10 Inntektsutviklingen for utvalgte inntektsgrupper

• For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2021 til 2022 var 4,3 pst. Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en nedgang i reallønn etter skatt på 1,1 prosent fra 2021 til 2022. Tilsvarende var reallønnsnedgangen etter skatt innen de store forhandlingsområdene mellom 1,2 og 1,7 prosent.

• Ulikhet i inntekt etter skatt i yrkesbefolkningen økte fra 2020 til 2021 i hovedsak som følge av sterk vekst i kapitalinntektene. Også sett over en lengre periode er det en tendens til at ulikheten øker. Inntektsforskjellene i Norge er likevel mindre enn i de fleste andre land.

10.1 Vekst i reallønn etter skatt for utvalgte lønnstakerhusholdninger

Dette avsnittet beskriver utviklingen i reallønn etter skatt for ulike grupper. Utviklingen i reallønn etter skatt bestemmes av forløpene til lønn, skatt og prisstigning.

10.1.1 Reallønn etter skatt fra 2021 til 2022

Skattesatsen for alminnelig inntekt var 28 prosent fra 1992 til og med 2013. Fra 2014 ble denne skattesatsen redusert til 27 prosent, kombinert med at trygdeavgiften ble økt fra 7,8 prosent til 8,2 prosent. Fra 2016 ble skattesatsen redusert til 25 prosent, kombinert med innføringen av en ny trinnskatt til erstatning for toppskatten. Skattesatsen ble redusert til 24 prosent i 2017, 23 prosent i 2018 og ytterligere til 22 prosent fra og med 2019. Se nærmere omtale av skatteendringer i avsnitt 10.1.2. Tabell 10.1 viser gjennomsnittsskatt for gjennomsnittslønn, marginalskatt for gjennomsnittslønn, skattesatsen for alminnelig inntekt og maksimal marginalskatt for lønnsinntekt for hvert år siden 1992. Inntektsgrenser mv. for inntektsårene fra 2012 til 2022 framgår i tabell 4.1 i vedlegg 4.

I tabell 10.2 legger utvalget fram beregninger av utviklingen i reallønn etter skatt for utvalgte forhandlingsområder fra 2021 til 2022. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig nivå og vekst i årslønn som vist i tabellene 1.1 i kapittel 1 og 2.1 i kapittel 2. Det er sett bort fra endringer i skattemessige fradrag den enkelte måtte ha hatt utover standard fradrag.

Tabellen viser at for lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2021 til 2022 var 4,3 pst. Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en nedgang i reallønn etter skatt på 1,1 prosent fra 2021 til 2022. Tilsvarende var reallønnsnedgangen etter skatt innen de store forhandlingsområdene mellom 1,2 og 1,7 prosent.

Beregningsutvalget har også sett på kjøpekraftsutviklingen for ulike husholdningstyper. I tabell 10.3 har en beregnet utvikling i disponibel realinntekt for lønnstakere med en lønnsinntekt på henholdsvis 350 000 kroner, 600 000 kroner, 700 000 kroner, 1 200 000 og 1 400 000 kroner. Beregningene er utført for enslige lønnstakere uten barn, med ett barn og med to barn, og for ektepar med to barn. Resultatene er avhengige av forutsetningene som er valgt. De generelle forutsetningene for beregningene er nærmere omtalt i boks 10.1.

Utvalget har i beregningene i tabell 10.3 lagt til grunn en lønnsvekst på 3,5 prosent for 2021 og 4,3 prosent for 2022, slik det framkommer i nasjonalregnskapet. Sammen med prisvekst på 3,5 og 5,8 prosent for henholdsvis 2021 og 2022, gir det ingen reallønnsvekst for 2021 og en reallønnsnedgang på 1,5 prosent for 2022. Veksten i disponibel reallønn for typeberegningene avviker fra dette som følge av endringer i skattereglene.

I 2022 ble satsene i trinnskatten på trinn 1 og 2 holdt uendret, mens innslagspunktene ble økt med 3 prosent. Siden veksten i innslagspunktet er lavere enn prisveksten fører det isolert sett til skjerpet skatt. Skattesatsen i trinn 3 og 4 ble økt samtidig som innslagspunktet ble noe redusert. Både økt sats og redusert innslagspunkt bidrar til økt skatt for disse gruppene. I tillegg ble det innført et trinn 5 i trinnskatten for inntekter over 2 mill. kroner med en skattesats på 17,4 prosent.

Øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter økte også mindre enn prisveksten for 2022 og fradraget virket dermed innstrammende på realdisponibel lønn. Personfradraget ble derimot økt med 11 prosent fra 2021 til 2022 noe som isolert sett gir økt reallønn etter skatt.

For husholdningstypene med barn trekkes realveksten også ned som følge av at ordinær sats i barnetrygden ble videreført nominelt i 2022. Husholdningstypene med lav lønn og flere barn rammes hardest av denne effekten fordi barnetrygden utgjør en større del av inntekten jo lavere lønn og jo flere barn husholdningen har. For husholdningstypene med enslige forsørgere svekkes realveksten ytterligere som følge av at særfradraget for enslige forsørgere bare ble økt med 1,3 prosent i 2022.

10.1.2 Endringer i skatteregler for lønnstakere fra 2022 til 2023

I 2023 ble trinnskattesatsene i trinn 3–5 økt med 0,1 prosentpoeng, fra henholdsvis 13,4, 16,4 og 17,4 til henholdsvis 13,5, 16,5 og 17,5 prosent. Innslagspunktene ble redusert fra 643 800 til 642 950 kroner i trinn 3, fra 969 200 til 926 800 kroner i trinn 4 og fra 2 000 000 til 1 500 000 kroner i trinn 5. Innslagspunktene i trinnskattens trinn 1 og 2 er justert med anslått lønnsvekst i statsbudsjettet for 2023 på 4,2 prosent.

I trygdeavgiften er satsen for lønnsinntekt redusert 0,1 prosentpoeng, fra 8,0 til 7,9 prosent. Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er økt fra 64 650 kroner til 69 650 kroner. Personfradraget er økt fra 58 250 kroner til 79 600 kroner. Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd er redusert fra 109 950 kroner i 2022 til 104 450 kroner i 2023. Nedre grense i minstefradraget for lønnsinntekt utgår fra 2023.

Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. er økt fra 5 800 kroner til 7 700 kroner. Satsen for reisefradraget økte fra 1,65 kroner per kilometer til 1,70 kroner per kilometer. Nedre grense for fradraget ble økt fra 14 000 kroner til 14 400 kroner. Beløpsgrensene i foreldrefradraget ble videreført nominelt. Satsen for skattefradrag for boligsparing for ungdom ble redusert fra 20 prosent til 10 prosent, mens det maksimale årlige sparebeløpet ble nominelt videreført. Særfradraget for enslige forsørgere ble økt fra 51 804 kroner i 2021 til 52 476 kroner i 2022. Satsene for barnetrygd var fra 1. januar 2022 på 1 676 kroner per måned for barn under 6 år, mens satsen for barn over 6 år var på 1 054 kroner per måned. Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms er økt fra 20 000 til 20 550 kroner.

Det vises til tabell 4.1 i vedlegg 4 for en oversikt over skattesatser, grenser og fradrag for 2013–2023.

10.2 Inntektsutviklingen for pensjonister og trygdede

Pensjonssystemets hovedformål er å sikre den enkelte et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt. I tillegg skal pensjonssystemet gi en akseptabel grunnsikring for personer uten eller med liten tilknytning til arbeidsmarkedet. Pensjonsreformen har gjort det mulig for folk å velge selv når de vil starte uttaket av alderspensjon fra folketrygden i intervallet 62–75 år. Uttaksbeslutningen kan i langt større grad enn tidligere nå ses på som en ren finansiell beslutning. Dette har gitt den enkelte langt større mulighet til å bestemme fordelingen av pensjonsutbetalingene over livsløpet etter 62 år.

I dette avsnittet redegjøres det nærmere for inntektsutviklingen for pensjonister og trygdede før og etter skatt med hovedvekt på utviklingen i pensjon. Samlede pensjons- og trygdeytelser består av pensjon og trygd fra folketrygden, ytelser fra tjenestepensjonsordninger, AFP og individuelle pensjonsordninger.

Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og pensjonene til enslige uføre de siste ti årene framgår av tabell 4.2 i vedlegg 4.

Utover pensjon fra folketrygden mottar mange også ytelser fra tjenestepensjonsordninger, AFP i privat og offentlig sektor og ytelser fra individuelle pensjonsordninger.

