2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Revisorlovutvalget og dets underutvalg

Ved kongelig resolusjon 28. januar 1994 ble det oppnevnt et lovutvalg (Revisorlovutvalget) som skulle vurdere behovet for og foreslå eventuelle endringer i lovgivning for revisjon og revisorer.

Utvalget ble gitt følgende mandat:

«1

Utvalget skal vurdere behovet for å foreslå eventuelle endringer i lovgivningen om revisjon og revisorer. En overordnet oppgave er å foreslå tilpasninger av lovgivningen til EØS-reglene om revisjon og revisorer.

2

Utvalget skal vurdere revisors ansvar, plikter og oppgaver. Utvalget skal utarbeide forslag til hvordan regelverket om disse forhold skal være. Det vises til omtale av slike spørsmål i blant annet Ot. prp. nr. 35 (1988-89), St. prp. nr. 1 Gul Bok (1991-92) avsnitt 6.6 om regnskaps- og revisjonslovgivningen og Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fra 1992. Utvalget bes legge til grunn at revisor skal medvirke aktivt i bekjempelse av ulike former for økonomiske kriminalitet, herunder på skatte- og avgiftsområde.

I samråd med Finansdepartementet skal det opprettes et underutvalg som særlig skal se på forholdet mellom revisor og offentlig myndighet. Det forutsettes at underutvalget rapporterer til revisorlovutvalget, slik at utvalget kan ta stilling til underutvalgets forslag og foreta en samordning med utvalgets øvrige forslag.

3

Utvalget skal vurdere hvilke utdannings- og kompetansekrav som skal gjelde for revisorer. Herunder må det vurderes om revisorutdanningen bør inndeles i obligatoriske og valgfrie elementer. Utvalget må ta stilling til om det er hensiktsmessig å opprettholde flere kategorier revisorer med ulike kvalifikasjonskrav, og må eventuelt vurdere kvalifikasjonskravene for hver kategori separat. Det må særskilt tas stilling til retten til å utøve revisoryrket i Norge i de tilfeller vedkommende har tilegnet seg sine faglige kvalifikasjoner i en annen stat, herunder eventuelt hvilke tilleggskrav som bør stilles dersom vedkommendes kvalifikasjoner ikke tilsvarer kvalifikasjonskravene i henhold til det norske regelverket.

4

Utvalget skal vurdere behovet for endringer i reglene om revisjonsplikt i revisorloven og annen lovgivning, unntatt lovgivning som bare gjelder stats- og kommuneforvaltningen. Det må tas stilling til om det er hensiktsmessig å opprettholde et system hvor revisjonspliktige med bestemte kjennetegn påbys bruk av en særskilt kategori revisor, og i så fall hvilke retningslinjer som skal legges til grunn for videreutvikling av dette systemet.

5

Utvalget skal vurdere hvordan myndighetene kan organisere sitt forvaltningsarbeid med revisor- og revisjonsspørsmål, herunder vurdere Kredittilsynets og Revisorrådets rolle.

6

Utvalget skal utrede de økonomisk-administrative konsekvenser av de forslag som fremmes.

7

Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet. Finansdepartementet skal holdes orientert om utvalgets arbeid. Finansdepartementet kan gjøre endringer, utdypninger og tillegg i mandatet.

8

Frist for utredningen er 15. februar 1995.»

Følgende ble oppnevnt som medlemmer i utvalget:

• avdelingsdirektør Knut Løken, Kredittilsynet (leder),

• statsautorisert revisor Per Hanstad, Norges Statsautoriserte Revisorers Forening,

• registrert revisor Vetle Hylland Olsnes, Norges Registrerte Revisorers Forening,

• ekspedisjonsjef Bjørg Selås, Riksrevisjonen,

• spesialetterforsker Roy Kristensen, ØKOKRIM,

• advokat Tone Østensen, Oslo Børs,

• fylkesrevisjonssjef Aase Marit Fjellanger, Norges Kommunerevisorforbund,

• skatterevisor Karl Tore Hareide, Norges Skatterevisorers Landsforening og Skatterevisorenes Forening,

• professor Arne Kinserdal, Norges Handelshøyskole,

• amanuensis Bjørgunn Havstein, Høgskolen i Bodø,

• spesialrevisor Inger Helene Iversen, Skattedirektoratet,

• annen nestleder Margot Kvalvik Fon, Landsorganisasjonen i Norge,

• rådgiver Ole Kirkvaag, Finansdepartementet,

• statsautorisert revisor Trygve Sørlie, NHO, seksjonssjef/assisterende revisjonssjef i Norsk Hydro ASA.

