4 Makroøkonomisk utvikling

Internasjonal økonomi

• Globalt BNP falt med 3,4 prosent i 2020. Koronapandemien trakk aktiviteten ned både i tradisjonelle industriland og i framvoksende økonomier. OECD anslo 9. mars 2021 en vekst i verdensøkonomien på 5,6 prosent i 2021. Sterkere utvikling enn ventet, flere nye vaksiner som tas i bruk og økt finanspolitisk stimulans, særlig i USA, har trukket opp OECDs anslag fra forrige publisering i desember 2020. Med utgangspunkt i OECDs prognoser kan BNP-veksten hos Norges 25 viktigste handelspartnere anslås til 4,2 prosent i 2021.

• Pandemien har rammet alle våre handelspartnere økonomisk, men i ulik grad. Både smitteforløp og antall syke, næringssammensetning og politikkrespons har innvirket. Land med en stor tjenestesektor, og spesielt stor turistnæring, har hatt et kraftigere økonomisk fall enn land med en stor industrisektor.

• Usikkerheten har kommet ned det siste året, men den er fortsatt stor og utsiktene endrer seg raskt. Det kommer stadig ny informasjon knyttet til vaksineproduksjon og vaksineutrulling, både positive og negative. I tillegg endrer viruset seg gjennom nye mutasjoner.

• Norges handelspartnere har iverksatt omfattende finans- og pengepolitiske tiltak for å holde økonomien i gang, sikre inntekter til husholdningene og tilstrekkelig likviditet til bedriftene. Det store flertallet av sentralbankene i de tradisjonelle industriland har en styringsrente nær null, og ledende sentralbanker har økt sine aktivakjøp markert. Tradisjonelle industriland har gjennomført finanspolitiske tiltak på 11 800 mrd. dollar og økt budsjettunderskuddet fra 3,3 prosent av BNP i 2019, til 13,3 prosent i 2020.

Norsk økonomi

• Nedstengingen av økonomisk virksomhet i 2020 som følge av koronaviruset har gitt et større økonomisk tilbakeslag enn noen annen krise i nyere tid. Nedgangen skiller seg fra tidligere konjunkturelle tilbakeslag og finansielle kriser ved at deler av det økonomiske livet er blitt innstilt etter råd eller pålegg fra helsemyndighetene, eller fordi befolkningen søker å verne seg mot sykdom.

• BNP Fastlands-Norge falt 10,5 prosent fra februar til april, men aktiviteten har siden tatt seg opp. I 2020 falt BNP Fastlands-Norge med 2,5 prosent, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Dette er den største nedgangen SSB har målt i ett enkelt år. Flere tjenestenæringer er spesielt hardt rammet.

• Andelen av arbeidsstyrken registrert som helt ledige eller som arbeidssøkere på ordinære tiltak hos NAV økte på noen uker til 11,2 prosent i mars 2020. Dette tilsvarte 314 500 personer, hvorav 184 500 var helt permittert. Den største økningen fant sted i yrker som var direkte berørt av smitteverntiltakene og påfølgende permitteringer. Ledigheten falt deretter i takt med gjenåpningen av samfunnet. I desember var totalt 122 000 personer helt ledige eller arbeidssøkere på ordinære tiltak, og per 16. mars 2021 var antallet økt til 131 400, hvorav 35 600 var permittert. Langtidsledigheten i februar 2021 var fordoblet sammenlignet med februar 2020.

• Finans- og pengepolitikken har vært brukt aktivt under koronakrisen. Summen av bevilgninger til økonomiske tiltak i forbindelse med virusutbruddet i 2020 er av regjeringen anslått til 131 mrd. kroner. Styringsrenta ble satt ned til 0 prosent 7. mai 2020. Ifølge Norges Bank vil styringsrenta trolig heves i andre halvår 2021.

• Usikkerheten rundt utviklingen i norsk økonomi er uvanlig stor, og knytter seg nå først og fremst til smitteforløpet, vaksinasjonen og varigheten av smitteverntiltakene. Det er også ekstra stor usikkerhet knyttet til økonomiens virkemåte gjennom krisen.

• Folkehelseinstituttet utformet ulike vaksineringsscenarier 12. mars 2021. Ifølge «vaksineringsscenario – nøktern» vil de fleste i eldre aldersgrupper og de med underliggende sykdommer være vaksinert når vi nærmer oss sommeren og det vil være levert 2 100 000 doser i juli 2021.

• SSB og Norges Bank publiserte i midten av mars 2021 anslag på veksten i BNP for Fastlands-Norge på 3,3 og 3,8 prosent. Norges Bank og NAV, som gir prognose for registrert arbeidsledighet, anslår at den vil å avta fra 5,0 prosent i 2020 til henholdsvis 3,4 og 3,7 prosent i 2021.

4.1 Internasjonal økonomi

Verdensøkonomien gikk gjennom et kraftig tilbakeslag i fjor. Utbruddet av koronapandemien førte til nedstengninger og aktivitetstap, først i Kina og senere i resten av verden. OECD anslår at globalt BNP falt med 3,4 prosent i 2020. Mange av Norges største handelspartnere ble hardt rammet. Foreløpige nasjonalregnskapstall tilsier at den økonomiske aktiviteten hos Norges 25 viktigste handelspartnere falt med 4,3 prosent i fjor.

4.1.1 Utviklingen i internasjonal økonomi i den senere tid

Pandemien rammet verden i flere bølger

Det nye koronaviruset ble oppdaget i Kina mot slutten av 2019, og tidlig i 2020 ble det klart at den hadde stort smitte- og sykdomspotensial. For å stanse smittespredningen innførte Kina i januar og februar strenge restriksjoner og stengte i praksis ned all økonomisk aktivitet i de rammede områdene. Kina fikk relativt raskt kontroll på smitten og kunne lette på smitteverntiltakene. Samtidig hadde virusutbruddet spredt seg og fått fotfeste andre steder i verden.

Etter et stort utbrudd i Italia i februar 2020, spredte pandemien seg videre i Europa, og mange europeiske land stengte i løpet av mars ned store deler av økonomien for å bremse viruset. USA ble også betydelig rammet, og delstater innførte inngripende tiltak. Smitten kom gradvis under kontroll, og innen sommeren 2020 hadde de fleste av våre handelspartnere lettet på de mest inngripende tiltakene. Fra september økte imidlertid smitten igjen, og i de siste månedene av 2020 var smittesituasjonen igjen alvorlig i flere land. I løpet av vinteren 2020/2021 har både amerikanske delstater og europeiske land innført en rekke nye smitteverntiltak. I mange land ser det ut til at smittetoppen nå er forbi og en del restriksjoner avvikles igjen, men det er også land med økende smitte. I Kina og i enkelte land i Sørøst-Asia og i Oceania har det kun vært mindre smitteutbrudd i høst og vinter. Fra årsskiftet 2020/2021 startet de fleste tradisjonelle industriland og en del framvoksende økonomier å vaksinere befolkningen, men tilgangen til vaksiner er fortsatt begrenset. Det kan derfor ta lang tid før en større andel av verdens befolkning er vaksinert. Vaksineringstempoet varierer en del, og vaksineringene har kommet betydelig lenger i USA og Storbritannia enn i land i eurosonen. I Storbritannia har nå om lag 38 prosent av befolkningen fått minst en vaksinedose, tilsvarende tall for USA er knappe 23 prosent. I EU ligger andelen mellom 8 og 12 prosent for de fleste land. Framvoksende økonomier ble også hardt rammet, og hadde fra mai 2020 en stigende sykdomsrate før den avtok mot slutten av sommeren. Flere framvoksende økonomier har gått gjennom nye smittebølger under høsten og vinteren 2020, mens andre steder har smitten vært vedvarende høy. Statistikken er usikker i mange land.

Forstørr bilde

Kilde: OECDs Interim Economic Outlook, mars 2021

Den økonomiske utviklingen i fjor var sterkt preget av pandemiens forløp

Smitteutbrudd og påfølgende smitteverntiltak har hatt store økonomiske konsekvenser i alle land, men i ulik grad og med litt ulikt forløp gjennom året. Særlig skiller Kinas utvikling seg ut, sammen med enkelte andre land i Sørøst-Asia, pga. tidligere smitteutbrudd, raskere kontroll på smitten og sterkere økonomisk innhenting.

I de tradisjonelle industrilandene falt den økonomiske aktiviteten markert etter at det ble innført strenge smitteverntiltak i mars 2020, og aktiviteten nådde et bunnpunkt i april. BNP falt allerede i 1. kvartal, men den kraftigste nedgangen kom i 2. kvartal. Etter at de strengeste smitterestriksjonene ble lettet på i de fleste industriland, begynte aktiviteten å ta seg opp i de fleste økonomier. I 3. kvartal var aktiviteten likevel lavere enn før krisen. På etterspørselssiden var utslagene i privat konsum både den viktigste driveren for nedgangen og for gjeninnhentingen i BNP. Smitteoppblomstringen mot slutten av 2020 bidro, sammen med de påfølgende smitteverntiltakene, til å holde veksten tilbake i USA og trakk BNP ned i mange europeiske land. De økonomiske utslagene var likevel langt mer moderate enn det tilbakeslaget som fulgte av smittebølgen i fjor vår. Dette skyldes delvis at smitteverntiltakene er mindre inngripende og rammer færre virksomheter. Ved den første smittebølgen innførte mange land restriksjoner som begrenset all virksomhet som ikke var ansett som samfunnskritisk. Ved den neste smittebølgen fantes det mer kunnskap om hvordan viruset smittet, og restriksjonene ble utformet slik at de i mindre grad påvirker økonomisk aktivitet som ikke krever fysiske møter. Bedrifter og husholdninger har også i større grad klart å tilpasse seg restriksjonene slik at flere tjenester og varer kan leveres innenfor smittevernreglene. Særlig har vareproduksjon og varehandel kommet bedre ut i den siste nedstengningen.

