4 Akademisk ytringsfrihet i det internasjonale bildet

4.1 Innledning

Å beskytte og fremme akademisk ytringsfrihet er ikke et rent nasjonalt anliggende. Internasjonaliseringen, det vil si samarbeid mellom fagmiljøer og utveksling av faglige ansatte og studenter på tvers av land, er nødvendig for å løse samfunnsutfordringer, og bidrar til at vitenskapelig ansatte og studenter er mer mobile enn tidligere. I utvalgets mandat ligger å beskrive trusler mot akademisk frihet også ut fra internasjonale utviklingstrekk. At det her er snakk om en global utfordring, fremgår med tydelighet av at FNs generalsekretær sterkt har advart mot at det pågår en «infodemi» og en «krig mot vitenskapen». Han har oppfordret FNs medlemsland til å slutte opp om en felles, empirisk fundert konsensus rundt fakta, forskning og kunnskap.1

4.2 Utfordringer

I det internasjonale bildet står akademisk frihet og ytringsfrihet overfor forskjelligartede trusler som i ulik grad er overførbare til Norge. Utvalget vil i det følgende særlig fremheve tre utviklingstrekk. For det første har globale nettplattformer stor påvirkning på vilkårene for akademisk frihet og ytringsfrihet, også i Norge. For det andre ser vi i enkelte nærstående land trender og tendenser som i større eller mindre grad har kommet eller kan komme til Norge. For det tredje kan enkelte land som ikke er i kategorien nærstående, komme til å påvirke den akademiske ytringsfriheten i Norge gjennom forskningssamarbeid eller på andre måter.

4.2.1 Nettbaserte angrep på kunnskap og kunnskapsforvaltere

Misinformasjon, desinformasjon, faktafornektelse og konspirasjonsteorier er ikke nye fenomener. Politiske interesser, økonomiske interesser og folkelige vrangforestillinger har gjennom historien bidratt bl.a. til påstander om at Holocaust aldri skjedde, verden egentlig styres av Illuminati, tobakk ikke er skadelig og klimaendringer er en bløff.

Det som er historisk nytt, er at vi for første gang har en felles, global offentlighet der diskusjoner skjer i sanntid og der så å si alle kan ta del ufiltrert. Og vi har globale kommunikasjonsplattformer som stimulerer, akselererer og globaliserer spredning av usannheter. Sosiale medier har en forretningsmodell som belønner det oppsiktsvekkende og det polariserende. Ettersom usannheter ofte er mer oppsiktsvekkende enn sannheter, og sosiale medier ikke skiller effektivt mellom sant og usant, har angrep på kunnskap og kunnskapsforvaltere aldri vært lettere, gått raskere og nådd bredere.

Denne utviklingen gavner politiske populister, nasjonalister og autokrater som er tjent med å polarisere debatten og å skape fiendebilder. Den akademiske eliten er et takknemlig fiendebilde, som gir populister mulighet til å kombinere usannheter med brennemerking av dem som fremmer og forvalter kunnskap.

Vi ser da også at den omtalte utviklingen har sterk påvirkning på rammebetingelsene for akademisk ytringsfrihet, med ringvirkninger langt ut over de sosiale medieplattformene. I flere land er forskere på politisk sensitive temaer som innvandring og integrering, kjønn og klima2 utsatt for hets, hatefulle og truende uttalelser når de deltar i offentlig debatt. Under koronapandemien har immunologer og folkehelseeksperter vært særlig utsatt.3 Disse tendensene finnes også i Norge: norske forskerne på disse feltene er blant de som i størst grad pålegger seg selv begrensninger ved formidling.4 Slik selvsensurering skjer ikke minst av frykt for reaksjoner fra kolleger, og enkelte er bekymret for mulige konsekvenser for merittering på grunn av subtile trusler og trakassering fra innsiden av akademia. Men frykt skapes også av press utenfra akademia, for eksempel innblanding fra politisk motiverte aktører eller utenlandske etterretningstjenester.5

Situasjonen er ikke uten paradokser, ettersom en rekke land har en høyere utdannet befolkning og en sterkere kunnskapskultur enn noen gang. Parallelt med økt forekomst av trusler og hets av forskere, har også den allmenne tilliten til forskning økt gjennom pandemien.6 Digitalisering og sosiale medier har også bidratt til å profesjonalisere forskningsformidlingen, og gjort det mulig for forskerne selv til å ta til seg andres og formidle egen forskning til flere.