Utvalgets medlem advokat Tone Østensen ba seg ved brev av 24. mai 1995 løst fra arbeidet. Det ble ikke oppnevnt nytt medlem i hennes sted.

Statsautorisert revisor Bengt A. Rem og statsautorisert revisor Leif Wiig har vært lovutvalgets sekretærer. Leif Wiig ble fra februar 1995 erstattet av advokat Hans Cordt-Hansen.

I samsvar med mandatet og i samråd med Finansdepartementet ble det 11. april 1994 nedsatt et underutvalg som skulle vurdere forholdet mellom revisor og offentlig myndighet. Underutvalgets leder ble oppnevnt av Finansdepartementet. De øvrige medlemmene ble oppnevnt av og blant Revisorlovutvalgets medlemmer.

Underutvalget har bestått av:

• Carsten Arnholm, leder

• Inger Helene Iversen

• Roy Kristensen

• Vetle Hylland Olsnes

Underutvalget fikk følgende mandat:

«Underutvalget skal særlig vurdere revisjonspliktens omfang og utforming i forhold til offentlige myndighetsinteresser.

Underutvalget skal legge vekt på å gjennomgå det offentlige kontrollbehov og behov for innsyn i ulike sammenhenger, herunder bl.a. skatte- og avgiftsmyndighetenes kontrolloppgaver i forhold til skatte- og avgiftspliktige, det offentliges kontrollbehov i forhold til organisasjoner mv. som mottar offentlige tilskudd i ulike former, avgir attestasjoner for mengdeforhold o. lign. som kan få betydning for slike tilskudd osv.

Spørsmål som gjelder revisjon innenfor den offentlige forvaltning faller utenfor underutvalgets oppgaver.

Underutvalget skal vurdere om offentlige myndighetsinteresser best ivaretas gjennom krav om alminnelig revisjon i samsvar med revisjonslovgivningen eller om visse offentlige interesser mer hensiktsmessig kan sikres gjennom at revisor pålegges å utstede konkrete attestasjoner for ulike forhold. I den forbindelse bør det gjøres rede for revisjons- og/eller attestasjonsbehovene i offentlig sektor og hvilke krav det offentlige anser ønskelig at revisor skal oppfylle.

Underutvalget skal legge fram sin utredning med tilrådinger og konklusjoner for hovedutvalget innen 30. september 1994. Det forutsettes at underutvalget legger fram en oversikt over de emner som antas å bli vurdert innen utgangen av mai 1994. Sammen med oversikten skal det også legges fram en delutredning om det offentliges behov (kontroll og innsyn) slik dette følger av mandatet for underutvalget.

Hovedutvalget vil på et senere tidspunkt komme tilbake til spørsmålet om utforming av lovtekster på basis av underutvalgets konklusjoner.

Det forutsettes at underutvalgets leder i nødvendig utstrekning tar opp forståelsen av underutvalgets mandat med Revisorlovutvalget, og at underutvalgets leder holder Revisorlovutvalgets leder orientert om arbeidet og fremdriften i underutvalget.»

Underutvalget avga en egen rapport som er tatt inn som vedlegg til Revisorlovutvalgets utredning. Rapporten er ikke datert. Det fremgår heller ikke av NOU 1997:9 når rapporten er avgitt. En rekke av de synspunkter underutvalget har gitt uttrykk for, er innarbeidet i Revisorlovutvalgets konklusjoner.

Utvalget la frem sin innstilling 16. januar 1997. Innstillingen er trykket som NOU 1997:9 og følger som utrykket vedlegg til denne proposisjonen.

2.2 Høringsuttalelser

Utvalgets utredning NOU 1997:9 ble sendt på høring ved Finansdepartementets brev av 7. mars 1997. Høringsfristen ble satt til 1. juli 1997. Følgende høringsinstanser har hatt merknader til utredningen:

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Bankforening

• Handelshøyskolen BI (BI)

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

• Justisdepartementet

• Kirke-, utdannings - og forskningsdepartementet (KUF)

• Kommunenes Sentralforbund (KS)

• Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD)

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Landslaget for Regnskapskonsulenter

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

• Norges Bondelag

• Norges Handelshøyskole (NHH)

• Norges Interne Revisorers Forening

• Norges Kooperative Landsforening (NKL)

• Norges Registrerte Revisorers Forening (NRRF)

• Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF)

