7 Arbeidsmarkedet
Sysselsettingsraten målt ved Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) falt med 0,2 prosentpoeng fra 2022 til 2023, mens yrkesdeltakelsen økte med 0,2 prosentpoeng. Månedstall fra AKU viser at sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen i januar 2024 var henholdsvis 70,1 og 73,0 prosent, hvor begge økte jevnt gjennom første halvdel av 2023 og sysselsettingsraten tenderte til et fall gjennom andre halvdel. Antall sysselsatte ifølge nasjonalregnskapet økte med 39 200, eller 1,3 prosent, fra 2022 til 2023, etter vekst gjennom 2022 og i starten av 2023.
AKU-arbeidsledigheten økte fra 3,2 prosent i 2022 til 3,6 prosent i 2023. Månedstall viser at AKU-arbeidsledigheten økte fra 3,4 prosent i januar 2023 til 3,9 prosent i januar 2024. Antall registrert som helt ledige inkludert arbeidssøkere på tiltak hos NAV (bruttoledighet) økte også gjennom 2023 og inn i 2024. Målt som andel av arbeidsstyrken økte bruttoledigheten fra 2,0 prosent ved utgangen av 2022 til 2,4 prosent i februar 2024.
Tilgang på ledige stillinger registrert hos NAV falt med 18,6 prosent fra 2022 til 2023. Tilgangen per virkedag falt fra januar til april, og økte deretter noe fra og med juni. I februar 2024 ble det registrert 2 700 nye stillinger per virkedag, som var 9,4 prosent høyere enn februar 2023. Tall fra SSB viste en økning i gjennomsnittlig beholdning av ledige stillinger fra 2022 til 2023 på 10,6 prosent, med høyest vekst i 1. kvartal 2023 etterfulgt av nedgang resten av året.
7.1 Sysselsettingsrate og befolkning
Arbeidsmarkedet gjennom 2023 og i starten av 2024
Antall registrert som helt ledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV steg gjennom 2023 og inn i 2024. Målt som andel av arbeidsstyrken økte helt ledige og arbeidssøkere på tiltak fra 2,0 prosent i mars 2023 til 2,4 prosent i februar 2024. Månedstall for arbeidsledigheten fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viste også en økning i arbeidsledigheten gjennom hele året, fra 3,4 prosent i januar 2023 til 3,9 prosent i januar 2024, se panel A i figur 7.1. Sysselsettingsraten økte jevnt gjennom første halvdel av 2023 og tenderte til et fall gjennom andre halvdel, se panel B i figur 7.1. Tilgangen på ledige stillinger per virkedag falt fra januar til april 2023, og økte deretter noe fra og med juni, se panel B i figur 7.1. Nivået i februar 2024 på 2 100 stillinger var om lag som gjennomsnittet per virkedag for 2022 sett under ett og lavere enn 2023 sett under ett, og pekte i retning av et rekrutteringsbehov hos virksomheter i februar 2024 noe under nivået i 2023 men over nivået i 2022.
Figur 7.1 Utviklingen i arbeidsmarkedet. Januar 2022–februar 2024
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet
Figur 7.2 gir en oversikt over personer etter arbeidsmarkedsstatus i 2023. Om lag 4,1 millioner bosatte personer var i arbeidsfør alder (15–74 år), hvorav 72,8 prosent var i arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken er definert som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Sysselsatte utgjorde 70,1 prosent av bosatte personer i yrkesaktiv alder, mens arbeidsledige utgjorde 3,6 prosent av arbeidsstyrken. 25,4 prosent av de sysselsatte jobbet deltid i 2023. Dette tilsvarer 731 000 personer, herunder 401 000 personer som jobbet kort deltid og 324 000 personer som jobbet lang deltid.1 Av deltidssysselsatte var 66 000 undersysselsatte i 2023, en nedgang på 4 000 personer fra 2022. De undersysselsatte utgjorde 9,1 prosent av de deltidssysselsatte i 2023 og 9,7 prosent i 2022.
Figur 7.2 Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet i 2023
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Sysselsettingsraten og befolkning
Sysselsettingsraten (sysselsatte som andel av befolkningen mellom 15 og 74 år) påvirkes normalt av demografiske forhold, atferdsendringer og konjunktursituasjonen. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) ble i januar 2021 lagt om og dette førte til et brudd i tidsseriene.2
Ifølge tall fra AKU økte befolkningen i yrkesaktiv alder med 47 000 personer fra 2022 til 2023. Sysselsettingen av bosatte i Norge ifølge AKU økte med 27 000 personer som årsgjennomsnitt i 2023, mens antall arbeidsledige økte med 11 000 personer. Sammenlignet med 2022 var 7 000 flere utenfor arbeidsstyrken i 2023. Av ukrainere bosatt i Norge etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 var om lag 19 prosent i jobb i desember 2023, noe som tilsvarte 6 700 personer. Den lave andelen som var i jobb må ses i sammenheng med at mange deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger.3 Se boks 7.4 for mer om ukrainere og hvordan de inngår i AKU.
Boks 7.1 Beregninger av sysselsatte fra SSB
I denne boksen beskrives de ulike statistikkene fra SSB for sysselsatte og populasjonene deres. SSBs statistikker for sysselsetting er:
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)
Registerbasert sysselsettingsstatistikk
Statistikk om tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger (ARBSTATUS)
Statistikken Antall arbeidsforhold og lønn (ARBLONN) – som omfatter lønnstakere og jobber
Nasjonalregnskapet (NR)
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet. I disse statistikkene avgrenses populasjonen til personer i alderen 15–74 år som er registrert som bosatt i Norge.1 Statistikken ARBSTATUS viser befolkningens forhold til arbeid, utdanning og en del offentlige velferdsordninger. For personer i arbeidsstyrken vises sysselsetting kombinert med utdanning eller mottak av offentlige ytelser. Personer utenfor arbeidsstyrken fordeles på statuser som beskriver hvor langt unna sysselsetting de er og hvilke offentlige ytelser de mottar. Statistikken omfatter alle bosatte i alderen 15 år eller eldre.
Statistikken Antall arbeidsforhold (ARBLONN) omfatter lønnstakere (antall personer) og arbeidsforhold (jobber). Forskjellen på lønnstakere og jobber er at sistnevnte også inkluderer biarbeidsforhold. Statistikken omfatter ikke selvstendig næringsdrivende. AKU, ARBSTATUS og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken teller personer med mer enn én jobb kun som én sysselsatt person.
Nasjonalregnskapet og ARBLONN ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, og inkluderer alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Ved denne tilnærmingen inkluderes dermed også utenlandske lønnstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en virksomhet hjemmehørende i Norge. Virksomheter hjemmehørende i Norge er virksomheter som forventes å drive produksjon i Norge i minst 12 måneder. Personer som er innleide fra utenlandske virksomheter, inngår ikke. Personer som kommer sammen med sin utenlandske virksomhet på oppdrag som varer under 12 måneder, omtales som tjenesteytere og inngår heller ikke i sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet. Produksjonen som disse virksomhetene utfører i Norge, regnes i nasjonalregnskapet som import.