4.2.2 Utviklingen i utvalgte land: utfordringer mot akademisk frihet

Den globale utviklingen setter også sitt preg på land som står Norge nær og som vi har et utstrakt akademisk samarbeid med. Vi ser dermed også trender og tendenser som i større eller mindre grad har kommet eller kan komme til Norge. Utvalget har innhentet opplysninger om situasjonen i utvalgte land. Selv om rammebetingelser i sektorer og institusjoner kan være ulike, er det klare fellestrekk både hva gjelder innskrenkninger i akademisk ytringsfrihet og initiativer for å forsvare den. Nedenfor følger eksempler på ulike typer av inngrep og begrensninger fra ulike land.

Politiske, rettslige og administrative begrensninger av akademisk frihet

I USA har akademisk frihet og ytringsfrihet lange og sterke tradisjoner. Dette til tross har frihetsgradene blitt innskrenket de siste tiårene. En forklaring som hyppig trekkes frem, er at faste ansettelser i økende grad er blitt erstattet med midlertidige.7 Utviklingen er også blitt forsterket av den teknologiske, sosiale og politiske dynamikken i det amerikanske samfunnet. Under Trumps presidentperiode hadde f.eks. administrasjonen eller forskere i offentlige institusjoner ikke tillatelse til å bruke uttrykket «klimaendringer».8 Den ideologiske polariseringen av koronapandemien har også bidratt til økt konfliktnivå og angrep på forskere.

Flere politiske føringer på nasjonalt og regionalt nivå har hatt negativ effekt på den akademiske ytringsfriheten. I 2020 utstedte eksempelvis Donald Trump en presidentordre om «Combating Race and Sex Stereotyping», som hindret universiteter i å bruke midler til å «fremme» rase- og kjønnsstereotypier som administrasjonen anså «splittende». Denne presidentordren er nå opphevet. Dette har imidlertid ikke hindret at flere delstatssenatorer i stater som Arkansas, Iowa, New Hampshire og Oklahoma har lansert lignende lovforslag som er ment å regulere diskusjoner om rase på campus.

Mange republikanske politikere i USA har utpekt universiteter nærmest som samfunnsfiender, og forsøker å utfordre den akademiske friheten på ulike nivå – institusjonelt, på fakultetsnivå og individuelt. I Florida har man varslet årlige undersøkelser av universitetsprofessorers ideologiske ståsted, og tilbudt juridisk beskyttelse til studenter som varsler om det de anser som ideologisk pregede uttalelser fra sine forelesere.

Stiftelsen Foundation for Individual Rights in Education (FIRE) rapporterer om flere rettssaker som aktualiserer inngrep i den akademiske friheten. I oktober 2021 hindret ledelsen ved University of Florida tre professorer å være ekspertvitner fordi man anså at det stred mot universitetets interesser som offentlig universitet at ansatte bidro i et søksmål mot delstatsmyndighetene.

I et åpent brev fra FIRE til president Biden i 2021 ble det pekt på at flere universiteter og høyskoler har grunnlovsstridige regler og urimelige disiplinære prosedyrer: «students and faculty of all political persuasions and demographic backgrounds are routinely censored and denied any semblance of a fair, impartial hearing…».

Det kanskje mest omtalte tilfellet av et vestlig land som direkte har angrepet akademisk frihet, er Ungarn. Det mest markante eksemplet er lovendringene som førte til stengingen av Det sentraleuropeiske universitets (CEU) hovedcampus i Budapest i 2018 og som endte med at universitetet flyttet til Wien.9 I ettertid har det tilkommet flere lov- og forskriftsendringer som gjør at akademiske institusjoner kontrolleres av regjeringen og dens støttespillere. Et regjeringsdekret har fjernet kjønnsstudieprogrammer ved ungarske universiteter. Slike restriksjoner påvirker hele det ungarske høyere utdanningssystemet. Norge besluttet i 2021 å stanse alle utbetalingene til Ungarn gjennom EØS-finansieringsordningene fordi de ikke ble enige om en uavhengig fondsforvalter for det sivile samfunn. Denne stansen gjelder også forskningsprogrammet.