• Nærings- og handelsdepartementet (NHD)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Oslo Børs

• Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD)

• Postbanken

• Regjeringsadvokaten

• Skattebetalerforeningen

• Skattedirektoratet

• Skatterevisorenes Forening

• Sparebankforeningen i Norge

• Statistisk Sentralbyrå

• Utenriksdepartementet

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• ØKOKRIM

I tillegg har følgende gitt merknader til utredningen:

• Statsautorisert revisor Knut Andersen, representert ved Advokatfirma Engelschiøn

• Advokatfirmaet Arntzen, Underland & Co

• De selvstendige kommunale pensjonskassers forening

• Midtre Buskerud revisjonsdistrikt

• Høgskolen i Agder

• Høgskolen i Harstad

• Høgskolen i Hedmark

• Høgskolen i Sør-Trøndelag

• Høgskolen i Telemark

• Høgskolen i Stavanger

• Konkursrådet

• KPMG

• Norges Kommunerevisorforbund

• Norsk Bankrevisorforening

• Oslo kommune, kemnerkontoret

• Riksadvokaten

• Riksrevisjonen

• Studentene ved Høyere Revisorstudium 1997/1998, Norges Handelshøyskole

Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader til utredningen.

• Likestillingsombudet

• Norges Bank

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Forbrukerrådet

• Forbrukerombudet

• Norske Finansanalytikeres Forening

• Barne- og familiedepartementet

• Regnskapsrådet

• Rikstrygdeverket

• Aksjesparerforeningen i Norge

Som følge av et forslag om sammenslåing av de to revisororganisasjonene har NSRF og NRRF avgitt supplerende høringsuttalelser i brev av 4. mars 1998 og 11. mars 1998.

Høringsinstansene stiller seg i hovedsak positive til lovutvalgets forslag. NHD, NSRF, NHO, Norsk Bankrevisorforening og Norges Interne Revisorers Forening fremhever alle at forslaget synes å være et godt utgangspunkt for en ny og fremtidsrettet revisjonslovgivning.

Når det gjelder bekjempelse av økonomisk kriminalitet mener LO at dette bør «være en høyt prioritert oppgave». Den Norske Advokatforening slutter seg til flertallets vurdering av revisors rolle i kampen mot økonomisk kriminalitet. Også Skatterevisorenes forening finner forslaget om at revisor skal medvirke i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, positivt.

2.3 EØS-direktiv om revisorer

Lovforslaget bygger bl.a. på Norges forpliktelser etter reglene i EØS-avtalen som svarer til rådsdirektiv 84/253/EØF om godkjennelse av personer med ansvar for lovfestet revisjon av regnskapsloven (det såkalte åttende selskapsdirektiv).

Åttende selskapsdirektiv stiller krav til at lovfestet revisjon bare skal kunne utføres av fysiske eller juridiske personer som er autorisert av medlemsstatens myndigheter. Myndighetene kan bare autorisere personer som oppfyller nærmere angitte krav til bl.a. utdanning og praksis. I direktivet er det videre fastsatt enkelte generelle regler om krav til faglig integritet og uavhengighet for revisor. Det er imidlertid i hovedsak opp til den enkelte medlemsstat å fastsette de mer konkrete krav som skal gjelde.

Åttende selskapsdirektiv skulle i henhold til EØS-avtalen vært gjennomført i norsk rett innen 1. januar 1996. EFTA Surveillance Authorities har 2. juli 1997 avgitt en «reasoned opinion» vedrørende Norges manglende gjennomføring av dette direktivet. Gjeldende lov om revisjon og revisorer av 14. mars 1964 nr. 2 inneholder imidlertid bestemmelser som i stor grad samsvarer med direktivets krav.

2.4 Hovedhensyn bak lovforslaget

Regler om revisorer og revisjon skal bidra til å sikre at ulike brukere av en bedrifts eller en persons regnskaper, som del av en vurdering av den aktuelle næringsvirksomheten, har sikkerhet for at regnskapene er fastsatt i samsvar med lov og forskrifter. Brukere av regnskap kan være kreditorer, aksjonærer, kunder, et selskaps ledelse eller ansatte, offentlige myndigheter mv.

Regnskapsrapportering har en særlig viktig funksjon som informasjonskilde om de selskaper som henter kapital fra aksjemarkedet. At regnskapene er fastsatt i samsvar med gjeldende regelverk er viktig også av hensyn til den regnskapspliktiges kreditorer, slik at disse kan være forvisset om at verdiene i regnskapet ikke er overvurdert. For de ansatte i en virksomhet kan regnskapene brukes som grunnlag for å vurdere om arbeidsplassen er sikker eller utsatt, og som grunnlag for å utøve de rettigheter og den medbestemmelsesrett som lovgivning og avtaler gir dem.

