1 Lønnsutviklingen i forhandlingsområdene

• Med bakgrunn i koronapandemien ble oppstarten av forhandlingene i hovedtariffoppgjøret 2020 utsatt til august.

• For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2019 til 2020 til 2,2 prosent.

• Årslønnsveksten fra 2019 til 2020 er beregnet til 2,0 prosent for industriarbeidere og til 2,1 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten i industrien samlet er beregnet til 2,2 prosent. Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området, frontfagsrammen, ble anslått til 1,7 prosent ved det utsatte hovedoppgjøret i 2020.

• Årslønnsveksten fra 2019 til 2020 i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,6 prosent. I finanstjenester er årslønnsveksten beregnet til 2,9 prosent. I Spekter-bedrifter utenom helseforetakene er årslønnsveksten beregnet til 1,9 prosent og i helseforetakene til 1,8 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 1,8 prosent. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 1,7 prosent.

• Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2021 til 1,0 prosent for industriarbeidere, 1,5 prosent for industrifunksjonærer og 1,2 prosent for industrien samlet i NHO-området. For ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 0,8 prosent, og for ansatte i finanstjenester til 0,9 prosent. Overhenget til 2021 er beregnet til 0,4 prosent for ansatte i staten, og 0,3 prosent for ansatte i kommunene. I Spekter-området er overhenget beregnet til 0,5 prosent i virksomheter utenom helseforetakene og til 0,8 prosent i helseforetakene.

• Fra 2019 til 2020 minket forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinner og menn i NHO-bedrifter i industrien og i finanstjenester, mens det var små endringer i andre områder. Sett over en lengre periode er hovedbildet at lønnsforskjellen er redusert.

1.1 Innledning

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger over lønnsutviklingen fra 2019 til 2020, samt lønnsoverhenget til 2021 for store forhandlingsområder. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2020 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over gjennomføringen og resultatene av lønnsoppgjør for 2020 gis i vedlegg 1.

Koronapandemien endret forutsetningene for hovedtariffoppgjørene i 2020 og førte til at forhandlingene ble utsatt til høsten. Noen oppgjør fortsatte inn i 2021. Som følge av dette ble mange virkningstidspunkt for avtalte tillegg forskjøvet. Utsettelsen medførte også at det manglet tall for årslønn i noen store områder i utvalgets foreløpige rapport i februar. Disse tallene foreligger nå og er innarbeidet i denne rapporten.

Det historisk høye omfanget av permitteringer og nedgangen i sysselsettingen i 2020 rammet ulikt på tvers av næringer, forhandlingsområder og grupper av ansatte med forskjellige lønnsnivåer. Dette har påvirket den målte lønnsveksten fra 2019 til 2020 for landet under ett og i noen forhandlingsområder og næringer. Slike sammensetningseffekter beskrives i dette kapitlet for berørte forhandlingsområder, og i kapittel 2 for næringer etter Statistisk sentralbyrås inndelinger. Der gis det også en oversikt over hvordan permitteringer kan fanges opp i årslønn slik den måles i store forhandlingsområder.

1.2 Lønnsutviklingen for hovedgrupper

Tabell 1.1 viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2019 til 2020 er beregnet til 2,0 prosent for industriarbeidere og 2,1 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten samlet i industrien i NHO-bedrifter er beregnet til 2,2 prosent. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 1,7 prosent ved det utsatte hovedoppgjøret i 2020.

Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,6 prosent. Bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandel opp med 0,9 prosentenheter. I finanstjenester er årslønnsveksten beregnet til 2,9 prosent. Årslønnsveksten i helseforetakene i Spekter-bedrifter er beregnet til 1,8 prosent. For øvrige Spekter-bedrifter var årslønnsveksten 1,9 prosent. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 1,7 prosent. Årslønnsveksten var lavere for undervisningsansatte med 1,2 prosent enn for øvrige ansatte med 1,9 prosent. Dette har blant annet sammenheng med økt bruk av lærere uten godkjent utdanning som trekker lønnsveksten ned for undervisningsansatte, og overføring av ingeniører fra Statens vegvesen til fylkeskommunene i 2020 som trekker lønnsveksten opp for øvrige ansatte, se boks 1.1. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 1,8 prosent.

