaktorene fører ofte til konflikt, migrasjon og flukt og kan skape grobunn for radikalisering og voldelig ekstremisme. Land og regioner som er rammet av konflikt og langvarige humanitære kriser preges også i økende grad av ekstrem fattigdom. Målsettingen fra 2030-agendaen om at ingen skal utelates kan ikke nås så lenge konflikt og ustabilitet hindrer inkluderende vekst som kan løfte mennesker ut av fattigdom. Denne utviklingen er bakgrunn for en omfattende og økt norsk innsats i sårbare stater og regioner. Innsatsen er begrunnet i to meldinger til Stortinget; Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk og Meld. St. 36 (2016–2017) Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

En stor andel av krisene vedvarer eller blusser opp igjen fordi de grunnleggende årsakene til krisen fremdeles er til stede, eller fordi forhold som både forårsaker og forsterker sårbarhet, slik som korrupsjon, voldelig ekstremisme/terrorisme og organisert kriminalitet, hindrer og reverserer utviklingen. Det er behov for å kunne bidra med fleksible midler som kan settes inn også før og under en krise for å bidra til å forebygge eller begrense krisen og dens virkninger.

Post 70 Overgangsbistand / sårbare stater og regioner, kan overføres

Støtte over denne posten inngår som ett av flere elementer i det nye strategiske rammeverket for norsk innsats i sårbare stater og regioner. Rammeverket tar utgangspunkt i det endrede sikkerhetspolitiske bildet og i migrasjonsutfordringene Norge og Europa står overfor samt de mange og langvarige humanitære krisene som setter det humanitære systemet under press. Den omfatter utenrikspolitiske, sikkerhetspolitiske og utviklingspolitiske tiltak, herunder migrasjonsrettet og humanitær bistand. Strategien har som overordnede mål å forebygge og løse kriser, og bidra til stabilisering som grunnlag for fredsbygging og langsiktig utvikling. Det legges også vekt på å bygge motstandskraft og legge grunnlag for økonomisk, sosial og politisk utvikling. De tverrgående hensynene i norsk utviklingspolitikk: anti-korrupsjon, menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, klima og miljø gjelder også for innsats i sårbare stater og regioner. Dette gjelder også oppfølging av Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet (2015–2018).

Støtte over denne posten supplerer andre poster som regionbevilgningene og posten for humanitær bistand, og vil spesielt fokusere på tiltak som fremmer stabilitet, forebygger konflikt, reduserer sårbarhet og bygger lokal motstandskraft. Hensikten er å oppnå en synergieffekt slik at resultatene fra innsatsene fra forskjellig poster blir gjensidig styrket. Førende for posten er de overordnede mål for utviklingssamarbeidet, herunder fattigdomsreduksjon i tråd med bærekraftsmålene i 2030-agendaen, særlig bærekraftsmål 16 Fred og sikkerhet, menneskerettigheter, godt styresett og 10 Redusert ulikhet innenfor og mellom land, jf. omtale i Del III.

Posten vil bli benyttet til strategisk viktige tiltak, der det er behov for høy grad av fleksibilitet og vilje til å ta risiko. Risiko forbundet med innsats i sårbare stater og regioner knytter seg blant annet til eget personells sikkerhet, korrupsjon og at resultater kan utebli eller ta lang tid å oppnå. Risiko for at noen virkemidler undergraver andre målsettinger er også til stede.

Tiltak som krever langsiktig finansiering og bidrag til institusjonsbygging støttes primært over regionbevilgningene, jf. programkategori 03.10 Bilateral bistand men også kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering, post 71 Faglig samarbeid. Ofte vil det være behov for pilotprosjekt og begrensede strategiske tiltak før større prosjekter kan iverksettes.

Denne posten rettes derfor inn mot tiltak som har som formål å bidra til forebygging og stabilisering på kort og mellomlang sikt. Innsatsen skal legge til rette for dialog og forsoning, styrkete samfunnsstrukturer og tjenester som gjør at folk kan få tilbake livsgrunnlaget etter perioder med konflikt og krise. Støtte til lokale og nasjonale organisasjoner og strukturer og egen evne til selv å demme opp for spredning av konflikt, voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet vil være en vesentlig del av innsatsen. Mange av tiltakene vil ligge i grenseland mellom humanitær og langsiktig bistand og skal bidra til å styrke koplingene mellom det humanitære og det langsiktige. Innovative tiltak rettet inn mot flukt mellom naboland og som kan dempe sekundærmigrasjon, initiativ som styrker lokal konflikthåndtering, og tiltak som styrker lokalsamfunnene kan også støttes.

Geografisk er posten primært rettet inn mot land og områder i beltet fra Mali i vest via Afrikas Horn, Midtøsten og Nord-Afrika til Afghanistan og Pakistan i øst. Innsats i enkeltland skal sees i et regionalt perspektiv. Det legges i 2018 opp til å styrke innsatsen i Sahel med særlig prioritet til jobbskaping, utdanning og matsikkerhet. Det samme gjelder støtte til næringsutvikling med vekt på flyktningebefolkning i blant annet Jordan.

Kanalvalg vurderes ut fra den lokale situasjonen. Aktuelle mottakere er nasjonale og lokale organisasjoner og myndigheter der det er mulig og hensiktsmessig samt internasjonale organisasjoner som FN og International Organization for Migration (IOM), de multilaterale finansieringsinstitusjonene og regionale organisasjoner som for eksempel Den afrikanske union (AU).

Vedtak nr. 581, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn en sårbarhetsstrategi som prioriterer de landene som henger mest etter med hensyn til FNs bærekraftsmåls fattigdomsindikatorer og som ansees mest utsatt i henhold til OECDs sårbarhetskriterier.»

Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF), Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er 8:25 S (2016–2017), Innst. 243 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen har lagt frem et strategisk rammeverk for innsats i sårbare stater og regioner 29. juni 2017. Rammeverket bygger på Norges forpliktelse til å bidra til oppfyllelse av FNs bærekraftsmål fram mot 2030 med særlig vekt på at fred er en forutsetning for fattigdomsreduksjon. Regjeringen prioriterer derfor innsats i sårbare stater rammet av voldelig konflikt og behovet for å forebygge spredning av dette, særlig til naboland. OECDs sårbarhetskriterier er et viktig grunnlag for vårt engasjement.

Vedtak nr. 585, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet for 2018 vurdere å omgjøre overgangsbistanden (kapittel 162) for å gi mer hjelp til selvhjelp gjennom langsiktige finansieringsløsninger for land i langvarige kriser, kapasitetsbygging av lokale og nasjonale organisasjoner for å styrke deres motstandskraft og responsevne og tiltak for å bedre overgangen mellom humanitær og langsiktig bistand.»

Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF), Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokument 8:25 S (2016–2017), Innst. 243 S (2016–2017).

Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom en målrettet bruk av flere aktuelle poster under bistandsbudsjettet, særlig kap. 162 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner og programkategori 03.10 Bilateral bistand. Posten for overgangsbistand ble endret i 2017 slik at den kan benyttes til tiltak også før og etter kriser, herunder til lokale organisasjoner og til bedre samspill mellom humanitær og langsiktig bistand. Det vises her spesielt til Rammeverket for norsk innsats i sårbare stater og regioner som Regjeringen la fram 29. juni 2017.

Mål

• Bidra til å forebygge og løse kriser og konflikter med vekt på å styrke lokale og regionale aktører.

• Støtte opp under inkluderende politiske prosesser, overgangsjustis og legge til rette for fredsbygging og langsiktig utvikling

• Støtte til stabilisering og tidlig gjenoppbygging i sårbare stater og regioner samt forebygging av humanitære katastrofer før, under og etter en fredsslutning, blant annet gjennom utdanningstiltak.

• Styrke kapasitet til lokal migrasjonshåndtering og begrense tvungen migrasjon.

Relevante møter, konferanser, seminarer, dialogtiltak og dialogbesøk i regi av Utenriksdepartementet og relatert til sårbare stater foreslås også finansiert over denne posten.

Rapport 2016

I 2016 var de viktigste mottagerne av bistanden over denne posten Sør-Sudan med 46 mill. kroner, Somalia med 31 mill. kroner, Syria med 30 mill. kroner, Irak med 25 mill. kroner og Haiti med 21 mill. kroner. Støtte ble også gitt til tiltak i Myanmar, Nepal og Tunisia. De viktigste sektorene var humanitær bistand med 33 pst., godt styresett med 29 pst., helse og sosial sektor med 15 pst. og utdanning med 12 pst. De største mottagerne av støtten var UNDP med 52 mill. kroner, Flyktninghjelpen med 21 mill. kroner og Kirkens Nødhjelp med 19 mill. kroner.

I Sør-Sudan støttet Norge Kirkens Nødhjelps samarbeid med Kirkerådet (South Sudan Council of Churches) og deres handlingsplan for fred. Kirkerådet samler alle de toneangivende kirkesamfunn i Sør-Sudan. Handlingsplanen knyttet sammen freds- og dialoginitiativ på lokalplan gjennom medlemskirkene og initiativ på nasjonalt plan hvor kirkene søkte å stå sammen på en felles plattform. Kirkens Nødhjelp prioriterte arbeid med organisering og utvikling av kapasitet i Kirkerådet slik at rådet kunne framstå med troverdighet og legitimitet på tvers av konfliktlinjene. På det nasjonale plan utøvde Kirkerådet både et stille og et offentlig diplomati med sikte på å påvirke ulike interessenter i konflikten. Kirkens Nødhjelp bidro til at tre sentrale kirkeledere reiste til Roma og London for å invitere paven og erkebiskopen av Canterbury til Sør-Sudan for å støtte fredsprosessen. Resultatet av disse initiativene var en økende bevissthet og en sterkere og tydeligere stemme i kirkenettverket og hos kirkeledere når det gjelder å holde myndighetene ansvarlig for situasjonen i landet.

Kirkens Nødhjelp ga praktisk og økonomisk støtte til lokalt fredsarbeid i regi av Kirkerådet i flere konfliktområder. Det ble etablert kanaler for dialog som over tid vil kunne ha effekt. En viktig komponent var opplæring i Sikkerhetsrådets resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet (S/RES/1325). Blant annet fikk over 1 000 kvinner og menn i Wau og Kuajok opplæring gjennom 50 lokale fredsgrupper. Norge støttet også BBC Media Action i arbeidet med utvikling og kringkasting av et populært radioprogram – Life in Lulu. Gjennom dramatisering og en folkelig tilnærming tok programmet blant annet opp konflikt, konflikthåndtering og forsoning. I 2016 nådde programmet 900 000 lyttere. Programmet ble sendt på arabisk, nuer og dinka. BBCs monitoreringsteam registrerte at lyttere både endret forståelse og i noen grad væremåte for hvordan konflikter kan håndteres eller unngås. Norsk støtte til Common Humanitarian Fund bidro til at 1,8 millioner mennesker fikk matvarehjelp og hjelp til å trygge livsgrunnlaget gjennom ernæring, jordbruksutstyr, helsetjenester, utdanning og beskyttelse. I tillegg gjorde midlene det mulig å levere humanitære tjenester gjennom støtte til felles logistikk og tjenester, blant annet til frakt av 8 000 tonn humanitære forsyninger til nøkkelsteder. Kvaliteten på programmet er styrket gjennom en økning av kapasitetsvurderinger og kontroll.

På Haiti støttet Norge FNs miljøprograms arbeid i sør for en bærekraftig forvaltning av naturressursene gjennom programmet Parc Macaya Grand Sud, 16 mill. kroner. Dette inkluderte blant annet Parc Macaya naturreservat, marine naturreservater, planting av trær for både å styrke sårbar natur mot naturkatastrofer og andre miljøødeleggelser, men også for å legge til rette for jobbskaping på lokalt nivå gjennom blant annet mangoproduksjon, kakaodyrking og etablering av kooperativer innen vetiverproduksjon samt å styrke verdikjedene i disse sektorene. Prosjektet har videre bidratt til etableringen av en lederenhet i Parc Macaya som i dag står for den daglige arbeidet og bevaring av parken. Prosjektet har også startet et pilotprogram i byen Les Cayes for å etablere et avfallssystem. Per mars 2017 har syv naturreservater blitt opprettet.

I Syria støttet Norge UNDP og UN-Habitats stabiliseringsprosjekter fokusert på grunnleggende sosiale tjenester og enkel infrastruktur for spesielt sårbare syrere, som etter mange års konflikt har behov for bistand utover umiddelbar, humanitær støtte.

I Irakbidro Norge til Funding Facility for Immediate Stabilisation (FFIS) som administreres av UNDP. FFIS er et flergiverfond som kanaliserer midler til gjenoppbygging av områder som gjenerobres fra ISILs kontroll, og som skal bidra til at internt fordrevne kan vende raskere tilbake. Fondet finansierer gjenoppbygging av vital infrastruktur, økonomiske strakstiltak, kapasitetsbygging av irakisk lokalforvaltning, lokal forsoning og støtte til sårbare minoriteter. I 2016 returnerte over en million internt fordrevne irakere til frigjorte områder der fondet har operert og UNDP melder om gode resultater.

Jordskjelvene i Nepal 2015 rammet skolesektoren hardt. Mer enn 8 000 skoler ble helt eller delvis ødelagt. Norge støttet gjennom FORUT, 15 mill. kroner, gjenoppbygging av 13 skoler i ett av de hardest rammede distriktene. Totalt vil 2 633 elever få tilgang til nye og jordskjelvsikre skoler som også inkluderer bibliotek og separate toaletter for jenter og gutter.

I Myanmarstøttet Norge Mon National Education Committee gjennom Norsk Folkehjelp med 3,8 mill. kroner. Prosjektet bidrar til grunnutdanning for barn tilhørende en etnisk minoritet. Barna får undervisning på eget morsmål, men også opplæring som gjør dem i stand til å fortsette på statlig skole og universitet etter endt grunnutdanning. Denne støtten har også en viktig tillits- og fredsbyggende effekt ved at de etniske gruppene og myndighetene jobber mot samme mål. Støtten til Ethnic Peace Resources Project (EPRP) via Danish Church Aid, 2,5 mill. kroner, bidro til å bygge etniske lederes og befolkningers kapasitet og kunnskap om fredsprosessen og om etniske spørsmål og dermed styrket deres evne til å engasjere seg. Norge støttet også våpenhvileovervåkningsmekanismen Joint Ceasefire Monitoring Committee (JMC) med 1,3 mill. kroner. Støtten gjennom UNDP gjorde det mulig for JMC å åpne og drifte kontorer på delstatsnivå i seks delstater. Etableringen av delstatskontorer har vært viktig for å rulle ut mekanismen og nå frem til lokalbefolkningen. Støtten til Centre for Diversity and National Harmony (CDNH), 2 mill. kroner, bidro til å bygge tillit mellom rohingyaer og rakhinere i delstaten Rakhine. Norge ble i 2016 medlem av flergiverfondet Joint Peace Fund (JPF) og bidro med til sammen 9,8 mill. kroner fra post 151.78 Regionbevilgning for Asia og post 164.70 Fred, forsoning og demokratitiltak. JPF befinner seg fortsatt i en tidlig fase, og resultater inkluderer organisering av unionsfredskonferansen i august/september 2016 og deltakelse fra etniske væpnede grupper gjennom støtte til myndighetenes forsonings- og fredssenter og gruppenes forhandlingsteam. Støtten til Centre for Peace and Conflict Studies (CPCS), 3,9 mill. kroner, har blant annet medført økt bevissthet og forståelse for de etniske befolkningsgruppenes perspektiver og utfordringer.

I Tunisia støttet Norge UNDPs arbeid for godt styresett og demokratisk reform. Norge bidrar med å organisere en prosess for overgangsjustis blant annet gjennom støtte til den tunisiske Sannhets- og verdighetskommisjonen som undersøker menneskerettighetsovergrep begått mellom 1955 og 2013. Støtten går til å hjelpe ofrene med å registrene anklager og søke erstatning, påse at anklagene følges opp i rettsapparatet og bidra til justismyndighetenes reformarbeid for å forhindre gjentagelse.

Gjennom Somalia Stability Fund har Norge gitt støtte til 16 områder i Somalia som nylig ble frigjort fra al-Shabaab ved blant annet å støtte tiltak for å reetablere lokaladministrasjon og grunnleggende tjenester samt gi økonomiske muligheter. 846 fasiliteter som brønner, skoler, politistasjoner og lokale administrasjonsbygninger er bygget eller renovert. 2 500 ungdommer har fått utdanning, yrkesopplæring eller muligheter til økonomisk virksomhet.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 485 mill. kroner for 2018. Dette er en økning på 282,5 mill. kroner fra 2017 som tilrettelegger for økt satsing i utvalgte sårbare stater og regioner, herunder Sahel, og til stabiliseringstiltak som følge av konfliktene i Syria og Irak.

Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Verden står overfor en rekke akutte og langvarige humanitære kriser. Ved siden av Syriakrisen er de potensielle sultkatastrofene i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og det nordøstlige Nigeria de mest omfattende. Samtidig er det store humanitære kriser også i mange andre land og områder. Væpnet konflikt er en hovedårsak til de fleste krisene. Sivile rammes hardt av brudd på internasjonal humanitær rett i disse konfliktene. Kvinner og jenter er særlig utsatt. Millioner av mennesker blir drevet på flukt i eget land og over landegrenser. Klimaendringer og sviktende matproduksjon forverrer situasjonen ytterligere i mange områder. De humanitære appellene fra FN og Røde Kors bevegelsen er høyere enn noensinne.

Det humanitære budsjettet er økt med over 50 pst. siden 2013. Hovedmålet er å bidra til at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse og assistanse. Rask og effektiv respons basert på de humanitære prinsippene redder liv og lindrer nød. Samtidig kreves en helhetlig tilnærming, der humanitær innsats, langsiktig bistand og fredsbygging ses i sammenheng for å forebygge nye kriser og tilrettelegge for utvikling.

Meld. St. 10 (2014–2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken angir bredde og ambisjonsnivå for Regjeringens internasjonale arbeid for menneskerettigheter. Meldingen legger også et viktig grunnlag for humanitær innsats, inkludert beskyttelse av sårbare grupper, integreringen av et kjønnsperspektiv og større respekt for rettighetene til mennesker på flukt. Menneskerettigheter ble i 2016 innført som nytt tverrgående hensyn i bistanden, ved siden av miljø, likestilling og anti-korrupsjon. Særlig oppmerksomhet vies rettigheter knyttet til medbestemmelse, rettssikkerhet, og ikke-diskriminering. Dette er i samsvar med meldingens tematiske satsingsområder og de viktigste prinsippene for rettighetsbasert utviklingssamarbeid.

Hovedmålet for Regjeringens menneskerettighetspolitikk er å bidra til økt nasjonal etterlevelse av de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene. Norges profil skal være tydelig, langsiktig og gjenkjennelig. Norges multilaterale innsats for menneskerettighetene skal speiles i vårt engasjement på landnivå.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Til tross for at mange globale utviklingstrender har pekt i riktig retning de siste tiårene fortsetter de humanitære behovene å øke. En viktig årsak til dette er at minst tre fjerdedeler av alle som ennå lever i ekstrem fattigdom – om lag 677 millioner mennesker – bor i land som er politisk eller miljømessig sårbare. Krisene rammer de fattigste hardest. FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) anslår at flere enn 128 millioner mennesker i 33 land har behov for nødhjelp og beskyttelse i 2017. FNs samlede nødhjelpsappell er 22,2 mrd. USD – den største noensinne. Gapet vokser mellom tilgjengelige ressurser og behov. Samtidig har giverne aldri bidratt med mer og nådd frem til flere. Regjeringen fortsetter satsingen på humanitær bistand i 2018.

Syriakrisen forblir en hovedsatsing i Norges humanitære innsats. Samtidig vil en rekke andre store kriser legge press på det humanitære budsjettet. Tidlig i 2017 varslet FNs nye generalsekretær at flere enn 20 millioner mennesker trengte akutt nødhjelp i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og det nordøstlige Nigeria. 1,4 millioner barn stod i fare for å sulte i hjel. Samlet omtales dette som den verste humanitære krisen siden FN ble etablert. Nødhjelpsappellen for 2017 er 4,4 mrd. USD. Regjeringen har trappet opp støtten til livreddende nødhjelp for disse fire krisene. Fra norsk side er det gjort et særskilt løft for det nørdøstlige Nigeria og Tsjadsjøregionen gjennom den humanitære konferansen som Norge arrangerte sammen med Tyskland, Nigeria og FN i Oslo i februar 2017.

De fire potensielle sultkatastrofene har til felles med mange andre store humanitære kriser at de i stor grad er forårsaket av væpnet konflikt og rammer en befolkning som allerede er sårbare på grunn av vedvarende fattigdom. Klimarelaterte utfordringer som svekker matproduksjonen kommer på toppen av dette. Videre har krisene til felles at store befolkningsgrupper tvinges på flukt i eget land og over landegrenser. Det er nå omkring 65 millioner internt fordrevne, flyktninger og statsløse i verden – en økning på 30 millioner siden 2005.

Selv om antallet flyktninger som ankommer Europa er langt lavere enn i 2015, så er det i dag flere fordrevne i verden enn noen gang siden FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) startet å føre statistikk i 1951. Spesielt har konflikten i Sør-Sudan og tørken i Somalia drevet opp tallene det siste året. Syria vedvarer som det største opprinnelseslandet for flyktninger. Regjeringen opprettholder innsatsen for å sikre nødvendig beskyttelse og nødhjelp til mennesker som er fordrevet internt i egne land og over grensene til naboland. Det er viktig å tenke langsiktig og trekke lærdommer av tidligere flyktningrespons, spesielt med tanke på langvarigheten av konfliktene som forårsaker de største flyktningstrømmene. Arbeidet sees i sammenheng med norsk flyktningpolitikk som helhet, samt den UNHCR-ledede internasjonale prosessen for å etablere en global plattform for flyktningrespons.

Med de komplekse væpnede konfliktene som preger mange av dagens humanitære kriser, er de humanitære prinsippene svært viktige.

Med begrensede ressurser til å svare på store humanitære behov i komplekse landsituasjoner kreves koordinert og effektiv respons. Oppfølging av Grand Bargain-erklæringen som ble vedtatt under Verdens humanitære toppmøte (WHS) i 2016 står sentralt i Regjeringens humanitære politikk. Grand Bargain vil også være et viktig premiss for den humanitære strategien som Regjeringen varslet i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk. Strategien vil utarbeides i dialog med norske og internasjonale humanitære aktører, og det tas sikte på at den ferdigstilles i 2018.

Grand Bargain-erklæringen har som mål å redusere det humanitære finansieringsgapet gjennom effektivisering, innovasjon og bedre koblinger til langsiktig utvikling. Norge er allerede langt fremme i forhold til mye av det som ligger i Grand Bargain, ikke minst når det gjelder kjernebidrag og flerårig støtte. Norge gir store kjernebidrag til FNs hjelpeorganisasjoner, er blant de største giverne til FNs nødhjelpsfond (CERF) og har annonsert flerårig støtte i Syria og nabolandene samt det nordøstlige Nigeria og Tsjadsjøregionen.

Videre har Norge tatt en pådriverrolle med henblikk på å finne nye og mer effektive arbeidsformer på det humanitære området. Blant annet er Norge i front når det gjelder økt bruk av kontanter og styrket koordinering mellom organisasjonene på dette feltet. I mange situasjoner er kontantoverføringer et langt mer effektivt virkemiddel enn nødhjelpsartikler og matvarer både for å møte ulike humanitære behov og for å stimulere lokale markeder.

For å kunne svare på de humanitære utfordringene trengs nye, innovative tilnærminger og offentlig-private partnerskap. Gjennom støtte til kriseberedskapssystemet NOREPS vil Regjeringen øke satsingen på innovasjon og pilotering av nye løsninger for mer effektiv humanitær innsats og bedre måloppnåelse. Videre fremmer Norge arbeidet med å forenkle og harmonisere rapporteringskravene som giverne stiller til de humanitære organisasjonene.

Utdanning i kriser forblir en viktig satsing. I land som er rammet av kriser og konflikt er det om lag 37 millioner barn som ikke får gå på skole. En av årsakene er at skoler ofte rammes av målrettede angrep. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å øke oppslutning om Safe Schools Declaration, som ble lansert i Oslo i mai 2015, og halvveis i 2017 er 68 stater tilsluttet. Hovedformålet er å forhindre militært bruk av skoler og dermed beskytte skoler, elever og lærere mot angrep, innenfor rammene av internasjonal humanitær rett.

Utdanning er en viktig del av Norges humanitære bistand, særlig til Syria og nabolandene. Her er det oppnådd betydelige resultater, men store utfordringer gjenstår. I skoleåret 2015/2016 var det 1,75 millioner barn i Syria og 739 000 syriske barn bosatt i nabolandene som ikke fikk skolegang. Videre legger Regjeringen opp til å videreføre støtten til Education Cannot Wait, fondet for utdanning i kriser som ble lansert under WHS med støtte fra Norge og flere andre giverland.

Retten til utdanning står sentralt i Regjeringens arbeid. Meld. St. 10 (2014–2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken fremholder at menneskerettighetene sammen med internasjonal humanitær rett utgjør det grunnleggende normative rammeverket for humanitært arbeid. Rettighetsbasering setter nødlidende i sentrum og vektlegger deltakelse, ikke-diskriminering og ansvarliggjøring i tillegg til grunnleggende rettigheter som retten til liv, mat og helse.

Inkludering og beskyttelse av sårbare grupper er et grunnleggende premiss for den humanitære innsatsen. Det kan gjelde barn, eldre, personer med nedsatt funksjonsevne eller lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersex-personer (LHBTI). Det er et vilkår for støtte fra det humanitære budsjettet at mottakerne og deres partnere inkluderer sårbare grupper i alle faser, fra behovsvurdering og planlegging til prosjektgjennomføring og evalueringer.

I den humanitære innsatsen skal Norge også bidra til at de humanitære aktørene som støttes er ansvarlige overfor de rammede. Det betyr blant annet at berørte befolkningsgrupper blir lyttet til og at deres innspill inkluderes i utformingen av den humanitære responsen.

Kvinner og menn, gutter og jenter rammes ulikt av konflikt og kriser. Kjønnsperspektivet har høy prioritet i Norges humanitære politikk og bistand. Dette skal være en integrert del av innsatsen til mottagere av norske humanitære midler. Regjeringen trapper opp arbeidet mot seksuelle overgrep og kjønnsbasert vold i den humanitære innsatsen. Det er nødvendig med målrettede tiltak for å sikre best mulig beskyttelse og ivareta kvinners rettigheter fordi overgrep og vold fortsatt skjer i stort omfang i konflikt- og kriseutsatte områder. Kvinners deltakelse i alle faser av nødhjelpsarbeidet er en viktig del av dette.

Norge jobber aktivt for å sikre fremgang og resultater på dette området. Regjeringen har økt støtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) som er den ledende FN-organisasjonen i kampen mot kjønnsbasert vold. Videre vil Norge fortsette samarbeidet med Kirkens Nødhjelp som gjør en viktig innsats for å bekjempe kjønnsbasert vold og overgrep blant annet i DR Kongo. Den internasjonale Røde Kors komiteen (ICRC) er en annen viktig partner. Arbeid mot seksualisert vold er en tverrgående prioritet i ICRCs operative innsats.

Den internasjonale humanitærretten som skal beskytte sivile i væpnet konflikt er viktigere enn noen gang. Det er sivile som rammes hardest i dagens væpnede konflikter. De siste årene har rammebetingelsene for humanitært arbeid blitt stadig vanskeligere. Angrep på hjelpearbeidere og helsefasiliteter som sykehus og ambulanser er et omfattende problem, og representerer klare brudd på den internasjonale humanitærretten. Regjeringen arbeider for at humanitærretten skal respekteres og gjennomføres både gjennom normativt arbeid i internasjonale fora og støtte til beskyttelse av sivile og hjelpearbeidere i felt. Norge samarbeider nært med FN, Røde Kors-bevegelsen og norske frivillige organisasjoner på dette området.

Antallet sivile som blir drept eller såret i væpnede konflikter har økt markant de siste årene. Norge tar tydelig til orde mot bruk av eksplosive våpen i tett befolkede områder. Bombing av byer og tettbygde områder er en viktig årsak til at sivile rammes i enda større omfang enn før. Dette er angrep som driver mennesker på flukt og ødelegger kritisk infrastruktur som sykehus og skoler. Norge arbeider også for å begrense tilgjengeligheten av våpen og bekjempe ulovlig våpenhandel gjennom eksportkontrollavtalen Arms Trade Treaty (ATT). Fokus er på statspartenes etterlevelse av sine forpliktelser, og på tiltak for å øke oppslutning om avtalen.

Norge er en pådriver for økt tilslutning til- og gjennomføring av Minekonvensjonen og Klasevåpenkonvensjonen. Regjeringen prioriterer særlig den operasjonelle innsatsen i felt. Ikke minst har Norge gått inn med store ressurser til minerydding i tidligere IS-kontrollerte områder av Irak og tidligere FARC-kontrollerte områder i Colombia. Både Irak og Colombia er statsparter til Minekonvensjonen og landets myndigheter er sterke støttespillere i dette arbeidet. Rydding av miner og klasevåpen bidrar til å redde liv og tilrettelegger for utvikling.

Voksende kompetanse hos mineoperatørene har de siste tiårene gjort innsatsene gradvis mer effektive. Stadig større arealer frigis fordi de ikke lenger utgjør en fare for sivilbefolkningen. Videre har konvensjonene gjort det vanskelig å kjøpe og lagre industriproduserte mine- og klasevåpen. Antallet sivile ofre for landminer og klaseammunisjon har sunket betydelig etter at konvensjonene trådte i kraft. De seneste årene har det samtidig vært en økning i bruken av hjemmelagde landminer og eksplosiver blant ikke-statlige væpnede aktører, og en økning i sivile ofre for slike våpen. Regjeringen vil videreføre satsingen på dette området.

Også i 2018 vil Regjeringen bidra med betydelige midler både til de store akutte krisene og til krisene som får mindre oppmerksomhet og ofte er de mest underfinansierte. Kjernestøtten under kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 73 Verdens matvareprogram (WFP) og post 74 FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) er del av dette. De store konfliktrelaterte krisene i Midtøsten, på Afrikas horn og Sahel kan ventes å stå høyt på den humanitære dagsorden. Det vil også settes av midler til humanitær respons på naturkatastrofer, ekstremværhendelser og andre uforutsette kriser.

Norske tilskudd til FNs humanitær innsats er som hovedregel reaksjon på humanitære responsplaner. Norge er en viktig bidragsyter til FNs nødhjelpsfond (CERF) som fordeler tilgjengelige midler raskt slik at både akutte og underfinansierte humanitære kriser får tilført nødvendige ressurser. Gjennom beredskapsstyrken NORCAP, som drives av Flyktninghjelpen, bidrar Norge også med personell for å styrke FNs evne til å respondere på humanitære kriser.

Regjeringen ser den humanitære bevilgningen i nær sammenheng med andre bevilgninger som utviklingsbistand og bevilgningen for overgangsbistand/sårbare stater.

Begrunnelsen for bruk av humanitære midler er alltid beskyttelse og humanitære behov. Så lenge dette er utgangspunktet og de humanitære prinsippene ligger til grunn kan det imidlertid gis humanitære tilskudd som styrker lokal motstandskraft mot nye kriser ved å bidra til gjenoppbygging, utvikling og stabilisering. Norges støtte til minerydding og vertssamfunn for flyktninger er eksempler på dette.

De mange langvarige og komplekse krisene aktualiserer behovet for forebygging i bred forstand, både av væpnet konflikt og naturkatastrofer. Det trengs en helhetlig tilnærming der de virkemidler man har tilgjengelig brukes på best mulig måte. Ved å styrke den langsiktige dimensjonen av den humanitære innsatsen og sikre bedre samspill mellom bevilgningene til humanitær bistand og utviklingsformål, kan man bidra til å redde liv og lindre nød, og samtidig tilrettelegge for mer langsiktige løsninger der det er mulig.

En betydelig andel av det humanitære budsjettet vil fortsatt gå til krisen i Syria og naboland. På giverkonferansen i London i 2016 lovet Norge 10 mrd. kroner til Syriakrisen fordelt over fire år. Den uforutsigbare og komplekse borgerkrigen i Syria går nå inn i sitt åttende år. Den humanitære situasjonen i store deler av landet er svært alvorlig. 13,5 millioner mennesker har humanitære behov. Inne i Syria lever fire av fem mennesker under fattigdomsgrensen.

Norge vil opprettholde et stort humanitært engasjement i Syria i samarbeid med FN, Røde Kors-bevegelsen og norske frivillige organisasjoner. Borgerkrigen fortsetter flere steder i landet med mange ulike væpnede aktører, noe som vanskeliggjør den humanitære innsatsen. Regimet vinner stadig større terreng. Dette har gitt forbedret humanitær tilgang til noen områder. Samtidig er det begrenset tilgang til områdene som fremdeles er beleiret, til tross for store humanitære behov. Humanitær hjelp til opprørskontrollerte områder er mulig, men krevende og ofte forbundet med stor risiko.

Nesten 12 millioner mennesker har flyktet fra sine hjem i Syria. Om lag fem millioner har krysset landegrensene. De fleste er flyktninger i nabolandene. Den store tilstrømmingen av flyktninger til nabolandene har medført press på grunnleggende tjenester, infrastruktur, arbeidsmarked og naturressurser som vann. Regjeringen vil fortsatt søke å bidra til en sterkere og mer samordnet innsats for flyktninger og vertssamfunn i nabolandene. Satsingen på utdanning skal videreføres.

Der det er mulig søker Norge å støtte langsiktige innsatser for å gi mennesker som har vært på flukt i flere år muligheten til ikke bare å overleve, men ha noe å leve av- og for. Utdanning, sysselsetting og matvaresikkerhet er særlig viktige tiltak. Ved siden av mer tradisjonell og livreddende humanitær bistand, vil det også gis støtte til gjenoppbygging av infrastruktur, utdanning, helse, vann og sanitær og husly. Norge vil blant annet prioritere rydding av miner og andre eksplosiver. Mange steder er dette en forutsetning for at befolkningen kan gjenoppta et trygt og normalt liv. Videre er distribusjon av varer og tjenester i stor grad erstattet av kontantoverføringer. Dette stimulerer lokale markeder, skaper arbeidsplasser og bidrar til utvikling. Undersøkelser viser at kontantoverføringer er mer effektivt enn det å gi varer, at mer penger når frem til dem som trenger det, og at flyktningene opplever økt verdighet.

Den humanitære situasjonen i Irak er fortsatt svært bekymringsfull. Siden kamphandlingene startet i oktober 2016 har mer enn en million mennesker blitt fordrevet fra Mosul. Kampen mot ISIL og terrororganisasjonens brutale fremferd har ført til en ytterligere forverret situasjon for en presset sivilbefolkning. FN vurderer at mer enn 10 millioner irakere har behov for humanitær assistanse og mer enn tre millioner mennesker er internt fordrevet. Selv om mange har returnert til sine hjem er de humanitære behovene prekære og nødlidende vil fortsatt ha behov for husly, mat, vann og tilgang til helsetjenester.

Det er vedvarende store humanitære behov i Gaza og i palestinske områder. I 2017 anslår OCHA at omkring to millioner palestinere trenger humanitær assistanse.

