NOU 2023: 12

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023

Til innholdsfortegnelse

9 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene

  • Ifølge foreløpige anslag økte disponibel realinntekt for Norge med 34 prosent i 2022 etter en vekst på nærmere 21 prosent i 2021. I begge årene kan det meste av veksten forklares med positivt bidrag fra bytteforholdet overfor utlandet. Endring i bytteforholdet trakk opp veksten i realinntekten med hele 29 prosentpoeng i fjor. I tillegg bidro produksjonsvekst utenom petroleumsutvinning til realinntektsveksten med 3,2 prosentpoeng.

  • Husholdningssektorens samlede disponible realinntekt falt ifølge foreløpige anslag med 3,6 prosent i 2022, mens gjennomsnittlig årlig vekst i siste 10-årsperiode har vært på 1,6 prosent. Aksjeutbyttene falt mye fra 2021 til 2022 og trakk veksten i realinntekten ned med hele 5,1 prosentpoeng. Lønn trakk opp veksten i realinntekten med 2,6 prosentpoeng. Utenom aksjeutbytte økte realinntekten i husholdningssektoren med 1,7 prosent i 2022 etter et fall på vel 1 prosent året før. Regnet per innbygger falt disponibel realinntekt for husholdningssektoren med 4,4 prosent i 2022, mens den økte med 0,8 prosent eksklusive aksjeutbytte.

  • Industriens samlede lønnsomhet, målt i driftsresultatet, var i 2022 høyere enn i 2021, men med store forskjeller mellom ulike næringsgrupper. Nye tall fra nasjonalregnskapet har ført til en nedjustering av lønnskostnadsandelene med rundt 2 prosentpoeng per år, men uten at dette endret utviklingen i andelene over tid. Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 78 prosent i 2022, mens den med unntak av 2019, har ligget relativt stabil rundt 83 prosent de siste ti årene. I 20-årsperioden 2003–2022 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i overkant av 80 prosent. Råvarebasert industri (produksjon av metaller, kjemiske råvarer, oljeraffinering mv.) doblet driftsresultatene fra 2021 til 2022 etter stor prisvekst i eksportmarkedene.

  • Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 68 prosent i 2022, som er på nivå med gjennomsnittet for siste 20-årsperiode. Det er stor variasjon i lønnskostnadsandelene for ulike områder. I både 2021 og 2022 er andelen sterkt påvirket av ekstraordinær økning i driftsresultatet for elektrisitetsproduksjon- og distribusjon.

9.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge økte sterkt både i 2021 og 2022 etter fall i 2020. I 2021 var økningen i disponibel inntekt på 23 prosent trukket opp av en tilsvarende økning i nominelt BNP. Høye anslag på aksjeutbytte og reinvestert fortjeneste1 i utlandet medførte imidlertid at netto formuesinntekter var relativt lave i 2021 sammenlignet med de 6 foregående årene. Isolert sett dempet formuesinntektene veksten i disponibel inntekt. I 2022 økte nominelt BNP ytterligere, særlig på grunn av de høye produsentprisene i energiproduserende næringer. Den disponible inntekten for Norge er foreløpig beregnet til 4 866 mrd. kroner, en økning på 39 prosent fra året før. Det må understrekes at både 2021 og 2022 er foreløpige, og det kan forventes større og mindre endringer. Revisjoner i Nasjonalregnskapet er omtalt i boks 9.1.

Disponibel inntekt per innbygger utgjorde om lag 890 000 kroner per innbygger i 2022. Det er over 220 000 kroner mer enn i 2021.

Disponibel inntekt omfatter inntektsopptjening i produksjonsvirksomheter i Norge, renter og aksjeutbytte fra finans- og direkteinvesteringer i utlandet samt andre inntektsoverføringer fra utlandet og fratrukket tilsvarende transaksjoner fra Norge til utlandet. Omvurdering av fordringer eller gjeld (ikke realisert avkastning) for eksempel knyttet til aksjekurser, er ikke del av disponibel inntekt, jf. omtale i boks 9.2.

Tabell 9.1 Inntektsutviklingen for Norge. Milliarder kroner1

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021*

2022*

Bruttonasjonalprodukt

3090

3162

3130

3116

3323

3577

3597

3462

4212

5569

- Kapitalslit

485

523

556

569

583

615

651

702

748

822

= Nettonasjonalprodukt

2605

2639

2575

2547

2740

2961

2946

2760

3464

4748

+ Formuesinntekt mv., netto

33

99

129

136

121

134

110

143

102

177

= Nasjonalinntekt

2638

2738

2704

2682

2861

3095

3056

2903

3567

4924

+ Stønader mv., netto

-45

-47

-54

-54

-51

-49

-53

-67

-68

-58

= Disponibel inntekt for Norge

2593

2691

2650

2628

2811

3046

3003

2836

3499

4866

* Foreløpige tall.

1 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 9.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis endring fra året før og nivå (2012=100)

Figur 9.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis endring fra året før og nivå (2012=100)

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Disponibel realinntekt for Norge økte med 34 prosent fra 2021 til 2022 etter en vekst på 21 prosent året før. Realinntektsveksten i 2021 og 2022 er den sterkeste som er observert etter 1970. Til tross for nedgang i 4 av de siste 10 årene, var realinntekten i 2022 hele 48 prosent over nivået i 2012. Gjennomsnittlig årlig realinntektsvekst i siste tiårsperiode var 4 prosent.