Innen de aktuelle brukergruppene vil det være varierende forutsetninger for å forstå og tolke regnskapsopplysninger. Brukergruppenes interesser kan også i en del tilfelle være tildels motstridende. I NOU 1997:9 s. 25 viser lovutvalget til at brukernes behov f.eks. vil variere avhengig av:

• «Nærheten mellom eierne og ledelsen. Der eierne leder virksomheten, som i de fleste norske virksomheter, er eiernes interesse for årsoppgjøret mindre enn der eierne er passive i forhold til virksomheten. Disse eierne får normalt mer omfattende informasjon gjennom året. Eiernes behov for revisors kontroll vil variere tilsvarende.

• Selskapets økonomiske situasjon. For kunder og leverandører samt långivere vil årsoppgjøret ha mindre interesse når virksomheten går godt enn når den går dårlig.

• Hvor avhengig virksomheten er av interessegruppene generelt. Det er klart at et enkeltmannsforetak finansiert alene med egenkapital vil ha mindre interesse i å utarbeide et informativt årsoppgjør enn en børsnotert industrivirksomhet.»

Departementet viser til at det vil være forskjellige behov for regnskapsopplysninger avhengig av den virksomhet den regnskapspliktige driver. Dette er søkt ivaretatt i regnskapsloven, gjennom de forenklede regnskapsregler som er foreslått for små foretak, jf. Ot.prp. nr. 42 (1997-98).

Uavhengig av behovet for regnskapsopplysninger sett i forhold til den regnskapspliktiges virksomhet, er det behov for at en uavhengig person vurderer om regnskapet er avlagt i samsvar med gjeldende regelverk. Kravene til revisor vil bl.a. kunne variere ut fra størrelsen av den regnskapspliktige virksomheten og sammensetningen av brukergrupper av regnskapene.

Utvalget ble i sitt mandat bedt om å legge til grunn at revisor skal medvirke aktivt i bekjempelse av økonomisk kriminalitet, herunder på skatte- og avgiftsområdet. Utvalget har ikke foreslått særskilte kontrollhandlinger som alene er begrunnet i hensynet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet, men har søkt ivaretatt dette hensynet gjennom konkrete lovbestemmelser som også skal ivareta andre hensyn. Dette er fulgt opp av departementet og nærmere kommentert i pkt. 2.5.

Utvalget har foreslått en generell bestemmelse om adgang til å gi utfyllende regler i forskrift. Departementet legger til grunn at reglene i størst mulig grad bør fremgå av loven. På de punkter hvor det anses nødvendig med utfyllende regler i forskrift har departementet lagt vekt på å gi en presis angivelse av hvilke forhold som kan reguleres. Departementets utgangspunkt er i samsvar med uttalelser fra flere høringsinstanser. Det vises bl.a. til NRRF som uttaler:

«En målsetting med utarbeidelse av en helt ny lov bør være at det gis færrest mulig forskrifter til loven, og at det søkes å lovregulere alle forskjellige forhold direkte. I visse situasjoner vil det være behov for å gi nærmere utdyping av enkelte bestemmelser, og det gis da forskriftshjemmel til den aktuelle paragraf. En generell adgang til å gi forskrifter vil raskt kunne føre til at loven blir uthulet og vanskelig tilgjengelig da forskriftene mer eller mindre tar over innholdet i loven. Dette kan ikke være hensiktsmessig, og det bør heller ikke være behov for en slik generalklausul til endring i innholdet i en ny gjennomarbeidet lov.»

2.5 Særlig om økonomisk kriminalitet

Utvalget uttaler følgende om myndighetenes behov for revisjon i forbindelse med bekjempelse av økonomisk kriminalitet (NOU 1997:9 s. 74):

«Selv om myndighetenes behov på mange områder kan være sammenfallende med andre gruppers behov, vil det offentlige sannsynligvis har sterkere interesse av lovfestede revisjonstiltak mot økonomisk kriminalitet. I særdeleshet gjelder dette kontroll med at informasjon om skatte-/avgiftsgrunnlag er korrekt, men også at ikke andre sentrale bestemmelser (miljøbestemmelser, valutaregelverk o.l.) brytes fra foretakets eller dets ansattes side. Revisjonsbehovet kan både ha finansiell og operasjonell karakter.