I Polen har den politiske innblandingen i mediene og rettssystemet under Lov- og rettferdighetspartiets (PiS) regjeringsperiode bidratt til en bekymringsfull utvikling for ytringsfriheten, noe som også påvirker universitets- og høyskolesektoren. I 2020 uttalte utdannings- og forskningsministeren at han ville ta finansieringen fra universiteter som støttet deltakelsen av studenter og ansatte i «kvinnestreiken» i forbindelse med forbudet mot abort i Polen. Kritikken rettet seg spesielt mot rektorene ved universitetene i Wrocław og Gdansk som hadde tillatt avspasering og oppfordret studentene til å delta i demonstrasjonene.10 I 2021 ba en domstol to anerkjente Holocaust-forskere be en person om unnskyldning for å ha vanæret hennes onkels krigsdeltakelse.11 Regjeringspartiet har uttalt at de anser påstander om polsk delaktighet i Holocaust for å vanære landet.12 Domsavgjørelsen må sees i lys av dette, og har ifølge «Scholars at Risk»-nettverket hatt en nedkjølingseffekt på akademisk frihet i Polen.

Situasjonen for akademisk frihet i Tyrkia ble for alvor tilspisset etter det mislykkede kuppforsøket i 2016. I unntakstilstanden som fulgte ble svært mange akademikere fengslet og forfulgt. En rekke universiteter og studenthjem ble stengt ned som følge av et vedtak som ga regjeringen rett til å gripe inn i universitetenes autonomi. «Scholars at Risk» sine siste rapporter viser at akademikere i Tyrkia fortsatt arresteres og rettsforfølges. Myndighetene har gått til masseoppsigelser som gir et permanent forbud mot ansettelser, offentlig tjeneste og utenlandsreiser. Et klart flertall av de akademikerne som ikke ble avsatt og som fortsatt jobber i akademia føler seg ikke frie til å dele kunnskap og ytre seg, heller ikke gjennom publikasjoner og akademiske samlinger. Tyrkias president Erdogans utnevnelser og avskjedigelser ved det velrenommerte Bosporus-universitetet det siste året, har ført til store protester.13

Et av landene med mest dramatisk svekkelse av akademisk frihet i senere år, er India,14 som også er et av Norges prioriterte samarbeidsland for høyere utdanning og forskning. Mange forskere opplever begrensninger i retten til å uttrykke seg. Rapporter fra «Scholars at Risk» viser at politiske spenninger i India har ført til voldelig opptøyer på campus mellom studenter, sikkerhetsstyrker og grupper som kommer utenfra campus. Myndighetene har drevet rettsforfølgelse med forankring i landets anti-terrorlovgivning og innført disiplinærtiltak mot akademikere som er kritiske til statsminister Modi, hans hindu-nasjonalistiske parti og hans regjering. Friheten for forskere og akademikere til å diskutere politiske og kulturelt sensitive temaer, er sterkt innskrenket. Staten blander seg inn i akademiske og andre temaer ved de fleste universitetene i landet og det er vanlig at toppstillinger i sektoren er høyt politisert. Indias rangering på «Academic Freedom Index» er nå sammenliknbar med Russland og Brasil – som også har falt mye de siste ti årene og lavere enn Pakistans.

Et viktig land som faller i en annen kategori, er Kina, som ikke har tradisjon for akademisk frihet. Som ledd i Kinas fremvekst som global stormakt og forskningsnasjon de siste tiårene, har enkelte av landets universiteter og forskningsinstitusjoner også tatt plass blant verdensledende akademiske institusjoner. Utviklingen fra 1980-tallet og frem til 2010-tallet var preget av gradvis økt åpenhet og økte akademiske frihetsgrader, likevel langt fra vestlige standarder, og styrket internasjonalt akademisk samarbeid. Denne trenden er nå snudd. Sampublisering mellom USA og Kina stagnerte i 2020 og viste nedgang i 2021, men relativt til annet internasjonalt samarbeid har det vært tydelig nedgang allerede siden 2016.15 Kinesiske myndigheters ideologiske kontroll med universitetene skjerpes16 og forskning underlegges strenge restriksjoner, noe man ikke minst så i forbindelse med forskning om opprinnelsen til covid-19.17

Forsvar for akademisk frihet – som også kan utfordre den

I mange land er det debatt om konformitet, kanselleringskultur og identitetspolitikk i akademia.18 Det gjelder for eksempel saker der studenter opplever seg krenket i undervisningen, noe som gjerne har en nedkjølingseffekt på ansattes ønske og vilje til å uttale seg.19

I november 2021 valgte Massachusetts Institute of Technology (MIT) å avlyse en gjesteforelesning av en foreleser fra University of Chicago som sammenlignet akademias «mangfolds-regime» med nazismen. Dette utløste en debatt som ble ytterligere forsterket som følge av at Princeton University valgte å avholde en gjesteforelesning med samme foreleser. Saken har resultert i at et utvalg ved MIT skal drøfte om det skal utformes egne retningslinjer for akademisk frihet.