Den sterke realinntektsveksten de to siste årene forklares hovedsakelig med bedret bytteforhold på grunn av prisutviklingen på råolje og naturgass. Bytteforholdet trakk opp veksten med 18,4 prosentpoeng i 2021 og 29,2 prosentpoeng i 2022. Bytteforholdet trakk ellers ned realinntektsveksten i årene 2013–2016 og i 2019–2020. Regnet som gjennomsnitt for de 10 siste årene trakk endring i bytteforholdet opp realinntekten med 2,5 prosentpoeng.

Gjeninnhentingen av økonomien etter pandemitiltakene i 2020 førte til en produksjonsvekst i fastlandsnæringer og utenriks sjøfart. Den trakk opp realinntekten med 3,8 prosentpoeng i 2021 og med 3,2 prosentpoeng i 2022. Med unntak av 2020 har det vært positive bidrag fra produksjonen i disse næringene hvert år etter 2009. Det var en liten produksjonsvekst i petroleumsvirksomheten i 2021 som trakk opp realinntekten med 0,1 prosentpoeng, mens produksjonsnedgang i 2022 trakk med realinntekten med 0,3 prosentpoeng. I gjennomsnitt de siste 10 årene har utviklingen i petroleumsproduksjonen trukket realinntekten svakt ned.

Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk ned disponibel realinntekt med 1,5 prosentpoeng i 2021, mens den bidro med å øke realinntekten med 2,3 prosentpoeng i 2022, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Rente- og stønadsbalansen er påvirket av stor volatilitet knyttet til eksempelvis reinvestert fortjeneste i utlandet, en inntektspost som i tillegg ofte revideres mye fra foreløpige til endelige tall. For øvrig er stadig høyere inntekter fra oljefondet med på å øke rente- og stønadsbalansen. I gjennomsnitt har den samlede rente- og stønadsbalansen bidratt til å trekke opp realinntekten med 0,4 prosentpoeng i siste ti-årsperiode.

Figur 9.2 Bytteforholdet overfor utlandet.1

Figur 9.2 Bytteforholdet overfor utlandet.1

* Foreløpige tall.

1 Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom prisindeksen for eksport og import (2012=100).

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 9.2 Endring i disponibel realinntekt for Norge.1 Prosent

Gj.snitt 2013–2022

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021*

2022*

Disponibel realinntekt for Norge

4,0

0,5

1,2

-3,2

-3,0

4,2

5,2

-4,3

-8,8

20,8

34,4

Vekstbidrag fra²:

Produksjonsvekst i petroleumsvirksomhet³

0,1

-1,3

-0,2

0,5

0,2

0,8

-0,8

-1,0

1,5

0,1

-0,3

Produksjonsvekst ellers

1,3

2,0

1,8

1,1

0,9

1,7

1,2

1,7

-4,0

3,8

3,2

Endring i bytteforholdet

2,5

-0,2

-2,8

-5,6

-4,2

2,1

4,0

-3,8

-6,9

18,4

29,2

Herav prisutvikling petroleum

2,7

-0,4

-2,3

-4,5

-3,9

2,2

4,0

-3,3

-5,9

17,2

28,9

Endring rente- og stønadsbalansen

0,4

0,0

2,4

0,8

0,1

-0,5

0,8

-1,3

0,5

-1,5

2,3

* Foreløpige tall.

1 Inntektstallene er deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, dvs. innenlandske sluttleveringer inklusive lagerendring, men eksklusive kapitalslit.

2 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

3 Produksjonsvekst målt ved nettoproduktet regnet i faste priser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

9.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet økte med 42 prosent i 2022, mens den økte med nærmere 28 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi og kan vise betydelige svingninger fra år til år. Gjeninnhentingen i økonomien fortsatte i 2022 som sammen med de ekstraordinære økningene i driftsresultatene i petroleumsutvinning og elektrisitets- og varmtvannsforsyning nesten doblet samlet driftsresultatet i Norge sammenlignet med året før.

Foreløpige tall viser at driftsresultatet samlet for alle næringer økte fra 1 229 mrd. kroner i 2021 til 2 365 mrd. kroner i 2022. Om lag 98 prosent av denne økningen er bidrag fra de energiproduserende næringene. Driftsresultatet i petroleumsutvinning økte fra 682 mrd. kroner i 2021 til 1 718 mrd. kroner i 2022, mens elektrisitets-, gass og varmtvannsforsyning tilsvarende økte fra 62 mrd. kroner til vel 140 mrd. kroner. Tallene for både 2021 og 2022 vil være gjenstand for revisjon, se boks 9.1.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge som inkluderer elektrisitetsforsyning, er foreløpig beregnet til 589 mrd. kroner, en økning på nærmere 87 mrd. kroner fra 2021. Driftsresultatet i elektrisitet- gass og varmtvannforsyning stod for vel 90 prosent av økningen.

