5 Forsørgingstillegg
5.1 Innledning
Departementet foreslår at forsørgingstilleggene til alderspensjonister løsrives fra grunnbeløpet (G) og i stedet knyttes til minste pensjonsnivå. Det foreslås at forsørgingstillegg gis fra fylte 67 år, som i dag.
5.2 Hovedtrekk ved gjeldende ordning
Alderspensjonister som forsørger ektefelle og/eller barn under 18 år, kan få inntektsprøvd forsørgingstillegg etter folketrygdloven §§ 3-24 og 3-25, jf. § 3-26. Likestilt med ektefelle er registrerte partnere og samboere som har felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre.
Fullt barnetillegg tilsvarer 40 prosent av G for hvert barn. Hvis pensjonistens grunnpensjon er redusert på grunn av mindre enn 40 års trygdetid, blir tillegget tilsvarende mindre. Bor foreldrene sammen, inntektsprøves tillegget mot begge foreldrenes inntekt etter nærmere regler. Det ytes ikke barnetillegg for barn som har egen inntekt/stønad større enn G.
Fullt ektefelletillegg utgjør 50 prosent av forsørgerens grunnpensjon. For personer mellom 69 og 70 år ses det bort fra eventuell reduksjon i pensjonen som skyldes inntektsprøving. Det er et vilkår at ektefellen er forsørget. Dersom ektefellen har inntekt over G eller mottar uførepensjon, foreløpig uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon, ytes det ikke ektefelletillegg.
Forsørgingstilleggene inntektsprøves mot blant annet alderspensjon, arbeidsinntekt, pensjonsytelser fra annen pensjonsordning eller individuell pensjonsforsikring, livrente, gavepensjon og lignende, og avkortes med 50 prosent av den inntekten som overstiger et fribeløp. Fribeløpet for ektefelletillegg tilsvarer 3,3366 G (243 175 kroner med G pr. 1. mai 2009), for barnetillegg der foreldrene ikke bor sammen 2,6433 G (192 646 kroner) og for barnetillegg der foreldrene bor sammen 3,7366 G (272 327 kroner). Fribeløpene øker med 0,4 G for hvert barn mer enn ett.
Dersom den forsørgede ektefellen er over 60 år, har alderspensjonisten i tillegg rett til et særtillegg tilsvarende to ganger ordinær sats (dobbelt særtillegg). Dette gjelder selv om ektefelletillegget ikke kommer til utbetaling etter inntektsprøvingen. Se nærmere avsnitt 8.2.
I 2008 var det 3 284 alderspensjonister (hvorav 3 215 menn) som mottok ektefelletillegg og 496 alderspensjonister (hvorav 453 menn) som mottok barnetillegg. Dette tilsvarer en andel på henholdsvis 0,51 prosent og 0,08 prosent av alle alderspensjonister (642 815). Til sammenligning var antall mottakere om lag 34 000 i 1976.
5.3 Høring
I høringsnotatet av 3. april 2009 foreslo departementet at det tidligst skal kunne ytes forsørgingstillegg til alderspensjonen fra fylte 67 år og kun der vedkommende har tatt ut hel alderspensjon. Det ble videre foreslått at det ikke gis ektefelletillegg for en ektefelle som har rett til egen alderspensjon, men som foreløpig ennå ikke har søkt om pensjon, eller som har valgt å stanse pensjonen for en periode.
Fra 2011 skal alderspensjon under utbetaling ikke lenger reguleres i takt med grunnbeløpet. Departementet forslo derfor at forsørgingstilleggene og fribeløpene i stedet knyttes til minste pensjonsnivå, slik at tilleggene utvikler seg i takt med det generelle nivået for minstepensjonen.
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) mener tillegget må kunne gis fra første mulige uttak av fleksibel alderspensjon, og at grensen på 67 år virker kunstig når dette ikke lenger er den sentrale aldersgrensen i folketrygden. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) ønsker også at forsørgingstillegg til alderspensjonen skal kunne ytes fra 62 år. Arbeids- og velferdsdirektoratet slutter seg i hovedsak til departementets vurderinger og forslag, men har enkelte synspunkter på den praktiske gjennomføringen.