¹ BNP-veksten hos Norges 25 viktigste handelspartnere er beregnet med vekter som er basert på tall for eksport av tradisjonelle varer, se tabell 4.2. Sammenvektede anslag for 2021. For 2020 er det benyttet foreløpige regnskapstall.

Kilde: OECD, nasjonale statistikkbyråer og Beregningsutvalget.

I Kina førte de omfattende smittevernstiltakene ved starten av 2020 til en skarp nedgang i BNP i 1. kvartal 2020, men aktiviteten tok seg raskt opp igjen når tiltakene ble lettet på. Allerede i 2. kvartal 2020 var BNP på et høyere nivå enn ved inngangen til året. Veksten har deretter vedvart, men i et mer moderat tempo. IMF anslår at BNP i Kina allerede er tilbake på den forventede vekstbanen fra før pandemien inntraff. Høy investeringsvekst har drevet oppgangen i Kina, mens privat konsum ikke har hentet inn igjen i samme grad. Eksporten tok seg også opp fra mars 2020, med en klart stigende trend gjennom 2. halvår av 2020.

I framvoksende økonomier utenfor Sørøst-Asia falt BNP kraftig i 2. kvartal. BNP tok seg opp igjen i 3. kvartal, men er fortsatt godt under den forventede vekstbanen fra før pandemien slo til.

Industriproduksjonen og varehandelen internasjonalt falt kraftig da den første smittebølgen traff USA og Europa i mars og april, men tok seg raskt opp i mai og har holdt seg oppe etter det. God investeringsvekst i Kina har sammen med endrede smitteverntiltak trolig bidratt til dette.

BNP hos Norges 25 viktigste handelspartnere, der de tradisjonelle industrilandene utgjør rundt 86 prosent av aggregatet, anslås å ha falt med 4,3 prosent i 2020. Etter oppgangen i 3. kvartal var BNP hos våre handelspartnere tilbake til knappe 97 prosent av nivået fra 4. kvartal 2019. Tall så langt tilsier at BNP hos handelspartneraggregatet forble på dette nivået ut 2020.

Den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere hadde allerede avtatt noe i 2019, etter flere år med solid vekst, se figur 4.2. Klart svakere vekst i euroområdet og Sverige trakk ned, men også i USA og Kina avtok veksten i perioden før pandemien. Svak utvikling i investeringene kan tyde på at økt usikkerhet rundt utviklingen i internasjonal handel bidro til nedgangen.

Myndigheter innførte kraftfulle tiltak for å holde aktiviteten i gang

Myndigheter verden over iverksatte omfattende finanspolitiske tiltak for å begrense pandemiens økonomiske konsekvenser. Den økonomiske nedgangen i 2020 skiller seg fra tidligere lavkonjunkturer ved at det denne gangen var ønskelig og nødvendig å holde en del aktivitet nede for en begrenset periode. Tiltak som sikrer husholdningers inntekter og opprettholder eksisterende arbeidsplasser har derfor vært viktigere enn tiltak for å stimulere til ny aktivitet.

Mange land har utvidet velferdsordninger for å sikre at flere er omfattet og at utbetalingene er tilstrekkelig uten annen inntekt. Dette har vært særlig viktig i land som i utgangspunktet har svakere sikkerhetsnett. Mange land har også gitt støtte til bedrifter for å kompensere for faste kostnader eller kostnader knyttet til å holde på arbeidstakere, samt lettelser og utsettelser i skatter og avgifter. De fleste land har også gitt støtte i form av lån, egenkapitalinnskudd og garantier, indirekte tiltak som belaster offentlige budsjetter dersom tap inntreffer.

IMF har estimert at den finanspolitiske responsen på pandemien i 2020 utgjorde nesten 14 000 mrd. amerikanske dollar på verdensbasis, inkludert 6 000 mrd. dollar som var likviditetstiltak, lån og garantier. De tradisjonelle industrilandene utgjør en stor andel av totalen, med en samlet respons på 11 800 mrd. dollar, og budsjettunderskuddet for tradisjonelle industriland sett under ett økte fra 3,3 prosent av BNP til 13,3 prosent av BNP. USA, Canada og Storbritannia trekker opp, se tabell 4.1. IMFs anslag tilsier avtakende underskudd i 2021, etter hvert som midlertidige ordninger avvikles, inntektene tar seg opp og arbeidsledighet og sykefravær avtar. Flere land har varslet eller vedtatt budsjettøkninger for 2021 etter at anslagene ble lagt fram.

Sentralbanker tok også i bruk alle pengepolitiske virkemidler de har til rådighet. Den amerikanske og den britiske sentralbanken satte renten ned til nivåer nær null, mens det i euroområdet og Sverige allerede var renter nær null før pandemien. Markedene priser inn lave renter en god periode framover. Dette samstemmer godt med kommunikasjonen til ledende sentralbanker.

Sentralbankene har også utvidet sine oppkjøp av statsobligasjoner og andre verdipapirer, se figur 4.4. Flere sentralbanker lanserte nye eller gjenopprettet tidligere låneordninger med sikte på å nå små og mellomstore bedrifter, som normalt ikke finansierer seg i obligasjonsmarkedet. USAs Federal Reserve (Fed) utvidet dollarlikviditetsordningene med andre lands sentralbanker for å sikre tilgangen til dollar, som er en viktig oppgjørsvaluta, i resten av verden.

Kilde: Riksbankens penningpolitiske rapport februar 2021.

Kilde: BIS.

Internasjonale markeder

Pandemiutbruddet førte til kraftig uro i finansmarkedene. Indikatorer som måler volatiliteten i markedene, steg til svært høye nivåer og ledende aksjeindekser falt markert. Fallet ble imidlertid nokså kortvarig og allerede i slutten av mars begynte internasjonale børsindekser å stige igjen. Børsveksten tok til igjen mot slutten av 2020 etter hvert som det viste seg at vaksineutviklingen gikk raskere enn ventet, og resultatet av det amerikanske valget var avklart.

Samtidig som aksjekursene falt, økte etterspørselen etter verdipapirer med lav risiko, og rentene på statsobligasjoner falt i land som anses som sikre. Amerikanske statsobligasjoner med lang løpetid har økt en del igjen og det kan reflektere økte inflasjonsforventninger noe fram i tid.

Valutamarkedene var preget av store fluktuasjoner. I perioder med stor usikkerhet og markedsuro trekker flere investorer seg til store valutaer, som amerikanske dollar, og kronen svekket seg kraftig. Betydelig tilførsel av likviditet fra sentralbankene bidro til å roe markedene og til at rentepåslagene på obligasjoner og i pengemarkedet kom klart ned. Kronen styrket seg betydelig, og kom tilbake på nivåer fra før virusutbruddet.

Kilde: Macrobond.

Utviklingen i priser på råvarer

Råvareprisene har svingt i takt med pandemien og de økonomiske følgene den har hatt. Oljeprisen falt i april til under 20 dollar per fat, men omslaget i den økonomiske aktiviteten bidro, sammen med et historisk høyt produksjonskutt fra OPEC+, til at prisen økte igjen. I andre halvår av 2020 var oljeprisen stort sett mellom 40 og 50 dollar per fat. Oljeprisen har i år økt ytterligere og har kommet opp på nivåer fra før krisen.

Også prisen på mange metaller falt i fjor vår, for deretter å øke når den økonomiske aktiviteten tok seg opp igjen. Kobber og aluminium har nå høyere priser enn for ett år siden. Høy etterspørsel fra Kina har trolig bidratt til å trekke prisene opp. Grønne infrastrukturprosjekter og elbilsatsing, der kobber i mange tilfeller er en viktig innsatsvare, kan også ha trukket opp.

4.1.2 Utsiktene for Norges handelspartnere i 2021

BNP hos Norges 25 viktigste handelspartnere anslås på bakgrunn av OECDs anslag fra 9. mars1 å øke med 4,2 prosent i 2021. OECD ga i mars kun oppdaterte prognoser for land i G20 og landgrupper2 og ga ikke anslag for ledighet eller konsumprisvekst for enkeltland. Under omtales kort utviklingen i 2020 og anslagene for 2021 i en del viktige handelspartnerland og store økonomier, se også tabell 4.2 for tall.

• OECD venter at BNP i euroområdet vil stige med 3,9 prosent i 2021. Flere land i euroområdet ble særlig hardt rammet av pandemien i 2020. Etter et dramatisk fall i 1. halvår 2020 tok veksten seg opp i 3. kvartal, men ny smitte og behov for strengere smitteverntiltak i vinter ga fall på 0,7 prosent i 4. kvartal. En del land i valutaområdet har begynt å lette på restriksjoner igjen, mens andre har varslet at tiltakene trolig vil opprettholdes en stund framover eller strammes inn. Vaksineutrullingen har kommet kortere enn i bl.a. USA og Storbritannia. OECD venter at veksten vil tilta i 2021, men at oppgangen vil komme gradvis. Takten i oppgangen vil trolig variere mye mellom land i valutaområdet. Det kan ta betydelig lengre tid før land i Sør-Europa med stor turistsektor vil hente seg inn, enn land lengre nord med større innslag av industrinæringer.