I likhet med de andre statistikkene fra SSB skiller nasjonalregnskapet mellom antall arbeidsforhold og antall sysselsatte. Nivået for antall sysselsatte personer i 2023 er i stor grad basert på endringene etter nivået som ble etablert for året 2016 som del av den siste hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet publisert november 2021. Metodene og kildebruken fra denne årgangen er videreført for endelige regnskaper fram til og med 2021-årgangen. Fastsettingen av nivåtallet for samlet antall sysselsatte personer i 2016 er utført med utgangspunkt i nivået på sysselsettingen i AKU, informasjon fra a-ordningen om antall sysselsatte som ikke er bosatte i landet, samt anslag for antall sysselsatte i AKU som er ansatte i virksomheter i utlandet.2 Ved beregningen av antall sysselsatte i de ulike næringene er det brukt informasjon fra a-ordningen samt ligningsdata for personlig næringsdrivende.
For årene 2022–2023 er sysselsettingsstatistikken fra nasjonalregnskapet i all hovedsak etablert ved å framskrive nivåene fra endelig regnskap fra 2021 med veksten i antall hovedarbeidsforhold (sysselsatte lønnstakere) i a-ordningen. Definisjonen av hovedarbeidsforhold er i denne sammenheng tilpasset nasjonalregnskapets definisjon for å sikre rett klassifisering av permitterte. Veksten i lønnstakersysselsettingen i AKU er også blitt tillagt noe vekt. Ved framskriving av selvstendige legges det vekt på utviklingen for denne gruppen i AKU og utviklingen for antallet registrerte enkeltpersonsforetak og andre personlige foretak i SSBs statistikk over foretaksdemografi.
1 Fra og med 2021 omfatter utvalget i AKU personer mellom 15–89 år, men i dette kapittelet avgrenses populasjonen til personer mellom 15–74 år.
2 A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB.
Boks 7.2 Bruddjustering av AKU-tidsserier
Fra januar 2021 ble et nytt spørreskjema for Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) tatt i bruk som følge av ny forordning for integrert europeisk sosialstatistikk. Forordningen har som formål å øke relevansen til sosialstatistikken gjennom en samordning av variable på tvers av eksisterende statistikker og på tvers av land. Denne omleggingen har gitt brudd i tidsseriene i AKU. Spørreskjemaet er nytt, og flere variabler er endret i tråd med endringer i arbeidsmarkedet. Utvalget ble endret fra å omfatte alle registrerte bosatte mellom 15–74 år til registrerte bosatte mellom 15–89 år i private kosthusholdninger. Dette medfører at flere aldersgrupper inngår, mens for eksempel personer i førstegangstjenesten utgår. Videre ble trekkeenheten endret fra familie til person.
Tidsseriene for antall personer etter arbeidsstyrkestatus har blitt bruddjustert tilbake til 2009 for årlige og kvartalsvise tall, i henholdsvis tabell 13618 og tabell 13619 i Statistikkbanken. Bruddjusteringen vil si at størrelsene før 2021 er justert etter nivået i ny AKU. De kvartalsvise sesongjusterte seriene i tabell 07458 i Statistikkbanken for arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige er bruddjustert tilbake til 2006. De samme seriene for månedlige tall i tabell 13760 i Statistikkbanken er også bruddjustert tilbake til 2006. Antall utførte ukeverk er ikke bruddjustert for bruddet mellom 2020 og 2021 i noen av disse to tabellene, grunnet problemer med å skille eventuell effekt av koronakrisen fra eventuell effekt av omleggingen av AKU. Tabellene 13618, 13619 og 13760 i Statistikkbanken inneholder befolkningstall, sysselsatte i prosent av befolkningen og arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i henhold til ny målpopulasjon i AKU fra 2021, beregnet tilbake til og med 2009. For årene før 2009 har man ikke klart å produsere befolkningstall i henhold til ny målpopulasjon med tilstrekkelig god kvalitet, og man kan derfor ikke beregne månedstall for sysselsatte og arbeidsstyrken som prosent av befolkningen i henhold til ny målpopulasjon i AKU for tiden før 2009.
Som følge av bruddet i AKU fra 2020 til 2021 er målpopulasjonen mellom 15–74 år redusert med 22 000 personer. Beregninger viser 22 000 flere sysselsatte i ny AKU enn i gammel AKU, og ny AKU gir 5 000 flere arbeidsledige enn gammel AKU.1 Det innebærer at ny AKU viser en arbeidsstyrke som er 27 000 høyere enn arbeidsstyrken i gammel AKU.
Bruddanslagene for sysselsetting og arbeidsledige målt i nivå kan regnes om til endringer for sysselsettingsraten, arbeidsledighetsraten og yrkesandelen for målpopulasjonen mellom 15–74 år. For sysselsettingsraten, som er sysselsettingen i forhold til befolkningen, medfører omleggingen en økning på om lag 0,9 prosentpoeng i 4. kvartal 2020. For arbeidsledighetsraten, som er arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken, gir omleggingen en økning på lag 0,1 prosentpoeng i 4. kvartal 2020. Dette betyr at ved sammenligning av eksempelvis sysselsettingsraten for 4. kvartal 2020 (basert på eldre ikke-bruddjusterte tidsserier) med bruddjusterte tidsserier, vil man måtte oppjustere andelen med om lag 0,9 prosentpoeng for å kunne sammenligne observasjonene.
1 Bruddanslagene for nivåene for sysselsetting og arbeidsledighet er dokumentert i Horgen, E., Lien, H. H., Sandvik, O. og Sundt, C. S. (2023): Dokumentasjon av Arbeidskraftundersøkelsen etter omleggingen i 2021, Statistisk sentralbyrå. Bruddanslagene samt sysselsettingsraten og arbeidsledighetsraten for 4. kvartal 2020 omtalt i teksten framkommer ved å sammenligne antall personer etter arbeidsstyrkestatus i 4. kvartal 2020 fra tabell 13619 (bruddjusterte tall) og tabell 05110 (ikke-bruddjusterte tall) i Statistikkbanken. Tilsvarende kan gjøres for årstall ved å sammenligne tabell 13618 (bruddjusterte tall) og tabell 05110 (ikke-bruddjusterte tall) i Statistikkbanken.
Boks 7.3 Månedstall fra AKU
Tidligere ble det månedlig kun publisert tremåneders glidende gjennomsnitt av sesongjusterte månedstall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). De tremåneders glidende gjennomsnittene er navngitt etter den midterste måneden i tremånedersperioden og oppfyller ikke internasjonale aktualitetskrav, men tallene har viktige nasjonale brukere. SSB fortsetter derfor å publisere de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall selv om de ikke oppfyller internasjonale aktualitetskrav, men publiserer nå i tillegg følgende serier:
Sesongjusterte månedstall
Trendtall
Månedstall som ikke er sesongjustert
Det er seriene i de tre punktene ovenfor som blir sendt til Eurostat hver måned i tråd med internasjonale forpliktelser om leveranse av månedlige sesongjusterte tall. Siden de sesongjusterte månedstallene har høy volatilitet, ber SSB Eurostat vektlegge trendtallene i stedet for de sesongjusterte tallene i pressemeldingen Eurostat månedlig publiserer for hele EØS-området.1 Det samme praktiseres for Island, Sverige, Finland og Tyskland av samme årsak som for Norge.
