7 Arbeidsmarkedet
Sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen målt ved Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) økte med henholdsvis 1,4 og 0,5 prosentpoeng på årsbasis fra 2021 til 2022. Månedstall fra AKU viser at sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen i februar 2023 var på henholdsvis 69,7 og 72,2 prosent, etter å ha avtatt fra mars 2022. Antall sysselsatte i nasjonalregnskapet økte med 110 000 fra 2021 til 2022.
AKU-arbeidsledigheten falt fra 4,4 prosent i 2021 til 3,2 prosent i 2022. Månedstall viser at AKU-arbeidsledigheten økte fra 3,1 prosent i mai 2022 til 3,6 prosent i februar 2023, målt som trendtall. Andelen registrert som helt ledige eller på tiltak hos NAV falt derimot jevnt gjennom første halvår av 2022, fra 2,8 prosent i januar 2022 til 2,0 prosent fra september 2022 til februar 2023.
Tilgang på ledige stillinger registrert hos NAV, målt som sum av tilgang på ledige stillinger, økte med 5,5 prosent fra 2021 til 2022. Tilgangen på ledige stillinger per virkedag har vært stabil siden juni 2022. I februar 2023 ble det registrert 2 500 stillinger per virkedag, en nedgang på 19 prosent sammenlignet med februar i fjor. Tall fra SSB viste en økning i gjennomsnittlig beholdning av ledige stillinger fra 2021 til 2022 på 20,3 prosent, med høyest vekst i 1. kvartal. Veksten avtok deretter i 2. kvartal, og beholdningen av ledige stillinger falt med 5,2 prosent i 3. kvartal før den økte igjen i 4. kvartal.
7.1 Arbeidsmarkedet i 2022
Andelen registrert som helt ledige eller på tiltak hos NAV falt jevnt fra januar til mai 2022, og ble 2,3 prosent som årsgjennomsnitt. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte antall sysselsatte med 3,9 prosent fra 2021 til 2022. Sysselsettingsraten blant bosatte var på det høyeste nivået siden 2009, og økte markant blant unge fra 2021 til 2022. Til tross for vekst fra 2021 til 2022, var nivået på antall ikke-bosatte lønnstakere målt som årsgjennomsnitt fortsatt under nivået fra før koronapandemien, men var i desember 2022 på samme nivå som i desember 2019.
Ulike statistikker viser en noe ulik utvikling i arbeidsmarkedet mot slutten av fjoråret. Tilgangen av nye ledige stillinger vokste videre i første halvår 2022 fra et allerede høyt nivå i 2021 og holdt seg stabilt i annet halvår, justert for normale sesongvariasjoner. Det pekte i retning av stort rekrutteringsbehov hos mange virksomheter. Tall for januar 2023 viste noe større omfang av permitteringer enn det som er vanlig denne måneden, spesielt innen bygg og anlegg. Sammen med økt arbeidsledighet og redusert sysselsettingsrate utover i 2022 slik det måles i AKU kan det tyde på en noe svakere utvikling i arbeidsmarkedet mot slutten av året, mens foreløpige nasjonalregnskapstall derimot viste en økning i antall sysselsatte i både 3. og 4. kvartal i fjor.
Figur 7.1 gir en oversikt over personer etter detaljert arbeidsmarkedsstatus i 2022. Om lag 4 millioner bosatte personer var i arbeidsfør alder, hvorav 72,6 prosent var aktive i arbeidsmarkedet og utgjorde dermed det som defineres som arbeidsstyrken. Sysselsatte utgjorde 70,3 prosent av bosatte personer i yrkesaktiv alder, mens arbeidsledige utgjorde 3,2 prosent av arbeidsstyrken. 25,5 prosent av sysselsatte jobbet deltid i 2022. Dette tilsvarer 727 000 personer, herunder 391 000 personer som jobbet kort deltid og 331 000 personer som jobbet lang deltid1. Tallgrunnlaget for figur 7.1 kommer fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som ble lagt om i januar 2021. Dette medførte et brudd i tidsseriene, se boks 7.2 for mer.
Figur 7.1 Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet i 2022
Kilde: Statistisk sentralbyrå
7.2 Sysselsetting og næringsutvikling
Sysselsettingsutviklingen etter næring er vist i tabell 7.1 og figur 7.2.2 Flere år med nedgang i sysselsettingen innen utvinning av råolje og naturgass snudde til en liten økning fra slutten av 2018, før et fall i 2. og 3. kvartal 2020. Siden den gang har det vært noe økning i sysselsettingen igjen, spesielt i 2. og 3. kvartal 2022. En tilsvarende utvikling fant også sted i verfts- og verkstedindustrien, men her har nedgangen fortsatt gjennom 2021, før den flatet ut og tok seg noe opp igjen i slutten av 2022. Samlet sett for industrien økte sysselsettingen jevnt fra 2017 og fram til 2. kvartal 2020, hvor sysselsettingen falt som følge av redusert etterspørsel og ordretilgang fra utlandet i forbindelse med koronapandemien. Fra 4. kvartal 2020 tok sysselsettingen seg opp igjen, og var i 4. kvartal 2022 over nivået fra før pandemien. Dette er vist i panel A i figur 7.2.