I rapporten «Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen» fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe er det også en grundig omtale av utviklingen i uttak av pensjon, yrkesaktivitet og inntekt i den eldre befolkningen.

10.2.1 Utviklingen i pensjons- og trygdeytelser

Tabell 10.4 viser nominell og reell årlig vekst i samlede overføringer for personer som har hovedinntekt fra pensjon eller trygd. Overføringer inkluderer både ytelser fra folketrygden (alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger mv.) og andre ytelser, herunder fra tjenestepensjonsordninger og AFP. Overføringer utgjør 86,4 prosent av gruppens samlede inntekt i 2021. Dette er noe lavere enn nivået i perioden 2016–2020 da prosentandelen lå på om lag 89 prosent.

Tabell 10.5 viser utvikling i grunnbeløpet, minstepensjonene, gjennomsnittlig alderspensjon og uføretrygd, samt reguleringen av løpende alderspensjon fra folketrygden.

Tabell 10.6 viser utviklingen i samlede lønns- og pensjonsinntekter for ulike aldersgrupper, og for henholdsvis alle og mottakere av alderspensjon. I aldersgruppene 67 år og over mottar nesten alle alderspensjon, og utviklingen er dermed ganske parallell for de to gruppene. Utviklingen for disse aldersgruppene var svakere i årene 2015–2017 enn i tidligere år, som følge av lavere vekst i pensjonsinntektene. I 2018 og 2019 tiltok veksten, mens den i 2020 falt tilbake igjen. I 2021 var det igjen en sterk vekst. Over tid har veksten i samlede lønns- og pensjonsinntekter for aldersgruppene over 67 år vært høyere enn årslønnsveksten i økonomien, blant annet som en følge av stadig høyere pensjonsopptjening blant nye pensjonister.

I aldersgruppen 62–66 år hadde de som mottok alderspensjon fra folketrygden en vekst i samlede lønns- og pensjonsinntekter på 11,3 prosent i 2012, og deretter en lavere vekst. Dette kan ha sammenheng med endret sammensetning av gruppen, som har økt fra 35 300 personer i 2011 til 91 400 i 2020. For gruppen «alle» i aldersgruppen 62–66 år har veksten vært relativt høy siden 2011. Utviklingen har sammenheng med at stadig flere i denne aldersgruppen kombinerer arbeid og alderspensjon.

Tabell 10.7 viser sammensetningen av inntekt for alle bosatte personer som mottar alderspensjon i utvalgte aldersgrupper. Tabellen viser at for alderspensjonister i aldersgruppene 67–69 år og 70–74 år utgjør alders- og tjenestepensjon hoveddelen av inntekten over perioden. Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden for personer i aldersgruppene 62–63 og 64–66 år. Yrkesinntekt utgjør en betydelig større andel av inntekten for disse aldersgruppene enn for de som er eldre. Dette gjenspeiler at mange i denne gruppen kombinerer uttak av alderspensjon med at de fortsetter i arbeid.

Tabell 10.8 viser veksten i gjennomsnittlig utbetalt alderspensjon og uføretrygd som ikke har yrkesinntekt i tillegg til pensjon/trygd. I gjennomsnitt over perioden 2012–2021 har veksten i alderpensjon vært høyest, mens veksten i uføretrygd har vært i samme størrelsesorden som årslønnsveksten. Det er da sett bort fra 2015 hvor uførereformen gav en svært høy vekst i utbetalt uføretrygd.

Tabell 10.9 viser gjennomsnittlig nivå og nominell vekst i alderspensjon fra folketrygden for ulike aldersgrupper de siste ti årene. Tabellen viser at den nominelle veksten i gjennomsnittlig alderspensjon avtok i årene 2012–2017. I årene 2018–2021 økte den, med unntak av i 2020, hvor veksten var den laveste i tiårsperioden. Nye alderspensjonister har gjennomgående høyere pensjonsopptjening enn de som faller fra. Nye uttaksregler og levealdersjusteringen trekker isolert sett pensjonene ned. Økt innslag av pensjonister med kort botid og yrkeskarriere i Norge som har tjent opp lavere pensjoner trekker også ned pensjonsnivået. For nye alderspensjonister bidrar levealdersjusteringen isolert sett til lavere alderspensjon og denne effekten øker for nye årskull. I tillegg får de som tar ut alderspensjon før 67 år lavere årlig pensjon.