• I USA venter OECD en vekst i BNP på 6,5 prosent i 2021, en oppjustering på 3,3 prosentpoeng siden OECDs anslag fra desember. Som i Europa ble et moderat fall i 1. kvartal 2020 etterfulgt av et markant fall i 2. kvartal og gjeninnhenting i 3. kvartal, før ny smitte la en demper på veksten mot slutten av året. De nye finanspolitiske tiltakspakkene som ble vedtatt i desember 2020 og mars 2021 ventes å trekke opp amerikansk BNP med 3–4 prosent fra 2. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021. I tillegg til økt finanspolitisk stimulans, trekker bedre vekst i 4. kvartal 2020 og raskere vaksineringstakt enn ventet anslaget opp. Den kraftige stimulansen er også ventet å trekke opp inflasjonen noe.

• For Storbritannia anslår OECD en vekst på 5,1 prosent. Storbritannia var blant landene i Europa med størst nedgang i aktivitet i 2020, med et fall i BNP på 9,9 prosent i 2020. Landet innførte smitteverntiltak noe senere enn de fleste andre europeiske land, men tiltakene var svært omfattende og langvarige. I tillegg til å ha hatt mange syke, er Storbritannias økonomi også mer avhengig av tjenestenæringer som utdanning, kultur, hotell, restaurant og reiseliv enn eksempelvis den mer industribaserte tyske økonomien. Smitte- og sykdomstallene kom igjen opp på høye nivåer i vinter, men BNP økte likevel i 4. kvartal 2020. De strenge smittevernrestriksjonene har trolig holdt tjenestekonsumet tilbake også i 1. kvartal 2021. Samtidig har Storbritannia vaksinert en relativt stor andel av befolkningen sammenlignet med andre europeiske land og har begynt å lette på en del av restriksjonene. Aktiviteten i økonomien er ventet å øke når smitteverntiltakene kan lettes på og det private konsumet kan øke. Bedriftsinvesteringene kan bli holdt tilbake av overskuddskapasitet og usikkerhet knyttet til hvordan det nye avtaleforholdet med EU vil fungere i praksis. Frihandelsavtalen som fra 1. januar 2021 regulerer britenes økonomiske forhold til EU, sikrer fortsatt tollfrihet, men innebærer nye administrative og regulatoriske hindre.

• OECD har ikke gitt nye anslag for vekst i Sveriges BNP siden 4. desember 2020, da de anslo en vekst på 3,3 prosent i 2021. Selv om Sverige innførte mindre inngripende smitteverntiltak enn mange andre land våren 2020, falt aktiviteten markert blant annet innen hotell- og restaurantnæringen samt transport. Til tross for stor smittespredning i løpet av høsten og mange syke i vinter, var det en vekst i BNP på 0,5 prosent i 4. kvartal. En årsak kan være at svensk eksportsektor har dratt nytte av sterkere internasjonal etterspørsel. Høy ledighet og usikkerhet hos husholdningene ventes å holde veksten i konsumet tilbake framover, mens lav kapasitetsutnytting og usikkerhet kan holde investeringene tilbake. Etter hvert som global vekst tiltar, kan Sverige få mer drahjelp fra økt eksportetterspørsel.

• I Kina ventes BNP i 2021 å stige med 7,8 prosent av OECD. Kinesisk produksjon falt kraftig i februar 2020 som følge av myndighetenes omfattende nedstenging under pandemien, men aktiviteten var i stor grad tilbake til normalt nivå allerede i mars. I en periode der de fleste land i verden hadde behov for å importere store mengder pandemirelatert medisinsk utstyr og beskyttelsesutstyr, var kinesiske fabrikker stort sett tilbake til full produksjonskapasitet. Eksporten fra Kina vokste med 3,6 prosent i 2020, med en veldig sterk avslutning på året, og var 18 prosent høyere i desember 2020 enn i desember 2019.

• Framvoksende økonomier utenom Kina under ett anslås i 2021 å være tilbake på nivået, men godt under den forventede banen, fra før pandemien. India overasket med sterkere vekst enn ventet og OECD anslår nå vekst i BNP i 2021 til 12,6 prosent, en oppjustering på nesten 5 prosentpoeng fra desemberanslagene. Vekstanslaget for Tyrkia er også klart oppjustert til 5,9 prosent i 2021. I Brasil og Mexico anslår OECD en vekst i BNP på 3,7 prosent og 4,5 prosent i 2021. Russland ventes å få en vekst på 2,7 prosent i 2021.

Usikkerheten i anslagene

De internasjonale anslagene er usikre, både på opp- og nedsiden. Selv om usikkerheten har kommet ned siden i fjor vår, er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til pandemiens videre forløp. Vaksineringen har startet i mange land, men det er fortsatt langt igjen før covid-19 ikke lenger utgjør en samfunnsrisiko. Viruset kan vise seg vanskeligere å bekjempe, enten fordi nye varianter smitter raskere eller fordi vaksiner har svakere eller mer kortvarig effekt enn antatt. Det kan også oppstå problemer med vaksineutrulling. Dersom det kommer vesentlige tilbakeslag i kampen mot viruset, kan det føre til at husholdninger og bedrifter holder tilbake på konsum og investeringer.

Myndigheter over hele verden har bidratt med tiltak for å holde ellers sunne bedrifter i gang og hindre at flere arbeidsplasser enn nødvendig går tapt. Når disse tiltakene etter hvert trekkes tilbake, kan det vise seg at omstillingsutfordringene er større enn det som er synlig nå. Kontraktiv finanspolitikk i flere land kan også ha en mer dempende effekt på etterspørselen enn lagt til grunn.

Tiltakene som myndigheter har gjennomført, er i de aller fleste land finansiert ved økt gjeldsoppbygging. Dette kommer på toppen av allerede høy offentlig gjeld i en del land. Spesielt har enkelte framvoksende økonomier allerede en utfordrende gjeldsbyrde. Over tid har det også bygget seg opp høye gjeldsnivåer i privat sektor. Høy gjeld kan gjøre det finansielle systemet sårbart. Får mange problemer med å betjene gjelden samtidig, kan det svekke den finansielle stabiliteten og gi et mer langvarig tilbakeslag internasjonalt.

Handelspolitiske spenninger og usikkerhet rundt framtidig handelspolitikk bidro trolig til å dempe den økonomiske veksten internasjonalt før pandemien traff. Mens noen konflikter er løst eller dempet, har nye gnisninger oppstått andre steder. Det forventes ikke betydelige endringer i det handelspolitiske bildet framover, men med en ny administrasjon i USA er det håp om at det multilaterale samarbeidet skal fungere bedre, noe som vil være positivt for verdensøkonomien.

Videre kan gode nyheter knyttet til vaksineframdrift, avtakende smitte og bedre behandling av covid-19 bidra til at oppgangen kommer tidligere eller blir sterkere enn lagt til grunn. Raskere vaksinering kan gi rom for å avvikle smitteverntiltak tidligere. Økt tro på at kampen mot viruset vinnes, og at den økonomiske framgangen er på vei til å feste seg, kan framskynde og styrke oppgangen særlig i 1. halvår. Spareraten, og spesielt banksparing, har vært uvanlig høy i 2020 i flere land. Dette gir rom for sterk etterspørselsvekst fra husholdningene når restriksjoner trekkes tilbake, dersom det er tilstrekkelig optimisme og tiltro til økonomien. Den økte finanspolitiske stimulansen fra enkelte land kan gi større ringvirkninger enn lagt til grunn. I 2020 ble fallet i BNP hos Norges handelspartnere mer moderat enn anslagene det ble referert til i fjorårets TBU-rapport.

4.2 Norsk økonomi

Nedstengingen av økonomisk virksomhet i 2020 som følge av koronaviruset har gitt et større økonomisk tilbakeslag enn noen annen krise i nyere tid. Nedgangen skiller seg fra tidligere konjunkturelle tilbakeslag og finansielle kriser ved at deler av det økonomiske livet er blitt innstilt etter råd eller pålegg fra helsemyndighetene, eller fordi befolkningen søker å verne seg mot sykdom. Spesielt i arbeidsmarkedet har utslagene vært betydelige. I tillegg har koronaviruset truffet norsk økonomi gjennom lavere etterspørsel fra våre handelspartnere.

4.2.1 Unntaksåret 2020

Ved inngangen til 2020 var norsk økonomi nær konjunkturnøytral. Det hadde vært en konjunkturoppgang siden tidlig i 2017, og det lå an til en utvikling med nær normal kapasitetsutnytting i årene fram mot 2022. SSB anslo i desember 2019 at veksten i BNP Fastlands-Norge ville bli 2,4 prosent i 2020. Det var ventet at arbeidsledigheten, som da var 3,7 prosent målt ved Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), ikke ville endre seg mye i tiden framover. Fra desember 2019 til midten av mars 2020 endret utsiktene for norsk økonomi seg fullstendig.

Smitteverntiltak gjennom pandemien

Det første koronatilfellet i Norge ble registrert 26. februar 2020 i Tromsø. I slutten av februar og begynnelsen av mars økte antallet smittede, se figur 4.6. I begynnelsen av mars var det stor usikkerhet både knyttet til dødeligheten av koronaviruset og spredningen i Norge. Den 12. mars 2020 innførte regjeringen de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid. Den første smittebølgen nådde en topp 24. mars 2020 med 313 meldte covid-19-tilfeller. Deretter sank smittetallene til rundt 15 nye smittetilfeller om dagen fra midten av mai. I midten av mai hadde rundt 230 personer dødd av covid-19 i Norge.

