12 Forskuttering av vedtatte endringer i straffeloven 2005

12.1 Innledning

Straffeloven 2005 er en modernisering av straffeloven 1902 og inneholder en rekke oppdateringer, endringer og justeringer. Alminnelig del i den nye straffeloven ble vedtatt i 2005, mens spesiell del ble vedtatt i to bolker i 2008 og 2009. Straffeloven 2005 er ikke satt i kraft, da det er behov for omfattende modernisering av politiets straffesakssystemer før ikraftsetting kan skje.

En rekke enkeltbestemmelser fra straffeloven 2005 er likevel satt i kraft eller gjennomført ved tilsvarende endringer i straffeloven 1902. Dette gjelder blant annet et nytt og eget kapittel om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser, straffebud mot kjernefysisk terrorisme og oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger, og høyere strafferammer for voldslovbrudd og seksuallovbrudd.

Det vil fortsatt gå tid før straffeloven 2005 kan tre i kraft i sin helhet. I påvente av dette mener departementet at flere av endringene som er besluttet av Stortinget i og med vedtakelsen av straffeloven 2005, bør gjennomføres også i straffeloven 1902 og settes i kraft straks. Lovforslagene nedenfor har ikke vært sendt på høring. Det anses som åpenbart unødvendig siden tilsvarende endringer allerede er vedtatt.

I proposisjonen her fremmes forslag til gjennomføring i straffeloven 1902 av en rekke av nyvinningene i straffeloven 2005. Bestemmelsene som endres i straffeloven 1902 skal forstås på samme måte som de tilsvarende bestemmelsene i straffeloven 2005. Forarbeidene til bestemmelsene i straffeloven 2005, herunder spesialmerknadene til de enkelte bestemmelser, vil således være relevante rettskilder ved tolkningen av endringene som foreslås. I det følgende redegjøres det for bestemmelser og deler av bestemmelser i straffeloven 2005 som foreslås gjennomført i straffeloven 1902.

12.2 Utvidet vern mot hatefulle ytringer med mer for utsatte grupper

Straffeloven 1902 § 135 a rammer hatefulle og diskriminerende ytringer, mens § 349 a rammer diskriminering. Begge bestemmelser lister opp hvilke kriterier diskrimineringen eller ytringene må knytte seg til for å rammes av straffebudene. De opplistede kriteriene er hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, og homofil legning, leveform eller orientering. Bestemmelsene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 10.7 side 247-251 og punkt 10.8 side 251-52.

Behovet for vern mot rasediskriminering er også reflektert i straffskjerpelsesregelen i straffeloven 1902 § 232, som forhøyer strafferammen for legemskrenkelser dersom det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter. Ved avgjørelsen av om slike omstendigheter foreligger, skal det blant annet legges vekt på om handlingen er rasistisk motivert, jf. tredje punktum. Dette gjelder også ved vurderingen av om en trussel er fremsatt under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. straffeloven 1902 § 227 annet punktum som gir § 232 tredje punktum tilsvarende anvendelse. Derimot er verken religion eller livsyn, eller homofil legning, leveform eller orientering nevnt i § 232 siste punktum, i motsetning til i straffeloven 1902 §§ 135 a og 349 a.

I straffeloven 2005 er også personer med nedsatt funksjonsevne gitt et strafferettslig vern mot hatefulle ytringer og mot diskriminering, se henholdsvis §§ 185 annet ledd bokstav d og 186 første ledd bokstav d. For så vidt gjelder nevnte persongruppes vern mot straffbar diskriminering er det likevel avgrenset mot diskriminering i form av manglende fysisk tilrettelegging. Også i § 264 om grove trusler, § 272 om grov kroppskrenkelse, og § 274 om grov kroppsskade, er nedsatt funksjonsevne listet opp som et moment som skal vektlegges ved avgjørelsen av om trusselen eller kroppskrenkelsen/-skaden er grov. Det samme er homofil orientering.

I Ot.prp. nr. 8 (2007-2008), punkt 10.7.4.3 side 249-250, er utvidelsen av personkretsen som har et særskilt vern mot hatefulle ytringer begrunnet slik:

«Departementet er kommet til at personer med nedsatt funksjonsevne bør gis et strafferettslig vern i forhold til hatefulle ytringer, se lovforslaget § 185. Flere av høringsinstansene som det er vist til ovenfor har erfart at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad enn før er gjenstand for hatefulle ytringer, og at dette kan være i ferd med å utvikle seg til et samfunnsproblem. I Norge er det til nå i mindre grad blitt ført statistikker over omfanget over problemet, men dette må i stor grad tillegges det forhold at slike handlinger ikke har vært ulovlige.

[…]

Likebehandlings- og rettferdighetshensyn tilsier også at personer med nedsatt funksjonsevne får det samme strafferettslige vernet som andre utsatte grupper, jf. straffeloven 1902 § 135 a. I tillegg vil et strafferettslig vern mot hatefulle ytringer for personer med nedsatt funksjonsevne, gi uttrykk for en norm som kan ha betydning i den alminnelige holdningsdannelse.»