Etter pensjonsreformen i 2011 og fram til 2016 var veksten i gjennomsnittlig alderspensjon lavere i aldersgruppene 62–66 år og 67–69 år enn for gruppen over 69 år. Denne utviklingen må ses i sammenheng med innfasingen av mulighet for tidlig uttak av alderspensjon. 1949-kullet var 61 år ved inngangen til 2011, og dermed første årskull som kunne ta ut alderspensjon fra fylte 62 år.

I årene 2016–2018 (da 1949-kullet var i alderen 67–69 år) var veksten særlig lav i gruppen 67–69 år. Det må ses i sammenheng med at denne kohorten erstattet en kohort som ikke hadde hatt mulighet for tidlig uttak av alderspensjon. Veksten i alderspensjon for gruppen 70–74 år lå over gjennomsnittet for alle i perioden 2012–2016, men har vært lavere de senere årene. De som mottar alderspensjon i aldersgruppen 62–66 år har betydelige yrkesinntekter, og mange fortsetter i arbeid samtidig som de tar ut alderspensjon. Ifølge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet var 58,2 prosent av alderspensjonister 62–66 år registrert i arbeid ved utgangen av 2. kvartal 2022. På samme tidspunkt i 2021 var andelen 57,4 prosent.

Gjennomsnittlig samlet inntekt for de som kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon er høy. På den annen side får de som tar ut alderspensjon før 67 år en lavere årlig alderspensjon resten av livet enn om de hadde ventet til 67 år.

10.2.2 Realvekst etter skatt i pensjon og trygd

Husholdninger med eldre personer har hatt en sterk samlet realvekst i inntekt etter skatt de siste tiårene. Figur 10.1 viser at den reelle medianinntekten etter skatt økte mer for husholdninger med personer over 65 år enn for andre husholdninger i perioden 1990–2021. Endringer i sammensetningen av gruppen er en viktig forklaring på dette. Stadig flere alderspensjonister har opptjent rettigheter til tilleggspensjon. Tall fra NAV viser at andelen med tilleggspensjon økte fra 91,6 prosent ved utgangen av 2006 til 97,9 prosent i september 2021. Det er særlig blant kvinnene at andelen med tilleggspensjon har økt. I tillegg er det etter pensjonsreformen blitt mer vanlig med yrkesinntekt blant mottakere av alderspensjon. For gruppen aleneboende 65 år og eldre var det ingen endring i median realinntekt fra 2020 til 2021. For alle husholdninger under ett økte median realinntekt med 0,6 prosent, mens den for par uten barn hvor eldste person var 65 år eller eldre, økte med 0,4 prosent fra 2020 til 2021.

Kilde: Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Tabell 10.10 viser beregnet vekst i utbetalt pensjon og realvekst etter skatt for ulike husholdningstyper som mottar alderspensjon eller uføretrygd. Minste pensjonsnivå økte med 5,3 prosent til 230 170 kroner for enslige og med 4,1 prosent til 395 362 kroner for minstepensjonistektepar i 2022. Brutto realnedgang etter skatt var 0,4 og 1,6 prosent for henholdsvis enslige og gifte minstepensjonister.

Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av tilleggspensjon (inntektspensjon i ny alderspensjon) fra folketrygden, andre pensjonsordninger og andre inntekts- og formuesforhold. Tabellen inneholder derfor også beregninger for enslige alderspensjonister med pensjon på henholdsvis 250 000 kroner og 550 000 kroner og for pensjonistektepar med en samlet inntekt på 550 000 kroner og 750 000 kroner. I beregningene forutsettes det at disse husholdningene kun har alderspensjon (inkludert tjenestepensjon) som inntekt og ikke betaler skatt på formue. Dette tilsvarer forutsetningene som ligger til grunn i tabell 10.3, jf. boks 10.1.

Den nominelle veksten i alderspensjonene svarer til den årlige reguleringen av alderspensjon fra folketrygden. I 2019 og 2020 utgjorde det veksten i grunnbeløpet fratrukket 0,75 prosent. I 2021 ble alderspensjoner i folketrygden regulert med grunnløpet. Fra 2022 blir alderspensjon regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst

Etter skatt var realnedgangen i 2022 1,9 prosent for enslige med 250 000 kroner i alderspensjon. Den høye realnedgangen etter skatt skyldes i hovedsak at det særskilte fradraget for pensjonister økte mindre enn veksten i alderspensjon. Dette vil ha størst betydning for de med lav alderspensjon. Anslagene til budsjettet ligger til grunn for framskrivingen av fradrag og innslagspunkter i pensjonsbeskatningen. Fradrag og innslagspunkter blir derfor for lave hvis anslagene undervurderer faktisk vekst. Dette alene reduserer disponibel pensjonsinntekt.