For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2019 til 2020 til 2,2 prosent. Dette er basert på årslønnsnivå og antall årsverk (eller heltidsansatte) i 2019 og 2020 for forhandlingsområdene i tabell 4.10 i vedlegg 4, dvs. flere områder enn dem som inngår i tabell 1.1. Til sammen utgjør ansatte i disse gruppene 61 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2020. Forskjellen mellom den beregnede årslønnsveksten for forhandlingsområdene samlet og for alle lønnstakere ifølge lønnsstatistikken fra SSB, som var 3,1 prosent i 2020, har blant annet sammenheng med forskjeller i populasjoner og beregningsmetoder, herunder hvordan permitteringer gjennom året behandles og får effekt, jamfør omtalen i kapittel 2 og vedlegg 2.

Beregningene av årslønn og lønnsvekst i forhandlingsområdene bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år. Se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene.

I de fleste forhandlingsområdene falt årslønnsveksten fra 2012 til 2016 og tok seg deretter opp, før den gikk ned igjen i 2020, jf. tabell 1.1. Dette følger utviklingen i frontfagsrammen, se tabell 1.2 og figur 1.1. Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst for Norge siden 1970 vises i boks 2.1 i kapittel 2.

¹ Særlige forhold gjør seg gjeldende for noen områder/år. Se tabellnoter til tabell 1.1.

² Anslag på årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området på bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ved oppgjøret samme år, jf. NOU 2013: 13.

Utviklingen i gjennomsnittslønnen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som endringer i stillingsstruktur, endret omfang av arbeid som utløser uregelmessige tillegg, sammensetningseffekter i form av endringer i antall sysselsatte og timeverk mellom bransjer/bedrifter og tariffavtaler, eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f.eks. endringer i kvalifikasjoner/utdanning, alder og andel arbeidsinnvandrere). I andre tilfeller kan forhold som virkningstidspunkter for overenskomster og endringer i lønnssystemer påvirke den registrerte lønnsveksten. Utvalget vil peke på at forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper kan skyldes slike forhold, som er omtalt nærmere i boks 1.1. I kapittel 2 beskrives sammensetningseffekter i lønn i 2020 etter yrkesgruppe og næring, basert på lønnsstatistikken fra SSB.

Betydningen av sammensetningseffekter kan illustreres ved industrien. Lønnsveksten for industrien samlet i NHO-området blir i enkelte år lavere eller høyere enn hva lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg tilsier. I 2016 var det større reduksjon i antall funksjonærer enn i antall arbeidere, og i 2017 og 2018 falt antall funksjonærer mens antall arbeidere økte. Sammen med et generelt fall i lønnsveksten i 2016 bidro disse forskyvningene fra funksjonærer til arbeidere med lavere lønnsnivå til å trekke ned den samlede lønnsveksten i NHO-bedrifter i industrien disse årene. Det medvirket til at den samlede lønnsveksten i 2016 og 2018 ble lavere enn rammen (anslaget) fra oppgjørene samme år, se figur 1.1. Endret sammensetning har i 2020 i noen grad bidratt til høyere lønnsvekst fra året før for industrien samlet, enn for gruppene hver for seg.

Generelt må det forventes avvik mellom rammen som anslått i oppgjørene og den realiserte årslønnsveksten. Vurderingene rundt rammen foretas vanligvis på våren under usikkerhet om utviklingen i arbeidsmarkedet og bedriftenes økonomiske situasjon resten av året, og dermed om resultatene av lokale forhandlinger og annen lønnsglidning. Vurderinger rundt rammen i hovedoppgjøret 2020 datert 20. august er gjengitt i boks 1.1 i vedlegg 1.

I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene fra 2016 til 2020 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. Normalt betyr lønnsglidningen mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabellen for alle forhandlingsområdene. Det skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene. Lønnsoverhenget til 2021 er omtalt nærmere i avsnitt 1.4.

For ansatte i staten og i kommunene i alt har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden fra 0,2 til 0,8 prosentpoeng i året. For ansatte i Spekter øvrige virksomheter har lønnsglidningen vært lavere. For gruppene i privat sektor har lønnsglidningen variert mellom 0,6 og 2,4 prosent. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.

1.3 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

I dette avsnittet beskrives lønnsutviklingen i tariffområder fra 2019 til 2020. Vedlegg 1 gir en mer detaljert beskrivelse av hovedtariffoppgjørene i 2020, av partenes posisjoner før forhandlingene og konflikter.