I Jemen er den humanitære situasjonen ytterligere forverret på grunn av krigen mellom houthiene og den jemenittiske regjeringen. Norge har trappet opp den humanitære støtten betydelig. Om lag 18,8 millioner mennesker, eller 77 pst. av befolkningen, har behov for nødhjelp. Syv-åtte millioner er avhengige av øyeblikkelig tilgang på mat. FN anslår at det dør et barn hvert tiende minutt av sykdommer som er mulig å behandle, herunder underernæring, diare og halsbetennelser. I mai brøt det ut en koleraepidemi i store deler av landet, inkludert hovedstaden Sanaa. Responsen er krevende blant annet fordi over halvparten av landets helsefasiliteter er ødelagte eller stengt på grunn av konflikten.

I Sahel er de humanitære utfordringene fortsatt store. Regionen er preget av kronisk fattigdom, tørke som følge av klimaendringer og en påfølgende alvorlig matvarekrise. På toppen av dette kommer ulike konflikter, samt utfordringer knyttet til organisert kriminalitet og migrasjon. Den humanitære situasjonen i området rundt Tsjadsjøen har blitt en av de mest alvorlige krisene i verden. Krisen har sitt episenter i nordøstlige Nigeria, med ringvirkninger i nabolandene Niger, Kamerun og Tsjad. Boko Haram sine voldelige herjinger pågår i et område som allerede har omfattende utfordringer. Som resultat er regionen nå preget av en prekær beskyttelses-, mat- og ernæringskrise. Nesten 11 millioner mennesker har behov for umiddelbar humanitær assistanse. Over fem millioner opplever akutt matmangel. Faren for hungersnød er overhengende. Samtidig er 42 pst. av helseinfrastrukturen og svært mange skoler ødelagt eller satt ut av funksjon.

Den væpnede konflikten som brøt ut i Sør-Sudans hovedstad Juba i fjor sommer har skapt en humanitær krise som påfører sivilbefolkningen enorme lidelser. Befolkningen rammes ekstra hardt på grunn av tørke og matmangel. Over fem millioner mennesker trenger akutt matassistanse, flere enn 2 millioner er internt fordrevet og flere enn 1,8 millioner har flyktet til nabolandene. Rask humanitær assistanse har forhindret en mer omfattende hungersnød. Samtidig er det krevende å få tilgang til nødlidende i mange områder. Norge støtter norske humanitære organisasjoner, Røde Kors bevegelsen og FN, herunder FNs landfond som også bidrar direkte til lokale organisasjoner. Den humanitære situasjonen forblir alvorlig også i deler av Sudan der OCHA anslår at 7,5 millioner mennesker vil trenge humanitær assistanse gjennom 2017.

I likhet med Sør-Sudan, det nordøstlige Nigeria og Jemen har Somalia i år stått overfor en potensiell sultkatastrofe. Også nærliggende områder i Etiopia og Kenya er hardt rammet av tørke og matmangel. I Somalia anslås det at mer enn halve befolkningen, 6,7 millioner mennesker, har behov for humanitær assistanse. Mer enn 1,7 millioner er internt fordrevet.

De humanitære behovene er betydelige også i flere andre afrikanske land. I den sentralafrikanske republikk anslås det at omkring halvparten av befolkningen trenger humanitær assistanse. Over en halv million mennesker er intern fordrevet som følge av væpnet konflikt og nesten like mange har flyktet til omkringliggende land. Oppblussing av nye konflikter, ustabilitet i nabolandene og naturkatastrofer har bidratt til å forverre den langvarige humanitære krisen i DR Kongo. Krisen har spredt seg til nye deler av landet. Over to millioner mennesker er internt fordrevet, og syv millioner trenger humanitær assistanse. I det nordlige Afrika er den humanitære situasjonen særlig alvorlig i Libya der omkring 1,3 millioner mennesker har behov for humanitær assistanse. Landet huser et stort antall internt fordrevne, migranter og returnerte.

I Afghanistan har over 9,3 millioner mennesker behov for humanitær støtte, en økning på over en million siden fjoråret. Konflikt og naturkatastrofer er hovedårsak til nød. Over en million mennesker er internt fordrevne, og 25 pst. av befolkningen er matusikre, hvorav 1,2 millioner alvorlig underernærte barn. Konflikt og naturkatastrofer er hovedårsakene til nøden, også mangel på rent vann og helsetjenester. De siste årene har det vært en negativ utvikling i antallet drepte og skadde sivile, og Afghanistan har i flere år toppet listen over flest drepte hjelpearbeidere. Humanitær tilgang er en stor utfordring.

Russlands aggresjon mot Ukraina holder frem og konflikten i Donbass fortsetter til tross for Minsk-avtalenes forpliktelser. I følge FN trenger 3,8 millioner mennesker humanitær hjelp, blant annet til husly, vann og sanitære tjenester, utdanning og psykosial støtte. Over en million er internt fordrevne, de fleste i regjeringskontrollerte områder i Øst-Ukraina, men også rundt de større byene. Miner er en stor fare for sivilbefolkningen.

Vedtak nr. 584, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan Norge vil gjennomføre forpliktelsene fra verdens humanitære toppmøte i Istanbul i mai 2016 (the Grand Bargain), herunder det globale målet om å øke støtten til lokale og nasjonale aktører til minst 25 pst. av total humanitær bistand innen 2020 og satse mer på forebygging og nye finansieringsløsninger, inkludert kontantoverføringer.»

Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF), Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokument 8:25 S (2016–2017), Innst. 243 S (2016–2017).

Vedtaket blir fulgt opp gjennom den humanitære strategien som Regjeringen har varslet i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid. I strategien vil Regjeringen vurdere innretningen av den humanitære innsatsen i lys av endringene i det humanitære landskapet. Oppfølgingen av Verdens humanitære toppmøte og Grand Bargain (GB)-erklæringen blir en viktig del av dette arbeidet. I april 2017 rapporterte Norge på oppfølging av forpliktelsene fra Verdens humanitære toppmøte og GB gjennom de multilaterale prosessene som er etablert for dette formålet.

Norge er blant pådriverne i GB-prosessen. Målsettingen er å styrke humanitær innsats gjennom effektivisering og innovasjon. Profilen på norsk humanitær bistand viser at Norge allerede oppfyller mye av det som ligger i GB. Dette gjenspeiles også i den første felles årsrapporten om oppfølgingen av GB som ble presentert i juni 2017. Rapporten bygger på innspill fra giverne og organisasjonene som har sluttet seg til GB.

Norge er pådriver for økt bruk av kontanter i humanitær bistand og styrket koordinering mellom de ulike organisasjonene på dette området. Dette er et viktig oppfølgingspunkt fra GB. Internasjonalt leder Norge en arbeidsgruppe på feltet innenfor initiativet Good Humanitarian Donorship. Det er nylig gjennomført en undersøkelse for å kartlegge norske hjelpeorganisasjoners bruk av og erfaringer med kontanter.

Både givere og hjelpeorganisasjonene har forpliktet seg til å styrke lokal og nasjonal evne til respons i humanitære kriser. I GB ligger det forventninger om at minst 25 pst. av den globale humanitære bistanden skal gå til lokale og nasjonale aktører så direkte som mulig innen 2020. Dette er et globalt måltall, og Norge deltar i arbeidet som pågår internasjonalt om avklaring av begreper og hvordan dette skal måles.

Norge støtter målsettingen om at prinsipiell humanitær innsats skal være så lokal som mulig og så internasjonal som nødvending. Det er viktig å se ulike virkemidler og innsatsområder i sammenheng. Dette var fokus for et temamøte med de norske frivillige organisasjonen om lokalisering av humanitær innsats som UD og Norad arrangerte i juni 2017.

Regjeringen vil ha et kritisk blikk på hvordan norske og internasjonale organisasjoner samarbeider med sine partnerne og hvor mye midler som når helt fram. Samtidig vil ulike humanitære kriser kreve ulike tilnærminger. I mange situasjoner er internasjonal humanitær innsats nødvendig både for å skalere opp responsen i akutte kriser og for å sikre at humanitær hjelp gis i tråd med de humanitære prinsippene.

En annen sentral problemstilling i GB er behovet for å styrke samspillet mellom humanitær innsats og langsiktig bistand for å redusere sårbarhet, forebygge nye kriser og redusere framtidige humanitære behov. Dette er et prioritert område for Regjeringen og omtales i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid og i sårbarhetsstrategien.

Arbeidet med effektivisering, innovasjon og samspillet mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling vil bli prioritert høyt også i året som kommer. Norge deltar aktivt i ulike internasjonale arbeidsstrømmer som en del av GB-prosessen. Arbeidet med en humanitær strategi vil gi mulighet til å gå nærmere inn på de muligheter og utfordringer som ligger i GB. Regjeringen legger opp til nær dialog med frivillige hjelpeorganisasjoner og FN-systemet i denne prosessen.

Mål

• Kvinner og menn i nød får nødvendig beskyttelse og assistanse, i tråd med de humanitære prinsippene humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet

• Humanitær innsats er rettighetsbasert

• Barn og unge får utdanning i krise og konfliktsituasjoner

Satsingsområder 2018

• Respondere raskt, effektivt og koordinert på humanitære kriser

• Fortsatt fokus på Syria, Jordan, Libanon og Irak. Oppfølging av forpliktelsene fra giverkonferansene i 2016 og 2017. Ulike bevilgninger og virkemidler ses i nær sammenheng. Beskyttelse vil ha høy prioritet

• Økt beskyttelse av sivile som rammes av konflikt

• Arbeide for at barn og unge får oppfylt sin rett til utdanning også i krise- og konfliktsituasjoner ved å fremme utdanning i responsen på humanitære og langvarige kriser samt videreføre satsingen på beskyttelse av skoler gjennom mobilisering av økt oppslutning rundt Safe Schools Declaration

• Bidra til en helhetlig respons på utfordringene knyttet til internt fordrevne, flyktninger og sårbare migranter som sikrer beskyttelse, ivaretar humanitære behov og tilrettelegger for bærekraftige løsninger

• I dialog med partnere inkludere sårbare grupper i det humanitære arbeidet, herunder personer med nedsatt funksjonsevne, barn og eldre, minoritetsgrupper og andre

• I dialog med partnere integrere kjønnsperspektivet i alle deler av den humanitære bistanden fra behovsvurderinger til programmering og evalueringer

• Bidra til gjennomføring av Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon med vekt på operasjonelle tiltak i felt.

• Følge opp Grand Bargain erklæringen samt andre relevante resultater og forpliktelser fra Verdens humanitære toppmøte i 2016 som vil bidra til styrket og mer effektiv humanitær respons i felt

• Fremme innovative løsninger på det humanitære området som kan bidra til økt effektivitet og resultatoppnåelse.

• Arbeide for økt og mer effektiv bruk av kontanter i humanitær bistand der kontanter er hensiktsmessig for å møte humanitære behov og samtidig kan tilrettelegge for sosial og økonomisk utvikling.

• Arbeide for etterlevelse av de humanitære prinsippene for å fremme tilgang, beskyttelse og humanitær assistanse til alle nødlidende

• Bidra til bedre samspill mellom humanitær innsats og utviklingsarbeid ved å støtte tiltak som forbedrer levekår samt bygger lokal beredskap og motstandskraft mot nye kriser og dermed bidrar til stabilisering.

• Arbeide for å videreutvikle humanitær politikk både i Norge og internasjonalt, herunder gjennom strategisk bruk av tilskuddsmidler, inkludert til relevante prosesser.

Rapport 2016

Norsk humanitær bistand bidro til å gi mennesker i nød beskyttelse og assistanse i en rekke humanitære kriser i 2016. Norge bidro med solid finansiering av det humanitære arbeidet gjennom store bidrag til FNs humanitære arbeid, Røde Kors bevegelsen og til frivillige organisasjoner. Støtten til Verdens matvareprogram (WFP) ble opprettholdt på et høyt nivå, mens støtten til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ble kraftig økt. Jf. resultatrapporter under kap. 170 FN organisasjoner mv. post 73 Verdens matvareprogram (WFP) og post 74 FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Norsk humanitær bistand gikk til mennesker rammet av krig, konflikt og naturkatastrofer i blant annet Syria og nabolandene, Irak, Afghanistan, landene på Afrikas horn, Colombia, Den sentralafrikanske republikk, DR Kongo, Jemen, Nigeria/Sahel, Palestina, Sudan, Sør-Sudan og Ukraina.

Den humanitære finansieringen har aldri vært større enn i 2016. I følge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) har heller aldri flere mennesker fått støtte eller beskyttelse fra humanitære aktører siden FN ble etablert i 1945. Likevel var finansieringsgapet i 2016 nok en gang rekordstort som følge av mange akutte og langvarige kriser. Norge responderte med opptrappet humanitær innsats, med et særlig fokus på Syria-krisen samt Irak.

Ved utgangen av 2016 var nærmere 6,3 millioner mennesker i Syria internt fordrevne, nær halvparten av befolkningen hadde ikke tilgang på rent drikkevann, og 1,75 millioner barn i skolealder gikk ikke på skole. Krisen var også en enorm belastning for nabolandene. I Libanon var mer enn hver fjerde innbygger fra Syria. Tyrkia huset over 2,7 millioner flyktninger og Jordan hadde over 650 000 registrerte syriske flyktninger og 50 000 registrerte irakiske flyktninger.

Norge var medarrangør for Syriakonferansen i London i februar 2016. Der annonserte Regjeringen at Norge skulle trappe opp bistanden til Syria og nabolandene og bidra med 10 mrd. kroner over fire år. Minst halvparten vil være utbetalt ved utgangen av 2017. Midlene har gått til FN, Røde Kors-bevegelsen og frivillige organisasjoner. I 2016 gikk om lag 20 pst. av Norges humanitære bistand til Syria og naboland til utdanning. Andre tiltak som ble støttet var helse, husly, mat, nødhjelp, beskyttelse, vann- og sanitær, sysselsetting, samt arbeid med ofre for seksualisert vold. I tillegg ble det gitt støtte til rydding av miner og eksplosiver i både Syria og Irak.

Den humanitære bistanden til Syria og naboland har gitt resultater. Eksempelvis bidro Flyktninghjelpen til skolegang for mer enn 70 000 flyktningbarn i Jordan i 2016. I Libanon bidro Kirkens Nødhjelp til at 41 000 mottok rent drikkevann og trygge sanitære forhold. Norge har i tillegg vært en av de største giverne til UNICEF, som har vært den viktigste samarbeidspartneren til libanesiske myndigheter slik at mer enn 150 000 syriske barn ble innrullert på offentlige skoler. Norsk Folkehjelp delte ut matkuponger i Irak slik at mer enn 79 000 mennesker fikk mulighet til å kjøpe mat og andre livsnødvendige varer. Med norsk støtte bidro Norges Røde Kors i samarbeid med Den Internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) til at nesten 125 000 personer fikk livsnødvendig nødhjelp. I Syria har Flyktninghjelpen støttet mer enn 50 000 nødlidende med mat og kontantoverføringer.

FNs nødhjelpsfond CERF er en viktig kanal som sikrer at hjelp kommer raskt fram ved akutte kriser og at underfinansierte kriser får sårt tiltrengte midler. CERF er også viktig for å styrke samarbeid og koordinering mellom ulike humanitære aktører på landnivå. I 2016 gikk over halvparten av CERF bidragene til å hjelpe mennesker drevet på flukt fra konflikt og naturkatastrofer. CERF støttet ulike nødhjelpstiltak blant annet i Sør-Sudan, Uganda, Sudan, Irak, Jemen, Etiopia, Haiti, det nordøstlige Nigeria og områdene rundt Tsjad-sjøen.

CERF bidrar årlig til at gjennomsnittlig 20 millioner mennesker får akutt medisinsk hjelp og at ti millioner mennesker får matvarehjelp. I tillegg sikrer bidrag gjennom CERF at åtte millioner mennesker får rent vann og tilgang til sanitære fasiliteter, fem millioner får bedre levekår og en million mennesker får tak over hodet.

I 2016 var Norge den femte største bidragsyteren med 389 mill. kroner. Norge har også gjeninntrådt i den rådgivende gruppen for CERF, og overtok i mai 2017 formannskapet i gruppen. Gruppen er utnevnt av FNs generalsekretær og har en viktig rådgivningsfunksjon i forhold til innretning, oppfølging og strategiske veivalg for CERF.

I tilknytting til verdens humanitære toppmøte i mai 2016 lanserte FNs generalsekretær målsetningen om å doble fondet CERFs størrelse i løpet av 2018. Begrunnelsen er at mange store humanitære kriser krever et mer robust fond som kan svare umiddelbart og koordinert når det kreves.

Norge støtter også koordinering og effektivisering av humanitær innsats gjennom kjernebidrag til OCHA og støtte til utvalgte landkontorer. Norge økte bidraget til de humanitære landfondene, som er en viktig kanal for å sikre en enhetlig tilnærming til den humanitære responsen. OCHA er inne i en reformprosess for å se på oppsett og struktur i lys av endringer i det humanitære landskapet. Norge følger dette arbeidet tett.

Verdens humanitære toppmøte fant sted i mai 2016. Møtet samlet deltakere fra ulike land, FN-organisasjoner, frivillige hjelpeorganisasjoner, de multilaterale utviklingsbankene og privat næringsliv. Norsk næringsliv var godt representert gjennom Innovasjon Norge og NOREPS-nettverket som består av norske leverandører og humanitære organisasjoner.

Målsettingen med toppmøtet var å skape et større globalt engasjement og styrke humanitær respons i en tid med store humanitære kriser og et økende humanitært finansieringsgap. Samspillet mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling stod sentralt på dagsorden. Nye måter å jobbe på i langvarige kriser på tvers av organisasjonene for å redusere sårbarhet og bygge lokal motstandskraft var et viktig tema.

I forbindelse med toppmøtet sluttet Norge seg til de frivillige kjerneforpliktelsene i FNs generalsekretærs Agenda for Humanity. Et viktig utgangspunkt for denne agendaen er at humanitære utfordringer ikke bare kan løses med humanitære virkemidler, men krever målrettet og koordinert innsats på mange områder. Norge fremmet også flere individuelle initiativ og tiltak rundt konfliktforebygging, beskyttelse og etterlevelse av humanitærretten, flukt og migrasjon, kjønnsdimensjonen, naturkatastrofer og klimaendringer samt humanitær finansiering.

Blant hovedprioriteringene for Norge under toppmøtet var utdanning i krise og konflikt. Det nye fondet for utdanning i kriser, Education Cannot Wait, ble etablert. Norge bidro også til å løfte frem nødvendigheten av å beskytte utdanning i væpnet konflikt med et vellykket sidearrangement om Safe Schools-erklæringen. Målsettingen var å bidra til at flere stater slutter seg til og gjennomfører erklæringen ved å skape økt oppmerksomhet om omfanget og effekten av angrep på utdanning og praktiske grep som kan gjøres for å forhindre angrep.

Norge var også blant pådriverne i forhandlingene mellom de største giverne og hjelpeorganisasjonene om Grand Bargain-erklæringen. Erklæringen som ble vedtatt på toppmøtet, har som målsetting å redusere det humanitære finansieringsgapet gjennom effektivisering, innovasjon og bedre koblinger til langsiktig utvikling. Oppfølging av Grand Bargain-erklæringen har høy prioritet for Regjeringen, jf. innledende omtale på posten.

Norge har sammen med Storbritannia tatt på seg rollen å drive frem arbeidet med økt bruk av kontanter i internasjonal humanitær bistand. Vurderinger rundt bruk av kontanter skal inkluderes i alle søknader og rapporter. NORCAP etablerte i 2016 CashCap, en beredskapsstyrke bestående av eksperter på bruk av kontanter til bruk for humanitære aktører. NOREPS har identifisert bruk av kontanter som en av sine prioriteringer innenfor innovasjon, og har blant annet igangsatt en pilot sammen med Flyktninghjelpen om bruk av digitale betalingsløsninger umiddelbart etter en katastrofe.

Norge støttet den internasjonale Røde Kors komiteen (ICRC) med om lag 600 mill. kroner i 2016, en kraftig økning fra 2015. ICRC jobbet i mer enn 80 land. Enkelte steder som i deler av Irak, Libya og Ukraina var de den eneste internasjonale humanitære organisasjon med tilstedeværelse.

Beskyttelse og bistand til sivile rammet av krig og konflikt er ICRCs mandat. De bidrar blant annet med mat, husly, vann og sanitær, helsetjenester, beskyttelse av helse -, frivillige og humanitære, forebygging og respons på seksuell og kjønnsbasert vold, rydding av miner og andre våpen-etterlevinger. De arbeider også forebyggende med fokus på etterlevelse av humanitærretten.

ICRC bidro i 2016 med vann til mer enn 28 millioner mennesker, og mat til 14,7 millioner. De bidro til driften av 441 sykehus og 271 helsestasjoner til en befolkning på til sammen om lag 8 millioner mennesker. Her er barn- og kvinnehelse en viktig del med blant annet vaksinasjonsprogrammer, gynekologi og fødselshjelp. Norge har øremerket midler til ICRCs arbeid mot kjønnsbasert og seksualisert vold. I tillegg besøkte ICRC mer enn 980 000 frihetsberøvede, herav 20 000 barn.

Regjeringen følger opp forpliktelsene i Mine- og Klasevåpenkonvensjonene om å støtte rydding og destruksjon av lagre i rammede land. Innsatsen omfattet 20 land i 2016. Norsk støtte til mineinnsats har i løpet av året økt betydelig i Colombia og Irak, der rydding er nært forbundet med retur av internt fordrevne og til normalisering av livet i konfliktrammede områder. Situasjonen i Colombia og Irak karakteriseres av at miner er tatt i bruk som våpen i stor skala av ikke-statlige aktører, at de inneholder lite metall og at det er store geografiske forskjeller i type og anvendelse. Dette innebærer at innsats med tradisjonelle metoder som metalldetektorer er lite relevante, og at arbeidet er krevende og risikofylt. I Nord-Irak støttes mineinnsatsen gjennom Norsk Folkehjelp og Mines Advisory Group (UK). Norsk Folkehjelp har drevet rydding av improviserte miner og eksplosiver i tidligere IS-kontrollerte landsbyer i Hamdaniyah distriktet mellom Mosul og Erbil. Rydding har muliggjort tilgang for humanitære hjelpesendinger og organisasjoner, og retur av landsbyboere som var flyktet. Minelagte landområder som ryddes tas igjen i bruk til jordbruk og beitemarker for husdyr, som er de viktigste næringer i området. Det videre arbeidet vil omfatte rydding av eksplosiver i landsbyskoler. I Colombia støttes mineinnsatsen i Meta, Tolima og Antioquia-distriktene gjennom Norsk Folkehjelp og Halo Trust (UK). Fredsavtalen har gjort mineinnsats mulig i tidligere utilgjengelige områder.

Norsk støtte til mineinnsats omfatter også støtte til ofrene for slike våpen, gjennom organisasjoner som ICRC, Handicap International og lokale organisasjoner. Gjennom norsk støtte til ICRCs årlige mineappell og til ICRCs fond for bistand til funksjonshemmede, MoveAbility, nåes både mineofre og andre funksjonshemmede i et stort antall land, både i og utenfor konflikt.

Norge hadde i 2016 vervet som koordinator for rydding under Klasevåpenkonvensjonen. Det er en utfordring at flere land sakker akterut i ryddearbeidet til tross for store giverbidrag. Som et konkret bidrag til at hardt rammede land som Libanon og Laos skal kunne oppfylle sine forpliktelser innen tidsfristene satt av Klasevåpenkonvensjonen, har Norge gått inn for å styrke fokus på enkeltland. Norge og Nederland arrangerte et seminar i Beirut i november 2016 med deltagelse av nasjonale myndigheter, giverland og mineoperatører for å diskutere aktuelle utfordringer i Libanon. Det kan bli aktuelt å ta lignende initiativ overfor flere land.

Det andre statspartsmøtet for FNs våpenhandelsavtale ATT i august 2016 markerte overgangen til avtalens gjennomføringsfase. Det er opprettet et sekretariat i Genève, og oppnådd enighet om pliktige medlemsbidrag til finansiering av avtalen. Avtalen forplikter medlemslandene til å bidra til åpenhet omkring våpentransaksjoner gjennom årlig innrapportering om eksport og import. Norge bidro med sin første årlige rapport innen fristen.

Arbeidet med å styrke finansieringen av utdanning i kriser står sentralt i den norske utdanningssatsingen. Om lag 12 pst. av Norges humanitære bistand i 2016 gikk til utdanning. Norge har arbeidet aktivt for å få på plass en global plattform og fondsmekanisme for utdanning i kriser. Fondet Education Cannot Wait skal mobilisere politisk vilje til å inkludere utdanning som kjerneaktivitet i kriser, generere økt økonomisk støtte til utdanning, styrke koordineringen mellom aktørene i humanitære kriser og sikre bedre samspill mellom humanitær innsats og langsiktig bistand. Norge bidro med 68 mill. kroner i 2016 under dette kapittelet og kap. 169 Global helse og utdanning, post 70 Global helse. Fondet har bevilget midler til utdanning i krise i Etiopia, Jemen, Syria og Tsjad.

I en tid der det humanitære landskapet og markedet endrer seg er kunnskapsinnhenting og fokus på fremtidens muligheter viktig. I 2016 arbeidet NOREPS for et økt samarbeid mellom privat sektor, humanitære organisasjoner og myndigheter for å sikre nytenkning og forbedring av produkter og tjenester. Nye løsninger som gir bedre vilkår for utsatte grupper under katastrofer ble utviklet i samarbeid mellom ulike aktører som deler kompetanse, kunnskap og ideer.

Flyktninghjelpen er sentral partner på det humanitære området og gjennom organisasjonen bidro Norge til at over 1,5 mill. mennesker fikk assistanse i 2016. Hjelpen ble gitt innen utdanning, rent vann og sanitære tjenester, husly, rettshjelp og beskyttelse, matsikkerhet og til leirdrift. Flyktninghjelpen arbeidet i 31 land og den norske støtten har bidratt til at mer enn 100 000 gutter og jenter fikk skolegang i 2016, hvorav halvparten var jenter. Flyktninghjelpen har over flere år arbeidet med å øke bruken av kontantoverføringer og kuponger. Fra 2015 -2016 økte de bruken av kontanter fra om lag 5-6 pst. til om lag 10 pst. av den samlede assistansen. Gjennom Kirkens nødhjelp har Norge støttet tilgang til vann- og sanitærtjenester for om lag 400 000 mennesker i 11 land.

Den humanitære situasjonen i Jemen forverret seg dramatisk i løpet av 2016. På bakgrunn av dette økte Norge sitt humanitære bidrag i 2016. Hovedfokus var matvarehjelp, men Norge bidro også på andre områder, eksempelvis et utdanningsprosjekt i regi av Redd Barna som resulterte i utdanningsmateriell til 10 skoler og opplæring av 4 000 barn, hvorav halvparten jenter.

Afghanistan opplevde i 2016 en dramatisk økning i antall afghanske flyktninger, som etter flere tiår returnerte fra Pakistan og Iran. Siden de humanitære behovene er økende, økte Norge den humanitære støtten i 2016. Støtten gikk først og fremst til beskyttelse av sivile og livreddende hjelp som mat, vann og sanitær og husly. Støtten via Flyktninghjelpen bidro blant annet til at barn får gå på skole når de er internt fordrevet og familiene ennå ikke er etablert i hjemlandet.

Konflikten i Sør-Sudan eskalerte ytterligere i 2016 og den humanitære krisen påførte sivilbefolkningen enorme lidelser. Norge økte den humanitære bistanden i 2016. Med norsk humanitær støtte, i samarbeid med Verdens Matvareprogram (WFP), ga Norsk Folkehjelp i 2016 livsnødvendig matassistanse til 380 000 mennesker i Sør-Sudan. Dette inkluderte 55 000 barn under 5 år og 23 000 småbarnsmødre og gravide i særlig fare for akutt underernæring.

Situasjonen i Sahel-regionen var preget av vedvarende mat- og ernæringskriser, væpnet konflikt og klimatiske forhold som gjorde situasjonen svært utfordrende. Om lag 24 millioner mennesker levde uten sikker tilgang til mat, og det var utstrakt akutt feilernæring. Mangel på vann var et utstrakt og økende problem. Omfanget av den humanitære krisen i nordøstlige Nigeria og i området rundt Tsjadsjøen ble kjent for omverdenen i løpet av året. Situasjonen i regionen var imidlertid svært uoversiktlig, og eskalering av Boko Haram-konflikten gjorde tilgang vanskelig. Norge økte derfor i 2016 den humanitære støtten til Sahel-regionen. Gjennom støtte til FN, ICRC, Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp bidro Norge til at de mest utsatte fikk tilgang til mat, ernæring, vann, sanitær og husly.

Innsatsen knyttes til forebygging av naturkatastrofer rapporteres samlet under kap. 166, Klima, miljø og fornybar energi mv., post 72 Klima og miljø, kan overføres.

Budsjett 2018

For 2018 foreslås bevilget 4 562 mill. kroner. Dette er en økning på 126 mill. kroner fra saldert budsjett 2017.

Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres

Meld. St. 10 (2014–2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken angir rammen for Regjeringens internasjonale innsats for menneskerettigheter. Individets frihet og medbestemmelse, rettsstat og rettssikkerhet, og likeverd og like muligheter prioriteres. Norge har en rettighetstilnærming i nasjonal og internasjonal oppfølging av bærekraftsmålene og Regjeringen vil videreføre en samstemt politikk for å fremme og beskytte menneskerettighetene som integrert i alle deler av utenriks- og utviklingspolitikken. Menneskerettighetene følges opp som et eget, tverrgående hensyn i utviklingspolitikken.

Menneskerettighetene er et prioritert innsatsområde for norsk innsats i sårbare stater og regioner, og er integrert i Regjeringens arbeid med migrasjon.

Norges innsats for å fremme menneskerettighetene internasjonalt finansieres over flere bevilgninger. Målgruppen for støtte under denne posten er befolkningen i utviklingsland, med fokus på enkeltmennesker og grupper som er særlig utsatt for menneskerettslige overgrep og mangel på beskyttelse.

En stor andel av posten går til norske og internasjonale aktører, organisasjoner og institusjoner som jobber globalt med prioriterte innsatsområder og initiativ innenfor menneskerettighetsfeltet. Dette inkluderer støtte til Høykommissæren for menneskerettigheter sitt kontor i FN (OHCHR) og støtte til et uavhengig sivilt samfunn. Som ledd i det strategiske arbeidet brukes denne posten også til ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

Situasjonsbeskrivelse

Presset mot menneskerettigheter og etablerte demokratiske verdier og institusjoner øker i mange land. I multilaterale fora må Norge og likesinnede land investere stadig mer i å forsvare etablerte standarder, arenaer og institusjoner. I denne situasjonen må vi videreføre etablerte samarbeidsrelasjoner, men også identifisere nye allianser av land og søke nye partnerne for samarbeid.

Arbeidet med menneskerettigheter er komplisert og innebærer risiko. Det kan for eksempel være riktig å øke innsatsen i land hvor situasjonen for menneskerettighetene går i feil retning, nettopp for å styrke institusjonene og bevare et robust sivilt samfunn under forsterket press. Resultater av samarbeidet vil ofte ikke komme på kort sikt, men er en langsiktig og forebyggende investering, og i noen situasjoner også et «førstelinjeforsvar» i beskyttelsen av grunnleggende rettigheter og institusjoner.

OHCHR understreket ved inngangen til 2017 at vi lever i en tid som preges av usikkerhet. Angrepene på det internasjonale normsettet som menneskerettighetene representerer, ble forsterket gjennom 2017. Dette er alvorlige utviklingstrekk, men må ikke lede til resignasjon. Høykommissæren understreker hvor viktig det er at vi sammen imøtegår presset mot menneskerettighetene med handling som støtter opp om menneskerettighetenes universalitet. Investerer vi i menneskerettighetsarbeid i dag forebygger vi overgrep og konflikt i morgen. Høykommissærens kontor (OHCHR) lanserte 10. desember 2016 en global kampanje for å få alle til å stå opp for menneskerettighetene. Kampanjen Stand up for someone’s rights today minner oss om at vi alle har et ansvar og en mulighet til å forsvare de rettighetene som tilhører oss alle. Både eldre og nyere historie viser at de ikke kan tas for gitt.

OHCHR er det internasjonale samfunnets kunnskapssenter, sekretariatet, pådriver og talsperson for menneskerettighetene. OHCHR er Norges viktigste partner og kanal i vårt internasjonale arbeid for menneskerettighetene.

Norge har dialoger og konsultasjoner med en rekke land i ulike regioner både om internasjonale menneskerettighetsspørsmål og nasjonale menneskerettighetsutfordringer. Landenes menneskerettighetsforpliktelser danner et felles normativt grunnlag for dialog og samarbeid. Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) vil fortsette å fokusere på de landene og regionene de allerede arbeider i, som Vietnam, Indonesia, Kina, og ASEAN-regionen, men det er også viktig å vurdere mulige nye land. Prioriterte tema for innsatsen er utdanning i menneskerettigheter, rettsstatsbygging, religions- og trosfrihet, menneskerettigheter og næringsliv, likhet og ikke-diskriminering og menneskerettighetsmekanismer.

Et stort flertall av verdens befolkning lever i stater der tros- og livssynsfriheten begrenses. I land i konflikt trakasseres eller fordrives religiøse minoriteter på grunn av sin tro eller fordi de anses å være en sikkerhetstrussel. Begrensning av tros- og livssynsfriheten er derfor en betydelig menneskerettighetsutfordring. Regjeringen vil øke satsingen på tros- og livssynsfrihet til beste for religiøse minoriteter betydelig. Det øremerkes midler til innsats for religiøse minoriteter i samarbeidsavtalen med FNs Høykommissær for menneskerettigheter.

Prosjektene som støttes, også via OHCHR, vil inkludere tiltak som kan bidra til en bedre situasjon også for koptiske kristne og jezidier, der disse er forfulgt og utsettes for trakassering og diskriminering. I samarbeid med relevante fagmiljøer etableres også tiltak for tidlig varsling av diskriminering, trakassering og forfølgelse av minoriteter for å forhindre alvorlige overgrep og folkemord. Den økte bevilgningen til arbeidet med religions- og trosfrihet vil også omfatte en videreføring av samarbeidet med Kirkens Nødhjelp og Kirkenes Verdensråd om beskyttelse av minoriteter i Irak og Syria. Videre vil den økte innsatsen omfatte etablering av pilotprosjekt, med sikte på å styrke arbeidet i land der det er et potensiale for forbedringer. Her vil styrket undervisning om religions- og livssynsfrihet kunne stå sentralt, og ses i sammenheng med utdanningsinnsatsen. Arbeidet skal lede til en «beste praksis» som kan benyttes internasjonalt for å vise til positive resultater.

Ytringsfriheten blir i økende utstrekning begrenset og motarbeidet i strid med internasjonale menneskerettigheter og anbefalinger fra internasjonale overvåkningsorganer. Aldri før har pressefriheten i verden vært så truet, ifølge Reportere uten grensers (RSF) siste rapport. Pressefriheten anses å være i fare eller i en veldig alvorlig situasjon i hele 72 land. Fortsatt utsettes et høyt antall journalister for trusler, angrep og drap. Norge skal fortsette å bidra gjennom arbeid i FN, Europarådet og OSSE, samt støtte strategiske internasjonale, norske og lokale ytringsfrihets- og medie-organisasjoner.