For uføre ble realverdien av minsteytelsene etter skatt redusert med 0,6 prosent for enslig uføre og 0,5 prosent for ektepar der begge er uføre og har minsteytelse i 2022, mot en reduksjon på 0,9 prosent før skatt.

10.2.3 Endringer i de særskilte skattereglene for pensjonister fra 2022 til 2023

AFP- og alderspensjonister får et skattefradrag, som i 2023 utgjør maksimalt 32 825 kroner, mens det i 2022 var på 33 400 kroner. Størrelsen på skattefradraget justeres årlig slik at personer som kun har minstepensjon som inntekt, ikke betaler inntektsskatt. Skattefradraget trappes ned mot pensjonsinntekt over to trinn. På det første trinnet er innslagspunktet 219 950 kroner, og nedtrappingssatsen er 16,7 prosent. Det betyr at skattefradraget reduseres med 16,7 øre per pensjonskrone som mottas over 219 950 kroner. På det andre trinnet er innslagspunktet 331 750 kroner, og nedtrappingssatsen er 6,0 prosent. Det betyr at skattefradraget reduseres med 6 øre per pensjonskrone som mottas over 331 750 kroner. Disse satsene gjør at skattefradraget fases helt ut ved en pensjonsinntekt på 575 000 kroner (forutsatt at skattyter har standard fradrag). Skattefradraget fastsettes uavhengig av ektefellens inntekt.

Trygdeavgift på pensjon har vært 5,1 prosent siden 2014. Satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt er 40 prosent i 2023, uendret fra 2022. Den øvre grensen i minstefradraget for pensjonsinntekt er redusert fra 90 800 kroner i 2022 til 86 250 kroner i 2023.

Skattereglene for pensjonister innebærer at en enslig pensjonist i 2023 vil begynne å betale skatt når pensjonsinntekten overstiger 240 142 kroner. Tilsvarende vil et pensjonistektepar med lik pensjon begynne å betale skatt på en samlet inntekt over 480 284 kroner. I disse beregningene er det lagt til grunn at pensjonistene kun har pensjonsinntekt og standard fradrag.

10.3 Fordeling av inntekt

Beregningsutvalget legger i dette avsnittet fram statistikk som belyser fordelingen av inntekt for personer. Det er spesielt lagt vekt på å redegjøre for enkelte trekk ved fordelingen av lønns-, nærings- og kapitalinntekt. I boks 10.4 redegjøres det nærmere for inntektsbegrepene som legges til grunn.

10.3.1 Fordelingen av inntekt etter skatt for yrkestilknyttede

I dette avsnittet ses det på sammensetningen og fordelingen av inntekt for personer som er yrkestilknyttet. For å få en best mulig oversikt over utviklingen og sammensetningen av inntekt for de personene som antas å være yrkestilknyttet på «fulltid», er det nødvendig å skille ut de personene som har reduserte stillingsbrøker (blant annet jobber mange studenter ved siden av studiene). Utvalget har valgt å definere yrkestilknyttede som de personene som har en sum av lønnsinntekt og næringsinntekt (inkludert dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) som minst utgjør 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Samlet sett utgjør denne gruppen om lag 2,21 mill. personer i 2021. Til sammenligning var det samlet sett om lag 2,76 mill. sysselsatte personer i 2021.

Tabell 10.11 viser sammensetningen av de ulike inntektskomponentene for yrkestilknyttede i 2011 og 2021 etter at individene er sortert etter stigende inntekt etter skatt (desiler), jf. boks 10.4. Tabellen viser at lønnsinntekt er den viktigste inntektskilden i alle desiler, og at lønnsandelen har økt for alle desiler unntatt desil 10. Lønn er den viktigste inntektskilden også i desil 10, men lønnsandelen faller markant med inntekten jo høyere opp i fordelingen man kommer. Dette trekket er mer framtredende i 2021 enn i 2011.