1.3.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i NHO-området

For industriarbeidere i NHO-bedrifter er årslønnsveksten (både heltid og deltid) beregnet til 2,0 prosent fra 2019 til 2020, mot 3,1 prosent året før. Tarifftilleggene bidro med 0,2 prosentpoeng i årslønnsveksten, og med et overheng på 1,2 prosent er lønnsglidning beregnet til å bidra med 0,6 prosentenheter. Historisk bidrag fra lønnsglidningen når lønnsvekst dekomponeres kun i glidning og overheng vises i tabell 1.3.

Årslønn for NHO-bedrifter beregnes på bakgrunn av utbetalte, månedlige lønnssummer gjennom hele 2019 og 2020. Lønnsveksten er bygd opp av en rekke lønnselementer med ulik periodisering som kan bevege seg ulikt mellom måneder og år. For industriarbeidere i NHO-bedrifter blir hvert tariffavtaleområde (ca. 40) vektet sammen til et gjennomsnittstall.

¹ Se noter til tabell 1.5.

I beregning av overheng inn i 2020 og 2021 er det justert for etterbetalinger. Overhenget er beregnet med lønnsnivå for 4. kvartal i forhold til årslønnsnivå. Overhenget inn i 2021 er beregnet til 1,0 prosent for industriarbeidere, og i 2020 ble det beregnet til 1,2 prosent.

I det forbundsvise hovedoppgjøret i 2020 ble Fellesforbundet, LO og Norsk Industri, NHO, for Industrioverenskomsten enige om et generelt tillegg på kr 0,50 per time fra 1. april og ytterligere kr 1,50 per time til arbeidstakere omfattet av Industrioverenskomsten Teko. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for Verksteddelen er beregnet til 1,7 prosent fra 2019 til 2020, mot 3,6 prosent fra 2018 til 2019. Tilleggene består av økte minstelønnssatser, skifttillegg og offshoresatser etc. Verksteddelen utgjør over 90 prosent av Industrioverenskomsten.

Industri dekkes av nesten 40 tariffområder innen næringsmiddelindustri, kjemisk industri, treindustri og noen mindre områder i annen type industri.

1.3.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 2,2 prosent fra 2019 til 2020, mot 2,7 prosent fra 2018 til 2019. I løpet av 2020 ble det færre ansatte i næringen og lavere andel timer med utbetalte skifttillegg som trakk lønnsveksten ned fra avtalt lønn med 0,4 prosentpoeng.

Byggevirksomhet består av to hovedgrupper, arbeidere innen elektrofag (1/3) og andre byggfag (2/3) som tømrere, murere, grunnarbeid innen stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc. En mindre gruppe innenfor byggevirksomhet er heisfirmaer og deler av verkstedoverenskomsten, offshore.

I byggevirksomhet bidro tarifftillegg med 0,4 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2019 til 2020, og fra 2018 til 2019 bidro tilleggene med 0,7 prosentpoeng. Tarifftilleggene omfatter justeringer av akkordsatser, tilpasning av minstelønnssatser både for fagarbeidere og andre, skifttillegg og spesielle tillegg i elektrofagene.

For Riksavtalen – Hotell og restaurant er årslønnsveksten beregnet til 1,7 prosent fra 2019 til 2020, mot 3,6 prosent året før. Fra mars til mai 2020 var det registrert 20 000 færre ansatte mens antallet økte igjen fra juli. Dette bidro til lavere utbetaling av uregelmessige tillegg som trakk lønnsveksten ned med 0,7 prosentpoeng.

For Riksavtalen – Hotell og restaurant, ble Fellesforbundet, LO og NHO Reiseliv enige om et generelt tillegg på kr 0,50 per time, individuelt og på satser, og et garantitillegg på kr 1,40 pr time på 37,5 t/uke, fra 1. april 2020.

Inn i 2020 var overhenget på 1,0 prosent. Sammen med tarifftilleggene bidro dette til en årslønnsvekst på 1,7 prosent som var uten glidningsbidrag. Gjennomstrømmingen av ansatte i området var på nærmere 40 prosent i 2020. Årslønnsveksten for identiske personer var 2,4 prosent.

For arbeidere i transportsektoren i NHO er årslønnsvekst beregnet til 2,7 prosent fra 2019 til 2020, mot 3,1 prosent fra 2018 til 2019.

Transportbedrifter (arbeidere) i NHO omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, avisbudavtalen og i noe mindre grad grossistbedrifter og oljeselskaper mv.

Noen områder i bransjen, for eksempel innenriks sjøfart og spedisjonsfirmaer, har lokal forhandlingsrett. Bussbransjen utgjør i underkant av 50 prosent av transportbedriftene og har ikke lokal forhandlingsrett. Årslønnsveksten for bussbransjen er beregnet til 2,6 prosent fra 2019 til 2020, mot 2,9 prosent fra 2018 til 2019. Tarifftillegg og overheng bidro med 1,6 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2019 til 2020. De uregelmessige tilleggene trakk opp lønnsveksten med 0,7 prosentpoeng.

For arbeidere i oljevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 1,7 prosent fra 2019 til 2020, mot 3,7 prosent året før. I 2020 bidro bonus og uregelmessige tillegg til å trekke veksten ned med 1,9 prosentpoeng fra avtalt lønn.

1.3.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 25 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsvekst for industrifunksjonærer er beregnet til 2,1 prosent fra 2019 til 2020, mot 3,0 prosent året før. Lavere uregelmessige tillegg i 2020 trakk lønnsveksten ned med 0,3 prosentpoeng.

Gruppen industrifunksjonærer totalt består av fem ulike bransjeområder (næringsmiddel, treindustri, kjemisk, verksted- og metallindustri og annen industri) som er vektet sammen.

Klassifiseringen av NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, vil avvike noe fra SSBs offisielle klassifisering, som omtalt i vedlegg 2. Virkningene blir også omtalt i fotnoter i tabellene.

Overhenget for industrifunksjonærer inn i 2021 er beregnet til 1,5 prosent.

Funksjonærer ellers i NHO er ansatte innen bergverk, jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, handel, informasjonssektoren etc. Samlet utgjør funksjonærene utenfor industri 70 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærgrupper i NHO er beregnet til 2,3 prosent fra 2019 til 2020, mot 3,0 prosent året før. Tallene ovenfor inkluderer både faglige, vitenskapelige, tekniske og andre funksjonærstillinger inklusive lederstillinger. Lønn for administrerende direktører er også med og en stor andel kontorstillinger på alle nivå.

I tillegg er det grupper innen håndverk, organisasjoner og bemanningsbedrifter som ikke tas med i lønnsstatistikken hverken for funksjonærer eller arbeidere. Samlet utgjør disse 8 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter.

1.3.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett

Lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i NHOs industribedrifter i alt er beregnet til 2,2 prosent fra 2019 til 2020, mot 3,1 prosent året før. Overhenget for industrien i alt inn i 2021 er 1,2 prosent. Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO ble anslått til 1,7 prosent ved det utsatte hovedoppgjøret i 2020.

1.3.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet

I hovedtariffoppgjøret for 2020 i varehandelen ble det på Landsoverenskomsten og Kontoroverenskomsten mellom Handel og Kontor i Norge og Hovedorganisasjonen Virke avtalt høyere tillegg for kvelds-, natt- og helgearbeid, og innført et nytt tillegg for arbeid mellom kl. 15 og 18 på lørdager, fra 1. oktober 2020. I overensstemmelse med garantiordningen ble minstelønnssatsen i trinn 6 økt med kr 5,74 per time og minstelønnssatsen for ansatte på sentrallager eller hovedlager i engros-virksomheter mv. ble hevet med kr 7,32 per time, fra 1. februar 2020. Fra 1. oktober 2020 falt bestemmelsen om at arbeidstakere med en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på færre enn 12 timer ikke har rett på tillegg kvelds-, natt- og helgearbeid, bort.

Årslønnsveksten fra 2019 til 2020 for heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,6 prosent. Bonusutbetalinger trakk opp årslønnsveksten med 0,9 prosentenheter. Færre unge lønnstakere i 2020 bidro også til økt vekst i gjennomsnittslønnen.

I finanstjenester ble det i hovedtariffoppgjøret i 2020 mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO og Finans Norge gitt et generelt tillegg på 0,3 prosent, men minst kr 1 500 på alle trinn i lønnsregulativet, med virkning fra 1. mai 2020. Årslønnsveksten i finanstjenester fra 2019 til 2020 er beregnet til 2,9 prosent.