De sesongjusterte månedstallene og månedstallene som ikke er sesongjustert har høy volatilitet og publiseres først og fremst av hensyn til ekspertbrukere. For å tolke utviklingen på arbeidsmarkedet anbefaler SSB å bruke de to andre seriene, det vil si trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. De tremåneders glidende gjennomsnittene er en glatting av månedstall justert for sesongvariasjoner. Hvert tall representerer altså en tremånedersperiode og er et gjennomsnitt av de sesongjusterte månedstallene for perioden, slik at to påfølgende perioder overlapper med 2/3. Tallene er navngitt etter den midterste måneden i tremånedersperioden.
Trendtallene representerer en underliggende tendens og konjunktursykluser. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. Endelig trend beregnes ved å glatte de sesongjusterte tallene. Programmet velger et glidende trendgjennomsnitt basert på statistiske egenskaper ved dataene. For månedlige serier, vil enten et 9-, 13- eller 23-terms Henderson glidende gjennomsnitt bli valgt, og tilhørende asymmetriske varianter mot slutten.2
Selv om de tremåneders glidende gjennomsnittene er en glatting av de sesongjusterte månedstallene, gjenstår det noe volatilitet. Trendtallene har lav volatilitet, men større revisjonsusikkerhet enn de tremåneders glidende gjennomsnittene. Utvalget bruker trendtallene om ikke annet er angitt.
1 Se for eksempel pressemeldingen fra Eurostat i mars 2023.
2 For detaljert informasjon om trendfiltre i X-12ARIMA, se for eksempel kapittel 12.6 i Handbook on Seasonal Adjustment.
Boks 7.4 Om ukrainere i AKU
I løpet av 2022 og 2023 har det kommet mange ukrainske flyktninger til Norge. Mesteparten av økningen i antallet innvandrere fra Ukraina har ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) kommet blant personer utenfor arbeidsstyrken. Innvandringen fra Ukraina har dermed isolert sett trukket sysselsettingsnivået ned, men gruppen er så liten i AKU at effekten denne endringen i befolkningens sammensetning har hatt på sysselsettingsprosenten (sysselsatte i prosent av befolkningen 15–74 år) målt i AKU er nær null. At gruppen fortsatt er liten i AKU henger sammen med to forhold utdypet nærmere nedenfor.
Det første forholdet har å gjøre med populasjonsavgrensningen i AKU, altså hvilken gruppe mennesker undersøkelsen er ment å si noe om. Populasjonen i AKU er personer som er registrert bosatte i private kosthusholdninger, så ukrainske flyktninger som bor på mottak eller andre former for ikke-private kosthusholdninger er derfor ikke ment å være med. At populasjonen er begrenset til registrerte bosatte i private kosthusholdninger er bestemt gjennom en forordning som regulerer arbeidskraftundersøkelsene i alle EU-/EØS-land og som sikrer god sammenlignbarhet mellom landenes undersøkelser.
Det andre forholdet som bidrar til at ukrainere utgjør en liten gruppe i AKU har å gjøre med selve innrettingen av undersøkelsen, som gir en forsinkelse i hvor godt nyankomne innvandrere blir representert i undersøkelsen. AKU er en kvartalsundersøkelse som primært er innrettet for å gi gode endringstall over tid, og for å gi gode endringstall er intervjuobjektene (altså personene som er med i undersøkelsen) med i undersøkelsen i hele to år. Det betyr at kun 1/8 av utvalget byttes ut hvert kvartal, og det tar derfor noe tid før slike store, brå endringer i befolkningen gjenspeiles i AKU. En ny innvandringsgruppe som har innvandret i løpet av kort tid vil altså være underrepresentert i AKU over en viss tid. Som nevnt ovenfor vil de heller ikke kunne trekkes ut for å være med i undersøkelsen før de bor i en privat kosthusholdning.
De to ovennevnte forholdene er de viktigste årsakene til at det er få ukrainere med i AKU. Et tredje forhold som også kan spille inn er at frafallet i undersøkelsen er større blant innvandrere, og særlig de som er nyankomne. Innvandrere fra landgruppe 2 (der Ukraina, og de hovedsakelig østeuropeiske landene som ble EU-medlemmer i 2004 eller senere, er inkludert) er samlet sett ikke underrepresentert i AKU som følge av estimeringsmetoden som brukes. Selv om innvandrere fra enkeltlandet Ukraina er underrepresentert, har de mye til felles med øvrige innvandrere i landgruppe 2 hva angår arbeidsmarkedsdeltakelse. Således er effekten av økt innvandring fra Ukraina på sysselsettingen i stor grad tatt hensyn til i AKU.
Statistikken Antall arbeidsforhold og lønn (ARBLONN) har en annen populasjon enn AKU, slik at også bosatte i ikke-private kosthusholdninger er med. Statistikken gir dessuten tall for innvandrere fra enkeltland, inkludert fra Ukraina. Denne kilden er dermed bedre egnet enn AKU for å følge sysselsettingsutviklingen for ukrainske flyktninger i Norge. Statistikken over registrerte helt ledige fra NAV gir også tall for innvandrere fra Ukraina, og er bedre egnet enn AKU for å følge ledighetsutviklingen for denne gruppen.
Både sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen varierer med konjunkturutviklingen. Finanskrisen i 2009 og oljeprisfallet i 2014 bidro til et fall i sysselsetting og yrkesdeltakelse, før gjeninnhenting og noen år med sysselsettingsoppgang. Utbruddet av koronapandemien i 2020 ga en ny nedgang i både sysselsetting og yrkesdeltakelse. Endret sammensetning av befolkningen påvirker også yrkesdeltakelsen. I en analyse av perioden 2000–2017 trakk flere eldre og økt innvandring sysselsettingen og yrkesdeltakelsen ned, mens økt utdanningsnivå trakk i motsatt retning.4,5,6
Panel A i figur 7.3 viser at yrkesdeltakelsen økte fra 72,6 prosent i 2022 til 72,8 prosent i 2023, mens sysselsettingsraten falt fra 70,3 prosent i 2022 til 70,1 prosent i 2023.7, 8 Månedstall viser at både sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen falt noe fra mars til desember 2022, før de begge økte gjennom 1. halvår 2023. Deretter tenderte sysselsettingsraten til et fall gjennom siste halvdel av 2023.9 I januar 2024 var sysselsettingsraten 70,1 prosent, og yrkesdeltakelsen 73,0 prosent. For personer i aldersgruppen 15–39 år økte sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen fra 2022 til 2023, fra henholdsvis 75,3 og 79,2 prosent til henholdsvis 75,5 og 80 prosent.10
I panel B er den bruddjusterte sysselsettingsraten i 2013 og 2023 fordelt på kjønn og aldersgrupper. Den viser at sysselsettingsraten for de over 24 år er høyere for menn enn for kvinner (i begge år), og at profilen over livsløpet er den samme for begge kjønn. Panel C i figuren viser differansen mellom sysselsettingsraten i 2023 og 2013 for menn og kvinner, fordelt på aldersgrupper. For de yngre aldersgruppene var sysselsettingsraten i 2023 høyere enn i 2013, mens nivået var lavere for aldersgruppen 40–54 år. Blant de eldre er det en økning i sysselsettingsraten fra 2013 til 2023, og noe av dette kan blant annet skyldes bedre helse og virkninger av pensjonsreformen i 2011.11 Sammenlignet med 2022 var sysselsettingsraten 0,2 prosentpoeng lavere i 2023 både for menn og kvinner. Nedgangen var størst for aldersgruppen 40–54 år, med en reduksjon på 1,1 prosentpoeng for menn og 1,0 prosentpoeng for kvinner. For menn i aldersgruppen 15–24 år økte derimot sysselsettingsraten med 1,3 prosentpoeng fra 2022 til 2023.