Tabell 7.1 Sysselsatte og timeverk ifølge nasjonalregnskapet1
Nivå | Endring fra året før i prosent | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sysselsetting | Timeverk | Sysselsetting | Timeverk | |||||||
2022* | 2022* | 2020 | 2021* | 2022* | 2020 | 2021* | 2022* | |||
I alt | 2 936,7 | 4 183,8 | -1,5 | 1,2 | 3,9 | -2,2 | 2,4 | 3,8 | ||
Olje og utenriks sjøfart | 43,3 | 75,2 | -3,1 | -4,1 | 2,6 | -3,4 | -2,2 | 1,3 | ||
Fastlands-Norge | 2 893,3 | 4 108,6 | -1,5 | 1,3 | 3,9 | -2,1 | 2,5 | 3,9 | ||
Industri og bergverksdrift | 226,4 | 358,2 | -2,0 | 0,0 | 2,7 | -2,1 | 1,2 | 2,7 | ||
Annen vareproduksjon | 344,1 | 550,2 | 0,1 | 1,1 | 4,1 | -0,3 | 1,1 | 4,1 | ||
– Primærnæringer | 69,2 | 121,1 | 0,8 | 2,0 | 2,7 | 1,0 | 0,9 | 2,8 | ||
– Elektrisitetsforsyning | 17,1 | 28,2 | 1,9 | 2,5 | 3,0 | 2,7 | 3,4 | 2,9 | ||
– Bygge- og anleggsvirksomhet | 257,8 | 400,9 | -0,2 | 0,7 | 4,5 | -0,9 | 1,0 | 4,6 | ||
Tjenesteytende næringer ekskl. offentlig forvaltning | 1 441,6 | 1 997,1 | -2,8 | 1,3 | 6,0 | -4,4 | 2,9 | 5,7 | ||
– Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass | 34,9 | 55,4 | 6,4 | 0,6 | 4,2 | 5,7 | 2,9 | 3,2 | ||
– Varehandel | 365,4 | 461,4 | -1,9 | 1,4 | 2,5 | -3,2 | 2,4 | 2,5 | ||
– Samferdsel (ekskl. utenriks sjøfart) | 116,9 | 182,2 | -4,6 | -3,1 | 5,4 | -5,6 | 0,9 | 5,8 | ||
– Annen tjenesteyting | 959,3 | 1 353,5 | -2,9 | 1,8 | 7,4 | -4,6 | 3,4 | 6,8 | ||
Offentlig forvaltning | 881,2 | 1 203,1 | 0,1 | 1,8 | 0,9 | 0,7 | 2,8 | 1,2 | ||
– Statsforvaltningen (inkl. helseforetakene) | 322,1 | 491,2 | 1,4 | 2,7 | 1,7 | 3,0 | 2,9 | 1,8 | ||
– Kommuneforvaltningen | 559,1 | 711,9 | -0,7 | 1,4 | 0,5 | -0,8 | 2,7 | 0,7 | ||
* Foreløpige tall
1 Nasjonalregnskapstallene (NR) avviker noe fra tallene i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), blant annet ved at NR-tall inkluderer utenlandske sjøfolk på norske skip og arbeidsinnvandrere på korttidsopphold (ikke-bosatte).
Kilde: Tabell 09175 i Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå
Figur 7.2 Sysselsatte etter næring. Sesongjustert endring fra 1. kvartal 2013. 1 000 personer
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og teknisk tjenesteyting har sysselsettingen vokst jevnt siden 2017, men med en nedgang i 2. og 3. kvartal 2020. Fra og med 4. kvartal 2020 har sysselsettingen i teknisk tjenesteyting vokst jevnt, mens det var et fall i sysselsettingen innenfor bygge- og anleggsvirksomhet i 2. kvartal 2021 før den økte fra og med 3. kvartal 2021, se panel B i figur 7.2.
Sysselsettingen innen forretningsmessig tjenesteyting (som inkluderer arbeidskrafttjenester) og overnattings- og serveringsvirksomhet falt også fra og med 2. kvartal 2020. Innen overnattings- og serveringsvirksomhet var utslagene gjennom 2021 spesielt store, noe som har sammenheng med smitteverntiltak og smittefrykt i forbindelse med koronapandemien som særlig rammet denne næringen. I slutten av 2021 tok sysselsettingen seg kraftig opp igjen som følge av lettelser i smitteverntiltak, og var fra og med 3. kvartal 2022 over nivået før pandemien (4. kvartal 2019).
Nedgangen i sysselsettingen innen varehandel og reparasjon av motorvogner fra og med 2. kvartal 2020 var ikke like markert her som i de andre tjenestenæringene i panel B, ettersom aktiviteten i detaljhandelen holdt seg oppe. Fra og med 4. kvartal 2021 tok sysselsettingen seg opp igjen til nivået fra 2018, med en flat utvikling gjennom 2022.
Utviklingen i sysselsettingen i offentlig forvaltning er vist i panel C i figur 7.2, og viser en jevn vekst for både statsforvaltningen og kommuneforvaltningen fra 1. kvartal 2015 og fram til 4. kvartal 2019. Sysselsettingen i kommuneforvaltningen falt deretter i 1. og 2. kvartal 2020, men tok seg senere opp. I statsforvaltningen økte sysselsettingen kraftig fra 3. kvartal 2020 til 4. kvartal 2021, og økte spesielt fra 3. til 4. kvartal i 2022.
7.3 Sysselsettingsrate og befolkning
Sysselsettingsraten (sysselsatte som andel av befolkningen mellom 15 og 74 år) påvirkes normalt av demografiske forhold, atferdsendringer og konjunktursituasjonen, og var i 2022 på et historisk høyt nivå.3 Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), som relativt raskt fanger opp endringer i arbeidsmarkedet, ble i januar 2021 lagt om og dette førte til et brudd i tidsseriene. Bruddet medførte en reduksjon i størrelsen på populasjonen i AKU, mens antall sysselsatte og arbeidsledige (og dermed størrelsen på arbeidsstyrken) økte. Flere av tidsseriene til AKU er nå revidert bakover i tid med bruddanslag for hovedstørrelsene (se boks 7.2).
Boks 7.1 Beregninger av sysselsatte fra SSB
I denne boksen beskrives de ulike statistikkene fra SSB for sysselsatte og populasjonene deres. SSBs kilder for sysselsetting er:
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)
Registerbasert sysselsettingsstatistikk
Statistikk om tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger (ARBSTATUS)
Statistikken Antall arbeidsforhold (ARBLONN) – som omfatter lønnstakere og jobber
Nasjonalregnskapet (NR)
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet. I disse statistikkene avgrenses populasjonen til personer i alderen 15–74 år som er registrert som bosatt i Norge (15–89 år for AKU fra og med 2021).1 Statistikken ARBSTATUS viser befolkningens forhold til arbeid, utdanning og en del offentlige velferdsordninger. For personer i arbeidsstyrken vises sysselsetting kombinert med utdanning eller mottak av offentlige ytelser. Personer utenfor arbeidsstyrken fordeles på statuser som beskriver hvor langt unna sysselsetting de er og hvilke offentlige ytelser de mottar. Statistikken omfatter alle bosatte i alderen 15 år eller eldre.