Andelen næringsinntekt for alle yrkestilknyttede sett under ett falt fra 6,3 prosent i 2011 til 4,9 prosent i 2021. Andelen er relativt høy for desil 1 og faller så til og med desil 4. Deretter stiger næringsinntektsandelen og er høyest for desil 10.

For desil 10 betyr kapital- og næringsinntekt atskillig mer enn i de øvrige inntektsgruppene, noe som reduserer betydningen av lønn. Kapital- og næringsinntekter svinger mer fra år til år enn andre inntekter vanligvis gjør. Det gjør at sammensetningen av inntekt gjerne svinger mer for 10. desil enn for andre inntektsgrupper. Svingninger i kapital- og næringsinntekter kan også skyldes skattetilpasninger. I 2015 og 2021 ble det gjort store uttak av utbytte som må ses i sammenheng med økt utbytteskatt fra 2016 og fra 2022.

Tabell 10.12 viser hvordan de samlede inntektene fra de ulike inntektskomponentene fordeler seg på inntektsdesilene (etter skatt) i 2011 og 2021. Sammenlignet med 2011 har desil 10 i 2021 en høyere andel av alle inntektskomponenter unntatt lønn. Desilene 8–10 får en større andel av overføringene (eksklusiv dagpenger, sykepenger og foreldrepenger). Det kan ha sammenheng med en økning i pensjonsuttak samtidig med full lønn.

Den øverste persentilens andel av inntekt etter skatt er økt fra 24,9 prosent i 2011 til 34,7 prosent i 2021. Samlet sett har inntekt etter skatt for yrkestilknyttede økt med 14,9 prosent fra 2011 til 2021. Veksten har imidlertid vært høyere blant de øverste inntektsgruppene. I desil 10 var veksten 34,6 prosent, mens veksten i den øverste persentilen var på 87,8 prosent, mellom 2011 og 2021.

I vedleggstabell 4.17 er det gitt en nærmere oversikt over fordelingen av ulike kategorier kapitalinntekter for yrkestilknyttede.

10.3.2 Fordelingen av inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede

Tabell 10.13 viser ulike inntektskomponenter for pensjonister og trygdede fordelt etter desiler. Inntekt etter skatt har økt mer enn gjennomsnittet for desil 1, 2 og 10 fra 2011 til 2021.

Desilene 1–5 fikk en lik eller større andel av overføringene (eksklusiv dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) i 2021 enn i 2011. Veksten i overføringene i de lavere desilene må ses i sammenheng med økt minste pensjonsnivå. Desilene 1–2 og 7–9 betaler en lavere andel skatt i 2021 enn i 2011. Samlet sett har inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede økt med 11,1 prosent fra 2011 til 2021. Dette er lavere enn veksten i inntekt etter skatt for yrkestilknyttede, på 14,9 prosent. Sammensetningen av inntekten innenfor de ulike inntektsgruppene for pensjonister framgår av vedleggstabell 4.18.

I gjennomsnitt utgjør overføringer (eksklusiv dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) 86,4 prosent av pensjonister og trygdedes samlede inntekt i 2021, jf. tabell 10.13. Tabellen viser utviklingen i gjennomsnittlige overføringer for pensjonister og trygdede fra 2011 til 2021 for de ulike inntektsdesilene. Den akkumulerte veksten i overføringer var størst for desil 2 (19,4 prosent), mens desil 10 har hatt den laveste veksten (7,2 prosent). Overføringenes andel av samlet inntekt har økt siden 2011 for alle desiler utenom desil 1 og 10.

10.3.3 Utviklingen i inntektsfordelingen

Når en sammenligner inntektsfordelingen i et land over tid eller inntektsfordelingen mellom land, er det vanlig å benytte Gini-koeffisienter. Gini-koeffisienter måler inntektskonsentrasjon på en skala mellom 0 og 1. En Gini-koeffisient på 0 innebærer at inntekten er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient på 1 betyr at én person mottar all inntekt.