Figur 7.3 Utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet
1 AKU-tall for sysselsetting og arbeidsstyrke (panel A) og sysselsettingsrate etter kjønn og aldersgrupper (panel B og C) er bruddjustert, mens AKU-tall for arbeidsledige (panel D) er målt som bruddjusterte trendtall. Se boks 7.2 for detaljer om bruddjusteringen av AKU.
2 I november 2018 var det brudd i NAVs statistikk for arbeidsledige. NAV publiserer tall som er korrigerte for dette bruddet både for registrerte arbeidsledige og for summen av registrerte arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. Ettersom de korrigerte tallene kun dekker perioden etter januar 2013 er ikke NAVs tall sammenlignbare før og etter januar 2013. Bruddet anses å være tilnærmet ferdig per januar 2019. Dermed er tall fra januar 2020 sammenlignbare med året før.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet
Nettoinnvandringen til Norge var på et høyt nivå ved inngangen til 2023 som følge av krigen i Ukraina. I løpet av 2023 var nettoinnvandringen fra Ukraina i gjennomsnitt på 7 700 personer per kvartal.12 Nettoinnvandringen fra Ukraina var likevel 5,3 prosent lavere enn i 2022 (målt som gjennomsnitt av kvartalstallene), og bidro til at samlet nettoinnvandringen til Norge i 2023 falt med 9,0 prosent relativt til 2022. Nettoinnvandringen fra øvrige land falt med 13,7 prosent i samme periode.13
I 2023 var det i gjennomsnitt 88 100 ikke-bosatte lønnstakere (målt som gjennomsnitt av kvartalstallene), en oppgang på 3,2 prosent fra 2022, men fortsatt 4,9 prosent færre enn i 2019, året før koronapandemien. I de tre årene før pandemien økte antall ikke-bosatte med rundt 5 700 personer årlig. Figur 7.4 viser sesongjusterte månedstall for antall lønnstakere, og illustrerer hvordan antall ikke-bosatte lønnstakere er under trenden fra før koronapandemien, mens totalt antall lønnstakere er om lag på trenden fra før pandemien. Fra mars 2023 og utover falt antall ikke-bosatte lønnstakere, i stor grad drevet av en reduksjon i antall innen forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet. Oppgangen i antall ikke-bosatte lønnstakere fra 2022 til 2023 i industrien var på 11,3 prosent, mens det innen overnattings- og serveringsvirksomhet var en økning på 6,7 prosent. Bygge- og anleggsvirksomhet, som er den største næringen blant ikke-bosatte lønnstakere med 27,0 prosent av alle ikke-bosatte lønnstakere, hadde en oppgang fra 2022 til 2023 på i gjennomsnitt 3,4 prosent.
Figur 7.4 Antall lønnstakere, alle (venstre akse) og ikke-bosatte (høyre akse). 1 000 personer, endelige tall, sesongjustert. Januar 2016–desember 2023
Kilde: Statistisk sentralbyrå
7.2 Sysselsetting i ulike næringer
Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte antall sysselsatte med 1,3 prosent fra 2022 til 2023, med høyest vekst gjennom 2022 og i starten av 2023. Veksten i antall timeverk var høyest i 1. kvartal 2023, før tilnærmet nullvekst ut året, og økte med 0,8 prosent fra 2022 til 2023. Om man justerer for at det var to færre virkedager i 2023 enn i 2022 ville økningen i antall timeverk anslagsvis vært 1,6 prosent.14
Sysselsettingsutviklingen etter næring er vist i tabell 7.1 og figur 7.5.15 Etter et fall i 2. og 3. kvartal 2020 økte sysselsettingen innen utvinning av råolje og naturgass mye, spesielt i 2. og 3. kvartal 2023, mens veksten i timeverk var høyest i 3. kvartal 2023. En tilsvarende utvikling fant også sted i verfts- og verkstedindustrien, men her fortsatte nedgangen gjennom 2021, før både sysselsetting og timeverk flatet ut og tok seg noe opp igjen gjennom 2022 og 2023. Samlet sett i industrien tok sysselsettingen seg opp fra 4. kvartal 2020 etter et fall i forbindelse med koronapandemien, og siden 2. kvartal 2021 har det vært jevn sysselsettingsvekst i denne næringen, men med noe avtakende vekst i 2023 sammenlignet med 2022. Dette er vist i panel A i figur 7.5.
Innenfor både bygge- og anleggsvirksomhet og teknisk tjenesteyting vokste sysselsettingen jevnt gjennom 2022. Gjennom 2023 har sysselsettingen i teknisk tjenesteyting vokst videre, med høyere timeverksvekst enn sysselsettingsvekst, mens det var et fall i sysselsettingen innenfor bygge- og anleggsvirksomhet i 2.–4. kvartal 2023, se panel B i figur 7.5.
Innen overnattings- og serveringsvirksomhet var sysselsettingsutslagene gjennom 2021 spesielt store, noe som hadde sammenheng med at koronapandemien særlig rammet denne næringen. I slutten av 2021 tok sysselsettingen seg kraftig opp igjen, og var fra og med 3. kvartal 2022 over nivået før pandemien. Gjennom 2023 var utviklingen i sysselsettingen innen overnattings- og serveringsvirksomhet tilnærmet flat, med unntak av et fall i 2. kvartal. Sysselsettingen innen forretningsmessig tjenesteyting falt kraftig gjennom 2023, spesielt i 2. og 3. kvartal. Denne utviklingen må ses i sammenheng med nye regler for innleie og utleie av arbeidskraft iverksatt fra og med 1. april 2023, hvor utleie av arbeidskraft inngår som en næring innen forretningsmessig tjenesteyting.16 For forretningsmessig tjenesteyting var fallet i timeverk gjennom 2023 enda kraftigere enn fallet i sysselsettingen. Sysselsettingen innen varehandel og reparasjon av motorvogner hadde en flat utvikling gjennom både 2022 og 2023, med et lite fall i 3. kvartal 2023.