De øvrige høringsinstansene har enten støttet departementets forslag eller ikke hatt merknader.
5.4 Departementets vurdering og forslag
Muligheten for å kunne ta ut hel eller delvis alderspensjon før 67 år reiser spørsmålet om det skal være mulig å få forsørgingstillegg til alderspensjonen i perioden 62 til 67 år. Departementet vil bemerke at forsørgingstillegg er behovsprøvde ytelser som skal sikre pensjonister med forsørgingsansvar et visst inntektsnivå. Dette hensynet veier ikke like tungt i tilfeller hvor den enkelte selv har valgt å ta ut alderspensjonen tidlig. Dersom det innføres forsørgingstillegg allerede fra 62 år, vil tillegget kunne kompensere for at pensjonen er lavere ved tidlig uttak.
Selv om det fra 2011 innføres en mulighet til å ta ut alderspensjon allerede fra 62 år, vil departementet bemerke at 67 år fortsatt vil ha en sentral betydning i folketrygdens alderspensjon. Det gjelder særskilte vilkår om et visst nivå på pensjonene for å kunne ta ut pensjon før 67 år. Det vil dermed fortsatt være en aldersgrense på 67 år dersom pensjonene er under et visst nivå.
Forsørgingstillegg er ikke en opptjent rettighet, men gis som et supplement til pensjonister med lave ytelser. Departementet mener derfor at forsørgingstillegg bør gis først fra 67 år, det vil si at dagens aldersgrense opprettholdes for disse ytelsene.
Fra 2011 kan en velge å ta ut en del av alderspensjonen. Pensjonen kan fritt kombineres med arbeid uten avkorting. Dette reiser spørsmålet om det skal kunne gis forsørgingstillegg til personer som tar ut delvis alderspensjon. En mulighet til å motta delvis alderspensjon og forsørgingstillegg ville blant annet innebære at forsørgingstillegget kompenserer for deler av den pensjonen som man har spart til senere uttak. Siden forsørgingstilleggene er behovsprøvde, bør det etter departementets oppfatning være et vilkår at vedkommende har uttømt sine muligheter for fullt pensjonsuttak for at slike tillegg skal gis. Departementet foreslår at det bare gis forsørgingstillegg til personer med hel alderspensjon.
Departementet foreslår videre at det ikke skal gis ektefelletillegg for en ektefelle som selv har rett til hel alderspensjon, men som foreløpig ennå ikke har søkt om pensjon, eller som har valgt å stanse pensjonen for en periode.
Departementet mener det er en nødvendig konsekvens av de nye reguleringsreglene at forsørgingstillegg til en alderspensjon løsrives fra G fra 2011. Det er viktig med et felles nivå på forsørgingstilleggene (før inntektsprøving) for samtlige alderspensjonister, uavhengig av størrelsen på pensjonen og hvor lenge de har vært pensjonister. Departementet foreslår derfor at barnetilleggene og ektefelletilleggene til alderspensjonister knyttes til minste pensjonsnivå, slik at tilleggene utvikler seg i takt med det generelle minstenivået for alderspensjonister. Det foreslås at tilsvarende skal gjelde for fribeløpene.
I forbindelse med trygdeoppgjøret 2008 ble partene enige om en opptrapping av særtillegget, ordinær sats, slik at det fra mai 2010 vil tilsvare 100 prosent av G. Minste pensjonsnivå høy sats, jf. folketrygdloven § 19-8 femte ledd som trer i kraft 2011, vil dermed tilsvare to ganger G pr. 1. januar 2011. Departementet foreslår derfor at fulle barnetillegg og ektefelletillegg fastsettes til henholdsvis 20 prosent og 25 prosent av minste pensjonsnivå høy sats. Dette vil tilsvare dagens nivå på 40 og 50 prosent av G. Fribeløpene justeres tilsvarende.
Det vises til lovforslaget, §§ 3-24, 3-25 og 3-26.