Tabell 9.3 Faktorinntektsutviklingen. Endring fra året før i prosent

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021*

2022*

Nettonasjonalprodukt

3,3

1,3

-2,4

-1,1

7,6

8,1

-0,5

-6,3

25,5

37,1

Faktorinntekt

3,2

1,0

-3,2

-1,9

7,8

8,6

-0,8

-6,5

27,6

41,8

- Lønnskostnader

5,8

4,3

3,0

1,6

3,3

5,1

5,8

0,2

6,2

8,0

= Driftsresultat

-0,6

-4,0

-13,2

-8,7

17,6

15,2

-12,0

-20,3

83,6

92,5

- Driftsresultat i olje- og gassutvinning inkl. rørtransport

-6,9

-13,7

-29,8

-30,6

56,0

38,0

-29,0

-45,5

307,0

151,9

Driftsresultat i øvrige næringer

7,2

6,3

1,3

4,4

2,3

1,3

2,1

-5,8

9,0

18,3

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 9.4 Driftsresultatet for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021*

2022*

Alle næringer

926,1

888,9

771,8

704,4

828,6

954,8

840,1

669,2

1228,6

2364,9

Husholdninger, egenproduksjon

43,8

45,8

51,3

50,3

46,7

46,6

51,6

41,9

37,8

29,3

Markedsrettet virksomhet1

882,3

843,1

720,5

654,1

781,9

908,2

788,5

627,3

1190,8

2335,6

Olje- og gassutvinning inkl. rørtransport

478,5

413,0

289,7

201,2

313,8

433,3

307,4

167,6

682,1

1718,2

Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge

400,1

421,0

421,4

444,2

461,6

471,0

475,4

461,6

502,2

588,9

Industri

26,5

30,4

32,3

27,0

34,3

30,4

26,8

32,5

32,4

48,1

Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.2

16,6

15,4

9,1

3,0

3,6

1,8

3,5

7,1

3,5

1,6

Råvarebasert industri3

1,0

5,1

12,3

10,4

15,4

13,4

7,5

9,0

11,2

24,5

Øvrige industrinæringer4

8,9

9,9

11,0

13,6

15,3

15,1

15,7

16,4

17,7

22,0

* Foreløpige tall. Residualt beregnede størrelser i nasjonalregnskapet som driftsresultatet, kan bli gjenstand for store revisjoner etter innarbeiding av endelige foretaksregnskap.

1 Markedsrettet virksomhet omfatter produksjonsenheter som har mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.

2 Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv. omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr, elektriske produkter mv. i tillegg til bygging av skip og oljeplattformer/moduler og reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr.

3 Råvarebasert industri omfatter raffinering, produksjon av papir, kjemiske råvarer, farmasøytiske produkter, gummi- og plastprodukter, andre ikke-metallholdige produkter samt metaller (aluminium, ferrolegeringer, nikkel mv.).

4 Øvrige industrinæringer omfatter næringsmiddelindustri, produksjon av tekstil- og lærvarer, trevarer, trykkerivirksomhet, møbler og annen industrivirksomhet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Industriens samlede driftsresultat i 2022 var ifølge de foreløpige beregningene høyere enn i 2021. Bak dette skjuler det seg relativt store forskjeller mellom ulike næringsgrupper. Generelt var det sterk produsentprisvekst på alle områder, og for industrien samlet økte produsentprisene med 19 prosent. Det var imidlertid også sterk kostnadsvekst både som følge av de høye elektrisitetsprisene og som følge av sterk økning i priser på importerte innsatsvarer. Dette dempet lønnsomheten, og mer for noen områder enn andre.

Råvarebasert industri som i stor grad er eksportrettet (eksempelvis produksjon av metaller, kjemiske råvarer mv.), opplevde stor etterspørsel og prisvekst på produktene. Til tross for sterk kostnadsvekst ble likevel driftsresultatene doblet sammenlignet med 2021. Produsenter i «øvrig industrivirksomhet» som næringsmiddel-, møbel og trevarer, fikk også bedret driftsresultatet. Verksteds- og skipsbyggingsindustrien som i stor grad er leverandører til petroleumsinvesteringer, fikk derimot halvert driftsresultatet fra 2021 til 2022. Etter 2015 og med unntak av 2020, har disse næringen hatt relativ svak lønnsomhetsutvikling.

Boks 9.1 Revisjoner i nasjonalregnskapet

I en vanlig produksjonssyklus for nasjonalregnskapet utarbeides først foreløpige og deretter endelige tall for et år. De første anslagene for 2022 publiseres i februar 2023, mens de endelige utarbeides om lag 20–23 måneder etter årets utløp. I løpet av disse månedene oppdateres de første anslagene først i mai 2023 og deretter høsten 2023 i tråd med at ny informasjon blir tilgjengelig. Til endelig tall er den viktigste nye kilden foretakenes næringsoppgaver (strukturstatistikk).

I tillegg til de vanlige produksjons- og revisjonssyklene gjør nasjonalregnskapet såkalte hovedrevisjoner, normalt hvert femte år, som påvirke tidsserier bakover. I november 2022 ble en mellomrevisjon, dvs. en «ekstra» revisjonsrunde mellom to hovedrevisjoner, gjennomført, se nærmere dokumentasjon på SSB.no1.