Utviklingen i sysselsettingen i offentlig forvaltning er vist i panel C i figur 7.5. Det var sterk vekst i sysselsettingen i statsforvaltningen fra 3. kvartal 2020 til 4. kvartal 2021, og lavere vekst gjennom 2022 og 2023. Sysselsettingen i kommuneforvaltningen har til sammenligning vært svakere over den samme perioden, men vokste jevnt gjennom alle kvartalene i 2023.
Figur 7.5 Sysselsatte etter næring. Sesongjustert endring fra 1. kvartal 2013. Indeks (2013 = 100). 1. kvartal 2013–4. kvartal 2023
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Tabell 7.1 Sysselsatte og timeverk ifølge nasjonalregnskapet1
Nivå | Endring fra året før i prosent | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sysselsetting | Timeverk | Sysselsetting | Timeverk | |||||||
2023* | 2023* | 2021 | 2022* | 2023* | 2021 | 2022* | 2023* | |||
I alt | 2 973,4 | 4 216,1 | 1,1 | 3,9 | 1,3 | 2,3 | 3,9 | 0,8 | ||
Olje og utenriks sjøfart | 45,2 | 76,3 | -1,6 | 2,8 | 1,6 | -1,3 | 1,7 | 0,1 | ||
Fastlands-Norge | 2 928,3 | 4 139,7 | 1,2 | 3,9 | 1,3 | 2,4 | 3,9 | 0,8 | ||
Industri og bergverksdrift | 228,6 | 359,4 | -0,1 | 2,7 | 1,1 | 1,0 | 2,6 | 0,5 | ||
Annen vareproduksjon | 350,6 | 555,5 | 0,6 | 4,4 | 2,0 | 1,0 | 4,4 | 0,8 | ||
– Primærnæringer | 69,8 | 120,3 | 0,6 | 2,7 | 2,2 | -0,3 | 2,5 | 0,8 | ||
– Elektrisitetsforsyning | 17,9 | 29,5 | 2,5 | 3,0 | 4,7 | 3,0 | 2,9 | 5,0 | ||
– Bygge- og anleggsvirksomhet | 262,9 | 405,7 | 0,5 | 5,0 | 1,8 | 1,3 | 5,1 | 0,5 | ||
Tjenesteytende næringer ekskl. offentlig forvaltning | 1 459,9 | 2 014,4 | 1,0 | 5,9 | 1,5 | 3,0 | 5,7 | 0,8 | ||
– Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass | 36,1 | 57,5 | 0,0 | 4,5 | 3,7 | 2,5 | 3,4 | 4,0 | ||
– Varehandel | 366,1 | 457,3 | 1,3 | 2,4 | 0,4 | 2,1 | 2,5 | -0,5 | ||
– Samferdsel (ekskl. utenriks sjøfart) | 119,8 | 182,5 | -3,2 | 5,3 | 2,7 | -0,4 | 5,6 | 1,7 | ||
– Annen tjenesteyting | 974,0 | 1 374,6 | 1,5 | 7,4 | 1,8 | 3,8 | 6,9 | 1,1 | ||
Offentlig forvaltning | 889,2 | 1 210,4 | 1,9 | 0,9 | 0,9 | 2,4 | 1,2 | 1,0 | ||
– Statsforvaltningen (inkl. helseforetakene) | 327,0 | 493,6 | 2,8 | 1,7 | 1,5 | 2,6 | 1,7 | 0,9 | ||
– Kommune-forvaltningen | 562,1 | 716,8 | 1,4 | 0,5 | 0,5 | 2,3 | 0,8 | 1,0 | ||
* Foreløpige tall
1 Nasjonalregnskapstallene (NR) avviker noe fra tallene i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), blant annet ved at NR-tall inkluderer utenlandske sjøfolk på norske skip og arbeidsinnvandrere på korttidsopphold (ikke-bosatte).
Kilde: Tabell 09175 i Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå
7.3 Arbeidsledighet
Tall fra AKU viser at arbeidsledigheten, som lå på 3,4 prosent i slutten av 2022 etter en svak økning fra sommeren 2022, økte videre gjennom 2023 til 3,9 prosent i januar 2024, se panel D i figur 7.3.17 Dette tilsvarte 117 000 personer. AKU-arbeidsledigheten for 2023 sett under ett var 3,6 prosent, opp fra 3,2 prosent i 2022. Dette er lavere enn det bruddjusterte gjennomsnittet på 4,0 prosent over perioden 2009–2019 før pandemien. For personer i aldersgruppen 15–39 år økte AKU-arbeidsledigheten fra 4,9 prosent i 2022 til 5,7 prosent i 2023.18 Økningen blant de yngste (unge i alderen 15–24 år), var i stor grad en følge av at flere fra denne aldersgruppen forsøkte å få seg jobb heller enn at de mistet jobben.19
AKU viser at det i 2023 i gjennomsnitt var 49 000 arbeidsledige kvinner og 58 000 arbeidsledige menn, se tabell 7.2. Sammenlignet med året før var det totalt 11 000 flere arbeidsledige. Generelt jobber det flere menn enn kvinner i konjunkturutsatte næringer, noe som tilsier at det er størst økning i andelen arbeidsledige menn i en nedgangskonjunktur.20 I starten av koronapandemien ble derimot kvinner rammet i større grad enn menn. Årsaken til dette var at nedstengingen av samfunnet i første omgang påvirket næringer med en overrepresentasjon av kvinner, noe som gjorde at arbeidsledigheten i større grad traff kvinner enn i et vanlig konjunkturforløp. Kvinner med innvandrerbakgrunn ble aller hardest rammet.21 Etter hvert ble det flere menn blant de permitterte, og forskjellen avtok. Månedstallene fra AKU viser at nesten hele økningen i arbeidsledighet gjennom 2023 var blant menn.22
Tall fra AKU viser at det i 4. kvartal 2023 var 7 000 personer med lange arbeidsledighetsperioder (definert som sammenhengende arbeidsledig i over ett år), noe som var en økning på om lag 16,7 prosent sammenlignet med 4. kvartal 2022. Langtidsledige regnes hos NAV som personer som ikke har vært i jobb eller på arbeidsmarkedstiltak i minst 26/53 uker (varighet som helt ledig).23 Dette inkluderer også helt permitterte som fortsatt har et arbeidsforhold. I 2023 var det i gjennomsnitt 13 500 langtidsledige over 26 uker og 5 300 langtidsledige over 53 uker, se tabell 7.3. I februar 2024 var 14 700 personer langtidsledige over 26 uker, en økning på 22,2 prosent sammenlignet med februar 2023 og en reduksjon på 27,9 prosent sammenlignet med februar 2022.
