6 Den samlede inntektsutviklingen

• Sterk økning i oljeprisen sammen med god aktivitetsvekst har gitt høy vekst i disponibel realinntekt de siste tre årene. Disponibel realinntekt for Norge økte med 8,4 prosent i 2006 og 10,2 prosent i 2005. Nivået på disponibel realinntekt for Norge var i 2006 27 prosent høyere enn ved konjunkturbunnen i 2003.

• SSB har nylig publisert foreløpige nasjonalregnskapstall for 2006 og nye tall for 2005. I tillegg har det vært en revisjon av nasjonalregnskapssystemet som har ført til nye tallserier tilbake til 1970. De nye nasjonalregnskapstallene viser at lønnskostnadsandelen – lønnskostnader i prosent av faktorinntekten – har falt i de senere årene. I industrien falt lønnskostnadsandelen fra 75,5 prosent i 2005 til 73,0 prosent i 2006. Nivået på lønnskostnadsandelen i industrien i de siste årene er de laveste som er registrert etter 1970.

6.1 Disponibel inntekt for Norge

Disponibel inntekt for Norge økte med 11,5 prosent fra 2005 til 2006. Det var særlig høyere oljepriser som bidro til veksten, men bidraget fra produksjonen i Fastlands-Norge var også betydelig. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene var inntektsøkningen fra 2005 til 2006 på om lag 192 milliarder kroner. Disponibel inntekt for Norge kom da opp i 1 870 milliarder kroner, som svarte til om lag 401 200 kroner per innbygger.

Ifølge nasjonalregnskapet økte disponibel realinntekt for Norge med 8,4 prosent fra 2005 til 2006, mot en vekst på 10,2 prosent året før. Sett over en lengre tidsperiode har det vært en betydelig samlet realinntektsvekst. Fra konjunkturbunnen i 2003 til 2006 har disponibel realinntekt for Norge økt med 27 prosent.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Veksten i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet. Vekstbidragene er vist i tabell 6.2, og bidraget fra produksjonsvekst er splittet opp i vekst i henholdsvis petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidraget fra produksjonsveksten i petroleumsvirksomheten var -0,8 prosentpoeng i 2006, mot -0,9 prosentpoeng i 2005. Vekstbidraget fra produksjonsutviklingen i øvrige næringer var henholdsvis 3,7 og 3,6 prosentpoeng i 2005 og 2006.

Oljeprisutviklingen er særlig viktig for utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet . Oljeprisen økte kraftig i perioden 2004-2006. I 2005 og 2006 var vekstbidraget fra prisutviklingen på olje og gass henholdsvis 6,6 og 4,3 prosentpoeng. Prisutviklingen i handelen med varer og tjenester utenom olje og gass har også gitt positive bidrag de siste to årene. Bidragene i 2005 og 2006 var henholdsvis 1,1 og 1,2 prosentpoeng til veksten i disponibel realinntekt. Vekstbidraget fra endringen i det samlede bytteforholdet var ifølge nasjonalregnskapet 5,5 prosentpoeng i 2006.

Utviklingen i internasjonale finans- og valutamarkeder er viktig for de samlede formuesinntektene for Norge, blant annet gjennom plasseringen av midlene til Statens pensjonsfond - Utland. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt ned med 0,2 prosentpoeng i 2005 og opp med 0,1 prosentpoeng i 2006.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

6.2 Faktorinntekt, lønn og drifts­resultat

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Samlet faktorinntekt for Norge beregnes som nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter, som tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat.

Faktorinntekten for økonomien som helhet økte ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene med 11,2 prosent i 2006, etter en vekst 13,0 prosent i 2005.

De samlede lønnskostnadene i Norge økte med 7,6 prosent i 2006, mot en vekst på 5,5 prosent i 2005. Driftsresultatet for økonomien som helhet økte med 15,5 prosent i 2006, etter å ha vokst med 23,4 prosent i 2005. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport økte ifølge nasjonalregnskapet med i overkant av 20 prosent i 2006, etter en økning på 38 prosent i 2005. Driftsresultatet i de øvrige næringene økte med knapt 10 prosent i begge årene.

