1 Lønnsoppgjør i 2020

I 2020 var det etter vanlig mønster hovedoppgjør for de fleste tariffområder. Som følge av koronapandemien ble oppstarten av forhandlingene i 2020 utsatt til august, og det pågikk fortsatt meklinger i noen tariffoppgjør i 2021.

Både for NHO og Virke i forhandlinger med LO og YS, ble oppgjørene gjennomført ved forbundsvise forhandlinger. I hovedoppgjørene i staten og kommunene er det alltid sentrale forhandlinger. I Spekter-området foregår forhandlingene på to nivåer, med unntak av i helseforetakene der forhandlingene for de fleste foregår på flere nivåer.

I dette vedlegget gis en oversikt over avtalte lønnstillegg i en del store forhandlingsområder. For oversikt over lønnsoppgjørene i 2019 vises det til vedlegg 1 i NOU 2020: 8.

1.1 Vedtak foran lønnsoppgjørene i 2020

Utvalget oppsummerer her hovedorganisasjonenes vedtak om tariffpolitiske posisjoner eller uttalelser før oppgjørene. Disse vedtakene ble i hovedsak fattet i besluttende møter før koronapandemien rammet Norge. I noen tilfeller justerte organisasjonene posisjonene senere, før oppgjørene ble gjennomført. Flere organisasjoner hadde posisjoner på tariffspørsmål eller uttalelser om andre temaer som ikke er referert her, blant annet om pensjon og arbeidstid.

Representantskapet i LO behandlet kravene foran hovedoppgjøret 18. februar 2020. I den tariffpolitiske uttalelsen het det bl.a.:

«Oppgangskonjunkturen fra 2016 stoppet opp i midten av 2019, og veksten i fastlandsøkonomien har vært svakere enn i tidligere oppgangskonjunkturer. Dette til tross for at sysselsettingsandelen ved inngangen til oppgangen var rekordlav, det aldri før har blitt brukt så mye oljepenger i statsbudsjettene, kronen over en lang periode har vært på sine svakeste nivåer noensinne og renten aldri før har vært lavere sammenhengende i en så lang periode. Det har vært svak vekst i andre halvår i fjor og nedgangen i arbeidsledighet stoppet også opp. Den økonomiske politikken har mer vært preget av å redusere skatteinngangen enn å bidra til varige, nye arbeidsplasser. Norges Banks renteøkninger speiler et for lavt ambisjonsnivå for sysselsettingen, selv om deres nye mandat fra 2018 presiserte at rentesettingen skal bidra til høy sysselsetting.

Lønnsdannelsen har bidratt sterkt til å bedre konkurranseevnen. Det styrker norske eksportbedrifter i en periode der drahjelpen fra verdensøkonomien kan bli mindre framover. I det kortere tidsperspektivet nyter eksporten godt av fortsatt svak kronekurs. Lavere økonomisk aktivitet og økt usikkerhet internasjonalt, kan endre dette bildet.

[…]

Samfunnsmodellen vår er avhengig av høyproduktive virksomheter. Det trenges løft ikke minst på kompetansesiden, for at ny teknologi og digitalisering skal bli tatt i bruk i stadig høyere tempo. Samtidig står vi overfor krevende omstilling i produksjon og forbruk i mer bærekraftig retning. Vår samarbeidsmodell som vektlegger rettferdig byrdefordeling, gir et godt utgangspunkt for i fellesskap å takle denne utfordringen.

[…]

Landsdekkende tariffavtaler og forhandlinger på sentralt nivå, legger til rette for en koordinert lønnsdannelse. Koordinering eller samordning innebærer at partene kan ta hensyn til økonomien samlet og konkurranseevnen i sine lønnskrav. Sterk samordning gjør det mulig raskt og bredt å reagere på endringer i økonomien gjennom lønnsveksten. Dette for å trygge grunnlaget for høy sysselsetting og lav arbeidsløshet slik at myndighetene kan sette i verk sysselsettingstiltak uten negative effekter på konkurranseevnen. Lønnsoppgjørene etter oljeprisfallet i 2014 er eksempler på dette. Det er viktig for den koordinerte lønnsdannelsen at frontfaget har sin normdannende rolle i alle deler av arbeidslivet.

For LO er fordelingshensyn viktig. I kollektive forhandlinger på sentralt nivå, kan lavlønn og likelønn ivaretas i større grad enn hvis alt overlates til markedet. Gevinsten samordning gir, skal fordeles gjennom små lønnsforskjeller.

[…]

I enkelte tariffområder er de sentrale elementene blitt svekket, noe som svekker samordningen. Dette er en utvikling LO mener må snu.

[…]

LO kan ikke akseptere å påta seg ansvaret for samordningen i Staten – som frontfagsmodellen er avhengig av – dersom lønnsfastsettingen skyves til lokale forhandlinger, uten at streikeretten følger med og dermed uten at partene sentralt har innflytelse over lønnsfordelingen. I henhold til lov om offentlige tjenestetvister er streikeretten i staten lagt på sentralt nivå.

Koordineringen av lønnsveksten er også i privat sektor utfordret av arbeidsgivers ettergivenhet overfor særinteresser. Dette har skapt behov for etterfølgende endringer også for LOs grupper. Konsekvensen av en konkurranse om lønnsvekst avtaler imellom i samme virksomhet eller bransje/sektor, vil kunne bli en fragmentering av forhandlingsmodellen.

En helhetlig tenking er også i arbeidsgivers interesse og er nedfelt i Holden III-utvalget som alle hovedsammenslutningene har stilt seg bak. LO kan ikke akseptere å påta seg ansvaret for samordning dersom andre arbeidstakerorganisasjoner får gjennomslag for krav som bryter med frontfaget.

[…]

Hovedkravet for lønn er sikring av økt kjøpekraft for medlemmene gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. Gjennom kravene vil vi sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere seriøsitet og likelønn, og motvirke lavlønn. Lokale forhandlinger skal være reelle.»

Representantskapet besluttet å gjennomføre forhandlingene i privat sektor forbundsvist og ga sekretariatet fullmakt til å utforme de endelige kravene, herunder reguleringsklausul for annet avtaleår.

NHOs representantskap vedtok 4. mars 2020 sin forhandlingsposisjon for årets oppgjør. I vedtaket heter det bl.a.:

«Frontfagsmodellen innebærer at lønnskostnadsandelen i industrien er noenlunde stabil over tid. Da må den nominelle lønnsveksten på lang sikt følge utviklingen i produktiviteten og produsentprisene. Høy nominell lønnsvekst uten bakgrunn i tilsvarende produktivitetsvekst, vil i all hovedsak slå ut i høyere inflasjon og økt arbeidsledighet på lengre sikt, og ikke i høyere reallønnsvekst. I industrien økte produktiviteten med 0,8 prosent i 2019, mens prisene på industriens bruttoprodukt steg med 3,3 prosent. I perioden 2009–2018 var den årlige produktivitetsveksten i industrien på 1,7 prosent, litt lavere enn hos handelspartnerne.

Norges konkurranseevne avhenger blant annet av utviklingen i produktivitet, lønnskostnader, produsentpriser og valutakurser relativt til våre handelspartnere. Etter oljenedturen har sterk økning i oljepengebruken, lave renter og bedret konkurranseevne gitt viktig drahjelp for norsk økonomi. Penge- og finanspolitikken vil gi mindre drahjelp fremover. Styringsrentene har økt og offentlige budsjetter er lagt om i en mer nøytral retning.

Den norske kronen svekket seg markert gjennom høsten, til et rekordsvakt nivå, noe som isolert sett bidro til å bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen med 3 prosent i 2019. De relative timelønnskostnadene for alle ansatte i industrien i felles valuta, som er et mål for konkurranseevnen, ble bedret med 1,6 prosent i 2019. Kostnadsnivået i industrien lå 33 prosent over handelspartnerne i EU i 2019, det samme som året før. Usikkerhet knyttet til konsekvensene av koronaviruset har svekket kronekursen ytterligere de siste dagene.

Når utsiktene for kronekursen er usikker, vil lønnsdannelsen få et større ansvar for å ivareta konkurranseevnen. Produktivitetsveksten i Norge kan vanskelig forutsettes å være høyere enn hos våre konkurrenter. God konkurranseevne er en nødvendig betingelse for norsk næringsliv og arbeidsplasser. Lønnsvekst betyr permanent økning i bedriftenes kostnadsnivå. Lønnsoppgjøret må være moderat og ikke gi høyere kostnadsvekst enn hos våre konkurrenter. Forventet lønnskostnadsvekst per sysselsatt hos Norges handelspartnere er av OECD anslått til 2,9 prosent i 2020, ned fra 3,0 prosent i 2019

[…]

Lønnskostnadene som andel av verdiskapingen i industrien samlet, er på grunnlag av SSBs foreløpige nasjonalregnskap beregnet til 87,0 prosent i 2019. Frontfagsmodellen sikrer at fordelingen av verdiskapingen er rimelig stabil over tid. Nå ligger lønnsandelen 5,6 prosentpoeng over gjennomsnittet de siste tjue årene, og driftsresultatet tilsvarende under.

Derfor mener NHO at:

• God konkurranseevne er en nødvendig betingelse for norsk næringsliv og arbeidsplasser. Det er viktig at det legges til rette for omstilling og økt sysselsetting. Målet er at lønnsveksten i 2020 blir lavere enn hos handelspartnerne.

• Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Ved eventuelle sentrale tillegg bør det derfor skilles mellom de overenskomster som har og de som ikke har lokale forhandlinger.

• Stramme økonomiske rammer må også gjelde for eventuelle reguleringer av overenskomstenes minstelønnssatser.»

På grunn av koronapandemien ble det avholdt ekstraordinært representantskapsmøte i NHO 25. juni, der representantskapet vedtok en ny forhandlingsposisjon. Her heter det bl.a.:

«Det er nå klart at 2020 blir et unntaksår, og helt annerledes enn lagt til grunn da representantskapet vedtok forhandlingsposisjonen. Tilbakeslaget i norsk og internasjonal økonomi er uten sidestykke i nyere tid.

[…]

Årets tariffoppgjør må gjennomføres ut fra ny økonomisk virkelighet. Ulike prognosemiljøer omtaler 2020 som et år med dyp økonomisk krise.

[…]

NHO anslår et fall i globalt BNP på 3,7 prosent i år og et fall i Norges handelspartneres BNP på 7,4 prosent. Begge deler forutsetter at konjunkturbunnen ble passert i april, slik tallene nå tyder på, og at aktiviteten tar seg opp gjennom året. Eksporten av tradisjonelle varer ventes å falle med nesten 16 prosent i år. Lav kapasitetsutnytting tilser et svakt nominelt bilde, med lav lønns- og prisvekst og lave renter hos våre handelspartnere.

[…]

I februar ventet NHO en fastlandsvekst på 2,2 prosent i år. Nå anslås et fall på 6,5 prosent. Målt i timeverk anslås sysselsettingen å falle med 4,0 prosent i år.

[…]

Koronapandemien vil føre til et langvarig økonomisk tilbakeslag hos Norges viktigste handelspartnere. Samtidig kan høyt innenlands offentlig forbruk bli langvarig. Lønnsdannelsen vil få en krevende oppgave i å sikre et tilstrekkelig omfang av internasjonalt konkurranseutsatte virksomheter i Norge, noe som er nødvendig for en balansert økonomisk utvikling som kan sikre full sysselsetting frem i tid.

Krisen har ensidig rammet arbeidstakere og bedrifter i privat sektor, mens offentlig ansatte i stor grad har vært skjermet. Situasjonen i norsk økonomi fordrer solidaritet. Både offentlige og private arbeidsplasser er viktige. Det er derfor viktig at partene i lønnsoppgjørene i privat og offentlig sektor støtter opp om modellen med en koordinert lønnsdannelse, at dens disiplinerende rolle ivaretas, og at eventuelle prioriteringer skjer innenfor rammer som ikke svekker frontfagsmodellen på sikt.

I år favner utfordringen dessuten videre enn den tradisjonelle konkurranseutsatte sektoren. Det dreier seg om å legge til rette for at alle bransjer og bedrifter som er rammet av koronakrisen raskest mulig kommer tilbake til mest mulig normal drift som kan legge et grunnlag for varig sunne og gode arbeidsplasser. Det er derfor av betydning at bransjer og sektorer som er mindre rammet av krisen, begrenser sin lønnsvekst både for å unngå uønsket konkurranse i arbeidsmarkedet og begrense økte indirekte kostnader for bransjer som sliter med å gjenskape arbeidsplasser.

NHOs posisjoner før høstens forhandlinger

Ut fra den generelle situasjonen for norsk næringsliv, og de enorme utfordringer som vi står overfor, er det ikke rom for økte personalkostnader i 2020. Dette innebærer at

• Det kan ikke gis sentrale tillegg eller høyere minstelønnssatser.

• Andre endringer som øker kostnadene, som eksempelvis skiftordninger, overtidsbetaling, reisetid, forskuttering av sykepenger mv, må utstå.

• Norsk arbeidsliv må i år vise samfunnsansvar og bidra til å få norsk økonomi ut av krisen pandemien har skapt. Dette gjelder også de lokale oppgjørene. For å sikre konkurranseevnen og trygge arbeidsplassene bør de lokale parter derfor avstå fra lokale lønnstillegg.

• På lik linje med alle andre må også lønnsutviklingen for ledere og frittstående funksjonærforbund vise ansvar og følge de samme stramme rammene.

For ordens skyld understrekes det at NHOs øvrige tariffposisjoner, slik de fremkommer i forhandlingsfullmakten datert 4. mars, står ved lag. I planlegging for årets tariffoppgjør stod spørsmålet om revidert AFP-pensjon sentralt. Det er fortsatt en målsetting for NHO at et fremforhandlet fundament for en revidert AFP kan bringes inn og vedtas i mellomoppgjøret 2021. Dette må imidlertid skje gjennom enighet forut for mellomoppgjøret, og ikke avtales i årets oppgjør som en utvidelse av forhandlingsretten i mellomoppgjørsklausulen for 2021.»

Styret i Unio vedtok 10. mars 2020 Unios inntektspolitiske uttalelse foran hovedoppgjørene i 2020. Da oppgjørene ble utsatt til høsten vedtok styret i Unio 25. august 2020 en oppdatert inntektspolitiske uttalelse. I denne uttalelsen het det bl.a.:

«Koronapandemien går som et spøkelse gjennom verden. Helsevesenet presses til sitt ytterste. Arbeidsplasser har blitt stengt, og mange vil ikke få tilbake sin gamle jobb. Norge er i tillegg rammet av et fall i oljeprisene som vil påvirke investeringer og sysselsetting. Begge deler krever omfattende stimuleringstiltak for å unngå enorm sløsing med arbeidskraft og kapital. Vi må finne en god balanse mellom å stimulere «det gamle» og hjelpe fram «det nye». Høy arbeidsledighet må bekjempes med aktiv finanspolitikk og en «aktiv stat». Vi har nå en historisk mulighet til å framskynde det grønne skiftet. Lønnsdannelsen må raskest mulig komme tilbake til normalen. De siste anslagene for norsk økonomi er mer optimistiske.

[…]

Seks år etter oljeprisfallet i 2014 var det «lønnstakernes tur». Så kom koronakrisa og lønnsoppgjøret ble utsatt.

Den lønnsmessige opphentingen etter oljeprisfallet tok tid og var egentlig ikke på plass før koronakrisa. Siden 2014 har reallønnsveksten vært på beskjedne 0,3 prosent per år i gjennomsnitt, noe høyere de to siste årene. God lønnsomhet og produktivitetsvekst i industrien tilsa at vi burde fått en skikkelig økning i reallønna i årets tariffoppgjør. For deler av næringslivet har nedstengningen gitt ny krise, svak lønnsomhet og stor usikkerhet.

Unio vil, tross krisa, peke på at ikke all næringsvirksomhet er like hardt rammet. Mange har hatt kraftig omsetningsvekst. Husholdningenes forbruksmønstre har endret seg, men samlet volum viser tegn til normalisering. Unio mener at det er viktigere enn noen gang at årets hovedoppgjør gjennomføres på en ordinær måte. Det er nødvendig for at de som jobber i privat tjenesteyting og i offentlig sektor skal slutte opp om frontfagsmodellen.

Unio vil også peke på at SSBs prognoser for framskriving av norsk økonomi tilsier at lønnsdannelsen vil komme raskere tilbake til normalen etter koronakrisa enn etter oljeprisfallet, gitt at smittesituasjonen ikke gir ny nedstengning.

[…]

Unio vil kjempe for at utdanning og kompetanse skal lønne seg bedre. Det er avgjørende for kvaliteten på de tjenestene som hele samfunnet er avhengig av. Alle sektorer bidrar til verdiskapingen og er avhengig av hverandre.

Offentlig sektor må tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår og gode tjenestepensjonsordninger. Ifølge TBU tjente kommunalt ansatte 90 000 kroner mindre enn ansatte i industrien i 2019. Stat, kommuner og helseforetak må i større grad verdsette utdanning, kompetanse og ansvar, bekjempe verdsettingsdiskriminering, arbeide for likelønn og kompensere for ulempe, belastning og risiko. Det er store rekrutteringsutfordringer i store deler av offentlig sektor. Lønn må brukes for å løse rekrutteringsproblemene. Det er derfor nødvendig at resultatet i offentlig sektor blir høyere enn frontfagsramma der det er særskilte rekrutteringsutfordringer.

[…]

Unios prioriteringer:

• Unio krever at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig

• Unio krever at rammene for årets hovedoppgjør gir klar reallønnsvekst

• Unio krever at klima og bærekraftsmålene tas inn i trepartsarbeidet

• Unio krever at det iverksettes et partssamarbeid for forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljø med mål om reell mulighet for lengre yrkesliv

• Unio krever at omstillinger og omorganiseringer initiert av myndighetene ikke skal finansieres av ramma i tariffoppgjøret

• Det legges til grunn at kravene tilpasses de enkelte tariffområders situasjon

• Der forholdene tilsier det, bør prosenttillegg prioriteres. Flere lønns- og systemmessige virkemidler må vurderes i de enkelte tariffområder

• Unio krever at det gis fullt skattefradrag for fagforeningskontingent»

Hovedstyret i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) vedtok 25. februar 2020 YS’ inntektspolitiske dokument for 2020–2022. Det inntektspolitiske dokument vil bli supplert forut for oppgjøret i 2021. Det heter bl.a.:

«YS forventer reallønnsvekst i 2020.

YS støtter opp om frontfagsmodellen og prinsippet om at konkurranseutsatt sektor skal være retningsgivende for lønnsveksten i alle sektorer.

Den økonomiske styringen som finner sted gjennom frontfaget er viktig for å sikre sysselsettingen og langsiktig økonomisk bærekraft. Det forutsettes at samlet lønnsvekst for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatte næringer er retningsgivende for lønnsutviklingen for hele arbeidslivet. Samtidig kan ikke frontfagsmodellen være til hinder for at det kan gjøres tilpasninger i lønnsstruktur og endringer i relative lønninger. Frontfagfagsmodellen må være fleksibel nok til at enkeltgrupper med berettigede krav kan få høyere rammer enn frontfaget.

Forhandlingene i den enkelte virksomhet skal hensynta forhold som økonomi, produktivitet, konkurranseevne, framtidsutsikter og lokale skjevheter.

Frontfagsmodellen bygger på en felles forståelse mellom arbeidstakere, ledere og eiere om å holde kostnadene på et konkurransedyktig nivå. Ansvaret for moderasjon har i senere år i for stor grad blitt plassert på arbeidstakerne. Over tid kan dette bidra til å undergrave frontfagets legitimitet.

[…]

Kjønnsbaserte lønnsforskjeller må avskaffes, bl.a. ved at kvinnedominerte yrker vurderes på lik linje med mannsdominerte yrker når det gjelder faktorer som kompetanse, ansvar, påkjenning og arbeidsforhold. Forskningen viser at kvinner taper lønnsmessig på å bli mødre. YS vil også bekjempe lønnsforskjeller som oppstår i forbindelse med fødsler og permisjoner.»

Akademikernes prinsipper for inntektsoppgjørene 2020 var som følger:

«Trepartssamarbeidet løftes frem av alle parter som en avgjørende suksessfaktor for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Grunnleggende for modellens suksess er en arbeidsgiverpolitikk hvor ansatte og tillitsvalgte involveres i beslutninger på egen arbeidsplass. Denne forutsetningen er et viktig premiss for høy produktivitet og for gode omstillingsprosesser.

I offentlig sektor er en av utfordringene for et konfliktfritt tariffoppgjør at arbeidsgiverne sentralt og lokalt de siste årene har definert frontfagets ramme som et absolutt tak. En slik rigid tolkning av frontfaget stikker kjepper i hjulene for et konfliktfritt tariffoppgjør i 2020. Legitimiteten til frontfaget vil være tuftet på at alle parter legger til grunn at dette er en norm på nasjonalt nivå hvor variasjon kan og skal forekomme innenfor sektorer og mellom sektorer, ut fra hva som er behovene, utfordringene og mulighetene i de respektive tariffområder.

Offentlig sektor utfører i stor grad lovpålagte oppgaver som skal gi innbyggerne samme tjenester og kvalitet uavhengig hvor man bor. Dette fordrer at offentlig sektor må være konkurransedyktig for å ha tilstrekkelig og riktig kompetanse i sine rekker. Akademikerne baserer sin politikk på at forhandlinger skal skje lokalt mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte med hjemmel i sentralt inngåtte tariffavtaler. Vi mener dette både er nødvendig fordi Norge er et langstrakt land hvor tilgang på arbeidskraft er ulik, og fordi lønn er et viktig element for å motivere til økt innsats.»

Hovedstyret i KS ga 3. september 2020 administrasjonen fullmakt til å forhandle hovedtariffoppgjøret 2020 etter følgende hovedlinjer:

• «Den økonomiske rammen anslått i frontfaget skal legges til grunn for forhandlingene.

• Oppgjøret må ta hensyn til den alvorlige økonomiske situasjonen landet og kommunene er i.

• Eventuell disponibel økonomisk ramme brukes til generelle lønnsjusteringer i hovedtariffavtalens kapittel 4.»

På bakgrunn av Virkes tariffstrategi:

• «1. Tariffavtaler som er en konkurransefordel

  Det er en generell bekymring for fallende organisasjonsgrad i det norske arbeidslivet og det letes med lykt og lupe for å finne tiltak for å motvirke dette. Virke mener at ett av de mest effektive tiltakene for å øke organisasjonsgraden på arbeidsgiversiden er å ha tariffavtaler som rent faktisk gjør at tariffbundne virksomheter har en konkurransefordel.

  Vi må sørge for at tariffavtalene gir adgang til å benytte de utvidede rammene lovgiver har gitt til tariffbundne virksomheter, blant annet innenfor arbeidstid og innleie. Det gir virksomheter med tariffavtaler større fleksibilitet enn virksomheter uten tariffavtaler.

  Vi må unngå tariffavtaleordninger som virker konkurransevridende for tariffbundne virksomheter, for eksempel i form av kostnader knyttet til tjenestepensjon.

  Endringene i arbeidslivet, som blant annet drives frem av digitalisering, internasjonalisering mv., medfører behov for omstilling, både for virksomhetene og de ansatte. Vi bør derfor ha tariffavtaler som har mer forpliktende bestemmelser om kompetanseutvikling og omstilling, både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Partene bør i fellesskap utforske hvordan vi på en god måte kan bruke OU-midler til dette.

• 2. Tariffavtaler som er rammepregede og åpner for lokale løsninger

  Det norske arbeidslivet er i stadig endring hvor behovene for omstilling blant annet medfører at våre medlemmer omdefinerer sin bransjetilhørighet og at arbeidstakergrupper erstattes. Det tilsier at vi bør utfordre dagens struktur med lite fleksible bransje- eller stillingsspesifikke tariffavtaler.

  Virke ønsker at dagens avtaler erstattes av mer overordnede og rammepregede avtaler. Det vil sikre mer dynamiske avtaler. Disse mer rammepregede avtalene må åpne for at de lokale parter kan tilpasse og utfylle tariffavtalene i tråd med behovene i den enkelte virksomhet. Et eksempel er regulering av lønn, der vi skal følge resultatet i frontfaget, men ikke profilen. Et annet eksempel er regulering av arbeidstid. Tilpasningene kan enten skje ved at partene fremforhandler egne løsninger eller ved at partene kan velge mellom ulike alternativer som er fremforhandlet sentralt («rammeavtale med tilleggsmeny»).

  Vi skal fremdeles utvikle tariffavtalene i samarbeid med arbeidstakersiden, og tariffavtalene skal fortsatt være et kompromiss og en balanse mellom hensynet til virksomhetens behov og arbeidstakernes behov. Tariffavtalene må derfor ha bindende regler om lokale prosesser, forhandlinger og medbestemmelse.

• 3. Tariffavtaler som er brukervennlige og attraktive

  Vi skal ha tariffavtaler med et enkelt og presist språk, og som har enhetlig begrepsbruk og oppbygning.

  Språk og utforming må være tilpasset visning i digitale flater, og så langt mulig følge systematikken i arbeidsmiljøloven.

  Vi skal ha tariffavtaler som så langt mulig bare inneholder bestemmelser som kommer i tillegg til eller i stedet for lov. Lovtekst skal ikke gjengis, og henvisninger til enkeltbestemmelser bør unngås.»

vedtok sentralstyret i Virke forhandlingsfullmakten for hovedtariffoppgjøret 2020. Her het det:

• «1. Virke vil vurdere alle krav opp mot vår overordnede strategi for tariffarbeidet i Virke: 1) overenskomstene skal være en konkurransefordel, 2) de skal åpne for lokale løsninger, og 3) de skal være brukervennlige. Dette innebærer f.eks. at Virke ikke vil akseptere krav som svekker mulighetene til å tilpasse arbeidstiden til virksomhetenes behov eller andre krav som innskrenker det handlingsrommet lovgiver har gitt tariffpartene

• 2. Virke vil gjennomføre alle forhandlinger i tråd med frontfagets ramme, men forutsetter profil tilpasset de ulike bransjenes forutsetninger og de strukturer for lønnsdannelse som fins i de ulike områdene

• 3. Virke mener at garantilønnsbestemmelser i tariffavtalene ikke er bærekraftige over tid. De spiser opp en for stor del av rammen, og i noen tilfeller sprenger den, før forhandlingene i det hele tatt har begynt. Virke mener dette undergraver lokalt og sentralt handlingsrom og samarbeid. I ytterste konsekvens utfordrer dette den norske modellen. Virke vil derfor kreve endringer i garantilønnsbestemmelsene

• 4. Virke vil ikke akseptere krav om forskuttering av sykepenger eller lønn under sykdom utover lovens bestemmelser

[…]»

1.2 Oppgjørene i privat sektor

1.2.1 LO-NHO-området

Forhandlingene om revisjon av Industrioverenskomsten 2020 begynte 3. august mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Det ble brudd i forhandlingene samme dag og oppgjøret gikk til mekling. På overtid 21. august ble det satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte. Meklingsforslaget ble senere vedtatt i uravstemning. Det ble gitt et generelt lønnstillegg til alle på kr 0,50 per time fra 1. april 2020 og ytterligere kr 1,50 per time til arbeidstakere omfattet av Industrioverenskomstens Tekodel. En del satsendringer fikk først effekt fra 25. september. Lokale forhandlinger skulle skje etter vanlige kriterier, men det var forventninger om større ulikhet i resultatene virksomheter imellom enn vanlig.

Likebehandling av ansatte ved forskuttering av sykepenger og partssamarbeid om likestilling og kompetanse var også del av løsningen i frontfaget, som ble fulgt opp i andre områder.

På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 1,7 prosent i 2020, se boks 1.1 under.

I forbindelse med meklingen ble det sendt to brev til Statsministeren. Partene sendte et felles brev med anmodning om endringer i permitteringsregelverket og et felles brev angående utbetalinger fra Nav, Industrifagskolen, rett til utdanning for permitterte og støtte til store industribedrifter/klynger i omstilling. Brevene og Statsministerens svar er gjengitt i vedlegg 3 til Riksmeklerens møtebok1.

De påfølgende forhandlings- og meklingsresultatene fulgte i stor grad hovedmønsteret fra frontfaget.

Forhandlingene mellom Fellesforbundet og NHO Reiseliv om Riksavtalen for hotell og restaurant startet 7. september 2020. Den 9. september ble det brudd og oppgjøret gikk til mekling. Den 24. oktober la mekleren fram et forslag som NHO Reiseliv anbefalte og sendte til avstemning, mens Fellesforbundet sendte forslaget til uravstemning uten anbefaling. Forslaget ble senere vedtatt av partene. Det ble gitt et generelt tillegg på kr 0,50 per time på 37,5 t/uke, individuelt og på satser, og et garantitillegg på kr 1,40 pr time på 37,5 t/uke, fra 1. april 2020. Garantitillegget fordeles med kr 1,22 på minstelønnssatsen for voksne arbeidstakere, og regulering av kvelds-, natt- og helgetillegg med 2,2 prosent.

I meklingen mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening om Fellesoverenskomsten for byggfag ble det 24. august satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte. Meklingsforslaget er senere vedtatt i uravstemning. Det ble gitt et generelt tillegg på kr 0,50 per time fra 1. april, og minstesatsene og akkordtariffer ble økt slik at alle hadde effekt fra 1. oktober.

I Overenskomsten for Renholdsbedrifter kom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel til enighet etter forhandling. Det ble avtalt et tillegg per time på kr 3,73 fra 1. september 2020. Dette inkluderer et garantitillegg på kr 1,73. Tilleggene for fagbrev og arbeid på natt ble også økt. Partene avtalte også at reisetid mellom ulike oppdrag som følger rett etter hverandre i tid enten skal regnes inn i arbeidstiden, lønnes særskilt for den tiden som medgår til forflytning eller regnes inn i rammetimetallet. Dette gjelder senest fra 1. januar 2022.