Tabell 7.2 Arbeidsledige og midlertidig ansatte, ifølge AKU. 2019–2023
Nivå | Endring fra året før | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
2023 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | ||
Arbeidsledige i alt, 1 000 personer | 107 | -2 | 25 | -8 | -32 | 11 | |
Kvinner | 49 | -2 | 12 | -4 | -14 | 6 | |
Menn | 58 | 0 | 12 | -3 | -18 | 5 | |
Midlertidig ansatte, 1 000 personer1 | 219 | -9 | -5 | 48 | -14 | -12 | |
Prosentvis endring fra året før | |||||||
Andel midlertidig ansatte, i prosent1 | 8,0 | -6,0 | -2,5 | 20,8 | -8,6 | -5,9 | |
1 Nivået for 2023 viser midlertidig ansatte i prosent av alle ansatte. Tidsserien er ikke bruddjustert og dermed er ikke endringen fra 2020 til 2021 sammenlignbar, se kapittel 7.5 for mer om bruddet.
Kilde: Tabell 13618 og 05612 i Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå
NAVs statistikk over arbeidsledighet viser at summen av registrert helt ledige og arbeidssøkere på tiltak (sesongjustert) økte moderat fra november 2022 til februar 2024, med til sammen 12 500 personer (sesongjustert), se panel D i figur 7.3. Målt som andelen av arbeidsstyrken økte det fra 2,0 prosent i perioden november 2022–mars 2023 til 2,4 prosent i februar 2024.24 Tall fra NAV viser at andelen av de helt ledige (ikke sesongjustert) som var permitterte falt fra 19,2 prosent i januar 2022, da det fortsatt var smitteverntiltak i forbindelse med koronapandemien, til 3,6 prosent i september 2022, se figur 7.6. I februar 2024 var andelen på 10,1 prosent, tilsvarende 11 700 personer, noe som var en økning på 1 900 personer sammenlignet med februar 2023. Målt ved tall fra desember 2023 sto permitteringer av personer fra bygg og anlegg og ingeniør- og IKT-fag for en stor andel av økningen sammenlignet med desember 2022, og av de 7 800 permitterte i desember 2023 var 3 000 fra disse to konjunktursensitive yrkesgruppene.25
Figur 7.6 Utvikling i registrert arbeidsledighet (helt ledige) og arbeidssøkere på tiltak. Andel av arbeidsstyrken (ikke sesongjustert). Januar 2020–februar 2024
Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet
I januar 2023 var arbeidsledigheten (sesongjustert) høyest innen reiseliv og transport, med 3,2 prosent helt ledige eller på arbeidsmarkedstiltak, og arbeidsledigheten for denne gruppen økte til 3,5 prosent i slutten av 2023, se figur 7.7.26 Felles for alle yrkesgruppene var en økning i (sesongjustert) arbeidsledighet gjennom 2023, med størst økning for bygg og anlegg på 0,8 prosentpoeng fra januar til desember 2023. Ifølge NAVs månedlige statistikk for 2023 har antall registrert helt ledige ligget stabilt rundt 1,8 prosent av arbeidsstyrken.
Figur 7.7 Utvikling i registrert arbeidsledighet (helt ledige) og arbeidssøkere på tiltak, utvalgte yrker.1 Andel av arbeidsstyrken (sesongjustert). Januar 2023–februar 2024
1 Yrkesfordelte tall januar og februar 2024 er ikke tilgjengelig grunnet en feil i IT-systemet hos NAV som medførte manglende registrering av yrkesbakgrunn hos nye arbeidssøkere.
Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet
7.4 Ledige stillinger
Årlig er det store strømmer i arbeidsmarkedet. Tilgang og beholdning av ledige stillinger brukes som indikatorer for etterspørsel etter arbeidskraft, for eksempel for å si noe om konjunktursvingninger. Flere ledige stillinger kan imidlertid også være et uttrykk for økt mangel på arbeidskraft, og økt tilgang på ledige stillinger kan følge av at flere bytter jobb. NAVs bedriftsundersøkelse fra våren 2023 viser at det var utfordringer med å rekruttere arbeidskraft innen helse- og sosialtjenester, hvor 30,5 prosent av virksomheter svarte at de ikke fikk ansatt personer og ytterligere 13,8 prosent måtte ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse. Tilsvarende gjennomsnitt for alle virksomheter i undersøkelsen var 15,6 og 10,0 prosent. Dette er vist i figur 7.8.
Figur 7.8 Virksomheter som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller som har vært nødt til å ansette noen med annen formell kompetanse. Prosent. Våren 2023
Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2023, Arbeids- og velferdsdirektoratet
Regionalt nettverk 1/2024, publisert av Norges Bank 14. mars 2024, viste at 21 prosent av virksomheter i undersøkelsen rapporterte at knapphet på arbeidskraft begrenset deres produksjon.27 Dette var det samme nivået som i foregående runde i november 2023 (Regionalt nettverk 4/2023). Virksomheter innen tjenesteyting og oljeleverandører rapporterte i større grad om knapphet enn gjennomsnittet.
Fra et historisk høyt nivå i 2022 var det i 2023 et fall i tilgangen på ledige stillinger registrert hos NAV (målt som sum av tilgang på ledige stillinger per år) på 106 900 stillinger (tilsvarende 18,6 prosent), se tabell 7.3. Nivået på tilgangen på ledige stillinger var likevel over gjennomsnittet de siste 10 årene. SSBs tall for beholdningen av ledige stillinger (målt som gjennomsnittlig beholdning gjennom året) økte med 11 300 stillinger (tilsvarende 10,6 prosent) fra 2022 til 2023.
Sesongjusterte tall fra SSB viser at veksten i antall ledige stillinger var høyest i 1. kvartal 2023, og spesielt for varehandel og bygg- og anleggsvirksomhet. Den sesongjusterte veksten i totalt antall ledige stillinger falt deretter med 10,3 prosent i 2. kvartal og falt videre ut året. I 4. kvartal trakk spesielt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting ned den sesongjusterte veksten i antall ledige stillinger, mens helsetjenester trakk opp.
Sesongjusterte tall for ledige stillinger som andel av totalt antall stillinger (sum av antall stillinger og arbeidsforhold) nådde en topp i 1. kvartal 2023 på 4,1 prosent og falt deretter til 3,3 prosent i 4. kvartal. I 4. kvartal hadde næringene pleie- og omsorgstjenester i institusjon og overnattings- og serveringsvirksomhet høyere forholdstall enn gjennomsnittet, mens helsetjenester og industri hadde færre ledige stillinger som andel av totalt antall stillinger. Forholdstallene for hver næring for 4. kvartal 2023 (sesongjustert) er vist i figur 7.9.
Figur 7.9 Ledige stillinger som andel av totalt antall stillinger.1 Etter næring. Prosent (sesongjustert). 4. kvartal 2023
1 Stiplet vertikal linje viser gjennomsnittlig ledige stillinger som andel av totalt antall stillinger.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Reduksjonen i tilgangen på ledige stillinger registrert hos NAV fra 2022 til 2023 var spesielt stor innen bygg og anlegg (-36,0 prosent), ingeniør- og IKT-fag (-35,6 prosent) og serviceyrker (-27,3 prosent). Målt i antall var tilgangen på ledige stillinger i 2023 størst i helse, pleie og omsorg med 125 500 ledige stillinger, en nedgang på 4,3 prosent fra 2022. De sesongjusterte månedstallene viste at tilgangen på ledige stillinger per virkedag for alle yrker sett under ett økte noe fra og med juni 2023, etter et fall i perioden januar–april 2023.