I mange land er det stor avstand mellom de internasjonale forpliktelsene og den opplevde virkeligheten for dem som forsøker å hevde sine rettigheter. Menneskerettighetsforkjempere bistår individer og grupper som er utsatt for diskriminering og overgrep, og bidrar til ansvarliggjøring av relevante myndigheter. De spiller også en viktig rolle i å aktivisere internasjonale menneskerettighetsmekanismer, i tilfeller der det ikke finnes nødvendig vilje lokalt. Norge spiller en aktiv rolle innen FN og andre internasjonale organisasjoner for styrket beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere i lov og i praksis. Ordninger med praktisk støtte, inkludert støtte til beskyttelse og evakuering, gir menneskerettighetsforkjempere en viss trygghet om at de ikke står alene, og gir mot og overskudd til deres viktige arbeid.

Arbeidet mot dødsstraff er viktig. Den internasjonale trenden går mot avskaffelse av dødsstraff, og omtrent 140 land har nå gått bort fra bruk av dødsstraff enten i lovverk eller i praksis. Til tross for dette har man sett alvorlige tilbakefall i enkelte stater, som enten har gjenopptatt henrettelser eller satt i gang prosesser med det mål å gjeninnføre dødsstraff. Over 1 000 mennesker i 23 land ble henrettet i 2016, ifølge Amnesty. Det reelle antallet er trolig mye høyere, da tall om dødsstraff anses som statshemmelighet i enkelte land. Norge arbeider for at alle land avskaffer dødsstraff ved lov eller innfører stans i henrettelser. Den norske innsatsen skjer gjennom et bredt sett av virkemidler i internasjonale og regionale organisasjoner og direkte overfor enkeltland.

Norge har gjennom flere år vært bidragsyter til det internasjonale arbeidet mot tortur, både på forebyggingssiden og i forhold til rehabilitering og traumebehandling. De siste års tilbakeslag på dette feltet øker behovet for å opprettholde denne innsatsen. Regjeringen viderefører sin innsats mot straffrihet og for å øke staters evne til å håndtere folkemord og andre former for grove og systematiske overgrep. Dette bidrar til å styrke rettsstatsinstitusjoner, sikre anerkjennelse for ofrenes erfaringer og legge grunnlag for økt ansvarlighet fra myndighetenes side.

Arbeidet for likeverd og like muligheter bidrar til at menneskerettigheter realiseres for alle mennesker, uavhengig av personlige kjennetegn som kjønn, etnisitet, tro og livssyn, urfolkstilhørighet, funksjonsevne, seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Stadig flere land kan vise til et positivt engasjement i arbeidet for å bekjempe diskriminering av lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn-personer (LHBTI). Samtidig er motkreftene mot denne utviklingen sterke, og hovedbildet er at LHBTI-personer i alle verdens regioner utsettes for vold, trakassering og diskriminering. FN er en viktig arena for å stadfeste at menneskerettighetene gjelder for alle, uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Norge spiler en aktiv rolle i det internasjonale arbeidet, og bidrar til å styrke aktører som arbeider for LHBTI-personers rettigheter i mange land.

Personer med nedsatt funksjonsevne blir ofte diskriminert og ekskludert fra sosiale, økonomiske og politiske prosesser. De kommer dårligere ut enn andre befolkningsgrupper på de fleste levekårsindikatorer, og de lever oftere enn andre i fattigdom, har lavere utdanning, lavere arbeidsdeltakelse og dårligere tilgang til helsetjenester og rehabilitering. Vanskelighetene forsterkes i utviklingsland. Regjeringen vil videreføre arbeidet for å styrke gjennomføringen av rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Barn er en sårbar gruppe med spesielle beskyttelsesbehov. Regjeringens styrkede satsing på utdanning og helse er et viktig bidrag til realiseringen av barns rettigheter verden over jf. kap. 169 Global helse og utdanning. Det har vært en positiv utvikling de senere år på flere av barnekonvensjonens områder, for eksempel når det gjelder retten til utdanning. Likevel er det store utfordringer når det gjelder gjennomføring og etterlevelse av barnekonvensjonens rettigheter. Norge støtter opp under FNs normative arbeid for barns rettigheter og samarbeider med flere andre organisasjoner som arbeider for økt gjennomføring og etterlevelse av konvensjonen.

Jobbskaping og økt sysselsetting er vesentlige prioriteringer, ikke minst for International Labour Organization (ILO). ILO spiller en sentral rolle i å utvikle en agenda for hvordan stater i samarbeid med privat sektor kan håndtere globale arbeidsmarkedsutfordringer. Gjennom styrearbeid og finansiell støtte, bidrar Norge til å fremme sosial dialog og trepartssamarbeid som redskap for økonomisk utvikling og stabilitet. Norge arbeider med gjennomføringen av FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv, inkludert gjennom oppfølging av den norske handlingsplanen for dette.

International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA) er en samarbeidspartner for Norge. IDEA bistår blant annet enkeltland som gjennomgår demokratiske overganger med å gjennomføre inkluderende konsultasjonsprosesser. Norge bidrar både med kjernebidrag og støtte til tiltak på felter som valgreform, grunnlovsreform, politisk deltakelse og demokrati og utvikling. Norge er engasjert i arbeidet med ny strategi og styrket resultatstyring for IDEA.

Community of Democracies (CoD) er en plattform for dialog, koordinering og initiativ for demokratiske land fra alle kontinenter. Norge deltar i Governing Council og følger aktivt opp CoD som en arena for demokratifremme.

Faglig bistand i form av sekonderinger gjennom Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter (NORDEM) bistår på kort varsel internasjonale organisasjoners behov for spesialkompetanse hovedsakelig innenfor menneskerettigheter og demokratistøtte, også i form av valgobservasjon.

Uten rettssikkerhet og en fungerende rettsstat er det ikke mulig å håndheve myndigheters menneskerettighetsansvar. Et velfungerende rettssystem er også viktig for å kunne sikre forutsigbare rammevilkår for privat sektor. Norsk støtte på dette området omfatter blant annet kapasitetsbygging innen justissektoren og innsats mot korrupsjon. Dette er innsatser som dekkes over andre poster.

Mål

• Nasjonal etterlevelse av de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene

• Effektive internasjonale systemer for fremme og beskyttelse av menneskerettigheter og demokrati

Satsingsområder 2018

Systematisk oppfølging av Meld. St. 10 (2014– 2015) Muligheter for alle – menneskerettigheter som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken i tråd med Stortingets forutsetninger, herunder vektlegging av følgende innsatsområder:

• Individets frihet og medbestemmelse, med særlig fokus på ytringsfrihet, pressefrihet, forenings- og forsamlingsfrihet, menneskerettighetsforkjempere og bygging av et motstandsdyktig demokrati

• Styrking av arbeidet med tros- og livssynsfrihet særlig med tanke på beskyttelse av religiøse minoriteter

• Rettsstat og rettssikkerhet

• Likeverd og like muligheter, herunder rettighetene til barn, personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk, seksuelle minoriteter

Rapport 2016

Arbeidet for å styrke respekten for menneskerettighetene er langsiktig. Ansvaret for at menneskerettighetene blir respektert ligger hos hvert enkelt land, men mange aktører bidrar til gjennomføring på landnivå. Norge har i 2016 søkt å bidra til dette ved multilateralt arbeid, samarbeid og konsultasjoner med andre land, støtte til FN og andre internasjonale aktører og organisasjoner, og nasjonale og lokale tiltak i utviklingsland.

FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) bistår statene i å gjennomføre deres menneskerettighetsforpliktelser på landnivå gjennom monitorering/overvåkning, rapportering og faglig støtte. Dette arbeidet skjedde i 2016 hovedsakelig gjennom OHCHRs 14 landkontorer og 12 regionale kontorer, men de ga også støtte til 28 menneskerettighetsrådgivere ansatt i FNs landteam og MR-komponenter i FNs fredsbevarende og politiske operasjoner.

Selv om menneskerettighetssituasjonen ble forverret i mange land i 2016 er det også positive utviklingstrekk. Årsrapporten til OHCHR illustrerer dette og bidrar med viktige nyanseringer.

I 2016 så vi 44 nye ratifiseringer av internasjonale menneskerettighetsinstrumenter. Den andre runden av FNs menneskerettighetsråds landgjennomganger (Universal Periodic Review – UPR) ble avsluttet ved at menneskerettighetssituasjonen i 39 land ble gjennomgått. Med støtte fra FNs frivillige fond for faglig støtte for UPR ble det utviklet verktøy og programvare for å lette rapportering og oppfølging av anbefalinger fra FNs overvåkningsorganer, National Human Rights Recommendations Tracking Database. Flere land utarbeidet nasjonale handlingsplaner for gjennomføring av anbefalinger fra FNs menneskerettighetsmekanismer, inkludert Senegal, Niger, Chad, Elfenbenskysten, Kazakhstan, Makedonia og Irak. Palestina har med støtte fra OHCHR, delfinansiert av Norge, utarbeidet utkast til et nasjonalt politisk rammeverk som inkluderer relevante menneskerettighetsforpliktelser. OHCHR støttet etableringen eller styrkingen av 63 nasjonale institusjoner for menneskerettigheter. 74 av 111 etablerte nasjonale institusjoner for menneskerettigheter var akkreditert med A-status ved utgangen av 2016. Institusjonene har en viktig rolle som uavhengig overvåker av menneskerettighetssituasjonen i et land og fungerer ofte som brobygger mellom myndighetene og sivilt samfunn.

En rekke lovendringer ble utarbeidet og/eller vedtatt for å avskaffe diskriminering på grunnlag av rase (Bolivia, Peru, Mauretania, Makedonia), kjønn (Gambia, Uganda, Nigeria, Serbia, Tunisia, Irak, Costa Rica, Indonesia), nedsatt funksjonsevne (Indonesia, Tunisia, Moldova, Bolivia, Malawi, Tanzania) og seksuell orientering (Nauru, Seychellene, Mexico, Colombia). Dommere, anklagere, advokater, politi og sikkerhetsstyrker fikk styrket sin kunnskap og forståelse om menneskerettighetene gjennom kapasitetsbygging og faglig støtte fra OHCHR, inkludert i Bolivia, Kambodsja, Liberia, Thailand og Øst-Timor. OHCHR videreutviklet sin forskning på kjønnsstereotyper som hinder for kvinners rettssikkerhet. Målrettede kapasitetsbyggingsinitiativ knyttet til kjønnsstereotyper ble utviklet og tilbudt til rettsvesenet i DRC, Rwanda, Uganda, Tanzania og Guatemala.

Menneskerettighetsindikatorer ble utviklet og tatt i bruk i flere land for å måle fremgang innen rettsvesenet. I Mexico ble domstolenes indikatorsystem for rettferdig rettergang redefinert for å inkludere kjønnsperspektivet og inkorporere menneskerettighetsmålinger i alle stadier av straffeprosessen.

Samtidig ble det utarbeidet og i noen land vedtatt lovgivning som kan være begrensende på ytrings- og forsamlingsfriheten. Dette inkluderer Kambodsja, Mauritania, Polen, Somalia, Tanzania og Tunisia. OHCHR styrket sine program for beskyttelse av sivilt samfunn gjennom direkte monitorering av trusler og angrep, teknisk rådgivning og pådriverarbeid, inkludert i Brasil, DRC, Guatemala, Kenya, Mauritania, Myanmar, Thailand, Øst-Timor og Tunisia. Innsatsen på dette feltet ble også styrket i Sentral-Amerika i samarbeid med den inter-amerikanske menneskerettighetskommisjonen.

OHCHRs innsats for å sikre at menneskerettighetene integreres i FNs utviklingsarbeid har gitt resultater både på hovedkvartersnivå og i felt. 17 av FNs landteam fikk i 2016 styrket sin kapasitet til å anvende en rettighetsbasert tilnærming ved utrulling av nye UNDAF på landnivå. Menneskerettighetenes betydning for fred og sikkerhet var bakgrunnen og kjernen i Human Rights up Front-initiativet som ble lansert i 2013 av FNs daværende generalsekretær Ban Ki-moon. Initiativet er besluttet videreført av FNs nye generalsekretær som en del av hans forebyggingsagenda. Det ble videreutviklet i 2016, blant annet gjennom regionale gjennomganger på hovedkvartersnivå av menneskerettighetssituasjonen i enkeltland. Et online, obligatorisk og handlingsorientert menneskerettighetskurs for FN-ansatte ble rullet ut i 2016. Ved utgangen av 2016 hadde nesten 13 000 FN-ansatte tatt kurset. Denne opplæringen er en viktig del av arbeidet med å konsolidere den kulturendringen Human Rights up Front krever. Et felles informasjonssystem for FN er også under utvikling for å kunne samle og håndtere informasjon om alvorlige og systematiske menneskerettighetsbrudd.

Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo (SMR) kan vise til konkrete resultater i 2016. Blant annet gjelder dette på områder som forebygging av tortur, religions- og trosfrihet, menneskerettighetsutdanning og kvinners rettigheter. Innsatsen har hovedsakelig vært rettet mot land hvor SMR har hatt et langsiktig engasjement: Kina, Indonesia og Vietnam, samt regionalt overfor ASEAN.

Arbeidet for å styrke ytringsfriheten ble ytterligere trappet opp. I tråd med Meld. St. 10 (2014–2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, ble ny strategi for arbeidet med å styrke ytringsfrihet og uavhengige medier i utenriks- og utviklingspolitikken lansert i januar 2016. Strategiens tre tematiske satsingsområder er uavhengige medier, beskyttelse av ytrere og tilgang til informasjon. Tilgang på informasjon prioriteres stadig høyere av presse- og medieorganisasjoner og UNESCO, som udelelig element av ytringsfriheten, og et viktig delmål i bærekraftsmål 16, jf. omtale i Del III. Departementets oppfølging i 2016 omfattet blant annet arbeid for å beskytte journalister og andre ytrere herunder tiltak i regi av Fribynettverket og sikkerhetsopplæring i samarbeid med norske og internasjonale organisasjoner. Gjennom UNESCO og FNs spesialrapportør har Norge bidratt til gjennomføring av FNs handlingsplan for journalisters sikkerhet på landnivå. Norsk støtte har også bidratt til kompetanseheving og nettverksbygging blant redaktører og medieeiere. Departementet jobber også systematisk med partnere for å forbedre resultatrapportering på feltet. Dette arbeidet skjer i en krevende politisk kontekst, hvor den globale trenden ser ut til å gå i feil retning.

Den norske innsatsen for menneskerettighetsforkjempere omfatter normativt arbeid innen FN og andre internasjonale organisasjoner, og støtte som kommer utsatte personer og grupper direkte til gode. I 2016 har det vært søkelys på de som arbeider for sosiale og økonomiske rettigheter, deriblant retten til land. En rapport fra Front Line Defenders viser at denne gruppen er særlig utsatt for vold og drap, og at utviklingen går feil vei. Mange av de som rammes representerer urfolk. Gjennom partnere har det vært iverksatt tiltak for å styrke menneskerettighetsforkjemperes personlige trygghet, både gjennom praktiske sikkerhetstiltak og ved at deres innsats og omstendigheter gjøres kjent nasjonalt og internasjonalt. Erfaring viser at tilgang til internasjonale nettverk representerer en viktig forsikring og kan forebygge overgrep. Det bidrar også til at det internasjonale samfunn raskt kan få kjennskap til kritiske forhold, og iverksette politiske og andre relevant tiltak. Under norsk forhandlingsledelse vedtok FNs menneskerettighetsråd våren 2016 en resolusjon til støtte for menneskerettighetsforkjempere, med et særlig fokus på de som arbeider for å fremme økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Resolusjonen ble vedtatt ved avstemning, men det var et klart flertall som stemte for. Menneskerettighetsforkjempere fra ulike deler av verden støttet aktivt opp om forhandlingsprosessen og resultatet.

Innsats for å fremme demokrati og rettsstatsprinsipper ble prioritert, inkludert støtte til utsending av norske eksperter til valgobservasjoner og andre demokratirelaterte oppdrag gjennom Norsk Ressursbank for demokrati og menneskerettigheter (NORDEM). Universitetet i Oslo overdro NORDEMs virksomhet til Flyktninghjelpen med virkning fra 31.12.2016. Det strategiske samarbeidet med International IDEA ble videreført. IDEA er en kunnskapsorganisasjon på demokratifeltet som, basert på egne utviklede metoder og analyser, blant annet bidro til Haitis demokratiske overgangsprosess, til utvikling av valglovgivning og styrket kompetanse hos ulike nasjonale valgmyndigheter, blant annet i Myanmar og til videreutvikling av konstitusjonsbyggingen i Nepal. Norge er videre med i European Endowment for Democracy (EED) som eneste ikke-EU-stat i tillegg til Sveits. EED støtter endringsagenter for demokratisk utvikling i EUs sørlige og østlige naboskap.

Regjeringen fortsatte å gi klart uttrykk for sin prinsipielle motstand mot dødsstraff overfor enkeltland og gjennom arbeid i internasjonale og regionale organisasjoner. Norge var vertskap for Verdenskongressen mot dødsstraff i Oslo i juni 2016. Dette var et viktig løft for det globale arbeidet mot dødsstraff, og enkelte land varslet konkrete og positive steg i retning avskaffelse, herunder revisjon av straffelovgivning eller støtte til moratorium. Som medlem av en tverregional kjernegruppe, jobbet Norge aktivt for å sikre støtte til FN-resolusjonen om moratorium på bruken av dødsstraff, under høstens generalforsamling. Forhandlingene var krevende, og til tross for at et stort flertall av land støtter resolusjonen, ble teksten svakere enn Norge ønsket.

Regjeringen bidro til at situasjonen for religiøse minoriteter i Midtøsten ble løftet opp på den årlige Wilton Park konferansen i London, der en rekke land og organisasjoner deltar. Norge deltok også aktivt under FNs 9. minoritetsforum i Menneskerettighetsrådet, der minoriteters situasjon under humanitære kriser ble drøftet.

Gjennom samarbeid med en aktør som Minority Rights Group (MRG), er det etablert partnerskap med mer enn 150 relevante frivillige organisasjoner over hele verden. I minoritetsgrupper er ofte kvinner og jenter særlig sårbare. Kjønnsperspektivet er gjennomgående i alle tiltak. Deler av virksomheten ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) er også finansiert over denne budsjettposten. HL-senterets arbeid har bidratt til økt kunnskap om minoriteters situasjon internasjonalt, med det formål å hindre framtidige folkemord. Både det internasjonale nettverksarbeidet og kunnskapsformidling økte betydelig gjennom 2016. Samarbeidet med HL-senteret omfatter også senterets arbeid for bekjempelse av antisemittisme. Denne innsatsen er finansiert over kap. 100 Utenriksdepartementet, post 71 Diverse tilskudd.

Et nytt møte i Det internasjonale parlamentarikernettverket for tros- og livssynsfrihet (IPPFoRB) ble i 2016 finansiert over denne posten. Møtet, som fant sted i Berlin, bidro til å bringe parlamentarikere sammen fra et stort antall land for å utveksle erfaring om arbeidet for tros- og livssynsfrihet.

Utenriksdepartementet har over denne posten i perioden 2014–2016 finansiert oppstarten av et inter-religiøst monitoreringssenter i Nigeria i regi av Kirkenes Verdensråd. Lokale partnere, både kristne og muslimer, har hatt den ledende rollen i administreringen av senteret. Senteret har som formål å sikre at ofre for religionsbasert vold blir hørt og gitt en motivasjon for forsoning. Fokus er særlig satt på kvinner og barn, som er blitt ofre for vold. Senteret, som ble åpnet 19. august 2016, skal også dokumentere og offentliggjøre eksempler på god samhandling mellom religiøse grupper.

Norge fortsatte sin støtte til arbeidet for å sikre at menneskerettighetene også gjelder for seksuelle minoriteter. Opprettelsen av et nytt mandat i FNs menneskerettighetsråd for å bekjempe vold og diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet representerer en milepæl i den internasjonale satsingen, som Norge har kjempet for. Gjennom støtte til frivillige organisasjoner, har LHBTI-grupper i flere afrikanske land utviklet nødvendig kapasitet til å inngå i dialog og samarbeid med lokale myndigheter og religiøse ledere om bekjempelse av hatefulle ytringer og vold, som et første steg på veien til inkludering.

Gjennom støtte til Sametinget og Galdu, har Norge bidratt til å styrke urfolks rettigheter i FN, inkludert analyse og redskap for å fremme inkludering av urfolk i oppfølgingen av FNs bærekraftsagenda.

Norge videreførte støtten til flergiverfondet til FNs partnerskap for fremme av rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (UNPRPD-fondet). Dette har bidratt til å styrke gjennomføring av konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i flere land i Afrika, Asia, Europa, Oseania og Sør-Amerika. De fleste av prosjektene er iverksatt av nasjonale myndigheter i samarbeid med ulike FN-organisasjoner, organisasjoner av personer med nedsatt funksjonsevne og andre relevante aktører. I 2016 fikk fondet meget god omtale i en uavhengig evaluering av UNDPs bidrag til utvikling som inkluderer personer med nedsatt funksjonsevne Med støtte fra Utenriksdepartementet, har Atlasalliansen videreført et prosjekt for å inkludere funksjonshemmede i norsk utviklingssamarbeid, blant annet gjennom opplæring av norske frivillige organisasjoner som arbeider i utviklingsland. Det ble også gitt støtte til The World Federation of the Deafblind for å sikre deltakelse fra utviklingsland på organisasjonens styremøte i 2016. Det viktigste resultatet fra møtet var vedtakelse av et konkret samarbeidsprosjekt med International Disability Alliance for å styrke deltakelsen av personer med døvblindhet i demokratiske prosesser.

Norge spilte en sentral rolle i arbeidet med næringsliv og menneskerettigheter i FN og samarbeidet også med flere internasjonale organisasjoner om operasjonalisering av FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter. Ulike tiltak knyttet til næringslivets forhold til menneskerettighetene ble også støttet under denne posten.

Støtte til ILOs arbeid i Tunisia har styrket trepartssamarbeidet og dannet grunnlag for en sosial kontrakt som skal fremme landets økonomiske utvikling og bidra til politisk stabilitet. Gjennom utvikling av partenes kapasitet og rolleforståelse, er det oppnådd en bedre forståelse av behov for økonomiske reformer og omstrukturering som kan fremme et anstendig arbeidsliv og bærekraftige bedrifter.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 350 mill. kroner for 2018. Dette er en økning på 51,7 mill. kroner fra 2017, som tilrettelegger for en betydelig styrking av innsatsen for religiøse minoriteter og til arbeidet for ytringsfrihet.

Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Fred, sikkerhet, demokrati og respekt for menneskerettigheter er grunnleggende forutsetninger for sosial og økonomisk utvikling. I land med konflikt og svakt styresett har utvikling dårlige kår, og de fleste sårbare stater vil ha store utfordringer i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål.

Vi står i dag overfor et endret konfliktbilde. Konfliktene er blitt flere og mer komplekse. De fleste væpnede konflikter i dag er interne. Samtidig kan disse konfliktene spre seg til naboland og svekke stabiliteten i hele regioner. Dagens konflikter kjennetegnes ofte av svært vanskelige sikkerhetssituasjoner, svake statsstrukturer, et komplekst aktørbilde og grove overgrep mot sivilbefolkningen. Voldelige konflikter representerer dermed en alvorlig trussel mot staters utvikling. Konfliktene rammer ofte kvinner og menn ulikt og fratar barn en trygg oppvekst, skolegang, tilgang på helsetjenester og et grunnleggende velferdsnivå.

Flere av truslene som beskrives i Meld. St. 37 (2014–2015) Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken – Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom(Sikkerhetsmeldingen) er blitt mer komplekse og økt i omfang siden meldingen ble lagt frem. Globale sikkerhetsutfordringer som terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og trusler i det digitale rom forårsaker og forsterker sårbarhet. De utnytter mangelen på territoriell kontroll, undergraver forsøk på å bygge rettsstat og forsterker korrupsjon. Vi har erfart at tiårs arbeid raskt kan legges i grus, og at voldelige ekstremister og organisert kriminalitet undergraver arbeid for fredelige løsninger og utvikling.

Regjeringen mener det er viktig å støtte tiltak som kan forebygge og møte globale sikkerhetsutfordringer. På bakgrunn av trusselbildet og behovet for økt kunnskap om hvordan denne typen sikkerhetsutfordringer bør håndteres, vil Regjeringen trappe opp de to bistandsprogrammene som ble etablert i Sikkerhetsmeldingen. Programmene retter seg henholdsvis mot terrorisme og voldelig ekstremisme og mot organisert kriminalitet og ulovlig handel. Samlet innsats foreslås økt til totalt 207 mill. kroner, fra 44,2 mill. kroner i 2016.

Menneskesmugling i regi av kriminelle nettverk bidrar til migrasjon som destabiliserer regioner og øker presset på Europa. Smugling og handel med illegale varer som våpen, narkotika og teknologi knyttet til masseødeleggelsesvåpen florerer i områder hvor myndighetene har svak vilje eller evne til å utøve kontroll og hvor internasjonale overvåkingsorganer ikke når frem.

FN er den viktigste internasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en fredeligere verden. Mens FNs politiske kontor (UNDPA) har utviklet viktig internasjonal meklingskompetanse og spiller en sentral rolle i mange krevende konflikter. FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC) er særlig viktig i arbeidet mot globale sikkerhetsutfordringer.

Det er betydelige variasjoner i graden av demokratisk sikkerhet på tvers av regioner, men i så godt som alle land finnes utfordringer. Å styrke svake institusjoner er vesentlig for å befeste demokrati og legge til rette for næringsutvikling. Det er behov for å støtte det sivile samfunn og andre krefter som arbeider for å fremme demokrati, rettssikkerhet, godt styresett og respekt for menneskerettighetene. I dette arbeidet spiller også regionale organisasjoner, som Den Europeiske Union (EU), Den afrikanske union (AU), Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), samt NATO viktige roller.

Norge er en pådriver for internasjonal fred og stabilitet og samarbeider tett med internasjonale organisasjoner for å løse konfliktsituasjoner. I en rekke konflikter er imidlertid ikke FN eller andre internasjonale organisasjoner i stand til å mobilisere tilstrekkelige ressurser, eller deres involvering er ikke ønsket. Det er derfor viktig at også enkeltland bidrar. Norge har en selvstendig rolle i noen prosesser, og støtter andre aktørers virksomhet i andre.

Et ustabilt Vest-Balkan er et ustabilt Europa. Norge foreslår derfor å doble bistanden til Vest-Balkan for 2018 for å bidra til økt stabilitet og utvikling gjennom støtte til landenes reformprogrammer for å styrke rettsstatene, bidra til økonomisk fremgang og samarbeid i regionen.

Post 70 Fred og forsoning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Konflikt er blant de fremste hindre for utvikling. Samtidig utgjør ustabile stater en alvorlig trussel mot vår globale sikkerhet. Støtte til land i og etter konflikt utgjør derfor en viktig del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Dette gjenspeiles blant annet i Regjeringens økte innsats i sårbare stater.

Uløste politiske motsetninger resulterer ofte i vold og store menneskelige lidelser. Samtidig er mange av de globale sikkerhetsutfordringene resultat av at stater mister kontrollen over eget territorium og grenser. Gjennom vårt freds- og forsoningsarbeid støtter vi lokale, regionale og internasjonale anstrengelser for å skape varige politiske løsninger. Målet er å endre noen av de underliggende årsakene til konflikt.

Mens antallet konflikter i verden var synkende fra det høye nivået rett etter den kalde krigens slutt og frem til for få år siden, viser de senere års utvikling igjen en økning i antallet væpnede konflikter, blant annet i kjølvannet av den arabiske våren. Responsen på en slik trend bør være et enda sterkere fredsengasjement fra det internasjonale samfunn inkludert Norge.

Den norske rollen som tilrettelegger i ulike freds- og forsoningsprosesser, og som støttespiller for andre aktører inkludert FN, har vært et viktig element i norsk utenrikspolitikk siden tidlig på 1990-tallet. Den konkrete innretningen av Norges engasjement i ulike freds- og forsoningsprosesser vil avhenge blant annet av situasjonen i det aktuelle landet, hva partene ønsker, hva andre internasjonale aktører gjør samt en vurdering av norske forutsetninger og fortrinn. Norsk engasjement vil alltid være rettet inn mot de områder der vi kan utgjøre en forskjell.

I enkelte tilfeller kan Norge, etter ønske fra partene i en konflikt, legge til rette for samtaler om mulige fredsløsninger og om hvordan krigens lidelser kan reduseres og folkeretten respekteres. For øyeblikket har Norge en rolle som offisiell tilrettelegger i fredsprosessene i Colombia og på Filippinene. Ansvaret for å forebygge konflikt og bygge fred ligger alltid hos de involverte partene, men Norge kan bistå med råd og ekspertise eller støtte opp om en politisk prosess gjennom prosjekter som bygger kapasitet og eierskap hos lokalbefolkningen. Hovedregelen i norsk freds- og forsoningsengasjement er at Norge samarbeider med andre aktører. Norge støtter FNs innsats for fred og forsoning. Det gis også støtte til en rekke såkalte Track II-aktører for tilrettelegging for uoffisielle og uformelle samtaler mellom individer eller grupper i ulike fredsprosesser.

Aktiv deltakelse fra kvinner er nødvendig for å løse konflikter og skape varig fred. I Regjeringens Handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet (2015–2018) legges det særlig vekt på at kvinner bør være representert ved forhandlingsbordet og i den bredere fredsprosessen, slik at hele befolkningen får innflytelse og eierskap til de politisk fremforhandlede løsningene. Norge vil også jobbe for at kjønnsperspektivet ivaretas i fredsavtaler og fredsprosesser. Norge støtter lokale, regionale og internasjonale aktørers arbeid for kvinner, fred og sikkerhet.

Fred- og forsoningsarbeid krever langsiktighet. Dette er utfordrende når resultatene av innsatsen skal måles. Regjeringen legger vekt på å samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser, blant annet for å gjøre det enklere å måle resultater.

De midlene Regjeringen stiller til disposisjon for freds- og forsoningsformål skal være fleksible. Strategisk og spisset bruk av bistandsmidler gjør det mulig å støtte forhandlingsprosesser og samtidig bygge opp under fredsløsninger gjennom tiltak som blant annet overvåkingsmekanismer for våpenhviler, bidrag til minerydding eller andre tillitsbyggende tiltak. Freds- og forsoningsarbeidet forbindes med engasjement i vanskelige prosesser preget av betydelig usikkerhet og politisk risiko. Samtidig arbeides det for å redusere risikoen gjennom tett oppfølging og kontroll. Utbetalingene kanaliseres bl.a. gjennom norske og internasjonale organisasjoner og institusjoner, FN-systemet samt til internasjonale overvåkingsmekanismer. Tilskuddene gis som engangsbidrag og rammeavtaler, i hovedsak som støtte til konkrete programmer og prosjekter samt til norsk tilretteleggende innsats.

Mål

• Hindre, dempe og løse væpnet konflikt, for å redde liv og bidra til utvikling

• Støtte fredelig og demokratisk samfunnsutvikling

Satsingsområder i 2018

• Bringe stridende parter sammen og bevege dem mot politiske avtaler. Dette innebærer videreføring av norsk engasjement som offisiell tilrettelegger i fredsprosesser på Filippinene og i Colombia. Samtidig er vi involvert i ulike fortrolige prosesser i forsøk på å etablere politiske spor som skal lede frem til varige fredsavtaler.

• Støtte gjennomføringen og konsolideringen av fredsavtalen mellom regjeringen og FARC i Colombia, med særlig vekt på arbeidet med integrering av tidligere FARC-medlemmer. Videreføre tilretteleggerrollen i forhandlingene mellom regjeringen og geriljabevegelsen ELN.

• Støtte dialoginitiativ, stabiliseringstiltak, kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak i land i overgang, inkludert Afghanistan, Myanmar, Syria/Irak, Libya, Mali, Nigeria og i land på Afrikas Horn.

• Videreutvikle spisskompetanse på spørsmål knyttet til overgangsrettferdighet og våpenhvile og våpenhvileavtaler, demobilisering og reintegrering, blant annet gjennom erfaringsinnhenting i prosesser der Norge selv deltar.

• Følge opp Sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet i alt freds- og forsoningsarbeid. Særlig følge opp Regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet vedrørende fredsprosesser og fredsforhandlinger.

• Samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser og kunnskap om trender i internasjonal konfliktløsning.

• Sikre utvikling av bredere norsk kompetanse innen freds- og forsoningsfeltet, blant annet gjennom støtte til NOREF.

• Bidra til norsk kompetanse på fredsforskning, gjennom samarbeid mellom norske og internasjonale forskningsinstitusjoner.

• Støtte FN og regionale organisasjoners kapasitet innen megling og konfliktløsning.

Rapport 2016

Bidrag i fredsprosesser, kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak

I Colombiavar inngåelsen av fredsavtalen mellom regjeringen og geriljaen FARC-EP i november 2016 en historisk begivenhet som satte punktum for mer enn 50 års konflikt mellom de to partene. De formelle forhandlingene hadde da pågått siden høsten 2012 da de startet i Norge. Som tilrettelegger har Norge bidratt med tillitsbygging og bistått med innspill og ekspertkompetanse under hele forhandlingsperioden. Fredsavtalen måtte revideres etter at den ble avvist med knapp margin ved folkeavstemning 3. oktober 2016, før den ble godkjent av Kongressen 30. november samme år. Avtalen har høstet internasjonal anerkjennelse for blant annet sin sterke vektlegging av ofrenes rettigheter og innovative løsninger med hensyn til overgangsrettferdighet. Overgangsrettferdighet var også et prioritert innsatsområde for Norge i fredsprosessen, i tillegg til kvinners deltakelse og arbeidet med antipersonellminer. Fred- og forsoningsmidler ble kanalisert til norske, colombianske og internasjonale organisasjoner, herunder FN-organisasjoner, med aktiviteter innenfor disse områdene og med fokus på fredsbygging, menneskerettigheter og tiltak for konfliktens ofre og deres rettigheter. Når det gjelder fredsprosessen mellom regjeringen og geriljabevegelsen ELN, kunngjorde partene 30. mars 2016 at de etter mer enn to år med konfidensielle samtaler var kommet frem til en dagsorden for å starte formelle forhandlinger. Norge deltok som tilretteleggerland fra starten av i denne prosessen, og ble bedt om å fortsette som tilrettelegger også i den formelle fasen. Det tok imidlertid nesten ett år før de formelle forhandlingene mellom partene kom i gang.

Innsats for å bidra til en fredsprosess i Afghanistanmellom den afghanske regjeringen og opprørsgruppen forble prioritert. Arbeidet tok form av aktiv dialog, og nettverks- og påvirkningsarbeid opp mot partene i konflikten og andre relevante internasjonale aktører. Det var gjennom året en stadig økende internasjonal enighet om behovet for en politisk løsning, og Norge bidro til viktige skritt mot en fredsprosess. Samtidig forble utfordringene mange, heriblant et stadig mer komplekst regionalt og internasjonalt bakteppe. Ved årets utgang var det fremdeles ingen fredsprosess tydelig i sikte. Samarbeidet med den afghanske regjeringen og andre afghanske politiske og sivilsamfunnsaktører forble nært, og norsk kunnskap og vurderinger var etterspurt fra afghansk hold og internasjonalt. Norge opprettholdt et særskilt fokus på viktigheten av kvinners deltagelse i politiske prosesser, inkludert en fremtidig fredsprosess.