Et annet uttrykk for konformitetskritikk er anklager om «forskningsaktivisme». Et flertall i det danske Folketinget har vedtatt en uttalelse som fremhever prinsippet om akademisk selvregulering som essensielt for å sikre forskningskvalitet og tankefrihet for å imøtegå det de anså som overdreven aktivisme i visse forskningsmiljøer.20 Dette ble møtt av sterke protester fra mange forskere som bekymret seg for at dette ville ramme forskningens frihet og føre til mer selvsensur snarere enn mangfold.21 OsloMet-rapporten22 peker på at den danske høyresidens «kulturkamp» mot venstresidens angivelige dominans ved universitetene og i kulturlivet begynte lenge før debatten om identitetspolitikk og kanselleringskultur, og eksemplet fra Danmark føyer seg derfor kanskje inn i et bildet av en samfunnsdebatt som er preget av en polarisert kamp om virkelighetsforståelsen.

I Frankrike har høyere utdannings-, forsknings- og innovasjonsministeren vakt oppsikt ved å lansere en granskning av aktivismestyrt forskning og kreve økt pluralisme i forskningssektoren i kjølvannet av en debatt om såkalt «islam-venstre». 23 Hun mente det er stemmer i akademia som ikke kommer til uttrykk, og at staten må beskytte mangfoldet. Blant annet skal alle franske institusjoner ha egne rådgivere for etikk, varsling og akademisk integritet; og en nasjonal etikkomité skal aktiveres i tilfeller av press mot den akademiske ytringsfriheten.

Også Storbritannias forskningsminister har engasjert seg ved å fremme et lovforslag om vern av ytringsfriheten innen høyere utdanning.24 Dette pålegger universitetene og studentorganisasjonene å verne den akademiske ytringsfriheten, gjennom for eksempel å tilby kompensasjon til individer som er utsatt for scenenekt, og gjennom etablering av en ombudsperson som bl.a. kan overvåke tilfeller av scenenekt og akademiske oppsigelser. Formålet er å beskytte studenter, vitenskapelig ansatte og gjesteforskere som fremmer kontroversielle synspunkter. Noe av kritikken mot forslaget er at det vil kunne gi uforutsatte konsekvenser som for eksempel at universiteter kan tvinges til å gi scene til og beskytte Holocaust-fornektere. Videre fremholdes det at bruk av bøter kan redusere heller enn øke ytringsfriheten ved universitetene.

4.2.3 Akademisk frihet og samarbeid med utfordrende stater

Akademisk ytringsfrihet er under press både innenfor land og på tvers av landegrensene. Det gjør at internasjonalt samarbeid på den ene siden blitt viktigere, men på den andre siden vanskeligere. Samarbeid kan bidra til å forsvare akademisk frihet, ved å gi enkeltforskere flere plattformer og beskyttelse mot myndighetsinngrep. Men samarbeid kan også medføre risiko for innsnevring av den akademiske ytringsfriheten. Samarbeid med forskere i autoritære stater kan bli begrenset av at slike lands myndigheter hindrer forskning på bestemte temaer eller slår ned på forskningsbasert samfunnskritikk. I flere aktuelle land skjer direkte politisk innblanding i forskning og politisk bestemte begrensinger på formidling. Verden over står statlige myndigheter bak når forskere, undervisere og studenter mottar trusler, forfølgelse, tortur, feilaktig utvisning, rettsforfølging eller fengsling.25

Visse stater stanser ikke ved egne landegrenser i overgrep mot sine lands forskere eller studenter. I Australia er det en levende debatt om fiendtlig kinesisk innblanding og trakassering av kinesiske utenlandsstudenter, blant annet på bakgrunn av en rapport fra Human Rights Watch.26 Basert på intervjuer av 48 kinesisktalende studenter, beskriver rapporten hvordan Kina forsøker å påvirke bildet av Kina på utenlandske campus, påvirke akademiske diskusjoner, overvåke kinesiske studenter, sensurere forskningsarbeid og på andre måter begrense akademisk frihet. Som en respons på dette har det australske utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med australske universiteter presentert oppdaterte retningslinjer for å motvirke utenlandsk innblanding i Australias universitetssektor.27

Samarbeid med universiteter og forskningsmiljøer i autoritære stater kan medføre risiko for selvsensur.28 Til og med verdensledende amerikanske universiteter har for eksempel blitt anklaget for å føye seg for Kina.29 Trump-administrasjonen opprettet i mai 2019 the Joint Committee on the Research Environment (JCORE) med det mål å re-introdusere «American values» både i FoU-sektoren og ved universitetene. Dette arbeidet er videreført av Biden-administrasjonen.

For demokratiske samfunn – og deres akademiske institusjoner – kan den tillit og åpenhet de bygger på, innebære en sårbarhet i samarbeid med autoritære stater. Risiko for spionasje, digitale angrep og kunnskapsoverføring på sensitive områder har fått økt oppmerksomhet i flere vestlige land.

Russland gikk til angrep på Ukraina den 24. februar 2022. EU har vedtatt en omfattende pakke av sanksjoner,30 og har blant annet stanset utbetalinger til russiske institusjoner i EU-finansierte forsknings -og innovasjonsprosjekter.31 Krigen i Ukraina har konsekvenser for høyere utdanning og forskning i Norge. Den norske regjeringen har besluttet å fryse bilateralt samarbeid mellom norske og russiske myndigheter. Den ferdigforhandlede forskningsavtalen med Russland legges på is. Det innføres ikke en akademisk boikott av Russland, og enkelte forskningssamarbeid kan videreføres. Forsker-til-forsker-samarbeid bør videreføres såfremt institusjonene anser det forsvarlig. Regjeringen jobber med tiltak for å ivareta studenter fra de berørte landene i Norge, og det er ønskelig at universitetene og høyskolene bidrar ved å tilby studier til flyktninger og arbeid til forskere og akademikere.32

Utvalget behandler utfordringer for Norge i internasjonalt samarbeid i kapittel 6.3.4.

4.3 Ulike typer av initiativer for å verne og styrke akademisk frihet

I lys av det mangfoldet av trusler og utfordringer som rammer akademisk frihet og ytringsfrihet, er det naturlig nok vokst frem ulike initiativer med det formål å beskytte disse frihetene. Utvalget har innhentet noen eksempler som kan tjene som illustrasjon av bredden av initiativer.

4.3.1 Allianser

I flere land er det tatt initiativer til allianser for akademisk frihet. I USA ble The Academic Freedom Alliance (AFA) etablert i mars 2021 av professorer fra Princeton University, og inkluderer nå akademikere fra flere universitetsmiljø med ulik politisk tilhørighet.33. I Europa har en gruppe på 130 professorer fra Tyskland, Østerrike og Sveits etablert et tilsvarende nettverk for akademisk frihet34.

4.3.2 Retningslinjer og kodekser

En annen utbredt strategi er å utforme retningslinjer og kodekser. I USA har flere profesjonsbaserte organisasjoner som f.eks. American Federation of Teachers (AFT) egne kodekser for akademisk frihet35. Mange universitet har også utarbeidet egne retningslinjer for akademisk frihet, i form av akademiske frihetserklæringer.36

I Europa arbeider nederlandske universiteter med å utvikle en guide for institusjonene og forskerne for å håndtere deltakelse i offentlig debatt. Etter den såkalte oksekjøttskandalen i Danmark har en rekke danske universiteter sammen med utdannings- og vitenskapsdepartementet utgitt retningslinjer for oppdragsforskning og rådgivning som har anbefalinger som omfatter kontrakter, datainnsamling og kvalitetssikring av resultater, men også for forskernes ytringsfrihet ved publisering og formidling37. Det finske forskerforbundet (FUURT) har utarbeidet informasjon om hvordan forskere kan håndtere online-trakassering.38

4.3.3 Kampanjer og støtteinitiativer

En tredje strategi er kampanjer og støtteinitiativer. I Tyskland ble det for to år siden gjennomført en stor kampanje om akademisk frihet som omfattet alle som var aktive i forskningssystemet. Temaet er vurdert som særlig aktuelt for situasjonen i Tysklands umiddelbare naboskap. Det tyske parlamentet har anmodet regjeringen om å avslutte samarbeid med land som bryter akademisk frihet, mens andre ser Tyskland som en brobygger til vanskelige parter og viktig for forskere, studenter og akademikere i disse landene. Phillipp Schwarz-initiativet gir forskere i land som har utfordringer med akademisk frihet muligheten for å fortsette forskningen sin i Tyskland. Mange fra Tyrkia benytter dette stipendet. Den tyske tjenesten for akademisk utveksling, DAAD, gir tilsvarende stipend til studenter fra Hviterussland, noe som særlig har vært aktuelt etter presidentvalget i 2020.

I Finland ble 2021 utropt til året for forskningsbasert kunnskap, med et ønske å gjøre forskningsbasert kunnskap mer synlig og tilgjengelig, og i den forbindelse ble også akademisk frihet satt på dagsorden.39

Sverige vil ha formannskapet i EUs Råd i 2023, og har foreløpig indikert at akademisk frihet vil være et av forsknings- og innovasjonstemaene for formannskapet deres.40

4.3.4 Lovbeskyttelse av akademisk ytringsfrihet

I flere land er akademisk frihet regulert ved lov, men det varierer hvor klar lovgivningen er med hensyn til individuelle eller institusjonelle rettigheter.

I enkelte land har den akademiske friheten konstitusjonell rang. Det gjelder for eksempel i Tyskland, der forskningsfrihet og akademisk ytringsfrihet omfattes av grunnlovsbeskyttelsen. I USA har høyesterett i flere saker konkludert med at akademisk frihet er å betrakte som en konstitusjonell rett. I Europa har den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i flere saker fremhevet at den akademiske ytringsfriheten er vernet av den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 10.

Biden-administrasjonen i USA la tidlig frem et presidentdekret med formål å gjenvinne folkets tillit til regjeringen gjennom vitenskapelig integritet og evidensbasert politikkutvikling.41 En egen Scientific Integrity Fast-Track Action Committee (SI-FTAC) er nedsatt for å legge til rette for arbeidet. Komitéen har nylig fremlagt en rapport om integritet i myndighetsforankret forskningsvirksomhet.42 Det kan ellers nevnes at 6 av de 27 presidentordrene som ble signert av president Biden de første dagene etter innsettelsen, anses å ha positiv innvirkning på den akademiske friheten.

I Sverige har akademisk frihet som et generelt prinsipp for all aktivitet ved universitetene og høyskolene, nylig blitt regulert i høyere utdanningsloven deres (etter inspirasjon fra Norge).

4.4 Internasjonale organisasjoner mv.

En rekke internasjonale organisasjoner der Norge er medlem, og EU, hvor Norge er tett integrert i utdannings- og forskningssamarbeidet, har aktiviteter av betydning for å fremme og beskytte akademisk frihet og ytringsfrihet. Nedenfor følger en oversikt over de initiativer og arenaer som er mest relevante for Norge.

FN

UNESCO arbeider med flere sider ved ytringsfrihet og utfordringer med den. De har utarbeidet anbefalinger om vitenskap og forskere (The UNESCO Recommendations on Science and Scientific Researchers (2017)) for å håndtere rettigheter og standarder knyttet til forskning, og i 2020 rapporterte Spesialrapportøren for ytringsfrihet for første gang også om akademisk frihet.43 Der ble det akademiske samfunnet oppfordret til å artikulere påstander om overtredelser og gjøre institusjoner oppmerksomme på dem. Danmarks delegasjon til UNESCO har kartlagt arbeidet i en nylig utgitt rapport, Critical Voices: UNESCO’s Instruments in Defence of Freedom of Expression of Artists, Journalists and Scientific Researchers.44

FNs generalsekretær har i talen til FNs generalforsamling45 pekt på blant annet krigen mot vitenskap og misbruk av data, feilinformasjon og cyberkriminalitet som utfordringer. Han har foreslått å etablere globale atferdsregler for å bekjempe feilinformasjon på nettet og fremme integritet i offentlig informasjon.

Europarådet

Europarådet har noen initiativ for å fremme ytringsfrihet knyttet til skole, undervisning og forskning.46 Rådet arrangerte blant annet i 2019 et stort globalt forum om akademisk frihet, institusjonell autonomi og fremtidens demokrati47 som resulterte i en erklæring med anbefalinger til blant andre, ministerkonferansen for Det europeiske høyere utdanningsområdet (EHEA) i 2020.48

OECD

Akademisk frihet er et tema som dukker opp enten eksplisitt eller implisitt i mye av arbeidet til OECD og særlig i Global Science Forum. Der pågår det for tiden et arbeid om vitenskapelig integritet og sikkerhet,49 som balanserer akademisk frihet og åpenhet med nasjonale økonomiske og sikkerhetsmessige interesser. Dette arbeidet er satt i gang for å håndtere bekymringen for at informasjonslekkasje og utenlandsk innblanding utgjør en alvorlig nasjonal og økonomisk sikkerhetsrisiko så vel som en trussel mot akademisk frihet gjennom at noen land misbruker åpenheten i akademia. Et annet relevant arbeid i OECD er rapporten om vitenskapelig rådgivning og rollen og ansvaret til eksperter og vitenskapsfolk som var motivert av L’Aquila-jordskjelvet der forskere som hadde gitt råd ble rettsforfulgt. Rapporten kobler den akademiske friheten til ansvar.50

EU

Forslagene fra Europarådets globale forum ble blant annet fulgt opp i Roma-kommunikéet i 2020 om akademisk frihet.51 Det ble vedtatt av ministermøtet i Bolognaprosessen til de 49 landene som deltar i EHEA/Bolognaprosessen som samordner og utvikler felles tiltak og politikk for høyere utdanning. Både Roma-kommunikéet og Europarådets erklæring kom som en reaksjon på utkastelsen av Det sentraleuropeiske universitetet i Budapest fra Ungarn i 2018. Som en oppfølging av utviklingen i Europa ble den internasjonale Bonn-erklæringen om forskningsfrihet vedtatt av EU høsten 2020 og signert av alle medlemsland og Norge52.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge aktivt i utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU gjennom verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa og det europeiske forskningsområdet (ERA), og gjennom programmet for utdanning-, opplæring-, ungdom og idrett, Erasmus+ og det europeiske utdanningsområdet.53 Deltakelsen gir norske utdannings- og forskningsmiljøer mange muligheter for finansiering av prosjekter av høy kvalitet, mobilitet og setter rammer for utvikling av politikk på fagområdene. Horisont Europa er blitt sterkere innrettet mot å løse samfunnsutfordringer og skal bidra til økt tillit til forskning. Kommisjonen har avdekket kunnskapsbehov Horisont Europa bør dekke; om mistillit til autoriteter, demokratiske institusjoner og eksperter, feilinformasjon, falske nyheter og hatprat som de ønsker å adressere i arbeidsprogrammet for perioden 2022-2024. Kommisjonen forbereder derfor utlysninger om dette.54

Det europeiske parlamentets panel for fremtidens vitenskap og teknologi (STOA) argumenterer høsten 2021 for at EUs traktater burde inneholde spesifikke referanser til akademisk frihet.55 Det europeiske parlamentet drøfter om en evaluering av akademisk frihet i medlemslandene bør inngå i midtveisevalueringen av Horisont Europa.56

Rådskonklusjonene fra desember 2020 om et nytt europeisk forskningsområde (ERA),57 omtaler blant annet styrking og monitorering av akademisk frihet i den høyere utdanningssektoren og honorere Bonn-deklarasjonen. De ber Kommisjonen, medlemsstater og akademiske institusjoner om å følge erfaringene til Bolognaprosessen nært og vurdere implikasjonene for forskning og arbeide sammen med tanke på mulige indikatorer, evaluering og monitoreringsmetoder og deres relevans for ytterligere å styrke akademisk frihet i ERA.

Kommisjonen foreslo rådskonklusjoner for en pakt for forskning og innovasjon for det nye ERA.58Den identifiserte akademisk frihet som en felles verdi og indikerte områder der medlemsland sammen vil utvikle tiltak. Rådet utvikler for tiden nye prioriteringer for ERA, og vurderer å lansere et tiltak for å beskytte akademisk frihet i Europa. Dette skal skje gjennom utviklingen av en handlingsplan basert på Bonn-erklæringen, monitorering av akademisk frihet i Europa og gjennom støtte til høyere utdanningsorganisasjoner og forskningsutførende organisasjoner med å gjenkjenne og håndtere utenlandsk innblanding. Flere land peker på potensialet for å innlemme Akademisk frihetsindeks (AFi)59 som datakilde for fremtidens måling av ERA-prioriteringene. EHEA/Bolognaprosessen vurderer hvordan de kan bruke Akademisk frihetsindeks. Den har indikatorer for blant annet friheten til akademisk utveksling og formidling, og friheten til å forske og undervise. EU-land som Frankrike og Østerrike har særlig vist interesse for denne indeksen. Kommisjonen oppfordrer forskningsutførende organisasjoner til å konsultere indeksen når de skal identifisere land og partnerinstitusjoner der akademisk frihet er i fare.60

EØS-finansieringsordningene

Gjennom EØS-finansieringsordningene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i en rekke EU-land med svakere økonomi. Utenriksdepartementet har ansvar for ordningene. I land som Polen og Ungarn har den politiske utviklingen med innblanding i rettsstat, presse og forskningsmiljøer lagt et press på den offentlige samtalen og akademisk frihet. Norge vurderer prioriteringer som kan styrke menneskeretter, rettsstat og demokrati til neste programperiode.