Oppdateringen av tallseriene omfattet:

  1. ny allokering av «vederlagsfrie» banktjenester (Financial Intermediation Services Indirectly Measured, se definisjon av indirekte målte bank- og finanstjenester i boks 9.3),

  2. endret beregning av Norges Banks forvaltning av SPU og fordeling av dette på statsforvaltningen samt

  3. endret datagrunnlag for mellomhandel (inntekter fra kjøp og salg av varer som foregår utenfor Norge) og prosessering (for eksempel en norsk virksomhet som viderebearbeider en vare for et utenlandsk selskap, men ikke selv har noen eierrettigheter til varen).

Selv om revisjonene hadde liten betydning for BNP totalt sett, ble mange enkeltnæringers bruttoprodukt og dermed driftsresultat endret. Blant annet førte revisjonene av de «vederlagsfrie» indirekte målte banktjenester til en omfordeling av bruttoproduktet ved at en større del disse imputerte tjenestene (ikke reelle utgifter) ble allokert til eiendomsdrift og mindre til andre næringer. Som en konsekvens er driftsresultatet i industrien oppjustert. Med uendrede lønnskostnader, førte det til at lønnskostnadene som andel av faktorinntekten er revidert ned med rundt 2 prosentpoeng årlig fra 2019 og bakover i tid. Revisjonen har ikke ført til endringer i utviklingen av lønnskostnadsandelen over tid. Også andre næringers driftsresultat er oppjustert, og lønnskostnadsandelene til alle grupperinger i tabell 9.6 er lavere enn i tidligere publiseringer.

Revisjonen av datagrunnlag for mellomhandel og prosessering, førte til en netto oppjustering av eksporten. I 2019 var tre firedeler av denne oppjusteringen knyttet til «oljetrading». Dette var ikke fanget opp i det gamle tallgrunnlaget i statistikken for «Utenrikshandel med tjenester» og førte til en oppjustering av petroleumsnæringens bruttoprodukt og driftsresultat. Samlet sett ble nivået på BNP oppjustert med 34 mrd. kroner i 2019 og med en tilsvarende oppjustering av disponibel inntekt for Norge (tabell 9.1). For årene bakover er oppjusteringen rundt 20 mrd. kroner. Nivårevisjonen i disponibel inntekt har liten betydning for utviklingen i disponibel realinntekt (tabell 9.2).

Usikkerheten i foreløpige tall er ellers stor på grunn av mangler i datagrunnlaget. I de foreløpige tallene for 2020 og 2021 var det ekstra usikkerhet knyttet til i hvilken grad koronapandemien påvirket kortidsstatistikk som er en viktig kilde i foreløpig nasjonalregnskap. I tabell 9.5 vises driftsresultatet slik det framkom i NOU 2022: 4 og slik det framkommer i denne rapporten. Revisjonene er påvirket både av «mellomrevisjonen» og av oppdatert statistikkgrunnlag, blant annet innarbeiding av næringsoppgavene for 2020. Tallene for 2020 anses nå som endelige, mens de for 2021 fortsatt er foreløpige.

Oppjusteringen av driftsresultat industrien for årene 2013–2019 er i gjennomsnitt på 4,5 mrd. kroner per år, og fordelt på de tre undergruppene med hhv 1,6, 1,1 og 1,7 mrd. kroner. Oppjusteringen i 2020 på 6,7 mrd. kroner ligger i verkstedindustri og skipsbygging, mens revisjonene for de to andre grupperingene er små. For 2021 er også driftsresultatet i verkstedindustri og skipsbygging vesentlig høyere enn tidligere anslått, mens for de to andre grupperingene er det lavere.

Tabell 9.5 Revisjoner i driftsresultatet for 2020 og 2021 (summen av effektene av normale revisjoner og mellomrevisjonen). Milliarder kroner

NOU 2022: 4

2023- rapport

Revisjon

NOU 2022: 4

2023- rapport

Revisjon

2020*

2020

2020

2021*

2021*

2021*

Alle næringer

618,5

669,2

50,7

1186,2

1228,6

42,4

Husholdninger, egenproduksjon

49,9

41,9

-8,0

46,4

37,8

-8,2

Markedsrettet virksomhet

568,6

627,3

58,7

1139,7

1190,8

52,9

Olje- og gassutvinning inkl. rørtransport

135,4

167,6

32,2

636,1

682,1

46,0

Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge

431,4

461,6

30,2

494,2

502,2

8,0

Industri

25,8

32,5

6,7

25,9

32,4

6,5

Verksted- og skipsbyggingsindustri mv.

0,1

7,1

7,0

-6,6

3,5

10,1

Råvarebasert industri

9,4

9,0

-0,4

12,7

11,2

-1,5

Øvrige industrinæringer

16,3

16,4

0,1

19,9

11,7

-2,2

* Foreløpige tall. Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding

1 https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap/artikler/Fastlands%C3%B8konomien%20vokste%200,8%20prosent%20i%203.%20kvartal/_/attachment/inline/1d98a10e-3848-4c75-aacd-39cf4e5e4cb0:686c2a73f9282b6f55a929b3fc1d6be53dce74ed/DOKknr-2022-11-18.pdf.