Myndighetenes behov og ønsker vil først og fremst være at en eventuell revisjon

• er lagt opp slik at den bidrar til det preventive arbeidet,

• har en oppdagende funksjon

• rapporterer både intern og eksternt ulovlige handlinger som måtte være oppdaget.»

Utvalget uttaler videre (NOU 1997:9 s. 74):

«Sett fra det offentliges side vil revisors blotte tilstedeværelse kunne virke preventivt. Dernest vil sikkert et betydelig antall forsøk på å begå økonomisk kriminalitet kunne avverges når revisor stiller kritiske spørsmål og eventuelt nekter å avgi bekreftelser på oppgaver som ikke er avgitt i henhold til lovkrav ved at de er feilaktige eller bygger på mangelfullt grunnlag.»

Behovet for revisors medvirkning til å bekjempe økonomisk kriminalitet, sett fra ulike andre brukergruppers synspunkt, er nærmere drøftet i NOU 1997:9 s. 70-74.

Utvalget peker på at den eksterne, lovbestemte revisjon, i tråd med den internasjonale utviklingen, etterhvert i mindre grad har hatt kontroll og sikring mot økonomiske misligheter som sin oppgave.

Utvalget uttaler også (NOU 1997:9 s. 59):

«Kravet om at revisor skal se etter at regnskapet er i samsvar med lov m.v., innebærer at revisor må foreta revisjonshandlinger som kontrollerer at det ikke foreligger forhold som fører til uriktige regnskaper/årsoppgjør eller manglende/uriktige oppgaver til offentlige myndigheter. Uten at det eksplisitt er sagt i lovgivningen, vil revisjonen derfor være et vesentlig element i sikringen mot og oppdagelsen av økonomisk kriminalitet.»

Etter å ha vurdert de ulike brukergruppenes behov for særskilte kontrollhandlinger rettet mot økonomisk kriminalitet, finner utvalget det ikke nødvendig å foreslå bestemmelser om særskilte kontrollhandlinger som skal ivareta dette hensynet. Utvalget foreslår istedet andre tiltak som anses å bidra i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Departementet er enig i utvalgets vurderinger på dette punktet. Hensynet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet er søkt ivaretatt gjennom de foreslåtte lovbestemmelser, som også skal ivareta andre behov. Det vises i denne sammenheng bl.a. til forslaget om at revisor skal ha rett til å underrette politiet i de situasjoner hvor det foreligger forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt straffbar handling. Dette forslaget er nærmere redegjort for i pkt. 8.2. Det kan for øvrig vises til forslaget om en lovfestet plikt for revisor til å påpeke visse forhold overfor den revisjonspliktige, jf. pkt 5.2.5 og plikten til å påpeke slike forhold i nummererte brev.

På en rekke punkter har departementet funnet grunn til å foreslå innstramminger i forhold til utvalgets forslag. Dette gjelder i første rekke i forhold til kravene til revisors uavhengighet. Etter departementets syn tilsier utviklingen de siste årene at det i en ny revisorlov stilles strengere krav til revisor forsåvidt gjelder adgangen til å drive rådgivningsvirksomhet mv. i tillegg til å ha rollen som «objektiv kontrollør» av årsregnskapene. Det er uttrykt støtte til en slik innstramming bl.a. fra NHD. Også Den Norske Advokatforening uttrykker skepsis til kombinasjonen revisjon og rådgivning, og mener at det i lovteksten uttrykkelig bør fremgå at revisor ikke kan påta seg rådgivning eller andre tjenester for revisjonsklienten dersom dette kan reise tvil om revisors uavhengighet. Videre mener både Kredittilsynet og ØKOKRIM at utviklingen på dette området bør holdes under oppsikt.

2.6 Begrepsbruk i proposisjonen

Utvalget skiller til en viss grad mellom såkalt finansiell revisjon og annen revisjon. Som finansiell revisjon regner utvalget i første rekke revisorers bekreftelse på at årsregnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med lov, forskrifter og god regnskapsskikk. Under det utvalget omtaler som «annen revisjon» gir utvalget en redegjørelse for generell operasjonell revisjon, IT-revisjon, mislighetsrevisjon, miljørevisjon, kvalitetsrevisjon og revisjon av helse, miljø og sikkerhet, jf. NOU 1997:9 pkt. 3.2. Innholdet i disse begrepene er nærmere forklart i kap. 3. Departementet har i all hovedsak lagt til grunn et skille mellom revisjon av årsregnskap for revisjonspliktig (tilsvarer finansiell revisjon) og andre typer revisjonstjenester. Det foreslås i samsvar med gjeldende rett en bestemmelse om innholdet av revisjon av årsregnskap. Etter lovforslaget skal revisor vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med lov og forskrifter, samt om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for at regnskapsføringen er ordnet på betryggende måte og i samsvar med lov og forskrifter. Det er foretatt en presisering av hvilke andre typer tjenester revisor etter departementets syn bør kunne tilby.