Figur 10.2 viser utviklingen i Gini-koeffisienten i perioden 1993–2021 for yrkestilknyttede og pensjonister/trygdede for inntekt etter skatt. Figuren viser at fordelingen av inntekt både for yrkestilknyttede og pensjonister/trygdede er sterkt preget av store svingninger i perioden rundt 2000, 2006, 2015 og 2021. Dette skyldes i hovedsak tilpasninger til den midlertidige utbytteskatten i 2001, innføringen av utbytteskatt på avkastning utover normalavkastning i 2006 (skjermingsmetoden for aksjonærer), at skattesatsen på skattepliktige aksjeinntekter for personer (utbytte og realiserte aksjegevinster) økte fra 27 til 31,68 prosent fra 2015 til 2019 og økt utbytteskatt i 2022. Gini-koeffisientene for både yrkestilknyttede og pensjonister/trygdede var om lag uendret mellom 2019 og 2020, men økte i 2021. Økningen i Gini-koeffisienten i 2021 må ses i sammenheng med at kapitalinntektene økte med 97 prosent fra 2020 til 2021. Aksjeutbytte økte med 127 prosent og realisasjonsgevinster økte med 80 prosent fra 2020 til 2021. Renteinntekter gikk derimot ned med 37 prosent. Økningen i aksjeutbytte i 2021 må ses i sammenheng med økt skatt på utbytte fra 1. januar 2022. Over tid er det en tendens til at fordelingen blant yrkestilknyttede har blitt noe skjevere, mens fordelingen blant pensjonister/trygdede har blitt jevnere.

¹ Yrkestilknyttede omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende med yrkesinntekt (inkludert dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

² Pensjonister/trygdede omfatter personer med sosioøkonomisk status pensjonist/trygdet. Det gjelder alle personer som ikke er yrkesaktive og mottar trygde-/pensjonsytelser, og yrkesaktive personer som har større inntekt fra trygde-/pensjonsytelser enn lønn (inkl. dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) eller næringsinntekt.

Kilde: Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Tabell 10.15 viser Gini-koeffisienter for inntekt før skatt med og uten utbytte og inntekt etter skatt med og uten barnetrygd, regnet på yrkestilknyttede. Tabellen viser at utbytte trekker ulikheten opp, mens skatt reduserer ulikheten. Barnetrygd virker utjevnende. Utbyttene har bidratt til å gjøre inntektsfordelingen skjevere i tiårsperioden. Mens forskjellen mellom Gini-koeffisienten i samlet inntekt før skatt og i samlet inntekt uten utbytte før skatt var 0,015 i 2010 var den økt til 0,032 i 2015, for deretter å øke til 0,044 i 2021.

Barnetrygdens bidrag til utjevning, målt i endring av Gini-koeffisienten, er 0,003 i 2021. Tall for hele populasjonen (regnet ut fra inntekt etter skatt per forbruksenhet) viser at barnetrygden over tid har hatt et fallende bidrag til utjevning, blant annet som følge av nominell videreføring mellom 1996 og 2019. Den nominelle videreføringen bør ses i lys av at foreldrebetalingen i barnehager har blitt redusert og at fradraget for pass og stell av barn har blitt økt. Siden 2019 er barnetrygden økt flere ganger. Skattenes bidrag til å redusere ulikhet, målt ved forskjell i Gini-koeffisienten i samlet inntekt før skatt og inntekt etter skatt, har vært relativ stabil i tiårsperioden.

De årlige endringene i Gini-koeffisienten for inntekt etter skatt er små, med unntak av for 2015 og 2021. Endringen i disse årene må ses i forbindelse med skattetilpasninger på grunn av økt utbytteskatt fra 2016 og 2022. Etter en nær tilbakevending i 2016 var det en fallende tendens i ulikheten i inntekt etter skatt til og med 2020, men økte igjen i 2021.

Figur 10.3 viser utviklingen i samlet inntekt før skatt med og uten utbytte og inntekt etter skatt over en lengre tidshorisont, 1993–2021. Figuren viser en betydelig variasjon i Gini-koeffisienten for inntekt før og etter skatt i årene rundt den midlertidige utbytteskatten i 2001, innføringen av ny utbytteskatt fra 2006, økt skattesats på utbytte fra 2016 og 2022. Særlig i årene før 2006 steg Gini-koeffisienten kraftig, mens den falt kraftig fra 2006. Disse endringene henger i stor grad sammen med tilpasninger knyttet til endringer i skattereglene som synliggjør inntekter i skattestatistikken. Særlig i forkant av innføringen av skatt på aksjeinntekter for personer (utbytte og realiserte gevinster) fra 2006 var det gunstig å ta ut kapital fra bedriftene som utbytte og tilbakeføre dette som innskutt kapital. Innskutt kapital kan senere tas ut uten å bli skattlagt på personens hånd. Slike transaksjoner vil i liten grad gi endringer i den reelle fordelingen, men har stor betydning for den målte fordelingen i det aktuelle året.