Beslutningen om å stenge barnehager og skoler for å redusere smittespredning er unik i norsk etterkrigshistorie. Kostnaden av å stenge skoler og barnehager var høy, ifølge beregninger utført av en ekspertgruppe ledet av professor Steinar Holden.3 Skoler og barnehager åpnet delvis igjen i andre halvdel av april.

Forstørr bilde

Kilde: Folkehelseinstituttet.

Flere andre smitteverntiltak ble også gradvis lettet gjennom våren, i tråd med regjeringens målsetning om å åpne samfunnet gradvis og kontrollert. Serveringssteder åpnet, organisert idrettsaktivitet ble tillatt (med noen restriksjoner), det ble åpnet opp for arrangementer med inntil 200 deltakere på offentlig sted, og forbudet mot utenlandsreiser for helsepersonell ble opphevet. Etter hvert kunne også fornøyelsesparker åpne og seriespill i toppfotballen ble tillatt. Gjennom sommeren ble det lettelser i reiserestriksjoner og fra 15. juli var det ikke lenger frarådet å reise til en rekke land i Europa. Selv om mange tiltak ble lettet var det fremdeles betydelige restriksjoner gjennom våren og sommeren. 17. mai 2020 ble arrangert uten barnetog for første gang siden andre verdenskrig.

Ved utgangen av juli økte antallet nye daglige smittetilfeller i Norge, fra rundt 7 i midten av juli til rundt 50 i midten av august, blant annet som følge av importsmitte. Et smitteutbrudd på Hurtigruten bidro til importsmitten. Som følge av smitteøkningen bremset regjeringen den videre gjenåpningen av samfunnet. I august ble det innført nasjonalt forbud mot åpne serveringsteder med alkohol etter midnatt. I tillegg ble alle som hadde mulighet oppfordret til å gå eller sykle til jobb og skole. Man ble anbefalt å unngå unødvendige reiser til utlandet – også til land med lav smitte. Munnbind, et smitteverntiltak som tidligere ikke hadde vært anbefalt, ble anbefalt for reisende i kollektivtrafikken i deler av østlandsområdet.

I oktober økte antall nye daglige smittetilfeller ytterligere, fra rundt 150 i midten av måneden til rundt 600 ved slutten av måneden, og markerte starten på den andre smittebølgen. Regjeringen innførte da nye tiltak. I private hjem, hager eller hytter ble det frarådet å ha mer enn 5 gjester i tillegg til husstandsmedlemmer. Adgangen som da gjaldt til å ha 600 personer til stede på utendørs arrangementer ble begrenset til å gjelde arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter. Det ble satt en grense på 50 deltakere på private sammenkomster på offentlig sted eller i leide eller lånte lokaler. Reglene for arbeidsinnvandring og karanteneplikt ble strammet inn for å få bukt med importsmitten. Det ble videre fokusert på at kommuner med høy smitte burde iverksette lokale tiltak, som for eksempel påbud om munnbind og hjemmekontor for arbeidstakere med oppgaver som ikke krever fysisk oppmøte. Smitten falt til rundt 350 nye daglige smittetilfeller i begynnelsen av desember. Smitteverntiltakene ble i enda større grad tilpasset regionale forhold etter dette.

Regjeringen vurderte å stenge ned samfunnet helt i julen, men med avtakende smitte gjennom november valgte man heller å lette litt på tiltakene for julefeiringen.4 Anbefalingen om at man kunne ha inntil 5 gjester ble opprettholdt, men det ble åpnet for inntil 10 gjester på to av dagene i løpet av julefeiringen. Det var i desember ikke anbefalt å foreta unødvendige reiser innenlands, men reiser i julen ble vurdert å kunne være nødvendig for mange. Smitten tiltok i julen og i slutten av desember var det rundt 500 nye daglige tilfeller. I 2020 døde totalt 436 personer som følge av covid-19 i Norge.

Smitteverntiltakene ble trappet opp i begynnelsen av januar 2021 som følge av at smittetrykket økte. I slutten av januar ble det kjent at et mutert og mer smittsomt koronavirus var påvist på Østlandet, og de strengeste tiltakene siden mars 2020 ble da innført i mange østlandskommuner. I februar skjedde det samme med en del vestlandskommuner. I tillegg ble innreisereglene for utlendinger strammet ytterligere inn. Antall nye smittetilfeller hadde falt til drøye 200 nye daglige tilfeller i begynnelsen av februar.

Fra midten av februar til midten av mars 2021 tiltok smitten ytterligere i mange kommuner og spesielt i Oslo-området. Rundt 90 prosent av de smittede i Oslo hadde i midten av mars den såkalte britiske varianten av koronaviruset. Denne varianten gir mer alvorlig sykdom og flere sykehusinnleggelser enn det opprinnelige koronaviruset. Mange kommuner har skjerpet de lokale tiltakene. I Oslo er det innført spesielt strenge tiltak. Regjeringen varslet at hvis lokale tiltak ikke er nok til å få ned smittespredningen vil strengere nasjonale tiltak måtte bli innført. I midten av mars innførte regjeringen tiltaksnivå A (særlig høyt tiltaksnivå) i hele Viken fylke og i flere kommuner i ulike deler av landet. I overkant av 1/3 av Norges befolkning bor i Oslo og Viken fylke og i midten av mars 2021 var en betydelig del av Norges befolkning igjen direkte berørt av svært strenge smitteverntiltak.

Produksjon og etterspørsel i 2020

Nedstengingen i mars 2020 medførte at BNP Fastlands-Norge falt 10,5 prosent fra februar til april, ifølge nasjonalregnskapstall. Nasjonalregnskapet viser utviklingen for hele måneder. En spesialanalyse fant imidlertid at den økonomiske aktiviteten falt hele 14 prosent fra første til annen halvdel av mars.5 Aktiviteten tok seg markert opp mot sommeren 2020, etter at vellykket smittebekjempelse førte til at smitteverntiltakene ble lempet, samtidig som forbruket økte. Gjeninnhentingen fortsatte gjennom 3. kvartal. I oktober var over tre fjerdedeler av fallet fra februar til april hentet inn, med et aktivitetsnivå om lag halvannen prosent lavere enn før koronapandemien brøt ut. Den andre runden med inngripende smitteverntiltak ble innført i november som respons på en tiltakende smittebølge både nasjonalt og internasjonalt. Utslaget på den økonomiske utviklingen på slutten av året må betegnes som beskjeden sammenlignet med utviklingen under den første smittebølgen. Og i motsetning til i mars, ble verken skoler eller barnehager stengt under den andre bølgen. Som årsgjennomsnitt falt aktiviteten i BNP Fastlands-Norge med 2,5 prosent i 2020. Dette er den største nedgangen SSB har målt i et enkelt år. Koronapandemien gjør at usikkerheten knyttet til den målte aktivitetsutviklingen er ekstra stor. Det var tre ekstra virkedager i 2020, noe som isolert sett bidro til å løfte BNP Fastlands-Norge med rundt 0,6 prosent sammenlignet med 2019.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Fallet i BNP Fastlands-Norge er ujevnt fordelt mellom næringer, se figur 4.8. Det største fallet har kommet i næringer der smittevernhensyn har ført til innstilling av aktivitet og hvor sysselsettingsintensiteten er høy. De næringene som har hatt et aktivitetsnivå som lå 15 prosent lavere enn nivået februar 2020 i minst 4 måneder på rad, utgjorde om lag 9 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2020. Sysselsettingen i disse næringene utgjorde 19 prosent av totalt sysselsatte på fastlandet i 2020.

Flere tjenestenæringer er spesielt hardt rammet. Fra februar til desember 2020 falt aktiviteten i overnattings- og serveringsnæringen med rundt 40 prosent, mens kultur, underholdning og annen tjenesteyting falt med knappe 30 prosent. Det var også en kraftig nedgang i transporttjenester utenom utenriks sjøfart. Innen forretningsmessig tjenesteyting inngår blant annet utleie av arbeidskraft, leasing, reisebyråer og reisearrangører. Mange av disse næringene har fått en negativ utvikling som følge av redusert aktivitet i andre næringer, og lavere etterspørsel fra husholdninger og fra utlandet.

Også offentlig tjenesteproduksjon ble begrenset av smitteverntiltakene i fjor vår, men veksten var høy gjennom andre halvår 2020. Helse- og omsorgstjenester, som også inkluderer barnehager, trakk alene ned veksten i fastlands-BNP med 2,4 prosentenheter fra februar til april. Utviklingen i næringsområdet må ses i sammenheng med smitteverntiltakene, og hvordan disse har påvirket aktiviteten i barnehager og i helsevesenet. Barnehagene åpnet i annen halvdel av april, og i andre halvår 2020 var aktiviteten tilnærmet normal i sykehusene. Nivået på undervisningstjenester var nærmere 10 prosent lavere i april enn i februar, men tok igjen store deler av fallet i løpet av 2. kvartal og fortsatte å vokse jevnt gjennom andre halvår. For året 2020 samlet var endringen i bruttoproduktet i undervisning -0,8 prosent.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Varehandelen har hatt en relativt jevn vekst etter april 2020. Næringsområdet hadde i juli tatt igjen nivået fra februar og samlet var aktivitetsnivået om lag uendret fra 2019. Dette er vesentlig bedre enn for andre tjenestenæringer. Varehandelen omfatter engros- og detaljhandel, samt handel med biler. Særlig detaljhandelen har utviklet seg sterkt siden begynnelsen av koronakrisen.

