12 Utkast til lov om reindrift

12.1 Kapittel 1. Lovens formål og den samiske reindriftens rettsgrunnlag

§ 1–1. Samisk reindrift

Samisk reindrift skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv. Lovens formål er å legge forholdene til rette for fortsatt samisk reindrift i det samiske reinbeiteområdet, jf. § 3–1, i samsvar med Grunnloven § 110 a og folkerettens regler om urbefolkninger og minoriteter, jf. også menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30.

For å sikre fortsatt samisk reindrift skal loven legge forholdene til rette for at det skjer en økologisk og kulturelt bærekraftig utnytting av reinbeitearealene i det samiske reinbeiteområdet i samsvar med samisk tradisjon og sedvane, og at reindriften gir grunnlag for trygge økonomiske og sosiale kår for den som har reindrift som yrke.

Loven er basert på at den samiske reindriften har rett til sedvanemessig bruk av arealer innenfor det samiske reinbeiteområdet på grunnlag av alders tids bruk. Formålet med loven er også å bidra til å sikre disse rettigheter og regulere forholdet til andre næringer og samfunnsinteresser.

Loven skal innenfor den sedvanemessige bruken så langt det er nødvendig, regulere det innbyrdes forhold mellom utøverne. Loven skal dessuten gi grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften og gi regler om myndighetenes adgang til å regulere reindriften for å nå de mål som fremgår av denne paragraf.

§ 1–2. Rettsgrunnlaget

Retten til samisk reindrift har grunnlag i den bruk som har vært utøvd i de områder reindrift har foregått fra gammel tid.

§ 1–3. Annen reindrift

Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge forholdene til rette for en økologisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene i de områder hvor det er gitt tillatelse til reindrift etter reglene i § 3–5.

12.2 Kapittel 2. Lovens virkeområde

§ 2–1. Geografisk virkeområde

Loven gjelder for riket med de begrensninger som følger av lov 9. juni 1972 nr. 31 om reinbeiting i henhold til konvensjon av 9. februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite.

For reindrift i Trollheimen gjelder reglene i lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal.

§ 2–2. Saklig virkeområde

Loven gjelder samisk reindrift og reindrift som drives utenfor det samiske reinbeiteområdet .

12.3 Kapittel 3. Reinbeiteområde

§ 3–1. Det samiske reinbeiteområdet

Den samiske befolkning har rett til å utøve reindrift innenfor de deler av fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamer fra gammelt av har utøvet reindrift (det samiske reinbeiteområdet).

§ 3–2. Samiske regionale reinbeiteområder

Kongen 1 foretar inndeling av det samiske reinbeiteområdet i regionale reinbeiteområder som skal være åpne for reindrift med slike særlige rettigheter og plikter som er fastsatt i eller i medhold av denne lov.

Innenfor et samisk regionalt reinbeiteområde skal det legges til grunn at det foreligger rett til reinbeite innenfor rammen av denne lov, med mindre annet følger av særlige rettsforhold.

§ 3–3. Samiske reinbeitedistrikter

Reindriftsstyret 2 foretar inndeling av de samiske regionale reinbeiteområdene i samiske reinbeitedistrikter i henhold til bestemmelsen i § 8–1.

§ 3–4. Ekspropriasjon for å sikre reinbeiteareal

Kongen kan kreve avstått til staten grunn og rettigheter, herunder rettigheter som følger av kapittel 5, samt rett til erstatning for skade voldt av rein, når dette finnes nødvendig av hensyn til reindriften innenfor det samiske reinbeiteområdet som omhandlet i § 3–1 og det må regnes med at inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade.

Gjelder saken avståelse av rettigheter som følger av kapittel 5, kan saksøkeren fritas for å erstatte saksøktes sakskostnader så fremt saksøkte etter forhandlinger har avslått eller unnlatt å svare på et tilbud, og han ved skjønnsavgjørelsen ikke oppnår mer enn tilbudet. For øvrig gjelder sakskostnadsreglene i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.

§ 3–5. Reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet

1. Utenfor det samiske reinbeiteområdet, jf. § 3–1, kan reindrift ikke utøves uten særskilt tillatelse av Kongen. Slik tillatelse kan bare gis til den som kan legge frem skriftlig samtykke fra vedkommende grunneiere og rettighetshavere eller det er truffet vedtak som nevnt i nr. 2, og samtykket eller vedtaket viser at han disponerer tilstrekkelig store og hensiktsmessig avgrensede reinbeitearealer til slik virksomhet. Tillatelse bør ikke gis for villreinområde.

   En bør også være varsom med å gi tillatelse for områder som ligger slik til i nærheten av reinbeiteområder at det kan skape konflikter. Tillatelse kan gis for begrenset tid og gjelder under ingen omstendighet etter at beiteretten er falt bort. Det kan settes nærmere vilkår for driften.

2. Sameiestrekning utenfor det samiske reinbeiteområdet kan disponeres til tamreindrift ved flertallsvedtak i samsvar med lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige.

   Dersom eiere og brukere som rår over den største del av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift, ønsker området disponert til slik virksomhet, men hindres i dette av enkelte grunneiere som ikke vil være med, kan bestemmelsene om sams tiltak i lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte § 2 bokstav e brukes tilsvarende.

   Med Kongens godkjenning kan allmenningsstyret for inntil 10 år om gangen gi tillatelse til tamreindrift i bygdeallmenning utenom reinbeiteområde, dersom reindrift kan foregå uten vesentlig skade eller ulempe for de bruksberettigede. Vedtak om slik tillatelse skal ligge til alminnelig ettersyn i 3 måneder etter at det er kunngjort på vanlig måte, herunder innrykket i minst én avis som er alminnelig utbredt i distriktet. Kommer det innen fristens utløp innsigelse til allmenningsstyret fra noen som påstår at reindriften vil være til vesentlig skade eller ulempe for vedkommendes eiendom eller bruk, avgjøres spørsmålet ved skjønn ved jordskifteretten etter tiltak fra allmenningsstyret, dersom styret fastholder sitt vedtak.

   Om tamreindrift i statsallmenning utenom reinbeiteområde gjelder bestemmelsene i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) § 17.

12.4 Kapittel 4. Rett til å drive reindrift i det samiske reinbeiteområdet

§ 4–1. Rett til å eie rein

Bare personer av samisk ætt og som har rett til reinmerke, jf. § 7–3, har rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet, jf. § 3–1.

Det er videre et vilkår for å eie rein at reinen inngår i en siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel som blir drevet av en ansvarlig leder etter reglene i §§ 4–2 flg.

Dersom særlige grunner foreligger, kan fylkesreindriftsstyret samtykke i at person som ikke fyller vilkårene etter første eller annet ledd, får eie rein i det samiske reinbeiteområdet.

Fylkesreindriftsstyret kan videre gi tillatelse til at privatpersoner eller institusjoner eier rein for vitenskapelige formål og i forsøksøyemed under offentlig ledelse eller tilsyn. Slike tillatelser skal gis for begrenset tid og knyttes til bestemte vilkår.

§ 4–2. Siidaandel

Med siidaandel forstås en familiegruppe som er del av en siida, jf. § 8–10, og som driver reindrift under ledelse av en person eller av ektefeller/samboere i fellesskap. Leder av siidaandelen må være bosatt i Norge.

Ansvarlig leder av siidaandelen bestemmer hvem som får eie rein i andelen og vedkommendes reintall, forutsatt at vedkommende fyller vilkårene i § 4–1 og tilhører personkretsen som nevnt i § 4–9.

En reineier kan være ansvarlig leder for bare én siidaandel og kan heller ikke eie rein i mer enn én siidaandel. Umyndige barn hvis foreldre ikke lever sammen, har likevel adgang til å eie rein i siidaandel både hos fars slekt og hos mors slekt.

§ 4–3. Etablering av siidaandel

1. Driftsenhet som pr. (dato for lovens ikrafttreden) er registrert hos fylkesreindriftsstyret, anses som siidaandel i forhold til reglene i denne lov. Den som pr. … er innehaver av driftsenheten, anses som ansvarlig leder av vedkommende siidaandel.

2. Lederne av siidaandelene i en siida kan ved enstemmighet bestemme at det skal etableres en ny siidaandel i siidaen under ledelse av en utpekt person som er myndig og som fyller vilkårene i § 4–1.

   Ved etablering av ny siidaandel må reintallet holdes innenfor det øvre reintall som er bestemt for siidaen, jf. § 9–4 første og annet ledd. Dersom etableringen fører til overskridelse av reintallet, må det foretas reduksjon etter reglene i § 9–4 fjerde og femte ledd.

   Ved avgjørelsen av hvem som skal lede en ny siidaandel, skal det bl.a. tas hensyn til arbeidsinnsatsen i siidaen og livsforholdene for den som det er spørsmål om å utpeke, samt de hensyn som fremgår av § 1–1 annet ledd.

   Melding om ny siidaandel må sendes fylkesreindriftsstyret som skal kontrollere at de formelle vilkår for etablering av ny siidaandel er oppfylt 3 .

3. Reglene i nr. 2 gjelder tilsvarende ved overflytting av en siidaandel til en annen siida, jf. § 8–10.

4. Fylkesreindriftsstyret kan, hvis særlige grunner foreligger, pålegge et distrikt eller en siida å etablere en eller flere nye siidaandeler. Lederen for ny siidaandel utpekes etter reglene i nr. 2. Oppnås ikke enighet, skal lederen utpekes av fylkesreindriftsstyret.

§ 4–4. Sideordnet rekrutteringsandel

1. Ansvarlig leder av en siidaandel kan, når han eller hun har fylt 50 år, bestemme at det skal etableres en sideordnet rekrutteringsandel knyttet til siidaandelen.

   Ansvaret som leder av en slik andel kan bare overlates til et barn, et barnebarn eller en annen av den yngre generasjon som har rett til å eie rein i siidaandelen, jf. § 4–9. Lederen av den sideordnede rekrutteringsandelen må være myndig og må ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år.

   Lederen for den sideordnede rekrutteringsandelen har samme rettigheter og plikter som en leder av ordinær siidaandel, med mindre noe annet følger av loven her.

2. Ved etablering av sideordnet rekrutteringsandel gjelder § 4–3 nr. 2 annet og tredje ledd tilsvarende.

3. Det kan ikke etableres mer enn én sideordnet rekrutteringsandel til hver siidaandel. 4

   Ansvaret som leder av den sideordnede rekrutteringsandelen kan overføres til person som nevnt i nr. 1 annet ledd dersom lederen for siidaandelen samtykker.

4. Dersom lederen for siidaandelen dør eller trekker seg som ansvarlig leder, inngår den sideordnede rekrutteringsandelen i siidaandelen med lederen av den sideordnede rekrutteringsandelen som ny leder.

5. Melding om etablering av sideordnet rekrutteringsandel skal sendes fylkesreindriftsstyret som skal kontrollere at de formelle vilkår for etablering av sideordnet rekrutteringsandel er oppfylt.

6. Lederen av siidaandelen og lederen av den siideordnede rekrutteringsandelen kan avtale at rekrutteringsandelen blir ordinær siidaandel og at den tidligere siidaandelen blir en sideordnet andel (generasjonsandel). Bestemmelsene i nr. 1 tredje ledd og nr. 5 gjelder tilsvarende.

   Ansvaret som leder av den nye sideordnede andelen kan ikke overføres til andre. Ansvaret som leder av den nye siidaandelen kan overføres etter reglene i § 4–7.

§ 4–5. Ektefelles/samboers stilling

1. Dersom ansvarlig leder av en siidaandel er eller blir gift, vil begge ektefeller være ansvarlige ledere av siidaandelen. Det gjelder selv om bare den ene ektefelle fyller vilkårene i § 4–1 første ledd. Slik felles siidaandel innebærer at ektefellene står solidarisk ansvarlige som ledere av siidaandelen.

   Hvis ektefellene er enige om at bare den ene skal stå som ansvarlig leder, må de gi melding om dette i reindriftsmeldingen, jf. § 4–11.

   Ektefeller som er ansvarlig leder for hver sin siidaandel, vil under ekteskapet være underlagt de samme regler som om de hadde felles ledelse av en siidaandel etter reglene i første ledd.

2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for to ugifte personer som lever sammen (samboerpar) dersom paret enten

   1. har (eller har hatt) felles barn

   2. tidligere har vært gift med hverandre, eller

   3. har levet sammen i fem år.

§ 4–6. Opphør av ekteskap eller samboerskap

Har siidaandelen vært drevet i fellesskap mellom ektefeller/samboere, jf. § 4–5, og en av ektefellene/samboerne dør, blir gjenlevende ektefelle/samboer ansvarlig leder alene. Dette gjelder selv om gjenlevende ektefelle/samboer ikke fyller vilkårene i § 4–1 første ledd.

Dersom ekteskapet eller samboerskapet opphører på annen måte enn ved død, mister den ektefelle/samboer som har fått medansvar gjennom ekteskapet/samboerskapet, rett til å stå som medansvarlig leder. Ektefellene/samboerne kan imidlertid avtale at vedkommende fortsatt skal eie rein i siidaandelen og eventuelt alene skal ha lederansvaret for siidaandelen. Dette gjelder selv om vedkommende ikke fyller vilkårene i § 4–1 første ledd.

Endringer i lederansvaret etter første og annet ledd skal meldes til fylkesreindriftsstyret.

§ 4–7. Overføring av ansvaret som leder av en siidaandel

1. Dersom sideordnet rekrutteringsandel som nevnt i § 4–4 ikke er etablert, kan lederen av en siidaandel overføre ansvaret som leder av andelen til et barn, et barnebarn eller annen person som i henhold til § 4–9 har rett til å eie rein i siidaandelen.

   Den nye lederen av siidaandelen må være myndig og må ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år. Fylkesreindriftsstyret kan likevel i særlige tilfelle godkjenne overføring til barn eller barnebarn som ikke i tre år har deltatt i alle sider ved reindriften eller som ikke er myndige.

   Ved overføring av lederansvaret for en siidaandel har tidligere leder fortsatt rett til å eie rein i siidaandelen, jf. § 4–9 annet ledd.

2. Dersom lederen av en siidaandel dør uten at det er truffet beslutning som nevnt i nr. 1, har et barn, et barnebarn eller annen slektning som nevnt i § 4–9 rett til å overta ansvaret for siidaandelen med mindre gjenlevende ektefelle eller samboer overtar ansvaret etter reglene i § 4–6.

   Bestemmelsen i nr. 1 annet ledd gjelder tilsvarende.

3. Melding om overføring av siidaandel skal sendes fylkesreindriftsstyret som skal kontrollere at de formelle vilkår for overføring foreligger.

§ 4–8. Avvikling av siidaandel

Dersom ansvarlig leder for en siidaandel beslutter å avvikle sin reindrift eller dør uten at ansvaret overføres til en annen etter reglene i § 4–7, eventuelt overtas etter reglene i § 4–4 nr. 4, skal siidaandelen oppløses og reinen selges med mindre den inngår i en annen siidaandel eller i en sideordnet rekrutteringsandel. Styret i sommersiidaen, jf. § 8–11, eller den kontaktperson som er valgt etter § 8–12 fjerde ledd, skal påse at siidaandel avvikles. Kostnaden ved avviklingen skal dekkes av inntektene fra salg av reinen.

Dersom ansvarlig leder for en sideordnet rekrutteringsandel beslutter å avvikle sin reindrift eller dør uten at ansvaret er overført til en annen etter reglene i § 4–4 nr. 3 annet ledd, går andelen inn i den siidaandelen som rekrutteringsandelen ble etablert ut fra.

Melding om avvikling etter første og annet ledd skal sendes til fylkesreindriftsstyret.

Hvis en siidaandel eller en sideordnet rekrutteringsandel har hatt et reintall på under 50 i fem år, må den avvikles som siidaandel. Beslutningen om avvikling treffes av fylkesreindriftsstyret. Fylkesreindriftsstyret skal det fjerde året med et reintall på under 50 varsle lederen av siidaandelen om den forestående avvikling. Varslingen må skje minst seks måneder før fristen for innsending av neste års reindriftsmelding. Bestemmelsen om gjennomføring av avvikling i første ledd får tilsvarende anvendelse.

En som avvikler sin siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel, har likevel rett til å eie rein i en siidaandel i siidaen etter reglene i § 4–9 tredje ledd.

§ 4–9. Rein som kan inngå i siidaandel

Foruten lederens egne rein, kan siidaandelen omfatte rein som tilhører følgende personer forutsatt at de oppfyller vilkårene i § 4–1 og § 7–3:

1. Leders ektefelle eller samboer, jf. § 4–5 nr. 2.

2. Leders slektninger i rett opp- eller nedstigende linje.

3. Leders søsken og søskens barn.

4. Leders tanter og onkler (dvs. søsken av leders foreldre) og deres barn.

5. Ektefelle eller samboer, jf. § 4–5 nr. 2, til slektninger som nevnt i b, c og d.

6. Slektninger som nevnt i b, c og d av leders ektefelle eller samboer, jf. § 4–5 nr. 2.

En person som har hatt rein i en siidaandel som blir overført til en ny leder, skal fortsatt ha adgang til å eie rein i siidaandelen, selv om vedkommende i forhold til den nye lederen ikke tilhører kretsen av de personer som er nevnt i første ledd bokstav a–f. Det samme gjelder der siidaandelen overtas av lederen for den siideordnede rekrutteringsandelen.

Blir siidaandelen avviklet etter § 4–8, kan en som eier rein i siidaandelen få inngå i en annen siidaandel innenfor sommersiidaen, selv om vedkommende ikke tilhører kretsen av de personer som er nevnt i første ledd bokstav a–f.

Hvis sterke grunner taler for det, kan fylkesreindriftsstyret gi samtykke til at også andre enn de som omfattes av de foregående ledd, kan eie rein i siidaandelen, forutsatt at de fyller vilkårene i § 4–1 og § 7–3.

§ 4–10. Hold av rein i strid med reglene i kapittel 4

Den som har rein i strid med reglene i kapittel 4, kan pålegges å bringe forholdet til opphør etter reglene i kapittel 13.

§ 4–11. Melding om reindrift

Leder av siidaandel skal årlig gi melding om reindrift til fylkesreindriftsstyret. Meldingen skal inneholde opplysninger om antall rein i siidaandelen og eiere av rein innenfor andelen, samt opplysninger om siidatilknytning. Kopi av meldingen sendes styret i det distrikt der reindriften foregår.

Departementet gir nærmere regler om hvilke opplysninger meldingen skal inneholde og om fristen for å gi melding m.v.

Opplysninger i meldingen om enkeltpersoners reintall og andre personlige forhold er underlagt taushetsplikt, med mindre noe annet følger av lov. Forvaltningsloven 10. februar 1967 §§ 13 a–13 e får tilsvarende anvendelse.

12.5 Kapittel 5. Reindriftsrettens innhold

§ 5–1. Beiterett

Retten til beite for rein gir adgang til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning, herunder også tidligere dyrket mark og slåtteng som ligger for seg selv uten tilknytning til bebodde områder eller dyrkede arealer i drift, dersom de ikke er holdt i hevd og heller ikke er i bruk som kulturbeite, med mindre arealet er inngjerdet med gjerde som freder for rein. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hva som skal forståes med gjerde som freder for rein.

Kongen kan gjøre vedtak om at bestemte barskogstrekninger skal være fredet for reinbeiting i en viss tid, når dette anses påkrevet av hensyn til skogens foryngelse eller gjenvekst. Kongen kan også i andre tilfelle gjøre vedtak om freding av nærmere bestemte områder når særlige hensyn tilsier dette. Fredingsvedtak kan også gjøres gjeldende for flytting med rein.

Areal som blir fredet for reinbeiting, bør kompenseres ved utleggelse av tilsvarende beitearealer hvor dette er mulig.

§ 5–2. Årstidsbeiter

Beiteretten omfatter rett til nødvendige årstidsbeiter, dvs. vår-, sommer-, høst- og vinterbeiter, herunder flyttleier, kalvingsland og parringsområder.

§ 5–3. Rett til husvære, buer o.l.

Rett til å utøve reindrift gir rett til i utmark å disponere grunn til nødvendige hytter og gammer for folk og til buer og stillinger som trengs til oppbevaring av løsøre og matvarer.

En reindriftsutøver har adgang til mot vederlag å få utvist tomt til bolig dersom reindriftsutøveren ikke på annen måte kan skaffe seg bolig som er nødvendig av hensyn til en rasjonell utøvelse av reindriften. Kan ikke partene bli enige om at forutsetningene for å kreve utvisning av tomt er til stede, eller om stedsvalg, størrelse og avgrensing, vilkår og vederlag, avgjøres dette ved skjønn ved jordskifteretten.

Grunnen som er tatt i bruk eller utvist og bygninger og anlegg som er oppført med hjemmel i denne paragrafs første og annet ledd, kan ikke uten godkjennelse av Kongen og samtykke fra grunneieren brukes til annet formål enn reindrift eller overdras til andre enn utøvere av reindrift og som fyller forutsetningene under første og annet ledd.

§ 5–4. Flyttleier

Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av reinen.

Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter skjønn ved jordskifteretten, hvis enighet ikke oppnås. Kongen kan bestemme at også fastleggingen i detalj av den nye flyttlei skal overlates til skjønnet.

§ 5–5. Brensel og trevirke

Retten til brensel og trevirke gir adgang til, til eget bruk i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift å ta lauvtrær, busker, einer, vidjer, bjørkeris, selvtørrede bartrær og tørt vindfall, nedfalne greiner og kvister, stubber, never og bark, både på offentlig og privat eiendom når virket skal brukes til:

1. brensel,

2. gammer, koier, buer eller stillinger for oppbevaring av løsøre og matvarer,

3. teltstenger, redskaper og enklere bruksting,

4. arbeidsgjerder (trøer, ringgjerder),

5. garving.

Friskt lauvtrevirke og friske busker må ikke tas så fremt der på stedet eller i nærheten finnes annet virke som er tjenlig for formålet.

Skogeieren kan kreve betaling for friske lauvtrær som tas i privat skog, men ellers kan det ikke kreves betaling for virke som rettmessig blir tatt i medhold av denne paragraf. Det skal uten opphold gis melding til grunneieren om uttak av trevirke som han kan kreve betaling for. Oppnås ikke enighet om betalingen, kan beløpets størrelse kreves fastsatt ved skjønn ved jordskifteretten.

Så langt det fremstiller seg som nødvendig av hensyn til skogens bevaring, foryngelse eller gjenvekst eller fordi det er mangel på trevirke i distriktet, kan Kongen ved forskrift begrense eller helt forby uttak av trevirke i nærmere bestemte områder og derunder bl.a. bestemme at friskt virke bare kan tas etter utvising.

§ 5–6. Jakt, fangst og fiske

Retten til jakt, fangst og fiske gir adgang til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift i reinbeiteområde å drive jakt, fangst og fiske i statsallmenning og i ikke særskilt matrikulert statseiendom innenfor det reinbeitedistrikt hvor reindriften foregår, på samme vilkår som gjelder for personer som er fast bosatt i den kommune, bygd eller grend hvor allmenningen eller statseiendommen ligger. I statens matrikulerte skoger og høyfjellsstrekninger innenfor reinbeiteområde skal reindriftsutøvernes adgang til jakt, fangst og fiske være som den har vært fra gammelt av.

Kongen kan gjøre vedtak om at utøverne av reindriftsnæringen skal ha enerett til bruk av bundne redskaper til fangst av fisk i nærmere bestemte vann og elvestrekninger i andre statseiendommer enn statsallmenningene. Kongen kan også gjøre vedtak om at visse vann og elvestrekninger i eiendommer som nevnt i foregående punktum skal være forbeholdt til bruk for dem som utøver reindrift.

For jakt, fangst og fiske som drives etter bestemmelsene i denne paragraf, skal det ikke betales leie eller kortavgift.

§ 5–7. Motorferdsel

Den som utøver reindrift, har adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med distriktsplan, jf. § 9–6.

Bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark skal begrenses mest mulig, og skal så langt mulig foregå i faste løyper. Motorisert ferdsel eller flyging inn i område fredet i medhold av lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern (naturvernloven) skal foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern. Nærmere regler om slik ferdsel i fredet område kan fastsettes ved forskrift av vedkommende forvaltningsmyndighet i samråd med distriktsstyret og fylkesreindriftsstyret.

§ 5–8. Gjerder og andre anlegg

Retten til å anbringe anlegg som trengs til reindriften gir adgang til å føre opp arbeids- og sperregjerder, slakteanlegg, broer og andre anlegg som er nødvendige for reindriften. Gjerder og anlegg må ikke plasseres slik at de virker unødig skjemmende eller er til vesentlig skade eller ulempe for grunneieren eller for andre rettmessige interesser.

Gjerder og anlegg som skal bli stående ut over en sesong, kan ikke oppføres uten godkjenning av departementet. Godkjenning av større anlegg kan først gis etter en fagkyndig vurdering av de samlede miljømessige virkninger, sammenholdt med de reindriftsfaglige behov for anlegget. Hvis ikke grunnens eier og eventuelle bruksberettigede gir sitt samtykke, kan departementet gi tillatelse til utføring av anlegget mot vederlag etter skjønn ved jordskifteretten for skade og ulempe.

Gjerder og anlegg som ikke er i samsvar med første og annet ledd, kan fylkesreindriftsstyret kreve fjernet eller endret av den som er ansvarlig. Er dette ikke etterkommet innen en fastsatt frist, kan fylkesmannen iverksette riving eller endring umiddelbart. Fylkesreindriftsstyret kan delegere sin myndighet etter dette ledd til fylkesmannen. Utgifter ved tiltak etter dette ledd skal bæres av den ansvarlige og er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvordan gjerder og andre anlegg skal plasseres og utformes, derunder om gjerdematerialer m.m. Departementet kan også gi bestemmelser om vedlikehold av permanente gjerder og anlegg og om plikt til å ta bort gjerder og anlegg som ikke holdes i forskriftsmessig stand eller som ikke lenger er i bruk.

§ 5–9. Ekspropriasjonsrettslig vern

Ved inngrep i reindriftssamenes rettigheter skal det ytes erstatning i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige grunnsetninger.

12.6 Kapittel 6. Alminnelige regler om utøvelse av reindrift

§ 6–1. Utøvelse av reindrift

En reineier må under utøvelse av sin reindrift ta hensyn til andre reineieres reindrift og ikke utnytte beitene på en slik måte at de forringes for andre reineiere. Reineieren må heller ikke hindre andre i deres rettmessige utøvelse av reindrift.

En reineier må sørge for at reindriften skjer innenfor de rammer som følger av loven her i samsvar med distriktets bruksregler gitt i medhold av reglene i kap. 9.

§ 6–2. Gjeting

Reinen skal holdes under slik gjeting at den så vidt mulig hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein.

Nærmere regler om gjeting kan fastsettes i distriktets regler om beitebruk, se § 9–3.

§ 6–3. Geah℅adeapmi (innsyn)

Siida som har grunn til å tro at rein fra den har kommet inn i en annen siidas flokk, har rett til å besiktige flokken (geah℅adeapmi) for å se om dens rein er i flokken.

Geah℅adeapmi kan bare skje med en siidarepresentant for flokken til stede. Siidarepresentanten(e) skal bidra til at geah℅adeapmi kan finne sted. For øvrig gjennomføres geah℅adeapmi i henhold til skikk og bruk blant reineierne i området.

Nærmere regler om geah℅adeapmi kan gis i bruksreglene etter § 9–1.

§ 6–4. Behandling av andre siidaers rein

Siida som har fått rein fra en annen siida inn i flokken, skal snarest mulig underrette den annen siida om forholdet. Skilling finner sted etter reglene i § 6–5.

Er det vanskelig for den annen siida å hente reinen eller kan utskilling ikke foretas, plikter den siida som har fått andres rein inn i flokken, å ta vare på denne reinen inntil utskilling og avhenting kan finne sted.

Nærmere regler om behandling av andre siidaers rein kan gis i bruksreglene etter § 9–1.

§ 6–5. Skilling (Rátkkaeapmi eller ℅anadeapmi)

Den som har rein i en flokk sammen med andre, kan kreve skilling for uttak av sine dyr.

De andre som har rein i flokken, har plikt til å legge forholdene til rette for skilling. Ingen må forstyrre arbeidet under utskillingen. Skilling bør finne sted før flokken forlater sesongbeiteområdet.

Skilling kan ikke kreves under kalving eller i forbindelse med brunsten eller hvis skilling ikke er tilrådelig av dyrevernmessige grunner.

Nærmere regler om skilling kan gis i bruksreglene etter § 9–1.

§ 6–6. Varsling om rein i gjerde (gárdi)

Før rein settes i gjerde (gárdi), må de siidaer som man vet har rein i flokken, varsles. Andre som kan tenkes å ha rein i flokken, bør også varsles.

Nærmere regler om varsling kan gis i bruksreglene etter § 9–1.

12.7 Kapittel 7. Merking av rein og registrering av reinmerke

§ 7–1. Plikt til merking av rein

All rein i det samiske reinbeiteområdet skal merkes med eierens merke.

Reinen skal merkes med eierens registrerte merke innen 31. mai året etter at den er født.

Merking skal skje i kontrollerte former og under forsvarlige vær- og temperaturforhold. Det må ikke beskjæres mer enn 1/3 av øret.

§ 7–2. Former for merking

Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal merking av rein skje ved snitt i øret med eierens registrerte reinmerke (hovedmerke).

I tillegg til hovedmerke kan det anvendes tilleggssnitt eller øreklips ved overtagelse av eiendomsretten til rein som er merket med den tidligere eiers merke.

Midlertidig merking skjer med hårmerke eller øreklips. Midlertidig merking viser eierforholdet inntil merking i henhold til første eller annet ledd finner sted.

§ 7–3. Rett til reinmerke

Rett til reinmerke har personer av samisk ætt som er bosatt i Norge og som oppfyller følgende vilkår:

1. Den som pr. (denne lovs ikrafttreden) hadde reindrift som hovednæring i reinbeitedistrikt i samsvar med lov 9. juni 1978 nr. 49 § 4, jf. § 3, eller som

2. har foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift som hovednæring, og som

3. inngår i en siidaandel, jf. § 4–9.

