5 Internasjonal økonomi

• Situasjonen i Ukraina har igjen økt usikkerheten rundt den internasjonale økonomiske utviklingen. Prisene på energi, matvarer og enkelte metaller har økt betydelig etter invasjonen og de påfølgende sanksjonene, og ledende børsindekser har falt.

• Pandemien fortsetter å prege den globale økonomien. Nye smittebølger ga imidlertid langt mer moderate økonomiske utslag enn under våren 2020, og våre handelspartnere fortsatte gjeninnhentingen gjennom 2021, godt hjulpet av ekspansiv penge- og finanspolitikk.

• Tilbudssideproblemer, som nedstengte fabrikker i Asia og flaskehalser i produksjonskjeder og i varefrakt, har sammen med oppdemmet etterspørsel og en konsumvridning mot varer, ført til udekket etterspørsel av en del varer. Sammen med økte energi- og råvarepriser har dette trukket prisveksten kraftig opp. Både i Europa og USA har inflasjonen steget til de høyeste nivåene på flere tiår.

• Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at den økonomiske aktiviteten hos Norges 25 viktigste handelspartnere steg med 5,3 prosent i fjor. IMF (per 25. januar 2022) og OECD (per 1. desember 2021) venter at veksten skal avta til 3,8 prosent i 2022. I de siste ti årene før pandemien var den gjennomsnittlige økonomiske veksten på 2,4 prosent. OECD anslår at krigen i Ukraina kan trekke veksten i OECD-landene ned med 1 prosentpoeng det første året etter invasjonen, men har beregnet at finanspolitiske tiltak kan begrense effekten til en nedjustering på 0,5 prosentpoeng. IMF har uttalt at de venter å nedjustere sine anslag i neste rapport, men har ikke tallfestet dette.

5.1 Utviklingen i internasjonal økonomi den senere tid

Krigshandlingene i Ukraina påfører den ukrainske befolkningen enorme humanitære kostnader. Invasjonen har møtt kraftig fordømmelse fra verdenssamfunnet, og de økonomiske sanksjonene mot Russland er trappet betydelig opp. Det er blant annet innført tiltak som hindrer den russiske sentralbanken tilgang til valutareserver i utlandet, og flere russiske banker er stengt ute fra bankoverføringsnettverket SWIFT. Dette kan begrense Russlands mulighet til å handle med utlandet. USA har innført forbud mot import av olje og gass fra Russland, mens Storbritannia har meldt at de vil fase ut russisk oljeimport i løpet av året. Tyskland stanset godkjenningsprosessen av gassledningen Nord Stream 2, som var ventet å komme i drift i andre halvdel av 2022. I tillegg har en rekke selskaper valgt å trekke seg ut av Russland eller unngå å handle med russiske motparter, og enkelte internasjonale transportselskaper har valgt å begrense varetransport til og fra Russland. Det er også innført sanksjoner mot Hviterussland, som har bistått Russland i invasjonen. Russland har på sin side advart om at de vil holde igjen på eksporten til en del land.

Invasjonen og sanksjonene har økt usikkerheten rundt den økonomiske utviklingen hos våre handelspartnere. Russland utgjør om lag to prosent av verdensøkonomien, men er blant de største leverandørene av en del råvarer. Dette gjelder blant annet råolje, gass, hvete, mais, enkelte metaller og innsatsvarer til gjødselproduksjon. Krigshandlingene kan også hindre produksjonen i Ukraina, som også er en stor eksportør av råvarer, inkludert matvarer. Invasjonen har ført til uro i finansmarkene og betydelige utfall i råvarepriser. Tall for realøkonomien kommer med for langt tidsetterslep til alt nå å kunne fange opp eventuelle endringer i produksjon og etterspørsel etter at invasjonen startet.

Pandemien preger fortsatt verdensøkonomien

I løpet av 2021 ble verden rammet av flere nye virusvarianter, og episenteret for pandemien har skiftet flere ganger i løpet av året. Til tross for nye smittebølger og flere mutasjoner har de økonomiske effektene likevel vært begrensede sammenlignet med det første utbruddet våren 2020.