Norge videreførte sitt fredsengasjement på Filippinene, først og fremst gjennom tilretteleggerrollen i fredsprosessen mellom myndighetene (GPH) og kommunistbevegelsen, representert ved National Democratic Front of the Philippines (NDFP). Rodrigo Duterte vant presidentvalget i mai 2016 og tok umiddelbart initiativ til uformelle, sonderende samtaler mellom partene i Oslo i juni 2016, med Norge som tilrettelegger. Dette førte til at fredsforhandlingene ble formelt gjenopptatt i august, etter fem års stillstand. Partene ble enige om å akselerere fredsprosessen og inngikk unilaterale, uavgrensede våpenhviler. En ny forhandlingsrunde ble holdt i Oslo i oktober 2016. Det viktigste agendapunktet var sosiale og økonomiske reformer, men partene la også vekt på løslatelser av politiske fanger og inngåelse av bilateral våpenhvile. Norge tilrettela og var vert for forhandlingene, bidro til tillitsbygging mellom partene og bisto med innspill og ekspertkompetanse. Etter at det ble inngått en fredsavtale mellom den filippinske regjeringen og Moro Islamic Liberation Front (MILF) våren 2014, har Norge hatt en ledende rolle i den uavhengige mekanismen for avvæpningen av bevegelsen på Mindanao. Norske representanter deltok også i det internasjonale overvåkningsorganet International Monitoring Team (IMT) og avvæpnings- og demobiliseringsmekanismen International Decommission Body (IDB).

I Myanmar videreførte Norge en betydelig støtte til fredsprosessen. Norge var aktivt engasjert i etableringen av støttemekanismer rundt fredsprosessen. Dette inkluderte etableringen av Joint Peace Fund (JPF), hvor Norge ble med i styret og bidro med finansiering. I tillegg ble det gitt støtte til etableringen av en finansieringsmekanisme rundt våpenhvileovervåkingen (JMC) som FN leder. En rekke sivilsamfunnsaktører fikk støtte til å bygge sin kapasitet til å delta aktivt i fredsprosessen. Det ble delt norske erfaringer fra fredsprosesser med en rekke aktører, inkludert besøk til Norge av flere delegasjoner fra både militæret, de etniske gruppene samt en egen kvinnedelegasjon. Viktig for alle besøkene var eksponering og deling av norske erfaringer fra fredsprosesser. Den bredere støtten til demokratiseringsprosessen ble videreført, blant annet gjennom å videreføre støtten til arbeidet til den tidligere Oslo-baserte eksilmediestasjonen Democratic Voice of Burma (DVB) som nå er lovlig registrert i Myanmar og som har fått en midlertidig kringkastingslisens. DVB er nå etablert som en viktig medieaktør i Myanmar.

I Syria herjet krigen med uforminsket styrke gjennom 2016. Norge videreførte støtte til lokale dialogprosjekter med fokus på forsoning og tiltak som styrker mulighetsrommet for en politisk prosess. Forhandlingene om et politisk spor ble gjenopptatt i Genève, og Norge fortsatte den politiske og økonomiske støtten til FNs spesialutsending til Syria, Staffan de Mistura, og hans bestrebelser for å føre partene sammen i fredsforhandlinger. Norge ga også økonomisk støtte til innovative Genève-strukturer gjennom opprettelsen av Women’s Advisory Board og Civil Society Support Room, som skal fungere som konsultasjonsmekanismer for FNs spesialutsending og sikre at kvinner og representanter for sivilt samfunn deltar aktivt under fredsforhandlingene. Det var første gang denne typen strukturer er etablerte i tilknytning til en FN-ledet fredsprosess. Arbeidet med å tilrettelegge for deltakelse fra sivilt samfunns gjøres primært gjennom NOREF, Senter for internasjonal konfliktløsning.

I Irak fortsatte Norge arbeidet med å tilrettelegge for kontakt mellom religiøse ledere på tvers av de sekteriske skillelinjene. Man forsterket og videreutviklet arbeidet med den hovedsakelige sunniarabiske opposisjonen. Målsettingen er å bidra til et mer inkluderende politisk klima hvor landets ulike politiske, sekteriske og etniske grupper i større grad tar del i styringen av landet i samarbeid med myndighetene i Bagdad.

I Somalia var Norge en støttespiller for politisk stabilisering og styrking av nasjonale og regionale institusjoner. Norge støttet forsoningsarbeid på grasrotnivå i flere deler av landet, med vekt på å inkludere kvinner. Stabiliseringstiltak i de nylig frigjorte områdene tidligere kontrollert av Al Shabaab ble prioritert, blant annet oppføring av gatelys. Gatelysene har bidratt til større sikkerhet og trygghet for sivilbefolkningen.

Støtte til oppfølging av innsats knyttet til kvinner, fred og sikkerhet

I tråd med sikkerhetsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet arbeides det systematisk med å sikre best mulig deltakelse og innflytelse av kvinner i alle freds- og forsoningsprosesser der Norge bidrar. I fredsprosessen mellom FARC og regjeringen i Colombia bisto Norge underkommisjonen for kvinner og likestilling med ekspertbistand og innspill. Norsk støtte bidro også til at kvinnenettverk i Colombia fikk anledning til å presentere sine synspunkt direkte til forhandingsdelegasjonene i Havanna. Støtten til Women’s Advisory Board tilknyttet fredsforhandlingene for Syria i Genève bidro til å sikre kvinners bidrag til forhandlingene.

Det ble også gitt støtte til norske og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoners innsats knyttet til kvinner, fred og sikkerhet i blant annet Afghanistan, Sri Lanka og Colombia.

Det nordiske nettverket for kvinnelige fredsmeklere ble presentert i FN våren 2016. Den norske delen av dette nettverket delte norske erfaringer om fredsprosesser, blant annet i Sør-Afrika, på Kypros og med besøkende delegasjoner fra land i konflikt.

Støtte til overgangsrettferdighet

Overgangsrettferdighet er en sentral prioritering i det norske freds- og forsoningsengasjementet. Støtte til organisasjoner og aktører som arbeider for å fremme menneskerettighetene i konfliktsituasjoner og etter at konflikter er løst ble oppretthold. Samtidig ivaretas denne prioriteringen gjennom støtte til aktiviteter i de konkrete fred- og forsoningsprosessene der Norge er engasjert. Overgangsrettferdighet var et prioritert innsatsområde for norsk støtte til fredsprosessen i Colombia, med særlig fokus på ofrenes rettigheter.

Styrking av FNs innsats på fred- og forsoningsområdet

Støtte ble gitt til FNs Mediation Support Unit (MSU). Gjennom støtten til MSU bidrar Norge til å styrke FNs operative evne innenfor fred og forsoningsområdet.

Norsk støtte til MSU i 2016 inkluderte videreføring av en beredskapsstyrke innen meklingsfeltet, som nå forvaltes gjennom UNOPS. Beredskapsgruppen som helhet har vært involvert i over 50 prosesser og initiativ over hele verden og er brukt av generalsekretærens spesialutsendinger, politiske og fredsbevarende operasjoner, FNs stedlige representanter og regionale organisasjoner. I tillegg støttes generalsekretærens spesialutsendinger direkte i enkelte tilfeller, inkludert i Libya. Norge støtter også UN Womens aktiviteter knyttet til inkludering av kvinner i fredsprosessen, blant annet i Syria.

Støtte til systematisering av erfaringer, forskning og utredning på fred- og forsoningsområdet

Forskning og utredning med direkte operativ relevans er viktig for å sikre en best mulig faglig forankring av det norske fredsengasjementet. Hovedmålet for støtten er økt kunnskap og forståelse av konfliktløsning og freds- og forsoningsprosesser i Norge og internasjonalt.

Hoveddelen av forskningsmidlene gikk til norske forskningsinstitusjoner til norsk kompetanseoppbygging på fred- og forsoningsområdet. Rammeavtaler med ledende internasjonale forskningsinstitusjoner gir kunnskap og nettverk og bidro til samarbeid, ikke bare mellom norske og internasjonale forskningsmiljøer, men også mellom norske forskningsinstitusjoner og forskningsinstitusjoner i sør.

Støtten til NOREF anses som et viktig bidrag til styrkingen av norsk kunnskap og kompetanse om mekling og konfliktløsning.

Budsjett 2018

For 2018 foreslås bevilget 435,9 mill. kroner. Dette er en økning på 20 mill. kroner fra 2017. Innenfor økningen prioriteres støtte til fredsprosessen i Colombia.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Stabiliteten på Balkan er skjør, og oppnådde fremskritt er reversible. Den svake økonomiske utviklingen, omfattende korrupsjon, organisert kriminalitet, de store sosiale forskjellene internt i landene sammenlignet med EU-området, den høye arbeidsledigheten og svake rettsstater bidrar til at nasjonale, sosiale og politiske spenninger internt i en del av landene holdes ved like og i enkelte tilfeller styrkes. Sammen med at det fortsatt er uavklarte spørsmål mellom flere av landene kan dette sette stabiliteten i fare. Det finnes interne og eksterne aktører som ser seg tjent med en slik utvikling. For å bidra til stabilisering og ny fremgang på Vest-Balkan vil Regjeringen øke engasjementet og doble bistanden.

Alle landene har omfattende reformprogrammer. Det er nødvendig med internasjonal støtte for å omsette reformprogrammene til praktisk politikk. Alle landene ønsker medlemskap i EU og tettere samarbeid med NATO. Reformprogrammene inngår som en del av tilpasningen til et tettere samarbeid i EU. Økt økonomisk og politisk samarbeid mellom landene er en forutsetning for politisk stabilitet og økonomisk vekst. Rettsoppgjørene etter konfliktene på 1990-tallet pågår fortsatt. Det er fortsatt et betydelig antall flyktninger og internt fordrevne fra konfliktene som ikke har fått avklart sin situasjon.

Overenskomsten mellom EU og Tyrkia, og stengningen av Balkan-ruten reduserte drastisk antall migranter og flyktninger som ankom området i siste halvdel av 2016. Det er fortsatt en viss tilstrømning av migranter og flyktninger til enkelte av landene på Vest-Balkan. Mottak og integrering av disse er en utfordring.

Under den tysk-ledede forsterkede innsatsen på Vest-Balkan (Berlinprosessen) ble det i 2017 tatt flere initiativer for å øke reformtakten og investeringene samt styrke det regionale samarbeidet.

Albania fikk status som kandidatland til EU i juni 2014, men forhandlinger har ennå ikke startet. Albania spiller en viktig rolle i stabiliseringen av regionen.

Etter mange års stillstand i integrasjonsprosessen med EU, skiftet EU strategi i 2014 fra krav om innfrielse av formell lovgivning og forvaltningsstrukturer til fokus på sosioøkonomiske reformer. Bosnia-Hercegovinas stabiliserings- og assosieringsavtale med EU trådte i kraft 1. juni 2015 og søknad om medlemskap ble overlevert 15. februar 2016. Det har vært en viss fremgang i landets reformprogram, men grunnleggende utfordringer gjenstår, bl.a. effektiv samordning på statsnivå.

Stabiliserings- og assosieringsavtale med EU trådte i kraft 1. april 2016. Kosovo har med dette et kontraktsmessig forhold til EU. Vilkårene for å få visumfrihet til Schengen er nær ferdigstilt. Fem EU-land har ikke anerkjent staten Kosovo. Normaliseringsprosessen med Serbia, der store utfordringer fortsatt gjenstår, er en viktig forutsetning for integrasjonsprosessen. Spesialdomstolen for Kosovo ble etablert i 2017 og lokalisert til Haag. Domstolen har mandat til å dømme i forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og annen alvorlig kriminalitet under kosovisk lov som skal ha skjedd mellom 1998–2000. NATOs KFOR-styrke er fortsatt viktig.

Makedonia er fortsatt preget av den dype politiske krisen med bl.a. påstander om korrupsjon og valgfusk etter den omfattende avlyttingssaken. Det ble avholdt valg i desember 2016. Først sommeren 2017 kom en ny regjering på plass. Makedonia er fortsatt polarisert og splittet langt politiske og etniske skillelinjer. Disse splittelsene gjør det usikkert om nødvendige reformer blir vedtatt og kan gjennomføres. Medlemskap i EU og NATO er uaktuelt i lys av navnestriden med Hellas.

Montenegro startet forhandlinger om medlemskap i EU i 2012. Montenegro ble medlem av NATO i mai 2017. Rettsoppgjør etter et påstått kupp- og attentatforsøk høsten 2016 pågår fortsatt.

Serbia åpnet forhandlinger med EU i januar 2014. De første kapitlene ble åpnet på slutten av 2015. Styrking av rettsstaten er et sentralt element i Serbias reformprogram og en forutsetning for medlemskap i EU. Forholdet til Kosovo er ennå ikke normalisert. Serbias president tok i 2017 initiativ til et omfattende nasjonalt rådslag for å avklare de grunnleggende utfordringene som landet står overfor. Forholdet til Kosovo vil stå sentralt i denne rådslagningen. Serbia har en nøkkelrolle for utviklingen og stabiliteten i hele regionen, samtidig som landet blir sterkt påvirket av utviklingen i regionen for øvrig.

Mål

Bevilgningen på posten skal bidra til utvikling av rettsstat og stabilitet. I dette er euroatlantisk integrasjon et viktig virkemiddel.

Norsk innsats skal støtte denne prosessen. Den økonomiske krisen tilsier fortsatt stor vekt på økonomisk utvikling i den norske bistanden til alle landene.

For 2018 foreslås følgende prioriteringer:

• Styrket samarbeid i regionen, også med land som er med i EU, gjennomføring av rettsoppgjør og forsoning

• Sosio-økonomisk utvikling, herunder økonomisk vekst og konkurransekraft, miljø, klima og energi, og inkludering av marginaliserte grupper.

• Godt styresett, herunder rettsstatsutvikling, forsvarssektorreform, sivilt samfunn og media, minoriteter, og bekjempelse av korrupsjon og organisert kriminalitet.

Hensyn til kvinners rettigheter og likestilling, klima og miljø, anti-korrupsjon og menneskerettigheter vektlegges i alle prosjekter. Etniske og andre minoriteter, kvinner, barn og unge er særlige målgrupper i arbeidet. Innsatsen på Vest-Balkan skal også bidra til gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Regjeringen vil arbeide videre for økt konsentrasjon og resultatoppfølging i porteføljen.

Utfordringene på Vest-Balkan er grensekryssende og delvis regionale. Det legges derfor opp til bistand til alle seks landene. Fokus vil være forskjellig fra land til land, avhengig av de konkrete utfordringene. Bevilgningen vil bli fordelt på landspesifikke programmer/prosjekter og grensekryssende programmer/prosjekter. Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Serbia vil fortsatt være de største enkeltmottakerne. Det legges opp til relativ størst økning av engasjementet i Makedonia.

Midler fra posten vil bli benyttet til å finansiere sekonderinger gjennom NORDEM ved at personell med relevant spesialkompetanse, hovedsakelig innen menneskerettigheter og demokrati, stilles til rådighet for internasjonale organisasjoner basert på Regjeringens utenriks- og utviklingspolitiske prioriteringer.

Rapport 2016

På grunn av omdisponeringer i det overordnede norske bistandsbudsjettet som fulgte migrasjonskrisen høsten 2015 og våren 2016, ble budsjettet til Vest-Balkan halvert i 2016. Store, flerårige avtalemessige forpliktelser, spesielt i Bosnia-Hercegovina og Kosovo, medførte at det ble inngått få nye samarbeid. Støtten til sivilt samfunn ble redusert. Den planlagte oppfølgingen av programmet innen høyere utdanning, forskning og innovasjon (HERD) ble ikke gjennomført på grunn av budsjettrestriksjoner.

For å imøtegå økningen i antall migranter og flyktninger som ankom Europa via Balkan-ruten i 2015, fortsatte Norge å støtte kapasitetsbyggingstiltak i Serbia og Makedonia på migrasjonsfeltet. Innenfor de prioriterte innsatssektorene har bidrag til landenes tilpasning til EU-standarder stått sentralt.

Demokratisk styresett og institusjonsutvikling, herunder reform av sikkerhets- og justissektorene

Det har blitt levert konkrete resultater innen grunnleggende statsfunksjoner som eiendomsregistrering, adresseregister og kartproduksjon. Det pågår arbeid for å effektivisere, skape større grad av uavhengighet og transparens i domstolene og domstolsadministrasjonene i Bosnia-Hercegovina og Kosovo, og gjennom grensekryssende, regionalt samarbeid. Fremdriften i Kosovo ble gjennomgått og ansett som god. Norsk støtte var sentralt i opprettelsen av Spesialdomstolen for Kosovo.

NATOs integritetsarbeid i Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Montenegro ble prioritert, gjennom bidrag til omstilling, åpenhet og sivil kontroll av forsvarssektoren. Nye områder ble ryddet for miner i Bosnia-Hercegovina.

Økonomisk utvikling og økt sysselsetning gjennom næringsutvikling, forskning, innovasjon og utdanningstiltak

Norge har fortsatt å støtte næringsrettede kompetansemiljøer som bistår utvikling av ny virksomhet og bedriftsetableringer. Gjennom Investeringsfasiliteten for Vest-Balkan (WBIF) og støtte til multilaterale programmer i Verdensbanken/International Finance Corporation (IFC) har en rekke nærings-, industri-, energi- og infrastrukturtiltak i regionen fått ny kapitaltilførsel. WBIF er blitt et av de viktigste instrumentene for å sikre en bærekraftig utvikling på Vest-Balkan. Hovedformålet til WBIF er å utløse større investeringer innenfor energi, transport, miljø og sosial sektor. Norge er største bilaterale bidragsyter til denne investeringsmekanismen og har så langt bidratt med om lag 100 mill. kroner.

Utvikling av en bærekraftig energisektor der miljø- og klimakrav ivaretas

I tillegg til støtten gjennom WBIF gikk norsk støtte til regelverksutvikling i energisektoren og forberedelser til opprettelse av kraftbørser samt samarbeid om miljø, miljøforvaltning og vern av nasjonalparker.

Sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter, forsoningstiltak

Norsk bistand har gått til å sikre minoriteters rettigheter, inkludert rom og returnerte flyktninger, samt til tilrettelegging for økt kontakt mellom folkegrupper og mellom myndigheter blant annet gjennom regionale samarbeidstiltak og integrert utdanning. Arbeid for å identifisere savnede personer, bygge myndighetenes kapasitet og utvikle lovverk for å sikre familienes rettigheter har blitt videreført.

Forebygging av vold mot kvinner og barn og sikring rettigheter for denne målgruppen ble videreført. Menneskerettighetsorganisasjoner har fått støtte til sitt arbeid og kapasitetsutvikling. Norsk bistand har gått til uavhengig media, opplæring av unge og sivilsamfunnsutvikling.

Norge har støttet sentrale internasjonale organisasjoners arbeid som Høyrepresentantens kontor (OHR) i Bosnia-Hercegovina og (EULEX) i Kosovo. Norge har videre sekondert personell gjennom NORDEM til EULEX og OSSEs sendelag. Norge har støttet det regionale samarbeidsrådet (RCC) og RACVIAC som jobber regionalt på sikkerhetsområdet i Sørøst Europa.

Budsjett 2018

For 2018 foreslås bevilget 350 mill. kroner, en økning på 175 mill. kroner fra 2017. Regjeringen prioriterer økt regionalt samarbeid, sosioøkonomisk utvikling, fremme av godt styresett og demokrati, og overholdelse av internasjonale forpliktelser for satsningen på Vest-Balkan.

Post 72 Globale sikkerhetsutfordringer, kan overføres

Fra 2018 er denne posten delt i tre poster, jf. forslag til ny post 74 Sikkerhetsreform (SSR)og fredsoperasjoner, kan overføres og ny post 75 Utvikling og nedrustning, kan overføres på dette kapittelet. Rapportering for disse formålene for 2016 fremgår av nye postomtaler.

Under denne posten bevilges det fra 2018 midler til globale sikkerhetsutfordringer.

Situasjonsbeskrivelse

Globale sikkerhetsutfordringer som terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og trusler i det digitale rom utgjør en økende utfordring for global stabilitet, sikkerhet og utvikling. Dette var noe av bakgrunnen for at Regjeringen i 2015 la frem Sikkerhetsmeldingen. Som oppfølging av meldingen foreslås en betydelig opptrapping av budsjettet for de to bistandsprogrammene mot terror og voldelig ekstremisme, og organisert kriminalitet og ulovlig handel, fra om lag 76 mill. kroner i 2017 til totalt 207 mill. kroner i 2018.

Terrortrusselen har tiltatt. Den rammer ikke bare Europa, men også utviklingsland. Dette kan bidra til å destabilisere land og regioner. Siden 2015 har verdenssamfunnet også vedtatt nye utviklingsmål som ser sikkerhet og utvikling i sammenheng. FN spiller en stadig viktigere rolle i det internasjonale arbeidet mot terrorisme, særlig gjennom FNs globale anti-terrorstrategi og arbeidet mot voldelig ekstremisme. FNs nye generalsekretær har satt i gang en reformprosess og etablert et nytt anti-terrorkontor, UN Office for counter terrorism (UNOCT). FNs regionale arbeid styrkes.

Organisert kriminalitet forblir en viktig finansieringskilde for terror-, milits- og opprørsgrupper. Aktiviteten til kriminelle nettverk er viktige drivkrefter i lokale og regionale konflikter og bidrar med store beløp inn i konfliktøkonomier. Manglende kontroll gjør at kriminelle kan operere på tvers av grenser og søke tilhold der risikoen er lavest. Profitt fra smugling og kampen om kontroll over smuglerruter forsterker konflikter og skaper sårbare stater.

Utviklingslands evne og kapasitet til å håndtere alvorlige cyberhendelser og sikre kritisk digital infrastruktur har stor betydning for global cybersikkerhet, internasjonalt samarbeid og økonomisk utvikling.

Bevilgningen omfatter tiltak som støtter opp under utviklingslands evne til å forebygge og bekjempe globale sikkerhetsutfordringer med særlig fokus på sårbare stater og regioner i Nord-Afrika/Sahel/Afrikas Horn, Midtøsten og Sentral-Asia.

Mål

• Styrke utviklingslands evne til å forebygge og møte globale sikkerhetsutfordringer

• Forebygge radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i land og områder preget av konflikt, vold og sårbarhet

• Styrke utviklingslands evne til å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet og ulovlig handel

• Styrke utviklingslands evne til å håndtere digitale trusler og beskytte egen kritisk digital infrastruktur

• Utvikle og styrke sikkerhets- og justissektoren, særlig innrettet mot terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og ikt-sikkerhet

Rapport 2016

I 2016 ble det etablert to bistandsprogrammer mot henholdsvis organisert kriminalitet og ulovlig handel og forebygging av radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme. Samlet innsats i 2016 var 46,2 mill. kroner.

Samarbeid med Interpol og UNODC har stått sentralt i arbeidet mot organisert kriminalitet. Departementet har i 2016 lagt vekt på tiltak som bidrar med analyse og strategiske råd til FN og enkeltland om hvordan multi- og bilateral innsats best kan innrettes. Videre ble det lagt vekt på å styrke kunnskapen om hvilken rolle kriminelle nettverk spiller i lokale og regionale konflikter og i hvilken grad de de finansierer terror, forårsaker sårbarhet, flukt og migrasjon. Det ble gitt støtte til analytisk arbeid i regi av Globale Initiative against Transnational Organized Crime og Rhipto – Norsk senter for globale analyser.

Arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme ble høyt prioritert i 2016. Økningen i antall terrorangrep i Europa er bekymringsfull, og det er økt oppmerksomhet om den langsiktige trusselen som returnerte fremmedkrigere representerer.

Det ble gitt støtte til ungdomsnettverket YouthCAN, nettverket Sterke byer og Women’s Alliance for Security Leadership (WASL). Støtten til de to førstnevnte ble gitt gjennom Institute for Strategic Dialogue (ISD).

Under FNs generalforsamling i 2016 lanserte Statsministeren en ny dialogplattform, mellom kvinnealliansen mot voldelig ekstremisme (WASL) og beslutningstakere på høyt nivå fra nasjonalstater og FN. Målet er at kvinner som opplever voldelig ekstremisme og kjemper for fred, skal bli hørt av dem som tar avgjørelser. Plattformen kalles Global Solutions Exchange. Flere møter er avholdt i året som er gått, og plattformen er utvidet til å favne sivilt samfunn bredt, inkludert ungdom.

Videre ble tiltak som støttet FNs rolle i det forebyggende arbeidet mot voldelig ekstremisme samt gjennomføringen av FNs anti-terrorstrategi og Generalsekretærens handlingsplan fra 2015 prioritert. Norge støttet også Global Community and Resilience Fund (GCERF). Fondet støtter tiltak mot voldelig ekstremisme på grasrotnivå i bl.a. Bangladesh, Mali, Nigeria, Kenya, Kosovo og Myanmar. Et annet prioritert land var Jordan hvor GCERF støttet et forskningsprogram om fremmedkrigere.

På cyberområdet har Norge lagt vekt på å støtte tiltak som tydeliggjør og synliggjør utfordringer og behov for kapasitetsbygging innen cybersikkerhet i utviklingsland. Det ble gitt støtte til et prosjekt i regi av Nupi og til Oxford Global Centre for Cyber Security Capacity Building.

Regjeringen har lagt vekt på å opprettholde det internasjonale samfunns evne til å straffeforfølge pirater. En politietterforsker er avgitt til Interpol og er stasjonert i Øst-Afrika. Norge har videreført arbeidet med å kvalitetssikre et fengsel i Somalia for dømte pirater.

Budsjett 2018

For 2018 foreslås bevilget 207 mill. kroner til globale sikkerhetsutfordringer. Dette er nærmere en tredobling av bevilgningen for 2017 som utgjorde 75,7 mill. kroner.

Økningen vil bl.a. gå til å styrke norske og internasjonale forskningsmiljøer og organisasjoners kunnskapsutvikling, analyse og forskning på globale sikkerhetsutfordringer. Økningen går videre til internasjonale initiativer for styrket internasjonalt samarbeid mot globale sikkerhetsutfordringer og kapasitetsbygging innen analyse, situasjonsforståelse, grensekontroll og i lokale politistyrker gjennom kjente og effektive kanaler som UNODC og Interpol.

Økningen støtter også opp under gjennomføringen av tiltakene som beskrives i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk (Utviklingsmeldingen) og Meld. St. 36 (2016–2017) Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk (Veivalgsmeldingen) samt FNs 2030-agenda Mål 16 om fredelige samfunn, jf. omtale i Del III.

Norge bisto, som omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), vinteren 2015/2016 med å finansiere og frakte naturlig uran fra Kasakhstan til Iran. Målsettingen var å gjøre det mulig for Iran å produsere kjernekraft til fredelig bruk og å etterleve sine forpliktelser i Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA). Utgiftene til prosjektet var om lag 54,2 mill. kroner. Forslag om nødvendig bevilgning til dekning av utgiftene ble lagt frem for Stortinget i Prop. 122 S (2015–2016), jf. Innst. 400 S (2015–2016). Stortinget bevilget midler til disse utgiftene over kap. 164 Fred, forsoning og demokratitiltak, post 72 Globale sikkerhetsutfordringer og kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika, post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika.

Regjeringen la til grunn at beløpet ville kunne godkjennes som ODA fordi trepartsavtalen eksplisitt støttet opp under Irans rett til fredelig bruk av kjernekraft, og Iran er et godkjent ODA-land. OECD/DAC underkjente prosjektet med henvisning til at den norsk-iransk-kasakhstanske avtalen måtte anses som del av JCPOA, som er en ikkespredningsavtale. I motsetning til fredelig bruk faller ikkespredning ikke inn under ODA/DAC-regelverket. Prosjektet inngår derfor ikke i ODA/DAC-statistikken for norsk bistand i 2016.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Eurasia (utenom Russland)

Situasjonsbeskrivelse

Posten omfatter bistand til Ukraina, Moldova, Georgia, Hviterussland, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan samt støtte til ODA-godkjente prosjekter og programmer i regi av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet. Regjeringen ønsker særlig å prioritere de land som har tatt et klart valg i favør av en europeisk rettet reformpolitikk, og som viser reell vilje og evne til å omsette dette i praksis. I denne regionen har dette de seneste årene først og fremst vært Ukraina, Georgia og Moldova.

Det er betydelige variasjoner i situasjonen for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsutvikling i regionen, men i alle landene finnes utfordringer på disse feltene. Det er fortsatt behov for støtte til det sivile samfunn og andre krefter som arbeider for å fremme demokrati, rettssikkerhet, godt styresett og respekt for menneskerettighetene. Å styrke svake institusjoner er vesentlig for å befeste demokrati og legge til rette for næringsutvikling. Norsk innsats i de ovennevnte landene er en direkte oppfølging av prioriteringene i Meld. St. 10 (2014–2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken. Mye av innsatsen kanaliseres gjennom Europarådet, OSSE og sentrale norske frivillige organisasjoner.

OSSE står overfor store utfordringer og er preget av polariseringen mellom vestlige land og Russland. Det er derfor viktig å støtte opp om organisasjonen, både gjennom politisk støtte og frivillige økonomiske bidrag, som en viktig aktør for sikkerhetspolitisk stabilisering i Eurasia.

Også Europarådet blir påvirket av polarisering mellom vestlige land og Russland, og i tiltakende grad mellom vestlige land og andre medlemsland med strukturelle problemer. For å sikre Europarådets fortsatte relevans er det derfor svært viktig å følge opp medlemslandenes gjennomføring av forpliktelsene i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Russlands anneksjon av Krim-halvøya og den væpnende konflikten landet fører med russisk-støttede separatister fortsetter å utfordre stabiliteten i Ukraina og regionen. Et klart flertall av ukrainere slutter opp om ladets vestvendte politiske kurs. Forventningene blant befolkningen til en ny kurs og bedret økonomi er store. Samtidig er det utbredt misnøye til regjering og president. Arbeidet med å bygge institusjoner og omsette reformer i varig endring vil ta tid og kreve langvarig internasjonal støtte. Stabiliteten i Ukraina vil fortsatt utfordres utenfra gjennom Russlands folkerettsbrudd og innenfra i arbeidet med å fornye statsmakten og utvikle en samfunnsmodell bygget på demokratiske og rettsstatlige verdier.

Ukraina, Georgia og Moldova har inngått assosieringsavtaler med EU. I Georgia og Moldova er demokratiet fortsatt under utvikling. Alle tre land har behov for politisk og økonomisk konsolidering. Samtidig utgjør interne motsetninger en utfordring. Den politiske situasjonen i Georgia er polarisert. Det er likevel bred enighet om en vestligorientert reformpolitikk med mål om medlemskap i EU og NATO. Georgia skiller seg her tydelig fra nabolandene i Sør-Kaukasus.

Moldovas politiske ledelse er splittet i synet på landets politiske orientering. Den nye presidenten ønsker en østvending, mens regjeringen har gitt klart uttrykk for å ville videreføre reformarbeidet og den europeiske integrasjonspolitikken. Omfattende korrupsjon og svake institusjoner skaper usikkerhet om styresmaktenes evne til å gjennomføre slike reformer.

Hviterussland opprettholder sitt autoritære styresett. Den politiske opposisjonen og det sivile samfunn er fortsatt under press. Som det eneste land i Europa opprettholder og praktiserer Hviterussland dødsstraff. Landet spiller en konstruktiv rolle som vertskap for internasjonalt diplomati knyttet til krisen i Ukraina og viser interesse for styrket kontakt med EU. I likhet med EU opphevet Norge i 2016 mesteparten av sine restriktive tiltak overfor landet, blant annet for å oppmuntre til ytterligere skritt i positiv retning.

Sør-Kaukasus preges av konflikten mellom Russland og Georgia om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia og konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh. Konfliktene synes fortsatt fastlåst. I april 2016 fant det sted en større oppblussing av kamper langs våpenhvilelinjen øst for Nagorno-Karabakh. Etter mange år med økonomisk fremgang har fallet i oljepriser ført Aserbajdsjan ut i dyp økonomisk krise. En rekke sivilsamfunnsaktivister, journalister, advokater o.a. sitter fengslet. Regjeringen i Armenia valgte å legge til side sin fremforhandlede assosieringsavtale med EU og knyttet seg i stedet fra 2015 til Den eurasiske økonomiske union.

Situasjonen i Sentral-Asia preges av oppbyggingen av Den eurasiske økonomiske union, naboskapet til Afghanistan og Kinas styrkede nærvær. Flere av landene er rike på naturressurser. Smugling av narkotika, våpen og mennesker forblir en internasjonal utfordring. Det knytter seg stor usikkerhet til hvordan den videre utviklingen i Afghanistan vil påvirke landene i regionen. De fleste sentralasiatiske landene er preget av autoritære regimer hvis langsiktige stabilitet er usikker. Kasakhstan er aktivt engasjert på den internasjonale arena og har ambisiøse planer for sin økonomiske og sosiale utvikling. Demokratiske reformer og styrking av menneskerettighetenes stilling prioriteres imidlertid ikke særlig høyt. Reduserte eksportinntekter påvirker landene i regionen. Kirgisistan har et parlamentarisk styresett, men stor fattigdom og etniske spenninger gir grunn til uro. I betydelig grad gjelder dette også Tadsjikistan, som i tillegg har utfordringer som grenseland til Afghanistan. Demokrati- og menneskerettighetsutviklingen i Tadsjikistan er svært negativ. Turkmenistan Usbekistan er preget av sterkt autoritære regimer og norsk kontaktflate med disse landene er svært begrenset.

Det norske kandidaturet til OSSE-formannskapet utløser merbehov for friske midler til innsats på prioriterte arbeidsområder i OSSE. Det er særlig behov for midler til områder der vi ellers har liten synlighet, slik som Sentral-Asia, der radikalisering og ekstremisme er et økende problem, synliggjort gjennom flere terroraksjoner i Europa. Norsk støtte til prosjektsamarbeid med OSSE finansieres under denne posten og følger opp målet for ordningen om demokrati og samfunnsutvikling i Ukraina, Moldova, Georgia, Hviterussland, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan. Prosjektene vil underbygge satsningsområdene styrking av demokrati, rettsikkerhet, godt styresett og respekt for menneskerettigheter, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling samt bidra til sikkerhet og stabilitet. Styrket norsk finansiering av OSSEs regionale samarbeid vil understøtte norsk innsats for å styrke OSSEs arbeid med sikkerhet og utvikling i regionen.

Mål

• Bidra til sikkerhet og stabilitet i regionen

• Fremme demokratisk samfunnsutvikling og respekt for menneskerettighetene

• Styrke rettssikkerhet og godt styresett

• Støtte bærekraftig utvikling

Satsingsområder

• Justissektorreform og institusjonsbygging

• Etterlevelse av internasjonale forpliktelser, herunder på menneskerettighetsområdet

• Bidra til assosieringslandenes tilknytning til europeisk samarbeid og integrasjon

• Styrke økonomisk vekst og bidra til økt utenrikshandel

• Styrke landenes energisikkerhet gjennom tiltak for energieffektivisering og -reform

• Uavhengige medier

• Bekjempe voldelig ekstremisme og radikalisering

• Prosjekter som støtter opp under prioriteringene for et mulig kommende norsk OSSE-formannskap

Norsk bistand til bilaterale prosjekter hvor nasjonale myndigheter eller institusjoner er involvert, vil særlig prioritere land som har tatt et klart valg i favør av en europeisk rettet reformpolitikk, og som viser reell vilje og evne til å omsette dette i praksis.

Det er fortsatt behov for støtte til det sivile samfunn og andre krefter som arbeider for å fremme demokrati, rettssikkerhet, godt styresett og respekt for menneskerettighetene i regionen. Støtte til prosjekter som involverer ikke-statlige aktører, samt regionale prosjekter eller prosjekter i regi av internasjonale organisasjoner med nasjonale myndigheter og institusjoner, kan derfor være aktuelt for samtlige land i regionen.

Midler fra denne posten vil bli benyttet til å finansiere sekonderinger av norsk personell til for eksempel OSSEs institusjoner og sendelag.

Rapport 2016

Ukraina var største mottaker av norsk bistand i regionen i 2016. Bistanden ble i hovedsak gitt til prosjekter innenfor de tre prioriterte områdene: Justisreform/godt styresett, energireform og -effektivisering, handelstilpasning og EU-integrasjon. I Moldova og Georgia ble bistand i hovedsak gitt til prosjekter innenfor justissektorreform, styresett, handelstilpasning og EU-integrasjon. Bistand til øvrige land i regionen har vært særlig knyttet til etterlevelse av menneskerettighetsforpliktelser, ytringsfrihet og bistand innenfor energisektoren.

Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for noen av de resultater som er oppnådd i regionen innenfor de ulike satsingsområdene. Flere tiltak igangsatt i 2016 vil ikke gi resultater før i 2017.

Styrking av demokratiet, rettssikkerhet, godt styresett og etterlevelse av internasjonale menneskerettighetsforpliktelser

Norge bidro i 2016 med sekondering av norsk personell til OSSEs observatøroperasjon, Special Monitoring Mission (SMM), i Ukraina. SMM er sentral i å overvåke gjennomføringen av våpenhvilen, legge til rette for dialog og sikre objektiv informasjon om utviklingen i konfliktområdet øst i Ukraina.

Norge har bidratt til Europarådets handlingsplan for Ukraina. Støtten har gjort at Europarådet har kunnet bistå Ukraina i bedre å etterleve menneskerettighetsforpliktelsene landet har som medlem av Europarådet. Handlingsplanen omfatter særlig styrking av menneskerettigheter, frie valg og godt styresett. Gjennom støtte til Europarådets handlingsplan for Georgia og andre land i regionen har norsk bistand bidratt til bedre etterlevelse av landenes internasjonale forpliktelser etter de europeiske menneskerettighetskonvensjonene- og instrumentene.

I Moldova videreførte Norge støtten til justissektorreform gjennom fageksperter utsendt fra Justis- og beredskapsdepartementets beredskapsliste, Styrkebrønnen. Et sentralt mål har vært å bistå Moldova i å etterleve europeiske standarder for lover, fengsling og fangebehandling, herunder å redusere straffenivået i Moldova til europeisk nivå. Videre har det vært et mål å øke bruken av alternative straffereaksjoner som samfunnstjeneste, og for mindre forbrytelser bøter eller påtaleunnlatelse. Sammen med andre internasjonale aktører har de norske ekspertene bidratt til at moldovsk rett nå følger landets internasjonale forpliktelser. Utfordringene knyttet til rettssikkerhet er imidlertid fortsatt svært store, ikke minst grunnet den omfattende korrupsjonen. Individuell oppfølging av den enkelte innsatte og fokus på aktivisering og opplæring er styrket.

Gjennom støtte til International Organisation for Migration (IOM) har ofre for menneskehandel i Ukraina, Moldova og Sentral-Asia fått medisinsk og psykologisk behandling. Formålet er å sette disse personene i stand til å delta i samfunnet til tross for traumatiske opplevelser. Samtidig synliggjøres de samfunnsmessige kostnadene ved menneskehandel. Arbeidet utføres av IOM i samarbeid med lokal medisinsk ekspertise og bidrar til lokal kapasitetsbygging innenfor feltet.

Norsk støtte har gjort at lokale menneskerettighets- og miljøorganisasjoner i regionen har fått mulighet til å drive mer aktiv virksomhet i sine respektive land. Noen av organisasjonene mottar støtte direkte fra Utenriksdepartementet, men mye av arbeidet utføres gjennom Den norske Helsingforskomité og deres nettverk. Helsingforskomiteen arbeider med de mest alvorlige menneskerettighetsbruddene i regionen gjennom sitt nettverk av nasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og andre internasjonale aktører. En viktig del av arbeidet går ut på å dokumentere alvorlige menneskerettighetsbrudd. Det gis også juridisk bistand til politiske fanger og deres familier, samt økonomisk støtte til familiene.

I regionen er det gitt støtte til å styrke en fri og undersøkende presse og til å bekjempe korrupsjon gjennom journalistisk virksomhet. Institute for War and Peace Reporting (IWRP) har gitt opplæring til journalister i Kaukasus og Sentral-Asia. Dette har ført til høyere kvalitet på reportasjer og analyser, særlig med hensyn til hvordan konfliktsensitivitet håndteres. Opplæring av offentlig ansatte mediespesialister førte blant annet til opprettelse av egne informasjonstjenester for flere offentlige organ, noe som igjen førte til økt åpenhet, innsyn og kontakt mellom myndigheter og befolkning.

Rettighetene til internt fordrevne i Georgia er styrket ved norsk støtte til fri rettshjelp, særlig innen bolig- og eiendomsrett og tilgang til sosiale tjenester. I Ukraina ble det gitt betydelig støtte til aktiviteter i regi av det sivile samfunn, blant annet med fokus på mediefrihet og utsatte gruppers stilling og rettigheter. I Moldova ble det gitt støtte til utvikling av nasjonale institusjoner som ivaretar reintegrering av ofre for menneskehandel, oppsynet med landets overholdelse av menneskerettighetene og rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser. Helsesamarbeidet på myndighetsnivå med Moldova ble videreført i 2016. I Armenia ble det gitt støtte til uavhengige medieorganisasjoner og menneskerettighetsforkjempere.

Samarbeid innen høyere utdanning er støttet gjennom Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) under Eurasiaprogrammet. En ny fase i programmet ble påbegynt i 2016. Prosjektene i regi av SIU har i stor grad bidratt til å bygge opp nye studietilbud i samarbeidslandene og støttet omfattende utveksling av studenter og faglig ansatte. Rapporteringen viser særlig effekt på studentenes analytiske evner og faglige nivå og på de ansattes kunnskap om landene man samarbeider med. Det blir også bedre kopling mellom forsking og utdanning. Eurasiaprogrammet har gitt større interesse for regionen ved norske universiteter og høgskoler. Søknadsmengden til programmet har økt kraftig. Programmet videreføres mot 2020, med styrket vektlegging av regionalt samarbeid og kopling mellom utdanning og privat/offentlig sektor. I Georgia har et program innen yrkesfaglig utdanning for elever med spesielle behov bidratt til at flere elever får tilgang til tilrettelagt utdanning

Sikkerhet og stabilitet i regionen

Norge bidro i 2016 til demokratiske og økonomiske reformer i de aktuelle landene blant annet gjennom støtte til prosjekter i regi av Europarådet og OSSE. Norge støttet internasjonal og lokal valgobservasjon i flere land i regionen. I Sentral-Asia støttet Norge arbeid for grensesikkerhet og grensekontroll.

Styrke landenes energisikkerhet gjennom tiltak for energieffektivisering og -reform

Norge bidro i 2016 til energieffektivisering, energisektorreform og bærekraftig forvaltning av naturressurser i Ukraina og Georgia.

I hele regionen har Norge fremmet energieffektiviseringstiltak, spesielt rettet mot skoler og offentlige institusjoner. I Ukraina har fornybar energi og miljø vært en prioritert sektor, hvor et av siktemålene er økt energiuavhengighet. Gjennom det nordiske miljøfinansieringsselskapet NEFCO ga Norge bidrag til energieffektivisering og –modernisering av skoler, barnehager og helsestasjoner i og tilknyttet byer og distrikter i Øst-Ukraina med mange internt fordrevne etter kampene med de russisk-støttede opprørerne.

Bedret vassdragsforvaltning og ressursforvaltning knyttet til blant annet biodiversitet og forurensning har vært sentrale mål for tiltak gjennom UNECE, FNs miljøprogram og REC (Regional Environmental Centre) i regionen. I Ukraina støttet Norge et prosjekt i regi av Bellona for å styrke kompetanse om fremtidig karbonfangst og -lagring. NVE har et pågående etatssamarbeid med Georgia for bedre utnyttelse av de store vannkraftressursene i landet. Samarbeidet har blant annet medført at manualer for kostnadsberegning er utgitt på engelsk og georgisk, tilgjengelige på Energiministeriets hjemmesider. Alle historiske hydrologiske og meterologiske data er tilgjengelig i elektronisk form. Og interaktivt kart med tilhørende dokumentasjon over Georgias vannkraftpotensiale er tilgjengelig på Energiministeriets hjemmesider.

Styrke økonomisk vekst og bidra til økt handel. Bidra til assosieringslandenes styrkede tilknytning til Europa

Både i Ukraina og Moldova var det en betydelig norsk innsats for økonomisk utvikling og innovasjonssamarbeid i 2016. Norske og utenlandske aktører mottok støtte til sysselsettingstiltak, omskolering og arbeidsformidling. Undervisning i entreprenørskap og kunnskap om etablering av små og mellomstore bedrifter var blant norske bidrag til fattigdomsbekjempelse i regionen. Norsk bistand har bidratt til oppstart av flere mindre bedrifter i Ukraina, særlig innenfor IT. Bygging av småskala-kraftlinjer mellom Tadsjikistan og Afghanistan har skapt muligheter for bedre utvikling i disse sårbare grenseområdene. Norge har siden 2014 samarbeidet med Tyskland om bygging av ytterligere en kraftlinje, blant annet til 17 svært isolerte og sårbare afghanske landsbyer.

Statistisk Sentralbyrå og Statens kartverk bisto myndighetene i Armenia, Aserbajdsjan, Moldova, Georgia og Kirgisistan med å etablere eiendomsregistre og andre systemer som er grunnleggende i en moderne økonomi. Riksantikvaren bidro til kompetanseheving innen kulturminneforvaltning i flere land i regionen.

Budsjett 2018

For 2018 foreslås bevilget 415,5 mill. kroner. Dette er en økning på 50 mill. kroner fra 2017 som tilrettelegger for norsk formannskap i OSSE.

Post 74 Sikkerhetssektorreform (SSR) og fredsoperasjoner, kan overføres

Posten er ny i 2018, og er skilt ut fra post 72 Globale sikkerhetsutfordringer på dette kapittelet. Under denne posten bevilges det fra 2018 midler til sivile bidrag til fredsoperasjoner, sikkerhetssektorreform samt forskning innenfor disse områdene. Rapportering for disse områdene fremgår også under.

Situasjonsbeskrivelse

De nye bærekraftsmålene har økt forståelsen av sammenhengene mellom sosial og økonomisk utvikling og sikkerhet, stabilitet og sårbarhet. Bærekraftsmål 16 tar til orde for at verdenssamfunnet må stå sammen om å fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Manglende utvikling i ett land eller én region kan undergrave fred, sikkerhet og stabilitet også globalt. Sviktende myndighetsutøvelse, voldelige konflikter og ustabile stater vil samtidig undergrave arbeidet med sosial og økonomisk utvikling. De nye bærekraftsmålene gjelder alle land og understreker at det er et felles, globalt ansvar å nå målene. Dette krever en helhetlig tilnærming, der arbeidet for å sikre fungerende rettsstater, fred, sikkerhet og stabilitet står sentralt.

Utviklingsmeldingen og Veivalgsmeldingen vil være styrende for politikken, initiativene og tiltakene innen sivil krisehåndtering og sikkerhetssektorreform. Utenriksdepartementets nye strategiske rammeverk for innsats i sårbare stater og regioner vil stå sentralt i denne sammenheng. Sårbarhet kan ha svært ulike årsaker. På samme måte trengs det ulike typer tiltak for å stabilisere det aktuelle land, lokalsamfunn eller region. Noen er kortsiktige. Andre vil være langsiktige. Støtte til reform av sikkerhetssektoren er ett sentralt element i denne innsatsen.

Støtte til SSR i Øst-Europa og sør for Europa er høyt prioritert av Regjeringen. Det legges særlig vekt på tiltak i samarbeid med FN, regionale organisasjoner som AU, og aktuelle samarbeidsland. SSR er i økende grad del av mandatet til internasjonale fredsoperasjoner som bidrag til en mer helhetlig fredsbyggende innsats. Vår innsats skal også støtte opp om FNs pågående reform av fredsoperasjoner. Kjønnsperspektivet skal integreres i alle aktiviteter som mottar støtte.

Det er også et viktig mål for Regjeringen å bidra med sivilt politi og sivile eksperter som kan gjennomføre SSR-innsats i fredsoperasjoner. Grunnleggende for den norske innsatsen er at den er i tråd med norske utenrikspolitiske interesser, resultatorientert og målrettet. Den skal oppnå størst mulig effekt i «vertslandet» i henhold til mandat og behov. Norge har begrenset kapasitet til å stille personell, men kan tilby personell med meget solide faglige kvalifikasjoner. Flertallet av norsk politi i FN-ledet innsats deltar i operasjoner i Afrika: i Liberia og Sør-Sudan. Norsk personell deltar også under FN-ledelse i Colombia og Haiti. Norske politirådgivere og sivile eksperter innen justis- og sikkerhetssektoren deltar i tillegg i en operasjon i Midtøsten.

Mål

• Bidra med norsk sivilt personell, i første rekke politi, til fredsoperasjoner i sårbare stater for gjennomføring av SSR-innsats.

• Støtte reform av sikkerhetssektoren i utviklingsland der Norge har et bredere engasjement, støtte opp om SSR-mandater i fredsoperasjoner og bidra til at FN og AUs agenda for SSR videreutvikles og konkretiseres, herunder fremme av kvinne- og kjønnsperspektiv i samsvar med FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325.

• Styrke kapasiteten til FN-systemet, regionale organisasjoner som AU og det internasjonale samfunn i å utvikle sivil krisehåndterings- og fredsbyggingskompetanse, særlig i utviklingsland.

• Støtte anvendt forskning som fokuser på reform av sikkerhetssektoren i land i sør og utvikling av sivile kapasiteter for SSR-innsats i fredsbevarende operasjoner. Det er også et mål å videreutvikle norsk politifaglig og sivil innsats i fredsoperasjoner i tråd med reformene som FN nå arbeider med.

Rapport 2016

En betydelig del av bevilgningen til sivil krisehåndtering og sikkerhetssektorreform ble i 2016 benyttet til finansiering av norsk sivilt politis deltakelse i FN- og EU-operasjoner. Den største politikontingenten var utplassert i FN-operasjonen i Sør-Sudan. Oppdraget ble videreført under et mandat knyttet til beskyttelse av sivile og interne flyktninger. På Haiti har et norsk polititeam vært engasjert i opplæring av nasjonalt politi i kampen mot kjønnsbasert vold. Norge har gitt personellmessig og økonomisk støtte for å sikre sivile ekspertise innen justis- og sikkerhetssektoren til FN, EU og AUs operasjoner. Det er også gitt støtte til FN for å øke kapasiteten til å følge opp sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Norge har videre støttet FN og AUs arbeid med å videreutvikle de sivile sidene ved fredsoperasjoner. Støtten har blant annet gått til å utvikle et strategisk rammeverk for FNs fredsbevarende politiinnsats og lokal kapasitetsbygging. Andre eksempler er utvikling av FNs kapasitet for integrert operasjonsplanlegging og arbeidet med å følge opp anbefalingene fra Høynivåpanelet for fredsoperasjoner (HIPPO). Norge støttet også Geneva Center for Democratic Control of Armed Forces (DCAF) arbeid med å styrke internasjonalt samarbeid og lokale tiltak innen SSR.

Norge bidro i 2016 med 4 mill. kroner til NATOs fond for kapasitetsbygging i forsvarssektoren, som skal bidra til institusjonsbygging og dermed stabilisering i alliansens nærområder.

Budsjett 2018

For 2018 foreslås bevilget 87,7 mill. kroner. Det vil bli gitt prioritet til deltakelse med norsk sivilt personell, i første rekke politi, til støtte for reform av sikkerhetssektoren i rammen av fredsoperasjoner i sårbare stater.

Støtten vil også gå til utvikling av FNs og AUs agenda for SSR og til anvendt forskning som fokuserer på reform av sikkerhetssektoren i land i sør. Et tredje sentralt element er støtte til å styrke kapasiteten til FN-systemet og regionale organisasjoner som AU, i å utvikle sivil krisehåndterings- og fredsbyggingskompetanse, inklusive utvikling av sivile kapasiteter for SSR-innsats.

Post 75 Utvikling og nedrustning, kan overføres

Posten er ny i 2018, og er skilt ut fra post 72, Globale sikkerhetsutfordringer,kan overføres på dette kapittelet. Under denne posten bevilges det fra 2018 midler til tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning. Rapportering for ordningen fremgår også under.

Situasjonsbeskrivelse

Sammenhengen mellom utvikling og nedrustning er forankret i FN-paktens art. 26, understreket i FNs spesialsesjon om temaet i 1987 og stadfestet i årlige konsensusresolusjoner i FNs generalforsamling.

Norge har tidligere støttet ulike tiltak på nedrustning og ikke-spredning under denne tilskuddsordningen. OECD/DAC presiserte i 2010 at disse to første pilarene i ikke-spredningsavtalen (NPT) er globale goder som ikke kan godkjennes som utviklingsbistand.

Tiltak under ordningen legger vekt på kjernefysisk sikkerhet og forebyggende tiltak knyttet til kjernefysisk terrorisme, samt å trygge kjernefysiske anlegg og materiale mot ulykker. I tillegg legges det vekt på å sette utviklingsland i stand til å ta i bruk relevant kjernefysisk teknologi på en fredelig måte, for eksempel innen helse- og jordbrukssektorene.

Norge viderefører arbeidet med å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Regjeringen følger aktivt opp anmodningsvedtak nr. 623 av 26. april 2016 om kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning, jf. omtale under Programområde 02 Utenriksforvaltning.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) spiller en sentral rolle for å sikre kjernefysisk aktivitet og kjernefysiske anlegg i utviklingsland mot ulykker og å påse at spaltbart materiale ikke kommer på avveie. Dette har betydning for å sikre forsvarlig drift og fredelig bruk av kjerneteknologi ikke bare når det gjelder kraftproduksjon, men også innenfor helse, landbruk, vannforsyning og miljøovervåkning. Gjennom å fremme og tilrettelegge for fredelig bruk av kjerneteknologi har IAEA en viktig rolle i arbeidet med bærekraftsmålene. Internasjonale organisasjoner, frivillige organisasjoner og forskningsnettverk over hele verden har en viktig funksjon i å skape oppmerksomhet, engasjement og kunnskap kjernefysisk trygghet og fredelig bruk.

Arbeidet innenfor biologi- og kjemivåpenkonvensjonene videreføres. Utviklingen i Syria og Irak viser at kjemiske våpen fortsatt er en trussel. En rekke stater har fortsatt behov for bistand for å kunne gjennomføre sine forpliktelser etter Kjemivåpenkonvensjonen. En viktig oppgave er å føre kontroll med kjemisk industri for å sikre at potensielle flerbrukskjemikalier ikke kommer på gale hender. Organisasjonen for forbud av kjemiske våpen (OPCW) sitt forebyggende arbeid mot terrorisme med bruk av kjemikalier står sentralt for å motvirke dette.

Biologiske våpen skiller seg fra andre masseødeleggelsesvåpen ved at den militære nytten er begrenset. Utvikling innen biologisk vitenskap gir likevel økende frykt for at slike våpen vil kunne utgjøre en større fare i fremtida.

Midlene som hittil har gått til opplysningsarbeidet for fred omdisponeres til tilskudd til nedrustning. Midlene vil bli benyttet til oppfølging av vedtak nr. 623 (2015–2016) av 26. april 2016, jf. omtale under programområde 02 Utenriksforvaltning.

Mål

• Styrke og bidra til gjennomføring av de internasjonale rammeverkene for kjerne-, biologiske, og kjemiske våpen gjennom blant annet:

• Støtte til FN-systemet, utviklingsland og sivilt samfunn i arbeidet med humanitære og utviklingsmessige konsekvenser.

• Styrke utviklingslands kompetanse og kapasitet til å imøtekomme nedrustningsforpliktelser.

• Støtte IAEAs arbeid med sikkerhetskontroller og kjernefysisk trygghet, sikkerhet og fredelig bruk.

Ordningen gjelder støtte til organisasjoner som arbeider for kjernefysisk trygghet, sikkerhet og fredelig bruk, samt tiltak rettet mot kjemi- og biologivåpen vil bli prioritert. Blant organisasjonene som det planlegges å støtte er foruten IAEA og OPCW, FNs institutt for nedrustningsforskning (UNIDIR) og biologivåpenkonvensjonen (BTWC).

UNIDIR vil kunne være en viktig partner i å løfte frem ikke-spredningsdimensjonen og sikkerhetstiltak. Instituttet vil også være en viktig medspiller i oppfølging av Norges resolusjon om verifikasjon av kjernefysisk nedrustning. Likeledes er FNs kontor for nedrusting (UN-ODA) instrumental i oppfølging av Sikkerhetsrådsresolusjon 1540 mot spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV).

Rapport 2016

Regjeringen har i 2016 prioritert å bidra til å opprettholde kompetanse om og kapasitet på internasjonale nedrustnings- og ikke-spredningsforpliktelser. Med støtte fra denne tilskuddsordningen har en rekke organisasjoner bidratt med tiltak som har styrket utviklingslands kompetanse på nedrustningsforpliktelser.

Gjennom støtte til UNIDIR har Norge bidratt til analyser og utredninger for å identifisere handlingsrom for fremdrift, styrke oppslutningen rundt internasjonale rammeverk for nedrustning og skape oppmerksomhet om nedrustningsspørsmål.

En hovedprioritet for tilskuddsordningen i 2016 har vært arbeidet med kjernefysisk trygghet og sikkerhet og den betydningen dette arbeidet har for å legge til rette for fredelig bruk. Med støtte fra Norge har World Institute for Nuclear Security, i samarbeid med IAEA, bidratt til sertifisering av eksperter fra utviklingsland innen kjernefysisk trygghet og sikkerhet. Nuclear Threat Initiative (NTI) har, innen rammen av Det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV), lagt til rette for deltakelse for representanter fra utviklingsland. Norges støtte til NTI har dermed styrket kunnskap i disse landene om kjernefysisk sikkerhet og verifikasjon. Norge har videre støttet Vienna Center for Disarmament and Non-Proliferation (VCDNP). Organisasjonen har i samarbeid med IAEA og Prøvestansavtalens organisasjon (CTBTO) styrket kompetansen om nedrustnings- og ikke-spredningsforpliktelser, en forutsetning for fredelig bruk.

Med støtte fra Norge har Bulletin of Atomic Scientists, en forskningsbasert informasjonstjeneste, satt søkelys på en rekke problemstillinger knyttet til kjernevåpennedrustning, trygghet og sikkerhet samt fredelig bruk. Tjenesten benyttes av forsknings- og ekspertmiljøer samt sivilt samfunn.

Budsjett 2018

For 2018 foreslås bevilget 10 mill. kroner.

Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

Bevilgningene under dette kapittelet benyttes til forskning og formidling av forskning om prioriterte utviklingspolitiske tema og til faglig samarbeid med og kompetanseheving av institusjoner i utviklingsland. Midlene brukes også til faglig styrking og kvalitetssikring av utviklingssamarbeidet gjennom faglig rådgivning, evalueringer, spesialrevisjoner samt juridiske tjenester.

Innsatsen som finansieres under dette kapittelet dekker blant annet deler av Utenriksdepartementets sektoransvar for utviklingsforskning, inkludert styrking av den langsiktige forskningsinnsatsen gjennom forskningsprogrammet NORGLOBAL-2 i Forskningsrådet. Det gis også støtte til forskningsinstitusjoner og -organisasjoner i utviklingsland under kapittelet. Støtten gis i stor grad gjennom organisasjoner og regionale sammenslutninger i mottakerlandene.

En rekke land ønsker å trekke lærdom av norske erfaringer. Etablering av en kunnskapsbank vil sikre økt koordinering av blant annet programmene Olje for utvikling, Fisk for utvikling og Likestilling for utvikling. Alle er sentrale komponenter i det faglige samarbeidet der norsk fagekspertise søker å bistå samarbeidslands myndigheter med opplæring, råd og veiledning i tråd med Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Faglige rådgivningstjenester hentes i stor grad fra miljøer utenfor egen bistandsforvaltning. Fra eksterne hentes evalueringer, studier, utredninger, program- og prosjektvurderinger og forvaltningsfaglige tjenester. Det benyttes både enkeltavtaler med konsulenter og rammeavtaler med konsulentselskaper og forskningsinstitutter som dekker de mest aktuelle temaene i utviklingssamarbeidet, samt faglige tjenester fra relevante offentlige virksomheter.

Departementets bruk av spesialrevisjoner i saker der det er mistanke om økonomiske misligheter finansieres under posten. Departementet har inngått rammeavtaler om juridiske og økonomiske rådgivningstjenester samt forsknings- og utviklingstjenester. Nasjonale og internasjonale møter og konferanser kan også finansieres over denne posten.

Evalueringer av utviklingssamarbeidet skal bidra til bedre resultater og en mer resultatorientert bistandsforvaltning. I evalueringsarbeidet legges det vekt på kontrollsystemer og læring og å få frem resultatet av utviklingsinnsatsen. Evalueringene tar utgangspunkt i kriterier som vesentlighet, risiko og egenart.

Norge deltar i flere internasjonale givernettverk for faglig utveksling og felles evaluering og vurdering av utviklingsinnsats. I denne sammenheng er Multilateral Organisation Performance Assessment Network (MOPAN) for vurdering av multilaterale organisasjoner viktig. Det legges opp til å redusere bruk av eksterne konsulenter i Utenriksdepartementet og Norad.

Mål

• Kvalitet og effektivitet i utviklingssamarbeidet og bistandsforvaltningen.

• Evaluering av utviklingstiltak, inkludert samarbeid med mottakere og andre givere.

• Gjøre det mulig å avholde internasjonale og nasjonale utviklings- og bistandsfaglige konferanser.

Bevilgningen foreslås også brukt til opplæring og forberedelser for utestasjonering blant annet for junioreksperter for FN-organisasjoner og Bretton Woods-institusjoner, og til utplassering av norske medarbeidere i organisasjoner og institusjoner dersom utgiftene forbundet med dette ikke kan dekkes ved økonomisk tilskudd til organisasjonen jf. kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 79 Eksperter, junior eksperter og FNs fredskorps.

Rapport 2016

Faglige tjenester

Posten ble brukt til utenrikstjenestens behov for faglige råd og tjenester knyttet til utviklings- og forvaltningsfaglige oppdrag innen hele det utviklingspolitiske feltet. Bruk av spesialrevisjoner og granskinger ved mistanke om økonomiske misligheter har vært viktig for departementets oppfølging av slike saker, inkludert krav om tilbakebetaling av midler. Slike spesialrevisjoner og gjennomganger bidro også til å øke kunnskapen i departementet, andre berørte departementer og frivillige organisasjoner, for slik å unngå nye mislighetssaker.

Bevilgningen ble brukt til utviklingsfaglig arbeid med menneskerettigheter, kvinner, fred og sikkerhet, FN, humanitær nedrustning og internasjonal humanitærrett og til deltakelse i MOPAN, som foretar gjennomganger av ulike multilaterale organisasjoner og vurderer deres effektivitet og resultatoppnåelse.

Bevilgningen ble videre brukt til å støtte gjennomføringen av Det nordisk afrikanske utenriksministermøtet som ble holdt i Oslo og norsk deltagelse på Verdenskongressen mot dødsstraff. Driftsutgifter til det regjeringsnedsatte Afghanistanutvalget, som evaluerte og trakk lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan, ble også dekket over denne posten.

På utestasjonene ble midlene primært benyttet til vurderinger av prosjektforslag før støtte innvilges og til midtveisgjennomganger av samarbeidsprosjekter for å vurdere behov for justering av innretning samt til sluttgjennomganger. Bruken av faglig bistand har bidratt til å øke kvaliteten og effektiviteten i bistanden og forvaltningen av denne.

Evaluering

I 2016 ble 14 mill. kroner benyttet til evalueringsvirksomheten. Formålet med evalueringer er å dokumentere effektivitet, relevans og resultatoppnåelse. Det ble gjennomført to studier og tre evalueringer samt tre landgjennomganger av bistandsinnsatsen i enkeltland, Country Evaluation Briefs (CEBs), for Afghanistan, Sør-Sudan og Mosambik. Formålet med sistnevnte er å kartlegge og gjøre tilgjengelig konklusjonen og anbefalingene i allerede eksisterende evalueringer på en enkel og tilgjengelig måte.

I tillegg ble fem rapporter utarbeidet i samarbeid med de uavhengige evalueringskontorene i Den afrikanske utviklingsbanken, Sida og Danida, samt OECD/DACs evalueringsnettverk. Funn, konklusjoner og anbefalinger ble formidlet gjennom ulike former for kommunikasjonskanaler.

Gjennom faglig samarbeid med blant annet evalueringsavdelingene i Det globale miljøfondet (GEF) og Afrikabanken (IDEV) ble det gjort en innsats for å bygge evalueringskapasitet på landnivå og for å analysere felles problemstillinger. Sammen med Afrikabanken ble det gjennomført en felles syntesestudie av evalueringer om utvikling av privat sektor. I samarbeid med OECD/DACs evalueringsnettverk (EvalNet) ble det gjennomført en studie av evalueringssystemer og prosesser i OECD/DAC-land.

Evalueringsavdelingens årsrapport tok for seg forutsetninger for læring i bistanden. Rapporten identifiserte målrettet bruk av kompetanse og penger, systematisk bruk av eksisterende kunnskap og bedre systemer for evaluering av prosjekter og programmer som viktige forutsetninger for bedre læring i bistandsforvaltningen.

Evalueringsavdelingens årsrapport for 2016/2017 og evalueringsrapportene er tilgjengelig på Norads hjemmesider: www.norad.no/evaluering.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 65 mill. kroner for 2018.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Rapport for 2016

Bygging av nytt forskningsskip Dr. Fridtjof Nansen

Regjeringen har tidligere vedtatt å bygge et nytt forskningsskip, Dr. Fridtjof Nansen.

Forskningsfartøyet er plattformen i det økobaserte fiskeriforvaltnings-systemet (EAF) under Nansen-programmet. Programmet bistår kyststater i sør med å gjennomføre en økosystembasert fiskeriforvaltning, og å innhente informasjon om marine ressurser, miljø og klima. EAF Nansen-programmet, som forvaltes av FAO, er det største enkeltprosjektet Norge støtter på fiskeriområdet.

Havforskningsinstituttet gjennomførte i 2013, på vegne av Utenriksdepartementet, en anbudsprosess iht. regelverk for offentlige anskaffelser. Byggekontrakt ble i mars 2014 inngått med det spanske verftet Astilleros Gondan. Kontrakten ble inngått i euro. Fartøyet er i utgangspunktet kostnadsberegnet til 527 mill. kroner. Med en svekket krone mot euro i forhold til kursen ved kontraktsinngåelse er sluttsummen beregnet til å bli inntil 548 mill. kroner.

Båten var beregnet ferdig for levering høsten 2016, men grunnet problemer med eksterne leverandører, og behov for ekstra tid i tørrdokk, måtte overlevering utsettes til etter årsskiftet 2016/2017. Hovedutbetaling skjer etter overlevering, deretter løper garantitiden i 6 mnd. Regnskapet avsluttes derfor i 2017.

Det gamle fartøyet Dr. Fridtjof Nansen

Det gamle fartøyet ble tatt ut av regulær drift i juni 2016, og overdratt Nærings- og fiskeridepartementet. I tråd med avhendingsreglementet for statlig eiendom ble det ikke avkrevd noen form for kompensasjon.

Budsjett 2018

Det er ikke behov for bevilgning i 2018.

Post 70 Forskning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Utenriksdepartementet har et særlig ansvar for forskning innenfor feltet utenriks- og utviklingsforskning. Denne posten finansierer forskning som bidrar til internasjonal fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling innenfor rammen av FNs bærekraftsmål. Sosial, økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig utvikling er et kompleks felt som krever gode fagmiljøer både i Norge og i våre samarbeidsland. Delvis støttes forskning i Norge for å styrke kompetansemiljøer, bidra til den globale kunnskapsproduksjonen samt gi kunnskaps- og kompetansegrunnlag for norsk utviklingspolitikk. Delvis støttes forskning og forskningsinstitusjoner i utviklingsland for at landene selv kan produsere kunnskap på sentrale områder for utvikling og fattigdomsbekjempelse.

Norsk forskning støttes i hovedsak gjennom langsiktige programmer administrert av Norges forskningsråd, hvor forskningsprogrammet NORGLOBAL-2 er hovedsatsingen og videreføres på om lag samme nivå som i 2017. Støtten til forskningsprogrammer under Forskningsrådet om og med Kina og India foreslås også videreført på samme nivå i tråd med oppdaterte planer.

Det ble i 2016 opprettet rammeavtaler med den norske instituttsektoren der formålet er å produsere anvendt FoU (forskning og utvikling) med en mer kortsiktig tidshorisont enn programmene under Forskningsrådet. Denne forskningsinnsatsen skal forsyne utenrikstjenesten med forskningsbasert kunnskap til støtte for egen politikkutvikling, samtidig som resultatene skal være etterspurte og anvendbare for utviklingslandenes egen innsats for fattigdomsbekjempelse og bærekraftige utvikling. Avtalene benyttes til forskningsoppdrag og for å få tilgang til forskningsrelaterte tjenester fra kompetansemiljøene.

Det foreslås at Christian Michelsens Institutt i Bergen fortsatt mottar sin basisbevilgning under posten.

Mål

• Å støtte kunnskapsproduksjon av høy kvalitet og relevans som kan bidra til fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling

• Å styrke forskningskapasitet i utviklingsland

Rapport 2016

Forskningsrådets program Norge – global partner (NORGLOBAL) er en hovedplattform for støtte til norsk utviklingsforskning. Første fase av programmet fikk siste midler tildelt i 2015, men aktivitetene i delprogrammene har blitt fulgt opp og 12 prosjekter leverte sluttrapporter i 2016. Porteføljen besto av 37 prosjekter i 2016. En ny fase av programmet (NORGLOBAL-2) ble iverksatt i 2016 for en åtteårsperiode.

Resultater fra NORGLOBAL er ny kunnskap om humanitær politikk og innsats, kapitalflukt og skatteparadiser, kvinner og likestilling i utviklingsland, effekt av bistand, klima, energi og miljø, samt fattigdom og fred. En gjennomgang av delprogrammetHumanitarian policy (HUMPOL) som ble ferdigstilt i 2016 påpekte at programmet har bidratt til ny kunnskap om humanitære spørsmål, tverrfaglighet og samarbeid med partnere i utviklingsland. Et norsk senter for humanitære studier (NCHS) ble etablert som en del av innsatsen. DelprogrammetTax havens, capital flows and developing countries (TaxCapDev) har produsert ny kunnskap om skatteflukt og skatteparadis som har fått mye oppmerksomhet og bidratt til akademisk og politisk debatt både nasjonalt og internasjonalt. Nettverket SkattJakt er finansiert med støtte fra programmet, og er en plattform som både skal bidra til å styrke samarbeidet om forskning på skatteparadiser, kapitalstrømmer i et utviklingsperspektiv samt få samarbeid mellom forskere og relevante norske brukere av slik forskning. Nettverket arrangerte en internasjonal konferanse i Bergen i 2016 med deltakelse fra forskere, praktikere og undersøkende journalister. DelprogrammetEffect of Aid (AIDEFFECT) har produsert ny kunnskap om effekter av kinesisk bistand i Afrika, næringsliv for utvikling, bistand til energiprosjekter, humanitær bistand og bistand for økt politisk deltakelse av kvinner i Malawi, Sudan, Uganda og Zambia.