Nedgangen i deler av norsk industri startet allerede før koronapandemien, og nedgangen tiltok som følge av koronautbruddet. I starten var utviklingen i Norge preget av nedstengte virksomheter i Kina og de påfølgende konsekvensene for globale verdikjeder. Deretter var tilbudssideeffekter i Norge en medvirkende årsak til fallende aktivitet, som at ansatte kom i karantene, at lokaler måtte vaskes ned på grunn av oppdaget smitte blant ansatte og forsinkede leveranser av vare- og tjenesteinnsats. Etterspørselseffekter ser ut til å ha hatt større effekt over tid, ifølge SSBs Konjunkturbarometer. Det var særlig de arbeidsintensive næringene hvor det er utstrakt bruk av innleid arbeidskraft fra utlandet som bidro til den kraftige produksjonsnedgangen i de første månedene med smitteverntiltak. Mange av disse næringene hadde en god produksjonsvekst i andre halvdel av 2020, selv om aktivitetsnivået fremdeles lå på et lavere nivå ved utgangen av 2020 enn ved inngangen til året. Mens verftsindustrien falt med 8,1 prosent økte aktiviteten innen trelast- og trevareindustrien med 2,8 prosent i 2020. Samlet falt industriproduksjonen med 2,5 prosent i 2020.

På tross av at verdiskapingen falt med 2,5 prosent i 2020 økte husholdningenes disponible realinntekter med 1,7 prosent. Mens lønnsinntektene falt som følge av et betydelig fall i sysselsettingen under koronakrisen, bidro økte offentlige stønader til å holde inntektsveksten oppe, blant annet på grunn av en kraftig vekst i utbetalte dagpenger til permitterte og andre arbeidsledige. Reduserte boliglånsrenter trakk i samme retning. Også den relativt lave inflasjonen på 1,3 prosent bidro til å holde kjøpekraften oppe. Disse tallene er for husholdningene samlet og viser således ikke at utviklingen har vært ulik på tvers av husholdninger som følge av jobbsituasjon, gjeldsgrad mv.

Siden nedstengingen i mars 2020 har husholdningenes konsummønster endret seg mye. Tjenestekonsumet ble hardest rammet som følge av at flere tjenestenæringer måtte stenge eller innskrenke driften for å redusere smitterisiko. Reiserestriksjonene som kom i forbindelse med viruset førte til at nordmenns konsum i utlandet og utlendingers konsum i Norge omtrent opphørte, og dette vedvarte fram til juni. Allerede i april hadde varekonsumet hentet seg inn igjen, og lå på om lag samme nivå som i februar. Det var en spesielt stor økning i konsum av halv-varige varer som blant annet sportsutstyr, byggevarer og leker, men også i ikke-varige varer. Varekonsumet omfatter bare det som kjøpes i Norge, mens varer som kjøpes i eksempelvis Sverige er inkludert i «nordmenns konsum i utlandet». Når grensehandelen falt bort, ble mye av denne handelen overført til norske butikker og veksten i varekonsumet må ses i lys av dette. Det har under hele pandemien også vært sterk vekst i konsumet av netthandelstjenester. Tjenestekonsumet opplevde en nedgang i 2. kvartal 2020. Utover i kvartalet var det en gradvis gjenåpning av næringslivet som bidro til å dempe fallet i tjenestekonsumet.

Ytterligere lettelser på restriksjoner i begynnelsen av 3. kvartal, blant annet reiserestriksjoner, førte til en oppgang i vare- og tjenestekonsumet. Utover i kvartalet ble noen av restriksjonene gjeninnført og dempet dermed veksten. Strengere smitteverntiltak medførte et fall i samlet konsum i november. Til tross for at husholdningenes konsum økte siste halvdel av 2020 var nivået i desember fremdeles lavere enn før koronautbruddet. For året 2020 falt husholdningenes konsum 7,6 prosent.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kombinasjonen av kraftig fall i konsumet og litt vekst i inntektene medførte at spareraten økte til hele 15,5 prosent i 2020. Så høy årlig sparerate er ikke tidligere målt i inntekts- og kapitalregnskapet.

Bruttoinvesteringene i fast realkapital falt med 3,9 prosent i 2020. Det var en markert reduksjon i investeringer både blant virksomhetene i Fastlands-Norge og i petroleumsnæringen. Nedgangen var bredt basert, men bygg og anlegg og kraftproduksjon er to næringer som skiller seg ut med økte investeringer i 2020.

Den rekordlave renta har satt fart på boligmarkedet. Til tross for et historisk kraftig tilbakeslag i økonomien generelt, steg boligprisene 11,1 prosent fra april 2020 til februar 2021, ifølge boligprisindeksen til Eiendom Norge. Rentekuttene og signaler om lav rente lenge har trolig bidratt til den kraftige prisøkningen. En rekordhøy sparerate med tilhørende likviditet kan også ha medvirket til høyere boligprisvekst de siste månedene. Selv om boligprisene har steget gjennomgående fra april til januar i alle store regioner, er det likevel store forskjeller mellom regionene. Oslo har hatt høyest prisvekst. Der har boligprisene steget sesongjustert med hele 18,0 prosent i denne perioden. Økte boligpriser gjør boligbygging mer lønnsomt. Boliginvesteringene falt i første halvår 2020, men fallet stoppet opp gjennom sommeren og investeringene tok seg litt opp på slutten av året. For året som helhet var likevel boliginvesteringene 4,0 prosent lavere enn i 2019.

Både eksport og import av tradisjonelle varer ble redusert i begynnelsen av koronakrisen, men var etter sommeren tilbake på samme nivåer som i februar, målt i faste priser. Tjenestehandelen falt kraftig tidlig i krisen, og har i motsetning til varehandelen ikke tatt seg opp igjen. Nedgangen i tjenesteimporten siden mars skyldes særlig redusert reisetrafikk, som følge av at nordmenn i liten grad har kunnet reise til utlandet. Også tjenesteeksporten har vært betydelig lavere siden mars grunnet strenge restriksjoner for utlendinger som vil reise til Norge. Nivået for total eksport var ved utgangen av 2020 fortsatt om lag 0,3 prosent lavere enn i februar 2020, mens total import var nær 14 prosent under nivået i februar. Nedgangen i samlet eksport og import i 2020 var henholdsvis 0,9 og 12,2 prosent. Samtidig har prisene på flere viktige eksportvarer falt. Oljeprisen er særlig viktig, men også prisen på elektrisk kraft har vært lav. Det har i noen grad blitt motvirket av at krona har svekket seg, men dette har samtidig bidratt til at prisen på importen har økt, målt i kroner. I tillegg har aktivitetsnedgangen i norsk økonomi vært mindre enn hos våre handelspartnere. Dette trekker isolert sett importen mindre ned enn eksporten. Konsekvensen er at vare- og tjenestebalansen svekket seg klart i 2020. Gjennom store deler av 2020 var handelsbalansen negativ, for første gang siden slutten av 1980-årene. Utviklingen ser ut til å ha snudd i 2021 og i januar var det et betydelig overskudd på handelsbalansen. Den markerte økningen i oljeprisen var en viktig faktor bak den siste utviklingen.

Økonomiske tiltak fra myndighetene

Finanspolitikken har bidratt til å redusere de negative konsekvensene av pandemien på norsk økonomi. Stortinget vedtok i 2020 en rekke økonomiske tiltak og midlertidige endringer i regelverk som økte utgiftene over statsbudsjettet vesentlig. Finanspolitikken kompenserte i 2020 for inntektsbortfall i husholdninger og virksomheter. Boks 4.1 oppsummerer tiltak på utgifts- og inntektssiden for å motvirke effekter av koronapandemien på norsk økonomi. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU) for 2020 er i Nysaldering 2020 anslått til 392,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer rundt 3,9 prosent av oljefondets markedsverdi ved inngangen til året. Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen fra 2019 til 2020 anslås til 4,5 prosent. Den underliggende utgiftsveksten er i samme proposisjon anslått til 9,9 prosent. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås i nysalderingen til 416,9 mrd. kroner, som er nesten 176 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Ifølge handlingsregelen skal bruken av oljeinntekter over tid utgjøre 3 prosent av oljefondet, men det skal også legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet, slik det er gjort i 2020. Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond utland i 2020 er i nysalderingen anslått til -72,7 mrd. kroner, mot et overskudd på 255,2 mrd. kroner i saldert budsjett.

¹ Utlånsrente viser rammelånsrente med pant i bolig.

Kilde: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Norges Bank.

Koronapandemien påvirket det offentlige konsumet på flere måter gjennom 2020. I mars og april ble helse-, undervisning-, barnehage-, kultur- og kollektivtrafikktjenester sterkt påvirket. Fra mai og ut året var aktiviteten mer normal for flere av disse tjenestene. Foreløpige aktivitetstall viser at helseforetakene hadde tilnærmet normal aktivitet fra sommeren, men var først i desember tilbake på nivået fra før pandemien brøt ut. Andre deler av det offentlige, som offentlig administrasjon, eldreomsorg og forsvaret, har fungert tilnærmet som normalt. Konsumet i offentlig forvaltning har vokst siden nedgangen i april. For året samlet steg det offentlige konsumet med 1,7 prosent. Årsveksten trekkes ned av redusert aktivitet innen helse og omsorg i 2. kvartal. Omklassifiseringen av NRK trekker opp offentlig konsum og ned privat konsum.6

Investeringene i offentlig forvaltning var om lag uendret i 2020. Økte investeringer i helseforetakene trekker opp. Helseinvesteringene er knyttet til store utviklings- og byggeprosjekter, blant annet i Helse Sør-Øst og Helse Vest. Det var reduserte investeringer i offentlig administrasjon i 2020.