Ved inngangen til 2021 var smitteverntiltakene fortsatt strenge hos flere av våre viktige handelspartnere, etter at utbruddet av beta- og alfavariantene førte til økt smitte mot slutten av 2020. I mange europeiske land var det omfattende begrensninger på tjenestesektoren og skjerpede innreisereguleringer, og i enkelte land delvis portforbud. Økt smitte og smittevern ga fall i privat konsum, og i euroområdet og Storbritannia falt BNP fra 4. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021. Amerikansk økonomi holdt seg noe bedre oppe, trolig løftet av betydelige finanspolitiske tiltak, som blant annet inkluderte statlige direkteutbetalinger til husholdninger ved årsskiftet 2020/2021. Da restriksjonene ble lettet gjennom våren 2021, tok veksten seg raskt opp. Samtidig økte tilgangen til vaksiner gradvis utover våren og sommeren. Deltamutasjonen skapte en viss usikkerhet sommeren 2021, men de fleste landene valgte å ikke stenge ned mer av økonomien. Kina videreførte sin nulltolleransestrategi, som innebærer at de i perioder stengte ned byer og mindre regioner på grunn av enkeltutbrudd av smitte.

Den økonomiske gjeninnhentingen for våre handelspartnere fortsatte med god fart i 2. og 3. kvartal 2021, før vi så en viss avmatting inn i 4. kvartal. Fra slutten av november 2021 førte utbruddet av omikronvarianten igjen til en kraftig økning i smitte og sykehusinnleggelser, og 2022 startet med høye smittetall og strenge restriksjoner i store deler av Europa. USA og Storbritannia var mer tilbakeholdne med smittevernrestriksjonene denne vinteren, til tross for at det også der ble registrert nye smitterekorder. Omikronvarianten ser ut til å gi mindre alvorlig sykdom, i hvert fall der vaksinasjonsgraden er høy, og de fleste land har myknet opp eller avviklet restriksjoner hittil i 2022. I deler av Kina har smitten økt den siste tiden. I Hong Kong er det strenge restriksjoner og flere byer på det kinesiske fastlandet ble stengt ned i mars, inkludert Shenzhen, som er en viktig «teknologihub» med over 17 mill. innbyggere.

Vaksinetilgangen i rike land er nå svært god, og vaksinasjonsgraden er stort sett begrenset av vaksineetterspørselen i befolkningen og vaksinasjonsstrategi for ulike aldersgrupper. Vaksinasjonsgraden er også klart økende i mellominntektsland, mens den har forblitt lav i de fleste lavinntektsland.

Flaskehalser i produksjons- og leveransekjeder

Etter å ha falt markert våren 2020, økte husholdningenes etterspørsel langt raskere enn ventet og har deretter holdt seg høy. Samtidig har smittefare og smitterestriksjoner begrenset kjøp av mange tjenester, og vridd etterspørselen mot varer.

Det raske skiftet i vareetterspørsel har ført til knapphet på en del innsatsvarer som det er vanskelig å oppskalere produksjonen av på kort sikt. Det gjelder ikke minst databrikker (halvledere), som er en viktig innsatsfaktor i blant annet bilindustrien. Periodevise nedstengninger på grunn av smittevernrestriksjoner i asiatiske land har forsterket problemene i 2021.

Flaskehalsene har også gjort seg gjeldende i internasjonal varetransport, blant annet har kapasiteten i havnene, og tilgang til landtransport ut av havnene, vært en begrensning i møte med den kraftige økningen i etterspørselen. I løpet av 2021 bidro i tillegg flere enkelthendelser til forstyrrelser i skipsfrakten gjennom året, blant annet periodevis nedstenging av store kinesiske havner etter smitteutbrudd i regionen og grunnstøtingen til containerskipet Ever Given i Suezkanalen i mars 2021. I perioder har containerskip hopet seg opp i noen deler av handelsrutene og skapt problemer for flyten i produksjonskjeder og for distribusjon av varer. Dette gjenspeiles i fraktrater, som flerdoblet seg høsten 2021.

Flaskehalsene i produksjonskjedene bidro trolig til avmattingen av veksten utover i andre halvår i fjor og til den tydelige økningen i inflasjonen i samme periode.

Indekser for ordretall og noe kortere leveringstider kan tyde på at flaskehalsene var på vei til å avta noe, men invasjonen av Ukraina gjør situasjonen mer uoversiktlig. Sanksjonene mot Russland vil trolig føre til at en del varetransport vil bli omdirigert. Erfaringene fra det siste året har vært at større omveltninger i varetransport har skapt problemer som det tar tid å løse.

Konflikten kan også gi mangel på råvarer, som kan forplante seg i de internasjonale verdikjedene og føre til forsinkelser. Russland produserer blant annet metaller som inngår i bilproduksjon, i tillegg til kalium, som brukes i kunstgjødselproduksjon, mens Ukraina er den største produsenten av neongass, som inngår i produksjonen av databrikker. Russland er videre en stor produsent av olje og står for en stor andel av Europas gassforsyning.

Nye nedstengninger i Kina kan også føre til at det tar lenger tid før flaskehalsene løser seg opp.

Arbeidsmarkedene strammer seg til

I USA og Storbritannia har ledighetsratene (målt ved AKU) nærmet seg de lave nivåene som ble observert før pandemien, mens ledigheten i euroområdet er på sitt laveste siden valutaunionen ble etablert, se figur 5.1. I USA, og til dels i Storbritannia, har imidlertid ikke sysselsettingsraten hentet seg inn igjen. I januar 2022 var det fortsatt 3,6 millioner færre arbeidstakere i USA enn før pandemien. Det ser særlig ut til at tidligpensjonering har bidratt til å trekke ned arbeidsdeltakelsen, men det er også tegn til at mangel på barnetilsyn, som følge av stengte skoler og barnehager under pandemien, har bidratt til nedgangen.

Ifølge Small Business Optimism Indeksen, rapporterte 49 prosent av småbedriftene i USA i desember 2021 om at de ikke var i stand til å fylle ledige stillinger. Det er nå to utlyste stillinger per arbeidsledig, og det er tegn til at lønningene tar seg opp. Lønnsindeksen fra Atlanta Federal Reserve, som er utformet for i mindre grad å påvirkes av sammensetningseffekter, steg i andre halvdel av 2021.1 Lønnsveksten kommer etter en lang periode med svært lav lønnsvekst i deler av amerikansk arbeidsliv.

Også i eurosonen melder bedrifter om mangel på arbeidskraft. Europakommisjonens indikator viser at andelen som mangler arbeidskraft ikke har vært høyere så lenge valutaområdet har eksistert. Sysselsettingsraten i euroområdet er tilbake til nivået fra før pandemien, men lavere tilgang til utenlandsk arbeidskraft, kombinert med høy etterspørsel, kan bidra til arbeidskraftmangelen. Det er foreløpig ikke entydige signaler om at lønnsveksten er på vei opp i valutaområdet sett under ett.

Forstørr bilde

Kilde: OECD

Høyere inflasjon enn ventet

Uvanlig høye energipriser har bidratt til å trekke inflasjonen opp globalt. Priser på energiråvarer, som falt under pandemiens første bølge i 2020, økte gjennom resten av 2020 og i 2021. Invasjonen av Ukraina har ført til ytterligere prisøkninger og trukket terminprisene opp.

Den sterkt ekspansive penge- og finanspolitikken har tilført mye penger til husholdningene. Dette gjelder særlig i USA der husholdningene har fått direkte utbetalinger fra myndighetene. Vridingen av etterspørselen mot varekonsum, sammen med flaskehalsene i produksjonslinjene, førte til et betydelig gap mellom tilbud og etterspørsel og har presset opp prisveksten på varer.