Den tilsvarende utvidelsen i straffeloven 2005 § 186 har i det vesentlige den samme begrunnelsen, se Ot. prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 10.8 side 22. Ved utformingen av bestemmelsene om grove trusler, grov kroppskrenkelse og grov kroppsskade, er det lagt vekt på at de samme gruppene bør være nevnt her som i § 185 om hatefulle ytringer.

Etter departementets vurdering bør det strafferettslige vernet som i straffeloven 2005 er gitt personer med nedsatt funksjonsevne mot hatefulle og diskriminerende ytringer og diskriminering, gjennomføres også i straffeloven 1902 slik at det kan tre i kraft raskt. Dette foreslås gjort ved tilføyelse av en ny bokstav d i straffeloven 1902 § 135 a annet ledd og en tilføyelse i straffeloven 1902 § 349 a første ledd annet punktum, se lovforslaget. I tillegg foreslås momentet «rasistisk motivert» i straffeloven § 232 tredje punktum erstattet med det mer omfattende «motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne».

12.3 Straff for forstyrrelse av den sikre drift av buss

Straffeloven 1902 § 150 første ledd bokstav e rammer det å skape fare for ulykke ved å forstyrre den sikre drift av skip, jernbane, luftfartøy eller innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen.

Straffeloven § 150 første ledd bokstav e er videreført i straffeloven 2005 §§ 140 og 194, men slik at sistnevnte paragraf er utvidet til også å ramme forstyrrelse av busstrafikk. Utvidelsen av det strafferettslige vernet om sikker drift av transportmidler til også å omfatte buss, er i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 10.12 side 259 begrunnet med at skadepotensialet her ofte er av en tilsvarende karakter som for jernbanedrift.

Etter departementets syn bør tilsvarende utvidelse som i straffeloven 2005 § 194 også gjennomføres i straffeloven 1902, slik at endringen kan tre i kraft raskt. Departementet foreslår en tilføyelse i straffeloven 1902 § 150 første ledd bokstav e, slik at det fremgår at bestemmelsen også rammer forstyrrelse av bussdrift.

12.4 Utvidelse av vernet mot datakriminalitet

12.4.1 Befatning med tilgangsdata og skadelige dataprogram og utstyr

Etter straffeloven 1902 § 145 b straffes det å gjøre tilgjengelig for andre passord eller andre data som kan gi tilgang til et datasystem. Skyldkravet er forsett. Strafferammen er bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler, men fengsel inntil to år ved grov overtredelse. Andre befatningsformer enn tilgjengeliggjøring (spredning), for eksempel besittelse, straffes ikke. Befatning med skadelig dataprogram og utstyr er som hovedregel en straffri handling, men kan i visse tilfeller rammes som medvirkning til eller forsøk på eksempelvis skadeverk eller datainnbrudd.

Straffeloven 2005 § 201 bokstav a viderefører straffeloven 1902 § 145 b om spredning av tilgangsdata, men utvider straffansvaret til også å omfatte fremstilling, anskaffelse og besittelse av slike data. Bokstav b setter straff for befatning med dataprogram mv. som er særlig egnet som verktøy for å begå annen datakriminalitet. Skyldkravet er forsett; i tillegg kreves at gjerningspersonen også har forsett om å begå en straffbar handling. Strafferammen både for overtredelse av bokstav a og b er bot eller fengsel inntil ett år. Det er ingen egen strafferamme for grove overtredelser.

12.4.2 Dataskadeverk og driftshindring

Straffeloven 1902 § 291 om skadeverk rammer også skadeverk på data. Bestemmelsen oppstiller blant annet straff for det å skade en annens gjenstand. Det er antatt at data i seg selv ikke er en gjenstand. Derimot er lagringsmediet, eksempelvis et datasystem, en gjenstand, og endring i dataene på lagringsmediet anses som skadeverk på det, se nærmere om dette i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) punkt 2.15.1 side 60.

Straffeloven 1902 har ingen bestemmelse om driftshindring.

Skadeverksbestemmelsen i straffeloven 2005 § 351 viderefører gjeldende rett, men har et nytt annet ledd som gjør det klart at det å endre, gjøre tilføyelser til, ødelegge, slette eller skjule andres data rammes av bestemmelsen. Tilføyelsen er begrunnet slik i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) punkt 2.15.5 side 62:

«Departementet er enig med Straffelovkommisjonen og Datakrimutvalget i at straffansvaret for uberettiget endring mv. av data bør klargjøres. Som uttrykt av Straffelovkommisjonen er det ‘mindre tilfredsstillende at man ved spørsmålet om straffbarheten av slike handlinger må basere seg på en tolking av den alminnelige skadeverkbestemmelsen som etter ordlyden slett ikke er åpenbar’ (delutredning VII side 325). Også Høyesterett ga i Rt. 2004 s. 1619 uttrykk for at det ville være hensiktsmessig med lovregler spesielt utformet med tanke på datarelaterte overtredelser.»