1.3.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

For avtalen mellom Staten og LO Stat, YS Stat og Unio ble det gitt et generelt tillegg på 0,44 prosent på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. oktober 2020, men 0,54 prosent i ltr. 47–63 med flere kvinner enn menn. Det ble ikke satt av midler til lokale forhandlinger. For avtalen mellom Staten og Akademikerne ble hele den disponible økonomien, 0,45 prosent av lønnsmassen, avsatt til lokale forhandlinger med virkning fra 1. oktober 2020.

Årslønnsveksten fra 2019 til 2020 i det statlige tariffområdet er beregnet til 1,8 prosent.

Kommunesektoren/KS-området

I hovedtariffoppgjøret i KS-området ble det for stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse gitt lønnstillegg med virkning fra 1. september 2020 på mellom 1 400 kr og 1 900 kr per år, som vist i tabell 1.1 i vedlegg 1. Ledere i HTA kapittel 4 fikk et generelt tillegg på 0,3 prosent fra 1. september 2020. Det ble ikke satt av midler til lokale forhandlinger i 2020.

I hovedtariffoppgjøret i Oslo kommune ble det gitt et tillegg på lønnstabellen på 0,9 prosent, minimum kr 4 400 med virkning fra 1. mai 2020. Det gjennomføres ikke lokale forhandlinger.

For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato er avtalt.

Kommuneansatte i alt

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2020 og tarifftilleggene i 2020, er årslønnsveksten fra 2019 til 2020 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer1, beregnet til 1,7 prosent.

Undervisningsansatte

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2020 og tarifftilleggene i 2020, er årslønnsveksten fra 2019 til 2020 for undervisningsansatte i hele kommunesektoren beregnet til 1,2 prosent. Økt antall årsverk i stillingskode «7960 – lærer uten godkjent utdanning» trakk lønnsveksten ned med om lag 0,3 prosentenheter.

Kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2020 og tarifftilleggene i 2020, er årslønnsveksten fra 2019 til 2020 for kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte beregnet til 1,9 prosent. Overføring av ingeniører fra Statens vegvesen til fylkeskommunene trakk lønnsveksten opp med om lag 0,1 prosentenheter.

1.3.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området

Spekter-området ekskl. helseforetakene

I forhandlingene på A-nivå mellom Spekter og LO Stat og YS Spekter ble det avtalt et generelt tillegg på kr 975 per år med virkning fra 1. april 2020. For medlemmer i Unio og SAN forhandles alle lønnstillegg lokalt i virksomhetene. Årslønnsveksten fra 2019 til 2020 i Spekter-området ekskl. helseforetakene er beregnet til 1,9 prosent.

Helseforetakene

I de sentrale forbundsvise forhandlingene mellom Spekter og forbundene i LO og YS for helseforetakene i 2020 ble det gitt et generelt tillegg til alle ansatte i stillingsgruppe 1 på kr 6 000 per år. Arbeidstakere i gruppe 2 og 3 med ansiennitet lavere enn 16 år fikk et generelt tillegg på 8 000 kr, mens arbeidstakere i gruppe 2 og 3 med ansiennitet på minst 16 år fikk et generelt tillegg på 1,9 prosent. Arbeidstakere i gruppe 4 og 5 fikk et generelt tillegg på 0,8 prosent. Arbeidstakere i gruppe 5 med ansiennitet på 16 år eller mer fikk ytterligere et generelt tillegg på 0,8 prosent (samlet 1,6 prosent). Arbeidstakere som ikke er innplassert i stillingsgruppe 1–5 fikk et generelt tillegg på 1,4 prosent. Alle tillegg hadde virkning fra 1. oktober 2020. Minstelønnssatsene ble hevet for alle stillingsgrupper fra samme dato, se tabell 1.2 i vedlegg 1. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå i 2020.

Spekter og Ergoterapeutforbundet, Fysioterapeutforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet kom til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) for helseforetakene. Det ble ikke gjennomført lokale lønnsforhandlinger på B-dels nivå i 2020. Minstelønnssatsene ble hevet med virkning fra 1. oktober 2020, se tabell 1.3 i vedlegg 1. Det ble gitt følgende generelle tillegg:

• Medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund fikk et generelt tillegg på 0,8 prosent med virkning fra 1. oktober 2020. Medlemmer i stilling som spesialfysioterapeut/spesialergoterapeut med ansiennitet på 16 år eller mer fikk ytterligere et tillegg på 0,8 prosent (samlet 1,6 prosent).