Norges forskningsråds Latin-Amerikaprogram har som formål å styrke kunnskap og kompetanse om Latin-Amerika i Norge. I 2016 ble det bevilget 20 mill. kroner til formålet. Finansiering av programmet er planlagt avsluttet i 2017. Latin-Amerikaprogrammet hadde 16 aktive prosjekter i 2016, fordelt på fem temaer: naturressursforvaltning og –utvinning, kultur og samfunn, politikk og styring, økonomi og næringsutvikling og fattigdom samt velferd og sosial utvikling. Prosjektene er tverrfaglige og inkluderer samarbeid mellom ulike norske forskningsgrupper som har et formalisert samarbeid med en eller flere forskningsinstitusjoner i Latin-Amerika. Det er samfunnsvitenskapelig forskning som dominerer.

Kinaprogrammet (CHINOR) har som målsetting å øke forskningssamarbeid mellom Norge og Kina innenfor klima, miljø, klimateknologi og velferdsforskning. Programmet skal også bidra til kapasitetsbygging på områder som er viktig i en global kontekst, der det kinesiske bidraget er viktig. Dette programmet ble støttet med 20 mill. kroner i 2016, og hadde åtte pågående prosjekter. CHINOR har bidratt til å etablere og videreutvikle kompetanse på samarbeid med Kina ved norske institusjoner, hovedsakelig knyttet til hvordan det kinesiske forskningssystemet fungerer. Betydningen av kinesiske partnere i dette arbeidet er stor. Med finansiering fra CHINOR er det publisert 16 vitenskapelige artikler, en monografi, et bidrag til en antologi, 22 brukerrettede formidlingstiltak, 31 allmenrettede formidlingstiltak samt 10 populærvitenskapelige bidrag.

Indiaprogrammet skal styrke indisk-norsk forskningssamarbeid. Programmet dekker alt fra grunnforskning til innovasjon. I 2016 har det vært fokus på fornybar energi, IKT, helse (antibiotikaresistens), og bioøkonomi i tillegg til samfunnsvitenskap og humaniora. Programmet ble støttet med 20 mill. kroner i 2016. Indiaprogrammets utlysninger har vært gjort i regi av de tematiske satsingene i Forskningsrådet, og der det har vært fellesutlysninger med India har det vært felles beslutningsprosesser med Norge og India.

Christian Michelsens Institutt (CMI) fikk 16,4 mill. kroner i støtte som del av statens basisbevilgninger til instituttsektoren.

Midler fra posten finansierte i 2016 uavhengige forskningsinstitusjoner- og organisasjoner i utviklingsland med om lag 35 mill. kroner.

African Economic Research Consortium (AERC) har vært støttet med 173 mill. kroner i perioden 1999–2015. En reduksjon i støtten fra flere givere de seneste årene har medført diversifisering av finansieringsbasen. Organisasjonen arbeider for å øke bidragene fra nasjonale og regionale interessenter, inkludert privat sektor, for å sikre bærekraft i et lengre perspektiv. Norsk støtte har i 2016 bidratt til styrking av doktorgradsprogram i økonomi, inkludert stipend til PhD-kandidater ved åtte høyere utdanningsinstitusjoner i Afrika, hvorav halvparten i Vest-Afrika.

Armauer Hansen Research Institute (AHRI) er et biomedisinsk forskningsinstitutt i Etiopia som fokuserer på tuberkulose, spedalskhet, hiv og malaria, samt opplæring og styrking av forskningskapasitet. AHRI har vært støttet av Norge i en årrekke og oppnådde i 2016 status som Center of Excellence innen medisinsk forskning og opplæring i Etiopia og Afrika. Denne milepælen er viktig for gjennomføring av strategien (2016–2020) som inkluderer en betydelig utvidelse av aktivitetene med økende bidrag fra etiopiske myndigheter. I tillegg til forskningsaktivitetene har AHRI et godt etablert samarbeid med de største universitetene i Etiopia og bygger kapasitet gjennom støtte og veiledning til Master- og PhD-kandidater innen de tematisk prioriterte områdene.

The Think Tank Initiative (TTI) er et flergiverpartnerskap som støtter 43 uavhengige tankesmier i 20 utviklingsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika slik at de bidrar til kunnskapsproduksjon og bedre bruk av kunnskap i landenes politikkutforming. Eksempelvis har TTI i Nepal koblet landets låne- og spareinstitusjoner med moderne banksystemer for å bedre fattiges tilgang til ansvarlig finansiering for innkjøp av såkorn, husdyr og utvikling av små bedrifter.

El Consejo Latinoamericano de Ciencias Sociales (CLACSO) er en forskningsinstitusjon som støtter samfunnsvitenskapelig forskning i Latin-Amerika. Norads støtte har til hensikt å styrke kvalitet og omfang av samfunnsvitenskapelig forskning om fattigdom i Latin-Amerika og Karibia, samt styrke formidling av forskningsbasert kunnskap og kobling til politikkutforming. CLACSO har gjennom kurs for et betydelig antall unge forskere bidratt til å styrke kvalitet på forskning og publikasjoner. Et stort antall artikler, bøker og politiske oppsummeringer er presentert på ulike seminarer og konferanser i regionen. Disse er også tilgjengelig i CLACSOs elektroniske bibliotek. Avtaleperioden ble avsluttet juni 2016.

Tibetnettverket er et nettverk for universitetssamarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Tibet og Norge. Nettverket arbeider med å styrke utdanningsinstitusjoner og akademisk kompetanse blant ansatte på universiteter i Tibet. Det bidrar videre til ny forskningsbasert kunnskap knyttet til miljø og økologi, kultur, samfunn og språk, og medisin, helse og ernæring i Tibet. Gjennom stipendprogrammet har nettverket bidratt til å uteksaminere et betydelig antall master- og PhD-studenter fra Tibet. Ny kunnskap er publisert i vitenskapelige tidsskrifter og presentert på internasjonale konferanser. Nettverket arrangerte i juni 2016 International Association of Tibetan Studies (IATS) for 14. gang.

Council for the Development of Social Science Research in Africa (CODESRIA) er en uavhengig pan-afrikansk forskningsorganisasjon som primært har fokus på samfunnsvitenskapelig forskning i Afrika. CODESRIA, som ble etablert i 1973 med sekretariat i Dakar, Senegal, er sett på som en pioner innen afrikansk samfunnsforskning. Norads nåværende avtale med CODESRIA er for perioden 2012–2016 og har en samlet tildeling på vel 20 mill. kroner. CODESRIA ble i 2016 rangert som den beste tankesmien i Afrika sør for Sahara og som nummer 125 globalt av Go-To Think Tanks Index utgitt av Lauder Institute ved University of Pennsylvania.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 150,1 mill. kroner for 2018.

Det er rammeoverført 5,9 mill. kroner til KDs kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader. Dette skal finansiere administrasjonskostnader i Forskningsrådet. Rammeoverføringen forutsetter at bistandsmidlene benyttes til formål som er i tråd med OECD-DAC regelverket.

Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I mange land er det mer etterspørsel etter teknologi- og kunnskapsoverføring enn etter penger. Dette gjelder spesielt land som ikke lenger har det samme behovet for «tradisjonell» bistand. Men også i lavinntektsland og mange av de aller fattigste landene er etterspørselen etter slik kompetanseoverføring stor.

En revitalisering og styrking av faglig samarbeid er derfor en viktig del av en fremtidsrettet utviklingspolitikk og et viktig bidrag til overgangen fra et forhold basert på bistand til mer normale bilaterale forbindelser. Samarbeid om forskning og kunnskapsoverføring er en form for samarbeid som er i begge parters interesse.

Arbeidet med faglig samarbeid vil bli systematisert i en kunnskapsbank som tar utgangspunkt i sektorer der Norge har relevant og spisset kompetanse. Denne banken vil omfatte norske offentlige etater så vel som institusjoner for forskning og høyere utdanning. Norge har lang tradisjon for faglig bistand og institusjonssamarbeid, ikke minst innen energisektoren. Offentlige institusjoner som Riksrevisjonen, Skattedirektoratet og Statistisk sentralbyrå har i en årrekke vært engasjert i utviklingssamarbeid. Norsk kunnskap og erfaring på viktige områder som petroleumsforvaltning og fiskeri gjennom programmene Olje for utvikling (Ofu) og Fisk for utvikling (Ffu) er sterkt etterspurt i mange land. Norske institusjoner og ombudsordninger for fremme av menneskerettigheter har også i mange år vært involvert i internasjonalt samarbeid, og dette temaet vil bli vurdert inkludert i Kunnskapsbanken. Innen likestilling trappes innsatsen opp, blant annet gjennom etableringen av Likestilling for utvikling. Data og skatterelaterte tiltak vil også vurderes lagt til Kunnskapsbanken.

Kunnskapsbanken skal også fremme faglig samarbeid mellom land i sør. Bruk av norsk ekspertise kan være viktig for å bidra til overføring av verdier som fremmer godt styresett. Samtidig er det et mål for norsk bistand å bidra til større kunnskapssamarbeid mellom land i sør. Derfor ønsker vi å utvide Kunnskapsbanken til å omfatte ekspertise fra disse landene, der det ligger til rette for det.

En kunnskapsbank vil først og fremst handle om å samordne og videreutvikle allerede eksisterende tiltak. Kunnskapsbanken vil koordinere vår faglige bistand bedre og kvalitetssikre den faglige rådgivningen. Da tyngden av Norges utviklingsfaglige kompetanse ligger i Norad er det naturlig at Kunnskapsbanken legges dit.

Norge vil også videreføre støtten til det bilaterale faglige samarbeidet mellom norske institusjoner og institusjoner i India og Kina. På noen områder har Norge spisskompetanse som er nyttig for indiske og kinesiske institusjoner, og dette har lagt grunnlaget for et godt samarbeid som vil fortsette. Samarbeidet vil primært være konsentrert om miljø, klimatilpasning og velferdsmodeller. Med normalisering av forbindelsene med Kina åpnes det for et bredere samarbeid. En MoU om faglig samarbeid ble undertegnet i Kina i forbindelse med statsminister Erna Solbergs besøk i april 2017. Den åpner for et samarbeid også innen havrelaterte tema og tema knyttet til FNs bærekraftsmål.

Faglig samarbeid er kjernen i programmet Olje for utvikling (Ofu) som Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet står bak. Programmet har et eget sekretariat i Norad og trekker på fagekspertisen i deltakende departementers underliggende direktorater og andre relevante etater. Målet er å bistå utviklingsland som deltar i programmet slik at de kan forvalte sine petroleumsressurser på en økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig måte. Ofu-samarbeidet er konsentrert om 12 land – de fleste i Afrika. Finans- og miljøkomponentene i programmet er styrket. Finanskomponenten skal bidra til at samarbeidslandene sikrer seg en rimelig andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten og til at inntektene integreres i den nasjonale økonomien på en bærekraftig måte. Tre operative satsingsområder prioriteres: styrket resultatstyring, bærekraftig kapasitetsutvikling og helhetlige programmer. Ofu har mangeårige program i sårbare stater som Irak, Libanon, Sudan, Sør-Sudan, og kartlegger aktiviteter i Somalia. Nettopp i sårbare stater med konflikt om petroleumsressursene, kan norsk petroleumsekspertise, sammen med politiske (norske) nettverk gjøre en forskjell og være avgjørende for fremgang i freds- og forsoningsarbeid. Hva slags Ofu-bistand det er behov for avhenger av hvor landet står i statsbyggingsprosjektet, og hva som er status for petroleumssektoren.

Fisk for utvikling programmet (Ffu) omfatter alle tiltak Norge støtter innenfor fiskeri- og havbruksfeltet. Målet er å gjøre norsk kompetanse og ekspertise på fiskeri- og havbruksområdet i større grad tilgjengelig for utviklingsland. Innholdet i programmet er delt i tre hovedmoduler: utdanning og forskning (inklusive Nansenprogrammet), næringsutvikling (inklusive akvakultur) og forvaltning og regelverk (inklusive bekjempelse av fiskerikriminalitet). Elementer som inngår er blant annet å etablere regional yrkesfaglig opplæring i tekniske disipliner på fiskerisektoren, en videreføring av Nansenprogrammet ved å bruke data fra programmet i opplæring av havforskere fra utviklingsland, bistå utvalgte land i å bygge opp kompetanse innen økosystembasert fiskeriforvaltning samt å styrke informasjons- og etterretningsutveksling om fiskerikriminalitet i, med og mellom risikoland. Småskalanæringsutvikling på fiskerifeltet gjennomføres i samarbeid med siviltsamfunnsorganisasjoner, mens næringsutviklingstiltak i større skala vil kreve en annen finansieringsmodell og samarbeidspartnere fra privat sektor. Programmet konsentreres om følgende tre land: Ghana, Myanmar og Colombia. Tre regionale havområder vil også ha særskilt fokus: Benguela Current, Bengalbukta og del av Stillehavet (kystområdet utenfor Colombia og Peru). Mindre tiltak i andre land og regioner kan også støttes dersom særskilte hensyn tilsier det. Nansenprogrammet, med forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen, som forvaltes av FNs organisasjon for landbruk og ernæring (FAO), vil fortsatt være hovedinnsatsen i norsk fiskeribistand. Det nye fartøyet, som nå er det beste og mest moderne i sitt slag i verden, ble satt i drift våren 2017, og toktplanene for 2018 er konsentrert om den vestafrikanske kysten. Både FAO og Norge opplever sterk interesse for både fartøyet og programmet som sådan, langt mer enn det er kapasitet til å etterkomme.

Norge støtter også arbeidet mot fiskerikriminalitet, og samarbeidet med INTERPOL om kompetanseheving for etterforskere fra utviklingsland er viktig. Det gjelder også støtten til Trygg Mat Tracking som bistår utviklingsland med å kartlegge fartøy som driver med ulovlig fiske i deres farvann. Havnestatsavtalen, som Norge har vært en aktiv bidragsyter til, trådte i kraft våren 2017 og Norge vil støtte implementeringen av avtalen. Avtalen er en viktig del av arbeidet mot ulovlig, uregistrert og ureglementert fiske.

Tiltakene i Fisk for utviklingsprogrammet vil bli utviklet og gjennomført i samarbeid med lokale miljøer, både siviltsamfunnet, institusjoner, universiteter og myndigheter. På norsk side trekkes så vel offentlige som private kompetansemiljøer innen fiskeri- og havforvaltning, akvakultur og utdanning med.

Det ble i 2017 etablert et nytt program, Likestilling for utvikling. Programmet starter opp i 2018. Programmet skal på etterspørsel støtte land i å oppnå likestilling mellom kvinner og menn i tråd med bærekraftsmålene og vil kombinere norske likestillingserfaringer med god bistandspraksis. Norske kompetansemiljøer innen likestilling vil over tid engasjeres i faglig samarbeid mellom relevante institusjoner.

Det vurderes å reetablere programmet Skatt for utvikling innenfor rammen av den nye Kunnskapsbanken.

OECD/DAC er en viktig partner for Norge. Organisasjonen gir Norge en plattform for både læring og policyutvikling rundt internasjonal utviklingspolitikk. Norge er en aktiv og verdsatt deltaker på mange viktige områder av DACs arbeid. Norske bidrag skal støtte opp om DACs arbeid for at medlemslandene mest mulig effektivt skal innrette utviklingssamarbeidet i tråd med 2030-agendaen. Dette innebærer blant annet bedre forståelse av sammenhengen mellom bistand og andre virkemidler, mer vekt på privat-offentlig samarbeid og evaluerings- og analysearbeid for økt kunnskap om hvordan man kan få mest mulig effekt av bistand.

Økningen vil blant annet gå til en styrking av initiativene Fisk for utvikling, Olje for utvikling, Likestilling for utvikling og Skatt for utvikling. En styrking av det faglige bilaterale samarbeidet med India og spesielt Kina (oppfølging av nylig undertegnet Memorandum of Understanding (MoU) mm.) vil også vurderes.

Vedtak nr. 583, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for 2018 fremme forslag om å etablere en ny felles plattform i Norad som skal formidle faglig rådgivning til fattige land innen utvalgte sektorer der Norge har særlig kompetanse.»

Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) samt Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er 8:25 S (2016–2017), Innst. 243 S (2016–2017).

Vedtaket vil bli fulgt opp ved at Regjeringen arbeider for å etablere rammene til en kunnskapsbank med institusjonelt sete i Norad. Stortinget vil bli holdt orientert om fremdriften på egnet måte.

Mål

• Styrke utviklingslands kapasitet innen naturressursforvaltning, klima/miljø, styresett, skatt, statistikk og antikorrupsjon gjennom samarbeid med norske og internasjonale fagmiljøer

• Bistå utviklingsland til å forvalte sine petroleumsressurser på en økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig måte.

• Bistå utviklingsland i å forvalte sine fiskeriressurser på en bærekraftig måte samt bekjempe fiskerikriminalitet og ulovlig fiske.

• Bidra til økt likestilling mellom kvinner og menn gjennom programmet Likestilling for utvikling

• Økt kunnskaps- og kompetanseoverføring mellom samarbeidsland (nord-sør-sør-samarbeid) gjennom støtte til trilateralt samarbeid.

Rapport 2016

Olje for utvikling (Ofu) er et sentralt program i norsk faglig bistand. Samlet støtte i 2016 var på 226,6 mill. kroner hvorav 73,1 mill. kroner under kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering, post 71 Faglig samarbeid. Støtte til Ofu ble også gitt under programkategori 03.10 Bilateral bistand og kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering, post 01 Driftsutgifter.

Støtten til Ofu–programmet under kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering, post 71 Faglig samarbeid gikk blant annet til sivilt samfunn og internasjonale organisasjoner, inkludert IMF og UN Environment, samt bistand til å utvikle og gjennomføre tiltak under finanskomponenten i Ofu-programmet. Midler ble også satt av til kartlegging av mulighetene for Ofu-samarbeid i Colombia og Somalia, samt planleggingsarbeid for Ofu-program i Kenya, Myanmar og Tanzania (ny fase). I tillegg ble Ofu-programmene i Cuba, Irak og Libanon finansiert over denne posten.

Ofu-programmet i Irak bidro i 2016 til utforming av nye retningslinjer for konsekvensutredninger. Det har også vært en betydelig innsats for å redusere rutinemessig brenning av assosiert gass. Arbeidet har omfattet dokumentasjon av omfanget av fakling (kontrollert brenning av gass), analyse av muligheter for alternativ anvendelse av gassen og utredning av alternative finansieringskilder for tiltak for å redusere fakling. I tillegg til den miljø- og klimamessige effekten bidrar programmet også til bedre ressursforvaltning, noe som på sikt kan bidra til en mer bærekraftig stabilitet i landet.

Ofu-programmet bisto myndighetene i Libanon med å utforme utkast til lov om fond for petroleumsinntekter. En nasjonal beredskapsplan for oljesøl ble lansert i 2016. Sammen med det libanesiske miljødepartementet begynte Lebanese Petroleum Administration arbeidet med retningslinjer for avfallshåndtering og miljøovervåkning.

Arbeidet med å planlegge et helhetlig program i Myanmarpågikk i hele 2016 parallelt med gjennomføring av ulike faglige aktiviteter, inkludert rådgivning i forbindelse med utkast til ny petroleumslov og bistand til utarbeidelse av nye retningslinjer for miljøkonsekvensutredninger.

På Cuba ble det i 2016 gjennomført et fire-ukers grunnkurs innen petroleumsforvaltning samt et fordypningsseminar i miljøkonsekvensanalyser. Tilbakemeldinger fra kubansk side indikerer at Ofu kursene bidrar til kompetanseheving. Programmet har videre bidratt til styrket samarbeid mellom kubanske institusjoner. Åpenhet og transparens har vært et gjennomgangstema på kursene. Dette er problemstillinger det erfaringsmessig er vanskelig å ta opp i en kubansk kontekst. At det behandles på kurset er et viktig fremskritt.

Ofu-programmet har som ett av sine mål å bidra til at beslutningstakere og øvrige myndigheter i samarbeidslandene holdes ansvarlig for hvordan landenes petroleumsressurser forvaltes. Fire norske og fire internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider for åpenhet og ansvarliggjøring i petroleumssektoren fikk støtte gjennom Ofu-programmet i 2016. Disse er Norsk Folkehjelp, World Wildlife Fund (WWF)-Norge, Kirkens Nødhjelp, Naturvernforbundet og Oxfam America, Thomson Reuters Foundation, Natural Resource Governance Institute og Global Witness.

Miljøkomponenten i Ofu-programmet ble betydelig styrket gjennom etableringen av ny samarbeidsavtale mellom FNs miljøprogram og Norad. Avtalen gir Ofu-programmet økt kapasitet til å støtte samarbeidsland slik at miljøhensyn kan ivaretas der petroleumsvirksomhet tillates.

Finanskomponenten skal bidra til at samarbeidslandene sikrer seg en rimelig andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten og til at inntektene integreres i den nasjonale økonomien på en bærekraftig måte. Avtale om støtte til det internasjonale pengefondets (IMFs) flergiverfond for forvaltning av inntekter fra naturressurser, samlet 40 mill. kroner, ble forlenget til 2020. Dette fondet finansierer kapasitetsbygging i de fleste av landene som inngår i Ofu-porteføljen.

I Afrika er det inngått Ofu-samarbeid med Angola, Ghana, Mosambik, Tanzania, Uganda, Sudan og Sør-Sudan. De største programmene i 2016 var i Ghana, Mosambik, Tanzania og Uganda jf. omtale under kap. 150 Bistand til Afrika, post 78 Regionbevilgning for Afrika.

Resultater fra 2016 er nærmere beskrevet i Ofu-programmets årsrapport utgitt av Norad.

Som del av Fisk for utvikling (Ffu)-programmet støtter Norge arbeidet mot ulovlig fiske og fiskerikriminalitet. I november 2016 inngikk Norge et samarbeid med UNODC (FNs kontor mot narkotika og kriminalitet) om støtte i arbeidet mot fiskerikriminalitet eller kriminalitet relatert til fiskeri i utviklingsland. Fiskeriforvaltningens analysenettverk mot ulovlig fiske (FFA) er norsk partner. Samarbeidet med INTERPOL om støtte til deres operasjonelle bistand til utviklingslandenes arbeid mot fiskerikriminalitet pågår fremdeles. I en midtveisgjennomgang i februar-mars 2017 fikk tiltaket FishINTEL en positiv vurdering. Straffeforfølgelse gjennomført av land der eiere av ulovlige fiskefartøy er hjemmehørende har medført store bøter og inndragning av muligheter for å oppnå EU-subsidier i mange år framover.

I havområdene utenfor Vest-Afrika støtter den norske stiftelsen Trygg Mat Tracking (TMT) de seks landene Liberia, Elfenbenskysten, Ghana, Togo, Benin og Nigeria med å avdekke ulovlig fiske. Innsatsen har siden 2014 medført at fartøy som driver ulovlig fiske er blitt identifisert og utvist fra farvannene. Gjennom det norskstøttede prosjektet Fisheries Intelligence and MCS support in West Africa bidrar TMT og Stop Illegal Fishing (SIF) med teknisk støtte til den regionale fiskeriorganisasjonen Fisheries Committee for the West Central Gulf of Guinea (FCWC). Prosjektet bidro med informasjon om fiskeriaktørene i regionen. Det legger til rette for informasjonsutveksling mellom landene, og støtter kontrollaktiviteter utført av landene (som fartøysinspeksjoner). I tillegg blir myndighetene veiledet i bruk av avtale om havnestatskontroll (PSMA) som ble vedtatt i mai 2016. Målet er å oppnå en effektiv nasjonal og regional fiskeriforvaltning i området gjennom bedret tilgang til informasjon, styrket informasjonsdeling og samarbeid mellom landene, økt samhandling mellom de ulike aktører i fiskeriforvaltningen i de enkelte land og oppbygging av kapasitet for overvåking og kontroll av fiskeriaktiviteter i medlemslandene. Tilnærmingen har vist seg effektiv og har gitt resultater ved at landene nå aktivt utveksler viktig informasjon om ulike fartøyers bevegelser og omlastinger samt dokumentasjon vedrørende utstedelse av fiskerilisenser.

Gjennom oppdrettssamarbeidet med Cuba ble det i 2016 bygget et klekkeri. Innenfor oppdrettssamarbeidet med Thailand bidro norske fagfolk til gjennomføring av en forvaltningsplan for kystnære fiskeressurser. Nansenprogrammet bisto i utarbeidelse og iverksetting av forvaltningsplaner i DR Kongo og Kongo-Brazzaville, Kenya, Tanzania og flere land i Vest-Afrika. Oppdrettsnæringen i Ghana vokser raskt og norske fagmiljøer har blant annet bidratt med opplæring innen fiskehelse. Norge har over flere år hatt fiskerisamarbeid med Angola med mål om å styrke kapasiteten til Angolas fiskeridepartement. Samarbeidspartner på norsk side er Centre for Development Cooperation in Fisheries (CDCF) ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Universitetet i Oslo ble støttet med 27 mill. kroner til Health Information Systems Programme (HISP) som utvikler og er vert for DHIS2 (The District Health Information Software) som har blitt standard programvare for lands helseinformasjonsystemer. Utvikling, forskning og kapasitetsbygging i regi av HISP samt deres verdensomspennende nettverk setter dem i en enestående posisjon. Folkehelseinstituttet ble støttet med 3 mill. kroner til å utvikle og implementere/teste helseregistre for mødre- og barnehelse. Komplett teknisk veiledning ble publisert på internett for å kunne brukes av alle land, inkludert test- og implementeringer i Palestina og Bangladesh.

U4 ressurssenter mot korrupsjon fikk støtte til opplæring gjennom e-læringskurs til U4-partnere og andre partnere og utvikling av et interaktivt on-linekurs som er offentlig tilgjengelig. Støtte ble også gitt til forskning og publisering av studier, rapporter og ‘briefs’ som omhandler blant annet korrupsjon i bistand, forvaltning av naturressurser, justissektoren, sårbare stater, migrasjon og anti-korrupsjon i sektorarbeid. Det ble gjennomført arbeidsmøter med samarbeidspartnere i Filippinene, Kenya, Bangladesh, Ukraina, Kosovo og Laos. U4s hjemmesider hadde 773 000 besøkende i perioden fra 2012 til medio 2016, og 502 000 nedlastninger. 2 526 personer har deltatt i e-læringskurs og landbaserte arbeidsmøter i samme periode.

I India arbeider Norge for å tilrettelegge samarbeid mellom norske og indiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Samarbeidet med Forskningsrådet mottok 25 mill. kroner til forskjellige prosjekter. En midtveisgjennomgang av Forskningsrådets India-program ble fullført i begynnelsen av 2016, og hovedkonklusjonen var at programmet er godt administrert og på vei mot ønsket måloppnåelse. I 2016 var det 19 aktive prosjekter. Disse har blant annet produsert 155 rapporter, artikler og forelesninger, 43 artikler i vitenskapelige journaler, 13 artikler i antologier, ni monografier og 19 populærvitenskapelige artikler.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har samarbeidet med det indiske Department of Science & Technology (DST) på forebygging og varsling av ras. Ved hjelp av droner er potensielt rasfarlige områder tredimensjonalt kartlagt, og ved hjelp av Ground Penetrating Radar har man avdekket usynlige svakheter i bakken. Begge disse teknikkene har gitt grunnlag for rasforebyggende tiltak som graving av grøfter på strategisk gunstige steder, forsterkning av veier mv. Det er også montert en rekke sensorer som automatisk gir advarsler når en kritisk situasjon er under oppseiling (nedbør over en viss mengde, noe som kan føre til jordskred mv.), slik at man om nødvendig kan treffe tiltak som evakuering.

Ashoka Trust for Research in Ecology and the Environment (ATREE) er en forskningsbasert institusjon som spesielt gir rådgivning innenfor økologi og miljøsaker. Blant samarbeidspartnerene er Universitetet i Oslo, Høyskolen i Oslo og Akershus, By og regionforskningsinstituttet NIBR og Transportøkonomisk institutt. Nye data om 650 arter (planter, mollusker og insekter) er lastet opp til India Biodiversity Portal, to bøker og flere vitenskapelige artikler er publisert og det er arrangert mange workshops.

Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) samarbeider med indiske forskningsinstitutter, frivillige institusjoner og myndigheter i tre delstater i det sørlige India for å fremme klimatilpassede jordbruksmetoder. Mer enn 27 000 berørte bønder, herav om lag 28 pst. kvinner, har begynt å dyrke tørkeresistente rissorter og har tatt i bruk jordforbedringsmetoder, biologisk gjødsel og biologiske alternativer til kjemiske insektmidler. Videre er det introdusert kornslag som krever mindre vannmengder og mer effektive forskningsbaserte vanningsmetoder. Informasjonsteknologi brukes også i betydelig omfang; med mobiltelefoner får bøndene nyttig meteorologisk informasjon (langtidsvarsler om kommende flom, kraftig regn, tørke etc.) fra sju Village Knowledge Centres. Dette er basert på data fra yr.no.

På Cuba støttet Norge prosjektet Development of Sustainable Marine Aquaculture in Cuba. Som resultat av norsk støtte har kubanske fagfolk bedret sin kunnskap om og praktisk ferdigheter i fiskeoppdrett. Dette inkluderer valg av egnet område for fiskeproduksjon, drift av merder, metoder for å unngå sykdom, og oppdrett og salg av fisk.

Det faglige samarbeidet med Kinaskal bidra til at lokal, regional og global utvikling er bærekraftig og til kinesisk deltagelse i og etterlevelse av regionale og globale internasjonale regimer. Samarbeidet har to hovedpilarer; klima/miljø og velferdsmodeller. 45 mill. kroner ble fordelt på 17 prosjekter.

Samarbeidet mellom Miljødirektoratet og kinesiske miljømyndigheter bidro til en nasjonal implementeringsplan for Kinas ratifisering av Minamata-konvensjonen mot skadevirkninger av kvikksølv. Fokus var på utvikling av tiltaksplaner og veikart for implementering av konvensjonen for utvalgte bransjer.

Et annet samarbeidsprosjekt mellom Miljødirektoratet og kinesiske miljømyndigheter har fokusert på mulighetene for å bruke sementovner til forbrenning av farlig avfall. Prosjektet testet ut og forbedret retningslinjene for forbrenning av avfall. Samarbeidet har bidratt til utvikling av standarder som regulerer utslipp, og til å utvikle veiledninger for forbrenning av ulike type avfallsstrømmer. Det er blitt avholdt kurs med over 300 deltakere samt blitt publisert 20 vitenskapelige artikler.

Miljødirektoratet og kinesiske miljømyndigheterom har også samarbeidet om Kinas implementering av Stockholms-konvensjonen om organiske miljøgifter. Norske eksperter har jobbet tett med blant annet kinesiske laboratorier og styrket deres kompetanse til å kartlegge og overvåke miljøgifter. Fire nasjonale standarder for prøvetaking og analyse av miljøgifter i jord, sedimenter, vann og biologisk materiale er blitt utviklet.

Bioforsk og China Academy of Agricultural Science har samarbeidet om å utvikle systemer som skal sikre både bærekraft og høy produksjon av korn i Kina. Fokus er på å utnytte moderne informasjonsteknologi slik at både bruk av gjødsel og ugressmidler blir redusert. Prosjektet har hatt god fremdrift i 2016 i tråd med vedtatte arbeidsplaner.

Havforskningsinstituttet og to sentrale institusjoner på kinesisk side samarbeider om miljøutfordringer i havbruksnæringen. Prosjektet har gått som planlagt i 2016 med utveksling av forskningsstipendiater, seminarer samt introduksjon og presentasjon av Sino Akvis og AquaSpace (styringssystemer for bærekraftig akvakultur).

NIBR og China Institute for Reform and Development (CIRD) samarbeider om kapasitetsbygging som skal fremme sosio-økonomisk utvikling og fordeling. En nedskalert norsk-kinesisk social policy-forum ble gjennomført i 2016 og planene for et fullskala forum i 2017 ble startet. I forbindelse med disse forumene har CIRD og NIBR utarbeidet policy-notater. Da det gjenstod restmidler i prosjektet ble det innvilget en forlengelse til april 2017.

NHO og deres kinesiske søsterorganisasjon China Enterprise Confederation (CEC) samarbeider om å øke de kinesiske bedriftenes konkurranseevne gjennom å styrke deres sosiale ansvar og engasjere de ansatte, blant annet gjennom å lære om den norske lederskapsmodellen. 82 kinesiske bedrifter har gjennomført seminarbasert opplæring i 2016. Det er videre opprettet en gruppe på WeChat, en av Kinas største sosiale medieplattformer, der deltakerne i etterkant kan dele sine erfaringer. Den andre delen – et regionalt ASEAN-samarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjonene APINDO (Indonesia), CEC (Kina) og VCCI (Vietnam) – ble gjennomført i Guangzhou i oktober, der organisasjonene presenterte og diskuterte utfordringer og erfaringer knyttet til minstelønn, migrasjon av arbeidskraft, sosial sikkerhet og produktivitet.

Likestilling for utvikling (LIKE) har i 2016 vært i dialog med aktuelle samarbeidsland om et mulig bilateralt samarbeid innenfor likestilling. På bakgrunn av dette er det startet sonderinger med Nepal og Etiopia, og gjort noen foreløpige vurderinger som det vil bygges videre for mulig oppstart av aktiviteter i 2018. Det er etablert en styringsgruppe for programmet med deltakelse fra Barne- og likestilingsdepartementet og Utenriksdepartementet, med Norad som sekretariat. Det vil utarbeides programveileder for LIKE som redegjør nærmere for mål, innhold samt prosedyre for å inngå i LIKE.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 378,7 mill. kroner i 2018. Dette er en økning på 22,8 mill. kroner fra 2017. Støtte knyttet til kunnskapsbanken som etableres i Norad vil bli prioritert innenfor økningen.

Det er videre rammeoverført 2,2 mill. kroner til KDs kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader. Dette skal finansiere administrasjonskostnader i Forskningsrådet. Rammeoverføringen forutsetter at bistandsmidlene benyttes til formål som er i tråd med OECD-DAC regelverket.

Kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi

Klima, miljø og fornybar energi er blant Regjeringens hovedsatsingsområder for internasjonal bistand. Regjeringens forslag for 2018 om å bevilge 1 492,7 mill. kroner til området viderefører Norges innsats på et høyt nivå og øker denne med i overkant av 220 mill. kroner.

Regjeringen foreslår en kraftig økning av innsatsen mot marin forsøpling og en opptrapping av innsatsen innen fornybar energi, i tråd med målsettingen i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk (Utviklingsmeldingen). Regjeringens varslede satsing, samt en videreføring av den høye innsatsen gjennom multilaterale satsinger som blant annet det grønne klimafondet (GCF), den globale miljøfasiliteten (GEF) og FNs miljøprogram.