6.3 Endringer i funksjonell inntekts­fordeling

I tabell 6.5 og 6.6 og figur 6.3-6.4 vises tall for lønnskostnader og driftsresultat for hovedgrupper av næringer for å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen. Det må understrekes at tallene for driftsresultat for årene 2005 og 2006 er foreløpige og usikre.

Tabell 6.5 viser at mens de samlede lønnskostnadene i 2006 var 867 milliarder kroner, var lønnskostnadene innenfor markedsrettet produksjon 590 milliarder kroner. Forskjellen utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning 1 og ideelle organisasjoner. Lønnskostnadene i markedsrettet produksjon som andel av totale lønnskostnader var 67,3 prosent i 2003. I perioden 2004-2006 økte andelen svakt hvert år til 68,1 prosent i 2006.

Industriens lønnskostnader som andel av de totale lønnskostnadene holdt seg stabilt rundt 17 prosent fra 1990 til 1997. I de ni siste årene har industriens andel sunket, og i 2006 var andelen i overkant av 13 prosent.

Driftsresultat påvirkes sterkt av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten i perioder har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

Utviklingen i oljeprisen har bidratt til at petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet har variert mye de siste årene. I 1997 var andelen oppe i 37 prosent, for så å falle til 22 prosent i 1998. Den sterke økningen i oljeprisen i årene 2004-2006 bidro til at petroleumsvirksom­hetens andel av det samlede driftsresultatet kom opp i hele 56 prosent i 2006.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte med om lag 29 milliarder kroner i 2006, mens det i 2005 økte med 27,2 milliarder kroner. Industriens driftsresultat er beregnet til nærmere 43 milliarder kroner i 2006, en økning på litt over 7 miliarder kroner fra 2005. Tallene viser at industrien har hatt realtivt høyt driftsresultat siden 2003. Ifølge strukturstatistikken for industrien har det vært sterk vekst i inntekter fra annet enn tradisjonell industriproduksjon. Tallene fra nasjonalregnskapet viste at det også hadde funnet sted betydelig produktivitetsvekst i de to årene, slik at bruken av arbeidsinnsats i form av utførte timeverk og øvrige innsatsfaktorer per produserte enhet gikk ned. Utviklingen i driftsresultatet for årene 2004-2006 må også ses på bakrunn av prisutviklingen på eksportmarkedet for en rekke råvarer. Prisutviklingen på eksportmarkedet var særlig gunstig for Norge i 2004 og 2006.

Industriens andel av det samlete driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge steg fra 12,5 prosent i 2005 til 13,7 prosent i 2006, som er 0,5 prosentpoeng over gjennomsnittet for denne andelen de siste 10 årene. Utviklingen i driftsresultatet i industrien har tradisjonelt vært dominert av svingningene i de råvarebaserte næringene. I de senere årene har det imidlertid også vært betydelige endringer i andre deler av industrien. Driftsresultatet i råvarebasert industri økte i 2003 og 2004, etter at det hadde falt markert i 2002. Ifølge det foreløpige nasjonalregnskapet falt driftsresultatet med om lag 3 milliarder kroner i 2005, for deretter å øke med om lag 6 milliarder kroner i 2006. Utviklingen i 2005 og 2006 må ses i sammenheng med forløpet i eksportprisene regnet i norske kroner. Lønnsomheten i verksteds- og skipsbyggingsindustrien var på et historisk lavt nivå i 2000. I årene 2001-2003 tok driftsresultatet seg opp for så å falle svakt i 2004. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene steg driftsresultatet med knapt 3 milliarder kroner i 2005, mens det forble tilnærmet uendret fra 2005 til 2006. Øvrige industrinæringer omfatter flere næringer som i hovedsak leverer sin produksjon for konsumformål til hjemmemarkedet. Driftsresultatet i disse industrinæringene har vokst sammenhengende fra 1998 fram til og med 2006. Ifølge nasjonalregnskapet økte driftsresultatet med i underkant av 2 milliarder kroner fra fra 2005 til 2006.

