10 Straffansvaret og idømt straff for terrorhandlinger skal ikke være gjenstand for foreldelse

Etter straffeloven 1902 § 67 første ledd er foreldelsesfristen for straffansvar fra 2 til 25 år avhengig av lengstestraffen i det enkelte straffebudet. Gjeldende rett har ingen unntak fra regelen om at straffansvar foreldes; selv den mest alvorlige forbrytelse foreldes etter 25 år.

For terrorhandlinger som rammes av straffeloven 1902 § 147 a innebærer dette at straffansvaret foreldes etter 25 år; handlingen er da ikke lenger straffbar.

Idømt straff for terrorhandlinger foreldes etter 30 år, jf. straffeloven 1902 § 71 første ledd. Foreldelse av idømt straff innebærer at de ilagte reaksjonene bortfaller og ikke lenger kan fullbyrdes.

Det følger av straffeloven 2005 § 91 at straffansvaret for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger ikke foreldes dersom handlingene kan straffes med fengsel i 15 år eller mer. Dette innebærer at straffansvaret for terrorhandlinger og grove terrorhandlinger, jf. straffeloven 2005 §§ 131 og 132, ikke foreldes. Videre er strafferammen fengsel i 15 år eller mer i en rekke andre straffebud i terrorkapitlet, noe som innebærer at heller ikke straffansvaret for overtredelse av disse bestemmelsene foreldes. Dette gjelder straffeloven 2005 § 138 om terrorbombing, § 139 om kapring av luftfartøy og skip, § 142 om ulovlig befatning med farlig materiale og § 144 om angrep på en internasjonalt beskyttet person.

Det følger videre av straffeloven 2005 § 96 at heller ikke idømt straff for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger foreldes dersom handlingene kan straffes med fengsel i mer enn 15 år. Begrunnelsen for unntakene fra de alminnelige foreldelsesreglene fremgår av Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 8.5.5 side 173-174.

Den alminnelige delen i straffeloven 2005, herunder reglene om ikke-foreldelse, er satt i kraft for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

Etter departementets syn bør det for terrorhandlinger innføres unntak fra de vanlige foreldelsesreglene også i straffeloven 1902, se forslaget til nytt tredje ledd i straffeloven 1902 § 66 og nytt femte ledd i § 71.

Som det fremgår over er unntak fra de alminnelige foreldelsesreglene innført i straffeloven 2005 for terrorhandlinger med en strafferamme på 15 år eller mer. Unntaket gjelder dermed for terrorhandlinger og grove terrorhandlinger (straffeloven 2005 §§ 131 og 132), i tillegg til en rekke terrorrelaterte handlinger. Straffeloven 1902 har, i motsetning til straffeloven 2005, ikke noe eget kapittel om terrorhandlinger, og ikke alle bestemmelsene i det nye terrorkapitlet har sin make i straffeloven 1902.

Etter departementets syn er det sentrale i denne omgang at straffansvaret og idømt straff for handlinger som rammes av hovedbestemmelsen om terror i straffeloven § 147 a, ikke skal kunne foreldes. Departementet foreslår derfor at unntaket fra de alminnelige foreldelsesreglene skal gjelde for handlinger som rammes av straffeloven § 147 a. Dette innebærer eksempelvis at forvoldelse av en sprengning som rammes av straffeloven 1902 § 148, men som ikke er begått med terrorforsett, fortsatt vil foreldes etter 25 år. Unntaket får dermed et noe snevrere virkeområde enn det tilsvarende unntaket i straffeloven 2005 §§ 91 og 96, ved at det kun gjelder handlinger begått med terrorforsett.

I Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) punkt 30.1 side 478, er det uttalt at bestemmelsene om ikke-foreldelse skal gjelde også for handlinger som er begått før den nye straffeloven trer i kraft, såfremt foreldelse ikke allerede har inntrådt. Uttalelsen antas å gjelde både straffeloven 2005 § 91 og § 96. Unntakene fra foreldelsesreglene i straffeloven 1902 skal ha tilsvarende virkeområde i tid.