9.3 Lønnskostnadsandeler

De foreløpige tallene for 2022 viser at de samlede lønnskostnadene2 var 1 994 mrd. kroner, en økning på 8 prosent fra året før. I markedsrettet virksomhet var lønnskostnadene 1 319 mrd. kroner som er vel 9 prosent høyere enn i 2021. Det vises også til kapittel 4.2 for en gjennomgang av lønnskostnadsandeler i industrien.

Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnader i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Lønnskostnadene i offentlig forvaltning økte med litt over 5 prosent fra året før, mens de i ideell virksomhet var 8 prosent høyere. Vedleggstabell 4.9 gir en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.

Figur 9.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer1

Figur 9.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer1

* Foreløpige tall.

1 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Overnattings- og serveringsvirksomhet omfatter overnattingsvirksomhet som hoteller, hytter og campingplasser, mens serveringsvirksomhet omfatter restauranter, kafeer, catering mv.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 9.3 og tabell 9.6 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for enkelte næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge. Som nevnt i boks 9.2 er lønnskostnadsandelene revidert bakover i tid.

Tabell 9.6 Lønnskostnadsandeler for noen utvalgte næringsgrupper. Prosent

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021*

2022*

Snitt 2013–2022

Snitt 2003–2022

Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge

68,7

68,5

69,0

68,0

67,8

68,5

69,6

70,1

69,7

68,1

68,8

68,2

Industri

84,5

83,1

82,1

84,2

80,7

83,0

85,5

82,7

83,5

78,2

82,8

80,1

Verksteds- og skipsbyggingsindustri mv.1

82,3

84,2

89,6

96,0

95,1

97,5

95,7

91,4

95,7

98,1

92,6

87,1

Råvarebasert industri2

96,5

84,1

69,5

73,8

66,5

70,4

81,5

78,6

75,6

60,3

75,7

75,8

Øvrige industrinæringer3

81,9

80,4

79,1

75,8

74,3

75,0

74,9

74,1

74,0

70,8

76,0

75,6

Bygg og anlegg

68,7

68,6

68,7

70,1

70,7

72,3

73,5

75,3

73,7

75,9

71,8

70,1

Tekn. og forr.messig tj.yting. inkl. tjen. til petroleumsnær.

76,7

77,9

81,2

85,0

85,4

84,6

82,8

80,8

84,0

86,7

82,5

80,1

Informasjon og kommunikasjon

71,0

73,7

74,2

73,3

73,9

72,9

72,7

72,9

75,7

81,0

74,1

72,6

Overnatting og servering

76,8

77,6

77,7

76,7

76,5

80,2

80,6

105,1

99,4

87,0

83,8

81,3

* Foreløpige tall.

1 Verksteds- og skipsbyggingsindustri mv. omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr, elektriske produkter mv. i tillegg til bygging av skip og oljeplattformer/moduler og reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr.

2 Råvarebasert industri omfatter raffinering, produksjon av papir, kjemiske råvarer, farmasøytiske produkter, gummi- og plastprodukter, andre ikke-metallholdige produkter samt metaller (aluminium, ferrolegeringer, nikkel mv.).

3 Øvrige industrinæringer omfatter næringsmiddelindustri, produksjon av tekstil- og lærvarer, trevarer, trykkerivirksomhet, møbler og annen industrivirksomhet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 68,1 prosent i 2022. Andelen har vært stabil over lang tid, selv om den varierer fra område til område. I 2020 er den sammenfallende med gjennomsnittlig lønnskostnadsandel de siste 20 årene. Som nevnt er driftsresultatet og dermed lønnskostnadsandelen i markedsrettet virksomhet både i 2021 og 2022 påvirket av det ekstraordinært høye driftsresultatet i elektrisitets- og varmtvannsforsyning.

Lønnskostnadsandelen er et mål på hvor stor andel av verdiskapingen i økonomien som tilfaller arbeidskraften, mens den resterende delen tilfaller kapitaleierne. Selvstendig næringsdrivende vil som oftest ta ut inntekt i form av driftsresultat, og ikke gjennom lønn. De tradisjonelle lønnskostnadsandelene som omtales i dette kapitlet, omfatter bare lønnskostnader knyttet til lønnsmottakere. I kapittel 4 beskrives lønnskostnadsandeler der man tar hensyn til arbeidskraftkostnader også for selvstendig næringsdrivende.

Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 78,2 prosent i 2022 og med store variasjoner mellom ulike industrigrupper. Usikkerhet knyttet til de første anslagene av nivået på bruttoproduktet og dermed driftsresultatet, betyr usikkerhet også for nivået på lønnskostnadsandelen.

Svingninger i lønnsomheten slår først og fremst ut i driftsresultatet. Lønnskostnadene er mer stabile, og lønnskostnadsandelen går normalt ned i oppgangstider og opp i nedgangstider. Industriens lønnskostnadsandel falt gradvis i perioden med oppgangskonjunktur fra 2002 til 2006 for så å øke og deretter ligge rundt 83 prosent fra 2012. For 20-årsperioden 2003–2022 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i overkant av 80 prosent, og 2 prosentpoeng høyere for årene 2013–2022. Fra 2003 har verksted- og skipsbyggingsindustrien dratt opp industriens lønnskostnadsandel, med en gjennomsnittlig andel for 20-årsperioden på 87 prosent. De siste ti årene har den i gjennomsnitt ligget nær 93 prosent. I 2022 er den foreløpig beregnet til 98 prosent.

Gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i råvarebasert industri og øvrig industri har begge vært i underkant av 76 prosent for årene 2003–2022. Også den siste 10-årsperioden er andelene like og på samme nivå som for 20-årsperioden. Likevel er forløpet noe ulikt over årene. Det er til dels stor variasjon i andelene for råvarebasert industri, mens de er mer stabile i øvrig industri selv om det er en fallende tendens de siste ti årene. Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet gir andeler i 2022 som er godt under gjennomsnittet for begge områdene.

I figur 9.3 og tabell 9.6 vises utviklingen i lønnskostnadsandel for noen utvalgte tjenesteområder. Overnattings- og serveringsvirksomhet ble særlig hardt rammet av pandemien i 2020 og 2021. For 2020 viser de endelige nasjonalregnskapstallene en lønnskostnadsandel på 105 prosent. Den falt til i underkant av 100 prosent i 2021. I 2022 er lønnskostnadsandelen foreløpig beregnet til 87 prosent. Det er godt over gjennomsnittet både i sist 10- og 20-årsperiode. Informasjon og kommunikasjon har hatt en stabil lønnskostnadsandel over tid, men nye beregninger tyder på at andelen økte noe i 2022. Andelen ligger over det som har vært gjennomsnittet i årene 2003–2021. Bygg og anlegg ble også rammet av pandemien, blant annet som følge av mangel på arbeidskraft. Lønnskostnadsandelen økte til 75 prosent i 2020 og er på om lag samme nivå i 2022. Dette er godt over gjennomsnittet etter 2013. Lønnskostnadsandelen i teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inklusive tjenester i tilknytning til petroleumsvirksomhet, var om lag 80 prosent i gjennomsnitt fra 2003 til 2022, mens den var rundt 82 prosent i årene fra 2013 til 2021. I 2022 er den foreløpig beregnet til 87 prosent.

Boks 9.2 Inntektsbegreper i nasjonalregnskapet

Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet.

Uten økonomisk samhandling med andre land ville nettonasjonalprodukt også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i internasjonal handel mv., vil imidlertid Norge ha finansinntekter av fordringer på utlandet, utlendinger vil ha tilsvarende inntekter av fordringer på Norge, og landet kan motta og gi stønader/inntektsoverføringer. Nasjonalinntekten er den samlede inntekten som kan fordeles på landets innbyggere, og framkommer ved å legge netto renter, aksjeutbytte og andre inntekter fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende overføringer til/fra utlandet til nasjonalinntekten, får en disponibel inntekt for Norge.

Ikke-realisert avkastning som for eksempel endringer i markedsverdien av investeringer i Statens Pensjonsfond Utland (SPU), vil derimot ikke tas inn i disponibel inntekt. Fondsverdien kan endre seg mye i løpet av ett år grunnet endringer i valutakurser og prisene på de ulike verdipapirene fondet er investert i. Slike omvurderinger (ikke-realisert avkastning) vil inngå i beregninger av nasjonalformue, mens kun de årlige rente- og utbytteinntektene fra investeringene inngår i disponibel inntekt.

Disponibel realinntekt for Norge tilsvarer disponibel inntekt deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse.

Bytteforholdet overfor utlandet er betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produktene Norge importerer, betyr det at landet kan importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned. Tilsvarende vil høyere prisvekst på eksportvarer enn på importvarer, trekke realinntekten opp.

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt for Norge, eller for en enkelt næring, er lik summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekt for Norge er også lik nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter. Lønnskostnadene omfatter kontant- og naturallønn utbetalt til arbeidstakerne og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Driftsresultatet utgjør det beregnede overskuddet og kan tolkes som godtgjøring til produksjonsfaktorene kapital og eiernes egen arbeidsinnsats. Som følge av at driftsresultatet beregnes som en restpost, må man regne med til dels store feilmarginer i foreløpige tall.

9.4 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens3 inntekter og utgifter.

Figur 9.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge og av disponibel inntekt eksklusiv driftsresultatet i petroleumsnæringene. Husholdningenes andel av total disponibel inntekt varierer klart med inntektene fra petroleumsvirksomheten. Andelen var på det laveste i 2008 og lå deretter rundt 46 prosent fram til 2014. Etter dette steg den og har de fleste årene etter vært over 50 prosent. For 2021 er den foreløpig beregnet til 48 prosent, mens den falt til 35 prosent i 2022. Grunnen til den lave andelen i 2022 er det ekstraordinære driftsresultatet i petroleumsvirksomheten. Andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene varierer i mindre grad og har ligget rundt 56 prosent. Den økte til om lag 60 prosent i 2021, mens i 2022 er den foreløpig beregnet i underkant av 54 prosent.

Foreløpige tall viser at husholdningenes samlede disponible inntekt var om lag 1 prosent høyere i 2022 enn i 2021. Justert for prisveksten, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator4, falt disponibel realinntekt for husholdningssektoren med 3,6 prosent, mens den økte med i gjennomsnittet 1,6 prosent de siste 10 årene.