Utvalget har lagt opp til et skille mellom godkjenning av revisor og revisors valgbarhet. Med valgbarhet mener utvalget adgangen til å ha ansvaret for revisjon av årsregnskap for revisjonspliktig. Etter departementets syn passer utvalgets begrepsbruk best på selskaper der det i selskapslovgivningen er fastsatt at generalforsamlingen eller et annet selskapsorgan skal «velge» selskapets revisor. Ettersom revisjonsplikten vil omfatte også personlig næringsdrivende mv. har departementet valgt å omtale det utvalget kaller krav til valgbarhet som krav til revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktig.

2.7 Forholdet til annen lovgivning

Utvalget har på en rekke punkter knyttet sine forslag opp mot Regnskapslovutvalgets forslag til ny regnskapslov i NOU 1995:30. Departementet har på bakgrunn av Regnskapslovutvalgets forslag nylig fremmet forslag til ny lov om årsregnskap mv. (Regnskapsloven), jf. Ot.prp. nr. 42 (1997-98). Departementets forslag til ny revisorlov bygger på forslagene i proposisjonen om ny regnskapslov. Dette medfører bl.a. at det er foretatt enkelte tekniske og begrepsmessige endringer i forhold til utvalgets forslag. Under utvalgets forslag henvises det til forslagene i NOU 1995:30, mens det under departementets vurderinger vil henvises til de aktuelle forslagene i Ot.prp. nr. 42 (1997-98). Beskrivelsene av gjeldende rett bygger på regnskapsloven av 13. mai 1977 nr. 35.

Det er nylig fastsatt nye aksjelover, jf. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper. I proposisjonen om ny revisorlov benyttes det samme terminologi som i de nye aksjelovene. Det gjøres oppmerksom på at «aksjeselskap» i den foreliggende proposisjonen benyttes som en samlebetegnelse på aksjeselskap og allmennaksjeselskap med mindre annet er sagt.

Ny regnskapslov og nye aksjelover forutsettes satt i kraft før ny revisorlov. I den grad forslagene i denne proposisjonen medfører behov for endringer i f.eks. aksjelovene, vil det derfor foreslås endringer i de vedtatte, men ikke ikraftsatte lovene. Justisdepartementet slutter seg i sin høringsuttalelse til at bestemmelsene om revisor i de nye aksjelovene bør flyttes til revisorloven som vil bli den generelle lov om revisjonsvirksomhet. Dersom det vedtas en ny regnskapslov som avviker fra forslaget i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) vil det måtte vurderes justeringer i forslaget til ny revisjonslov.

2.8 Revisjonsstandarder

NSRF nedsatte i 1968 en «Komité for utarbeidelse av forslag til normer for god revisjonsskikk» (Revisjonskomitéen). Komitéen ble gitt følgende mandat:

«Komitéen skal på basis av foreliggende innenlandsk og utenlandsk materiale og litteratur, samt med full forståelse av revisjonspraksis i dag, og den utvikling revisjonsfaget er inne i, utarbeide forslag til anbefalinger til god revisjonsskikk.»

Revisjonskomitéen har utarbeidet en rekke anbefalinger og normer. Etter en gjennomgang av disse fant Revisjonskomitéen det hensiktsmessig å erstatte dem med et sett «Standarder for revisjon og beslektede tjenester» som ble utgitt i mai 1997. Det ble lagt til grunn at de aktuelle standardene ville være enklere å holde á jour. Det ble videre lagt til grunn at standardene «er mer dekkende for utøvelsen av revisors profesjonelle oppgaver og plikter og tar i større grad hensyn til behovet for et skille mellom normgivende krav og veiledning for utførelsen av revisors arbeid.»

Utvalget henviser til de tidligere anbefalinger og normer for god revisjonsskikk i NOU 1997:9. Under departementets vurderinger vil henvisninger til god revisjonsskikk i hovedsak relateres til de nylig fastsatte «Standarder for revisjon og beslektede tjenester».