Statistikken Antall arbeidsforhold (ARBLONN) omfatter lønnstakere (antall personer) og arbeidsforhold (jobber). Forskjellen på lønnstakere og jobber er at sistnevnte også inkluderer biarbeidsforhold. Statistikken omfatter ikke selvstendig næringsdrivende. AKU, ARBSTATUS og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken teller personer med mer enn én jobb kun som én sysselsatt person.
Nasjonalregnskapet og ARBLONN ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, og inkluderer alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Ved denne tilnærmingen inkluderes dermed også utenlandske lønnstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en virksomhet hjemmehørende i Norge. Virksomheter hjemmehørende i Norge er virksomheter som forventes å drive produksjon i Norge i minst 12 måneder. Personer som er innleide fra utenlandske virksomheter, inngår ikke. Personer som kommer sammen med sin utenlandske virksomhet på oppdrag som varer under 12 måneder, omtales som tjenesteytere og inngår heller ikke i sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet. Produksjonen som disse virksomhetene utfører i Norge, regnes i nasjonalregnskapet som import.
I likhet med de andre statistikkene fra SSB skiller nasjonalregnskapet mellom antall arbeidsforhold og antall sysselsatte. Nivået for antall sysselsatte personer i 2022 er i stor grad bestemt ved nivået som ble etablert for året 2016 som del av den siste hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet publisert november 2020. Metodene og kildebruken fra denne årgangen er videreført for endelige regnskaper fram til og med 2020-årgangen. Fastsettingen av nivåtallet for samlet antall sysselsatte personer i 2016 er utført med utgangspunkt i nivået på sysselsettingen i AKU, informasjon fra a-ordningen om antall sysselsatte som ikke er bosatte i landet, samt anslag for antall sysselsatte i AKU som er ansatte i virksomheter i utlandet.2 Ved beregningen av antall sysselsatte i de ulike næringene er det brukt informasjon fra a-ordningen samt ligningsdata for personlig næringsdrivende.
For årene 2021–2022 er sysselsettingsstatistikken fra nasjonalregnskapet i all hovedsak etablert ved å framskrive nivåene fra endelig regnskap fra 2020 med veksten i antall hovedarbeidsforhold (sysselsatte lønnstakere) i a-ordningen. Definisjonen av hovedarbeidsforhold er i denne sammenheng tilpasset nasjonalregnskapets definisjon for å sikre rett klassifisering av permitterte. Veksten i lønnstakersysselsettingen i AKU er også blitt tillagt noe vekt. Ved framskriving av selvstendige legges det vekt på utviklingen for denne gruppen i AKU og utviklingen for antallet registrerte enkeltpersonsforetak og andre personlige foretak i SSBs statistikk over foretaksdemografi.
1 Fra og med 2021 omfatter utvalget i AKU personer mellom 15–89 år, men i dette kapittelet avgrenses populasjonen til personer mellom 15–74 år.
2 A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB.
Boks 7.2 Bruddjustering av utvalgte AKU-tidsserier
Fra januar 2021 ble et nytt spørreskjema for Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) tatt i bruk som følge av ny forordning for integrert europeisk sosialstatistikk. Forordningen har som formål å øke relevansen til sosialstatistikken gjennom en samordning av variable på tvers av eksisterende statistikker og på tvers av land. Denne omleggingen har gitt brudd i tidsseriene i AKU. Spørreskjemaet er nytt, og flere variabler er endret i tråd med endringer i arbeidsmarkedet. Utvalget ble endret fra å omfatte alle registrerte bosatte mellom 15–74 år til registrerte bosatte mellom 15–89 år i private kosthusholdninger. Dette medfører at flere aldersgrupper inngår, mens for eksempel personer i førstegangstjenesten utgår. Videre ble trekkeenheten endret fra familie til person.
Tidsseriene for antall personer etter arbeidsstyrkestatus har blitt bruddjustert tilbake til 2009 for årlige og kvartalsvise tall, i henholdsvis tabell 13618 og tabell 13619 i Statistikkbanken. Bruddjusteringen vil si at størrelsene før 2021 er justert etter nivået i ny AKU. De kvartalsvise sesongjusterte seriene for arbeidsstyrken, sysselsatte, arbeidsledige og antall utførte ukeverk i tabell 07458 i Statistikkbanken er bruddjustert tilbake til 1997, mens de månedlige tallene i tabell 13760 i Statistikkbanken er bruddjustert tilbake til 2006. For årene før 2009 har man ikke befolkningstall på månedsbasis, og man kan derfor ikke beregne månedstall for sysselsatte og arbeidsstyrken som prosent av befolkningen.
Som følge av bruddet i AKU er målpopulasjonen mellom 15–74 år redusert med 22 000 personer. Beregninger viser 22 000 flere sysselsatte i ny AKU enn i gammel AKU, og ny AKU gir 5 000 flere arbeidsledige enn gammel AKU.1 Det innebærer at ny AKU viser en arbeidsstyrke som er 27 000 høyere enn arbeidsstyrken i gammel AKU.
Bruddanslagene for 2021 målt i nivå kan regnes om til bruddanslag for sysselsettingsraten, arbeidsledighetsraten og yrkesandelen for målpopulasjonen mellom 15–74 år. For sysselsettingsraten, som er sysselsettingen i forhold til befolkningen, medfører omleggingen et brudd på om lag 0,9 prosentpoeng. For arbeidsledighetsraten, som er arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken, er bruddet om lag 0,1 prosentpoeng. Dette betyr at ved sammenligning av eksempelvis sysselsettingsraten fra og med 2021 med tidligere år (basert på eldre ikke-bruddjusterte tidsserier), vil man måtte nedjustere andelen med om lag 0,9 prosentpoeng for å kunne sammenligne med observasjoner før 2021.
1 Bruddanslagene framkommer ved å sammenligne antall personer etter arbeidsstyrkestatus i 4. kvartal 2020 fra tabell 13619 (bruddjusterte tall) og tabell 05110 (ikke-bruddjusterte tall) i Statistikkbanken.
Ifølge bruddjusterte tall fra AKU økte befolkningen i yrkesaktiv alder med 30 000 personer fra 2021 til 2022. Perioder med økende arbeidsledighet fører generelt til at noen trekker seg ut av arbeidsmarkedet, mens mange kommer tilbake når arbeidsmarkedet bedres. Sysselsettingen av bosatte i Norge ifølge AKU økte med 75 000 personer som årsgjennomsnitt i 2022, mens antall arbeidsledige ble redusert med 32 000 personer. At det i 2022 var 12 000 færre utenfor arbeidsstyrken enn i 2021 må ses i sammenheng med dette.
Boks 7.3 Månedstall fra AKU
Tidligere ble det månedlig kun publisert tremåneders glidende gjennomsnitt av sesongjusterte månedstall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). De tremåneders glidende gjennomsnittene er navngitt etter den midterste måneden i tremånedersperioden og oppfyller ikke internasjonale aktualitetskrav, men tallene har viktige nasjonale brukere. SSB fortsetter derfor å publisere de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall selv om de ikke oppfyller internasjonale aktualitetskrav, men publiserer nå i tillegg følgende serier:
Sesongjusterte månedstall
Trendtall
Månedstall som ikke er sesongjustert
Det er seriene i de tre punktene ovenfor som blir sendt til Eurostat hver måned i tråd med internasjonale forpliktelser om leveranse av månedlige sesongjusterte tall. Siden de sesongjusterte månedstallene har høy volatilitet, ber SSB Eurostat vektlegge trendtallene i stedet for de sesongjusterte tallene i pressemeldingen Eurostat månedlig publiserer for hele EØS-området.1 Det samme praktiseres for Island, Sverige, Finland og Tyskland av samme årsak som for Norge.
De sesongjusterte månedstallene og månedstallene som ikke er sesongjustert har høy volatilitet og publiseres først og fremst av hensyn til ekspertbrukere. For å tolke utviklingen på arbeidsmarkedet anbefaler SSB å bruke de to andre seriene, det vil si trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. De tremåneders glidende gjennomsnittene er en glatting av månedstall justert for sesongvariasjoner. Hvert tall representerer altså en tremånedersperiode og er et gjennomsnitt av de sesongjusterte månedstallene for perioden, slik at to påfølgende perioder overlapper med 2/3. Tallene er navngitt etter den midterste måneden i tremånedersperioden.
Trendtallene representerer den langsiktige tendensen og konjunktursykluser. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. Endelig trend beregnes ved å glatte de sesongjusterte tallene. Programmet velger et glidende trendgjennomsnitt basert på statistiske egenskaper ved dataene. For månedlige serier, vil enten et 9-, 13- eller 23-terms Henderson glidende gjennomsnitt bli valgt, og tilhørende asymmetriske varianter mot slutten.2
Selv om de tremåneders glidende gjennomsnittene er en glatting av de sesongjusterte månedstallene, gjenstår det noe volatilitet. Trendtallene har lav volatilitet, men større revisjonsusikkerhet enn de tremåneders glidende gjennomsnittene. Å se disse to seriene i sammenheng er derfor anbefalt, særlig mot slutten av tidsserien.
1 Se for eksempel pressemeldingen fra Eurostat i mars 2023.
2 For detaljert informasjon om trendfiltre i X-12ARIMA, se for eksempel kapittel 12.6 i Handbook on Seasonal Adjustment.
Både sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen følger konjunkturene. Finanskrisen i 2009 og oljeprisfallet i 2014 bidro til et fall i sysselsetting og yrkesdeltakelse, før gjeninnhenting og noen år med sysselsettingsoppgang. Utbruddet av koronapandemien i 2020 ga en ny nedgang i både sysselsetting og yrkesdeltakelse. I perioden 2000–2017 kan endringen i sysselsetting og yrkesdeltakelse også i noen grad tilskrives endret sammensetning av befolkningen. Flere eldre og økt innvandring trakk i denne perioden sysselsettingen og yrkesdeltakelsen ned, mens økt utdanningsnivå trakk i motsatt retning.4,5,6
Panel A i figur 7.4 viser at sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen (bruddjustert) økte i 2022 sammenlignet med 2020 og 2021, til henholdsvis 70,3 og 72,6 prosent.7 Månedstall (målt som bruddjusterte trendtall) for 2020–2022 viser at sysselsettingsraten i gjennomsnitt var 67,7 prosent fra mai 2020 til mars 2021. Se boks 7.3 for omtale av forskjeller mellom månedstall fra AKU, herunder trendtall. Deretter økte sysselsettingsraten til 70,6 prosent i mars 2022, og yrkesdeltakelsen økte også noe over samme periode. Fra mars 2022 og ut året falt både sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen noe, til henholdsvis 69,8 og 72,3 prosent. I februar 2023 var sysselsettingsraten 69,7 prosent, og yrkesdeltakelsen 72,2 prosent. For personer i aldersgruppen 15–24 år har derimot trenden fra mars 2022 vært det motsatte, med en økning i sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen til henholdsvis 57,9 og 65,1 prosent i februar 2023.