Selv om mange av prisdriverne er globale, er det også betydelige forskjeller mellom regioner. I USA, og til dels i Storbritannia, ser inflasjonspresset i langt større grad ut til å bre seg til en bredere del av økonomien, med økende prisvekst også i tjenestesektoren og økende lønnsvekst. I februar 2022 var årsveksten i konsumprisene i USA 7,9 prosent, det høyeste som er registrert siden 1982. Kjerneinflasjonen, målt som veksten i konsumpriser utenom mat- og energipriser, var 6,4 prosent. I euroområdet steg konsumprisene i februar 2022 med 5,8 prosent sammenlignet med året før, men her var kjerneinflasjonen kun 2,7 prosent. Matvarepriser økte også mye gjennom 2021, og bidro til å trekke opp inflasjonen. I euroområdet bidro også pandemirelatert prisfall på en del varer i 2020, til å trekke opp inflasjonen i 2021 målt ved tolvmånedersvekst. I Sverige var konsumprisveksten 4,5 prosent i februar, mens veksten i KPI uten energi og matvarer var 3,4 prosent.

Fortsatt ekspansiv politikk, men signaler om at en gradvis innstramming er på vei

Da pandemien rammet, tok ledende sentralbanker kraftfulle pengepolitiske grep. Styringsrentene ble satt ned til nivåer rundt null, og sentralbankene økte oppkjøpene av statsobligasjoner og andre verdipapirer for å sikre lavere lange renter. Sentralbankene kommuniserte samtidig at de ikke ville stramme inn før de var sikre på at oppgangen hadde fått feste, eller at det var tydelig at inflasjonen var på vei til å bli varig og tydelig over sentralbankens mål.

I løpet av høsten og vinteren 2021 ble prispresset kraftigere og viste seg mer standhaftig enn sentralbankene tidligere la til grunn. Ved de siste rentemøtene har toneangivende sentralbanker signalisert en raskere og kraftigere innstramming enn lagt til grunn for kort tid siden. Bank of England har allerede hevet renten tre ganger, og den amerikanske sentralbanken (Fed) hevet renten første gang 16. mars i år.

Finanspolitikken forble ekspansiv også i 2021 hos de fleste av våre viktigste handelspartnere. Særlig amerikanske myndigheter har tilført økonomien mye penger siden pandemien brøt ut, men også i Europa har finanspolitikken vært ekspansiv. IMF anslår det strukturelle budsjettunderskuddet til amerikanske myndigheter til nesten 9 prosent av BNP i 2021. I eurosonen anslås det å ha økt til 6 prosent av BNP, mens det forble omtrent uendret på 10 prosent i Storbritannia. Mens de rene pandemitiltakene i større grad er avviklet eller redusert i 2021, ble det lagt fram og innført ulike vekst- og omstillingspakker flere steder i verden. I EU vil «Next Generation EU» finansiere langsiktige investeringer i infrastruktur og grønn omstilling. Også i USA er det lagt fram slike pakker.

Det finanspolitiske handlingsrommet kan i større grad ha kommet under press i en del land, som følge av kraftig vekst i statsgjelden, og det er tegn til at den politiske viljen til ytterligere finanspolitiske tiltak nå spriker mer enn i pandemiens tidligere faser. I EU presser landene i nord for å stramme inn igjen på budsjettreglene som midlertidig ble satt ut av kraft fra våren 2020 og først vil tre i kraft igjen i 2023. I USA har president Biden problemer med å få gjennomslag for den siste finanspolitiske pakken. Krigen i Ukraina kan endre den finanspolitiske diskusjonen internasjonalt.

Internasjonale markeder

Internasjonale markeder utviklet seg sterkt fram til krigsutbruddet i Ukraina. Ledende internasjonale børsindekser hadde ved inngangen til 2021 hentet inn igjen fallet i mars 2020, og fortsatte å ta seg opp gjennom store deler av 2021. Tilgang til effektive vaksiner, avtakende smitte og gode tall for produksjonsutviklingen trakk markedene opp, samtidig som pengepolitikken forble ekspansiv. Mot slutten av året ble markedene preget av tiltakende inflasjonsforventninger og den økte sannsynligheten for innstramminger av pengepolitikken. Særlig har markedene latt seg bevege av endrede signaler fra den amerikanske sentralbanken. Lange renter har steget og den amerikanske dollaren har styrket seg i takt med økte utsikter til renteheving i USA. Krigen i Ukraina har, sammen med sterke inflasjonstall etter nyttår, trukket ned internasjonale aksjebørser, se figur 5.3.