Tabell 7.3 Registrerte arbeidsledige og tiltaksdeltakere og ledige stillinger.1 I 1 000 personer, om ikke annet er angitt. 2018–2023
Nivå | Endring fra året før | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2023 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | ||||
Registrert helt ledige, gjennomsnitt, NAV | 53,1 | -8,7 | -2,1 | 78,5 | -53,1 | -36,7 | 1,0 | |||
Langtidsledige over 26 uker2 | 13,5 | -2,6 | -0,5 | 8,2 | 4,6 | -15,1 | -1,8 | |||
Langtidsledige over 53 uker2 | 5,3 | -0,6 | 0,0 | 1,4 | 5,0 | -5,9 | -2,6 | |||
Helt permitterte, gjennomsnitt | 3,8 | -1,1 | -0,6 | 57,6 | -36,8 | -17,6 | -0,8 | |||
Tiltaksdeltakere (arbeidssøkere), gjennomsnitt | 10,7 | -3,1 | -2,1 | -1,3 | 3,2 | -3,3 | -2,1 | |||
Delvis ledige, gjennomsnitt | 21,6 | -3,6 | -1,9 | 60,3 | -29,7 | -31,4 | -3,7 | |||
Tilgang ledige stillinger, NAV3 | 468,2 | 132,7 | 7,3 | -1,8 | 126,5 | 30,2 | -106,9 | |||
Ledige stillinger (nivå), SSB4 | 118,1 | 8,3 | 4,6 | -9,8 | 26,1 | 18,0 | 11,3 | |||
Ledige stillinger (prosent og prosentpoeng), SSB5 | 3,7 | 0,2 | 0,2 | -0,3 | 0,8 | 0,4 | 0,3 | |||
1 Gjennomsnittlige månedstall. Det er brudd i NAVs statistikk over antall arbeidsledige fra og med november 2018 på grunn av ny registreringsmetode. Bruddet anses å være tilnærmet ferdig per januar 2019. Dermed er tall fra januar 2020 sammenlignbare med året før. Fra og med 1. januar 2021 overtok NAV ansvaret for statistikken om registrerte ledige fordelt etter utdanning og innvandrerbakgrunn, i henhold til nasjonalt program for offisiell statistikk.
2 Alle arbeidsledige med en sammenhengende arbeidsledighetsperiode på minst 26/53 uker (varighet som helt ledig) som ikke har vært i jobb eller vært i arbeidsmarkedstiltak.
3 Total tilgang gjennom året, ikke gjennomsnitt per måned. Økningen i ledige stillinger fra 2017 til 2018 skyldes delvis at NAV gradvis har forbedret datainnhenting til ledige stillinger og utvidet omfanget til statistikkilden.
4 Statistikken baserer seg på en utvalgsundersøkelse som gjennomføres hvert kvartal. Statistikken viser nivået og utviklingen for antall ledige stillinger totalt og fordelt på næring, målt som en beholdningsstørrelse. Statistikken er sammenlignbar med tilsvarende statistikk i europeiske land. Nivået fra SSBs statistikk for ledige stillinger er høyere enn NAVs månedlige statistikk, da SSBs statistikk blant annet også inneholder ledige stillinger som utelukkende er utlyst på virksomhetenes egne hjemmesider.
5 Ledige stillinger i prosent av antall stillinger (sum av ledige stillinger og antall arbeidstakerforhold).
Kilder: Tabell 08836 i Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet
7.5 Midlertidig ansatte og deltid
Midlertidig ansatte utgjorde ifølge AKU 8,0 prosent av alle ansatte i 2023, se tabell 7.2. I perioden 2009–2022 har andelen variert mellom 7,7 og 9,3 prosent (se figur 7.10), med en nedgang fra 8,5 prosent i 2022 til 8,0 prosent i 2023. Flere personer som tidligere ville vært klassifisert som selvstendig næringsdrivende blir nå definert som ansatte i AKU etter omleggingen i januar 2021.28 Tallene fra og med 2021 er dermed ikke sammenlignbare med de tidligere årene, se figur 7.10.
Figur 7.10 Midlertidig ansatte, i prosent av alle ansatte. Ikke-bruddjustert.1 2009–2023
1 Tidsserien er ikke bruddjustert for bruddet fra 2020 til 2021 (markert med stiplet linje), og dermed er nivåene i 2021–2023 ikke sammenlignbare med tidligere år og endring fra 2020 til 2021 er ikke sammenlignbar.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Heltidssysselsatte lønnstakere utgjorde ifølge AKU 75,2 prosent av de sysselsatte i 2023, mens 24,7 prosent var deltidssysselsatte. Innslaget av deltid falt fra året før, og andelen deltidssysselsatte med kort deltid (1–19 timer per uke) økte noe. 103 000 personer i gruppen deltidssysselsatte lønnstakere i 2023 ønsket å kunne jobbe mer, som tilsvarte 2,5 prosent av befolkningen og 14,1 prosent av alle deltidssysselsatte.29 Det var en reduksjon fra 106 000 personer i 2022, tilsvarende et fall på 2,8 prosent.
Et utvidet arbeidsledighetsbegrep som inkluderer deltidssysselsatte som ønsket og kunne jobbe mer, arbeidsledige personer (som søker jobb og er tilgjengelig), personer utenfor arbeidsstyrken som har søkt jobb, men ikke er tilgjengelig, og personer utenfor arbeidsstyrken som ikke har søkt jobb, men som er tilgjengelig utgjorde 7,2 prosent av befolkningen i 2023, uendret fra 2022.30
7.6 Lønnstakernes tilknytning til utdanning og velferdsordninger
Tabell 7.4 viser at det i 2022 var 70,9 prosent av lønnstakerne som ikke kombinerte arbeid med andre statuser, og at 13,6 prosent kombinerte arbeid med et utdanningsforløp. Sistnevnte andel har økt fra 11,9 prosent i 2016. I 2022 økte andelen lønnstakere som falt under kategorien «ellers». Det må ses i sammenheng med en endring i datagrunnlaget for mottakere av sykepenger, som medførte at flere ble etterregistrert i kategorien «ellers» for 2022-tallene sammenlignet med tidligere år31.