I panel B er den bruddjusterte sysselsettingsraten i 2012 og 2022 fordelt på kjønn og aldersgrupper. Den viser at sysselsettingsraten for de over 24 år er høyere for menn enn for kvinner (både i 2012 og 2022), og at sysselsettingsraten for begge kjønn har lik profil over livsløpet. Panel C i figuren viser differansen mellom sysselsettingsraten i 2022 og 2012 for menn og kvinner, fordelt på aldersgrupper. For de yngre aldersgruppene er sysselsettingsraten i 2022 høyere enn i 2012, mens det for aldersgruppen 40–54 år er en nedgang. Blant de eldre er det en økning for menn fra 2012 til 2022, og noe av dette kan blant annet skyldes bedre helse og virkninger av pensjonsreformen i 2011.8 Sammenlignet med 2021 gikk den bruddjusterte sysselsettingsraten i 2022 opp for både menn og kvinner, med en oppgang på 1,7 prosentpoeng for menn og 1,0 prosentpoeng for kvinner. Økningen i den bruddjusterte sysselsettingsraten fra 2021 til 2022 var størst for den yngste aldersgruppen (15–24 år), med en økning på 4,9 prosentpoeng for menn og 4,1 prosentpoeng for kvinner.
Nettoinnvandringen til Norge var på et høyt nivå i 1. kvartal 2022, og tiltok ytterligere gjennom 2022 som følge av krigen i Ukraina. Ser en vekk fra nettoinnvandring av personer med ukrainsk statsborgerskap falt derimot nettoinnvandringen i 3. og 4. kvartal 2022 relativt til de samme kvartalene i 2021.9 Befolkningsstatistikken som ligger til grunn for tallene om nettoinnvandring bygger på registrerte bosatte. Derfor er verken arbeidsinnvandrere på korttidsopphold eller asylsøkere uten oppholdstillatelse med i denne statistikken. Statistikken over antall arbeidsforhold dekker imidlertid alle lønnstakere uavhengig av deres oppholdsstatus.
I 2022 var det i gjennomsnitt 85 400 ikke-bosatte lønnstakere (målt som gjennomsnitt av kvartalstallene), en oppgang på 23,7 prosent fra 2021 men fortsatt 7,8 prosent færre enn i 2019, året før koronapandemien. I de tre årene før pandemien økte antall ikke-bosatte med rundt 5 700 personer årlig. Figur 7.3 viser månedstall for antall lønnstakere (ikke sesongjustert), og illustrerer hvordan antall ikke-bosatte lønnstakere er under trenden fra før koronapandemien mens totalt antall lønnstakere er om lag på trenden fra før pandemien. Oppgangen i antall ikke-bosatte lønnstakere fra 2021 til 2022 i industrien var på 11,7 prosent, mens oppgangen i forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet var på henholdsvis 36,1 og 74,4 prosent. Bygge- og anleggsvirksomhet, som er den største næringen blant ikke-bosatte lønnstakere med om lag 27 prosent av alle ikke-bosatte lønnstakere, hadde en oppgang i antall ikke-bosatte lønnstakere fra 2021 til 2022 på 22,9 prosent.
Figur 7.3 Antall lønnstakere, alle (venstre akse) og ikke-bosatte (høyre akse). 1 000 personer, ikke sesongjustert
Kilde: Statistisk sentralbyrå
7.4 Arbeidsledighet
Tall fra AKU viser at arbeidsledigheten (målt som trendtall), som lå på om lag 3,5 prosent i slutten av 2021 etter et markant fall fra sommeren 2021, holdt seg forholdsvis stabil gjennom 2022 på mellom 92 000 og 102 000 personer, se panel D i figur 7.410. Dette tilsvarte 3,1 til 3,4 prosent av arbeidsstyrken. I februar 2023 var arbeidsledighetsraten på 3,6 prosent. Den bruddjusterte AKU-arbeidsledigheten for 2022 sett under ett var 3,2 prosent, ned fra 4,4 prosent i 2021. Dette er lavere enn gjennomsnittet på 4,1 prosent over perioden 2010–2019 før pandemien.
Figur 7.4 Utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet
1 AKU-tall for sysselsetting og arbeidsstyrke (panel A) og sysselsettingsrate etter kjønn og aldersgrupper (panel B og C) er bruddjustert, mens AKU-tall for arbeidsledige (panel D) er målt som bruddjusterte trendtall. Bruddjusteringen medfører flere sysselsatte og arbeidsledige i AKU. Se boks 7.2 for detaljer.
2 I november 2018 var det brudd i NAVs statistikk for arbeidsledige. NAV publiserer tall som er korrigerte for dette bruddet både for registrerte arbeidsledige og for summen av registrerte arbeidsledige og personer på tiltak. Ettersom de korrigerte tallene kun dekker perioden etter januar 2013 er ikke NAVs tall sammenlignbare før og etter januar 2013. Bruddet anses å være tilnærmet ferdig per januar 2019. Dermed er tall fra januar 2020 sammenlignbare med året før.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet
Den bruddjusterte arbeidsledigheten i 2022 viser at det i gjennomsnitt var 43 000 arbeidsledige kvinner og 53 000 arbeidsledige menn, se tabell 7.2. Sammenlignet med året før var det totalt 32 000 færre arbeidsledige, hvorav 14 000 kvinner. Generelt jobber det flere menn enn kvinner i konjunkturutsatte næringer, noe som tilsier at det i en nedgangskonjunktur er størst økning i andelen arbeidsledige menn.11 I starten av koronapandemien ble derimot kvinner rammet i større grad enn menn. Årsaken til dette var at nedstengingen av samfunnet i første omgang påvirket næringer med en overrepresentasjon av kvinner, noe som gjorde at arbeidsledigheten i større grad traff kvinner enn i et vanlig konjunkturforløp. Kvinner med innvandrerbakgrunn ble aller hardest rammet.12 Etter hvert ble det flere menn blant de permitterte, og forskjellen avtok.