Regjeringen vil opprette et bistandsprogram på 150 mill. kroner for å bekjempe plast og mikroplast i havet. Innsatsen vil rettes inn mot de områdene der problemet allerede er stort eller mot land og regioner som ligger an til å bli store problemområder i fremtiden.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til fornybar energi med 75 mill. kroner. Økningen vil bli benyttet til å øke innsatsen for å nå bærekraftsmål 7 om tilgang til bærekraftig energi for alle, og bidra til reduserte utslipp av klimagasser, jf. omtale i Del III. Den nye satsingen vil blant annet rettes mot elektrifisering, kraftproduksjon (vannkraft, sol og vind) og kapasitetsbygging. Godt styresett og rammeverk for energiforvaltningen vil få økt vekt. Midlene vil bli benyttet både til bilateralt samarbeid med blant annet Liberia, Mosambik, Myanmar, Nepal, Tanzania og Uganda, samarbeid med utviklingsbankene, støtte til internasjonale initiativer og partnerskap og risikoavlastning for bedrifter som ønsker å investere i ren energi i utviklingsland. Partnerskap med privat sektor vil vektlegges.

Klimautfordringen er global og løses best globalt. Internasjonal innsats innen klima, miljø og bærekraftig utvikling er derfor et viktig område for Norges utenriks- og utviklingspolitikk.

Parisavtalen under FNs klimakonvensjon har gitt verden et styrket globalt rammeverk som skal forsterke innsatsen for å redusere klimagassutslipp og tilpasse seg klimaendringer. Norge ratifiserte avtalen som første industriland i New York 20. juni 2016. I gjennomføringen av Parisavtalen vil Regjeringen i utviklingspolitikken forebygge og løse klima- og miljøutfordringer gjennom klimafinansiering, teknologisamarbeid, investeringer i fornybar energi og kapasitetsbygging. Innsatsen må gå hånd i hånd med økonomisk vekst og utvikling i fattige land. Vår støtte til en grønnere økonomi i våre samarbeidsland må derfor innebære bedre rammebetingelser og økt kapitalmobilisering for klima- og miljøvennlige investeringer i næringslivet. Det grønne skiftet hjemme og ute skal være gjensidig forsterkende.

FNs 17 globale, felles mål for bærekraftig utvikling de neste 15 årene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Det slås fast at klimaendringene kan undergrave alt annet arbeid for å nå målet om bærekraftig utvikling. Regjeringens oppfølging av bærekraftsmålene i utviklingssamarbeidet legger derfor gjennomgående vekt på å integrere hensynet til klima og miljø, jf. omtale i Del III.

Regjeringens satsing på klima, miljø, fornybar energi og bærekraftig utvikling må ses i en helhetlig sammenheng. Det har særlig vært satset på en styrking av den internasjonale innsatsen for utfasing av subsidier til fossile brensler, utbredelse av kokeovner for ren matlaging og en konsentrasjon av innsatsen gjennom Det grønne klimafondet. Regjeringen vil bidra til å innrette markeder på høyere investeringer i grønne løsninger gjennom ulike tiltak, blant annet gjennom utvikling av karbonmarkeder. Regjeringen har ønsket å dreie innsatsen innenfor fornybar energi mer i retning av private investeringer, og kapitaltilførselen til Norfunds investeringer i fornybar energi er blitt økt.

Strategisk innsats har som mål å gi resultater på mange områder samtidig, blant annet i form av redusert fattigdom, bedre helse, energitilgang for fattige og levedyktige arbeidsplasser.

Om lag halvparten av Regjeringens støtte til Det grønne klimafondet på totalt 1,6 mrd. kroner over fire år vil gå til utviklingslandenes tilpasning til klimaendringer. I tillegg innebærer den sterke støtten til Den globale miljøfasiliteten (GEF), FNs miljøprogram og klimatjenester en klar vektlegging av klimatilpasning og klimarelatert katastrofeforebygging i Regjeringens utviklingspolitikk. Konsentrasjonen av støtten til Det grønne klimafondet har gitt rom for redusert støtte til andre, mindre enkelttiltak og fond på tilpasningsområdet.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Utenriksdepartementet foreslår at fullmakten Utenriksdepartementet har for å gi tilskudd til enkelttiltak på inntil 2 mill. kroner videreføres, og at bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill. kroner, kan besluttes ved Kgl. res. jf. forslag til romertallsvedtak III.

Fullmakten forutsettes brukt kun når det er ønskelig å bevilge midler raskt til nye tiltak hvor gitte rammer er for små. Fullmakten forutsettes også brukt til å dekke merutgifter som følge av valutasvingninger.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 5,5 mill. kroner for 2018. Det vises for øvrig til forslag til romertallsvedtak III.

Post 72 Klima og miljø, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Klimaendringene og miljøproblemene berører alle, men det er de mest sårbare landene og befolkningsgruppene som rammes hardest. Norge vil derfor prioritere de minst utviklede landene i arbeidet med å forebygge og takle klima- og miljøutfordringer. Global oppvarming forsterker en rekke andre problemer både på lokalt, regionalt og globalt nivå og kan undergrave alt annet arbeid for å nå målet om bærekraftig utvikling.

Vår innsats innen klimatilpasningsarbeid skal sees i sammenheng med bærekraftsmålene, og støtte opp under Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk (Utviklingsmeldingen).

Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser er svært viktig, ikke minst for å unngå en klimautvikling som overgår naturens og økosystemers tilpasningsevne. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) ligger verden med dagens utslippskurs an til å få en temperaturøkning inntil på seks grader mot slutten av århundret i forhold til førindustrielt nivå. Det vil føre til dramatiske endringer i matproduksjon, vannressurser og bosettingsmønstre i store deler av verden. Klimaendringene påvirker allerede i dag økosystemene gjennom tørke, flom og hyppigere og kraftigere ekstremvær. Utviklingslands evne til fortsatt vekst og fattigdomsreduksjon vil blant annet være avhengig av landenes kapasitet til å tilpasse seg klimaendringene og forebygge naturkatastrofer.

Norsk innsats konsentreres om klimafinansiering, kapasitetsbygging og teknologisamarbeid i utviklingsland. Tiltak som bidrar til gjennomføring av Parisavtalen, FNs bærekraftsmål og Sendai-rammeverket om katastrofeforebygging blir gitt prioritet i bruk av denne posten. Midlene går i hovedsak til tiltak mot utslipp av klimagasser, tilpasning til klimaendringer, bedring av luftkvalitet, forebygging av klimarelaterte naturkatastrofer, robust og bærekraftig byutvikling, bærekraftig naturressursforvaltning og miljø. Energisektoren står for over 60 pst. av utslipp av klimagasser, og Norge støtter overgang til fornybare energikilder, som vannkraft, sol og vind, for å bidra til å nå de ambisiøse klimamålene i Parisavtalen. Denne innsatsen vil økes i 2018, jf. omtale under kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi, post 74 Fornybar energi.

Havet rommer store muligheter for menneskeheten. Ifølge FN vil verdens befolkning vokse til 9,7 milliarder i 2050. Størsteparten av veksten vil finne sted i utviklingsland. Verdiskapning basert på bruk av marine ressurser er avhengig av god miljøtilstand og et rikt naturmangfold i havet. Noen av de marine økosystemene i verden er så belastet at de ikke lenger leverer de godene eller opprettholder de naturlige prosessene som mennesker er avhengige av. Marin forsøpling er et økende internasjonalt problem. Plast er et særlig problem fordi det brytes svært langsomt ned. Regjeringen vil opprette et bistandsprogram på 150 mill. kroner for å bekjempe plast og mikroplast i havet. Innsatsen vil rettes inn mot de områdene der problemet allerede er stort eller mot land og regioner som ligger an til å bli store problemområder i fremtiden.

Regjeringen har satt av 10 mill. kroner til havdialoger med aktuelle land. En viktig del av den tematiske innretningen på disse dialogene vil være å fremme god havforvaltning, betydningen av reduserte klimagassutslipp og redusert forurensning for å sikre rene og sunne verdenshav.

Det grønne klimafondet (GCF) ble opprettet av partene til FNs klimakonvensjon for å være hovedkanal for storskala multilateral finansiering av tiltak både for utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland. Fondet er den viktigste finansieringskanalen for gjennomføring av Parisavtalen og gis derfor særlig prioritet i norsk multilateral klimafinansiering til utviklingsland de kommende årene. Norge har spilt en sentral rolle i opprettelsen av fondet, som ble operativt i 2015, og er representert i styret som består av 12 medlemmer fra industriland og 12 fra utviklingsland. Norge arbeider målrettet for at fondet blir en effektiv og fleksibel finansieringskanal, med særlig fokus på at fondet faktisk styrker den globale klimainnsatsen og har målbar effekt. Videre er oppfølging av fondets privat sektortilnærming og ivaretakelse av privat sektorhensyn, og operasjonalisering av resultatbasert finansiering, viktige norske prioriteringer. Det foreslås bevilget 400 mill. kroner til fondet i 2018. Det er gitt tilsagn om et norsk bidrag på 1,6 mrd. kroner for perioden 2015–2018.

Den globale miljøfasiliteten (GEF) er verdens største miljøfond og en av de viktigste kanalene for norsk bistand på området. GEF dekker alle globale miljøproblemer innenfor fokusområdene biologisk mangfold, klima, internasjonale vannspørsmål, ozonlaget, miljøgifter, forørkning og avskoging. GEF er en finansieringsmekanisme og oppfyller sitt mandat gjennom partnerskap med 18 implementerende organisasjoner, hvorav FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs miljøprogram og Verdensbanken er blant de viktigste. Regjeringen har gitt tilsagn om et norsk bidrag på 432 mill. kroner for perioden 2014–2018. Påfyllingsprosess for fondets neste periode, 2018–2022, er igangsatt og vil gå frem til våren 2018. Norge sitter i styret og skal etter planen øke sin støtte for neste periode i henhold til utviklingsmeldingen. Gjennom støtte til GEF bidrar Norge til å oppfylle mange av målene og forpliktelsene nedfelt i Parisavtalen og FNs nye bærekraftsmål.

FNs miljøprogram er FNs fremste miljøaktør. Programmet har et bredt mandat og er en viktig strategisk partner i arbeidet for bærekraftig utvikling. Hovedoppgavene til FNs miljøprogram er å fremme internasjonalt miljøsamarbeid, komme med policyanbefalinger, gi generell veiledning for miljøprogram i FN-systemet og holde oppsyn med verdens miljøsituasjon for å sikre at kommende miljøproblemer av internasjonal betydning blir vurdert. FNs miljøprogram er primært en normativ institusjon og har i de senere årene lagt større vekt på forholdet mellom miljø og utvikling. FNs miljøprogram har også hatt en vesentlig rolle som tilrettelegger for forhandlingene av konvensjoner om klima, biodiversitet, kjemikalier mv. FNs miljøprogram er imidlertid blitt styrket på flere områder som et resultat av toppmøtet og oppfølgingen av dette, blant annet ved opprettelsen av UNEA, FNs miljøforsamling, som møttes for første gang i 2014, og igjen i mai 2016. Norge følger arbeidet tett og er pådriver for at FNs miljøprogram skal bli en mer åpen og medlemsstatsstyrt organisasjon. Regjeringen har gitt tilsagn om et norsk bidrag på totalt 270 mill. kroner for perioden 2016–2018.

Luftforurensning utgjør et stort og voksende helseproblem i utviklingsland. Tall fra Verdens helseorganisasjon viser at innendørs og utendørs luftforurensning årlig forårsaker mellom seks og syv millioner dødsfall, som betyr hvert niende dødsfall i verden. Barn og kvinner er spesielt sårbare, særlig når det gjelder innendørs forurensning. For deler av Asia og Afrika representerer dårlig luftkvalitet den største helserisikoen. En viktig årsak til luftforurensningen er utslipp av kortlevde klimaforurensere, spesielt sot (svart karbon) og metan. Tiltak som reduserer utslipp av kortlevde klimaforurensere vil derfor prioriteres høyt i utviklingssamarbeidet. Slik innsats vil kunne begrense temperaturøkningen på kort sikt, samtidig som det vil ha positiv effekt på folks helse og begrense antall dødsfall og helseproblemer fra luftforurensning. Regjeringen har siden 2014 gjennomført en flerårig satsing på ren matlaging, og den norske innsatsen vil bidra til at tusenvis av mennesker daglig vil kunne lage mat uten å risikere alvorlige og dødelige luftveissykdommer og andre helseproblemer som hjertesykdommer, slag og kreft på grunn av forurenset luft.

Store deler av verden, og særlig utviklingslandene, urbaniseres i en fart vi ikke har sett tidligere. I dag bor over halvparten av verdens befolkning i en by, og en av tre bor i slum. Fram mot 2050 forventes antallet urbane innbyggere å nesten dobles til over seks milliarder. Dette vil kreve en omfattende omstillingsprosess med større vektlegging av god byplanlegging. Urbaniseringshastigheten utfordrer både klimamålsettingene og andre viktige bærekraftsmål. Samtidig vil økt urbaniseringsgrad med tett befolkningskonsentrasjon by på enorme muligheter til å skape bærekraftig vekst og løfte millioner ut av fattigdom. Denne kombinasjonen av utfordringer og muligheter har gitt urbaniseringsspørsmålene en viktig plass i FNs 2030-agenda gjennom bærekraftsmål 11 Å gjøre byer trygge, inkluderende, robuste og bærekraftige.

Habitat III-konferansen, som ble arrangert i Ecuador i oktober 2016 (holdes hvert 20. år), vedtok en Ny urban agenda som definerer hvordan bærekraftsmål 11 kan nås. Norge fikk gjennomslag for større vektlegging av klima, luftforurensning og helse som prioriterte temaer.

FNs bosettingsprogram, UN-Habitat, har fått mandat til å koordinere og fremme FNs arbeid for å sikre bærekraftige byer. Organisasjonen trenger omstilling for å kunne bli mer målrettet i sitt arbeid.

Montreal-protokollen er en av tidenes mest vellykkede internasjonale avtaler og har ført til at de skadelige utslippene av gasser som ødelegger ozonlaget er blitt drastisk redusert. Verdenssamfunnets oppfølging av denne avtalen har ført til at over 98 pst. av stoffene som er regulert under Montreal-protokollen er faset ut. Siden ozonreduserende stoffer har lang levetid i atmosfæren, tar det likevel lang tid før ozonlaget er restituert. Dersom alle land følger kravene i Montrealprotokollen, ventes det at ozonlaget vil være nærmest restituert innen 2050 – 2070. Bruk av klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) er i sterk vekst ettersom de ozonødeleggende gassene fases ut og flere på grunn av økonomisk vekst får tilgang til produkter som slipper ut HFK. Partsmøtet under Montrealprotokollen i november 2015 besluttet at protokollen fremover skal regulere klimagassene HFK, noe Norge lenge har arbeidet for.

Klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer er et prioritert område for utviklingslandene og for norsk bistand. Det er også viktig som oppfølging av Parisavtalen. Støtte vil gis til tiltak som kan sette utviklingslandene i stand til å redusere sin sårbarhet og utvikle robuste samfunn, i tråd med landenes egne prioriteringer. Norsk støtte skal bidra til den globale innsatsen for katastrofeforebygging, med særlig fokus på klimatjenester og varsling.

Vannressursforvaltning og tilgang til tilfredsstillende vann og sanitærtjenester er et av FNs nye bærekraftsmål, og retten til rent drikkevann er anerkjent som en menneskerett. Norge vil støtte temaområdet innen prioriterte sektorer for norsk utviklingssamarbeid som helse, utdanning, matsikkerhet og klimatilpasning.

For å tilpasse seg klimaendringene og planlegge for en lavkarbonutvikling er det et stort behov for endring i privat sektor og økt tilgang på privat kapital og teknologi til grønne investeringer. Klimateknologi er sterkt etterspurt av utviklingsland, og det er et økt krav om midler og mekanismer for å bidra til faktisk overføring av teknologi. Klimateknologisenteret under klimakonvensjonen (CTCN) ble operativt våren 2014, og Norge har vært en viktig giver i oppstartsfasen. Norge støtter også Private Finance Advisory Network (PFAN) program under FNs industriorganisasjon som bidrar til at investorer som ønsker å satse på grønn teknologi får kontakt med små og mellomstore klimabedrifter. I tråd med Norges nasjonale planer for satsing på grønn konkurransekraft foreslås en fortsatt satsing på teknologioverføring.

Økosystemenes rolle i klimatilpasning er viktig, blant annet som førstelinjeforsvar mot ekstremvær. Samarbeid om miljø er videre et viktig bidrag til fred, forsoning, sikkerhet og regional utvikling. Bærekraftig bruk av naturen kan bidra til økonomisk vekst og det grønne skiftet.

Ifølge en studie fra 2014 fra INTERPOL og FNs miljøprogram anslås verdien av miljøkriminalitet til å være mellom 70 og 213 mrd. USD i året. I utviklingsland har slik kriminalitet ofte koblinger til organisert kriminalitet, den er grenseoverskridende og kan også ha koblinger til finansiering av terrorisme. Dette omtales nærmere i Meld. St. 37 (2014–2015) Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken – Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom. Slik kriminalitet er global og krever globale normer, og arbeidet med dette er under utvikling. En global strategi mot miljøkriminalitet ville styrke arbeidet. Bekjempelse av miljøkriminalitet i utviklingsland krever gode analyser og effektivt samarbeid i justis- og politisektoren på tvers av landegrenser. Kapasitetsbygging for innsats mot slik kriminalitet vil bli prioritert på miljøfeltet fremover.

Minamata-konvensjonen gir bindende regler for å beskytte helse og miljø fra langtransportert kvikksølvforurensning og ble vedtatt i oktober 2013. Denne konvensjonen ble ratifisert av Norge 12. mai 2017, og med 50 ratifikasjoner har Minamata-konvensjonen trådt i kraft.

I arbeidet for å gjennomføre Parisavtalen er det sentralt at alle partene til avtalen har mulighet til å delta og bidra. Norge støtter Alliansen av små øystater (Alliance of Small Island States – AOSIS), et forum for landene som er mest sårbare for klimaendringene (Climate Vulnerable Forum) og Høyambisjonskoalisjonen (High Ambition Coalition) i deres arbeid i tilknytning til Parisavtalen.

Bevilgningen støtter en rekke klima- og miljøaktiviteter som beskrevet ovenfor. Mål og rapport for disse beskrives nærmere nedenfor. Bevilgningen dekker også kontingenter og frivillige bidrag til en rekke organisasjoner, fond, programmer, tiltak og stiftelser, Montreal-protokollens Ozonfond, FNs forørkningskonvensjon (UNCCD), Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer (ITTO), FNs klimakonvensjon, Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR), og FNs miljøprogram. Disse beskrives nærmere i egne underkapitler nedenfor.

Mål

• Reduserte klimagassutslipp

• Effektiv og bærekraftig tilpasning til klimaendringer inkludert forebygging av katastrofer

• Bidra til å mobilisere økt klimafinansiering inkludert teknologisamarbeid og partnerskap med privat sektor

• Styrket internasjonalt miljøsamarbeid og gode løsninger på miljøproblemer i utviklingsland

• Ta en lederrolle i det globale arbeidet med FNs bærekraftsmål 14 om bevaring og bærekraftig bruk av verdens hav i tråd med Meld. St. 22 (2016–2017) Hav i utenriks- og utviklingspolitikken.

Rapport 2016

Det grønne klimafondet godkjente i 2016 samlet støtte på om lag 11 mrd. kroner (1,3 mrd. USD), fordelt på 27 tiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland. I 2016 godkjente styret 28 nye samarbeidspartnere som er kvalifisert som mottakere av finansiering fra fondet, herunder flere nasjonale institusjoner i utviklingsland, FN-organisasjoner, utviklingsbanker og private finansieringsinstitusjoner. Det ble i løpet av 2016 også signert avtaler om tilskudd til fondet på til sammen 10 mrd. USD. Norge annonserte på FNs klimakonferanse i Paris i 2015 en økning av støtten til Det grønne klimafondet innen 2020, med mulighet for en dobling dersom fondet får på plass en mekanisme for resultatbasert finansiering som sikrer verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse.

Norges bidrag til den globale miljøfasiliteten (GEF) var i 2016 108 mill. kroner. Midlene bidrar til innsats innen alle GEFs fokusområder. En langsiktig strategi kalt GEF 2020 ble vedtatt i 2014. Strategiens formål er økt innsats rettet mot underliggende drivkrefter bak de økende globale miljøproblemene. GEFs evaluering av perioden 2014–2018 viser til en økende katalytisk rolle for fasilitetens innflytelse på politikk, samfinansiering og opptrapping av innsats på de fleste fokusområder. Samfinansiering gjennom partnerskap er oppnådd spesielt på klimaområdet som også gjelder prosjekter sammen med privat sektor. Man ser økt grad av rapportering på likestillingsspørsmål etter at de har økt både kompetanse og kapasitet, men det er fortsatt rom for forbedringer innen de mindre prosjektene.

FNs miljøprogram ble i 2016 støttet med 90 mill. kroner. Det meste av midlene går til FNs miljøprograms sju arbeidsprogram. Det ble gitt øremerkede midler til FNs miljøprograms arbeid med økosystembasert forebygging og til fattigdoms- og miljøinitiativet (PEI), som er et felles program mellom FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs miljøprogram for integrering av miljøhensyn i fattigdomsstrategier og andre utviklingsplaner. FNs miljøprogram er en sentral premissleverandør for gjennomføring av Parisavtalen om klimaendringer og av de globale bærekraftsmålene mot 2030. I 2016 har FNs miljøprogram på en god måte ivaretatt miljøaspektet i utarbeidelsen av de globale bærekraftsmålene og indikatorer for måloppnåelse. FNs miljøprogram har også bidratt med å utvikle kunnskapsprodukter. FNs miljøprogram ble evaluert av giverne og samarbeidende institusjoner gjennom MOPAN-samarbeidet om evaluering av internasjonale organisasjoner. Hovedkonklusjonen er at FNs miljøprogram leverer godt, og særlig på sitt globale mandat. Siden Norge fremmet vedtak om marin forsøpling på FNs miljøforsamling i 2014 har FNs miljøprogram bistått 15 land med å utvikle handlingsplaner mot marin forsøpling, fremmet samarbeid mellom FN-organisasjoner og miljøavtalene på dette området samt utarbeidet en studie om vår kunnskap om kilder til og omfanget av problemet. FNs miljøprogram har, gjennom sine partnere, i 2016 støttet en rekke land innen både klimatilpasning og utslippsreduksjoner, herunder programmet for redusert avskoging og skogforringelse (REDD+). FNs miljøprogram fortsetter å fremskaffe god kunnskap for beslutningstakere og bistår utviklingslandene med kapasitetsbygging på miljø gjennom nasjonale utviklingsplaner.

Det ble i 2016 gitt 15 mill. kroner til GRID-Arendals samarbeid med FNs miljøprogram under denne posten knyttet til miljøvurderinger og miljøinformasjon på en rekke felter, herunder havrelatert arbeid.

Klimateknologisenteret har vært operativt siden 2014, og under FNs klimakonferanse i 2015 ble det vedtatt at senteret skal bidra til teknologioverføring under Parisavtalen. I startsfasen har Klimateknologisenteret bygget opp et globalt nettverk for å bidra til best mulig svar på forespørsler fra utviklingsland. Klimateknologisenteret skal evalueres i 2017 og videre norsk støtte bør se hen til resultatene av denne. Norge har bedt om at klimateknologisenteret rapporterer om potensialet for faktiske utslippsreduksjoner og redusert sårbarhet for klimaendringer gjennom tiltakene.

Private Finance Advisory Network (PFAN) program under FNs industriorganisasjon støtter også oppunder utvikling og overføring av klimavennlig teknologi og har bidratt til private investeringer for 1,2 mrd. USD og en reduksjon i klimagasser i størrelsesorden 2,6 mill. tonn CO₂ årlig.

Norge inngikk en avtale med Verdensbanken i 2014 for å støtte arbeid med å bedre luftkvaliteten i utvalgte byer i Afrika og Asia (Ghana, Nigeria, Sør-Afrika, Egypt, Kina, India, Vietnam) gjennom programmet Pollution Management and Environmental Health. Støtten er på 20 mill. kroner per år for perioden 2014–2017. Verdensbanken samarbeider med Klima- og ren luft koalisjonen og Verdens helseorganisasjon i gjennomføringen av tiltak, kapasitetsbygging, kommunikasjon mv. i samarbeid med landenes myndigheter. Aktiviteter innen måling av luftkvalitet, analyser av kilder og utslipp samt kompetansebygging er igangsatt i en rekke byer, og det legges stor vekt på bevisstgjøring og kompetanseheving både innenfor de forurensende sektorer (energi, transport, industri, avfall) og helsesektoren.

Norge videreførte støtten til Verdensbankens globale fasilitet for katastrofe-forebygging og gjenoppbygging (GFDRR). I Afrika bidro GFDRR i 23 land og finansierte blant annet utarbeidelse av risikovurderinger og modernisering av de hydro-meteorologiske tjenestene nasjonalt og regionalt. Fasiliteten arbeidet i flere land i Asia og bidro gjennom en behovskartlegging etter flommen og jordskredene i Myanmar i 2015, til å legge grunnlaget for gjenoppbyggingen etter katastrofen. I Latin-Amerika og Karibia støttet GFDRR blant annet flere land med risikovurderinger som grunnlag for politikkutforming og planlegging.

Regjeringen har vedtatt en internasjonal strategi for utfasing av subsidier til fossile brensler og har bevilget 100 mill. kroner til dette arbeidet over tre år (2015–2018). Hovedkanaler for innsatsen er ESMAP under Verdensbanken, og Global Subsidies Initiative. Innsatsen er rettet mot å støtte landanalyser, design og gjennomføring av subsidiereformer og utfasing av subsidier som er skadelige for miljø, klima og helse. Det er et mål at reduksjon av subsidier til fossilt brensel kobles til mottiltak for å redusere virkningen for de fattigste, og dette er en del av Verdensbankens tilnærming. I 2017 var over 20 utviklingsland i dialog med Verdensbanken om tiltak for utfasing av subsidier til fossile brensler.

Bruken av Ozonfondets midler til støtte for utviklingslandenes fortsatte utfasing av bruk av ozonnedbrytende stoffer er blitt gjennomført etter forutsetningene. Året 2010 representerte en milepæl da alle utviklingsland det året hadde faset ut bruk av klorfluorkarboner (KFK), haloner og karbontetraklorid. Hydroklorfluorkarboner (HKFK) skal nå en endelig utfasing innen 2030, og finansieringsbehovet for dette målet er primært knyttet til utviklingslandene. På det 28. partsmøte høsten 2016 ble det vedtatt å redusere bruken av de sterke klimagassene hydrofluorkarboner (HFK). Beregninger indikerer at avtalen vil redusere utslipp med 65 mrd. tonn CO₂-ekvivalenter fram mot 2050, sammenliknet med forventet vekst (BAU). Enkelte land som India, Pakistan, Iran, Irak og gulflandene tillates en senere nedfasingstakt enn resten av utviklingslandene. Dette viste seg nødvendig for å få majoriteten av utviklingsland til å fryse forbruket av HFK i 2024 og dermed sikre tilstrekkelig klimaeffekt. Norge og resten av de industrielle landene har forpliktet seg til et nedfasingsregime hvor første skritt er å redusere forbruket av HFK med 10 pst. i 2019.

Påfylling for fondets kommende treårsperiode (2018–2020) vil besluttes på partsmøte høsten 2017. Det norske bidraget vil økes i tråd med prosentsats i fordelingsnøkkel, både for å finansiere utfasingen av HKFK og HFK.

Norges støtte til Verdens meteorologiorganisasjons (WMO) Globale rammeverk for klimatjenester (GFCS), ble videreført i 2016. Målsettingen for støtten er å styrke vær- og klimatjenester som grunnlag for planlegging innen matsikkerhet, helse og katastrofeforebygging i Tanzania og Malawi. Programmet har bidradd til utvikling av tjenester som kan varsle vær- og klimaendringer i mer lokal skala enn tidligere, og det er utarbeidet råd som kan benyttes innen landbruk og helse og til katastrofeforebygging. Det er gjennomført opplæring av landbruksrådgivere og bønder i begge land, og det er etablert varslingstjenester gjennom radio og SMS. Programmet har bidratt til å inkludere klimaendringer i nasjonale planer. Lokale myndigheter i flere distrikter har fått hjelp til å legge planer for katastrofeforebyggende tiltak. I helsesektoren er det utarbeidet kart som viser hvordan sykdomsbærende organismer som mygg endrer utbredelsesmønster som følge av klimaendringer. Dette vil kunne hjelpe myndighetene i planlegging av helsetiltak i fremtiden.

Gjennom Norges Meteorologiske Institutt er det gitt støtte til et program for forebygging av naturkatastrofer rettet mot styrking av den meteorologiske tjenesten i Bangladesh, Myanmar og Vietnam. Støtten har blant annet bidratt til å utvikle oversikt over klimadata og bedre kapasitet til å studere og bruke slike data. Dette har allerede vist seg nyttig for å varsle farlig vær og redde liv og verdier.

Norge har støttet programmet Himalaya Climate Change Adaptation Programme (HICAP) siden 2011. Programmet fokuserer på konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer i Himalaya-regionen, med vannforsyning og matsikkerhet som hovedfokus. Programmet ledes av det regionale senteret International Center for Integrated Mountain Development (ICIMOD) som er basert i Nepal, i samarbeid med Cicero og Grid-Arendal. Det legges vekt på oppbygging av kunnskap om lokale klimaendringer og tilpasning samt på kvinners rolle i planlegging og gjennomføring av tiltak i regionen. De siste årene har Norge også støttet ICIMODs arbeid innen svart karbon, som både er helseskadelig og har negativ klimaeffekt. Blant annet støttes et prosjekt for overgang til ren matlaging i byområder i Nepal, og røykfrie samfunn smokefree communities i samarbeid med Verdens helseorganisasjon og den globale kokeovnalliansen, Global Alliance for Clean Cookstoves.

Norge signerte en ny avtale for kjernestøtte til Global Alliance for Clean Cookstoves (GACC) i 2016. Avtalen er på totalt 31 mill. kroner og har bidratt til at GACC har trappet opp sin innsats for å sikre tilgang til rene og effektive kokemuligheter i flyktningeleirer, samt støtte et nytt initiativ for rene kokeovner i urbane strøk i Nepal. GACC har en markedsbasert tilnærming til rentbrennende kokeovner, og norsk støtte har i 2016 vært med på å la private entreprenører få tilgang til investeringsmidler, som igjen har utløst private investeringer i produksjon og distribusjon av kokeovner.

Norsk støtte har også gått til Asian Disaster Preparedness Center (ADPC) til styrking av kompetansen hos eksperter og i nasjonale institusjoner for forebygging og risiko relatert til naturkatastrofer. Støtten var rettet mot Myanmar, Bangladesh og Vietnam. Den har blant annet bidratt til oppgradering av systemer for å overvåke flom-fare i områder hvor dette er en stor risiko, opplæring i bruk av satellitt teknologi i risikovurderinger og styrket kapasitet til å behandle mental helse i krisesituasjoner med særlig fokus på barn. ADPC har hatt et fokus på kjønnsbalansen og halvparten av de 733 ekspertene som ble trent, var kvinner.

2016 var støtten til UN-Habitat på 30 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner i kjernestøtte. MOPAN-evalueringen av UN-Habitat fra 2016 konkluderte med at organisasjonen viser lederskap innen bærekraftig byutvikling og god evne til å respondere på utfordringene den raske urbaniseringen innebærer. UN-Habitat ble berømmet for gode resultater på bakken, og definert som egnet for oppgaven og en effektiv organisasjon. Samtidig har UN-Habitat fått dårlige resultater i forhold til organisatoriske og ledelsesforhold i FNs egen arbeidsmiljøundersøkelse, og Norge er sammen med andre givere opptatt av at organisasjonen skal styrkes på disse områdene. De siste to årene er programstøtten til UN-Habitat i stor grad dreid over mot klima- og miljøprosjekter, inkludert bedring av innendørs og utendørs luftkvalitet, blant annet i samarbeid med Verdens helseorganisasjon UN-Habitat er involvert i Urban Health Initiative under Climate and Clean Air Coalition (CCAC), der Norge er blant partnerlandene, som går på bedring av luftkvaliteten i utvalgte byer i utviklingsland. Tiltakene har både klima- og helsegevinst.

Konvensjon om bekjempelse av forørkning (UNCCD), Den internasjonale organisasjonen for tropisk tømmer (ITTO) og kontingenten til Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR) dekkes med pliktige bidrag under denne posten.

Budsjett 2018

Det foreslås bevilget 917,2 mill. kroner for 2018. Dette er en økning på 150 mill. kroner fra 2017 som tilrettelegger for en videreføring av den høye innsatsen gjennom multilaterale satsinger som blant annet det grønne klimafondet (GCF), den globale miljøfasiliteten (GEF) og FNs miljøprogram samt økt innsats for rene og sunne hav blant annet gjennom et bistandsprogram for å bekjempe marin forsøpling og mikroplast i havet.

Det foreslås at kapitalpåfyllinger til GEF kan foretas ved bruk av gjeldsbrev, jf. forslag til romertallsvedtak XIII.

Post 74 Fornybar energi, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

1,1 milliarder mennesker mangler tilgang til elektrisitet og omlag 3 milliarder mennesker bruker ineffektive og forurensende kokeovner. Stabil tilgang til bedre og mer moderne energitjenester er nødvendig for økonomisk vekst, jobbskaping, sosial utvikling og reduksjon av fattigdom. Samtidig er det avgjørende for å kunne møte de globale klimautfordringene at energien i økende grad kommer fra fornybare energikilder som vann, sol, vind og biomasse. Det er derfor fastsatt et eget bærekraftsmål om tilgang til energi. Gjennom innsatsen for fornybar energi i utviklingspolitikken ønsker Norge å bidra til at utviklingsland bruker fornybare energikilder i stedet for fossile.

For å bidra til å nå FNs bærekraftsmål om å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til fornybar energi med 75 mill. kroner i 2018, som et ledd i satsingen som ble lansert i Utviklingsmeldingen.

Energisektoren står for over 60 pst. av utslipp av klimagasser, og valg av energibærere har betydelige miljøkonsekvenser. Overgang til fornybare energikilder, som vannkraft, sol og vind, og effektiv bruk av energien er forutsetninger for å nå de ambisiøse klimamålene i Parisavtalen. For norsk klimapolitikk er fornybar energi i utviklingspolitikken et viktig bidrag. Bistand til fornybar energi vil således bidra til bærekraftsmålene både for energi og klima.

Norge har i mange år gitt støtte til økt produksjon av og tilgang til fornybar energi i utviklingsland. Støtten har rettet seg mot institusjonsutvikling og kapasitetsbygging, ny fornybar kraftproduksjon, særlig vannkraft, bygging av kraftnettet og landsbygdelektrifisering. Det er særlig land i Afrika, men også utvalgte land i Asia som har mottatt støtte. Bistanden til fornybar energi har de siste årene blitt konsentrert om færre land, kanaler og initiativ for å sikre bedre styring og resultatoppnåelse. Ved økning i budsjettet vil det fortsatt legges vekt på konsentrasjon. Regjeringen har de senere årene dreid innsatsen til fornybar energi mer i retning av private investeringer, blant annet ved økt kapitaltilførsel til Norfund til investeringer i fornybar energi i samarbeid med privat sektor. Med økninger i budsjettet vil fortsatt styrking av samarbeidet med privat sektor være sentralt.

