9 Alenearbeid

9.1 Innledning

Utvalget har gjennom sitt arbeid søkt å identifisere og utrede hva som er de sentrale utfordringene og risikoforhold knyttet til alenearbeid innenfor varehandelen. Dette er gjort blant annet ved gjennomgang av eksisterende forskning, et eget igangsatt forskningsprosjekt i regi av Fafo, samt innlegg fra relevante aktører i bransjen. Utvalget har, med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget, vurdert om det er behov for regelendringer eller andre tiltak for å styrke arbeidstakers vern i forbindelse med alenearbeid i varehandelen.

Nedenfor gis det først i punkt 9.2 en overordnet redegjørelse for gjeldende rett. I punkt 9.3 redegjøres det for kunnskapsgrunnlaget og hvilke konklusjoner utvalget mener kan utledes av dette. Videre i kapitlet drøftes ulike tiltak som kan styrke arbeidstakernes vern ved alenearbeid i varehandelen. I punkt 9.4 ser vi på om det er behov for å gjøre endringer i dagens regelverk, behov for styrking av Arbeidstilsynets tilsynspraksis, bransjespesifikk standard og veiledning samt øvrige informasjonstiltak.

9.2 Gjeldende rett

9.2.1 Regulering av alenearbeid

Alenearbeid er særlig regulert i arbeidsmiljølovens bestemmelse om generelle krav til arbeidsmiljøet, § 4-1 tredje ledd. Det er i utgangspunktet ikke et forbud mot alenearbeid, men arbeidsgiver skal vurdere om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas. Det kan være aktuelt med opplæringstiltak, organisatoriske tiltak, bruk av sikkerhetsutstyr mv., alt etter hvilket risikobilde som foreligger. Først dersom arbeidsmiljøbelastningen fortsatt er uakseptabel, det vil si at den ikke kan «repareres» med andre tiltak enn økt bemanning, vil det være et rettslig forbud mot alenearbeid.

Bestemmelsen ble tatt inn i loven i 2010, og formålet med endringen var å synliggjøre kravene til og øke bevisstheten om risikovurdering og risikoreduserende tiltak knyttet til alenearbeid. Ved at bestemmelsen er plassert i § 4-1 er det klargjort at den omfatter både psykososial og fysisk arbeidsmiljørisiko, jf. Ot.prp. nr. 54 (2008–2009) side 17.

9.2.2 Regulering av risikofaktorer ved alenearbeid

Arbeidsmiljølovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet, jf. § 4-3, utfyller lovens generelle forsvarlighetsstandard. Bestemmelsen løfter frem arbeidsmiljøproblemer av psykososial art, og presiserer sentrale krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. I bestemmelsen fremheves flere krav som er relevante når det gjelder alenearbeid og alenearbeid på natten. Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten (§ 4-3 andre ledd). Videre skal ikke arbeidstaker utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden (§ 4-3 tredje ledd). Med virkning fra 1. januar 2024 er bestemmelsen endret, slik at seksuell trakassering er fremhevet eksplisitt i ordlyden, samt at det er presisert hva som menes med trakassering og seksuell trakassering. Det er også regulert at arbeidstaker, så langt det er mulig, skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre (§ 4-3 fjerde ledd).

Loven har også en egen bestemmelse om krav til det fysiske arbeidsmiljøet (§ 4-4) om at fysiske arbeidsmiljøfaktorer som blant annet bygnings- og utstyrsmessige forhold skal være fullt forsvarlige. I §§ 4-1, 4-2 og 4-6 er det tatt inn bestemmelser om det organisatoriske arbeidsmiljøet.

Videre er det andre risikoforhold som gjør seg gjeldende ved alenearbeid i varehandelen, men som ikke er opplistet eller regulert særskilt i loven. Disse vil være omfattet av lovens generelle krav til arbeidsmiljøet, samt at det, som redegjort for ovenfor, skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid, og iverksettes nødvendige tiltak for å forebygge og redusere eventuell risiko slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas.

I tillegg til loven har flere forskrifter relevante bestemmelser om arbeidsmiljø og HMS-arbeid som utfyller lovens bestemmelser. Sentrale forskrifter på området er blant annet forskrift om utførelse av arbeid, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, arbeidsplassforskriften og internkontrollforskriften.

I 2016 ble det innført en utdypende regulering av temaet vold og trusler i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 23A om arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold, samt at det ble gjort tilpasninger i øvrig forskriftsverk. Ved risikovurderingen og gjennomføring av tiltak, skal det blant annet særlig tas hensyn til alenearbeid og bemanning.

I Sverige og Danmark er krav til psykososialt arbeidsmiljø presisert og samlet i egne relativt nye forskrifter. Dette er begrunnet i et ønske om å gjøre reglene på dette området bedre kjent, tilgjengelige, forståelige og anvendbare for virksomhetene, samt gjøre det lettere for myndighetene å håndheve de krav som stilles. Sverige har hatt en egen forskrift om alenearbeid siden 1982.

9.2.3 Unge arbeidstakere

Det følger av arbeidsmiljøloven § 11-1 tredje ledd at personer under 18 år ikke må utføre arbeid som kan være til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Adgangen til og vilkårene for arbeid utført av ungdom under 18 år er videre presisert i både lov og forskrift. Det er oppstilt strenge vilkår for arbeid utført av barn og unge, herunder arbeidstiden for disse og adgangen til nattarbeid.

9.3 Kunnskapsgrunnlag

9.3.1 Studier av alenearbeid og relevante risikofaktorer ved alenearbeid i varehandelen

STAMIs kunnskapsoppsummering, omtalt i kapittel 4, viser at det er få studier av alenearbeid og også få studier som har sett på kombinasjonen av natt- og alenearbeid, som er sentralt for utvalgets arbeid. Videre er det en utfordring at svarene fra arbeidstakerne i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (LKU), som er en viktig kilde til informasjon om dette temaet, ikke skiller ut risiko ved alenearbeid, men kun gir informasjon om hvilken risiko som gjør seg gjeldende innen varehandelen som sådan.

Fafo har gjennomført en undersøkelse blant HKs medlemmer i 2023, omtalt i kapittel 3. De fleste respondentene i Fafos undersøkelse arbeider i butikk, og et mindre antall innen netthandel. Fafos undersøkelser går mer i dybden enn LKU, og gir egne tall for ulike deler av bransjen, som for eksempel energistasjoner, dagligvare mv. Det er imidlertid et lite antall respondenter fra døgnåpne virksomheter.