• Med Norsk Sykepleierforbund ble det avtalt et generelt tillegg på 0,8 prosent med virkning fra 1. oktober 2020. Alle i stilling som spesialsykepleier/jordmor med ansiennitet på 16 år eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,8 prosent (samlet 1,6 prosent).

• Medlemmer av Utdanningsforbundet fikk et generelt tillegg på 1,4 prosent med virkning fra 1. oktober 2020. Styrer i barnehage fikk ytterligere et generelt tillegg på 0,9 prosent, totalt 2,3 prosent. Faggruppene spesialpedagog, klinisk pedagog og logoped med ansiennitet 16 år eller mer fikk ytterligere et generelt tillegg på 0,6 prosent, samlet 2,0 prosent.

Spekter og Den norske legeforening kom til enighet om generelle lønnstillegg. Leger i spesialisering med over fire år gjennomført tid i spesialisering fikk et generelt tillegg på kr 10 000, mens de med under ett år gjennomført spesialisering fikk et generelt tillegg på kr 16 700, med virkning fra 1. juli 2020. Det ble ikke gitt generelle tillegg for mellom ett og fire år gjennomført tid i spesialisering. I tillegg ble det avtalt endringer i lønnssystemet for leger i spesialisering, som følge av ny utdanningsstruktur, som hadde lønnsmessige konsekvenser.

Med virkning fra 1. januar 2020 fikk legespesialister et generelt tillegg på 15 000 kr og overleger og stipendiater 17 000 kr. Leger med totallønnsavtale og øvrige medlemmer av Legeforeningen fikk et generelt tillegg på 1,7 prosent med virkning fra 1. januar 2020. Det skulle ikke gjennomføres lokale forhandlinger i 2020.

På grunnlag av lønnsstatistikk fra SSB for 2020 og avtalte tillegg i 2020, er årslønnsveksten fra 2019 til 2020 i helseforetakene beregnet til 1,8 prosent.

1.3.8 Lønnsutviklingen for kvinner og menn i tariffområder

Tabell 1.7 viser lønnsutviklingen for kvinner og menn i enkelte tariffområder. Fra 2019 til 2020 minket forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinner og menn i NHO-bedrifter i industrien og finanstjenester, mens det var små endringer i andre områder i tabellen. Endringene i de enkelte områdene fra år til år påvirkes av flere forhold, herunder endringer i sysselsettingen for menn og kvinner. Sett over en lengre periode er hovedbildet at lønnsforskjellen er redusert.

I hovedgruppene i tabellen er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenlignbare med hensyn til sammensetning da noen områder har mer ensartete stillingsstrukturer enn andre. For eksempel er stillingsstrukturen blant industriarbeidere relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene. Tabellen egner seg dermed mest til å følge utviklingen i de enkelte områdene over tid.

1.4 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året og det ikke er sammensetningseffekter som omtalt i avsnitt 1.2 og boks 1.1.

Lønnsoverhenget til 2021 i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 1,2 prosent. For områdene i tabell 1.8 varierer lønnsoverhenget til 2021 fra 0,2 til 1,5 prosent.

I tillegg til lønnsoverhenget kan lønnsveksten til året etter i enkelte områder også bli påvirket enten av allerede avtalte tarifftillegg eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser.

Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn lønnsoverhenget. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til ett år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året.

Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klare før endelig statistikk foreligger.

Ved hovedtariffoppgjørene i 2020 ble det i flere tilfeller avtalt lønnstillegg for 2021. I oppgjøret om Bussbransjeavtalen mellom Fellesforbundet og NHO Transport ble det gitt et tillegg på kr 2,50 per time fra 1. april 2021 for rutebussjåfører. For Avisbudavtalen mellom Fellesforbundet og Mediebedriftenes Landsforening ble det avtalt et tillegg med kr 2,00 fra 1. april 2021. På Vekteroverenskomsten mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel og mellom Parat og NHO Service og Handel ble det avtalt et tillegg på kr 1,00 fra 1. april 2021.

På Grossistoverenskomsten avtalte Virke og Fellesforbundet å gjennomføre lokale forhandlinger med sentralt avsatte potter på minimum henholdsvis 0,5 og 0,3 prosent per dato, med virkning 1. april 2021 og 2022.