Tabell 9.7 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftsartene bidro til veksten i disponibel realinntekt i perioden 2013–2022. Lønn er den viktigste inntektskilden til husholdningssektoren. I 2022 økte samlet utbetalt lønn til husholdningssektoren med nærmere 8 prosent, blant annet på grunn av økt sysselsetting. Det trakk veksten i disponibel realinntekt opp med 2,6 prosentpoeng, nesten like mye som året før. Det er godt over gjennomsnittlig bidrag på 1,5 prosentpoeng etter 2013.

Bidraget fra skatt på inntekt og formue til realinntektsutviklingen vil med denne type dekomponering være negativt så lenge realinntektene øker, og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Ved uendrede reelle skattesatser og inntektssammensetning vil det negative bidraget isolert sett være større desto større bidraget fra lønn er. Blant annet som følge av lavere aksjeutbytte i 2022 enn året før, gikk skattene på inntekt og formue noe ned. Dermed bidro skatt til å øke veksten i realinntekt med 1,4 prosentpoeng i 2022, mens skatt trakk ned realinntektsveksten med 3,3 prosentpoeng i 2021. I gjennomsnitt for årene 2013–2022 har skatt på inntekt og formue trukket ned veksten i realinntekten med 0,5 prosentpoeng.

Figur 9.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent

Figur 9.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 9.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentvis endring fra året før og nivå (2011=100)

Figur 9.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentvis endring fra året før og nivå (2011=100)

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Offentlige stønader er den viktigste inntektskilden for pensjonister, trygdede og husholdninger med midlertidig inntektsbortfall. Slike stønader utgjør vanligvis om lag en firedel av inntektene i husholdningssektoren. Etter de ekstraordinære utbetalingene av stønader i forbindelse med pandemien i 2020 og flere har kommet i lønnet arbeid, har stønadene trukket ned disponibel realinntekt. I 2022 var det negative bidrag på 0,5 prosentpoeng. De siste ti årene har offentlige stønader økt veksten i realinntekten med 0,7 prosentpoeng per år.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer. Foreløpige tall viser at aksjeutbyttet økte sterkt fra 2020 til 2021 og bidro alene til å øke husholdningssektorens disponible realinntekt med 4,7 prosentpoeng. Disponibel realinntekt uten aksjeutbytte er foreløpig anslått til å ha falt med 1,1 prosentpoeng i 2021. I 2022 viser foreløpige tall at aksjeutbyttet normaliserte seg og bidro til å trekke ned realinntektsveksten med 5,1 prosentpoeng. Disponibel realinntekt økte med 1,7 prosent dersom man holder aksjeutbytte utenom. I 2022 økte renter på innskudd og var med på å trekke opp realinntekten. Høyere lånerente bidro derimot til at formuesutgifter trakk den disponibel realinntekt ned med hele 2,1 prosentpoeng. I den siste tiårsperioden har gjennomsnittlig årlig bidrag vært på 0,1 prosentpoeng for samlede formuesinntekter, mens formuesutgiftene (renteutgifter) i snitt ikke har bidratt verken positivt eller negativt.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i antall husholdninger og deres sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger anslås foreløpig til om lag 310 000 kroner i 2022, tilsvarende som i 2021. Justert for prisstigning tilsvarer dette en nedgang i realinntekten per innbygger på 4,4 prosent.

Justert for aksjeutbytte økte disponibel realinntekt per innbygger med 0,8 prosent i 2022, mens økningen i gjennomsnitt per år har vært 0,6 prosent i perioden 2013–2022.

Tabell 9.7 Bidrag til vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentpoeng

20204

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021*

2022*

gj.snitt 13–22

Vekst i disponibel realinntekt i prosent

1 571

4,0

2,1

5,1

-1,7

2,0

0,9

2,0

1,5

3,7

-3,6

1,6

Vekst i disp. realinntekt ekskl. aksjeutbytte

1494

3,9

1,6

1,8

0,1

2,1

0,7

1,7

2,0

-1,1

1,7

1,4

Bidrag fra

Inntekter

– Lønn

1 364

3,0

1,4

0,7

-0,6

1,2

2,0

2,6

-0,5

2,9

2,6

1,5

– Blandet inntekt1

91

0,0

0,2

0,8

-0,3

-0,1

-0,7

-0,5

-1,6

-0,2

-0,7

-0,3

– Formuesinntekter2

93

0,3

0,6

2,6

-2,4

0,0

0,3

0,7

-0,5

4,3

-4,5

0,1

herav: mottatt aksjeutbytte

77

0,3

0,6

3,3

-1,8

0,0

0,2

0,4

-0,3

4,7

-5,1

0,2

– Offentlige stønader, inkl. pensjoner

564

0,8

1,2

1,4

0,3

0,4

0,0

0,5

2,9

-0,1

-0,5

0,7

– Andre inntekter, netto

-93

0,5

-1,2

0,1

-0,2

0,2

-0,1

0,0

0,4

-0,3

0,0

-0,1

Utgifter

– Skatt av inntekt og formue

416

-0,9

0,2

-1,3

0,9

0,0

-0,5

-0,6

-0,6

-3,3

1,4

-0,5

– Formuesutgifter

111

-0,3

-0,1

1,0

0,7

-0,2

0,0

-0,7

0,9

1,0

-2,1

0,0

Korreksjon for indirekte målte banktjenester3

79

0,7

-0,2

-0,2

-0,2

0,4

-0,2

-0,1

0,6

-0,5

0,1

0,1

* Foreløpige tall.