Det at det foreligger lite relevant forskning har vært en utfordring for utvalget ved vurderingen av behov for endringer i regulering og andre tiltak for å styrke arbeidstakeres vern ved alenearbeid i varehandelen.

9.3.2 Omfang av alenearbeid i varehandelen

Fafos undersøkelser viser at 32 prosent alltid, ofte eller noen ganger jobber alene uten andre kollegaer til stede i butikken. 55 prosent jobber aldri alene.

Som redegjørelsen i kapittel 3 viser, er det store variasjoner i omfang av alenearbeid innen varehandelen. Det er størst omfang innen kiosker og energistasjoner, hvor 69 prosent alltid eller ofte arbeider alene. I dagligvaren er prosentandelen 7 prosent, og 73 prosent i dagligvare jobber aldri alene.

Fafos undersøkelse viser videre at alenearbeid i hovedsak foregår på dag og kveld, på hverdager og lørdager. Av de som arbeider alene, jobber kun 8 prosent alene på natt. Samtidig svarer 48 prosent av bedriftene at de har alenearbeid, og 6 prosent svarer at alenearbeidet foregår på sen kveld eller natt. Varehandelen er imidlertid en bransje med et stort antall arbeidstakere. Det er derfor et betydelig antall arbeidstakere som arbeider alene innen bransjen – også i dagligvaren.

9.3.3 Risiko for uønskede hendelser mv.

For å vurdere hvilke behov for vern de ansatte har i forbindelse med alenearbeid, er det nødvendig med kunnskap om hvilke risikoer alenearbeid kan medføre eller forsterke. LKU og Fafos undersøkelser viser omfanget av ulike risikoer i bransjen, for eksempel vold, trusler, uønsket seksuell oppmerksomhet mv. samlet. Undersøkelsene gir imidlertid kun i begrenset grad svar på om risikoen for de uønskede hendelsene øker eller påvirkes av om man arbeider alene. Fafo har sett på grad av samvariasjon mellom uønskede hendelser og alenearbeid, men kan ikke si noe om de uønskede hendelsene faktisk har skjedd når de ansatte har jobbet alene. Fafos undersøkelser gir imidlertid konkrete tall på hvordan arbeidstakerne opplever risikoen ved alenearbeid.

De utfordringer som utvalget gjennom sitt arbeid særlig har identifisert som relevante i forbindelse med alenearbeid i varehandelen, og vurdert opp mot behov for endringer i regulering og andre tiltak, er:

Ifølge LKU 2022 har 5 prosent av alle arbeidstakere svart at de er blitt utsatt for vold på arbeidsplassen de siste 12 månedene, mens andelen er 0,9 prosent blant arbeidstakere i detaljhandelen og 1,1 prosent blant butikkmedarbeidere (jf. punkt 3.2.6, tabell 3.9). 1 prosent har ifølge Fafos undersøkelse vært utsatt for vold (fysisk angrep) på arbeidsplassen, som førte til synlige merker eller kroppsskader. Forskningen viser altså at ansatte i varehandelen i betydelig mindre grad enn gjennomsnittet utsettes for vold på arbeidsplassen.

Fafos undersøkelse blant HKs medlemmer viser at 12 prosent de siste 12 månedene har vært utsatt for trusler i form av verbale angrep som var så alvorlige at vedkommende ble redd. Dette er en god del høyere enn snittet fra LKU, som er 2,4 prosent for alle sysselsatte, 3 prosent for detaljhandelen og 3,2 prosent for butikkansatte. Dette er om lag på samme nivå som for undervisningsyrker (3,3 prosent), mens medisinske yrker ligger vesentlig høyere (8,1 prosent). Fafos undersøkelser viser at de som jobber alene i noe større grad har opplevd verbale trusler som har vært så alvorlige at de har blitt redde, men de kan ikke si noe om i hvilken grad det har skjedd når de faktisk har utført alenearbeid. 16 prosent av de som jobber alene har opplevd trusler som var så alvorlig at man ble redd, mot 10 prosent blant de som sjelden eller aldri jobber alene. Tallene knyttet til vold (1 prosent) er ifølge Fafo så lave at det ikke er mulig å kunne si noe statistisk sikkert om de som har opplevd vold i forhold til alenearbeid.

Det fremgår, som nevnt over, ikke av studiene i hvilket omfang de uønskede hendelsene har funnet sted ved alenearbeid, men 39 prosent av de ansatte i Fafos undersøkelse svarer at de er helt eller delvis enige i påstanden om at de er oftere redd for å bli utsatt for vold eller trusler fra kunder når de jobber alene enn når de jobber sammen med andre kollegaer. Som en følge av reduserte muligheter for å få hjelp og bistand ved alenearbeid om natten, kan konsekvensene av ulykker og uheldige hendelser også bli større.

Ifølge Fafos undersøkelse har 16 prosent av arbeidstakerne vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen i løpet av de siste 12 månedene. Fafos undersøkelser viser at de som jobber alene i noe større grad har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet og verbale trusler som har vært så alvorlige at de har blitt redde, men Fafo kan altså ikke si noe om i hvilken grad det har skjedd når de faktisk har utført alenearbeid. Mer spesifikt fant Fafo at blant de som jobber alene noen ganger eller oftere er det 20 prosent som svarer at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, mot 13 prosent blant de som sjelden eller aldri jobber alene. Det er imidlertid grunn til å påpeke at det er mer vanlig med uønsket seksuell oppmerksomhet i kiosk og energistasjoner generelt. Ettersom det er et større omfang av alenearbeidere i denne delen av varehandelen, som jo Fafos undersøkelser viser, kan den lave representasjonen av respondenter fra denne delen av varehandelen påvirke tallene.

I henhold til tall fra LKU rapporterer i snitt 4,7 prosent av alle sysselsatte å være utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Andelen er 7,8 prosent blant sysselsatte i detaljhandel og 8,9 prosent blant butikkmedarbeidere, jf. punkt 3.2.6, tabell 3.9.

Fafos undersøkelse viser at 27 prosent er helt eller delvis enige i påstanden om at de er oftere redd for å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra kunder når de jobber alene enn når de jobber sammen med andre kollegaer.

I Fafos undersøkelse blant HKs medlemmer svarer 48 prosent at de er helt eller delvis enige i påstanden om at de er oftere redd for å håndtere situasjoner med butikktyveri eller lignende når de jobber alene enn når de jobber sammen med andre kollegaer. 28 prosent svarer at de har vært utsatt for vanskelige situasjoner i forbindelse med butikktyveri eller lignende i løpet av de siste 12 månedene, men det fremgår ikke av undersøkelsen om dette har skjedd i forbindelse med alenearbeid. Fafo har undersøkt om det er forskjell i omfang av denne typen hendelser for de som arbeider alene, men de har ikke funnet noen signifikant forskjell for butikktyveri. Denne typen uønskede hendelser er overrepresentert i dagligvaren, hvor det er et lite omfang av alenearbeid.

I LKU rapporterer sysselsatte i butikkhandel oftere at de har blitt utsatt for fysisk skade på jobb, men ligger likt med gjennomsnittet for alle sysselsatte når det gjelder arbeidsskader som fører til sykefravær, jf. punkt 3.2.4. I en studie av amerikanske forhold i varehandelen nevnes snubling, skliing, fall og repeterende bevegelser som særlige risikofaktorer for skade i arbeidsmiljøet. Alenearbeid kan både øke sannsynligheten for at en ulykke inntreffer, og forverre konsekvensene dersom en ulykke skjer, ved at umiddelbar hjelp ikke er til stede. Forskning viser at arbeidstakere som arbeider mye alene er utsatt for høyere risiko i sitt arbeid. Dette gjelder spesielt arbeidsulykker. I følge STAMI er risikoen for skader og ulykker høyere om natten, og det finnes forskning som viser at alenearbeid øker sannsynligheten for en ulykke. Som en følge av reduserte muligheter for å få hjelp og bistand ved alenearbeid om natten, kan også konsekvensene av ulykker og uheldige hendelser bli større.

Fafos undersøkelse viser at 32 prosent har meldt fra om uønsket seksuell oppmerksomhet til arbeidsgiver, mens det er henholdsvis 83, 70 og 69 prosent som har meldt fra om tyveri, trusler og vold.

9.3.4 Andre utfordringer ved alenearbeid

Alenearbeid kan gjøre det vanskeligere å ta pauser, særlig i servicevirksomheter. Som det følger av STAMIs kunnskapsoppsummering, er mulighetene for pauser viktig for en god arbeidstidsordning. Nattarbeid og sjeldne eller korte pauser medvirker til å øke risikoen for ulykker og uheldige hendelser. STAMI viser til at en tommelfingerregel for en god arbeidstidsordning er at den innebærer tilstrekkelig tid til søvn og restitusjon, for det finnes ingen andre kompenserende tiltak mot søvnunderskudd enn å sove. Dette innebærer også å ha en bemanning som muliggjør hvilepauser, og eventuelt en «høneblund» for de som jobber nattskift.

Fafos undersøkelse blant HKs medlemmer viser at 20 prosent av respondentene er helt eller delvis enige i påstanden om at de er oftere redd for å gjøre feil i arbeidet når de jobber alene enn når de jobber sammen med andre kollegaer.

Som beskrevet i STAMIs kunnskapsoppsummering, går den ansatte ved alenearbeid også glipp av det sosiale samspillet og støtten på arbeidsplassen, som er viktig for helse, motivasjon og jobbtilfredshet. Støtte til å utføre arbeidet inkluderer både instrumentell støtte til å løse arbeidsoppgaver, men også emosjonell støtte i form av forståelse, empati og omsorg. I noen deler av varehandelen er det mange unge og uerfarne arbeidstakere. Alenearbeid kan gi utfordringer for opplæring og på den måten skape utrygghet tidlig i ansettelsesforholdet. I kapittel 4 gjengis hovedfunn fra en forskningsartikkel som gjennomgår ulike studier av konsekvenser av ensomhet på arbeidsplassen. Resultatene tyder på at ensomhet på jobb er forbundet med nedsatt jobbytelse, nedsatt jobbtilfredshet, økt utbrenthet og dårligere relasjon mellom arbeidstaker og leder. Man konkluderer i artikkelen med at ledelse-arbeidstaker-relasjonen kan være en effektiv vei å gå med hensyn til tiltak mot jobbensomhet, siden lederes adferd og holdninger kan endres gjennom opplæring. Lederes evne til å forme arbeidsforholdene til de ansatte, kunnskap om forhold på arbeidsplassen og kapasitet til å skape profesjonelle støttefunksjoner, setter dem i stand til å minimere eller forhindre andre jobbrelaterte faktorer som fører til dårlig velferd blant ansatte. Økt oppmerksomhet og bevissthet hva gjelder utøvelse av lederskap kan derfor være effektivt for å håndtere ensomhet blant arbeidstakere.

9.3.5 Risikovurdering og opplæring knyttet til uønskede hendelser ved alenearbeid

I Fafos undersøkelse ble virksomheter spurt om de har foretatt risikovurderinger i forhold til alenearbeid. 53 prosent svarte at dette var gjort enten i egen butikk, på kjedenivå eller begge steder. Vel en tredjedel av butikksjefer i kjedebutikker svarte nei, og ytterligere 13 prosent at de ikke var sikre på om dette var gjort, jf. punkt 3.3.4, tabell 3.16. Blant de frittstående er det relativt få som oppgir at de har alenearbeid. Drøyt halvparten av disse svarer at det ikke er gjennomført en risikokartlegging.

Fafos undersøkelser viser også at 66 prosent av arbeidstakerne har fått en form for opplæring i hva de skal gjøre dersom det oppstår en uønsket hendelse når de jobber alene. 53 prosent har fått opplæring om håndtering av ran eller trusler om vold, 53 prosent om butikktyverier og 45 prosent om andre typer uønskede hendelser. 28 prosent har ikke fått noen opplæring, og 6 prosent er ikke sikre. Samtidig svarer 10 prosent av bedriftene at de ikke har opplæring hva gjelder uønskede hendelser for de som jobber alene.

9.3.6 Utvalgets vurderinger av kunnskapsgrunnlaget

Utvalget vil innledningsvis bemerke at det er behov for mer kunnskap og forskning, både generelt og i varehandelen spesielt, om betydningen av alenearbeid for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Forskningen per i dag gir få svar på flere av de sentrale spørsmål utvalget har vurdert.

Det er for eksempel lite forskning om risiko for uønskede hendelser øker ved alenearbeid og om det er forskjeller innad i varehandelen som gjør at ansatte i enkelte deler av bransjen og enkelte virksomheter kan være mer utsatt. Slik forskning kunne for eksempel undersøkt betydningen av forhold som at virksomhetene ligger i områder med større grad av kriminalitet eller lokalisert steder der det er mange berusede mennesker på kveld og natt, i hvilken grad virksomhetene er kvelds-/døgnåpne, og om de selger varer som er kostbare og enkle å stjele. Den forskningsbaserte kunnskapen på området gir ikke et godt nok svar på hvilke variabler knyttet til både virksomheten og den enkelte ansatte (alder, kjønn mv.) som har betydning i forhold til alenearbeid, blant annet hva gjelder økt risiko for ulike typer hendelser og frykt for dette.

Fafos undersøkelser viser at det er noe større risiko for å bli utsatt for seksuell trakassering og trusler blant de som arbeider alene, men disse tallene er usikre. Det er ikke funnet en statistisk signifikant forskjell i risiko for butikktyveri.

Fafos undersøkelser viser at det er et stort potensial for forbedringer i virksomhetenes arbeidsmiljøarbeid når det gjelder risikovurdering og tiltak i forbindelse med alenearbeid. Vel en tredjedel av virksomhetene svarer at det ikke er foretatt noen risikovurdering knyttet til alenearbeid i deres butikk. Det er også flere ansatte som ikke har fått opplæring i forbindelse med uønskede hendelser ved alenearbeid. Dessverre foreligger det lite forskning knyttet til hva årsakene til dette er.

Fafos rapport viser altså at virksomhetenes HMS-arbeid i forbindelse med alenearbeid på flere områder kan bli bedre. Dette gjelder både risikovurdering, tiltak og opplæring, noe som kan ha effekt på omfang og utfall av uønskede hendelser, samt arbeidstakernes opplevelse av trygghet. Det er derfor grunn til å se nærmere på hva som kan få virksomhetene til å arbeide bedre med HMS og alenearbeid, og om det er behov for endringer i regulering eller andre tiltak. Undersøkelsene viser videre at det er behov for å innføre bedre rutiner for innrapportering av uønskede hendelser. Utvalget vil fremheve at det ut fra kunnskapsgrunnlaget bør vurderes hva som kan bidra til å gjøre det lettere for, og mer vanlig at, de ansatte melder fra om uønskede hendelser. Erfaringer fra HKs tillitsvalgte og medlemmer er at det også er behov for å innføre bedre rutiner for oppfølging av uønskede hendelser.

Fafos undersøkelser indikerer at arbeidstakere som arbeider alene i noe større omfang er utsatt for enkelte typer uønskede hendelser. Videre frykter en relativt stor andel arbeidstakere i større grad å bli utsatt for uønskede hendelser når de jobber alene enn ellers. Dette viser behovet for å styrke virksomhetenes arbeid med risikovurderinger og behovet for at ulike tiltak for å redusere risiko gjennomføres. Det viser også behov for styrket opplæring.

Nedenfor vil utvalget vurdere behov for endringer i regelverket og andre tiltak for å styrke arbeidstakernes vern ved alenearbeid med bakgrunn i dagens kunnskapsgrunnlag.

9.4 Utvalgets vurderinger og forslag

9.4.1 Behov for forbud mot eller strengere regulering av alenearbeid?

Som vi har sett ovenfor er det flere forhold som kan bidra til økt risiko ved alenearbeid. Samtidig kan det å arbeide alene være både praktisk og økonomisk fordelaktig for virksomhetene, hvor utførelsen av arbeidet ikke krever mer enn en person. Utvalget har med dette som utgangspunkt diskutert om det bør innføres et generelt forbud mot eller strengere regulering av adgangen til og vilkårene for alenearbeid i varehandelen. Utvalget har i denne forbindelse også diskutert om det kan oppstilles lignende vilkår som for nattarbeid – at alenearbeid kun skal være tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig.

Fafos undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom alenearbeid og frykt blant arbeidstakere for visse typer uønskede hendelser, som seksuell trakassering, vold og trusler. Strengere regulering av alenearbeid, og mindre alenearbeid, ville kunne bidra til å redusere slik frykt for mange.

Den viktigste faktoren for uønskede hendelser som vold, uønsket seksuell oppmerksomhet og risiko for ran og vold, er kundekontakt. Dette er hendelser som gjør seg gjeldende i flere andre bransjer enn varehandelen. Samtidig er det deler av bransjen som ikke har kundekontakt på samme måte som i fysiske butikker, som ansatte innen netthandelen.

Utvalgets vurdering er at det ikke er naturlig å innføre en strengere regel utelukkende for varehandelen. Det er som nevnt forsket lite på hvor mye risikoen for uønskede hendelser øker ved alenearbeid. Det foreligger heller ikke kunnskapsgrunnlag som viser at varehandelen skiller seg ut på en måte som skulle tilsi avvikende regulering fra øvrige bransjer. Selv om varehandelen ligger høyere enn gjennomsnittet i LKU hva gjelder trusler og seksuell trakassering, ligger ikke bransjen høyere enn andre bransjer som har stor grad av kontakt med tredjepersoner som ikke arbeider i virksomheten, for eksempel skole, helse mv.

Utvalget mener videre at en strengere regulering ikke vil være praktisk eller økonomisk gjennomførbar for mange virksomheter. I mange bransjer er det slike hensyn, enten alene eller sammen med andre, som er årsaken til alenearbeidet. Dette kan for eksempel gjelde i undervisnings- og helsesektoren og taxinæringen. Det er også store forskjeller innen ulike deler av varehandelen. Å betjene en blomsterbutikk på dagtid er noe helt annet enn å jobbe alene i en døgnåpen kiosk eller på en energistasjon i områder med mange berusede folk eller mye kriminalitet. Det innebærer etter utvalgets vurdering vidt ulik risiko og behov for tiltak.

Utvalget mener at det beste for arbeidstakerne er at man ikke arbeider alene. Utvalget viser imidlertid til at dersom arbeidsmiljøbelastningen er uakseptabel og ikke kan «repareres» med andre tiltak enn økt bemanning, så er det også i dag et rettslig forbud mot alenearbeid. Utvalget har drøftet både forslag om forbud mot alenearbeid i varehandelen og en strengere regulering, men har etter diskusjoner landet på at dagens regulering, som innebærer at arbeidsgiver konkret må vurdere risiko og iverksette de tiltak som er nødvendig etter det risikobildet som foreligger, er en god tilnærming. Det er utvalgets vurdering at det i stedet for en innstramming av adgangen til alenearbeid, heller bør gjøres andre tiltak for å sørge for bedre kunnskap om, samt forståelse og etterlevelse av dagens regelverk. Dette vil utvalget drøfte nærmere nedenfor.

Medlemmene Beckham og Sæle mener det normalt ikke er behov for alenearbeid om natten i varehandelen. Medlemmene vurderer at de negative konsekvensene for arbeidstakerne av denne typen arbeid tilsier en strengere regulering av adgangen til dette. Medlemmene mener derfor primært at alenearbeid om natten ikke bør være tillatt, med mindre særlige forhold tilsier dette. Da det ikke er flertall i utvalget for deres primære ønske om en strengere regulering av alenearbeid om natten for varehandelen, slutter medlemmene Beckham og Sæle seg til utvalgets vurderinger.

Utvalget har også drøftet om det bør innføres et generelt forbud mot alenearbeid for arbeidstakere under 18 år eller om det bør utarbeides en egen forskrift som regulerer alenearbeid utført av arbeidstakere under 18 år.

Utvalget vurderer at hensynet til unge arbeidstakere og de risikoer som gjør seg gjeldende i flere deler av bransjen, gjør at virksomhetene bør være svært forsiktige med å la unge arbeidstakere utføre alenearbeid. Vi vet imidlertid lite om omfanget av alenearbeid utført av unge under 18 år. Utvalget anbefaler at det innhentes mer kunnskap om i hvilken grad det utføres alenearbeid av arbeidstakere under 18 år, i hvilke typer virksomheter, og til hvilke tidspunkt. Utvalget antar det er lite omfang av alenearbeid utført av av unge arbeidstakere i dag, og viser til at det også i dag er strenge vilkår for utførelse av slikt arbeid.

9.4.2 Kan dagens regelverk gjøres mer tydelig og tilgjengelig?

Innledning

Utvalget har vurdert om det er behov for å gjøre dagens regelverk mer forståelig, lettere å anvende og tilgjengelig for de som skal anvende det i praksis. Både Fafos undersøkelser og Arbeidstilsynets tilsyn viser at det er rom for forbedring i bransjen når det gjelder å etterleve regelverket. Et sentralt spørsmål er om dette skyldes manglende kjennskap til regelverket, manglende forståelse av regelverket eller manglende etterlevelse av andre grunner, som for eksempel økonomi, ressurser eller lignende.

Behov for ytterligere fremheving av alenearbeid eller relevante risikofaktorer i loven?

Alenearbeid som risikofaktor er tydelig fremhevet i arbeidsmiljølovens generelle regel om krav til arbeidsmiljøet, jf. § 4-1 tredje ledd. Utvalget viser i denne forbindelse til at da bestemmelsen kom inn i loven i 2010, fremholdt flere arbeidsgiverorganisasjoner i høringsrunden at det var unødvendig å ta inn en slik synliggjøring av kravene til risikovurdering og tiltak knyttet til alenearbeid i loven, og at det var prinsipielt uheldig å trekke frem en faktor – alenearbeid – fremfor andre arbeidsmiljøbetingelser. Departementet mente at innvendingene var relevante, men var av den oppfatning at opplysningshensyn talte for å trekke frem og synliggjøre enkelte viktige arbeidsmiljøfaktorer, selv om de er omfattet av mer generelle krav til risikovurdering og -håndtering. Departementet viste til at dette er arbeidsmiljølovens og arbeidsmiljøreguleringens system; det generelle forsvarlighetskrav utfylles og presiseres i øvrige bestemmelser i lov og forskrift. Utvalget er enig i departementets vurdering, og mener det ikke er behov for ytterligere endringer for å fremheve alenearbeid i loven.

Utvalget har videre vurdert om det er behov for å fremheve sentrale risikofaktorer som gjør seg gjeldende ved alenearbeid i varehandelen bedre i arbeidsmiljøloven. Flere sentrale risikofaktorer i arbeidsmiljøet er fremhevet i § 4-3. Det er imidlertid også andre risikoer som gjør seg gjeldende ved alenearbeid i varehandelen som ikke er fremhevet særskilt i loven. For eksempel gjelder dette butikktyveri og mangel på mulighet for toalettpauser. Hvilke risikofaktorer som skal fremheves har vært gjenstand for en grundig vurdering i Arbeidstilsynets rapport «Behov for bedre regulering av arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø» (2023) i relasjon til bestemmelsen om det psykososiale arbeidsmiljøet, jf. § 4-3.

Arbeidstilsynet har i sin rapport foreslått endringer i § 4-3. Det er i rapporten pekt på at bestemmelsen kun nevner enkelte sentrale risikoforhold på det psykososiale området. Tilsynet mener det kan oppfattes som at disse er viktigere enn andre forhold som ikke nevnes, og at bestemmelsen derfor kan misforstås slik at den oppfattes å gi en uttømmende opplisting av kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet. Det er på bakgrunn av dette foreslått at det bør klargjøres i lovens ordlyd at de faktorene eller forholdene som fremgår direkte av bestemmelsen ikke er uttømmende. Arbeidstilsynet mener også det er grunn til å vurdere om flere relevante risikofaktorer også bør fremheves i loven, utover de som nevnes i dagens § 4-3. Utvalget støtter Arbeidstilsynets syn på at det bør presiseres at listen ikke er uttømmende. Det er etter utvalgets vurdering ikke behov for å ta inn en særlig regulering eller opplisting av alle relevante risikofaktorer i loven, da dette blir for detaljert i en lovbestemmelse.

Det samme spørsmålet kan reises i relasjon til § 4-4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet. Det er ikke en egen bestemmelse om organisatoriske arbeidsforhold i kapittel 4, men i §§ 4-1, 4-2 og 4-6 er det tatt inn bestemmelser om det organisatoriske arbeidsmiljøet.