Tabell 7.4 Lønnstakernes tilknytning til utdanning og velferdsordninger.1 2021–2022
2021 | 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
Personer | Prosent | Personer | Prosent | ||
Kun lønnstakere | 1 878 139 | 71,8 | 1 894 585 | 70,9 | |
Lønnstakere | |||||
– under ordinær utdanning | 352 565 | 13,5 | 363 205 | 13,6 | |
– som mottar arbeidsavklaringspenger | 26 593 | 1,0 | 28 127 | 1,1 | |
– som mottar uføretrygd | 48 779 | 1,9 | 48 958 | 1,8 | |
– som mottar AFP/alderspensjon | 109 911 | 4,2 | 112 932 | 4,2 | |
– ellers | 199 005 | 7,6 | 223 567 | 8,4 | |
Lønnstakere samlet | 2 614 992 | 100 | 2 671 374 | 100 | |
1 Statistikken over sysselsatte (lønnstakere) og kombinasjon av utdanning og mottak av ytelser omfatter bosatte i alderen over 15 år. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år og statistikken foreligger til og med 2022.
Kilde: Tabell 12837 i Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå.
Fotnoter
Personer som har avtalt arbeidstid mellom 1 og 19 timer per uke defineres som kort deltid. Lang deltid består av personer som har avtalt arbeidstid mellom 20 og 36 timer per uke, unntatt personer som oppgir dette som heltid. 37 timer og mer regnes som heltid. I 2023 jobbet 5 000 personer deltid med varierende antall timer.
I dette avsnittet følges AKUs sysselsettingsdefinisjon. AKU-statistikk bygger på en utvalgsundersøkelse og er dermed beheftet med større usikkerhet. Se boks 7.1 for mer informasjon om populasjonene som legges til grunn for de ulike arbeidsmarkedsstatistikkene, og boks 7.2 for bruddet i AKU fra og med 2021.
Berge, C. og Skjæveland, M. H. (2024): Hvor mange ukrainere jobber i Norge? Statistisk sentralbyrå.
Bhuller, M. og Eika, L. (2020): Nedgang i sysselsettingen fra 2000–2017 – kan endringer i befolkningssammensetningen forklare alt? Søkelys på arbeidslivet, 37 (1–2), 20–37.
Arbeid og inntektssikring – tiltak for økt sysselsetting, NOU 2019: 7, Arbeids- og sosialdepartementet.
Strukturelle forhold som globalisering, konkurranse og teknologisk utvikling, og institusjonelle forhold som utformingen av arbeidsmarkedspolitikken og velferdsordninger, kan også ha betydning for utviklingen.
Sysselsettingsraten kan måles ved AKU, som baserer seg på bosatte, eller ved nasjonalregnskapet, som også inkluderer en del sysselsatte på korttidsopphold i Norge. Dersom en skal benytte sistnevnte som indikator for utviklingen i sysselsettingsraten må befolkningen justeres tilsvarende.
Fallet i sysselsettingsraten på 0,2 prosentpoeng fra 2022 til 2023 var innenfor feilmarginene til AKU.
Se boks 7.3 for omtale av forskjeller mellom månedstall fra AKU, herunder trendtall.
Dette er beregnet basert på summen av nivåene for aldersgruppene 15–24 år og 25–39 år.
Fredriksen, D., Holmøy, E., Strøm, B. og Stølen, N. M. (2019): Betydningen av pensjonsreformen for arbeidstilbud og offentlige finanser. Søkelys på arbeidslivet, 36 (4), 266–281.
Litt under 12 000 lønnstakere (bosatte og ikke-bosatte) fra Ukraina jobbet i Norge i desember 2023 ifølge endelige månedstall, en økning på om lag 71 prosent fra desember 2022.
Befolkningsstatistikken som ligger til grunn for tallene om nettoinnvandring bygger på registrerte bosatte. Derfor er verken arbeidsinnvandrere på korttidsopphold eller asylsøkere uten oppholdstillatelse med i denne statistikken.
Engum, J. og Slaatsveen, I. (2024): Svak utvikling i norsk økonomi. Statistisk sentralbyrå.
I dette avsnittet følges nasjonalregnskapets sysselsettingsdefinisjon. Se boks 7.1 for mer informasjon om populasjonene som legges til grunn for de ulike arbeidsmarkedsstatistikkene.
Berge, C. og Edelmann, F. S. (2023): Færre lønnstakere i utleie av arbeidskraft. Statistisk sentralbyrå.
Månedstall fra AKU som brukes i dette kapittelet er trendtall, som representerer en underliggende tendens og konjunktursykluser, og som har bedre aktualitet enn de tremåneders glidende gjennomsnittene. Se boks 7.3 for mer om månedstall fra AKU.
Dette er beregnet basert på summen av nivåene for aldersgruppene 15–24 år og 25–39 år.
Horgen, E. H. (2024): Flere unge arbeidsledige i 2023. Statistisk sentralbyrå.
Jensen, R. S. og Øistad, B. S. (2019): Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet på virksomhetsnivå. Fafo-rapport 2019: 17.
Bratsberg, B., Eielsen, G., Markussen, S., Raaum, O., Røed, K. og Vigtel, T. C. (2020): Koronakrisens første uker – hvem tok støyten i arbeidslivet? Samfunnsøkonomen, 2, 41–50.
Kvile, J. og Lien, H. (2024): Stabil arbeidsmarknad i desember. Statistisk sentralbyrå.
Varigheten regnes fra det tidspunkt en person første gang melder seg som helt arbeidsledig eller når personen melder seg som helt arbeidsledig etter avbrudd av minst to ukers varighet. Avbrudd omfatter (i) deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, (ii) heltidsarbeid, (iii) deltidsarbeid, og (iv) perioder hvor personen ikke er arbeidssøker. Varigheten er definert som en sammenhengende arbeidsledighetsperiode der nevnte brudd ikke har forekommet, og personen ikke er definert med nedsatt arbeidsevne.
Arbeidsstyrken som ligger til grunn for andelen registrert som helt ledige og arbeidssøkere på tiltak oppdateres én gang i året, og er ikke sesongjustert.
Tall for desember 2023 er brukt her grunnet en feil i IT-systemet hos NAV som medførte manglende registrering av yrkesbakgrunn hos nye arbeidssøkere i januar og februar 2024.
Andel av arbeidsstyrken etter yrke som er arbeidsledig er beregnet fra antall helt ledige og personer på tiltak (sesongjustert) etter yrke delt på arbeidsstyrken etter yrke avledet fra månedstall (ikke sesongjustert) for permitterte etter yrke.
Spørsmålet om knapphet på arbeidskraft er kun stilt til virksomhetene som har oppgitt å ha full kapasitetsutnytting, men de rapporterte tallene gjengir andelen av alle som er med i intervjurunden.
Denne endringen kan forklare noe av utviklingen fra 2020 til 2021. Se Horgen, E. H. og Sundt, C. (2021): Beskrivelse av brudd i sentrale variabler i AKU. Statistisk sentralbyrå.
Dette er personer som ønsker å jobbe mer og kan starte med økt arbeidstid innen én måned (omtalt som ufrivillig deltid i AKU). Til forskjell fra undersysselsatte behøver de ikke å ha forsøkt å få lengre arbeidstid.
Sundt, C. (2022): Hvilke indikatorer har vi for arbeidsmarkedet? Statistisk sentralbyrå.
Endringen i datagrunnlaget er omtalt under «Sammenlignbarhet over tid og sted» for statistikken som ligger til grunn for tabell 7.4, se Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger.