4 Makroøkonomisk utvikling

• Internasjonal økonomi er inne i den kraftigste oppgangen siden begynnelsen av 1970-tallet. De siste årene har den samlede BNP-veksten vært om lag 5 prosent i verdensøkonomien, og det ventes vekstrater nær dette nivået også i år. Veksten er særlig sterk i Kina, India og andre framvoksende økonomier i Asia. I USA har veksten avtatt noe den siste tiden, mens veksten i euroområdet nå er godt over gjennomsnittet for de siste fem årene. I Japan har den moderate oppgangen fortsatt.

• I norsk økonomi har aktiviteten i fastlandsøkonomien vært i oppgang siden sommeren 2003. BNP for Fastlands-Norge økte med 4,6 prosent i 2006, om lag det samme som året før. Lave renter, lav prisvekst, økte petroleumsinvesteringer og økt etterspørsel fra utlandet har vært viktige drivkrefter for oppgangen i norsk økonomi. Utviklingen har vært preget av høy vekst i husholdningenes konsum og boliginvesteringer. Også private fastlandsbedrifter har økt sine investeringer. Sterk økning i importen har imidlertid bidratt til å dempe effektene fra høyere etterspørsel til norsk produksjon.

• Arbeidsmarkedet bedret seg markert i 2006. På årsbasis økte sysselsettingen i 2006 med 72 000 personer, og den registrerte arbeidsledigheten gikk markert ned. Fra 2005 til 2006 ble summen av antall registrerte ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak redusert med nesten 25 000, til 72 900. Sesongjustert var 61 000 enten helt ledige eller på ordinære tiltak ved utgangen av februar 2007. Økt arbeidsinnvandring har begrenset nedgangen i arbeidsledigheten. Omfanget av arbeidsinnvandringen er imidlertid usikkert. Nasjonalregnskapet har anslått at økt arbeidsinnvandring sto for 15-25 prosent av sysselsettingsveksten i 2006. I tillegg kommer veksten i såkalte tjenesteytere som ikke skal regnes som sysselsatte i nasjonalregnskapet.

• Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker alle i retning av en fortsatt høy aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien i 2007. Veksten antas likevel å bli klart lavere enn i 2006, i hovedsak på grunn av mindre ekspansive impulser fra petroleumsinvesteringene og lavere vekst i de norske eksportmarkedene. Sysselsettingsveksten ventes å bli noe dempet, men arbeidsledigheten antas likevel å bli enda lavere enn i 2006. Både husholdningenes forbruk og investeringene i bedriftene i Fastlands-Norge vil ventelig fortsette å stige klart. Det ventes om lag uendrede boliginvesteringer. Den tradisjonelle vareeksporten ligger an til å øke noe mindre enn i fjor.

4.1 Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi er inne i den kraftigste oppgangen siden begynnelsen av 1970-tallet. De siste årene har den samlede BNP-veksten vært om lag 5 prosent i verdensøkonomien, og det ventes vekstrater nær dette nivået også i år. Veksten er særlig sterk i Kina, India og andre framvoksende økonomier i Asia. I USA har veksten avtatt noe den siste tiden, mens veksten i euroområdet nå er godt over gjennomsnittet for de siste fem årene. I Japan har den moderate oppgangen fortsatt. I 2006 var BNP-veksten hos Norges handelspartnere om lag 3,6 prosent. OECD anslår at veksten vil avta til 3,1 prosent i år. Vekstavmatningen må særlig ses i sammenheng med noe svakere vekstutsikter i USA og at renteøkninger i flere land vil bidra til noe lavere vekstimpulser framover.

Det er en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til utviklingen. Av negative faktorer framhever OECD risikoen for brå og ukontrollerte tilpasninger til de store ubalansene i verdensøkonomien og for en markert nedgang i boligprisene i flere land. På den positive siden kan veksten i euroområdet og framvoksende økonomier bli sterkere enn ventet. Lavere oljepriser vil også kunne bidra til sterkere vekst enn anslått. Usikkerheten om utviklingen framover har bl.a. kommet til uttrykk i store bevegelser i aksjemarkedene i store deler av verden i år. Flere forhold er blitt trukket fram som årsaker til urolighetene, deriblant frykt for resesjon i USA mot slutten av året. I tillegg til urolighetene i aksjemarkedene har renten på langsiktige obligasjoner falt.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt 65 USD pr. fat i 2006. Oljeprisen nådde en topp på over 75 USD pr. fat i august i fjor, men falt noe i løpet av andre halvår. Gjennomsnittlig oljepris hittil i år har vært om lag 55 USD pr. fat. Terminprisene på olje for framtidig levering har imidlertid ikke falt like mye som prisen for umiddelbar levering. Skulle det oppstå nye geopolitiske uroligheter, vil oljeprisen raskt kunne øke igjen.

Den høye oljeprisen i 2006 ble i liten grad veltet over i konsumprisene . Heller ikke økt kapasitetsutnyttelse har i vesentlig grad bidratt til oppgang i konsumprisene. En viktig årsak til dette er økt import og konkurranse fra lavkostland i Asia. Hos Norges handelspartnere steg konsumprisene med om lag 1,9 prosent i fjor. OECD anslår en svak oppgang i prisveksten til 2 prosent i år.

Styringsrenten i USA var i februar 2007 på 5,25 prosent. Den amerikanske sentralbanken har siden sommeren 2004 hevet renten med 4 prosentpoeng, men perioden med rentehevinger kan nå se ut til å være over. Aktørene i pengemarkedet forventer en svak rentenedgang framover. Den europeiske sentralbanken (ESB) har siden desember 2005 hevet renten seks ganger, og styringsrenten var i mars 2007 3,75 prosent. Signalene fra ESB tyder på ytterligere rentehevinger i tiden framover. I Japan hevet sentralbanken styringsrenten fra 0 til ¼ prosent sommeren 2006, etter seks år med nullrentepolitikk, og til 0,5 pst. i februar 2007. Prisveksten er imidlertid fortsatt lav.

De langsiktige rentene har vært på et historisk lavt nivå de siste årene og støttet opp under den økonomiske veksten. De lave langsiktige rentene må i stor grad ses i sammenheng med lav underliggende inflasjon, lave inflasjonsforventninger og høy etterspørsel etter langsiktige obligasjoner bl.a. som følge av høy netto sparing i flere framvoksende økonomier i Asia og i oljeeksporterende land.

Oppgangen i den økonomiske aktiviteten har gitt vekst i sysselsettingen og nedgang i arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten hos våre handelspartnere økte fram til 2004 til 7,0 prosent. Siden har ledigheten avtatt jevnt. OECD anslår ledigheten hos handelspartnerne til 6 prosent i inneværende år. Arbeidsledigheten i euroområdet, som var oppe i 8,9 prosent i 2004, ventes å avta til om lag 7½ prosent i år.

I valutamarkedet har amerikanske dollar svekket seg mot euro det siste året. Mens 1 euro ved inngangen til 2006 kostet om lag 1,20 USD, var prisen steget til 1,32 USD ved utgangen av året. De internasjonale aksjekursene har gjennomgående steget siden 2003. Etter en markert nedgang på verdens aksjemarkeder på vårparten 2006, tok kursene seg betydelig opp igjen i siste halvår. S&Ps Global 1200 indeks, en samleindeks for børsutviklingen i USA, Canada, Australia, Europa, Asia og Latin-Amerika, var om lag 22 prosent høyere i begynnelsen av 2007 enn ett år tidligere. Næringslivets lønnsomhet har vært gjennomgående god i mange land.

Nedenfor gis en kort gjennomgang av den økonomiske situasjonen og utsiktene for sentrale handelspartnere:

I USA var BNP-veksten i 2006 om lag 3¼ pst. Veksten har de seneste årene vært drevet av kraftig vekst i innenlandsk etterspørsel. Lave renter og skattelettelser har gitt sterk inntektsvekst for husholdningene, mens økte boligpriser har gitt grunnlag for større lånefinansiert forbruk. BNP-veksten i 1. kvartal 2006 var på hele 5,6 prosent målt som årlig rate. Den sterke veksten, kombinert med stigende energipriser og lite ledige ressurser i økonomien, førte til usikkerhet rundt prisstigningen og bidro til en viss uro i finansmarkedene. I løpet av året har aktiviteten avtatt noe, og det ventes en mer moderat vekst i 2007. Det er i hovedsak det svake boligmarkedet som har lagt en demper på utviklingen. Omsetningstiden av boliger har steget markert og boliginvesteringene har falt. Det ser imidlertid ikke ut til at det svake boligmarkedet har medført lavere forbruk eller investeringer i andre deler av økonomien ennå. Arbeidsmarkedet er stramt med fortsatt vekst i sysselsettingen. Arbeidsledigheten er på drøyt 4,5 prosent. Det ventes imidlertid at arbeidsledigheten vil øke noe framover. Prisveksten var i 2006 på over 3 prosent, men avtok noe i andre halvår som følge av lavere økonomisk aktivitet og fall i oljeprisen. OECD anslår en prisvekst på snaut 2½ prosent i år.

Euroområdet har i flere år vært preget av svak økonomisk utvikling, men i løpet av 2006 ser oppgangen ut til å ha fått bedre feste enn i foregående år. Veksten i euroområdet er nå sterkere enn gjennomsnittet de siste fem årene. Oppgangen drives i hovedsak av sterk investeringsvekst, solid eksportvekst og tiltagende vekst i innenlandsk etterspørsel. Optimismen i industrien og næringslivet er høy, og konsumentenes tillit i området begynner endelig å ta seg opp. Oppsvinget har ført til høy sysselsettingsvekst og en betydelig nedgang i arbeidsledigheten. Veksten i husholdningenes disponible inntekt har likevel vært lav, blant annet som en følge av relativt lav lønnsvekst og økende bruk av deltidsarbeid. Forholdsvis sterk BNP-vekst har bidratt til en bedring av offentlige finanser i flere av landene. Finanspolitikken i 2006 var om lag nøytral. Etter meget sterk økonomisk vekst i 2006 ventes veksten å ligge på om lag beregnet trendvekst i år.

I Japan har økonomien de siste årene vært preget av moderat oppgang med en vekst i 2006 på om lag 2,2 prosent. Lønnsomheten i bedriftene er god og understøtter en oppgang i investeringene framover. Arbeidsmarkedet har bedret seg, og konsumet har tatt seg noe opp. En meget moderat lønnsvekst bidrar imidlertid til en svak vekst i husholdningenes disponible inntekt. Tillitsindikatorer og ordreinngangen til industrien peker i retning av en noe svakere utvikling framover.

Den økonomiske veksten i Sverige er sterk, og BNP økte med om lag 4¼ prosent i fjor. Det er langt over det som anses som en beregnet trendvekst. Økende etterspørsel etter svenske produkter i utlandet og god konkurransesituasjon for bedriftene bidrar til at eksporten vokser. Investeringsveksten er høy, og raskt økende sysselsetting bidrar til at husholdningenes konsum øker markert. Arbeidsledigheten falt fra 5,8 prosent i 2005 til 5,5 prosent i 2006. Prisstigningen har vært lav, men ventes å ta seg noe opp framover.

I Danmark steg BNP med nær 3½ prosent i fjor. Både privat forbruk, investeringer og eksporten økte markert. Den kraftige veksten i husholdningenes etterspørsel har blant annet vært drevet av høy vekst i disponibel realinntekt, fortsatt lave renter og en kraftig stigning i boligprisene og boligformuen de siste tre årene. Sysselsettingen har økt markert, og den registrerte ledigheten har falt mye siden desember 2003. Mangelen på arbeidskraft er nå tydelig i flere bransjer, særlig i bygg- og anleggsbransjen og i industrien. Prisstigningen har tiltatt noe og var i 2006 på om lag 2 prosent.

I 2006 var den økonomiske veksten i Storbritannia på 2¾ prosent, dvs. om lag på beregnet trendvekst. BNP-veksten ventes å holde seg nær dette nivået også i 2007. Innenlandsk etterspørsel har vært den viktigste vekstdriveren, blant annet drevet av høy boligprisvekst. Arbeidsstyrken i Storbritannia har økt betydelig de siste årene, noe som hovedsakelig skyldes høy arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene. Til tross for økt sysselsetting har arbeidsledigheten blitt høyere. Konsumprisveksten steg noe over Bank of Englands inflasjonsmål på 2 prosent i 2006, særlig som følge av høy vekst i gass- og elektrisitetspriser. Det ventes at prisveksten avtar til om lag 2 prosent i år.

Landene som ble medlem av EU i 2004 hadde sterk vekst i 2006. For landene samlet steg BNP med om lag 5½ pst. i 2006, etter en vekst i 2005 på 4½ pst. Veksten var særlig sterk i de tre baltiske landene og i Tsjekkia og Slovakia. Samtidig tok BNP-veksten i Polen seg opp til over 5 pst., etter en mer moderat vekst i 2005. Eksporten har vært den viktigste vekstdriveren i disse landene, godt hjulpet av oppgangen i euroområdet. Arbeidsmarkedet er i klar bedring, og næringslivet og husholdningene er optimistiske til framtidsutsiktene.

Mange land utenfor Europa og OECD-området har hatt sterk vekst gjennom flere år. Særlig gjelder dette Kina, India og andre utviklingsland i Asia. Disse landenes andel av verdens BNP og handel er doblet i løpet av de siste 20 årene. Med en økonomisk vekst på over 7 prosent bidro denne gruppen land betydelig til den sterke veksten i verdensøkonomien i 2006. Veksten i Kina er drevet av sterk oppgang i investeringene og eksporten. Kinesiske myndigheter har innført en rekke innstrammende tiltak for å dempe investeringsveksten og faren for overoppheting av økonomien. Tiltakene synes å ha hatt en viss effekt, men det ventes likevel en vekst i aktiviteten framover på rundt 10 prosent. I India var BNP-veksten drøyt 8 prosent i fjor. Sterk vekst i innenlandsk etterspørsel og tjenesteeksport bidrar til den høye veksten. Det ventes sterk vekst også i år, men noe lavere enn i 2006. Også i Russland har det vært en sterk økonomisk utvikling, med vekstrater de siste tre årene på over 6 prosent. De offentlige finansene har blitt styrket som følge av høye oljepriser, og det er innført reformer som har bedret økonomiens virkemåte. Det ventes at veksten avtar fra 6,8 prosent i 2006 til 6,0 prosent i år. En rekke land i Afrika og Latin-Amerika har hatt en positiv utvikling det siste året, særlig på grunn av høye råvarepriser.

4.2 Norsk økonomi

4.2.1 Konjunktursituasjonen

Den norske fastlandsøkonomien har vært i oppgang siden sommeren 2003. Tall fra foreløpig nasjonalregnskap viser at veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2006 var 4,6 prosent, om lag det samme som i 2004 og 2005. En svak produksjonsutvikling innenfor både olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart bidro til at veksten i BNP-totalt i 2006 var lavere enn for Fastlands-Norge for fjerde året på rad.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Konjunkturoppgangen siden 2003 har vært drevet av en markert vekst i petroleumsinvesteringene og en nedgang i realrentenivået. Petroleumsinvesteringene tok til å vokse sterkt i siste halvdel av 2002, og har i perioden 2003-2006 hatt en årlig vekst på i gjennomsnitt 13½ prosent. Rentenedgangen gjennom 2003 bidro til å svekke kronekursen og bedre husholdningenes økonomi. I begynnelsen av 2003 tok den tradisjonelle vareeksporten seg opp, etter svak utvikling gjennom de to foregående årene. Internasjonal konjunkturoppgang bidro til ytterligere vekst i den tradisjonelle vare­eksporten i 2005 og 2006. Fra og med 2. kvartal 2003 skjøt veksten i husholdningenes konsum fart, og mot slutten av 2003 fulgte boliginvesteringene etter. Vekst i offentlig konsum og investeringer har i liten grad bidratt til konjunkturoppgangen. Gjennom 2003 og 2004 tok næringsinvesteringene seg opp. Den høye veksten i husholdningenes konsum og i investeringsaktiviteten fortsatte i 2005 og 2006. Den markerte økningen i innenlandsk etterspørsel har gitt en klar vekst i norsk produksjon etter 2003. Internasjonal spesialisering og stor vekst i den importintensive etterspørselen (næringsinvesteringer og husholdningenes forbruk) har imidlertid bidratt til at importen har økt dobbelt så mye som innenlandsk produksjon.

Rente- og valutakursutviklingen gjennom 2003 og 2004 har gitt kraftige impulser til oppgangskonjunkturen de siste årene. Rentenedgang fra slutten av 2002 til begynnelsen av 2004 bidro til å svekke krona og bedre norsk næringslivs konkurransesituasjon. Pengemarkedsrentene i Norge har siden 2004 økt noe, men har likevel vært lave og om lag på samme nivå som i euroområdet. Målt mot euro lå kronekursen nær 8,2 ved inngangen til 2007, noe som innebar at kronen var 3 prosent svakere enn ett år tideligere. Norske kroner har imidlertid styrket seg med over 8 prosent mot amerikanske dollar i den samme perioden, slik at kronesvekkelsen gjennom 2006 reduseres til 1 prosent målt mot den importveide kronekursen. Siden årsskiftet har krona blitt drøyt 1 prosent sterkere målt mot både euro og amerikanske dollar. I mars 2007 har prisen for en euro i hovedsak variert mellom 8,1 og 8,2 kroner. I vedlegg 3 er det redegjort nærmere for valutakursutviklingen.

Disponibel realinntekt i husholdningene ble redusert med 3,5 prosent i 2006, mot en vekst på vel 5 prosent året før. Husholdningenes inntektsutvikling har i de senere årene vært betydelig påvirket av svingninger i mottatt aksjeutbytte, som i stor grad har vært skattemotiverte. Endringene i denne inntektskomponenten påvirker antakelig i liten grad husholdningenes forbruk. Husholdningenes disponible realinntekt utenom aksjeutbytte økte med 1,7 prosent i 2005 og 3,5 prosent i 2006. Inntektsutviklingen i husholdningene er nærmere beskrevet i kapittel 5.

Etter en vekst i forbruket i husholdninger og ideelle organisasjoner på 2,8 prosent i 2003, var økningen i 2004 på hele 5,6 prosent. I 2005 ble forbruksveksten redusert til 3,3 prosent, før den igjen tok seg opp til 4,3 prosent i 2006. I gjennomsnitt har dette forbruket økt med 4 prosent årlig i perioden 2003-2006, omtrent som i forrige konjunkturoppgang på midten av 1990-tallet. Rentenedgangen gjennom 2003 og 2004 har trolig bidratt til den høye forbruksveksten de siste årene. Renten påvirker husholdningenes forbruk dels gjennom virkningen på husholdningenes inntekter og dels gjennom avveiningen av forbruk over tid. Realrenter etter skatt ble mer enn halvert fra 2002 til 2003, og ble ytterligere redusert fra 2004 til 2006.

Etter at investeringene i fast kapital økte med 0,2 prosent i 2003, viser nasjonalregnskapstallene en årlig vekst på rundt 10 prosent fra 2003 til 2006. Det har særlig vært en markert økning i petroleumsinvesteringene. Petroleumsinvesteringene økte med hele 16 prosent i 2003, og etter en noe lavere vekst i 2004 var økningen på hele 19 prosent i 2005. I 2006 økte petroleumsinvesteringene med vel 9 prosent. Veksten i investeringene i Fastlands-Norge har vært på om lag 9 prosent årlig i de tre siste årene. I 2006 økte fastlandsinvesteringene med 8,9 prosent. Det var spesielt sterk vekst i boliginvesteringene i 2004 og 2005 og næringslivsinvesteringene i 2005 og 2006.

Internasjonal konjunkturoppgang har bidratt til at den tradisjonelle vareeksporten har økt markert de to siste årene, etter mer moderat vekst i 2003 og 2004. Eksporten av tradisjonelle varer økte med over 5 prosent både i 2005 og 2006. Det har vært særlig sterk økning i eksporten av kjemiske og mineralske produkter og verkstedsprodukter. Også tjenesteeksporten har vokst markert de siste årene. Oppsvinget i økonomien i 2003, og spesielt investeringsomslaget og den sterke konsumveksten i 2004 og 2005, har bidratt til kraftig vekst i importen . Importveksten har vært nær 10 prosent årlig de tre siste årene.

Høye oljepriser har bidratt til at overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet har vært meget høyt i flere år. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 205 kroner per fat i 2003 til 414 kroner per fat i 2006. Mens overskuddet på driftsbalansen var på knapt 200 milliarder kroner i 2003, kom overskuddet opp i over 360 milliarder kroner i 2006.

Fra og med statsbudsjettet for 2002 har finanspolitikken vært utformet med utgangspunkt i handlingsregelen for finanspolitikken. Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken sikte mot en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene, i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Regelen er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal tilsvare den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond – Utland (Petroleumsfondet) ved inngangen til budsjettåret, der forventet realavkastning er satt til 4 prosent.

I Nasjonalbudsjettet 2007 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2004 anslått til 52 milliarder kroner. Målt i faste 2007-priser var dette 20 milliarder kroner mer enn det 4-prosentregelen isolert sett skulle tilsi, og målt i forhold til trend-BNP for Fastlands-Norge utgjorde dette 3,9 prosent. Siden da har underskuddet økt moderat, og klart mindre enn den forventede avkastningen fra Statens pensjonsfond – Utland. I Nasjonalbudsjettet 2007 ble det anslått at underskuddet i 2007 vil øke til 71 milliarder kroner og utgjøre om lag 4 prosent av fondets verdi ved inngangen til 2007.

I forskriften for pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.

Norges Bank satte 12. desember 2002 styringsrenten, foliorenten, ned med 0,5 prosentpoeng, etter å ha holdt den uforandret på 7,0 prosent siden 3. juli 2002. Dette var starten på en serie rentenedsettelser. Den siste i rekken kom 12. mars 2004, og foliorenten var med det kommet ned i 1,75 prosent. Renten ble deretter holdt uforandret fram til 30. juni 2005, da den ble satt opp med 0,25 prosentpoeng. Siden da har renten blitt satt opp med 0,25 prosentpoeng om lag en gang hvert kvartal fram til 3. kvartal 2006. Deretter har renteøkningene kommet oftere. Fra 1. november 2006 til den siste økningen 15. mars 2007, har foliorenten økt med til sammen 1 prosentpoeng til 4 prosent. Pengemarkedsrenten har fulgt det samme forløpet, men har ligget om lag ¼ prosentpoeng over foliorenten.

I en pressemelding 15. mars 2007 meddelte hovedstyret i Norges Bank at veksten i norsk økonomi er sterk, og det høye aktivitetsnivået kan komme til å holde seg oppe noe lenger enn tidligere ventet. Videre pekte Norges Bank på at sysselsettingen har steget raskere enn tidligere anslått, og arbeidsledigheten har kommet ned på et lavt nivå. Norges Bank varslet samtidig at en fortsatt økning i renten vil skje gradvis.

4.2.2 Arbeidsmarkedet

Sysselsettingen falt svakt gjennom 2003 og inn i 2004. Deretter økte sysselsettingen moderat fram til slutten av 2005. Gjennom 2006 har sysselsettingsveksten tiltatt. Fra 2005 til 2006 økte sysselsettingen med 72 000 personer. En vesentlig del av den økte sysselsettingen kom imidlertid gjennom flere deltidssysselsatte. Dette er den høyeste årlige sysselsettingsveksten som er registrert på mer enn 40 år. I konjunkturoppgangene på 1970, -80, og -90 tallet var årsveksten på det meste om lag 60 000 personer. Veksten i sysselsettingen skriver seg i hovedsak fra offentlig forvaltning, private tjenesteytende næringer og bygge- og anleggsvirksomhet. Foreløpige nasjonalregnskapstall tyder på at det på årsbasis har vært sysselsettingsvekst i industrien i 2005 og 2006 for første gang siden 1998. I perioden 2001-2005 har det vært om lag nullvekst i sysselsettingen i offentlig forvaltning. I 2006 har det imidlertid vært en klar sysselsettingsvekst også her. Den kommunale sysselsettingen økte med 3,1 prosent fra 2005 til 2006.

Utvidelsen av EU med nye medlemsland fra Øst-Europa 1. mai 2004 har bidratt til økt usikkerhet om omfanget av arbeidsinnvandringen til Norge. Det er også vanskelig å måle dette omfanget, blant annet som følge av et økende omfang av kortvarig arbeidsinnvandring. I nasjonalregnskapet blir deler av denne arbeidsinnsatsen registrert som import av tjenester. Antall gyldige arbeidstillatelser fra Utlendingsdirektoratet den første i hver måned var i gjennomsnitt 46 000 i 2006, en vekst på nesten 45 prosent fra 2005. I tillegg har det vært en betydelig vekst i antall innvandrere som har bosatt seg i Norge. I underlagsberegninger til nasjonalregnskapet anslås økt innvandring, altså nye bosatte, og personer på korttidsopphold, som er ikke-bosatte, til sammen å ha stått for 15-25 prosent av sysselsettingsveksten i 2006. I tillegg kommer veksten i såkalte tjenesteytere som ikke skal regnes som sysselsatte i nasjonalregnskapet.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer (endringer i yrkesaktiviteten for ulike grupper). Gitt konstante yrkesfrekvenser etter kjønn, alder, utdanningsnivå og utdannings- og pensjonsmottakerstatus er befolkningsutviklingen beregnet å bidra til å øke arbeidsstyrken med om lag 13 000 personer årlig i de nærmeste årene. Om lag 60 prosent av dette kan tilskrives befolkningsøkning som følge av innvandring. Arbeidsstyrken var ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) til SSB nær uforandret i 2003 og 2004, noe som innebærer at det gjennomgående var en nedgang i yrkesfrekvensene i denne perioden. I 2005 og 2006 steg imidlertid arbeidsstyrken med henholdsvis 18 000 og 39 000 personer. Det har dermed vært en klar økning i yrkesfrekvensene gjennom de siste to årene. Økningen i arbeidsstyrken kom særlig blant de over 60 år, og var jevnt fordelt blant kvinner og menn.

Andelen av befolkningen i aldersgruppen 16-74 år som er sysselsatt, økte noe fra 2005 til 2006 etter å ha falt hvert år fra 2000 til 2005. Befolkningens sammensetning endret seg i perioden, slik at det ble relativt sett flere unge og eldre. Det er i disse aldersgruppene yrkesaktiviteten er lavest. For aldersgruppen 25-54 år økte andelen sysselsatte med 1,4 prosentpoeng fra 2003 til 2006, etter å ha falt med 2,2 prosentpoeng fra 2001 til 2003.

Ifølge AKU var arbeidsledighetsraten i 1998 og 1999 på årsbasis 3,2 prosent, det laveste nivået siden 1988. Arbeidsledigheten økte deretter til midten av 2003, og ble i gjennomsnitt for året 4,5 prosent. Etter toppen i 2003 var ledigheten ifølge AKU om lag uendret fram til sommeren 2005. I andre halvår 2005 og gjennom 2006 falt ledighetsraten markert. Årsgjennomsnittet for 2006 ble 3,5 prosent mot 4,6 prosent i 2005. AKU publiserer sesongjusterte tall som tre måneders glidende gjennomsnitt, og i perioden november 2006-januar 2007 var den sesongjusterte ledigheten kommet ned i 2,7 prosent. Den laveste ledigheten i forrige høykonjunktur ble målt til 2,8 prosent.

Personer på tiltak og registrerte ledige hos Arbeids- og velferdsetaten har i hovedsak fulgt den samme utviklingen som AKU-ledigheten. Unntaket er i første halvår 2005 da AKU viste økende ledighet, mens den registrerte ledigheten falt. Undersøkelser har vist at mange av de nye ledige i AKU i denne perioden ble registrert som yrkeshemmede hos Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat). De yrkeshemmede registreres ikke som ledige hos Arbeids- og velferdsetaten. Summen av personer på tiltak og registrerte ledige har gått ned fra et årsgjennomsnitt på 108 500 personer i 2004 og 96 600 personer i 2005, til 72 900 personer i 2006. Ved utgangen av februar 2007 var vel 63 900 personer registrert som enten helt ledige eller ordinære tiltaksdeltakere, 20 800 færre enn ett år tidligere. Ved utgangen av februar 2007 deltok over 11 800 personer på ordnære arbeidsmarkedstiltak, om lag 1 100 færre enn ved utgangen av februar 2006.

Bedringen i arbeidsmarkedet illustreres også ved at antall ledige stillinger annonsert i media eller meldt til Arbeids- og velferdsetaten har økt med nesten 20 prosent fra februar 2006 til februar 2007. Nedgangen i ledigheten og oppgangen i antall ledige stillinger kan ha ført til mangel på arbeidskraft med visse kvalifikasjoner. Ifølge konjunkturbarometeret i SSB svarte 15 prosent av de spurte industrilederne i 4. kvartal 2006 at tilgangen på arbeidskraft var en begrensende faktor i produksjonen. Ett år tidligere svarte 8 prosent det samme.

Arbeidsledige med en varighet på 26 uker eller lenger regnes som langtidsledige . Mens antall langtidsledige ifølge Arbeids- og velferdsetaten gikk ned fra 2003 til 2004, økte antall korttidsledige i samme periode. I 2005 og 2006 sank både korttidsledigheten og langtidsledigheten. I 2006 utgjorde de langtidsledige om lag 25 prosent av de helt arbeidsledige, mot vel 26 prosent i 2005. Andelen langtidsledige ifølge AKU økte imidlertid fra 24 prosent i 2005 til 33 prosent i 2006, og viste således en motsatt utvikling. AKU forklarer økningen med at det særlig var de korttidsledige som gikk ut av ledighetskøen, og at det var lavere innstrømning til ledighet.

Fra utgangen av februar 2006 til utgangen av februar 2007 gikk den registrerte ledigheten ned i alle fylker. Den største prosentvise nedgangen har kommet i Rogaland med 37 prosent lavere ledighet. Ledighetsraten var ved utgangen av februar 2007 lavest i Sogn og Fjordane, Rogaland, Akershus og Oppland, med rundt 1½ prosent. Den høyeste ledigheten hadde Finnmark med 3,7 prosent, Nordland med 2,9 prosent og Oslo med 2,8 prosent.

Fra utgangen av februar 2006 til utgangen av februar 2007 har det vært nedgang i arbeidsledigheten for alle yrkesgrupper. Med 35 prosent lavere ledighet enn året før var ledighetsnedgangen størst for personer innen ingeniør- og ikt-fag. Nivået på ledigheten var ved utgangen av februar 2007 høyest i yrker innen reiseliv og transport med 3,2 prosent, mens ledigheten blant kontorarbeidere, bygge- og anleggsarbeidere og industriarbeidere var på samme tid om lag 2½ prosent. Med under 1 prosent ledige var det ved utgangen av februar 2007 færrest ledige blant undervisningsarbeidere, ingeniør- og ikt-arbeidere og ledere.

4.2.3 Utsiktene framover

De siste publiserte prognosene fra Finansdepartementet (oktober 2006), Norges Bank (mars 2007) og Statistisk sentralbyrå (SSB) (februar 2007) for utviklingen i norsk økonomi framover er ganske samstemte. De peker mot god vekst og fortsatt høykonjunktur i inneværende år. Veksttakten antas likevel å bli noe lavere enn i 2006. Årsaken til avmatningen er i hovedsak mindre ekspansive impulser fra petroleumsinvesteringene og lavere vekst i de norske eksportmarkedene. I tillegg bidrar en oppgang i renten til å redusere den innenlandske etterspørselen. Prognosene er basert på en pengemarkedsrente på om lag 4½ prosent som gjennomsnitt for 2007. Som årsgjennomsnitt har Finansdepartementets prognoser basert seg på en svekkelse av den importveide kronekursen på 1 prosent i 2007, mens SSB og Norges Bank legger til grunn nær uendret kronekurs.

Husholdningenes forbruk anslås av de tre institusjonene å øke med mellom 3 og 4 prosent i 2007. Økt sysselsetting, høyere lønnsvekst, økte næringsinntekter og lavere konsumprisvekst bidrar til å øke husholdningenes disponible realinntekter. Økt rente trekker imidlertid i motsatt retning. Justert for mottatte aksjeutbytter forventer SSB om lag 3,4 prosent vekst i husholdningenes disponible realinntekt i 2007. Inklusive aksjeutbyttene er anslaget 5,4 prosent. Konsumet i offentlig forvaltning ventes å øke med om lag 2¾ prosent i år.

Det ligger an til fortsatt høye petroleumsinvesteringer i år. Finansdepartementet legger til grunn litt fallende petroleumsinvesteringer fra det høye nivået i 2006, mens SSB og Norges Bank antar at investeringene øker ytterligere i 2007. Investeringene i Fastlands-Norge er antatt å øke i litt lavere tempo enn i fjor. Det er særlig reduserte boliginvesteringer fra et svært høyt nivå i 2006 som bidrar til nedgangen i veksten. Investeringene i offentlig forvaltning blir om lag uforandret fra 2006 til 2007 ifølge prognosene, når en ser bort fra den planlagte overleveringen av en fregatt fra Spania.

Som årsgjennomsnitt ventes den økonomiske veksten hos våre handelspartnere å holde seg bra oppe i 2007. I prognosene til Finansdepartementet og Norges Bank vokser tradisjonell vareeksport i 2007 med henholdsvis 4 og 7 prosent. Statistisk sentralbyrå, som har et litt mer pessimistisk syn på den internasjonale konjunkturutviklingen, legger til grunn en eksportvekst for tradisjonelle varer på 3,1 prosent.

En noe lavere etterspørselsvekst ventes å bidra til en moderat nedgang i veksttakten i norsk økonomi. Veksten i BNP Fastlands-Norge antas imidlertid å bli noe høyere enn det som kan betraktes som en langsiktig trendvekst. SSB og Norges Bank forventer en vekst på henholdsvis 3¼ og 3¾ prosent, mens Finansdepartementet anslår veksten i fastlandsøkonomien til 2,9 prosent. Mens Finansdepartementet venter at BNP i alt øker litt mer, antar Norges Bank en lavere vekst. SSB anslår like stor vekst i BNP i alt som i BNP Fastlands-Norge. SSB anslår at oljeprisene som årsgjennomsnitt blir knapt 340 kroner per fat i 2007. Finansdepartementet legger til grunn en oljepris på 390 kroner per fat. Anslagene innebærer en noe lavere oljepris i 2007 enn i 2006. Overskuddet på driftsbalansen vil trolig gå ned til om lag 300 milliarder kroner i 2007 fra det rekordhøye nivået på nær 366 milliarder kroner i 2006.

Prognosene fra SSB, Norges Bank og Finansdepartementet viser at det ventes en klar økning i antall sysselsatte i 2007, men ikke like sterk vekst som i 2006. Prognosene antyder en sysselsettingsvekst på mellom 1¼-2¼ prosent. Det ventes at arbeidsledigheten vil gå ned med rundt ½ prosentpoeng fra 2006 til 2007. Målt ved AKU anslås ledigheten i 2007 til 3 prosent av Finansdepartementet, mens SSB og Norges Bank antar en ledighet på 2¾ prosent. Usikkerheten i utviklingen i arbeidsledigheten er knyttet til det generelle aktivitetsnivået i norsk økonomi, men også til produktivitetsveksten, utviklingen i gjennomsnittlig arbeidstid og arbeidsstyrken, herunder arbeidsinnvandring.

SSBs anslag for lønnsveksten i 2007 er 5,5 prosent, og Finansdepartementets anslag er 4½ prosent. Norges Bank har anslått en lønnsvekst for inneværende år på 5¼ prosent. Anslagene på prisveksten målt ved KPI i 2007 er henholdsvis 0,3, ¾ og 1¾ prosent for SSB, Norges Bank og Finansdepartementet. SSB og Norges Bank venter at den underliggende inflasjonen, målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), ligger henholdsvis 1 og ¾ prosentpoeng høyere på grunn av en nedgang i energiprisene. Finansdepartementet, som kom med sine prognoser tidligere på høsten da utsiktene til elektrisitetsprisene var svært forskjellig fra nå, forventer en noe lavere vekst i KPI-JAE enn i KPI.