Behov for å styrke regulering av alenearbeid og relevante risikofaktorer i forskriftsverket

Et annet alternativ for å styrke arbeidstakernes vern er å se på om dagens forskriftsbestemmelser knyttet til alenearbeid og relevante risikoer er tilstrekkelige, tydelige og tilgjengelige. Ved vurderingen av dette er det et viktig mål at arbeidsgiver, verneombud, arbeidstakerne og andre skal kunne forstå og praktisere de forpliktelser som følger av regelverket om arbeidsmiljøarbeid og alenearbeid. Det er ulike måter å gjøre dette på.

Tiltak utvalget har vurdert er å

• samle og fremheve risiko ved alenearbeid i en ny forskrift eller et nytt kapittel i en eksisterende forskrift om psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø
• lage en egen forskrift om alenearbeid, slik de har i Sverige
• forskriftsfeste krav til innhold knyttet til opplæring av arbeidsgiver
• tydeliggjøre arbeidstakers medvirkningsplikt og rutiner ved uønskede hendelser
• innføre en legaldefinisjon av alenearbeid

Samle og tydeliggjøre krav til psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø

Utvalget har drøftet om det er behov for å samle og presisere regulering av psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø knyttet til alenearbeid i en ny forskrift, eventuelt et nytt kapittel i en eksisterende forskrift, om psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.

Det vises også i denne forbindelse til Arbeidstilsynets rapport «Behov for bedre regulering av arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø» (2023). Det er i rapporten vist til at kunnskapsgrunnlaget peker på flere utfordringer med dagens regelverk. Det er blant annet behov for økt kunnskap og kompetanse, en bedre kobling til det organisatoriske arbeidsmiljøet, og at dagens regelverk egner seg dårlig som oppskrift på systematisk forebyggende arbeid med det psykososiale arbeidsmiljøet. Det ingen klare definisjoner av hva som er psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, og utvalget har oppfattet at begrepene i ulike nordiske land brukes noe forskjellig.

I Sverige er det gitt en forskrift om organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø, mens det i Danmark er gitt forskrift om psykisk arbeidsmiljø. Utfordringsbildet og behovene som ligger bak reguleringene har mange av de samme elementene som i Norge. En samlet regulering av psykososialt arbeidsmiljø kan gi et tydelig signal om at psykososialt arbeidsmiljø er viktig og skal prioriteres. Det, sammen med en tydeliggjøring av sammenhengen mellom organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, kan i tillegg gjøre det lettere for virksomhetene å etterleve reglene.

Utvalget viser til at sentrale utfordringer knyttet til alenearbeid relaterer seg til psykososiale og organisatoriske forhold. I Arbeidstilsynets rapport er det forslag om å nevne flere viktige psykososiale faktorer i presiserende forskriftsbestemmelser, definere risikofaktorene og gi nærmere veiledning om hvordan virksomhetene bør jobbe for å redusere psykososiale belasninger. Det er ikke i rapporten konkludert med hvor disse bør plasseres, i en egen forskrift eller i forskrift om utførelse av arbeid. Utvalget er enige med Arbeidstilsynet i at det er vanskelig å orientere seg i regelverket om psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø på grunn av spredte bestemmelser, og støtter Arbeidstilsynets vurdering om at det bør ses helhetlig på dette, og at man bør samle og tydeliggjøre lovens krav til psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Utvalget vil presisere at det er viktig å innhente kunnskap om og ha mer fokus på forhold knyttet til alenearbeid og sentrale risikofaktorer i varehandelen. Dette bør prioriteres i Arbeidstilsynets videre arbeid. Alenearbeid er en viktig organisatorisk faktor som har stor betydning for det psykososiale arbeidsmiljøet. Det er etter utvalgets vurdering ikke nok fokus på alenearbeid. Derfor bør det i det videre arbeidet etter Arbeidstilsynets rapport både innhentes kunnskap om og vurderes tiltak knyttet til en rekke faktorer, som arbeidstakeres mulighet for pause, kontakt og støtte fra andre kollegaer, risiko for trusler, vold, ran, butikktyveri og seksuell trakassering i relasjon til alenearbeid.

Egen forskrift om alenearbeid

Utvalget har vurdert om det er behov for en egen forskrift om alenearbeid. I en egen forskrift som kun regulerer alenearbeid, kan det gis en samlet og mer utfyllende regulering av ulike forhold knyttet til alenearbeid. Dette kan gjøre det enklere for arbeidsgivere og andre brukere å navigere i regelverket, og gjøre dette mer tilgjengelig. En egen forskrift kan også føre til mer oppmerksomhet rundt alenearbeid som risikofaktor, noe som i seg selv kan medføre økt kjennskap til, forståelse av og muligens etterlevelse av reglene. I en slik forskrift kan både psykososiale, organisatoriske og fysiske risiko fremheves samlet, og det kan gis mer utfyllende bestemmelser om krav til virksomhetenes arbeid.

På den annen side er det utvalgets vurdering at de viktigste faktorene som utgjør en risiko gjør seg gjeldende mer generelt i bransjen – ikke bare ved alenearbeid. Å ha en egen forskrift om alenearbeid kan på den ene siden samle reguleringen knyttet til denne typen arbeid, men det er flere forhold, som seksuell trakassering, trusler og vold, som det også er viktig å ha søkelys på generelt. Det er også flere andre viktige fysiske, organisatoriske og psykososiale risikofaktorer, som i dag ikke er regulert i egne forskrifter. Dersom det skal gis en egen forskrift om alenearbeid, bør dette eventuelt skje etter innhenting av mer kunnskap knyttet til denne typen arbeid. Et argument mot en slik egen forskrift, er også at det nødvendigvis vil bli noe overlapp i regelverket, da alenearbeid og ulike relevante risikoer også i dag reguleres ellers i regelverket. På bakgrunn av dette mener utvalget at regelverket om alenearbeid heller bør styrkes ved å tas inn i Arbeidstilsynets arbeid med å samle og tydeliggjøre krav til det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet i forskriftsverket.

Krav til HMS-opplæring

I dette punkt vurderer utvalget behov for å forskriftsfeste krav til innhold i arbeidsgivers lovpålagte HMS-opplæring, og forskriftsfeste krav om at arbeidsgiver skal sørge for HMS-opplæring for arbeidstaker som er satt til å lede andre arbeidstakere (arbeidsleder/mellomleder).

I Arbeidstilsynets rapport (2023) er det påpekt at tilsynet erfarer at mange ledere og verneombud ikke har tilstrekkelig kompetanse når det gjelder forebygging og håndtering av det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. En av hovedkonklusjonene fra Sintefs kartlegging av norske virksomheters arbeid med psykososialt arbeidsmiljø, inntatt i rapporten, er behovet for økt kunnskap og kompetanse på det psykososiale området hos disse aktørene. Arbeidstilsynet konkluderer derfor i rapporten med at det er behov for en nærmere regulering av krav til HMS-opplæring for henholdsvis ledere, verneombud og arbeidstakere som er satt til å lede andre (mellomledere). Arbeidstilsynet har, på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som på bred basis skal vurdere dagens ordninger for HMS-opplæring for verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, arbeidsgivere og ansatte med lederoppgaver, ledet av Arbeidstilsynet. Utvalget støtter at kravene til HMS-opplæring ses på i forbindelse med denne gruppens arbeid.

Tydeliggjøre arbeidstakers medvirkningsplikt og rutiner ved hendelser

Tall fra Fafos undersøkelser viser at det er stor forskjell i andel som melder fra til arbeidsgiver om ulike uønskede hendelser, avhengig av hendelse. 32 prosent har meldt fra om uønsket seksuell oppmerksomhet, mens tyveri, trusler og vold er det henholdsvis 83, 70 og 69 prosent som har meldt fra om.

Det er for alle forholdene store rom for forbedringer. For at arbeidsgiver skal kunne foreta en god risikovurdering og iverksette tilstrekkelige tiltak, er det viktig at arbeidsgiver har informasjon om omfang av slike hendelser. Når det gjelder vold, vil utvalget vise til at arbeidsmiljøloven har en særlig regulering av registrering av skader og sykdom i § 5-1.

Utvalget vil understreke viktigheten av at arbeidsgiver tar sitt ansvar og har gode rutiner for varsling av hendelser, og informerer arbeidstakere om å gi beskjed om / rapportere inn slike hendelser. Det kan også være behov for å vurdere om det er behov for å tydeliggjøre arbeidstakers medvirkningsplikt og rutiner ved hendelser. Utvalget har vurdert om dette er noe som bør tydeliggjøres i regelverk eller i veiledere. Det er utvalgets vurdering at dette er noe Arbeidstilsynet og partene bør se på i sitt arbeid med å vurdere bestemmelsene om psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet har også i dag informasjon på sine nettsider om hva ansatte for eksempel skal gjøre ved seksuell trakassering.

Er det behov for legaldefinisjon av alenearbeid?

Utvalget har vurdert om en legaldefinisjon av alenearbeid kan bidra til å styrke arbeidstakers vern ved alenearbeid. Alenearbeid er i dag ikke definert i arbeidsmiljøloven eller tilhørende forskrifter. På Arbeidstilsynets hjemmesider27 er alenearbeid definert som følger:

Alenearbeid handler om at arbeidstaker er alene på jobb eller alene i en arbeidssituasjon uten at leder eller kolleger er til stede eller i nærheten. Selv om det er andre i nærheten, som for eksempel pasienter, kunder eller publikum, kan arbeidet regnes som alenearbeid. Kravet i arbeidsmiljøloven gjelder både for det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet.

Det er videre tatt inn flere eksempler på alenearbeid. Særlig relevant for varehandelen er:

• Situasjoner der du som arbeidstaker befinner deg blant andre mennesker, men ikke kan regne med å få hjelp av disse i en kritisk situasjon, som for eksempel […] butikkansatt […] eller vekter.
• Situasjoner der du er alene i en bygning eller et arbeidslokale, for eksempel som arbeidstaker i butikk, kiosk, bensinstasjon eller renholder.

I et Fafo-notat (Bråten, 2016) ble det påpekt at i forskning knyttet til alenearbeid er det brukt ulike definisjoner, noe som kan gjøre det vanskelig å sammenligne resultatene. Videre vil uklarheter rundt hva som er «alenearbeid» kunne påvirke virksomheters HMS-arbeid knyttet til slikt arbeid, og medføre at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til relevante risikofaktorer. Arbeidstakerorganisasjonene som deltok i Fafo-prosjektet la av ovennevnte grunner vekt på behovet for en definisjon av alenearbeid.

Et hensyn som taler for å ta inn en legaldefinisjon i loven, er at det kan være enklere for arbeidsgivere å forstå når det foregår alenearbeid som etter loven utløser en plikt til å foreta vurderinger av risiko og behov for tiltak. Det vil også være enklere å sammenligne forskning på området dersom forskningen legger til grunn samme legaldefinisjon av «alenearbeid».

Utvalget viser på den annen side til at det er flere begreper i arbeidsmiljøloven som ikke er legaldefinert. Arbeidstilsynet har på sine hjemmesider inntatt ovennevnte definisjon med konkrete eksempler på alenearbeid som er relevante for varehandelen. Utvalget antar Arbeidstilsynets nyere definisjon legges til grunn både i forbindelse med forskning og av arbeidsgivere i deres arbeidsmiljøarbeid.

På bakgrunn av ovenstående vurderer utvalget at det i dag ikke er et større behov for en legaldefinisjon av alenearbeid. Utvalget kan ikke se at det foreligger et kunnskapsgrunnlag som tilsier at det er et behov for å ta inn en definisjon i loven. Utvalget anbefaler imidlertid at det innhentes kunnskap om det er uklarheter knyttet til begrepet. Dersom forskningen viser at dette er et problem, kan en legaldefinisjon i lov eller forskrift eventuelt vurderes. Dette bør etter utvalgets vurdering i så tilfelle gjøres i forbindelse med Arbeidstilsynets større arbeid med å samle og tydeliggjøre kravene til det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet.

9.4.3 Informasjonstiltak, veiledning og tilsyn

Innledning

Utvalget har vurdert ulike tiltak ut over endringer i regelverket, som kan styrke arbeidstakers vern ved alenearbeid og særlig arbeid alene om natten. Dette kan være ulike former for informasjonstiltak, veiledning og endringer i Arbeidstilsynets tilsynspraksis.

I Fafos undersøkelse ble virksomhetene spurt om de har foretatt risikovurderinger i forhold til alenearbeid. 56 prosent svarte at dette var gjort enten i egen butikk, på kjedenivå eller begge steder. Vel en tredjedel av butikksjefer i kjedebutikker svarte nei, og ytterligere 13 prosent at de ikke var sikre på om dette var gjort. Blant de frittstående er det relativt få som oppgir at de har alenearbeid, men drøyt halvparten av disse svarte at det ikke er gjennomført en risikokartlegging. Fafos rapport viser også at 10 prosent av bedriftene svarer at de ikke har opplæring i forhold til uønskede hendelser for de som arbeider alene. Videre at 28 prosent av arbeidstakerne ikke har fått noen opplæring, og 6 prosent er ikke sikre.

Det fremgår imidlertid ikke av undersøkelsen hva den manglende etterlevelsen av lovens krav skyldes. Hva årsaken til den manglende etterlevelsen er, er svært relevant når man skal vurdere hvilke tiltak som er egnet til å avhjelpe på dette. Dersom den manglende etterlevelsen skyldes manglende kjennskap til regelverket, vil informasjonstiltak være særlig sentralt som tiltak. Dersom det er manglende forståelse av regelverket, kan det være behov for presiseringer og tydeliggjøringer i selve regelverket, eventuelt veiledere. Dersom det derimot skyldes prioriteringer, for eksempel grunnet mangel på tid og ressurser, kan det vurderes ulike tiltak som informasjon og veiledning, men også forsterket tilsynsvirksomhet for å sikre at dette blir prioritert. Dessverre gir undersøkelsen ikke svar på hva som er årsaken til den manglende etterlevelsen.

Selv om utvalget gjerne skulle sett at det forelå et bedre kunnskapsgrunnlag, har utvalget gjennom sitt arbeid identifisert flere tiltak som utvalget mener samlet vil styrke arbeidstakernes vern mot alenearbeid i varehandelen. Utvalget ser behov for tiltak for å sørge for mer kunnskap om de forpliktelser som følger av lov og forskrift knyttet til alenearbeid og HMS-arbeid, samt bedre oppfølging med og tilsyn knyttet til at regelverket etterleves.

Tilsyn

Arbeidstilsynet har holdt en presentasjon for utvalget om funn ved tilsyn i forbindelse med alenearbeid i varehandelen. Det har de senere år kun vært et lite antall tilsyn som har omfattet alenearbeid i varehandelen (13 tilsyn i perioden 2019–2023). 4 av disse var basert på tips om alenearbeid, mangel på pauser og stress. 9 av 13 tilsyn var ikke basert på tips.

Tilsynene avdekket at kun 7 av de 13 virksomhetene hadde risikovurdert alenearbeid og iverksatt tiltak/handlingsplan. Som nevnt ovenfor er det klart angitt i loven at det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten, og iverksettes nødvendige tiltak for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas. Arbeidstilsynet har imidlertid presisert overfor utvalget at funnene ikke nødvendigvis er representative for i hvilken grad det utføres risikovurderinger og iverksettes tiltak i varehandelen som helhet. Dette skyldes blant annet at flere av virksomhetene er arbeidsplasser som det ble utført tilsyn med på bakgrunn av tips.

Det følger av Arbeidstilsynets redegjørelse at det er gjennomført et relativt lite antall tilsyn i varehandelen de senere årene. Utvalget har som nevnt gjennom sitt arbeid avdekket at selv om mange jobber godt med HMS innen varehandelen, er det også et større antall virksomheter som ikke følger opp lovens krav i forbindelse med alenearbeid.

Utvalget vurderer på bakgrunn av funn i Fafos undersøkelser og Arbeidstilsynets tilsyn, at det er grunn til å oppfordre Arbeidstilsynet til å gjennomføre flere tilsyn i varehandelen, og at et fokusområde i tilsynene bør være alenearbeid og risikoer som særlig gjør seg gjeldende ved alenearbeid i varehandelen, herunder tilsyn med arbeidstakere som arbeider alene om natten.

Bransjespesifikk veileder

Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter har ikke særlige bestemmelser om alenearbeid for enkelte bransjer. Det er naturligvis svært ulike risikoforhold som gjør seg gjeldende i ulike sektorer, og ulike tiltak som er relevante for å redusere risiko i ulike bransjer. Det er etter utvalgets vurdering grunn til å lage en bransjespesifikk veileder, som virksomhetene innen varehandelen kan bruke som veileder i sitt HMS-arbeid, særlig med alenearbeid.

Det er videre utvalgets vurdering at det også innen varehandelen er svært ulike risikoforhold som gjør seg gjeldende, og ulike tiltak som vil være egnet og effektive til å avhjelpe risiko i så vidt forskjellige virksomheter som for eksempel netthandel, bokhandel og energistasjoner.

Utvalget har i sitt arbeid hatt besøk av ulike virksomheter i bransjen. Utvalget ønsker særlig å trekke frem Circle K sitt arbeid knyttet til HMS og alenearbeid. Tiltak som betjening via «nattluker», hvor man nattestid for eksempel i russetiden stenger dørene på stasjonen, fremstår som et rettet og godt tiltak for å beskytte de ansatte mot uønskede hendelser i perioder hvor risikoen ved alenearbeid anses stor. Andre eksempler som kan nevnes er muligheten til å fjernstyre døren ved en knapp som låser døren ved uønskede hendelser, for eksempel dersom truende personer oppholder seg utenfor stasjonen. Muligheten til å påkalle vekter eller ringe et døgnåpent nummer for hjelp er et annet tiltak, og opplæring er sentralt.

En kjent utfordring ved alenearbeid er muligheten til å avvikle pauser. Også her vil en veileder kunne rette oppmerksomheten mot denne utfordringen, og foreslå aktuelle tiltak.

Utvalget vurderer at et initiativ til en bransjespesifikk veileder bør komme fra partene, og utarbeides av partene i samarbeid med Arbeidstilsynet.

Andre informasjonstiltak

Utvalget vurderer at det i tillegg til Arbeidstilsynets veiledning og tilsyn og bransjespesifikk veileder er behov for andre informasjonstiltak. Dette for å nå ut til alle virksomheter i bransjen og gjøre dem oppmerksom på de forpliktelser som påligger dem ved lov, og også gi veiledning om hvor de kan finne informasjon om de risikovurderinger og tiltak som de er pålagt å gjøre. Utvalget vurderer at partene for eksempel kan gjennomføre webinarer, lage opplegg for e-læring og gjennomføre kampanjer for å gjøre regelverket kjent og gi eksempler på godt arbeid i ulike deler av bransjen. Sosiale medier kan også være et effektivt verktøy i denne forbindelse. Det samme kan artikler og nyhetssaker på partenes hjemmesider.