* Foreløpige tall.

¹ Utvalg av øvrige næringer omfatter markedsrettet virksomhet i næringene: bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel og reparasjon av kjøretøyer mv., hotell og restaurantvirksomhet, transport ellers (omfatter all transportvirksomhet med unntak av utenriks sjøfart og transport av petroleum i rørledninger), post og telekommunikasjon og forretningsmessig tjenesteyting

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Med utgangspunkt i tabellene 6.5 og 6.6 kan en studere hvordan lønnskostnadene som andel av faktorinntekten har utviklet seg over tid. Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnadsandelen i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge, i industrien og i et aggregat som omfatter et utvalg av øvrige markedsrettede næringer i Fastlands-Norge.

I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte lønnskostnadsandelen i årene 1995-2000, og i 2000 var andelen oppe i 70,8 prosent. Fra 2000 har imidlertid lønnskostnadsandelen falt hvert hvert år, og i 2006 var lønnskostnadsandelen 63,5 prosent. Lønnskostnadsandelene de siste 3 årene er de laveste som er observert etter 1970.

I industrien nådde lønnskostnadsandelen en topp i 1998 med 80,7 prosent. Lønnskostnadsandelen falt deretter jevnt til 78,0 prosent i 2001, før den økte til 80,7 prosent i 2002. Lønnskostnadsandelen falt deretter markert i 2003 og 2004, slik at andelen ble 74,7 prosent i 2004. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte lønnskostnadsandelen fra 2004 til 2005 til 75,5 prosent, før den falt til 73,0 prosent i 2006. Den klare nedadgående trenden på slutten av 1990- og 2000-tallet har medført at lønnskostnadsandelen de siste årene har ligget på et historisk lavt nivå. Den lave lønnskostnadsandelen i årene 2003-2006 må ses i sammenheng med de forhold som påvirket driftsresultatet i disse årene jf. omtalen av industriens driftsresultat i dette avsnitt. I utvalget av øvrige næringer har det vært en reduksjon i lønnskostnadsandelen hvert år fra 2000. I 2004 var andelen 74,3 prosent. Lønnskostnadsandelen for denne gruppen falt deretter med om lag 2 prosentpoeng i 2005 og med ytterligere 1 prosentpoeng i 2006. Figur 6.4 viser utviklingen i lønnskostnadene som andel av faktorinntekten for ulike deler av industrien . I 2000 var lønnskostnadsandelen i verkstedsindustrien høyere enn noen gang tidligere på 1990-tallet. I perioden 2001-2003 falt lønnskostnadsandelen. Siden 2003 har utviklingen vært mindre jevn; lønnskostnadsandelen økte i 2004, for så å falle til 80,7 prosent i 2005. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene økte andelen med knapt 2 prosentpoeng i 2006.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I råvarebasert industri er det spesielt store fluktuasjoner i lønnskostnadsandelen, noe som reflekterer konjunkturfølsomheten i denne virksomheten. Store prisendringer gir seg utslag i kraftige svingninger i faktorinntekt og driftsresultat. Utviklingen i de siste årene kan også ses i lys av at det har blitt foretatt en betydelig oppgradering av produksjonskapitalen i metallindustrien på begynnelsen av 2000-tallet. I perioden 1995 - 2001 lå lønnskostnadsandelen i intervallet 65 - 75 prosent. I 2002 var det en kraftig økning, slik at andelen dette året kom opp i overkant av 81 prosent. I 2003 og 2004 gikk lønnskostnadsandelen i råvarebasert industri ned. Fra 2004 til 2005 steg andelen, før den igjen falt fra 2005 til 2006. I øvrig industri var det gjennom konjunkturoppgangen på 1990-tallet en jevn og sterk økning i lønnskostnadsandelen, og andelen nådde en topp i 1998 med drøyt 89 prosent. Vekst i driftsresultatet i næringsmiddelindustri var med å bidra til at andelen deretter falt i åtte år og ble knapt 68 prosent i 2006.