Den som blir adoptert av noen, får samme rett til reinmerke som dennes egnefødte barn, selv om vedkommende ikke er av samisk ætt.

Den som er gift med noen som er ansvarlig leder for siidaandel, men ikke selv fyller vilkårene i første ledd for reinmerke, har rett til reinmerke. Det samme gjelder samboer som nevnt i § 4–5 nr. 2.

Overtar en person som nevnt i tredje ledd lederansvaret for siidaandelen, jf. § 4–6, har vedkommende rett til reinmerke så lenge vedkommende er ansvarlig leder for en siidaandel. Vedkommedes nye ektefelle eller samboer har ikke rett til reinmerke etter tredje ledd.

Har fylkesreindriftsstyret i henhold til § 4–1 tredje ledd gitt en person rett til å eie rein, kan fylkesreindriftsstyret også gi vedkommende rett til reinmerke der dette er nødvendig av hensyn til en velordnet reindrift.

§ 7–4. Registrering av merke

I hvert regionale reinbeiteområde, jf. § 3–2, velges en merkenemnd på minst tre og høyst fem medlemmer fra ulike distrikter, jf. § 3–3, med personlige vararepresentanter. Medlemmene og varamedlemmene velges av fylkesreindriftsstyret. Fylkesmannen utpeker sekretær for nemnda.

Alle reinmerker (hovedmerker og tilleggssnitt) må godkjennes av merkenemnda før de tas i bruk i det regionale reinbeiteområdet. Godkjente reinmerker i det regionale reinbeiteområdet registreres hos fylkesmannen. Tilleggssnitt og øreklips som nevnt i § 7–2 annet ledd registreres for fem år.

Reinmerket skal ha en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted. Merkenemnda skal, under ivaretagelse av hensynet til velordnet reindrift, søke å bevare tradisjonell bruk og utforming av reinmerker, blant annet skal tradisjonelle familiemerker søkes bevart for familien.

Godkjenning av merkenemnda er ikke nødvendig ved overføring av merke innenfor eget reinbeiteområde, jf. § 3–1.

Hovedmerke og tilleggssnitt kan ikke registreres som varemerke etter lov 3. mars 1961 nr. 4.

§ 7–5. Saksbehandling

Merkenemnda skal kunngjøre innkommet søknad om hovedmerke for lederne i siidaandelene og overfor de som har stilt reinmerke i bero i henhold til § 7–7, i vedkommende og tilstøtende distrikter, jf. § 3–3. Kunngjøring skal også skje i Sverige og Finland, overensstemmende med reinbeitekonvensjonen med vedkommende land. Merkenemndas avgjørelse av søknad skal kunngjøres på tilsvarende måte.

Merkenemndas avgjørelse kan påklages til en klagenemd oppnevnt av Reindriftsstyret.

Departementet gir nærmere regler for saksbehandlingen i merkenemnda, herunder registreringsavgift, og regler for klagebehandlingen.

§ 7–6. Endring

Dersom registrert hovedmerke eller tilleggssnitt kan lede til forveksling eller misbruk, kan merkenemnda gi pålegg om endring. Ved spørsmål om endring skal man ivareta de hensyn som er nevnt under § 7–4 tredje ledd.

§ 7–7. Reinmerke som ikke er i bruk

Et registrert reinmerke som ikke er i bruk, kan eieren stille i bero i inntil ti år. Er et merke ikke stilt i bero, skal det slettes når det ikke har vært i bruk i fire år. Ett år før skal eieren varsles om den forestående slettingen.

Et registrert reinmerke skal slettes når merkeinnehaveren dør uten at merket overtas av en arving som fyller vilkårene for rett til reinmerke etter § 7–3. Skjer ikke slik overtagelse, kan de arvinger som fyller vilkårene for rett til reinmerke, stille reinmerket i bero i inntil ti år etter arvelaters død.

§ 7–8. Umerket fremmed kalv (geazotbeallji)

Umerket kalv fra annen siida som følger merket simle, skal snarest mulig merkes med kalveierens merke. Hvis dette merket ikke er kjent, skal kalven merkes med simlas merke.

Umerket kalv som ikke følger merket simle, skal merkes midlertidig med hårmerke eller øreklips. Begynner slik kalv innen utgangen av mai å følge merket simle, skal kalven merkes som bestemt i første ledd.

Dersom det er skjedd feilmerking, skal feilen rettes opp ved bytte av kalv, eller ved at rette eier får erstatning av den som har merket kalven i sitt merke, etter den til enhver tid gjeldende livdyrpris.

Merking av kalv i strid med disse reglene straffes etter reglene i straffeloven kap. 24 (Underslag, Tjueri og ulovlig bruk).

§ 7–9. Ommerking

Ommerking er ikke tillatt.

Rettsstridig ommerking straffes etter reglene i straffeloven kap. 24 (Underslag, Tjueri og ulovlig bruk).

§ 7–10. Salg av umerket rein

Rein født tidligere år, og som etter 31. mai finnes uten lovlig merke, skal selges under distriktsstyrets, eventuelt siidastyrets ansvar.

Utbyttet av salget tilfaller reinens eier. Er eieren ikke kjent, tilfaller utbyttet siidaen som reinen tilhører. Er heller ikke siidaen kjent, tilfaller utbyttet distriktet.

§ 7–11. Merking utenfor det samiske reinbeiteområdet

Utenfor det samiske reinbeiteområdet gir departementet nærmere regler om reinmerke og merking av rein.

12.8 Kapittel 8. Reindriftens organisering – distrikter og siida

12.9 Kapittel 9. Bruksregler i distriktet. Distriktsplan

§ 9–1. Bruksregler

Det skal fastsettes bruksregler for forvaltning og bruk av distriktets ressurser. Bruksreglene må ikke stride mot loven her.

Bruksreglene skal inneholde nærmere regler om:

1. beitebruk, jf. § 9–3

2. reintall, jf. § 9–4

3. bruk og vedlikehold av gjerder og andre fellesanlegg

4. bruk av motorisert kjøretøy

5. disponering av reindriftsfond, jf. § 8–6

6. forvaltning av distriktets øvrige midler

7. andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere ved bestemmelser i distriktets bruksregler.

Der det er påkrevet, kan fylkesreindriftsstyret pålegge to eller flere distrikter å utarbeide felles bruksregler for et eller flere av de forhold som er nevnt i første ledd.

§ 9–2. Utarbeidelse og godkjennelse av bruksregler

Bruksreglene utarbeides av distriktssstyret og skal godkjennes av fylkesreindriftsstyret.

Når det gjelder regler om beitebruk etter § 9–3, må de utarbeides i samarbeid med distriktets siidaer. Det samme gjelder fastsettelse av reintall etter § 9–4.

Før bruksreglene sendes fylkesreindriftsstyret til godkjennelse, skal et utkast være behandlet på distriktets årsmøte. Utkast skal være sendt lederne for siidaandelene i distriktet to måneder før årsmøtet. Uttalelser som kommer inn på årsmøtet, sendes fylkesreindriftsstyret sammen med utkast til bruksregler.

Hvis fylkesreindriftsstyret ikke godkjenner de foreslåtte regler, skal fylkesmannen bistå distriktet ved utarbeidelse av nye regler som skal behandles etter reglene foran. Fylkesreindriftsstyret skal, hvis dette ikke fører frem, utarbeide bruksregler for distriktet.

Hvis et flertall på distriktets årsmøte krever det, eller hvis fylkesreindriftsstyret forlanger det, skal nye bruksregler utarbeides i henhold til reglene foran.

§ 9–3. Beitebruk

Gjennom regler om beitebruk skal distriktets reineiere sikres tilgang til nødvendige beiter, herunder kalvingsland, flyttleier og parringsområder. Reglene må ivareta prinsippene for god reindrift basert på samiske tradisjoner og sedvaner.

Reglene om beitebruk skal bygge på den tradisjonelle utøvelse av arealene og fremme rasjonelle bruksordninger. Reglene om beitebruk må ikke komme i strid med en siidas rettigheter etablert på særskilt rettsgrunnlag 11 .

Det skal fastsettes regler om beitetid, med mindre slike er fastsatt av fylkesreindriftsstyret i medhold av § 9–5.

Leder av en siidaandel kan bringe de fastsatte regler om beitebruk inn for jordskifteretten innen seks måneder etter at reglene er godkjent av fylkesreindriftsstyret. Regler om beitebruk som slår urimelig ut overfor enkelte, eller er i strid med rettigheter ervervet ved særskilt rettsgrunnlag, kan settes til side av jordskifteretten 12 .

Fylkesreindriftsstyret kan, når sterke grunner taler for det, gi dispensasjon fra beitebruksreglene. Ved brudd på reglene om beitebruk kan det treffes tiltak som nevnt i kap. 13.

§ 9–4. Reintall

I bruksreglene, se § 9–1, skal det fastsettes et øvre reintall for den enkelte sommersiida. Reintallet skal fastsettes ut fra det beitegrunnlag som siidaen disponerer. Der det er påkrevet for å få en forsvarlig bruk av vinterbeitene, kan det også fastsettes et reintall for de forskjellige vintersiidaene.

En vintersiida eller annen gruppering kan be om at det fastsettes et eget reintall for dem.

Bestemmelse om øvre reintall etter første ledd og annet ledd kan bringes inn for jordskifteretten etter reglene i § 9–3 fjerde ledd.

Overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fastsatt etter første eller annet ledd, skal hver ansvarlige enhet som har mer enn 200 rein, redusere det overskytende antall forholdsmessig. Har ingen siidaandeler et reintall over 200, skal det skje en forholdsmessig reduksjon i alle siidaandeler.

Det kan fastsettes et øvre reintall pr. siidaandel. En reduksjon av siidaens reintall i henhold til fjerde ledd skal i så fall skje ved at de siidaandeler som har et reintall som overstiger det fastsatte reintall for siidaandelen først reduserer ned til det fastsatte reintall 13 .

§ 9–5. Beitetider

Hvor det er nødvendig for vern av årstidsbeitene, kan fylkesreindriftsstyret fastsette beitetider for de ulike årstidsbeitene. Leder av siidaandel må påse at rein i hans/hennes flokk ikke oppholder seg på beiteområder i strid med disse reglene.

Hvor forholdene gjør det nødvendig, kan beitetidene fravikes etter tillatelse av fylkesmannen. Det gjelder også beitetider fastsatt etter reglene i § 9–3. Dispensasjon fra beitetidene som strekker seg utover fire uker, må gis av fylkesreindriftsstyret.

§ 9–6. Distriktsplaner

Distriktsstyret skal utarbeide en distriktsplan for distriktet som skal inneholde de opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendige for den offentlige planlegging.

Distriktsplanen skal inneholde:

1. angivelse av flyttemønstre i distriktet.

2. oversikt over årstidsbeiter, kalvingsland o.l.

3. oversikt over nødvendige fremkomst- og transportmidler, herunder hvilke terrenggående kjøretøy som er i distriktet, samt eventuell tidsbegrenset bruk av helikopter eller annet luftfartøy. Bruksregler for terrenggående barmarkskjøretøy skal også gå fram av planen.

4. oversikt over alle gjerder og anlegg av permanent art, og så vidt mulig også gjerder av midlertidig art.

5. eventuell inndeling i beitesoner.

Leder for en siidaandel er pliktig til å gi nødvendige opplysninger for utarbeidelse av planen.

Kommune og fylkeskommune bør orienteres om planarbeidet og skal gjøres kjent med hovedinnholdet i utkast til plan før planen vedtas. Kommune og fylkeskommune, samt berørte nabodistrikter skal få tilsendt den vedtatte planen. Planen skal også sendes til fylkesreindriftsstyret.

12.10 Kapittel 10. Forholdet til annen bruk

§ 10–1. Utnytting av eiendom i reinbeiteområde

Grunneier eller bruksberettiget må ikke utnytte sin eiendom i reinbeiteområde på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse i samsvar med denne lov. Første punktum er likevel ikke til hinder for vanlig utnytting av eiendom til jordbruk, skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål.

Før tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøverne blir satt i verk, skal varsel gis til vedkommende distriksstyre. Varsel skal gis senest tre uker før planlagt iverksetting. Om varsel ikke er gitt, eller partene er uenige om tiltaket rammes av bestemmelsen i første ledd, kan fylkesreindriftsstyret nedlegge forbud mot iverksetting inntil overenskomst er inngått eller til jordskifteretten har behandlet saken.

Spørsmål om et tiltak kommer i strid med denne paragrafs første ledd, kan avgjøres på forhånd ved skjønn ved jordskifteretten. Skjønnet kan også avgjøre hvordan og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Skjønn kan kreves av den som akter å sette et tiltak i verk eller av distriktsstyret ved lederen. Er distriktsstyre ikke opprettet, kan skjønn kreves av reindriftsutøver i distriktet som vil bli berørt av tiltaket.

§ 10–2. Opptaing av reinlav

Kongen kan ved forskrift regulere opptaingen av reinlav i reinbeitedistrikt og for nærmere avgrenset område helt forby opptaing av reinlav dersom dette anses nødvendig av hensyn til reindriften.

§ 10–3. Ferdsel i område hvor rein beiter

De som ferdes i område hvor rein beiter, plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unødig uroes eller skremmes under beiting, flytting m.v. Særlig hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid, kalving, merking, skilling og slakting.

Fylkesreindriftsstyret kan, etter anmodning fra vedkommende distriktsstyre eller fra reineierne i området, stille vilkår for eller nedlegge tidsbegrenset forbud mot større arrangement, idrettsstevne, jakthundprøve eller liknende virksomhet som kan være til særlig skade for reindriften. Vedtaket må gjelde et bestemt angitt område, og kan bare fattes etter at grunneier og kommune er hørt. Gjelder vedtaket et konkret arrangement, skal også arrangør høres.

§ 10–4. Hunder

I reinbeiteområder som er opprettet i samsvar med § 3–2, gjelder følgende bestemmelser om hunder i tillegg til de regler som følger av lovgivningen for øvrig:

Eier og besitter av hund har et særlig ansvar for at hunden ikke løper løs i område der rein lovlig oppholder seg, uten at hunden godtgjøres å være fulgt på forsvarlig måte. Hundens eier eller besitter skal se til at hunden, selv om den er under kontroll eller bundet, ikke unødig uroer eller skremmer rein, jf. § 10–3. Reinens eier kan kreve at hund som uroer rein holdes innestengt mens flytting med rein foregår forbi tettsted, bosted, hytte eller seter.

I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal eier eller besitter av hund holde hunden i band eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet i distrikt der rein lovlig oppholder seg. Kongen kan bestemme at hunder skal holdes i band eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet i bestemte områder også utenfor det nevnte tidsrom dersom hensyn til reindriften gjør dette særlig nødvendig. Bestemmelsene i dette ledd gjelder ikke for hunder som er i bruk i reindriften og heller ikke dresserte bufehunder som er i bruk til vokting av bufe. Politiet kan i særlige tilfelle frita eier eller besitter av hund fra plikten til å holde hunden i band eller innestengt eller inngjerdet, etter at vedkommende distriktsstyre har hatt anledning til å uttale seg.