Interesseorganisasjoner for høyere utdannings- og forskningsorganisasjoner.

Pan-europeiske og globale interesseorganisasjoner fremmer såkalte «posisjonsnotater om akademisk frihet» i forbindelse med hendelser i enkeltland eller ulike initiativ fra Kommisjonen. I The European University Association (EUA) sin universitetsstrategi for 2030 ønsker de at universiteter skal opprettholde «akademias frihet til å tenke og undersøke for å fremme kunnskap og friheten til å kommunisere denne kunnskapen basert på aksepterte standarder for akademisk etikk og integritet». Sammen med resten av samfunnet skal universitetene delta i offentlige debatter og adressere store samfunnsutfordringer.

The Guild, som samler de forskningsintensive universitetene, har også en rekke uttalelser som støtter opp under akademisk frihet. I den siste uttalelsen i etterkant av Bonn-erklæringen ønsker de et europeisk ombud for akademisk frihet.61 Ligaen for forskningsuniversiteter i Europa (LERU), Unge forskningsuniversiteter (YERUN) og the European Consortium of Innovative Universities (ECIU), som samler de innovative universitetene, har få uttalelser knyttet til å sikre akademisk frihet. CESAER som samler de teknisk-vitenskapelige universitetene viser til en rekke sentrale dokumenter om forskningsintegritet, akademisk frihet og institusjonell autonomi, evidensbasert politikkutvikling og kunnskapsdeling.

Det internasjonale vitenskapsrådet (ISC) som er en ikke-statlig organisasjon samler flere internasjonale vitenskapsorganisasjoner, institusjoner og forskningsråd med et formål om å fremme vitenskap som et globalt offentlig gode. De har utgitt et diskusjonsnotat The free and responsible practice of science in the 21st century,62som undersøker hva vitenskapelig frihet og ansvar i et moderne samfunn er, adresserer utfordringer og foreslår tiltak for dette. Noen av tiltakene handler om råd til forskerne når de kommuniserer forskning, institusjonenes ansvar for å fremme formidling, støtte og beskytte forskerne, og myndigheters arbeid for å bedre betingelser for dette.

Disse interesseorganisasjonene gir de norske institusjonene, en sterkere stemme inn europeisk politikkutvikling og debatt. De kan slik være et viktig talerør der ikke norske myndigheter strekker til.

Norden

Flere land i Norden arbeider med temaer som desinformasjon, radikalisering og utenforskap på tvers av utdanningsnivåer i nasjonal politikk. Målet er å bygge demokratiforståelse og aktivt medborgerskap. Rammevilkårene for å ytre seg som akademiker er blitt aktualisert i flere nordiske land, særlig etter covid-19-pandemien eller knyttet til forskning på kontroversielle temaer.

4.5 Menneskerettighetsbrudd: SAR og StAR-ordningene

I hele verden63 risikerer eller opplever både forskere, undervisere og studenter i en rekke land med autoritære regimer trusler, forfølgelse, tortur, feilaktig utvisning, rettsforfølging eller fengsling av egen stat. Deres situasjon er alvorlig, men knytter seg mer generelt til menneskerettighetssituasjonen i disse landene og ikke nødvendigvis til akademisk ytringsfrihet spesielt. Norge påvirkes imidlertid av vilkårene for akademisk frihet i utlandet. Vi er avhengige av at utenlandske forskningsresultat er til å stole på, og i mange tilfeller samarbeider forskere her til lands med forskere i land med utfordrende regimer. At forskere i enkelte andre land ikke har akademisk frihet er en risiko for norsk forskning, da vi ikke kan være sikre på at funnene ikke er politisk motiverte. Noen av disse utsatte akademikerne og studentene som befinner seg i land som kan motta offisiell bistand, tar Norge tar imot gjennom den internasjonale ordningen for Scholars at Risk (SAR)64 og den norske ordningen Student at Risk (StAR)65. De får muligheten til å fortsette å forske eller studere og fullføre graden sin ved norske universiteter og høyskoler. Ordningene bidrar til at norske institusjoner får et bredere perspektiv på situasjonen i andre land. Scholars at Risk oppforder universiteter og høyskoler til å invitere de forfulgte forskerne og studentene til å snakke på campus. Den viktigste kanalen for formidling av forskning er utdanning og undervisning, og møte med SAR-kolleger eller StAR-studenter bidrar til studentens læringsinnhold.66 Vi har et solidarisk ansvar for å fremme akademisk frihet og støtte forfulgte studenter og forskere.