I samsvar med Utviklingsmeldingen vil viktige innsatsområder være policydialog og samarbeid om reformer, lovverk, institusjonsbygging, planlegging og regionalt samarbeid. Dette er områder hvor norsk kompetanse er etterspurt, og som er strategisk viktige for våre samarbeidsland, både for å tiltrekke seg private investorer og for god ressursforvaltning. Dette er også samarbeid som gir god synlighet og tilgang til dialog. Støtte til blant annet forstudier, opplæringsstøtte, infrastrukturstøtte og tiltak som øker utviklingseffekten, kan bidra til redusert risiko for private investorer og flere investeringer. Denne bistandsinnsatsen og Norfunds investeringer i fornybar energi må ses i sammenheng med virkemidler fra GIEK, Eksportkreditt Norge og Innovasjon Norge, som er sentrale instrument for å få med norske bedrifter. Det vil bli lagt vekt på å videreutvikle virkemidlene for offentlig-private partnerskap, slik at det blir bedre utnyttelse av synergiene mellom bistandsinnsatsen, Norads bedriftsstøtte, Norfund og innsatsen fra privat sektor.

Økt tilgang til elektrisitet støttes gjennom bygging av strømnett ut til sluttbrukerne, og gjennom lokale løsninger i områder hvor det sentrale nettet ikke er utbygd.

Norges støtte til kapasitetsbygging og utdanning av fagfolk på alle nivåer, ikke minst yrkesutdanning, vil gis høyere prioritet og synlighet og ses i sammenheng med Norges satsing på utdanning. Skoler og helseinstitusjoner trenger strøm til lys og utstyr som datamaskiner, kuvøser, kjøling av medisiner osv., og Norge vil være pådriver for at utdannings- og helseprogrammer også omfatter tilgang til strøm. Bedre energitjenester kan forbedre livssituasjonen i flyktningeleirer og for mennesker rammet av naturkatastrofer. Dette kan blant annet oppnås gjennom tilrettelegging for investeringer fra privat sektor og gjennom multilaterale kanaler. Norge vil øke energibistanden til sårbare stater som en del av Regjeringens strategi for bistand til sårbare stater.

Det er lagt opp til sterkere resultatorientering av innsatsen basert på indikatorene for bærekraftsmålene, konsentrasjon om færre samarbeidsland og færre internasjonale initiativ. Regjeringen vil legge vekt på at behovene til kvinner vektlegges ved energiutbygging, og at kvinner inkluderes i de arbeidsplassene som skapes.

Afrika vil også i 2018 være den viktigste samarbeidsregionen for norsk bistand innen fornybar energi, med Liberia, Mosambik, Tanzania og Uganda som de viktigste landene, men det vil også satses i utvalgte land i Asia, blant annet Myanmar og Nepal, samt Haiti og Palestina.

En del av bevilgningen vil gå til satsing gjennom multilaterale kanaler, både de internasjonale utviklingsbankene og FN-systemet, i tillegg til internasjonale organisasjoner, initiativ og fond som er opprettet for utbygging av fornybar energi i utviklingsland, samt gjennom Det grønne klimafondet. Under de multilaterale klimafondene Climate Investment Funds (CIF), støttes et fond for fornybar energi, Scaling Up Renewable Energy in Low Income Countries (SREP). Multilateralt vil International Finance Corporation (IFC), som er Verdensbankgruppens privat sektor-arm, være en viktig samarbeidspartner med sin spesialkompetanse på mobilisering av privat kapital inn i energi- og klimarelevante investeringer.

I 2017 ble en del forvaltningsoppgaver overført fra Utenriksdepartementet til Norad.

Mål

Norge skal bidra til FNs bærekraftsmål om å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle. Satsingen skal også bidra til å redusere utslipp av klimagasser fra energisektoren.

Rapport 2016

Bistanden til fornybar energi over posten var i 2016 på til sammen 452 mill. kroner. Av dette mottok land i Afrika 48 pst., Asia 27 pst., Latin-Amerika 2 pst. mens 22 pst. ble gitt globalt, blant annet til multilaterale og regionale organisasjoner og initiativ, sivilt samfunn og næringsutvikling.

Støtten til fornybar energi gikk til elektrifisering, fornybar kraftproduksjon, kraftoverføring, og kapasitetsutvikling som de viktigste innsatsområdene.

Landene som fikk mest støtte til fornybar energi i 2016 var:

• Uganda 55 mill. kroner

• Nepal 55 mill. kroner

• Liberia 49 mill. kroner

• Tanzania 49 mill. kroner

• Mosambik 47 mill. kroner

• Myanmar 37 mill. kroner

Langsiktige resultater

Energibistand er langsiktig og resultatene kommer over flere år. Norad utarbeidet derfor i 2016 en rapport for å dokumentere de samlede resultatene av de 16,4 mrd. kroner som er benyttet til Ren energi for utvikling i perioden 2007 til 2015. Rapporten viser at Norge i denne perioden har bidratt til at 10,5 millioner mennesker har fått tilgang til elektrisitet og 7,5 millioner mennesker har fått tilgang til rene kokemuligheter. Det har blitt bygget nye kraftverk med samlet kapasitet på 6 000 MW fra vannkraft, sol og vind, tilsvarende strømforbruket til 30 millioner mennesker og unngått CO2 utslipp på 24 mill. tonn. Det er videre bygget 9000 km strømlinjer, og vi har bidratt til forbedret energiforvaltning i 11 land. I tillegg har vi bidratt til 250 mastergrader, og 3 100 kurs og seminarer i fornybar energi.

Samarbeidet om disse resultatområdene er videreført, og nedenfor følger en rapportering for de viktigste land og samarbeidspartnere med vekt på de siste års resultater inkludert 2016:

I Liberia er rehabiliteringen av vannkraftverket Mt. Coffee i rute. Første aggregat ble offisielt åpnet i desember 2016 av president Ellen Sirleaf Johnson med utenriksministeren til stede. Det tas sikte på at anlegget, som har fire aggregater, ferdigstilles i 2017. Den norskfinansierte Management kontrakten mellom Liberia Electricity Corporation og Manitoba Hydro International gikk ut i 2016. Institusjonssamarbeidet mellom Liberias Energidepartementet (MLME) og NVE har gått over i en ny fase med implementering av forskrifter til ny elektrisitetslov.

I Uganda pågår byggingen av den 226 km lange høyspentlinjen fra N’kenda til Hoima i Vest-Uganda og forventes ferdig i 2017/2018 med Norge som største bidragsyter. Linjen er sentral i det ugandiske strømnettet og av avgjørende betydning for tilkobling av nye småkraftverk som bygges i området. Linjen har blitt en del forsinket blant annet på grunn av uavklarte landrettigheter. Gjennom GetFit programmet, hvor Norge er en stor bidragsyter, samt tilskuddsordningen for næringsutvikling i Norad, har en norsk entreprenør startet byggingen av vannkraftverk Nkusi på 9,6 MW, som vil levere strøm til 60 000 husstander ved planlagt ferdigstillelse første kvartal 2018.

Landsbyenergiprogrammet (NRREP) i Nepal, som delfinansieres av Norge, bidro i 2016 til at omlag 72 000 fattige husholdninger, eller 360 000 mennesker, fikk tilgang til elektrisitet gjennom småskala vannkraftanlegg og solcellepaneler. I tillegg fikk om lag 49 000 husholdninger, eller 245 000 mennesker, tilgang til rentbrennende kokeovner og biogassanlegg for matlaging. Dette har ført til bedre levekår for kvinner grunnet bedre inneluft og mindre tidsbruk for å samle brensel. Norge støtter også to store transmisjonsprosjekter i samarbeid med Asiabanken. Det første prosjektet er 40 pst. ferdigstilt, men det andre er i en tidlig utbyggingsfase. Støtte til bransjeorganisasjonen av kommersielle kraftprodusenter (IPPAN) bidro til økt forståelse for konsekvensene av vannkraftutbygging hos politikere i distriktene og media. En ny avtale med Kathmandu Universitet viderefører et mangeårig forskningssamarbeid med NTNU og Sintef Energiforskning og bidrar til kompetansebygging innen vannkraft. Tre felles forskningspublikasjoner om sedimenter og turbiner ble publisert i 2016.

I Tanzania støtter Norge Rural Energy Agency (REA) og mot slutten av 2016 ble anbudsprosessene for to større investeringsprosjekter innenfor elektrifisering ferdigstilt og kontrakter med entreprenører inngått. I løpet av de neste 15–24 månedene vil nærmere 70 000 nye kunder tilknyttes strøm. En gjennomgang utført høsten 2016 viste at REA gjennom samarbeidet har blitt bedre i stand til å skaffe moderne energi til landsbygda. I 2016 kunne nærmere en million mennesker nyte godt av forbedrede tilbud innen helse, vannforsyning og utdanning som følge av strømtilkobling, i tillegg til 5 000 små- og mellomstore bedrifter. Norge sin støtte til kapasitetsbygging i REA får mye av æren for de positive endringene og innføring av systematiske prosesser i REA, samt REAs gjennomføring av elektrifiseringsprogrammer og promotering av privatsektor. I 2016 fikk Arusha Technical College (ATC) på plass nye vannkraftrelaterte kurs i yrkesutdanningen. Rehabilitering av bygninger og etablering av turbinlaboratorium for opplæringssenteret på Kikuletwa er godt i gang og vil ferdigstilles i 2017. NVE er en sentral samarbeidspartner for både TANESCO og ATC. I tillegg samarbeider International Center for Hydropower (ICH) med ATC i utarbeidelse av kursprogram og opplæring av lærere. Norge har i flere faser støttet elektrifisering på Zanzibar, derunder en sjøkabel fra fastlandet til øya Pemba. Pågående kapasitetsbyggingsprogram innen vedlikehold og rehabilitering av distribusjonsnettet er halvveis. Midtveisgjennomgangen viser at rehabilitering av distribusjonsnettet har gått på bekostning av kapasitetsbygging innen forebyggende vedlikehold – som det er sterkt behov for.

I Mosambik har Norge gjennom en årrekke støttet elektrifisering, oppgradering av strømnettet, forstudier, samt faglig rådgivning til energidepartementet, det nasjonale strømselskapet Electricidade de Mocambique (EDM) og regionale institusjoner. I 2016 ble det gitt støtte til overføringslinje og oppgradering av trafostasjon knyttet til det første solkraftprosjektet i Mosambik, noe som bidro til å realisere solkraftverket. Norge ga faglig bistand gjennom et program som tilrettelegger for investeringer i større energiprosjekter. Dette har blant annet bidratt til finansiering av tre gasskraftverk på til sammen 330 MW til en verdi av 600 mill. USD samt at det er utarbeidet modellavtaler som vil brukes i forbindelse med fremtidige kraftprosjekter. Norge har støttet et omfattende program for investeringer i oppgraderinger i strømnettet. Det norske bidraget har betydelig katalytisk effekt, og den tyske utviklingsbanken (KfW), den Europeiske Investeringsbanken (EIB), Verdensbanken og Afrikabanken vil også støtte programmet. En sluttevaluering av Norges støtte til elektrifiseringen av Cabo Delgado (2007 – 2016) viste at prosjektet har bidratt til ny infrastruktur og elektrifisering av mer enn 3 700 husholdninger. Antall tilkoblinger i de elektrifiserte områdene forventes å øke betydelig i kommende år. Norge har vært en fortsatt sentral støttespiller for den regionale krafthandelsplattformen, Southern African Power Pool (SAPP).

I Myanmar fortsetter Norges bidrag til å etablere kapasitet og kompetanse innen forvaltningen, som gjør at Myanmars enorme energiressurser innen naturgass, vann, sol, vind og bioenergi kan utnyttes mer effektivt. Norge bistår med å utvikle lover og forskrifter for energisektoren som vil bidra til økt effektivitet og sikkerhet i kraftutbygging, samt til å sikre like krav til private og offentlige utbyggere. Prosjekter innen hydrologi er støttet, inkludert etablering av en hydrologisk database med online målestasjoner, hvor det er lagt opp til samarbeid og datadeling på tvers av flere departementer. Norge støtter også prosjekt som tilbyr innovative fornybare energiløsninger, blant annet solkraft til småskala vanningspumper. Norge inngikk i 2016 en ny, femårig avtale med International Centre for Hydropower (ICH) i Trondheim. Avtalen løper til 2020 og er på totalt 68 mill. kroner. ICH arrangerer en rekke kapasitetsbyggingskurs innen vannkraftsektoren om temaer som blant annet prosjektutvikling, drift og vedlikehold, miljø- og sosiale konsekvenser, sektorregulering og kurs i forhandlingsteknikk i forbindelse med krafthandelsavtaler.

Gjennom Norads rammeavtale med NVE har utviklingsland fått tilgang på høyt kvalifisert fagkompetanse. NVE gjennomførte i 2016 et seminar om NVEs rolle som regulator i elektrisitetssektoren, med deltakelse fra flere av de norske hovedsamarbeidslandene. Seminaret ble gjennomført som en blanding av forelesninger, case-studier og erfaringsutveksling mellom deltakerne og forelesere fra akademia, i tillegg til NVE.

Norge videreførte støtten til Sustainable Energy for All (SE4All), som nå er etablert som en internasjonal NGO. SE4All har skapt en felles visjon og en plattform for dialog innen energi der Norge også deltar aktivt.

Gjennom Norads tilskuddsordning for næringsutvikling er det gitt støtte til forundersøkelser og prosjektutvikling av sol-, vann- og vindkraftverk, samt støtte til forundersøkelser for mulig lokal utstyrsproduksjon til fornybare kraftverk. I 2016 er det utbetalt 19 mill. kroner i støtte til forundersøkelser av solkraftverk i Egypt, Nigeria, Pakistan, Bangladesh, Myanmar og Cuba, vannkraftverk i Myanmar, Rwanda, Kenya, Tanzania, Uganda og Ukraina, og vindkraftverk på Sri Lanka, samt støtte til pilot og opplæring av «off-grid» solenergisystemer i Pakistan. Flere av prosjektene som tidligere har fått forundersøkelsesstøtte ble videreført i 2016, og i Uganda startet byggingen av et 9,6 MW vannkraftverk, som vil levere strøm til 60 000 husstander fra planlagt ferdigstillelse første kvartal 2018. Likeledes ble solkraftprosjekter i Mali og Mosambik videreutviklet frem mot byggestart. Norads støtte til forundersøkelser bidrar dermed til å utløse betydelige, private investeringer.

Norge støtter også fornybare energitiltak gjennom norske frivillige organisasjoner. I 2016 ble 16,9 mill. kroner fordelt mellom organisasjonene WWF-Norge og Naturvernforbundet. I Kina har WWF-Norge blant annet bidratt til at selskapene Yingly Solar (solcellepaneler) og Vanke (entreprenør/byggefirma) har redusert sine karbonutslipp med 3 335 000 tonn CO₂ – mer enn dobbelt så mye som Oslos årlige totalutslipp. Naturvernforbundets samarbeidsorganisasjoner bidro til at ytterligere 100 000 mennesker kunne nyte godt av forbedrete kokeovner i Mosambik. De nye brukerne opplevde mindre røyk og sparte penger og tid. At ovnene ble produsert lokalt, styrket også næringslivet i de involverte lokalsamfunnene.

Asiabankens Clean Energy Financing Partnership Facility (CEFPF) er et multigiver-fond, integrert i Clean Energy Program (CEP). Fondet ble opprettet i 2007 for å øke investeringer i og tilgang til teknologi innen ren energi. Fasiliteten bidrar også til å støtte policy-utvikling, gjennomføring av reformer, oppbygging av institusjoner og kapasitet innen energisektoren for å tilrettelegge for investeringer fra privat sektor. Så langt har fondet, som er på over 2 mrd. kroner, hvorav Norge har bidratt med 160 mill. kroner, bidratt til investeringer i ren energi i 159 program i 37 land. Frem til nå skal tiltakene ha resultert i 7,4 TWh spart energi, 1 424 MW i ny installert fornybar kapasitet og 9 mill. tonn reduksjon i karbonutslipp i året. Programmet har så langt løst ut over 50 mrd. kroner i energiinvesteringer, hvorav 7 mrd. kroner fra privat sektor.

Norge gir gjennom Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene støtte til programmet Scaling up Renewable Energy in low income countries (SREP) som arbeider for å øke investeringene i fornybar energi i fattige land. Programmet har bygget opp mer enn 7,1 mrd. kroner i fondskapital. Programmet bidrar til at 26 land og en region får støtte til å utarbeide investeringsplaner for fornybar energi som sol, vind, geotermisk, biobrensel og vannkraft på opptil 10 MW. Så langt er investeringsplaner for 19 land og 7 privat sektorprosjekter godkjent. I 2016 ble investeringsplanen for Kambodsja godkjent. Flere av investeringsplanene og prosjektene har imidlertid opplevd forsinkelser. Gjennomføring av investeringsplanene forventes å resultere i 1 600 MW ny fornybar energi, 6 700 GW elektrisitet produsert årlig og gi 17,3 millioner mennesker ny eller forbedret tilgang til energi. Privat sektor bidrar betydelig til disse investeringene.

Verdensbankens energitenketank ESMAP bidrar med rådgivning og mobilisering av energiinvesteringer gjennom banken. ESMAPs analytiske arbeid har påvirket profilen på og kvaliteten på bankens energiportefølje. Gjennom en støtte på 85 mill. USD har ESMAP bidratt til å utvikle/påvirke en energiportefølje på 3,7 mrd. USD og utløst ytterligere 1,8 mrd. USD i investeringer til aktiviteter i 130 land. 24 pst. av ESMAPs ressurser går til Afrika. Analytisk forberedende planleggingsarbeid gir ni-gangen igjen. ESMAP har bidratt til å styrke arbeidet med tilrettelegging for investeringer fra privat sektor, utvikling av energimarkeder gjennom reformer, kapasitetsbygging, utbygging av småskala sol, spesielt i Afrika, og utfasing av fossile subsidier.

IFC – International Finance Corporation – er Verdensbankens privat sektor arm, med spisskompetanse for å mobilisere privat kapital inn i investeringer i utviklingsland og fremvoksende økonomier. Norsk støtte gjennom International Finance Corporation (IFC) til investeringsfondet – IFC Catalyst Fund (CF) – bidrar til å mobilisere privat egenkapital inn i klima- og energirelevante investeringer. Catalyst Fund har en investeringskapital på over 3 mrd. kroner (418 mill. USD) og Norge har bidratt med 100 mill. kroner. Innen utgangen av 2016 har IFC Catalyst Fund gjort 8 investeringer i private underfond med klimarelevante investeringsretningslinjer. Disse underfondene har i sin tur investert i rundt 50 prosjekter i Afrika, Midtøsten, Latin-Amerika, og Asia. En ekstern tidlig-evaluering i 2015 viser at IFC CF har lykkes med å mobilisere privat kapital inn i sine første prosjekter og at investeringene utvikler seg som forutsatt.

Norge har bidratt med 120 mill. kroner til Green Africa Power (GAP) i samarbeid med DFID. GAP er et nytt fond på 1,3 mrd. kroner som skal stimulere det private næringsliv til å investere i fornybare energiprosjekter i det sørlige Afrika. Det har vist seg krevende å lande prosjekter med fondet, og det er derfor under vurdering hvordan dette videreføres.

Energising Development (EnDev) er et energipartnerskap støttet av Tyskland, Nederland, Storbritannia, Australia, Sveits og Norge. EnDev har som mål å redusere energifattigdom gjennom bærekraftige, rene energiløsninger der om lag 70 pst. av resultatene er rene kokefasiliteter og 30 pst. tilgang til elektrisitet. Totalt har EnDev siden etableringen i 2005 sørget for tilgang til moderne energitjenester, inkludert forbedrede kokeovner, for over 17 millioner mennesker.

Sammen med EU-kommisjonen og Tyskland har Norge bidratt til opprettelsen og utformingen av GEEREF, et innovativt fond-i-fond for fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. Fondet utgjør 222 mill. euro, hvorav Norges bidrag har vært 110 mill. kroner.

Norge har i treårs-perioden 2014–2016 støttet øremerkede deler av arbeidsprogrammet i Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) med til sammen 30 mill. kroner i frivillig bidrag. Bidraget har vært viktig for gjennomføring av programmet «Islands: lighthouses for renewable energy deployment», som fremmer fornybar energiløsninger i sårbare øystater. Midlene har også bidratt til utvikling av IRENAs database for fornybar energi, RESource, og til gjennomføring av landanalyser, Renewable Readiness Assessment, i Tanzania og andre afrikanske land.

Budsjett 2018

For 2018 foreslås bevilget 570 mill. kroner. Dette er en økning på 75 mill. kroner fra 2017, jf. Regjeringens varslede satsing i Utviklingsmeldingen for å bidra til FNs bærekraftsmål om å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle. Satsingen skal også bidra til å redusere utslipp av klimagasser fra energisektoren.

Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VII, pkt 1.

Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland i løpet av første året klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA). Bevilgningen omfatter også enkelte utgifter knyttet til reintegrering i opprinnelsesland, herunder finansiering av omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere. Ordningene ligger under hhv. Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, jf. omtale i de respektive departementers fagproposisjoner.

Rapport 2016

I 2016 ble ODA-andelen av utgifter til flyktninger i Norge beregnet til 6 719,6 mill. kroner. Bakgrunnen for de høye utgiftene til flyktninger i eget land i 2016 var et rekordstort antall asylsøkere og flyktninger, blant annet fra Syria, som kom til Norge året før.

Budsjett 2018

For 2018 foreslås det bevilget 1 380,4 mill. kroner.

Kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling

Bevilgningen skal brukes til å støtte gjennomføring av kvinners rettigheter og likestilling i utvalgte land. Utgangspunktet er de forpliktelsene som er nedfelt i FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), handlingsplanen fra FNs kvinnekonferanse i Beijing og bærekraftsmålene, spesielt mål 5 – Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling. Bevilgningen skal også brukes til å støtte jenters utdanning globalt, gjennom blant annet FN-systemet.

Posten økes med 30 mill. kroner til innsats for seksuell og reproduktiv helse, hvor innsats mot barneekteskap, seksualundervisning og tilgang til prevensjon foreslås støttet.

Bevilgningen skal brukes katalytisk, for nyutvikling på feltet og til tiltak som utløser større utviklingseffekter for likestilling (integrering). Bevilgningen skal brukes til å støtte lokale kvinne- og likestillingsorganisasjoner, myndigheters og andre aktørers innsats på området kvinners rettigheter og likestilling. Bevilgningen skal i hovedsak støtte tiltak for kvinners rettigheter og likestilling som ikke faller inn under andre bevilgninger, og skal ikke støtte samme aktivitet over en årrekke.

Kvinners rettigheter og likestilling mellom kvinner og menn skal fremmes både gjennom målrettede tiltak og integreres i alt utviklingssamarbeid. Innsatsen på feltet skal finansieres via alle relevante budsjettposter, mens særskilte, strategiske innsatser kan dekkes over dette kapittelet.

Innsats for kvinners rettigheter og likestilling baseres på 2030-agendaen for bærekraftig utvikling og handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken (2016–2020).

Sivilsamfunnsorganisasjoner og forskningsmiljøer som er norske eller basert i Norge eller andre OECD-land skal som hovedregel ikke motta støtte over denne posten.

I lys av den betydning jenters utdanning har for å oppnå likestilling og andre utviklingsmål vil 100 mill. kroner av bevilgningen bli avsatt til dette formål. Støtten til jenters utdanning vil bli innrettet i tråd med målsetningene for Regjeringens utdanningssatsing som beskrevet under kap. 169 Global helse og utdanning, post 73 Utdanning. Det nye verdensbankfondet, Women's Entrepreneurship Facility, som gir finansiell støtte og faglig rådgiving til kvinnelige entreprenører og bedrifter eid av kvinner i utviklingsland, vil støttes med inntil 90 mill. kroner over en treårsperiode.

Post 70 Kvinners rettigheter og likestilling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Diskriminering av jenter og kvinner i lovgivning og gjennom normer er et globalt fenomen som gjør at kvinner fratas ressurser, utdanning og innflytelse.

Kvinner har større samlet arbeidsbyrde enn menn og har oftest hovedansvaret for familien. Manglende utdanning samt juridiske og sosiale hindre er faktorer som bidrar til at kvinner utgjør et flertall i det uformelle, uregulerte arbeidsmarkedet med lav lønn og dårlige arbeidsforhold. Dette hindrer økonomisk utvikling. Mange land har kvinnediskriminerende lover som for eksempel ikke gir kvinner tilgang til land og økonomiske midler, ikke gir kvinner like rettigheter ved skilsmisse, krever mannens samtykke til å ta opp lån eller i det hele tatt være i lønnet arbeid.

Kvinners adgang til og deltakelse i politiske beslutninger er en forutsetning for at kvinners og jenters behov skal prioriteres, og for demokratiutvikling. Dette gjelder både i fredstid og når konflikt og humanitære kriser rammer samfunnene. Bare 23 pst. av representanter i parlamentene er kvinner. To tredjedeler av de som ikke kan lese er kvinner. Jenter blir holdt utenfor skolen fordi de må arbeide, fordi samfunnene deres er i konflikt, eller de må slutte fordi de blir gravide eller gifter seg tidlig.

Vold mot kvinner og jenter er et omfattende problem. I tillegg til vold i nære relasjoner, menneskehandel for seksuell utnyttelse av jenter og kvinner, voldtekt, seksualisert vold i konflikt, seksuell trakassering og partnerdrap, står ifølge WHO, anslagsvis 3 millioner jenter i Afrika i fare for å utsettes for kjønnslemlestelse hvert år.

Barneekteskap er svært utbredt, og hver dag giftes nesten 40 000 jenter under 18 år bort. Dette fører til at de mister skolegang og føder barn i svært ung alder, med høy risiko for komplikasjoner og død.

Kvinners reproduktive helse er forbundet med store utfordringer i mange land. Mer enn 200 millioner jenter og kvinner i utviklingsland får ikke dekket sitt behov for prevensjon og kan ikke bestemme om og når de vil ha barn. De utsettes for helsefare forbundet med utrygge aborter og hyppige fødsler. Gode reproduktive og seksuelle helsetjenester er viktig, men også å bedre lovgiving knyttet til seksualitet, bl.a. for å unngå straffefrihet for voldtekt i ekteskap.

Kvinners rettigheter er under press i en del land og regioner. Kvinneorganisasjoner og andre menneskerettighetsforsvarere opplever trakassering og overgrep og hindres i å utøve sine demokratiske rettigheter. Regjeringen vil motarbeide tilbakeslag mot kvinners rettigheter slik at jenter og kvinner kan få sin del av samfunnsgodene.

Mål

De strategiske tiltakene over posten skal bidra til oppfyllelse av følgende mål:

• Jenter og kvinner gjennomfører utdanning av god kvalitet

• Kvinner har lik rett til deltakelse i arbeidslivet og i beslutningsprosesser

• Avskaffe alle former for vold og skadelige skikker mot jenter og kvinner

• Fremme jenters og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter

• Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners posisjon i samfunnet

Rapport 2016

Under denne posten har Norge støttet større og mindre organisasjoner, som arbeider for å fremme kvinners rettigheter og deltakelse på ulike områder. Mange tiltak er lokale og små, men ikke mindre viktige av den grunn. Resultatene som beskrives er eksempler på måloppnåelse innenfor de fem prioriterte temaene i handlingsplanen Frihet, makt og muligheter 2016–2020.

Jenters rett til utdanning

For å sikre at flere jenter får utdannelse har Norge støttet organisasjoner som har tatt i bruk ulike virkemidler for å nå målsettingen. Arbeid for å motvirke sosiokulturelle barrierer for jenters skolegang, bedring av sanitære forhold, utvikling av læreplaner, tiltak mot kjønnsbasert vold og kontantoverføringer er noen av virkemidlene som bidrar til å sikre at jenter går på skolen.

100 mill. kroner er øremerket jenters utdanning. Halvparten av midlene ble utbetalt til UNICEFs arbeid med dette formålet. 60 UNICEF landkontorer gjennomførte prosjekter for å øke jenters deltakelse i ungdomsskolen, som en del av organisasjonens handlingsplan for likestilling 2014–2017. Andelen land hvor færre jenter enn gutter fortsetter i ungdomsskolen falt fra 41 pst. i 2015 til 36 pst. i 2016.

Gjennom Redd Barna har Norad støttet et program for å redusere tenåringsgraviditeter i seks distrikter i Malawi. Programmet bygger på å utnytte synergier mellom satsningene på helse og utdanning for å oppnå økt tilgang på informasjon og tjenester vedrørende seksuell og reproduktiv helse, reduksjon av antall jenter som dropper ut av skole og økt antall unge jenter som kommer tilbake til skolen etter å ha fått barn. Prosjektet har oppnådd gode resultater i forhold til målene som var satt.

Kvinners politiske rettigheter og deltakelse

Norge støttet ulike typer tiltak for å øke kvinners politiske deltakelse og rettigheter. Organisasjonene Norge har støttet har tatt i bruk ulike virkemidler for å få til endringer: arbeid med å påvirke myndigheter til å forbedre lovverk og utvikle institusjoner, arbeid for å inkludere kvinner i et lands valgkommisjoner og opplæring av kvinner i sine rettigheter og styrke deres evne til å delta i det politiske liv.

I Øst-Timor har UN Women bidratt til at kjønnsperspektivet er inkludert i budsjettene til ni departementer, herunder innenriks-, jordbruk-, utdanning-, helse-, justis-, finansdepartementet. Videre har et verktøy blitt utarbeidet for å analysere likestillingsperspektivet i parlamentets arbeid, og dette har blitt brukt av seks parlamentsmedlemmer for å stille kritiske spørsmål til departementene.

I Malawi har UN Women bidratt til at landets valgkommisjon nå har en kjønnsbalansert sammensetting (fire menn og fire kvinner). Dette er et resultat av teknisk og økonomisk bistand til den malawiske valgkommisjonen for å integrere likestilling. Valgkommisjonen har forpliktet seg til å arbeide for likestilling i valgprosesser.

Norge støtter Fondo Centroamericano de Mujeres (FCAM) sitt arbeid, og arbeidsområdene dekker alle områdene i handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling. FCAM støtter mindre, lokale kvinneorganisasjoner og nettverk på grasrota, som bidrar til å styrke kvinnebevegelsen i Sentral-Amerika. De arbeider blant annet med å styrke kvinners politiske og seksuelle rettigheter og gir støtte til unge kvinner, urfolkskvinner, lesbiske og kvinner i prostitusjon.

Kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse

For å bidra til at kvinner deltar i det økonomiske samfunnsliv har Norge støttet organisasjoner som blant annet har arbeidet for å gi kvinner nødvendig opplæring for å bli entreprenører, støttet kvinners høyere utdanning, og gitt opplæring i arbeidstakers rettigheter.

I Tanzania har den norske støtten til Structured Engineers Apprenticeship Programme siden oppstarten i 2010 bidratt til at totalt 177 kvinner har blitt registrert som profesjonelle ingeniører og fått relevant arbeid. Dette utgjør mer enn halvparten av alle kvinnelige sertifiserte ingeniører i Tanzania, og viser betydningen av den norske støtten over tid.

I løpet av 2016 ble det gjennomført opplæring for flere hundre unge kvinner i Sierra Leone og Guinea innenfor entreprenørskap gjennom Peace Child International. Det ble startet opp 446 foretak, og resultatene viste at to år etter kursstart var 80 pst. av deltagerne selvstendig næringsdrivende.

Et liv fritt for vold og skadelige skikker

Norge har støttet organisasjoner som gjennomfører tiltak mot kjønnsbasert vold i ulike land. Virkemidlene som blir brukt dekker bl.a. beskyttelse av ofre f.eks. gjennom opprettelsen av krisesentre. Det er også utført påvirkningsarbeid overfor myndigheter og befolkningen for å motvirke vold og mishandling, gjennom endring av lovverk og arbeid med holdningsendringer.

I Nepal har Norge støttet UNFPAs tverrsektorielle arbeid med kjønnsbasert vold, gjennom arbeid med ofre, media, helsepersonell og politivesen. Organisasjonen har etablert fire krisesentre, som støtter kvinner som er utsatt for vold. Så langt har fire krisesentre blitt etablert og 45 helsepersonell fått opplæring i behandling av ofre for kjønnsbasert vold. I tillegg har et nettverk av journalister blitt opprettet og de har fått opplæring i å rapportere på voldssaker, TV- og radioprogrammer har blitt utarbeidet, og politiet har mottatt opplæring for å håndtere slike saker.

I Angola har Norge bidratt til å støtte arbeidet til et lokalt medisinsk senter («Karibuni Wa Mama»), som fremmer kvinne- og familiehelse og bistår ofre for kjønnsbasert vold. Senteret tilbyr medisinsk hjelp, psyko-sosial støtte og juridisk bistand i tillegg til å drive med informasjonsarbeid. Gjennom sitt virke har senteret opparbeidet tillit i justisvesenet og bidratt inn i arbeidet mot straffefrihet av kjønnsbasert vold. I 2016 ga prosjektet juridisk støtte til 86 saker innenfor kjønnsbasert vold. Av disse ble det avgitt dom i 59 saker. I 55 av sakene ble voldsutøverne funnet skyldig og ilagt fengselsstraffer på mellom tre og 20 år.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR)

Arbeid med seksuell og reproduktiv helse retter seg mot forbedring av lovverk, samt tilbud av tjenester knyttet til rådgivning og gjennomføring av aborter. Norges rolle i forhandlinger i FN har bidratt til å beskytte de globale standardene på dette feltet og dermed gitt rom for nasjonal og lokal innsats.

Tematisk fond. FNs globale fellesprogram (UNFPA/Unicef) motkjønnslemlestelse er en av de viktigste samarbeidspartnerne for Norge i denne innsatsen og utgjør verdens største innsats mot denne praksisen. Programmet som omfatter 17 land har siden 2013 bidratt til at 1,5 million jenter og kvinner har fått tilgang til tjenester for forebygging, beskyttelse eller omsorg. 13 av programlandene har innført lovgivning mot praksisen. I 2016 erklærte 3 277 nye lokalsamfunn at de ikke lenger vil gjennomføre skikken, en betydelig økning fra 2015. I 2016 økte også antallet rettsaker fra 119 til 253 i land som har kriminalisert kjønnslemlestelse. Antall land som opprettet egne budsjettlinjer for å iverksette tiltak mot skikken økte fra 10 til 12 mellom 2015 og 2016. Norge har til sammen bidratt med 80 mill. kroner til programmets fase 2 som avsluttes i 2017.

Norge støttet også organisasjoner i deres arbeid mot kjønnslemlestelse i 2016. International Planned Parenthood Federation’s medlemsorganisasjon «Somaliland Family Health Association» mottok støtte for et stort program i utdanningssektoren i Somaliland og samarbeider med Jordmorforeningen i Somaliland og «Ministry of Religious Affairs». Tostan er en annen organisasjon som mottok støtte for å skalere opp sitt program mot kjønnslemlestelse i Vest-Afrika.

Safe Abortion Action Fund (SAAF) ble i sin tid etablert av blant andre Norge og Storbritannia. Fondet gir støtte til lokale organisasjoner som arbeider med pådriverarbeid og tilgang til trygge aborttjenester. Fondet gir midler til omtrent 100 ulike organisasjoner.

Budsjett 2018

For 2018 foreslås det bevilget 346,7 mill. kroner, av dette foreslås 100 mill. kroner øremerket økt satsing på utdanning for jenter og kvinner. Økningen fra 2017, 30 mill. kroner, skal prioriteres inn mot innsats for seksuell og reproduktiv helse, herunder innsats mot barneekteskap, for seksualundervisning og tilgang til prevensjon.

Kap. 169 Global helse og utdanning