Det ble brudd i meklingen om Bussbransjeavtalen mellom Fellesforbundet og NHO Transport den 20. september, og ansatte ble tatt ut i streik samme dag, se avsnitt 1.5. Den 1. oktober kom partene, med meklerens mellomkomst, fram til en forhandlingsløsning, som senere ble vedtatt av partene. Det ble gitt et generelt tillegg på kr 0,50 per time og et ytterligere tillegg på kr 1,50 per time til alle per 1. april 2020. Det ble også gitt et fagbrevtillegg på 1 krone per time fra 1. oktober 2020. Som kompensasjon for manglende lønnsutvikling knyttet til oppgjøret i 2018 ble det gitt et tillegg til alle på kr 3,50 per time per 1. oktober. Det ble videre avtalt et tillegg på kr 2,50 per time fra 1. april 2021 for rutebussjåfører. Minstelønnssatsene for turbussjåfører, verkstedarbeidere, hjelpearbeidere og vaskere er også regulert.

For Vekteroverenskomsten kom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel til enighet om en forhandlingsløsning 3. desember etter mekling og konflikt. Se nærmere omtale av resultatet i avsnitt 1.2.2 og av konflikten i avsnitt 1.5.

I tillegg til på Bussbransjeavtalen og Vekteroverenskomsten, er det også for Avisbudavtalen avtalt tillegg i 2021, og da med kr 2,00 fra 1. april.

1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO-NHO-området

Forhandlingene om revisjon av Industrioverenskomsten 2020 mellom Parat og Norsk Industri begynte den 4. august. Parat brøt forhandlingene samme dag, og oppgjøret gikk til mekling. Den 21. august ble det satt fram et meklingsforslag som senere ble vedtatt. Det ble gitt de samme lønnstilleggene som i oppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, omtalt i avsnittet over.

I varehandelen gikk oppgjøret mellom Handel og Kontor i Norge og Hovedorganisasjonen Virke om Landsoverenskomsten med tilhørende bransjeavtaler, Kontoroverenskomsten og Lederoverenskomsten til mekling. Den 12. september nådde partene, med Riksmeklerens mellomkomst, fram til en forhandlingsløsning. Forslaget ble senere vedtatt. På Landsoverenskomsten og Kontoroverenskomsten ble det avtalt høyere tillegg for kvelds-, natt- og helgearbeid, og innført et nytt tillegg for arbeid mellom kl. 15 og 18 på lørdager, fra 1. oktober 2020. I overensstemmelse med garantiordningen ble minstelønnssatsen i trinn 6 økt med kr 5,74 per time og minstelønnssatsen for ansatte på sentrallager eller hovedlager i engros-virksomheter mv. ble hevet med kr 7,32 per time, fra 1. februar 2020. Fra 1. oktober 2020 falt bestemmelsen om at arbeidstakere med en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på færre enn 12 timer ikke har rett på tillegg kvelds-, natt- og helgearbeid, bort.

Den 5. september kom Virke og Fellesforbundet til enighet om revisjon av Grossistoverenskomsten. Garantiordningen ga et tillegg på kr 7,32 per time på minstesatsene for voksne arbeidere og midlertidig ansatte fra 1. februar 2020 og det ble ikke gitt generelt tillegg i forhandlingene i september. Det ble videre avtalt å gjennomføre lokale forhandlinger med sentralt avsatte potter på minimum henholdsvis 0,5 og 0,3 prosent per dato, med virkning 1. april 2021 og 2022.

Det ble inngått ny overenskomst mellom FLT og Virke for tekniske funksjonærer. Fra 1. mai 2020 ble det gitt et tillegg på kr 0,50 per time.

For Bussbransjeavtalen kom NHO og YS til enighet etter mekling og konflikt. Se nærmere omtale av resultatet i avsnitt 1.2.1 og av konflikten i avsnitt 1.5.

Parat og NHO Service og Handel kom til enighet i forhandlinger om vekteroverenskomsten 2. november 2020 etter streik fra 16. september, se avsnitt 1.5. Det ble avtalt et tillegg på timelønnen med kr 3,50 med virkning fra 1. august 2020, og et tillegg på kr 1,00 med virkning fra 1. april 2021. Natt-, helg- og skifttillegg ble hevet med kr 2,00.

Oppgjøret mellom Virke og Parat om funksjonæravtalen for butikk gikk til mekling. Med meklerens mellomkomst kom partene til enighet den 12. september, og løsningsforslaget ble senere vedtatt. Det økonomiske resultatet er likt som i Landsoverenskomsten mellom HK og Virke beskrevet over. I Virke-området ble det også enighet mellom Virke og Parat om Reiselivsavtalen. Resultatet er parallelt til resultatet på Funksjonæravtalen mellom Parat og Virke. Garantiordningen ga et tillegg på 5,74 kroner per time på trinn 3 i Reiselivsavtalen 1. februar 2020.

Virke og arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området2 kom til enighet 1. desember etter forhandlinger i hovedoppgjøret 2020. Forhandlingsresultatet ble senere godkjent av partene. Oppgjøret omfattet forhandlinger om sju tariffavtaler innen helse, undervisning og kultur med over 30 arbeidstakerorganisasjoner. Forhandlingsresultatet innebar økonomiske tillegg i form av generelle tillegg og justering av tillegg. Det ble ikke avtalt avsetning til lokale forhandlinger. Tilleggene på de ulike overenskomstene fulgte resultatene i de korresponderende områdene.

Den 15. oktober ble det forhandlingsløsninger i hovedtariffoppgjøret for 2020 mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO og Finans Norge for finanstjenester. Forhandlingsløsningene ble senere vedtatt av partene. Det ble gitt et generelt tillegg på 0,3 prosent, men minst kr 1 500 på alle trinn i lønnsregulativet, med virkning fra 1. mai 2020.

1.3 Oppgjørene i offentlig sektor

I det statlige tariffområdet startet forhandlingene i hovedtariffoppgjøret 2020 den 1. september. Staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet forhandlet med henholdsvis LO Stat, YS Stat og Unio og med Akademikerne. Den 14. september ble det brudd i forhandlingene og oppgjørene gikk til mekling. Den 15. oktober la Riksmekler fram forslag til løsninger på de to avtalene.

For avtalen mellom Staten og LO Stat som ble vedtatt i uravstemning, og YS Stat og Unio (også vedtatt på uravstemning) ga meklingsresultatet et generelt tillegg på 0,44 prosent på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. oktober 2020, men 0,54 prosent i ltr. 47–63 med flere kvinner enn menn. Det ble ikke satt av midler til lokale forhandlinger. Det ble også enighet om arbeid for likestilling og arbeidsgiver forpliktet seg til å forbedre statistikkgrunnlaget i området. For avtalen mellom Staten og Akademikerne ble hele den disponible økonomien, 0,45 prosent av lønnsmassen, avsatt til lokale forhandlinger med virkning fra 1. oktober 2020.

I det kommunale tariffområdet begynte forhandlingene i KS-området 3. september 2020. Natt til 15. september kom KS og de tre forhandlingssammenslutningene LO kommune, Unio og YS kommune fram til en anbefalt forhandlingsløsning om en ny hovedtariffavtale, som gikk til uravstemning. KS og arbeidstakerorganisasjonene i LO, YS og Unio vedtok senere avtalen, med unntak av Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund. Oppgjøret for Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund gikk dermed til mekling. På bakgrunn av løsningsforslag framlagt av Riksmekleren, aksepterte Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund at resultatet fra hovedtariffoppgjøret 2020 i kommunesektoren også omfatter deres medlemmer. Akademikerne på sin side brøt forhandlingene i hovedtariffoppgjøret og oppgjøret gikk dermed til mekling. Akademikerne aksepterte meklingsløsningen, mens den ble avvist av Legeforeningen, som meldte plassfratredelse med oppstart av streik 26. oktober. Legestreiken ble stoppet gjennom Lov om tvungen lønnsnemnd og tvisten skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

Hovedpunkter i det økonomiske resultatet av hovedtariffoppgjøret:

• For stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse ble det gitt lønnstillegg med virkning fra 1. september 2020 på mellom 1 400 kr og 1 900 kr per år, som vist i tabell 1.1.

• Ledere i HTA kapittel 4 fikk et generelt tillegg på 0,3 prosent fra 1. september 2020.

• Ved mellomoppgjøret i 2019 ble det avtalt at det ved hovedtariffoppgjøret i 2020 skulle avsettes om lag 1/3 av disponible midler til lokale forhandlinger etter HTA kapittel 4. Ved hovedoppgjøret i 2020 ble det likevel avtalt at det ikke skulle settes av midler til lokale forhandlinger i 2020.

Lørdags- og søndagstillegg ble økt fra 1. oktober 2020 og det var enighet om fortsatt arbeid for økt heltidsandel og satsing på kompetanse i tariffperioden.

Oppgjøret mellom KS og Akademikerne gikk til mekling, med frist 14. oktober. Etter mekling kom partene til enighet om et anbefalt forslag den 15. oktober, men Legeforeningen aksepterte ikke forslaget. En streik blant Legeforeningens medlemmer ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd, se avsnitt 1.5. Rikslønnsnemnda vil behandle saken.

Hovedoppgjøret i Oslo kommune mellom Oslo kommune og Kommuneansattes Hovedsammenslutning – Oslo (KAH), Unio, YS kommune og Akademikerne, gikk til mekling. Den 15. oktober kom partene til enighet i meklingen. Det ble gitt et tillegg på lønnstabellen på 0,9 prosent, minimum kr 4 400 med virkning fra 1. mai 2020. Det gjennomføres ikke lokale forhandlinger. Det ble gjort en del endringer i avtaleverket, inkludert tariffesting av tjenestepensjonsordningen. Også her ble det gjort presiseringer knyttet til å fremme heltidskultur og helgetillegg ble økt. Meklingsforslaget ble forkastet i uravstemning av Utdanningsforbundets medlemmer, men pga. lavt antall avgitte stemmer, vedtok sentralstyret i Utdanningsforbundet oppgjøret i Oslo kommune.

1.4 Oppgjørene i Spekter-området

Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom Spekter og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, Akademikerne og mellom Spekter og Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter, SAN.

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det er avtalt avvikende ordninger som omfatter de fleste ansatte i helseforetakene.

Spekter-området ekskl. helseforetakene

I forhandlingene på A-nivå mellom Spekter og LO Stat og YS Spekter ble det avtalt et generelt tillegg på kr 975 per år med virkning fra 1. april 2020. For medlemmer i Unio og SAN forhandles alle lønnstillegg lokalt i virksomhetene.

Helseforetakene

I de sentrale forbundsvise forhandlingene mellom Spekter og forbundene i LO og YS for helseforetakene i 2020 kom partene til enighet og det ble gitt et generelt tillegg til alle ansatte i stillingsgruppe 1 på kr 6 000 per år. Arbeidstakere i gruppe 2 og 3 med ansiennitet lavere enn 16 år fikk et generelt tillegg på 8 000 kr, mens arbeidstakere i gruppe 2 og 3 med ansiennitet på minst 16 år fikk et generelt tillegg på 1,9 prosent. Arbeidstakere i gruppe 4 og 5 fikk et generelt tillegg på 0,8 prosent. Arbeidstakere i gruppe 5 med ansiennitet på 16 år eller mer fikk ytterligere et generelt tillegg på 0,8 prosent (samlet 1,6 prosent). Arbeidstakere som ikke er innplassert i stillingsgruppe 1–5 fikk et generelt tillegg på 1,4 prosent. Alle tillegg hadde virkning fra 1. oktober 2020. Minstelønnssatsene ble hevet for alle stillingsgrupper fra samme dato, se tabell 1.2. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå i 2020.

Spekter og Ergoterapeutforbundet, Fysioterapeutforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet kom til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) for helseforetakene. Det ble ikke gjennomført lokale lønnsforhandlinger på B-dels nivå i 2020. Minstelønnssatsene ble hevet med virkning fra 1. oktober 2020, se tabell 1.3. Det ble gitt følgende generelle tillegg:

• Medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund fikk et generelt tillegg på 0,8 prosent med virkning fra 1. oktober 2020. Medlemmer i stilling som spesialfysioterapeut/spesialergoterapeut med ansiennitet på 16 år eller mer fikk ytterligere et tillegg på 0,8 prosent (samlet 1,6 prosent).

• Med Norsk Sykepleierforbund ble det avtalt et generelt tillegg på 0,8 prosent med virkning fra 1. oktober 2020. Alle i stilling som spesialsykepleier/jordmor med ansiennitet på 16 år eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,8 prosent (samlet 1,6 prosent). Det var også enighet om å øke avlønningen for sykepleiere som deltar i videreutdanning fra 80 til 90 prosent av minstelønn for sykepleiere.

• Medlemmer av Utdanningsforbundet fikk et generelt tillegg på 1,4 prosent med virkning fra 1. oktober 2020. Styrer i barnehage fikk ytterligere et generelt tillegg på 0,9 prosent, totalt 2,3 prosent. Faggruppene spesialpedagog, klinisk pedagog og logoped med ansiennitet 16 år eller mer fikk ytterligere et generelt tillegg på 0,6 prosent, samlet 2,0 prosent.

Spekter og Akademikerne kom til enighet i de sentrale forhandlingene for helseforetakene. Det ble gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå, med unntak for Legeforeningen. Spekter og Den norske legeforening kom til enighet om generelle lønnstillegg i de sentrale forbundsvise forhandlingene. Leger i spesialisering med over fire år gjennomført tid i spesialisering fikk et generelt tillegg på kr 10 000, mens de med under ett år gjennomført spesialisering fikk et generelt tillegg på kr 16 700, med virkning fra 1. juli 2020. Det ble ikke gitt generelle tillegg for mellom ett og fire år gjennomført tid i spesialisering. I tillegg ble det avtalt endringer i lønnssystemet for leger i spesialisering, som følge av ny utdanningsstruktur, som hadde lønnsmessige konsekvenser.

Med virkning fra 1. januar 2020 fikk legespesialister et generelt tillegg på 15 000 kr og overleger og stipendiater 17 000 kr. Leger med totallønnsavtale og øvrige medlemmer av Legeforeningen fikk et generelt tillegg på 1,7 prosent med virkning fra 1. januar 2020. Det skulle ikke gjennomføres lokale forhandlinger i 2020.

1.5 Konflikter i 2020-oppgjøret

Meklingen mellom Lederne og Norsk Olje og Gass om Sokkeloverenskomsten førte ikke fram. Den 30. september tok Lederne 43 medlemmer ut i streik. Den 5. oktober ble streiken utvidet til 169 ansatte. Med meklerens mellomkomst kom partene til enighet den 9. oktober og streiken ble avsluttet.

Meklingen om Vekteroverenskomsten i oppgjørene mellom Norsk arbeidsmandsforbund (NAF) og NHO Service og Handel og mellom Parat og NHO Service og Handel, førte ikke fram. Den 16. september ble 383 medlemmer i Parat og 420 medlemmer i NAF tatt ut i streik. Streiken ble trappet opp flere ganger. Den 2. november kom Parat og NHO Service og Handel til enighet om en avtale, og Parat avsluttet streiken. Konflikten omfattet da rundt 420 medlemmer i Parat og om lag 2000 medlemmer i NAF. NAF trappet heretter opp streikeuttaket ytterligere. Den 3. desember ble det også enighet mellom NAF og NHO Service og Handel, og konflikten ble avsluttet. På det tidspunktet var 2 467 medlemmer i NAF i streik.

Meklingen i bussbransjen førte ikke fram og det ble streik. Det gjelder Bussbransjeavtalen mellom Yrkestrafikkforbundet og NHO Transport og mellom Fellesforbundet/Fagforbundet og NHO Transport, og Overenskomstområde 5 Vy Buss mellom LO Stat (Norsk Jernbaneforbund, Fellesforbundet, fagforbundet, Handel og Kontor i Norge og Forbundet for Ledelse og Teknikk) og Spekter og mellom YS Spekter/ Yrkestrafikkforbundet og Spekter. Den 20. september 2020 gikk om lag 3 800 ansatte til streik i Oslo og Viken. Streiken ble trappet opp med om lag 4 500 ansatte i andre deler av landet den 26. september. Med meklerens mellomkomst kom partene til en løsning den 1. oktober og streiken ble avsluttet samme dag.

I meklingen mellom KS og Akademikerne kom partene fram til en løsning i samsvar med meklernes forslag. Akademikerne anbefalte meklingsresultatet til sine medlemsforeninger med svarfrist 23. oktober. Alle unntatt Legeforeningen aksepterte forslaget. Legeforeningen tok ut 23 medlemmer i streik den 26. oktober og varslet opptrapping med 12 medlemmer den 2. november. Den 1. november foreslo regjeringen ved arbeids- og sosialministeren tvungen lønnsnemnd pga. fare for liv og helse ved iverksettelse av opptrappingen, og streiken ble avsluttet.

I meklingen for kirkelige virksomheter 2020 kom partene ikke til enighet, og det ble streik. KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter representerer arbeidsgiversiden, og arbeidstakerne er representert ved LO-forbundene Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og Creo, Unio-forbundene Presteforeningen, Diakonforbundet, Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Forskerforbundet, samt det frittstående forbundet Kirkelig undervisningsforbund. Den 12. desember 2020 ble det iverksatt streik. Streiken ble avsluttet natt til 11. januar da partene kom fram til en løsning hos Riksmekleren. I løpet av streiken var totalt 58 ansatte i streik.

Meklingen mellom LO/Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO) og NHO for avtale 453 i NHOs overenskomstregister førte ikke fram. Det ble streik fra 9. januar 2021. Den 14. januar ble streiken trappet opp til 124 medlemmer og utvidet flere ganger til totalt 132 streikende. I tillegg ble det meldt plassfratredelse for 24 medlemmer fra 1. februar, men dette ble ikke iverksatt. Streiken ble avsluttet etter at konflikten ble henvist til tvungen lønnsnemnd 26. januar 2021. Den parallelle Overenskomst 536 mellom NHO/NHO Service og YS/Parat og Delta var også del av konflikten.

Det ble også streik fra 20. januar 2021 for avtale 481 Pleie- og omsorgsoverenskomsten mellom Fagforbundet og NHO Service og Handel, etter at partene ikke kom til enighet i mekling. Til sammen 15 medlemmer av Fagforbundet ble tatt ut i streik i første omgang, og antallet ble senere økt til 27. Den 19. februar 2021 kom partene til enighet og streiken ble avsluttet.