Videre er det i straffeloven 2005 § 206 gitt en ny bestemmelse som retter seg mot det å volde fare for driftshindring. Bestemmelsen supplerer skadeverksbestemmelsen og innebærer en viss nykriminalisering, også fordi forsøk på driftshindring er straffbart. Innføring av bestemmelsen er begrunnet slik i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) punkt 2.15.5.2 side 63:

«Utvalget beskriver driftstans som en svært alvorlig hendelse som kan ha store økonomiske konsekvenser. Driftshindring er skade av midlertidig karakter, men slike angrep kan gjennomføres målrettet og presist med den følge at de gjenopptas straks det angrepne systemet er satt i drift igjen. På den måten kan datasystemet som angripes settes ut av drift over lengre tid. På den bakgrunn, og som følge av vilkåret om at driftstansen må være vesentlig, er departementet enig med utvalget i at det ikke bør være avgjørende om driftshindring faktisk ble resultatet av handlingen. Det er liten grunn til å akseptere slik atferd, og et straffebud kan virke holdningskapende. Departementet går derfor inn for at også handlinger som ’volder fare’ for vesentlig driftshindring bør kriminaliseres. Det betyr at det ikke skal ha betydning for straffansvaret om innehaveren av datasystemet klarer å iverksette tilstrekkelige beskyttelsestiltak.»

12.4.3 Departementets vurdering

Etter departementets syn bør det styrkede vernet mot datakriminalitet som ligger i de nye bestemmelsene i straffeloven 2005 om uberettiget befatning med tilgangsdata, dataprogram mv. og driftshindring, gjennomføres også i straffeloven 1902 i påvente av ikraftsettingen av straffeloven 2005. Det vises til begrunnelsene for endringene som er referert ovenfor. I tillegg nevnes at ikraftsettingen av en utvidelse av straffeloven 1902 § 145 b som straffer ulike uberettigede befatningsformer med tilgangsdata og dataprogram mv., gjør at Norge kan trekke sin reservasjon til Europarådets konvensjon 23. november 2001 om datakriminalitet (ETS nr. 185) artikkel 6, se om dette i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) punkt 2.8.3.7 side 39.

Endringene foreslås gjennomført ved at straffeloven 1902 § 145 b om simpel og grov spredning av tilgangsdata erstattes av ordlyden i straffeloven 2005 § 201 om uberettiget befatning med tilgangsdata, dataprogram mv., i tillegg til at det innføres en ny § 145 c med samme ordlyd som straffeloven 2005 § 206 om fare for driftshindring. Dette innebærer, i tillegg til nykriminalisering av enkelte handlinger, at skyldkravet og strafferammen for spredning av tilgangsdata endres. Ettersom gjeldende lov ikke har noen generell medvirkningsbestemmelse, sml. straffeloven 2005 § 15, er det i forslaget her uttrykkelig tatt inn at medvirkning rammes av bestemmelsene.

Videre foreslås det at en tilsvarende presisering som i straffeloven 2005 § 351 annet ledd, som klargjør at skadeverk på data omfattes av bestemmelsen om skadeverk, tas inn i skadeverksbestemmelsen i straffeloven 1902 § 291 som nytt annet ledd.

12.5 Utvidet strafferettslig vern om kulturminner

Straffeloven 1902 § 152 b setter straff for de alvorligste formene for miljøkriminalitet. Annet ledd nr. 3 rammer det å påføre betydelig skade på kulturminner eller kulturmiljøer av særlig nasjonal eller internasjonal betydning.

I straffeloven 2005 er det i § 242 innført en egen bestemmelse om kulturminnekriminalitet som er skilt ut fra generalklausulen om miljøkriminalitet. Første ledd viderefører straffeloven 1902 § 152 b annet ledd nr. 3. Annet ledd er derimot nytt. Sammen med straffeloven 2005 § 104 om krigsforbrytelse mot eiendom og sivile rettigheter og § 106 om krigsforbrytelse gjennom anvendelse av forbudte stridsmetoder (som begge trådte i kraft i 2008), dekker annet ledd forpliktelsene etter Haagkonvensjonens annen tilleggsprotokoll artikkel 15 nr. 1 bokstav b. Artikkelen krever strafflegging av bruk av kulturminner eller kulturmiljø til støtte for militære handlinger i væpnet konflikt. Bestemmelsen er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) punkt 4.11 side 125-127.

For å muliggjøre snarlig tiltredelse til Haagkonvensjonens annen tilleggsprotokoll, mener departementet at straffeloven 2005 § 242 annet ledd om bruk av kulturminner eller kulturmiljø til støtte for militære handlinger, bør gjennomføres også i straffeloven 1902. Dette foreslås gjort ved å føye til et nytt tredje ledd i straffeloven 1902 § 152 b som er likelydende med straffeloven 2005 § 242 annet ledd.