Tabell 7.2 Arbeidsledige og midlertidig ansatte, ifølge AKU
Nivå | Endring fra året før | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
2022 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | ||
Arbeidsledige i alt, 1 000 personer | 96 | -9 | -2 | 25 | -8 | -32 | |
Kvinner | 43 | -2 | -2 | 12 | -4 | -14 | |
Menn | 53 | -8 | 0 | 12 | -3 | -18 | |
Midlertidig ansatte, 1 000 personer1 | 231 | -9 | -2 | 25 | -8 | -32 | |
Prosentvis endring fra året før | |||||||
Andel midlertidig ansatte, i prosent1 | 8,5 | 0,0 | -6,0 | -2,5 | 20,8 | -8,6 | |
1 Nivået for 2022 viser midlertidig ansatte i prosent av alle ansatte. Tidsserien er ikke bruddjustert og dermed må endringen fra 2020 til 2021 tolkes med varsomhet, se kapittel 7.6 for mer om bruddet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Ikke-bruddjusterte tall fra AKU viser at det i 4. kvartal 2022 var 6 000 personer med lange arbeidsledighetsperioder (definert som sammenhengende arbeidsledig i over ett år), noe som er halvparten av tilsvarende antall i både 4. kvartal 2021 og 4. kvartal 2020. Langtidsledige over 26/53 uker regnes hos NAV som personer som ikke har vært i jobb eller på arbeidsmarkedstiltak i minst 26/53 uker (varighet som helt ledig).13 Dette inkluderer også helt permitterte som fortsatt har et arbeidsforhold. I 2022 var det i gjennomsnitt 15 300 langtidsledige over 26 uker og 7 800 langtidsledige over 53 uker, se tabell 7.3. I februar 2023 var 12 000 personer langtidsledige over 26 uker, en reduksjon på 41,0 prosent sammenlignet med februar 2022 og 28,3 prosent sammenlignet med februar 2020.
NAVs statistikk over arbeidsledighet viser at summen av registrert helt ledige og personer på tiltak (sesongjustert) i gjennomsnitt var 80 100 i 4. kvartal 2021. Det tilsvarte 2,9 prosent av arbeidsstyrken (sesongjustert), og var under gjennomsnittet for 2021. Andelen registrert som helt ledige og personer på tiltak falt deretter fra 2,8 prosent i januar 2022 til 2,0 prosent i februar 2023, se panel D i figur 7.4. Tall fra NAV viser at andelen av de helt ledige (ikke sesongjustert) som var permitterte falt fra 19,2 prosent i januar 2022, da det fortsatt var smitteverntiltak i forbindelse med koronapandemien, til 3,6 prosent i september 2022, se figur 7.5. Deretter har andelen tatt seg opp til 9,8 prosent i februar 2023, fra 7,0 prosent i desember 2022. Antall permitterte økte med 3 100 i januar og 4 000 i februar sammenlignet med desember, og permitteringer av personer fra bygg og anlegg stod for en stor andel av økningen. Av de 9 800 permitterte i februar var 2 400 fra bygg og anlegg, en konjunktursensitiv yrkesgruppe. Selv om endringen i antall permitterte fra desember til januar er ikke sesongjustert, er økningen likevel større enn det vanlige sesongmønsteret for permitteringer rundt nyttår skulle tilsi.14
Figur 7.5 Utvikling i registrert arbeidsledighet (helt ledige) og personer på tiltak. Andel av arbeidsstyrken (ikke sesongjustert)
Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet
I januar 2022 var det yrkene som fortsatt var mest berørt av smitteverntiltakene som hadde den høyeste arbeidsledigheten (sesongjustert), med 6,6 prosent helt ledige eller på tiltak innen reiseliv og transport og 4,3 prosent helt ledige eller på tiltak innen serviceyrker, se figur 7.6.15 Den markante nedgangen i arbeidsledigheten for reiseliv og transport utover våren kan ses i sammenheng med en lettelse av smitteverntiltak fra og med februar 2022. Innenfor industriarbeid og bygg og anlegg økte antall registrert som helt ledig eller på tiltak noe fra oktober 2022 til februar 2023.
Figur 7.6 Utvikling i registrert arbeidsledighet (helt ledige) og personer på tiltak, utvalgte yrker. Andel av arbeidsstyrken (sesongjustert)
Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet
7.5 Ledige stillinger
Fra et allerede høyt antall i 2021 var det i første halvdel av 2022 en ytterligere økning i tilgangen på ledige stillinger, før tilgangen deretter avtok. Endringene siste år ble dermed mindre enn året før, se tabell 7.3. Økningen i tilgangen på ledige stillinger registrert hos NAV (målt som sum av tilgang på ledige stillinger per år) fra 2021 til 2022 var på 5,5 prosent, mens tilsvarende tall fra SSB over beholdningen av ledige stillinger (målt som gjennomsnittlig beholdning gjennom året) økte med 20,3 prosent.
Tabell 7.3 Registrerte arbeidsledige og tiltaksdeltakere, og ledige stillinger.1 I 1 000 personer, om ikke annet er angitt.
Nivå | Endring fra året før | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2022 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | ||||
Registrert helt ledige, gjennomsnitt, NAV | 52,1 | -9,6 | -8,7 | -2,1 | 78,5 | -53,1 | -36,7 | |||
Langtidsledige over 26 uker2 | 15,3 | -1,3 | -2,6 | -0,5 | 8,2 | 4,6 | -15,1 | |||
Langtidsledige over 53 uker2 | 7,8 | 0,1 | -0,6 | 0,0 | 1,4 | 5,0 | -5,9 | |||
Helt permitterte, gjennomsnitt | 4,6 | -1,3 | -1,1 | -0,6 | 57,6 | -36,8 | -17,6 | |||
Tiltaksdeltakere, gjennomsnitt | 12,8 | 2,1 | -3,1 | -2,1 | -1,3 | 3,2 | -3,3 | |||
Delvis ledige, gjennomsnitt | 25,3 | -2,5 | -3,6 | -1,9 | 60,3 | -29,7 | -31,4 | |||
Tilgang ledige stillinger, NAV3 | 575,2 | 54,6 | 132,7 | 7,3 | -1,8 | 126,5 | 30,2 | |||
Ledige stillinger (nivå), SSB4 | 106,8 | 6,5 | 8,3 | 4,6 | -9,8 | 26,1 | 18,0 | |||
Ledige stillinger (prosent), SSB5 | 3,4 | 0,2 | 0,2 | 0,2 | -0,3 | 0,8 | 0,4 | |||
1 Gjennomsnittlige månedstall. Det er brudd i NAVs statistikk over antall arbeidsledige fra og med november 2018 på grunn av ny registreringsmetode. Bruddet anses å være tilnærmet ferdig per januar 2019. Dermed er tall fra januar 2020 sammenlignbare med året før. Fra og med 1. januar 2021 overtok NAV ansvaret for statistikken om registrerte ledige fordelt etter utdanning og innvandrerbakgrunn, i henhold til nasjonalt program for offisiell statistikk.