Veksten i råvaremarkedene var uvanlig sterk i fjor, ikke minst har økningen i gassprisen vært eksepsjonelt stor. Samtidig som den sterke gjeninnhentingen i global økonomi trakk opp energietterspørselen, bidro flere faktorer til å begrense tilbudet i 2021. Blant annet bremset sterk kulde i Texas i februar og orkanødeleggelser i august oljeproduksjonen i USA. Kullproduksjonen har blitt hindret både av flom flere steder i Asia og Australia, og av smittevern i Kina. Det europeiske gassmarkedet ble presset av lav tilførsel fra Russland, samtidig som vinteren i Europa var kald. Videre ga lite vind mindre tilskudd fra fornybare kilder i 2021. Prisen på flytende gass (LNG) ble trukket opp av høyere etterspørsel fra Asia, blant annet på grunn av lav tilgang på kull. Oljeprisen steg gjennom mesteparten av fjoråret. Ved utgangen av 2021 var oljeprisen 79 dollar per fat, 27 dollar høyere enn ved starten av året. Gassprisen i Europa økte markert gjennom 2021, se figur 5.4

Russland står for en stor del av gassforsyningen til Europa, og prisen på europeisk gass har økt ytterligere etter krigsutbruddet. 17. mars 2022 var prisen 15,2 kroner per Sm3 (NBP), opp fra 1,9 kroner per Sm3 ett år tidligere. Russisk gass utgjorde nær 40 prosent av importen til EU før tilførselen fra Russland falt i 2021. Terminprisene har også økt siden invasjonen og tilsier at markedet venter at de ekstreme effektene på gassprisen ikke vil ebbe ut før i 2023, og da fortsatt være på et historisk meget høyt nivå, se figur 5.4. Også i oljemarkedet priser aktørene inn høyere priser framover, enn de gjorde rett før invasjonen, se figur 5.5

Russland sto for 11 prosent av den globale oljeproduksjonen i 2019. Etter invasjonen har det vært store svingninger i oljeprisen, med en toppnotering nær 130 USD/fatet før prisen avtok noe igjen. Terminprisene ligger fortsatt høyere enn før invasjonen og tilsier at markedet venter at prisen gradvis skal avta til rundt 90 dollar fatet mot slutten av 2022. Mens gassleveransene er avhengig av enten gassrør eller infrastruktur for flytende gass både på mottaker og produsentsiden, så selges oljen i et globalt marked. Dette kan påvirke effektene på prisen i de to markedene.

Kombinasjonen av høy etterspørsel og flaskehalser i frakt og pandemirelaterte nedstenginger drev også metallprisene opp i 2021, se figur 5.2. I tillegg har høye priser på energivarer, ikke minst på kull, og energiknapphet enkelte steder, bidratt til høye produksjonskostnader. IMFs metallprisindeks, som viser prisutviklingen for en rekke metaller, trekkes ned av prisfall for jernmalm i andre halvår 2021, der store produsenter som Brasil og Australia har oppskalert produksjonen betydelig. For andre viktige industrimetaller, som kobber og aluminium, stabiliserte prisene seg på et høyt nivå. I deler av 2021 har også prisen på trevarer, som er viktig for byggindustrien, vært uvanlig høy. Etter invasjonen av Ukraina har metallprisene fortsatt å øke, blant annet har aluminiumsprisen økt betydelig.

Invasjonen har også gitt høyere matvarepriser. Hveteprisen har mer enn doblet seg siden januar, se figur 5.2, noe som må ses i sammenheng med at Ukraina og Russland samlet står for 30 prosent av verdens hveteeksport. Allerede før invasjonen hadde matpriser økt kraftig og var i januar 2022 19 prosent høyere enn samme måned året før, ifølge IMFs matvareindeks.