Norges Bank møtte krisen med rentekutt og økt tilførsel av likviditet. I mars i fjor ble styringsrenta kuttet fra 1,5 til 0,25 prosent i to trinn, i mai ble den kuttet til 0 prosent. I forbindelse med det siste rentekuttet signaliserte sentralbanken uendret rente i flere år framover. Rentebanen er siden hevet og i Pengepolitisk rapport fra mars i år, så Norges Bank for seg at renta mest sannsynlig blir satt opp i andre halvår i år. Pengemarkedsrenta har fulgt styringsrenta nedover, og tremåneders pengemarkedsrente lå i midten av mars 2021 nær 0,4 prosent. Utlånsrentene har også blitt kraftig redusert, og gjennomslaget som endringen i pengemarkedsrenta har hatt på disse rentene har vært raskere enn det som er normalt. Fra utgangen av februar til utgangen av mai falt renta på rammelån med over ett prosentpoeng, til 1,9 prosent. Gjennomsnittlig innskuddsrente ble mer enn halvert fra 2. til 3. kvartal.

Krona svekket seg kraftig de tre første ukene av mars 2020 og Norges Bank grep inn med støttekjøp av krona. Det meste av svekkelsen er siden reversert, men likevel er krona svak sett i et historisk perspektiv. I midten av mars i år kostet en euro 10,2 kroner, mens den i noen dager i mars 2020 kostet i overkant av 12 kroner.

Sysselsetting og arbeidsledighet gjennom 2020

Utbruddet av koronaviruset og de påfølgende smitteverntiltakene ga store utslag også i arbeidsmarkedet. Ifølge sesongjusterte månedstall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) falt sysselsettingsraten (sysselsatte som andel av befolkningen mellom 15 og 74 år) fra 68,2 prosent i februar til 66,6 prosent i juli, og lå mellom 66,7 og 67,0 prosent ut resten av 2020, se figur 4.12. I AKU blir personer som har vært helt permittert i inntil tre måneder regnet som sysselsatte med midlertidig fravær. Når noen permitteres bortfaller derimot umiddelbart utførte timeverk, som falt i 1. og 2. kvartal 2020 med henholdsvis 2,0 og 4,7 prosent relativt til foregående kvartal (sesongjustert).

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Fra februar og utover våren/sommeren 2020 økte arbeidsledigheten kraftig. Andelen av arbeidsstyrken registrert som helt ledige eller som arbeidssøkere på ordinære tiltak hos NAV økte fra 2,9 prosent i februar til 11,2 prosent i mars, se figur 4.13. Det er den klart høyeste ledigheten som har vært registrert av NAV i nyere tid. Målt i antall personer tilsvarte det en økning fra 79 900 til 314 500 bruttoledige. I perioden mars–mai utgjorde helt permitterte den største andelen av disse. Det var også en økning i delvis ledige i perioden mars–mai, med et gjennomsnitt på 4,7 prosent av arbeidsstyrken i denne perioden. Av disse var 77 prosent delvis permitterte.

Forstørr bilde

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Økningen i andelen helt permitterte fra februar til mars (fra 0,1 til 6,6 prosent av arbeidsstyrken) skyldtes de strenge smitteverntiltakene iverksatt fra 12. mars. Senere kom midlertidige utvidelser i permitteringsordningen som kan ha bidratt til at virksomheter permitterte i større omfang enn med de ordinære permitteringsreglene.7 Mens helt permitterte i mars 2020 utgjorde 61 prosent av de helt ledige, falt denne andelen til 22 prosent i oktober. I november og desember økte andelen igjen, noe som kan ses i sammenheng med den andre smittebølgen og iverksetting av strengere smitteverntiltak. I desember utgjorde helt permitterte 27,5 prosent av de helt ledige, tilsvarende 29 500 personer.

Det er yrkene som har vært mest direkte berørt av smitteverntiltakene som har opplevd den største økningen i arbeidsledighet i 2020. I kjølvannet av den første nedstengingen i mars var ledighetsøkningen spesielt stor for reiseliv og transport, samt butikk- og salgsarbeid (se figur 4.14). Ved den andre smittebølgen økte arbeidsledigheten innen reiseliv og transport fra 7,8 prosent i oktober til 11,2 prosent i november.

Forstørr bilde

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Av personer som registrerte seg som arbeidssøkere under den første nedstengingen i mars/april 2020 var 21 prosent også registrert som arbeidssøkere i november (se figur 4.15), noe som utgjør 85 100 personer.8 Dette var en økning fra andelen i oktober, som tilsier at flere personer registrerte seg som arbeidssøkere både under den første og den andre smittebølgen. Spesielt innen reiseliv og transport ble mange personer rammet av både den første og andre smittebølgen, med en økning fra 29 prosent i oktober til 38 prosent i november. Dermed var nær 23 400 av de 61 300 som ble ledige i mars/april med denne yrkesbakgrunnen også registrert som arbeidssøkere i november.

Forstørr bilde

¹ Arbeidssøkere består av helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på ordinære tiltak.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

En mer detaljert gjennomgang av arbeidsmarkedet for 2020 gis i kapittel 4.2.3.

Forstørr bilde

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Utviklingen i arbeidsledighet i starten av 2021

Utviklingen i helt ledige og personer på ordinære tiltak i januar, februar og fram til midten av mars 2021 vises i figur 4.16, både som antall og prosentandel av arbeidsstyrken. Økningen fra uke 3 til uke 6 (fra 4,8 til 5,0 prosent) skyldes i stor grad økning i arbeidsledighet innen butikk- og salgsarbeid, hvor andelen helt ledige økte fra 4,8 til 7,1 prosent. Innen reiseliv og transport falt andelen helt ledige fra 13,4 til 13,3 prosent, mens den falt fra 5,4 til 5,2 prosent innen industriarbeid. Økningen i arbeidsledigheten skyldes i stor grad økning i permitteringer. Antall helt permitterte økte fra 36 800 i uke 2 til 39 900 i uke 6.

Fra uke 7 og utover falt antall helt ledige og personer på ordinære tiltak fra 5,0 til 4,6 prosent. Dette hadde sammenheng med at andelen helt ledige innen butikk og salgsarbeid gikk ned fra 7,1 til 5,6 prosent, og at den nedadgående trenden i andelen helt ledige i reiseliv og transport fra og med uke 5 fortsatte. Fra uke 7 til uke 11 falt antall helt permitterte fra 40 000 til 35 600, samtidig som antall delvis permitterte økte fra 34 200 til 38 800.

4.2.2 Utsiktene for 2021

Vaksineringsscenarioer

Folkehelseinstituttets utformet ulike vaksineringsscenarier i slutten av januar, men disse ble oppdatert i begynnelsen av mars. Siden januar har utsiktene for tilgangen på vaksiner økt betydelig. Figur 4.17 viser Folkehelseinstituttets «vaksineringsscenario – nøktern», publisert 12. mars 2021. I scenarioet antas det at 90 prosent av alle som får tilbud om vaksine, tar den, og at 95 prosent av disse igjen møter opp for andre dose. Fram til juli vil det i dette scenarioet være levert 2 100 000 doser i juli 2021, noe som er basert på forventet leveranse fra Pfizer-BioNTech, Moderna, Astra-Zeneca, CureVac, Janssen og Novavax. I dette scenarioet vil de fleste i eldre aldersgrupper og de med underliggende sykdommer være vaksinert når vi nærmer oss sommeren. Tallene er usikre og scenarioet gir et foreløpig bilde basert på den informasjonen Folkehelseinstituttet hadde i begynnelsen av mars 2021.

Forstørr bilde

¹ Se nærmere beskrivelse på nettsiden: https://www.fhi.no/publ/plakat/vaksineringsscenario/

Kilde: Folkehelseinstituttet.

Anslag for den økonomiske utviklingen framover

Tabell 4.4 viser anslag for makroøkonomiske hovedstørrelser fra SSB, Norges Bank, Finansdepartementet og Consensus Forecasts. Anslagene til SSB og Norges Bank for veksten i BNP Fastlands-Norge ble publisert i midten av mars 2021 og var på hhv. 3,3 og 3,8 prosent.

I forbindelse med regjeringens konferanse om budsjettet for 2022 la Finansdepartementet frem tre ulike scenarioer for utviklingen i fastlands-BNP, se figur 4.18. I scenariene legges det til grunn at vaksineringen av den voksne befolkningen og utfasingen av smitteverntiltakene vil legge grunnlag for høy vekst i norsk økonomi. I det mest optimistiske scenarioet kommer mye av gjeninnhentingen allerede mot slutten av første halvår 2021 og veksten i BNP Fastlands-Norge blir 4,5 prosent i 2021. I det mest pessimistiske scenarioet lar oppturen vente på seg og veksten i BNP Fastlands-Norge blir 0,5 prosent i 2021. I dette scenarioet vil smitteverntiltakene ha tvunget husholdningene til å spare over en så lang periode at vi trolig vil få en betydelig, forbruksdrevet vekst når smitteverntiltakene først lettes på. I mellom-scenarioet anslås veksten i BNP Fastlands-Norge i 2021 til 3,7 prosent. Til sammenligning ble det anslått en vekst på 4,4 prosent i Nasjonalbudsjettet 2021. Finansdepartementets anslag fra Nasjonalbudsjettet 2021 er angitt i tabell 4.4.

