2 Bakgrunnen for lovforslaget
Endringene som ble vedtatt i folketrygdloven ved lov 5. juni 2009 nr. 32, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) var en nærmere konkretisering og lovfesting av to brede pensjonsforlik i Stortinget i 2005 og 2007.
Dagens regler for opptjening og beregning av alderspensjon vil gjelde fullt ut for personer født til og med 1953, og vil fases gradvis ut for årskullene 1954-1962. Dette innebærer at det fram til 2016 - da 1954-kullet fyller 62 år - bare vil ytes pensjon etter dagens regler. Fra og med 1963-kullet vil de nye reglene gjelde fullt ut.
Alderspensjon opptjent etter dagens regler kan fra 2011 tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen kan tas ut helt eller delvis og kan kombineres med arbeid uten at den avkortes. Fleksibelt uttak gjennomføres ved at opptjente rettigheter i form av grunnpensjon og tilleggspensjon (basispensjon) divideres med et forholdstall. Pensjonsbeløpet som da framkommer, vil være justert for endringer i levealderen og for uttakstidspunkt. Eventuell andel av alderspensjonen som ikke tas ut, utgjør vedkommendes restpensjon. Forholdstallene bidrar til at forventet nåverdi av samlede pensjonsutbetalinger vil være uavhengig av uttakstidspunkt, og pensjonen blir høyere jo senere den tas ut.
Forholdstallene fastsettes med utgangspunkt i de enkelte årskullenes forventede gjenstående levetid på ulike uttakstidspunkt. Dersom nye årskull av pensjonister forventes å leve lenger, betyr det at en må arbeide noe lenger for å opprettholde samme kompensasjonsnivå som tidligere årskull. Det innebærer også at pensjonsnivået ved et gitt uttakstidspunkt vil bli noe lavere når levealderen i befolkningen øker. Den enkelte kan kompensere for denne levealdersjusteringen ved å utsette pensjonsuttaket.
De nye reguleringsprinsippene som innføres fra 2011, skal gjelde alle alderspensjonister. Alderspensjon under utbetaling skal ikke lenger reguleres med grunnbeløpet, men med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Satsene for minste pensjonsnivå (opptjening etter dagens regler) og satsene for garantipensjon (opptjening etter nye regler) reguleres med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Pensjon under opptjening skal fortsatt reguleres i takt med lønnsveksten for arbeidstakerne.
Pensjonsreformen omfatter hele pensjonssystemet, og det er nødvendig å gjøre tilpasninger i andre lover og i folketrygdens øvrige regelverk. I denne proposisjonen foreslås det tilpasninger som skal gjelde fra 1. januar 2011, fordi det fra dette tidspunktet innføres endringer i alderspensjon beregnet etter dagens regler. Det gjelder blant annet tilpasning av ytelser til etterlatte, og visse ytelser som i dag beregnes i forhold til grunnbeløpet.
I forbindelse med pensjonsforliket i Stortinget i 2005 ble det blant annet bestemt at etterlattepensjon i folketrygden skal utredes når Stortinget har tatt stilling til ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden. Departementet vil vurdere folketrygdens ytelser til etterlatte tilpasset ny alderspensjon i det videre arbeidet med pensjonsreformen.
Departementet sendte 3. april 2009 et forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk på høring. Høringsfristen var 18. mai 2009.
Høringsnotatet ble sendt til:
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeids- og velferdsdirektoratet
De Selvstendige Kommunale Pensjonskasser og Norske Pensjonskassers Forening
Den norske aktuarforening
Departementene og Statsministerens kontor
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Finansnæringens Hovedorganisasjon
HSH
Kommunal Landspensjonskasse
Kredittilsynet
KS
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Bondelag
Norges Bygdekvinnelag
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norsk Journalistlag
Norsk Pensjon AS
Norsk Pensjonistforbund
Pensjonistpartiet
Pensjonstrygden for sjømenn
Seniorsaken
Senter for seniorpolitikk
Sparebankforeningen
Statens Pensjonskasse
Statens Seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende instanser har meddelt at de ikke har merknader:
Barne- og likestillingsdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landsbruks- og matdepartementet
Landslaget for offentlige pensjonister
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Miljøverndepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Nærings- og handelsdepartementet
Pensjonstrygden for sjømenn
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Følgende instanser har hatt merknader:
Arbeids- og velferdsdirektoratet
De Selvstendige Kommunale Pensjonskasser og Norske Pensjonskassers Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Pensjonistforbund
Sparebankforeningen
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Det vises til omtalen av høringsinstansenes merknader under behandlingen av de ulike forslagene i proposisjonen.