2 Alle arbeidsledige med en sammenhengende arbeidsledighetsperiode på minst 26/53 uker (varighet som helt ledig) som ikke har vært i jobb eller vært i arbeidsmarkedstiltak.
3 Total tilgang gjennom året, ikke gjennomsnitt per måned. Økningen i ledige stillinger fra 2017 til 2018 skyldes delvis at NAV gradvis har forbedret datainnhenting til ledige stillinger og utvidet omfanget til statistikkilden.
4 Statistikken baserer seg på en utvalgsundersøkelse som gjennomføres hvert kvartal. Statistikken viser nivået og utviklingen for antall ledige stillinger totalt og fordelt på næring, målt som en beholdningsstørrelse. Statistikken er sammenlignbar med tilsvarende statistikk i europeiske land. Nivået fra SSBs statistikk for ledige stillinger er høyere enn NAVs månedlige statistikk, da SSBs statistikk blant annet også inneholder ledige stillinger som utelukkende er utlyst på virksomhetenes egne hjemmesider.
5 Ledige stillinger i prosent av antall stillinger (sum av ledige stillinger og antall arbeidstakerforhold).
Kilder: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå
Sesongjusterte tall fra SSB viser at veksten i antall ledige stillinger var høyest i 1. kvartal 2022, og spesielt for forretningsmessig tjenesteyting. Den sesongjusterte veksten i totalt antall ledige stillinger avtok deretter i 2. kvartal og falt med 6,9 prosent i 3. kvartal, før den økte igjen i 4. kvartal. I 3. kvartal trakk spesielt overnattings- og serveringsvirksomhet og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting ned den sesongjusterte veksten i totalt antall ledige stillinger, mens varehandel og helsetjenester bidro positivt i 4. kvartal. Sesongjusterte tall for ledige stillinger som andel av totalt antall stillinger (sum av antall stillinger og arbeidsforhold) nådde en topp i 4. kvartal 2022 etter et noe lavere 3. kvartal.16 I 4. kvartal bidro forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet positivt til denne indikatoren, mens industri trakk ned.
Økningen i tilgangen på ledige stillinger registrert hos NAV fra 2021 til 2022 var spesielt stor innen reiseliv og transport (21,0 prosent), undervisning (65,3 prosent) og serviceyrker (33,1 prosent). Sammenlignet med 2019 økte tilgangen på stillinger i disse yrkesgruppene med om lag henholdsvis 67, 130 og 94 prosent. Målt i antall var tilgangen på ledige stillinger i 2022 størst i helse, pleie og omsorg med 131 200 ledige stillinger, en økning på 19,0 prosent fra 2021 og 66,4 prosent fra 2019. Månedstall for tilgang på ledige stillinger per virkedag fra NAV (ikke sesongjustert) viste en nedgang (målt som prosentvis endring fra samme måned året før) fra og med juni 2022 og ut året, med en videre nedgang i januar og februar 2023. Nedgangen gjaldt særlig bygg og anlegg og industriarbeid. De sesongjusterte tallene viste på sin side et stabilt nivå i tilgangen på ledige stillinger per virkedag fra og med juni.17
7.6 Midlertidig ansatte og deltid
Midlertidig ansatte utgjorde ifølge ikke-bruddjusterte tall fra AKU 8,5 prosent av alle ansatte i 2022, se tabell 7.2. I perioden 2009–2021 har andelen variert mellom 7,7 og 9,3 prosent (se figur 7.6), med en nedgang fra 9,3 prosent i 2021 til 8,5 prosent i 2022. Flere personer som tidligere ville vært klassifisert som selvstendig næringsdrivende nå blir definert som ansatte i AKU etter omleggingen i januar 2021. Denne endringen kan forklare noe av utviklingen fra 2020 til 2021, se figur 7.7.18
Figur 7.7 Midlertidig ansatte, i prosent av alle ansatte. Ikke-bruddjustert1
1 Tidsserien er ikke bruddjustert, og dermed må sammenligning av nivå i 2021/2022 med tidligere år og endring fra 2020 til 2021 tolkes med varsomhet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Heltidssysselsatte lønnstakere utgjorde ifølge AKU 74,8 prosent i 2022, mens 25,2 prosent var deltidssysselsatte. Innslaget av deltid er svakt redusert fra året før, men andelen deltidssysselsatte lønnstakere med kort deltid (1–19 timer per uke) har økt noe. 106 000 personer i gruppen av deltidssysselsatte i alt i 2022 ønsket og kunne jobbe mer.19 Det var en reduksjon på 5,4 prosent fra 2021.
Gruppen av deltidssysselsatte som ønsket og kunne jobbe mer, sammen med arbeidsledige personer (som søker jobb og er tilgjengelig), personer utenfor arbeidsstyrken som har søkt jobb men ikke er tilgjengelig, og personer utenfor arbeidsstyrken som ikke har søkt jobb men som er tilgjengelig utgjorde 7,2 prosent av befolkningen i 2022, en reduksjon fra 8,6 prosent i 2021.20 Reduksjonen i antall arbeidsledige personer betydde mest for nedgangen.
7.7 Lønnstakernes tilknytning til utdanning og velferdsordninger
Statistikken over sysselsatte (lønnstakere) og kombinasjon av utdanning og mottak av ytelser omfatter bosatte i alderen over 15 år. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år og statistikken foreligger til og med 2021. Tabell 7.4 viser at det i 2021 var 71,8 prosent av lønnstakerne som ikke kombinerte arbeid med andre statuser, og at 13,5 prosent kombinerte arbeid med et utdanningsforløp. Sistnevnte andel har økt jevnt fra 11,9 prosent i 2016. I 2021 falt andelen lønnstakere som falt under kategorien «ellers». Dette må ses i sammenheng med en reduksjon i andelen lønnstakere som var arbeidsledige og permitterte i 2020 som følge av koronapandemien.