1 Blandet inntekt er den delen av driftsresultatet som tilfaller husholdningssektoren. Dette inkluderer også beregnet avkastning av boligkapitalen.

2 Formuesinntekter består av aksjeutbytte, renteinntekter og avkastning på leie av grunn.

3 Se boks 6.2 for begrepsforklaring.

4 Milliarder kroner. Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 9.8 Vekst i husholdningenes disponible realinntekt per innbygger. Vekst fra året før i prosent

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020*

2021*

2022*

Gj.snitt 13–22*

Disponibel realinntekt per innbygger

2,8

1,0

4,0

-2,6

1,2

0,3

1,4

0,9

3,2

-4,4

0,8

Disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte per innbygger

2,6

0,4

0,8

-0,7

1,3

0,1

1,0

1,4

-1,6

0,8

0,6

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Boks 9.3 Noen begreper knyttet til husholdningenes inntekter

En personhusholdning kan ha inntekt fra flere kilder, utenom lønnsinntekt. Blandet inntekt er driftsresultatet fra næringsvirksomhet som tilfaller husholdningssektoren. Den inkluderer avlønning for arbeid utført av eierne eller deres familie. Denne størrelsen inkluderer også en beregnet avkastning av boligkapitalen (omtalt som driftsresultatet fra egen bolig). Husholdningene kan ha formuesinntekter som består av renteinntekter på bankinnskudd, utbytte på aksjer, avkastning på forsikringskrav og leieinntekter fra landeiendom. Husholdningene kan også ha inntekter fra pensjoner og trygder.

Det er grunn til å merke seg at varige konsumgoder utenom bolig ifølge konvensjonene i nasjonalregnskapet regnes som konsumert i sin helhet det året de anskaffes. I tråd med dette inngår derfor ikke beregnet avkastning på varige konsumgoder utenom bolig som inntekt i nasjonalregnskapets inntektsregnskap.

Beregninger av disponibel realinntekt krever omregning til faste priser. I nasjonalregnskapet benyttes prisindeksen for husholdningers totale forbruk som deflator.

Et grunnleggende prinsipp i nasjonalregnskapet er at inntekter og utgifter skal føres påløpt. Det kan være avvik mellom når en inntekt påløper og når den utbetales/betales.

Avkastning på husholdningenes forsikringskrav, er ikke inntekt som kan disponeres løpende til konsum. Avkastningen inngår derfor ikke i disponibel inntekt, men legges til sparingen direkte (kalles korreksjon for sparing i pensjonsfond mv.). Husholdningenes forsikringskrav er i hovedsak verdien av beholdninger i livsforsikring og pensjonsfond. Når livsforsikring og midler fra pensjonsfond utbetales, vil disse registreres som inntekter til husholdningssektoren.

Omvurdering av aktiva og lignende ikke realiserte aksjegevinster/tap, endringer i verdien av boligkapital mv., inngår ikke i begrepet disponibel inntekt, jf. omtale i boks 9.2. Omvurderinger av aktiva vil kunne påvirke forbruksmulighetene over tid, men hører begrepsmessig hjemme i husholdningenes kapitalregnskap og påvirker som sådan husholdningenes formue.

Indirekte målte bank- og finanstjenester defineres som tjenester produsert av finansielle foretak, som de ikke tar betalt for ved hjelp av gebyrer, men gjennom rentemarginer. Med det menes at finansinstitusjonene har lavere rente på innskudd/innlån enn på utlån. Husholdningenes del av rentemarginene inkluderes i husholdningenes konsum samt i produktinnsatsen, for eksempel i husholdningenes «boligproduksjon». Rentemarginen, som er en teknisk størrelse, skal ikke påvirke husholdningenes sparing. Derfor legges et beløp, som er like stort som summen av husholdningenes konsum av rentemarginen og det som er inkludert i produktinnsatsen, til den disponible inntekten før sparingen beregnes.

Fotnoter

1.

Reinvestert fortjeneste er den delen av et selskaps resultat etter skatt som ikke deles ut som utbytte til aksjonærene, men som holdes tilbake i selskapet. Det vil si at reinvestert fortjeneste er differansen mellom det samlede resultatet og faktisk utbetalt utbytte.

2.

Lønnskostnader tilsvarer summen av virksomhetenes direkte og indirekte lønnskostnader, dvs. alle utbetalinger av lønn og indirekte kostnader som arbeidsgiveravgift og faktiske og beregnede pensjonsutgifter, se nærmere beskrivelse i boks 9.2 og vedlegg 6. Den statlige støtten med midlertidig redusert arbeidsgiveravgift for å avhjelpe næringslivet i forbindelse med koronapandemien, blir i nasjonalregnskapet ført som subsidier og ikke som redusert lønnskostnad (satsen for arbeidsgiveravgiften anses uendret).

3.

Husholdningssektoren består av personhusholdninger, selvstendig næringsdrivende samt borettslag.

4.

Nasjonalregnskapets deflator for husholdningenes konsum er beskrevet i boks 3.2 i kapittel 3.

Til forsiden