Forstørr bilde

¹ Nasjonalregnskapstallene som ble publisert etter at materialet til budsjettkonferansen ble ferdigstilt, viser at verdiskapingen falt mindre i januar enn lagt til grunn av Finansdepartementet. I figur 4.18 er dette illustrert for januar.

Kilde: Finansdepartementet, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vi-gar-lysere-tider-i-mote/id2838819/.

Ifølge rentebanen til Norges Bank vil styringsrenta heves i andre halvår 2021. Dette er også anslaget til SSB, og både SSB og Norges Bank venter at pengemarkedsrenta blir 0,5 prosent som årsgjennomsnitt.

Den importveide kronekursen svekket seg betydelig gjennom de tre første ukene i mars 2020, men har siden hentet seg inn og krona var midt i mars noe sterkere enn i halvåret før koronanedstengningen i 2020. I prognosene til Norges Bank og SSB legges det til grunn at krona som årsgjennomsnitt vil styrke seg mellom 5 og 7 prosent i 2021, mens utvalgets prisanslag er basert på en styrking på 4,9 prosent. Valutakursen betyr mye for inflasjonen, jf. kapittel 3.2. SSB og Norges Bank anslår veksten i KPI til henholdsvis 2,7 og 2,8 prosent. Det er også i år stor usikkerhet knyttet til prisutviklingen samt hvordan prisene faktisk vil måles i KPI som følge av koronakrisen (se kapittel 3).

Det kraftige tilbakeslaget i norsk og internasjonal økonomi har medført at de fleste prognosemiljøer anslår en relativt lav årslønnsvekst i 2021, rundt 2,5 prosent. Med en anslått vekst i konsumprisene som er noe høyere enn dette ligger det derfor an til en liten reallønnsnedgang i 2021, ifølge anslagene til Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet.

Sysselsettingen ventes å øke i 2021. Anslagene fra SSB og Norges Bank viser en økning i sysselsettingen mellom 0,3 og 0,9 prosent. Dette må ses i sammenheng med at det trolig er langt flere permitterte som betraktes som sysselsatte i nasjonalregnskapet i 2020 enn i 2021. I nasjonalregnskapet defineres de som har vært helt permittert i inntil tre måneder som sysselsatte. SSB venter at ledigheten kun reduseres litt som årsgjennomsnitt, fra 4,6 prosent i 2020 til 4,5 prosent i 2021. Norges Bank gir ikke prognoser for arbeidsledighet målt ved AKU, kun for registrert ledighet, som anslås å avta fra 5,0 prosent i 2020 til 3,4 prosent i 2021.9 NAV anslår at registrert ledighet blir 3,7 prosent i 2021. Den høye arbeidsledigheten i 2020 kan medføre at flere trekker seg ut av arbeidsstyrken. Det er foreløpig et åpent spørsmål i hvilken grad koronakrisen vil medføre langvarige effekter på arbeidsmarkedet, såkalte hystereseeffekter.

Usikkerheten rundt utviklingen i norsk økonomi er uvanlig stor, og knytter seg nå først og fremst til smitteforløpet, vaksinasjonen og varigheten av smitteverntiltakene, men også til norsk økonomis virkemåte.

4.2.3 Nærmere om arbeidsmarkedet

Figur 4.19 gir en oversikt over personer etter detaljert arbeidsmarkedsstatus i 2020. Om lag 4 millioner bosatte personer var i arbeidsfør alder, hvorav 70,4 prosent var aktive i arbeidsmarkedet. Sysselsatte utgjorde 67,2 prosent av bosatte personer i yrkesaktiv alder, mens arbeidsledige utgjorde 4,6 prosent av arbeidsstyrken. 24,6 prosent av sysselsatte jobbet deltid i 2020. Dette tilsvarer 664 000 personer, hvorav 322 000 personer jobbet kort deltid og 342 000 personer jobbet lang deltid.10 Blant deltidssysselsatte var 82 000 personer undersysselsatte.11

I dette avsnittet ser vi nærmere på utviklingen i sysselsetting på tvers av næringer og sysselsettingsraten over en litt lengre periode og fram til 2020. Videre vil vi se nærmere på utviklingen i arbeidsledigheten, og spesielt endringene i 2020 som følge av koronapandemien, samt undersysselsatte og tilknytning til utdanning og velferdsordninger.

Sysselsetting og næringsutvikling

Sysselsettingsutviklingen etter næring i årene 2015 til 2020 er vist i tabell 4.5 og figur 4.20.12 Flere år med nedgang i sysselsettingen innen utvinning av råolje og naturgass snudde til en liten økning fra slutten av 2018, men i 2. og 3. kvartal 2020 gikk sysselsettingen igjen ned. En tilsvarende utvikling fant også sted i verfts- og verkstedindustrien. Samlet sett for industrien har sysselsettingen økt jevnt siden 2017, men falt fra 2. kvartal som følge av redusert etterspørsel og ordretilgang fra utlandet, før den tok seg noe opp igjen i 4. kvartal. Dette er vist i panel A i figur 4.20.

Innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og teknisk tjenesteyting har sysselsettingen vokst jevnt siden 2016, men med en nedgang i 2. kvartal 2020 før noe ble hentet inn igjen i 3. og 4. kvartal 2020, se panel B i figur 4.20. Sysselsettingen innen forretningsmessig tjenesteyting (som inkluderer arbeidskrafttjenester) og overnattings- og serveringsvirksomhet falt også fra og med 2. kvartal 2020. Spesielt innen overnattings- og serveringsvirksomhet har utslagene gjennom 2020 vært store, noe som har sammenheng med smitteverntiltak og smittefrykt som særlig har rammet denne næringen. Sysselsettingen innen varehandel og reparasjon av motorvogner har vært fallende siden 2. kvartal 2019. Nedgangen fra og med 2. kvartal 2020 har ikke vært like markert her som i de andre tjenestenæringene i panel B, ettersom aktiviteten i detaljhandelen holdt seg oppe, og i 4. kvartal 2020 tok sysselsettingen seg opp igjen.

Avviket mellom endringen i sysselsettingen målt i timeverk (-2,2 prosent) og personer (-1,3 prosent) i 2020 kan i stor grad forklares med svært mange permitteringer i forbindelse med koronapandemien. Mens antall utførte timeverk bortfaller umiddelbart ved permittering, regnes permitterte i nasjonalregnskapet fortsatt som sysselsatte de første 90 dagene av en sammenhengende permitteringsperiode.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Sysselsettingsrate og befolkning

Sysselsettingsraten (sysselsatte som andel av befolkningen mellom 15 og 74 år) påvirkes av demografiske forhold, atferdsendringer og konjunktursituasjonen.13 Perioder med økende arbeidsledighet fører til at noen trekker seg ut av arbeidsmarkedet. Ifølge AKU var det 9 000 flere utenfor arbeidsstyrken i 2020 sammenlignet med 2019. Befolkningen i yrkesaktiv alder økte med 20 000 personer og sysselsettingen falt med 14 000 personer som årsgjennomsnitt i 2020, mens det ble 24 000 flere arbeidsledige personer.

Bak disse nettotallene ligger det store bruttostrømmer mellom forskjellige tilstander i og utenfor arbeidsmarkedet. I gjennomsnitt per kvartal i 2020 gikk 36 000 personer fra arbeidsledighet til sysselsetting, 42 000 personer gikk ut av arbeidsstyrken etter at de hadde vært arbeidsledige, mens 79 000 gikk ut av arbeidsstyrken fra sysselsetting. 36 000 personer gikk fra sysselsetting til arbeidsledighet i gjennomsnitt per kvartal i 2020, mens tilsvarende tall for 2019 var 25 000 personer. Blant personer som sto utenfor arbeidsstyrken gikk 72 000 personer til sysselsetting og 49 000 til arbeidsledighet. Sammenlignet med 2019 økte omfanget av disse bruttostrømmene i 2020 (med unntak av bevegelser fra utenfor arbeidsstyrken til sysselsetting), både i nivå og som andel av bosatte personer i arbeidsfør alder.

Utviklingen i sysselsettingsraten er vist sammen med yrkesdeltakelsen (ifølge AKU) i panel A i figur 4.21.14 Etter en negativ trend fra 2011 til 2017 snudde trenden i både sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen i 2017. Noe av trenden i denne perioden kan tilskrives endringer i form av flere eldre og økt innvandring, to grupper som er relativt mindre aktive i arbeidsmarkedet og som utgjorde en stadig større andel av befolkningen i denne perioden. Dette ble imidlertid motvirket av at utdanningsnivået i befolkningen økte.15^, 16 Ettersom personer med høyere utdanning er mer aktive i arbeidsmarkedet, var endringene i sysselsetting og yrkesdeltakelse over denne tidsperioden derfor hovedsakelig forårsaket av andre forhold enn endringer i befolkningssammensetningen. Andre faktorer som kan bidra til dette er blant annet konkurranseforhold, teknologisk utvikling som substituerer arbeidskraft, mobilitet og «mismatch» i arbeidsmarkedet, utformingen av velferdsordninger og konjunkturutviklingen mer generelt.

Panel A i figur 4.21 viser videre at sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen falt i 2020 sammenlignet med 2019, til henholdsvis 67,2 og 70,4 prosent. Sesongjusterte månedstall for 2019 og 2020 viser at sysselsettingsraten i gjennomsnitt var 67,9 prosent gjennom siste halvår av 2019 til og med februar 2020.17 Deretter falt sysselsettingsraten fra og med mars 2020, men gikk noe opp igjen i slutten av 2020. Fallet i yrkesdeltakelsen i den samme perioden var ikke like stort fordi arbeidsledigheten økte, og arbeidsledige er regnet som yrkesaktive.

I panel B er sysselsettingsraten i 2011 og 2020 fordelt på kjønn og aldersgrupper. Den viser at sysselsettingsraten er høyere for menn enn for kvinner over 19 år (både i 2011 og 2020), og at sysselsettingsraten for begge kjønn har en lik profil over livsløpet. Panel C i figuren viser differansen mellom sysselsettingsraten i 2011 og 2020 for menn og kvinner, fordelt på aldersgrupper. For de yngre aldersgruppene er sysselsettingsraten i 2020 lavere enn i 2011 (med unntak av aldersgruppen 25–29 år), mens det motsatte er tilfellet for de øvre aldersgruppene. Blant de eldre kan dette blant annet skyldes bedre helse, virkninger av pensjonsreformen i 2011 og effekten av arbeidet for et inkluderende arbeidsliv.18^, 19 Sammenlignet med 2019 gikk sysselsettingsraten i 2020 svakt mer ned for menn, med en nedgang på 0,8 prosentpoeng for menn og 0,6 prosentpoeng for kvinner. Reduksjonen i sysselsettingsraten var størst for menn i aldersgruppen 40–44 år, fra 87,7 prosent i 2019 til 85,0 prosent i 2020.

Forstørr bilde

¹ I november 2018 var det brudd i NAVs statistikk for arbeidsledige. NAV publiserer tall som er korrigerte for dette bruddet både for registrerte arbeidsledige og for summen av registrerte arbeidsledige og personer på ordinære tiltak. Ettersom de korrigerte tallene kun dekker perioden etter januar 2013 er ikke NAVs tall sammenlignbare før og etter januar 2013.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Innvandringen til Norge i de tre første kvartalene i 2020 gikk ned relativt til de samme kvartalene i 2019, men det var store variasjoner på tvers av kvartalene. Spesielt i 2. kvartal var antall innvandringer lavere enn normalt, med en markert reduksjon for personer med polske eller litauiske statsborgerskap. Dette indikerer at arbeidsinnvandringen har falt som følge av koronapandemien og den endrede konjunktursituasjonen.20

Befolkningsstatistikken som ligger til grunn for tallene ovenfor bygger på registrerte bosatte. Derfor er verken arbeidsinnvandrere på korttidsopphold eller asylsøkere uten oppholdstillatelse med i denne statistikken. Statistikken over antall arbeidsforhold dekker imidlertid alle lønnstakere uavhengig av deres oppholdsstatus. I 2020 var det i gjennomsnitt 78 900 ikke-bosatte lønnstakere, en nedgang på 14,8 prosent fra 2019. Nedgangen i industri var på 15,2 prosent, mens nedgangen i forretningsmessig tjenesteyting var på 20,2 prosent. Bygge- og anleggsvirksomhet, som er den største næringen blant ikke-bosatte lønnstakere med om lag 27 prosent av alle ikke-bosatte lønnstakere, hadde en nedgang fra 2019 til 2020 på 12,4 prosent.21

Arbeidsledighet

Tall fra AKU viser at den sesongjusterte arbeidsledigheten, som økte mot slutten av 2019, holdt seg noenlunde stabil fram til og med mars 2020. Deretter steg den fra og med april 2020, se panel D i figur 4.21. Fra mars til juni steg den sesongjusterte arbeidsledigheten fra 101 000 personer til 147 000 personer, en økning fra 3,6 prosent i mars til 5,2 prosent i juni. Videre gjennom 2020 varierte arbeidsledigheten mellom 5,0 og 5,3 prosent. Gjennomsnittet for AKU-ledigheten for 2020 sett under ett var 4,6 prosent, det høyeste nivået siden 2016.

Arbeidsledigheten i 2020 delt etter kjønn viser at det i gjennomsnitt var 58 000 arbeidsledige kvinner og 73 000 arbeidsledige menn, se tabell 4.6. Sammenlignet med året før var det totalt 24 000 flere arbeidsledige, hvorav 12 000 kvinner. Generelt jobber det flere menn enn kvinner i konjunkturutsatte næringer.22 Koronapandemien medførte i starten derimot en nedstenging av næringer med en overrepresentasjon av kvinner, som gjorde at arbeidsledigheten i større grad traff kvinner enn i et vanlig konjunkturforløp.23

NAVs statistikk over arbeidsledighet viste at summen av registrerte helt ledige og personer på tiltak i gjennomsnitt var 76 500 i 4. kvartal 2019. Dette tilsvarte 2,7 prosent av arbeidsstyrken (sesongjustert), og var det laveste nivået i årene etter finanskrisen. Andelen registrert som helt ledige og personer på tiltak økte betraktelig fra mars og utover, se panel D i figur 4.21. Økningen i arbeidsledigheten ifølge NAV inntraff raskere enn økningen i AKU-ledigheten, blant annet fordi NAV regner personer som er fullt permitterte som arbeidsledige fra dag én, mens de i AKU regnes som sysselsatte med midlertidig fravær i de første tre månedene av permitteringen.24

Andelen registrert som helt ledige hos NAV i mars og utover var ujevnt fordelt, med en stor overrepresentasjon fra reiseliv, transport og butikk- og salgsarbeid. Fylkesfordelte tall viser at arbeidsledighetsraten ifølge NAV økte i alle fylker gjennom 2020, men mest i Oslo og Viken. Av dem som ble registrert som arbeidssøkere i mars/april i Oslo og Viken var henholdsvis 29 og 23 prosent også registrert som arbeidssøkere i november, mens gjennomsnittet for Norge totalt var 21 prosent.25

Tall fra AKU viser at det i 4. kvartal 2020 var 12 000 personer med lange ledighetsperioder (definert som sammenhengende arbeidsledig i over ett år), det samme antallet som i 4. kvartal i 2019. Langtidsledige regnes som personer som ikke har vært i jobb eller på arbeidsmarkedstiltak i minst 26 uker (varighet som helt ledig). Dette inkluderer også helt permitterte som fortsatt har et arbeidsforhold. Gjennom 2020 var det i gjennomsnitt 25 800 langtidsledige, se tabell 4.7. I desember var 34 800 personer langtidsledige, en økning på 115 prosent sammenlignet med desember 2019. Økningen kan ses i sammenheng med endringer i permitteringsregelverket, herunder utvidelsen av permitteringsperioden. I desember 2020 hadde 58 300 personer varighet som arbeidssøker over 26 uker, som økte til 59 100 personer i februar 2021.26 Dette utgjorde en økning på 118 prosent relativt til februar 2020.

Det har også vært et fall i etterspørselen etter arbeidskraft, målt som tilgang på ledige stillinger, se tabell 4.7. Nedgangen i tilgangen på ledige stillinger registrert hos NAV fra 2019 til 2020 var på 13,6 prosent, mens tilsvarende tall fra Statistisk sentralbyrå var 12,2 prosent. Tall fra NAV i desember 2020 viser at det er 9 arbeidssøkere per stilling, nesten dobbelt så mange som i desember 2019 (4,9 arbeidssøkere per stilling). Det er også stor variasjon mellom yrker. For reiseliv og transport var det om lag 51 arbeidssøkere per ledige stilling, mens tilsvarende forholdstall for helse, pleie og omsorg var 0,53 arbeidssøkere per ledige stilling.27

Undersysselsatte og midlertidige ansatte

I 2020 var det i gjennomsnitt om lag 82 000 undersysselsatte, se tabell 4.6. Undersysselsatte er definert som personer som er i jobb, men som søker og er disponible til å arbeide flere timer. Dette er en økning på 13 000 personer sammenlignet med 2019. Summen av urealiserte arbeidstimer som arbeidsledige og undersysselsatte ønsket å arbeide i 2020 tilsvarte 140 000 heltidsjobber, som er 22 prosent høyere enn året før. Økningen i ønskede arbeidstimer drives både av de arbeidsledige og de undersysselsatte.

Midlertidig ansatte utgjorde ifølge AKU 7,7 prosent av alle ansatte i 2020. Siden 2009 har andelen variert mellom 7,7 og 8,8 prosent (se figur 4.22), og har gått ned de to siste årene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnstakernes tilknytning til utdanning og velferdsordninger

Statistikken over sysselsatte (lønnstakere) og kombinasjon av utdanning og mottak av ytelser omfatter bosatte i alderen over 15 år. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år og statistikken foreligger til og med 2019. Tabell 4.8 viser at det i 2019 var 73,2 prosent av lønnstakere som ikke kombinerte arbeid med andre statuser, og at 12,2 prosent kombinerte arbeid med et utdanningsforløp. Tabellen viser også at det fra år til år kun er mindre endringer i sammensetningen av lønnstakere, med en liten økning både i andelen som kun er lønnstaker og andelen som kombinerer med utdanning.