Tabell 7.4 Lønnstakernes tilknytning til utdanning og velferdsordninger
2019 | 2020 | 2021* | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
Personer | Prosent | Personer | Prosent | Personer | Prosent | |
Kun lønnstakere | 1 869 202 | 73,1 | 1 811 919 | 71,7 | 1 878 147 | 71,8 |
Lønnstakere | ||||||
– under ordinær utdanning | 312 775 | 12,2 | 317 109 | 12,5 | 352 566 | 13,5 |
– som mottar arbeidsavklaringspenger | 23 011 | 0,9 | 24 163 | 1,0 | 26 594 | 1,0 |
– som mottar uføretrygd | 49 413 | 1,9 | 47 023 | 1,9 | 48 779 | 1,9 |
– som mottar AFP/alderspensjon | 110 435 | 4,3 | 104 819 | 4,1 | 109 912 | 4,2 |
– ellers | 190 492 | 7,5 | 223 663 | 8,8 | 199 005 | 7,6 |
Lønnstakere samlet | 2 555 328 | 100 | 2 528 696 | 100 | 2 615 003 | 100,0 |
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Fotnoter
Personer som har avtalt arbeidstid mellom 1 og 19 timer per uke defineres som kort deltid. Lang deltid består av personer som har avtalt arbeidstid mellom 20 og 36 timer per uke, unntatt personer som oppgir dette som heltid. 37 timer og mer regnes som heltid. I 2022 jobbet 5 000 personer deltid med varierende antall timer.
I dette avsnittet følges nasjonalregnskapets sysselsettingsdefinisjon. Se boks 7.1 for mer informasjon om populasjonene som legges til grunn for de ulike arbeidsmarkedsstatistikkene.
I dette avsnittet følges AKUs sysselsettingsdefinisjon. AKU-statistikk bygger på en utvalgsundersøkelse og er dermed beheftet med større usikkerhet. Se boks 7.1 for mer informasjon om populasjonene som legges til grunn for de ulike arbeidsmarkedsstatistikkene, og boks 7.2 for bruddet i AKU fra og med 2021.
Bhuller, M. og Eika, L. (2020): Nedgang i sysselsettingen fra 2000–2017 – kan endringer i befolkningssammensetningen forklare alt? Søkelys på arbeidslivet, 37 (1–2), 20–37.
Arbeid og inntektssikring – tiltak for økt sysselsetting, NOU 2019: 7, Arbeids- og sosialdepartementet.
Strukturelle forhold som globalisering, konkurranse og teknologisk utvikling, og institusjonelle forhold som utformingen av arbeidsmarkedspolitikken og velferdsordninger, kan også ha betydning for utviklingen.
Sysselsettingsraten kan måles ved AKU, som baserer seg på bosatte, eller ved nasjonalregnskapet, som også inkluderer en del sysselsatte på korttidsopphold i Norge. Dersom en skal benytte sistnevnte som indikator for utviklingen i sysselsettingsraten må befolkningen justeres tilsvarende.
Fredriksen, D., Holmøy, E., Strøm, B. og Stølen, N. M. (2019): Betydningen av pensjonsreformen for arbeidstilbud og offentlige finanser. Søkelys på arbeidslivet, 36 (4), 266–281.
Litt under 6 800 lønnstakere (bosatte og ikke-bosatte) fra Ukraina jobbet i Norge i februar 2023, en økning på om lag 51 prosent fra februar 2022.
Månedstall fra AKU som brukes i dette kapittelet er trendtall, som representerer den langsiktige tendensen og konjunktursykluser, og som har bedre aktualitet enn de tremåneders glidende gjennomsnittene. Se boks 7.3 for mer om månedstall fra AKU.
Jensen, R. S. og Øistad, B. S. (2019): Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet på virksomhetsnivå. Fafo-rapport 2019:17.
Bratsberg, B., Eielsen, G., Markussen, S., Raaum, O., Røed, K. og Vigtel, T. C. (2020): Koronakrisens første uker – hvem tok støyten i arbeidslivet? Samfunnsøkonomen, 2, 41–50.
Varigheten regnes fra det tidspunkt en person første gang melder seg som helt arbeidsledig eller når personen melder seg som helt arbeidsledig etter avbrudd av minst to ukers varighet. Avbrudd omfatter (i) deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, (ii) heltidsarbeid, (iii) deltidsarbeid, og (iv) perioder hvor personen ikke er arbeidssøker. Varigheten er definert som en sammenhengende ledighetsperiode der nevnte brudd ikke har forekommet, og personen ikke er definert med nedsatt arbeidsevne.
Sørbø, J. (2023): Arbeidsmarkedet nå – januar 2023. Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Andel av arbeidsstyrken etter yrke er beregnet fra antall helt ledige og personer på tiltak (sesongjustert) etter yrke delt på arbeidsstyrken etter yrke avledet fra månedstall (ikke sesongjustert) for permitterte etter yrke.
NHOs undersøkelse av medlemsvirksomheter (Økonomisk overblikk 2022/4) og Regionalt nettverk fra Norges Bank (Regionalt nettverk 2022/4) pekte begge i retning av et redusert omfang av rekrutteringsproblemer mot slutten av 2022.
NAV (2023): Arbeidsmarkedet nå – februar 2023. Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Horgen, E. H. og Sundt, C. (2021): Beskrivelse av brudd i sentrale variabler i AKU. Statistisk sentralbyrå.
Dette er personer som ønsker å jobbe mer og kan starte med økt arbeidstid innen én måned (omtalt som ufrivillig deltid i AKU). Til forskjell fra undersysselsatte behøver de ikke å ha forsøkt å få lengre arbeidstid.
Sundt, C. (2022): Hvilke indikatorer har vi for arbeidsmarkedet? Statistisk sentralbyrå.