Hund som løper løs uten ledsager i område som nevnt i annet ledd, kan opptas av reineier, reingjeter, reinoppsyn og politi eller av noen som opptrer på vegne av disse. Hund som løper løs i område der bandtvang gjelder i henhold til tredje ledd, kan opptas av hvem som helst.

Hund som treffes jagende eller i umiddelbar forbindelse med at den har jaget eller skadet rein i område der reinen har lov til å være, kan opptas eller avlives av hvem som helst. Reineier, reingjeter eller reinoppsyn kan innen en måned kreve avlivet hund som nevnt. Reineier, reingjeter eller reinoppsyn kan videre kreve avlivet hund som har for vane å jage rein dersom hunden ikke blir holdt i band eller innstengt eller inngjerdet i den tid tamrein lovlig oppholder seg i distriktet. Kravet er særlig tvangsgrunnlag for tvangsfullbyrdelse gjennom namsmyndighetene etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

Opptatt hund skal stelles på forsvarlig måte. Den skal snarest leveres til politiet som skal gå fram etter reglene for innsatt bufe. Hundens eier eller besitter betaler påløpne utgifter og godtgjørelse for arbeidet.

Hundens eier og besitter plikter en for begge og begge for en å yte erstatning for skade som hunden volder på rein og for utgifter og ulemper som påføres reinens eier ved at hunden urettmessig jager eller skremmer rein under lovlig opphold eller flytting, uten hensyn til skyld.

Utenfor de reinbeiteområder som omhandles i § 3–1, skal lov 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund gjelde også for rein, så langt den passer.

12.11 Kapittel 11. Ansvar for skade. Erstatning

§ 11–1. Objektivt og felles ansvar

Med de unntak og lempninger som er fastsatt i denne lov, er eier av rein ansvarlig for skade reinen volder uten hensyn til skyld.

For skade som voldes av rein i reinbeitedistrikt, er samtlige reineiere som utøver reindrift i distriktet ansvarlige en for alle og alle for en. Er slik skade voldt utenfor reinbeitedistrikt av rein som må antas å tilhøre reineiere som utøver reindrift i nærliggende distrikt, er de reineiere som utøver reindrift i vedkommende distrikt på samme måte solidarisk ansvarlige overfor skadelidte. Kongen kan avgrense det område utenfor bestemt reinbeitedistrikt hvor slikt solidarisk ansvar skal gjelde.

For skade som voldes av rein som tilhører noen som i henhold til § 3–5, jf. fjellovens § 17, utøver reindrift utenfor reinbeitedistrikt, er de som utøver reindrift innenfor område hvor den skadegjørende rein antas å høre hjemme, ansvarlig en for alle og alle for en.

Krav om erstatning for skade i henhold til annet ledd kan rettes mot vedkommende reinbeitedistrikts distriktsstyre v/lederen eller direkte mot eieren av den rein som har voldt skaden.

Erstatning som blir pålagt reinbeitedistriktet ved distriktsstyret, skal distriktets årsmøte utlikne på distriktets reineiere i forhold til hver enkelt reineiers dyretall, men slik at reineier som godtgjør at hans rein ikke har medvirket til skaden, ikke kan pålegges å utrede noen del av erstatningen. Utliknet erstatningsbeløp er tvangsgrunnlag for utlegg.

Godtgjøres det at det er rein fra annet distrikt som har voldt eller medvirket til skaden, kan regress gjøres gjeldende overfor dette i samsvar med reglene i denne paragraf.

§ 11–2. Lempninger i ansvaret etter § 11–1

Bestemmelsene i § 11–1 om erstatningsansvar uten hensyn til skyld skal ikke gjelde skade som voldes under lovlig flytting, opphold eller beiting på flyttlei eller beiteområde i fjell eller utmark som nevnt i § 5–1 dersom det ikke er tale om skade som i vesentlig grad overstiger det som må anses som en påregnelig følge av en rasjonell og forsvarlig drift, eksempelvis fordi adgangen til reinbeite m.v. er brukt på slik måte at noen grunneier eller bruksberettiget er blitt særskilt belastet på bufebeite eller skog.

Bestemmelsene i § 11–1 om ansvar uten hensyn til skyld skal heller ikke gjelde skade som rein under ellers lovlig opphold volder på avskåren avling, deriblant høy i såte, stakk eller hesje dersom ikke avlingen er beskyttet ved gjerde som freder mot rein eller på annen forsvarlig måte.

I reinbeitedistrikt som omhandlet i § 3–1 kan så vel distriktsstyret som den enkelte reineier i mangel av minnelig overenskomst få avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om han skal ha adgang til å føre opp gjerde til støtte for sin driveplikt og sikring mot erstatningsansvar. Jordskifteretten skal i tilfelle bestemme hvor gjerdet skal plasseres og hvordan det skal utføres. Jordskifteretten kan også pålegge vedkommende grunneier å bære en rimelig del av kostnadene med oppføring av gjerdet og fremtidig vedlikehold i forhold til den nytte han for sin del vil ha av tiltaket.

På samme måte kan en grunneier kreve avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om noen del av utgiftene ved oppføring av stengsel som nevnt i § 5–1 og i denne paragrafs annet ledd bør utliknes på reineierne.

§ 11–3. Erstatningsskjønn

I mangel av enighet som er bekreftet skriftlig av reinens eier eller distriktsstyret ved lederen, avgjøres krav om erstatning for skade voldt av rein ved skjønn ved jordskifteretten, eller herreds- eller byretten.

Krav om skjønn bør fremsettes snarest mulig. I kravet om skjønn skal det gis så vidt mulig nøyaktige opplysninger om tid og sted for skadevoldelsen, skadens art og omfang og erstatningskravets størrelse. Det bør så vidt mulig gis opplysninger som kan ha betydning for å fastslå hvem som eier den rein som har gjort skaden. Eventuelle vitner og andre bevis bør også oppgis.

Rettsformannen skal snarest mulig foreta befaring etter at krav om skjønn er innkommet. Med på befaringen skal være representant fra vedkommende kommune og reindriftsetaten, for å bistå rettsformannen med faglige vurderinger. Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbeitedistrikt være med, foruten den som har krevet skjønn. Er det åpenbart at det ikke er skjedd noen skade voldt av rein kan rettsformannen avvise saken av eget tiltak.

Skjønnet skal fremmes så snart som mulig. Gjelder det skade voldt av rein som antas å høre hjemme i reinbeitedistrikt, skal distriktsstyret ved lederen alltid innkalles til skjønnet.

Skjønnsbestyreren kan på ethvert trinn av saksbehandlingen forsøke megling med sikte på å oppnå en minnelig ordning.

Skjønnet skal vurdere om skaden er voldt av rein og er av slik art at den kan kreves erstattet og i tilfelle taksere skaden og fastsette erstatningsbeløpet.

12.12 Kapittel 12. Myndighetsorganer 14

§ 12–1. Reindriftsstyret og Statens reindriftsforvaltning – oppgaver og saksbehandling

På nasjonalt nivå hører reindriftssakene under Reindriftsstyret og Statens reindriftsforvaltning.

Departementet kan gi forskrifter om saksbehandling i Reindriftsstyret, blant annet om intern arbeidsfordeling og om når Reindriftsstyret kan overlate til Statens reindriftsforvaltning å gi uttalelse og ta avgjørelse på vegne av styret i bestemte saker. Departementet kan gi regler om delegasjon fra Reindriftsstyret til fylkesreindriftsstyret og fylkesmann.

§ 12–2. Fylkesreindriftsstyret og fylkesmannen – oppgaver og saksbehandling

I fylket hører reindriftssakene under fylkesreindriftsstyret og fylkesmannen.

Departementet kan gi forskrifter om saksbehandlingen i fylkesreindriftsstyret, blant annet om intern arbeidsfordeling og om når fylkesreindriftsstyret kan overlate til fylkesmannen å gi uttalelse og ta avgjørelse på vegne av styret i bestemte saker .

§ 12–3. Oppnevnelse av Reindriftsstyret og fylkesreindriftsstyret

Det nasjonale Reindriftsstyret består av syv medlemmer med personlige varamedlemmer 15 . To medlemmer (med varamedlemmer) oppnevnes av Sametinget, to medlemmer (med varamedlemmer) oppnevnes av departementet og to medlemmer (med varamedlemmer) oppnevnes av Norske Reindriftsamers Landsforbund 16 . Lederen oppnevnes av Sametinget, departementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund i fellesskap.

I hvert fylke der det drives reindrift, skal det være et statlig fylkesreindriftsstyre på fem eller syv medlemmer med personlige varamedlemmer. To medlemmer (med varamedlemmer) oppnevnes av Norske Reindriftsamers Landsforbund 17 , ett medlem (eventuelt to medlemmer med varamedlemmer) oppnevnes av Sametinget og ett medlem (eventuelt to medlemmer med varamedlemmer) oppnevnes av fylkestinget. Lederen oppnevnes av Sametinget, fylkestinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund i fellesskap.

Valg av medlemmer til Reindriftsstyret og fylkesreindriftsstyret skal være kunngjort med en frist på minst seks uker. Norske Reindriftsamers Landsforbund har forslagsrett til medlemmer oppnevnt av Sametinget, departementet og fylkestinget. Reindriftsutøvere skal være i flertall i Reindriftsstyret og fylkesreindriftsstyret.

§ 12–4. Reinoppsyn

Det statlige naturoppsyn, jf. lov om statlig naturoppsyn 21. juni 1996 nr. 38, skal etter nærmere regler gitt av departementet føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt.

§ 12–5. Megling

Fylkesreindriftsstyret kan av eget tiltak eller etter ønske fra en leder av siidaandel, fra en siida eller et distrikt bestemme at det skal megles mellom to parter som ikke klarer å samarbeide om løsning av en konflikt.

Fylkesreindriftsstyret eller Reindriftsstyret utpeker en person som antas å ha tillit hos begge parter som meglingsmann. Meglingsmannen innkaller til møte med rimelig varsel, og begge parter har plikt til å møte.

Nærmere regler om gjennomføring av megling fastsettes av departementet.

12.13 Kapittel 13. Sanksjoner

§ 13–1. Generelt

Enhver plikter å rette seg etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Det samme gjelder vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser. Overtredelse kan medføre sanksjoner etter reglene i dette kapittel.

Sanksjoner skal stå i rimelig forhold til overtredelsen. Dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for samme overtredelse, må disse samordnes slik at sanksjonene ikke rammer på en urimelig måte. Ved utferdigelsen av sanksjoner skal det særlig tas hensyn til alvorlighetsgraden av overtredelsen, muligheten for å unngå overtredelsen, samt fordeler av overtredelsen.

§ 13–2. Pålegg om opphør av ulovlig virksomhet

Drives virksomhet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser, skal Reindriftsstyret eller fylkesreindriftsstyret, når offentlige interesser tilsier det, gi nødvendige pålegg for å bringe den ulovlige virksomheten til opphør, herunder pålegg om retting og fjerning av ulovlig oppførte hytter og anlegg m.v. Slike tiltak kan kreves gjennomført innen en nærmere fastsatt frist. Reindriftsstyret eller fylkesreindriftsstyret kan, når særlige grunner taler for det, delegere sin myndighet etter denne bestemmelse til henholdsvis reindriftssjefen eller fylkesmann.

§ 13–3. Tvangsmulkt

I pålegg etter § 13–2 kan Reindriftsstyret eller fylkesreindriftsstyret fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Kongen kan gi nærmere regler om bruk av og størrelsen på tvangsmulkt.

Reindriftsstyret og fylkesreindriftsstyret kan frafalle helt eller delvis påløpt tvangsmulkt når sterke grunner taler for det.

Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7–2 bokstav d.

§ 13–4. Avgift ved brudd på bruksregler 18

Reindriftsstyret eller fylkesreindriftsstyret kan, etter nærmere bestemmelser fastsatt av Kongen, ilegge leder av siidaandel avgift ved brudd på bruksregler gitt i medhold av § 9–1. Slik avgift som skal tilfalle vedkommende fond, skal ikke ilegges når forholdet må anses unnskyldelig på grunn av sykdom eller andre årsaker som ikke kan legges vedkommende til last.

Vedtak om avgift er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7–2 bokstav e.

§ 13–5. Forelegg

Reindriftsstyret eller fylkesreindriftsstyret kan utferdige forelegg mot den som innen en fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg etter § 13–2. Der det er gått mer enn 6 måneder siden pålegget ble gitt, skal den som forelegget rettes mot, gis anledning til å uttale seg før forelegget utferdiges. Forelegget skal gi opplysning om bestemmelsene i annet ledd, og skal så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot.

Den som forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvd. Blir søksmål ikke reist innen 60 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Fristen kan forlenges av Reindriftsstyret eller fylkesreindriftsstyret. Forelegg kan ikke påklages.

Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan Reindriftsstyret eller fylkesreindriftsstyret la de nødvendige tiltak gjennomføres for regning av den som forelegget eller dommen er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13–14.

§ 13–6. Tvangstiltak

Reindriftsstyret eller fylkesreindriftsstyret kan, dersom pålegg etter § 13–2 ikke er etterkommet, og andre tiltak ikke anses formålstjenlig, gjøre vedtak om tvangstiltak.

Vedtak om tvangstiltak kan gå ut på

1. at det foretas nødvendig arbeid og kontroll for å få gjennomført pålegg om samling, skilling, merking, utdriving og telling av rein,

2. avliving av rein hvor utdriving ikke har latt seg gjennomføre,

3. å redusere reintall i en siidaandel 19 ,

4. riving av ulovlig oppsatte hytter, gjerder og anlegg.

Reindriftsstyret og fylkesreindriftsstyret kan delegere sin myndighet til å treffe vedtak om tvangstiltak etter første ledd bokstav a til reindriftssjefen og fylkesmann.

Reindriftsstyrets og fylkesreindriftsstyrets vedtak etter første ledd bokstav a, b, c og d er tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13–2 første ledd. Vedtak etter første ledd bokstav a kan iverksettes uten at det er nødvendig med namsrettens kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13–14. Vedtak etter første ledd bokstav b, c og d fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13–14, og Reindriftsstyret og fylkesreindriftsstyret kan her begjære tvangsfullbyrdelse, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13–1.

Utgifter ved tiltak etter denne paragraf skal bæres av reineieren og er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7–2 bokstav e.

§ 13–7. Straffansvar

Overtredelse av denne lov eller av forskrifter, pålegg, forbud eller andre bestemmelser som er gitt eller opprettholdt i medhold av denne loven, straffes med bøter så fremt forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse. Forsøk straffes likt med fullbyrdet forseelse/handling. Også uaktsom overtredelse og medvirkning er straffbar.

12.14 Kapittel 14. Avsluttende bestemmelser

§ 14–1. Forskrifter

Departementet kan fastsette nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov.

§ 14–2. Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift. Kongen kan gi overgangsbestemmelser, herunder bestemme i hvilken grad bestemmelser gitt i medhold av den tidligere lov skal gjelde fortsatt, så fremt de ikke kommer i strid med loven her.