Kilde: Macrobond

Kilde: Macrobond

Kilde: Macrobond

Kilde: Macrobond

5.2 De økonomiske utsiktene

Samlet steg BNP for Norges 25 viktigste handelspartnere med 5,3 prosent i fjor. Det er den høyeste BNP-veksten vi har målt i den perioden det foreligger statistikk for alle landene i aggregatet, dvs. siden 1996. Den markante gjeninnhentingen i 2021 kommer etter et historisk kraftig fall i 2020, på 4,2 prosent.

Ved inngangen til 2022 har en stor andel av avanserte økonomier vendt tilbake til BNP-nivåer fra før pandemien, herunder våre viktigste handelspartnere. Anslagene fra både IMF (25. januar 2022) og OECD (1. desember 2021) viser en avtagende BNP-vekst for handelspartneraggregatet til 3,8 prosent i 2022, se tabell 5.1 for detaljer. Dette er fortsatt over snittet for de siste ti årene før pandemien, som vist i figur 5.6.

I sin rapport fra 1. desember, viser OECD til at oppgangen internasjonalt fortsetter, men i mer moderat tempo, der flaskehalser og høyere inflasjon dempet veksten mot slutten av 2021. OECD legger til grunn at flaskehalser i produksjonslinjene gradvis vil løse seg opp i 2022 og at inflasjonen vil avta ettersom ringvirkningene av pandemien dempes. Inflasjonen anslås likevel å bli høyere enn før pandemien i 2022, se tabell 5.1. OECD har ikke lagt fram nytt sett med prognoser etter krigsutbruddet i Ukraina, men organisasjonens analyser fra 17. mars viser at krigen på kort sikt ventes å dempe global vekst og gi økt inflasjonspress. Det estimeres at veksten i OECD-området kan bli 1 prosentpoeng lavere og inflasjonen 2 prosentpoeng høyere det første året etter krigens utbrudd. Samme modellberegninger viser at målrettet finanspolitikk kan halvere effektene på BNP.

IMF la fram sin siste rapport 25. januar. Her legges det til grunn at inflasjonsdriverne avtar og at flaskehalsene løses opp i 2022. For de fleste landene ventes det også at pandemien vil ha moderate helsekonsekvenser innen utgangen av året. IMFs globale vekstanslag var justert noe ned sammenlignet med organisasjonens anslag fra i fjor høst, blant annet fordi penge- og finanspolitikken antas å bli strammere i USA og avkjølingen av veksten i Kina noe kraftigere. IMF legger fram nye anslag i april, men har allerede signalisert at de venter å nedjustere anslagene på bakgrunn av krigsutbruddet.

Sentralbankene står overfor en krevende avveining, som forsterkes av følgene av sanksjonene mot Russland. Både IMF og OECD, og sentralbankene selv, har i løpet av den økonomiske gjeninnhentingen i 2020 og 2021, pekt på faren for at en for rask innstramming i pengepolitikken kan hindre gjeninnhentingen. Dette er en lærdom som trekker på erfaringer fra tidligere økonomiske nedganger. Samtidig vil lave renter over lengre tid kunne ende opp med at sentralbankene må stramme kraftigere inn for å få bryte en inflasjonsspiral. En kraftig innstramming i pengepolitikken vil imidlertid bremse veksten fordi rentebelastningen til husholdninger og bedrifter øker, og kan i tillegg gi betydelig markedsuro. Invasjonen av Ukraina gjør denne avveiingen enda mer utfordrende, fordi den samtidig kan presse inflasjonen opp og dempe den økonomiske aktiviteten.

Markedsuro kan også utløses av forventninger om kraftig innstramming, uten at sentralbanken har strammet til. Både OECD og IMF legger derfor stor vekt på at sentralbankene må kommunisere sine intensjoner tydelig.

¹ BNP-veksten hos Norges 25 viktigste handelspartnere er beregnet med vekter som er basert på tall for eksport av tradisjonelle varer, se tabell 5.2. Sammenvektede anslag for 2021. For 2020 er det benyttet foreløpige regnskapstall.

Kilde: OECD, nasjonale statistikkbyråer og Beregningsutvalget

Kilde: OECDs Economic Outlook desember 2021 og Beregningsutvalget