¹ Yrkestilknyttede omfatter personer med yrkesinntekt inkl. dagpenger, sykepenger og foreldrepenger over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

² Personer med negativ inntekt har fått nullstillt denne i alle tidsseriene. Det er også gjort ved negativ inntekt etter fratrekk av utbytte.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Fordelingen av samlet inntekt uten utbytte før skatt viser betydelig mindre svingninger rundt de nevnte årene. Figuren indikerer at Gini-koeffisienten ikke gir et godt bilde på fordelingen for årene 2000–2006 og 2015 og 2021.

Også Meld. St. 13 (2018–2019) Muligheter for alle peker på at Gini-indeksen for disponibel husholdningsinntekt1 ikke gir et fullgodt bilde av utviklingen i ulikhet fra et år til det neste pga. store svingninger i utbetaling av utbytte og at man ideelt sett burde tatt hensyn til både utbetalt og tilbakeholdt utbytte i inntektsbegrepet. Det vises videre til at det i SSB arbeides med å inkludere tilbakeholdt utbytte i et slikt inntektsbegrep. Meldingen gjengir foreløpige tall som indikerer at en slik inntektsdefinisjon vil øke den målte ulikheten i inntekt etter skatt vesentlig. Skatteutvalget (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem) viser til at indikatorer for ulikhet og omfordeling er svært sensitive til hvilket inntektsbegrep som legges til grunn.

Kapitalinntektene økte sterkt i 2021 og bidro til at Gini-koeffisienten økte kraftig fordi kapitalinntekter er ujevnt fordelt. Gini-koeffisienten for «samlet inntekt uten utbytte før skatt» økte også, men langt mindre enn for de to øvrige inntektsmålene (som omfatter utbytte). Det var imidlertid også en sterk økning i realisasjonsgevinster og «andre kapitalinntekter» som kan bidra til å forklare økningen i Gini-koeffisienten også når utbytte holdes utenfor.

Ulikhetene i fordelingen av inntekt målt ved Gini-koeffisienter varierer mellom europeiske land. Figur 10.4 viser Gini-koeffisienten i EU-27 og for enkelte land i Europa for årene 2011 og 2021. Gini-koeffisientene er regnet ut på husholdningenes disponible inntekt per forbruksenhet, istedenfor inntekt per person. Forbruksenhet er en kategorisering som forsøker å fange opp stordriftsfordelene i en husholdning. Dette gjør at figur 10.4 ikke er direkte sammenlignbare med figur 10.3 og tabell 10.14. Eurostat har foreløpig ikke tall for Norge for 2021. Tall fra Eurostat for 2020 er derfor brukt for Norge.

¹ Inntektsbegrepet til Eurostat er forsøkt harmonisert så langt det lar seg gjøre for å kunne foreta direkte sammenligninger mellom land. Blant annet utelater Eurostat realisasjonsgevinster/-tap i sitt inntektsbegrep, mens dette er inkludert i den norske nasjonale inntektsstatistikken. Personer i studenthusholdninger inngår i tallene fra Eurostat. Eurostat har foreløpig ikke tall for Norge for 2021. Tall fra Eurostat for 2020 er derfor brukt for Norge.

Kilde: Eurostat

10.3.4 Fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn

Ved siden av at kapitalinntekter¹ er skjevt fordelt mellom inntektsgrupper, er kapitalinntekter også skjevt fordelt mellom kvinner og menn. Figur 10.6 viser fordelingen av brutto kapitalinntekter mellom kvinner og menn. I 2008 økte kvinnenes andel av kapitalinntektene fra 28 prosent til 32 prosent. Dette kan i stor grad tilskrives at menn som eier kapital, eier aksjer i større grad enn kvinner som eier kapital, og finanskrisen i 2008 gjorde at inntekter fra aksjer falt mer enn andre verdipapirer. I årene 2015–2020 lå kvinners andel av kapitalinntektene derimot på 24–26 prosent. I 2021 falt kvinners andel av kapitalinntekter til om lag 22 prosent. Dette har sammenheng med at aksjeutbytte økte, mens renteinntektene falt i 2021.

¹ Kapitalinntekter er her definert som brutto renteinntekter, utbytter og netto gevinster ved salg av aksjer.

Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå