6 Adgangen til å utføre nattarbeid
6.1 Innledning
Utgangspunktet etter dagens regulering er at nattarbeid ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig», jf. arbeidsmiljøloven § 10-11 andre ledd. I utvalgets mandat vises det til utviklingstrekk som kan «utfordre den gjeldende forståelsen av hva som regnes som nødvendig arbeid om natten og på søndager», og utvalget skal ifølge mandatet «vurdere behovet for endringer i regelverk eller andre tiltak, og legge frem forslag for å ivareta hensynet til arbeidstakeres vern ved kvelds-, helge- og nattarbeid».
Arbeid om natten kan være ubekvemt, ha negative effekter på velferd og øker risikoen for helseskade. Samtidig er nattarbeid nødvendig i en del tilfeller. Å begrense forekomsten av nattarbeid til de tilfeller der dette er nødvendig er det viktigste og fremste vernet mot nattarbeid (og alenearbeid om natten). En forutsetning for et tilstrekkelig vern er derfor at grunnvilkårene for å utføre nattarbeid er hensiktsmessige og at dette regelverket følges i praksis. I den sammenheng er det naturlig å se nærmere på i hvilken grad nattarbeid er ønskelig, forsvarlig og nødvendig innenfor varehandelen. I dette kapitlet gjennomgås derfor vilkårene for nattarbeid. Hensikten er å klarlegge relevante utviklingstrekk og gjeldende rett, og vurdere behovet for eventuelle endringer i selve adgangen til å arbeide natt. I forlengelsen av utvalgets vurdering av grunnvilkåret for å benytte nattarbeid i varehandelen behandler utvalget også om det kan være aktuelt å gjøre justeringer i drøftingskravet, utvide mulighetene til å inngå avtaler om nattarbeid eller å regulere hyppigheten av nattarbeid. Et annet mulig tiltak for å redusere bruken av nattarbeid er krav til økonomisk kompensasjon for arbeidstakere som må jobbe om natten. Utvalget drøfter om det kan være aktuelt i punkt 6.7. Utvalget viser generelt til at eventuelle tiltak vil kunne ha påvirkning også for andre bransjer.
Tiltak for å beskytte arbeidstakere når det først arbeides om natten, drøftes i neste kapittel.
6.2 Nattarbeid i varehandelen – status og utviklingstrekk
Som gjennomgått i kapittel 3, er varehandelen en av landets største næringer målt etter antallet sysselsatte. Siden 90-tallet har det vært en betydelig vekst i sysselsettingen i detaljhandelen, som har avtatt de siste 10 til 15 årene. Forbrukernes handlevaner og mønster har endret seg over tid, noe som utfordrer den tradisjonelle detaljhandelen med salg fra faste utsalgssteder og potensielt kan påvirke bruken av arbeidskraft om natten. Utover 2000-tallet var det en tendens til lengre åpningstider, særlig innenfor dagligvare. Dette har særlig sammenheng med opphevelsen av åpningstidsloven i 2003, da begrensningene i adgangen til å holde åpent på kvelder etter kl. 21 og lørdager etter kl. 18 ble fjernet. Flere har flyttet handlingen til senere på dagen, samtidig som det ikke er en stor andel av forbrukerne som vanligvis handler sent på kvelden. Også organiseringen i bransjen har endret seg. På 2010-tallet har man sett en utvikling fra frittstående virksomheter til mer franchise og konsern innenfor detaljhandelen. For dagligvare, kiosk, bensin og servicehandel er andelen franchise samlet sett rundt 50 prosent, mens andelen er 14 prosent i faghandel.
Netthandel, nye logistikkløsninger og økende digitalisering har også endret bransjen. Netthandelen er det segmentet i varehandelen som har hatt sterkest vekst i omsetning, selv om vekstraten har avtatt noe i 2023 i forhold til tidligere år. Samfunnsutviklingen og ny teknologi gjør det mulig i større grad å handle varer uten å besøke fysiske butikklokaler. For dagligvare har netthandel økt med om lag 20 prosent det siste året. Konsepter og leveringsmetoder varierer. For eksempel tilbyr aktører som Oda, Meny og Foodora forbrukerne å handle dagligvarer på nett og få varene levert hjem til seg. Et annet konsept er ferdig sammensatte matkasser. Det er også mulig å handle i fysiske butikker som ikke er bemannet. Økt automatisering, særlig for logistikk- og lagerfunksjoner, nye teknologier også i fysiske butikker (for eksempel selvbetjeningskasser og «klikk og hent») er andre utviklingstrekk som kan erstatte eller endre behovet for arbeidskraft. Det er likevel store variasjoner i bruken av ulike løsninger, og forskjell mellom typer varehandel når det gjelder muligheten for automatisering og lignende. Helautomatiske butikker er ikke spesielt utbredt, og finnes først og fremst innen dagligvarehandel.
Netthandel utvikler seg i raskt tempo, gir forbrukerne nye muligheter og gjør det enklere å importere varer selv. Norske konsumenter velger stadig oftere å importere varer direkte gjennom netthandel og tradisjonell grensehandel. Handelsnæringen opererer derfor i økende grad i internasjonal konkurranse. Blant varekategoriene norske forbrukere velger å handle i utenlandske nettbutikker finner vi særlig klær, sko og elektronikk, og de mest populære landene å handle fra er Kina, Storbritannia og USA. Når det gjelder grensehandel, det vil si handel på dagstur til utlandet, er dagligvarer, tobakk og alkohol de vanligste varekategoriene. Handel fra utenlandske aktører har betydning for verdiskapingen og sysselsettingen i den norske handelsnæringen, jf. Meld. St. 9 (2018–2019).
Andelen som jobber utenom ordinær dagtid er høyere i varehandelen enn gjennomsnittet, og mange av dem jobber skift/turnus. Også arbeid på kveldstid er noe vanligere i varehandelen enn gjennomsnittet for alle næringer. Lørdagsarbeid er også mer utbredt. I Fafos undersøkelse svarer cirka en fjerdedel at de har jobbet mellom kl. 21 og 00 på hverdager. For samme tidspunkt på lørdager og søndager er tallene henholdsvis 9 og 2 prosent. Andelen som har jobbet mellom kl. 00 og 06 er 1–2 prosent hele uken. I varehandelen er nattarbeid (kl. 21 til 06) vanligst innenfor kiosk/bensin (71 prosent) og dagligvare (47 prosent). For andre typer handel varierer tallene mellom 4 og 25 prosent. Forekomsten av nattarbeid er lavere i kjøpesentre enn utenom sentre. Yngre jobber noe oftere mellom kl. 21 og 06 enn eldre arbeidstakere. Blant de som jobber i butikker med åpningstid mellom kl. 21 og 00, oppgir over halvparten at de har mer enn én vakt per uke innenfor dette tidsrommet, 24 prosent har mer enn to slike vakter per uke, og 10 prosent oftere enn tre vakter per uke. Fafos undersøkelse tyder på at for butikker som stenger mellom kl. 21 og 00, er det færre på jobb sen ettermiddag og kveld enn på dagtid (kl. 06 til 18), men behovet for arbeidskraft sen kveld (kl. 21 til 00) er ikke vesentlig mindre enn tidlig kveld (kl. 18 til 21).
6.3 Grunnleggende vilkår og behov for å benytte nattarbeid
6.3.1 Gjeldende rett – «arbeidets art gjør det nødvendig»
Som nattarbeid regnes arbeid mellom kl. 21 og 06, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11. Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale kan skriftlig fastsette et annet tidsrom på minst åtte timer som omfatter tiden mellom kl. 00 og 06. Som nattarbeid regnes dessuten ikke arbeid på to skift som legges mellom kl. 06 og 00.
Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. § 10-11 andre ledd. Arbeidsgiver skal drøfte nødvendigheten av nattarbeid med arbeidstakers tillitsvalgte før det iverksettes, jf. § 10-11 femte ledd.
Lovens ordlyd gir i seg selv lite veiledning om hva som ligger i kravet om at «arbeidets art gjør det nødvendig» med nattarbeid. Det følger av lovens forarbeider at begrepet i hovedsak er en videreføring og forenkling av adgangen til nattarbeid etter arbeidsmiljøloven av 1977 § 42. Også drøftingsplikten etter § 10-11 femte ledd er en videreføring fra 1977-loven.
I arbeidsmiljøloven av 1977 var det direkte angitt at nattarbeid var tillatt for arbeid ved utsalgssteder, jf. § 42 andre ledd bokstav l. Denne adgangen har sin begrunnelse i allmennhetens behov. Også enkelte andre punkter i listen i § 42 andre ledd kunne være aktuelle innenfor varehandel, for eksempel bokstav a («arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres om natten») og bokstav q («nødvendig arbeid i forbindelse med produksjon av bakervarer»). Etter bokstav f var nattarbeid tillatt for «fast organisert transportvirksomhet og dertil knyttet nødvendig lasting, lossing og lagring samt ekspedisjon av post, telegrammer og telefonsamtaler». Videre fulgte det av bestemmelsen at «arbeid som av hensyn til transportmidlenes drift eller reisendes behov må utføres som nattarbeid» var likestilt med transportvirksomhet.
I praksis er det lagt til grunn at arbeid ved utsalgssteder er omfattet av vilkåret om at «arbeidets art gjør det nødvendig», og den gjeldende oppfatning er at nattarbeid dermed generelt er tillatt for slikt arbeid.
6.3.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Utvalget er bedt om å se på tiltak for å styrke arbeidstakeres vern mot nattarbeid i varehandelen.
Andelen arbeidstakere som jobber utenom ordinær dagtid er høy i deler av varehandelen. Dette gjelder særlig innenfor dagligvare, hvor åpningstider frem mot midnatt er vanlig, og kiosk og bensin, som også i mange tilfeller holder døgnåpent.
Bruken av nattarbeid, slik dette er definert i arbeidsmiljøloven, har økt betraktelig siden 2003, da åpningstidsbegrensningene på hverdager ble opphevet. Dette gjelder først og fremst arbeid på kvelden, ettersom arbeidstidene endres i takt med de utvidede åpningstidene. Utvalget har begrenset forskningsbasert kunnskap om arbeidstidsordninger innenfor netthandel. Utvalget bemerker imidlertid, basert på møter blant annet med Oda, at nattarbeid også benyttes innenfor netthandel, særlig til å plukke og pakke varer for levering fra morgenen av.
Nattarbeid i varehandelen er hovedsakelig begrunnet med samfunnets og brukernes behov. Utvalget bemerker at varehandelen dekker viktige behov i samfunnet, og varehandelen er en bransje med behov for tilgjengelighet. Både det å kunne besøke fysiske butikker og å kunne handle på nett er viktig i denne sammenheng.
En viss forekomst av nattarbeid er etter utvalgets syn nødvendig i varehandelen. Næringsmidler, drivstoff og legemidler er eksempler på varer som det kan være et reelt behov for å få tak i også etter kl. 21, og som det er særlig viktig å sikre forbrukerne god tilgang til. Selv om den teknologiske utviklingen gjør at slike behov i stadig større grad kan dekkes uten at noen er på jobb for å betjene kunden, er det ikke slik at behovet for bemanning er borte.
Nattarbeid øker risikoen for uønskede hendelser og ulykker, og kan gi økt risiko for negative helsemessige konsekvenser og visse sykdommer – se omtale i kapittel 4. Samtidig er det stor forskjell på den helsemessige belastningen av å jobbe en stund ut over kvelden og det å jobbe hele natten. De negative sammenhengene gjelder i hovedsak for arbeidstakere som over tid arbeider gjennom hele eller store deler av natten. Men også kveldsarbeid kan ha en helsemessig dimensjon. Arbeid på kveldstid kan særlig medføre negativ helsebelastning i form av forstyrret døgnrytme og søvn. Det er variasjoner i menneskers søvnrytme og søvnbehov, slik at effekten vil variere. Det er også velferdsmessige grunner for å begrense arbeid sent på kvelden. Felles friperioder er viktig for samfunnsdeltakelsen, og arbeid om kvelden og natten reduserer muligheten for sosialt samvær, familieliv og felles aktiviteter. Fordi slikt arbeid endrer døgnrytmen og hvordan aktiviteter fordeles utover døgnet, får dette ikke nødvendigvis bare betydning i timene det arbeides, men kan også påvirke resten av dagen. Utvalget viser til omtalen av søndagsarbeid, hvor mange av de samme hensynene gjør seg gjeldende. Samtidig kan arbeid om kvelden og natten være ønskelig og passe godt for enkelte arbeidstakere. Utvalget vil peke på at selv om noe kan være ønskelig, kan det ha negative effekter på helsen og øke risikoer.
Som nevnt ovenfor er den gjeldende forståelsen og praksis at arbeid ved utsalgssteder oppfyller lovens vilkår for nattarbeid. Frem til 1. april 2003 satte åpningstidsloven begrensninger i åpningstidene ved salg av varer fra fast utsalgssted til forbrukere. Det gjaldt også en begrensning i arbeidsmiljøloven, idet § 42 andre ledd bokstav l presiserte at nattarbeid ved utsalgssteder kun var tillatt «innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning». Hovedformålet med å oppheve åpningstidsloven i 2003 var å tilpasse åpningstidene til kundenes behov, noe Kultur- og kirkedepartementet mente best kunne oppnås ved å la tilbud og etterspørsel være bestemmende for åpningstidene, fremfor å regulere dette i lovverket. Forbrukernes behov skulle settes i sentrum, og man skulle legge til rette for mer fleksible tilpasninger, som naturlig vil variere med bransjetyper, lokale forhold mv. Et annet moment i begrunnelsen for å fjerne restriksjonene var å fjerne uheldige konkurransevridninger som følge av at enkelte typer utsalg var unntatt fra bestemmelsene, jf. Ot.prp. nr. 11 (2002–2003) punkt 3.1. For å gjennomføre intensjonen med frie åpningstider på hverdager, ble også henvisningen til åpningstidsrammer i arbeidsmiljøloven fjernet samtidig.
Hensynet til vern av arbeidstaker mot nattarbeid er i liten grad behandlet i forarbeidene: Kultur- og kirkedepartementet viste til at ikke alle arbeidstakere hadde et slikt vern mot nattarbeid, ettersom flere typer utsalgssteder var unntatt fra begrensningene i åpningstidsloven. Videre regnet departementet med at markedsstyring av åpningstidene på hverdager neppe ville føre til at utsalgssteder holdt åpent etter kl. 21 i vesentlig større omfang enn de allerede gjorde. Det var med andre ord ikke lovgivers vilje å fravike hovedregelen om at de fleste skulle ha arbeidstiden sin innenfor arbeidsmiljølovens «normalarbeidstid» mellom kl. 06 og 21, som var en forutsetning som også lå bak åpningstidsloven.
Utvalget mener det er uheldig at hensynet til vern av arbeidstakere ble lite vektlagt i forbindelse med lovendringene i 2003. Utvalget viser også til at antakelsen om at få ville utvide åpningstidene sine til etter kl. 21 har vist seg å ikke stemme for deler av bransjen, først og fremst dagligvare, hvor åpningstid til kl. 22 og 23 er vanlig hos de største aktørene. Dagligvare utgjør 30 prosent av sysselsettingen innen detaljhandel. Erfaring fra tillitsvalgte i varehandelen tilsier at det gjerne er få kunder i butikk på kveldstid. Dette underbygges av at det også er relativt få på jobb på disse tidspunktene. Fafo anslår i sin undersøkelse at i butikker som stenger kl. 21 til 00, er 14 prosent av butikkens ansatte på jobb i denne tidsperioden, mens tallet for kl. 06 til 18 og 18 til 21 er henholdsvis 27 og 16 prosent. At det er få kunder og få ansatte på jobb på kveldstid, kan tyde på at utvidet åpningstid ikke nødvendigvis har vært på grunn av kundens behov. I tillegg bemerker utvalget at lovendringene i 2003 ikke tok høyde for utviklingen i netthandel og nye handlekonsepter.
Praksis og gjeldende rett er dermed at virksomhetene i dag står fritt til å fastsette egne åpnings- og driftstider, og utvalget er i tvil om det gjøres reelle vurderinger av om bruk av nattarbeid er nødvendig.
Dagens praksis og lovtolkning er etter utvalgets syn ikke helt i tråd med intensjonen bak arbeidsmiljølovens bestemmelse om nattarbeid. Utgangspunktet etter loven er at nattarbeid er forbudt, og at det bare kan gjennomføres der dette er nødvendig.
Utvalget viser også til at kravet om at arbeidet skal være nødvendig var forutsatt av lovgiver allerede i arbeidsmiljøloven av 1977. Selv om 1977-loven listet opp tilfeller «som nattarbeid er tillatt», fremkommer det av forarbeidene at lovgiver mente det også etter denne bestemmelsen skulle ligge et nødvendighetsprinsipp til grunn. I Ot.prp. nr. 41 (1975–1976) står det i særmerknaden til § 42 følgende:
Under bokstav a) til n) regnes opp de tilfeller hvor nattarbeid er tillatt uten særskilt avtale eller tillatelse. Arbeid som nevnt i disse punktene, kan imidlertid ikke utføres om natten uten at dette er nødvendig. Etter paragrafens nest siste ledd skal arbeidsgiveren konferere med arbeidstakernes tillitsvalgte om nødvendigheten av å nytte nattarbeid […]
Med formuleringen «som nattarbeid er tillatt» var altså ikke hensikten slik utvalget forstår det å gi en generell tillatelse til nattarbeid for situasjoner listet opp, men å markere at slikt nattarbeid ikke krever særskilt avtale eller tillatelse, i motsetning til nattarbeid etter øvrige bestemmelser. Forarbeidene sier også at «[s]elv om det i de tilfeller som er nevnt i § 42 svært ofte vil være behov for nattarbeid, bør en sikre at nattarbeidet i slike tilfeller ikke nyttes i større utstrekning enn nødvendig» (Ot.prp. nr. 41 (1975–1976) side 40). Drøftelsesplikten, som ble innført i 1977-loven, hadde som hovedhensikt å bidra til nettopp dette.
For utvalget fremstår det som at hensynet til vern av arbeidstaker har kommet i bakgrunnen med dagens praksis, og at kravet om å gjøre vurderinger knyttet til nødvendigheten av nattarbeidet har «forsvunnet».
Etter utvalgets vurdering kan en presisering av at det også for utsalgssteder må vurderes om det reelt sett er nødvendig med nattarbeid (nattåpent) føre til at færre ansatte må arbeide etter kl. 21 og være mer i tråd med intensjonene bak reglene. Nødvendighetskriteriet må vurderes strengere enn i dag, og hensynet til arbeidstakernes vern må tillegges særlig vekt. Samtidig er samfunnshensyn, allmennhetens behov og driftsmessige hensyn fortsatt relevante momenter i vurderingen.
Det reelle behovet for nattarbeid vil slik utvalget ser det variere selv om utsalgsstedet lovlig kan holde åpent, og dette bør reflekteres i vurderingene knyttet til arbeidstidsordningen. Utvalget kan vanskelig se at en fast praksis med åpningstider til sen kveld i for eksempel en butikkjede kan begrunnes i et reelt samfunnsbehov. Det vil kunne være store forskjeller i det reelle behovet for å holde åpent, både mellom ulike varekategorier og mellom virksomheter som selger samme varer, ut fra geografi, tidspunkt på året mv.
Regelen i arbeidsmiljøloven om at arbeidets art gjør det nødvendig bestemmer ikke at det skal være en ulik vurdering av arbeid sen kveld og arbeid gjennom natten. Heller ikke forarbeidene gir anvisning på noen forskjell i terskelen eller vurderingen avhengig av når innenfor nattperioden det er snakk om å arbeide. Ettersom behovet for nattarbeid skal veies mot ulempene dette har for arbeidstaker, og arbeidsgiver er forpliktet til å foreta en konkret vurdering blant annet på bakgrunn av drøfting med tillitsvalgte, tilsier dette at vurderingen bør slå ulikt ut avhengig av når innenfor nattperioden det er snakk om, og eventuelt også hvor ofte. Jo større omfang av nattarbeid, desto større «behov» bør kreves.
Fafos undersøkelse viser at nattarbeid innenfor varehandel hovedsakelig forekommer i kveldstimene fra kl. 21 og frem mot midnatt. Arbeid gjennom natten gjelder kun en liten andel av de sysselsatte i næringen, og gjelder tradisjonelt en del energistasjoner og enkelte kiosker og matbutikker. Totalt er det om lag to prosent av butikkene i undersøkelsen fra Fafo som er døgnåpne. I tillegg er det noen få som arbeider innenfor tidsrommet 00–06 selv om butikken ikke er åpen. Fafo peker selv på at andelen antakelig er noe høyere enn det som fremkommer i undersøkelsen, ettersom det er grunn til å anta at de som arbeider på disse tidspunktene oftere er unge og uorganiserte, slik at de ikke er representert i undersøkelsen. Energistasjoner og kiosker er dessuten generelt lite representert i undersøkelsen.
Den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen kan over tid utfordre de tradisjonelle arbeidstidsmønstrene i næringen. Selv om omfanget av nattarbeid i dag er relativt begrenset, er det viktig for utvalget å sikre at dette ikke øker i unødvendig grad.
Når aktører utvider åpningstider, tilbyr hjemlevering store deler av døgnet og på den måter øker tilgjengeligheten for forbrukerne, kan det gi nye vaner og forventninger. Jo lengre åpningstider utsalgssteder har, og jo mer tilgjengelig varene blir, desto større kan «behovet» for å handle når som helst på døgnet oppleves.
Utvalget er ikke kjent med forskning som sier noe om hvordan inntjeningen fordeler seg utover døgnet eller hvilken begrunnelse butikker har for å velge lange åpningstider, men utvalgets erfaring er at dette i mange tilfeller har andre årsaker enn inntjening, da driften sent om kvelden og tidlig om morgenen for mange ikke er lønnsom. Lange åpningstider synes heller ikke basert på et sterkt inntjeningspotensial. Tilgjengelighet er imidlertid et av områdene butikker konkurrerer med hverandre på. Lange åpningstider kan gi et konkurransefortrinn overfor butikker med kortere åpningstider. For eksempel kan kortere åpningstider i dagligvarebutikker gi kiosker et fortrinn i salg av dagligvarer. Hensynet til konkurransevridning i dagligvarehandelen har i tillegg ikke blitt noe mindre med årene, og utvalget mener at det ikke kan være slik at en vurdering av nødvendighet kan ta utgangspunkt i om det er andre butikker i slik nærhet at kundene kan få dekket sitt behov andre steder.
Nettbutikker er tilgjengelige for kunden hele døgnet, slik at man kan handle når som helst, selv om fysiske varer ikke leveres umiddelbart. En eventuell innstramming i bruk av nattarbeid, som igjen innskrenker åpningstidene, kan føre til en vridning mot mer netthandel eller mot andre kategorier butikker med lengre åpningstider, for eksempel fra dagligvare til energistasjoner.
Norske forbrukere handler mest fra fysiske butikker, men handlevanene endres. For eksempel ble det kjøpt varer på nettet med norske internasjonale betalingskort for 29 milliarder kroner i tredje kvartal 2023, som representerer en økning på 21 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2022, ifølge SSB.
Stadig flere butikkjeder etablerer også nettbutikker, som blant annet vises i Virkes handelsrapport 2022/2023. I tillegg kommer løsninger som «klikk og hent», hvor handelen fortsatt foregår i butikken, men forbrukerne kan velge og bestille varen når og hvor som helst. Nettsiden fungerer også som et utstillingsvindu for butikken, slik at kunden kan få oversikt over varer, priser og lagerbeholdning før de drar til butikken. Særlig under koronapandemien ble både virksomheter og forbrukere tvunget over på nett. Fysiske butikker opererer dermed ofte ikke bare i konkurranse med nettbutikker, men i samspill med denne delen av bransjen.
Netthandel er vanligst innenfor faghandel, men vokser også innen dagligvare. Utvalget legger til grunn at økningen kan forventes å fortsette, selv om lønnsomheten i dette segmentet er usikker.
Når det gjelder sko, klær og el-varer, som ofte handles på nett, er denne delen av varehandelen mer utsatt for konkurranse fra utenlandsk netthandel. Men her bør det likevel etter utvalgets syn være mulig med kortere leveringstid for norske aktører enn utenlandske, uten at ansatte må jobbe natt for å sikre dette.
Dagligvare, kiosk og energistasjoner er de delene av varehandelen der nattarbeid er vanligst. Denne delen av varehandelen er i mindre grad utsatt for konkurranse fra utenlandske aktører. En eventuell innstramming av adgangen til nattarbeid vil derfor etter utvalgets syn antakelig i liten grad være konkurransevridende når det gjelder utenlandske aktører. Et unntak fra dette er grensehandel. Det vil være uheldig dersom en eventuell innstramming i vernet mot nattarbeid flytter verdiskaping og sysselsetting ut av landet, eller at nattarbeidet kun «flyttes» til andre virksomheter eller bransjer.
Arbeidstiden i varehandelen følger i stor grad butikkens åpningstider. Beslutninger om åpnings- og driftstider tas i mange tilfeller på andre nivåer eller i andre organer enn der arbeidstaker, eller til og med også arbeidsgiver, er representert. Et eksempel er ved kjøpesentre, hvor beslutning om åpningstider ofte tas av gårdeier eller senterledelsen, uten at arbeidstakerne (og i flere tilfeller heller ikke de enkelte butikkene) er involvert i beslutningsprosessen. Dette kan også være tilfellet for butikkjeder, ved franchise og lignende, hvor beslutning om åpningstider gjerne tas sentralt eller regionalt. Det er uheldig om åpningstider/driftstider bestemmes uavhengig av vurderingen av bruk av nattarbeid, slik at nattarbeid blir nødvendig for å «oppfylle» beslutningen knyttet til åpningstider. I slike prosesser har utvalget det inntrykket at hensynet til vern av arbeidstaker mot nattarbeid ikke nødvendigvis er nok i fokus. Dette kan etter utvalgets syn også svekke arbeidstakernes mulighet for medvirkning.
Netthandel reiser særskilte problemstillinger, og er ikke knyttet til åpningstider på samme måte. I St.meld. nr. 41 (1998–99) er elektronisk handel og forretningsdrift definert som alle former for kommersielle transaksjoner og forretningsvirksomhet over elektroniske nett. Transaksjonene kan være knyttet til bestilling, betaling og levering av fysiske varer og tjenester, men kan også omfatte overføring av digitaliserte varer og tilgang til tjenester. Utvalgets mandat omfatter detaljhandelen, det vil si salg av varer til forbruker. Som nevnt skjer dette i økende grad over internett. Utvalgets arbeid er avgrenset mot engroshandel og transport. Det er utfordrende å trekke grensene mellom disse kategoriene, og det finnes mange ulike måter å organisere netthandel på. Netthandel innebærer ulike oppgaver som i varierende grad krever bruk av arbeidskraft: administrasjon, lagerfunksjoner, plukking, pakking og frakt er eksempler på dette.
Utvalget har som et utgangspunkt begrenset sitt mandat mot transport. Transport har tradisjonelt ikke blitt regnet som en del av varehandelen, og reguleres annerledes, blant annet gjennom et eget regelverk for kjøre- og hviletider. Andre logistikkfunksjoner som plukking og lasting, er det derimot ikke like naturlig å avgrense mot utvalgets arbeid. Samtidig kan det argumenteres for at slikt arbeid heller bør sammenlignes med engroshandel enn detaljhandel i fysisk butikklokale, ettersom arbeidsoppgavene ligner, og skiller seg fra betjening av kunder i butikklokaler.
Arbeid utenom ordinær dagtid er vanlig innenfor transport og lagring. Utvalget har imidlertid svært begrenset kunnskap om hvordan arbeidstiden organiseres innenfor detaljhandel over nettet. Utvalget er ikke kjent med forskning som undersøker forekomsten av nattarbeid eller hvordan denne delen av bransjen forholder seg til arbeidsmiljølovens bestemmelser om nattarbeid. Utvalget er imidlertid gjort kjent med at for eksempel Oda benytter fast nattskift til plukking og pakking av varer i sin virksomhet.
Den lovforståelsen som er gjennomgått ovenfor knyttet til unntaket for «utsalgssteder», har handlet om faste utsalgssteder. Netthandel og lignende skiller seg fra slik tradisjonell butikkhandel, blant annet fordi det ikke er snakk om åpningstider eller betjening av kunder på samme måte. At netthandel i utgangspunktet ikke omfattes av begrepet «fast utsalgssted» i åpningstidslovgivningen, er avklart. Utvalget viser til redegjørelsen i NOU 2017: 17, hvor hva som regnes som «fast utsalgssted», herunder virksomheter med kombinerte formål, er grundig behandlet. Hvorvidt netthandel kunne kalles et «utsalgssted» etter arbeidsmiljøloven av 1977, er derimot ikke drøftet i forarbeider, da netthandel åpenbart ikke var tiltenkt da bestemmelsen ble laget. Etter arbeidsmiljøloven av 1977 § 42 andre ledd bokstav f fulgte det videre at «fast organisert transportvirksomhet og dertil knyttet nødvendig lasting, lossing og lagring samt ekspedisjon av post, telegrammer og telefonsamtaler» var tillatt som nattarbeid. Med transportvirksomhet var likestilt arbeid som av hensyn til transportmidlenes drift eller reisendes behov må utføres som nattarbeid. Lovens ordlyd og forarbeider gir imidlertid ikke et klart svar som kan bidra til å oppklare hvordan bestemmelsen skal forstås opp mot netthandel. Bakgrunnen for at det ble vurdert et behov for nattarbeid innen transport var at forholdene er annerledes enn på faste arbeidssteder.
Hensikten med å erstatte de enkelte punktene i 1977-lovens liste med et generelt krav om at «arbeidets art» gjør nattarbeid nødvendig i arbeidsmiljøloven av 2005, var blant annet å kunne ta høyde for samfunnsutviklingen. Hva som regnes som nødvendig vil utvikle seg over tid. Utvalget mener dette vilkåret som et utgangspunkt er godt egnet til å kunne møte samfunnsutviklingen, men det er viktig å sørge for at bestemmelsen overholdes, og sikre at det gjøres konkrete og reelle vurderinger av nødvendigheten av nattarbeid. Som for faste utsalgssteder må spørsmålet om det er behov for nattarbeid i netthandel vurderes strengt, og hensynet til arbeidstakernes vern må veies opp mot andre relevante hensyn. Dersom det er snakk om nattarbeid gjennom hele natten, bør terskelen være høyere enn dersom arbeidet foregår noen timer på kvelden. Ettersom kunden ved netthandel av fysiske varer normalt ikke vil få levert varen umiddelbart, gjør ikke hensynet til umiddelbar beredskap seg gjeldende på samme måte som ved handling i fysiske butikker. På den annen side vil hensynet til rask og effektiv transport kunne være et argument for at nattarbeid etter en konkret vurdering kan anses nødvendig.
Et kjennetegn ved det såkalte 24/7-samfunnet er at den enkeltes tidsbruk blir mer diversifisert, og det har blitt lettere å handle på ulike måter og til ulike tidspunkter. En slik utvikling kan tilsi økt bruk av nattarbeid for å dekke allmennhetens endrede behov og ønsker. For eksempel kan forventninger om rask levering gjøre nattarbeid med plukking og transport av varer mer vanlig. For utvalget er det viktig å møte denne utviklingen på en god måte.
Utvalget er bekymret for en utvikling der nettbutikker baserer seg på å pakke ordrer om natten for å levere fra tidlig om morgenen. Det kan stilles spørsmål ved nødvendigheten av dette. Jo flere oppgaver det anses naturlig å utføre på nattestid, desto større kan nødvendigheten av nattarbeid fremstå, og utvalget er bekymret for denne utviklingen veiet opp mot de negative konsekvensene arbeid på natten har for arbeidstakerne.
Utvalget mener det er behov for å følge utviklingen når det gjelder omfang av nattarbeid i forbindelse med netthandel nøye. Utvalget vil oppfordre myndighetene til å innhente mer kunnskap om omfanget av nattarbeid og hvordan arbeidstiden organiseres i netthandelsbransjen og tilknyttede aktiviteter. Dette er viktig for å kunne vurdere om det er nødvendig med tiltak eller innstramminger nå eller i årene fremover. Utvalget vil videre minne bransjen på at nattarbeid har klare ulemper arbeidsmiljømessig og for arbeidstakernes velferd, og at det er et mål å redusere nattarbeid til der det er nødvendig.
Den teknologiske utviklingen kan også være positiv i et verneperspektiv. Bruk av teknologi kan redusere behovet for arbeidskraft om natten, da mange funksjoner kan automatiseres. Dette gjelder både handling i butikk, lagerfunksjoner, netthandel og annet, og kan gjøre det mulig å handle hele døgnet (selv om man ikke nødvendigvis får varen i hendene umiddelbart). Utvalget mener det er viktig at virksomheter organiserer seg på en måte som minimerer behovet for nattarbeid, uansett om «arbeidets art» gjør det tillatt med bruk av nattarbeid.
Utvalgets forslag
Selv om nattarbeid i utgangspunktet ikke er lov, erkjenner utvalget at nattarbeid er nødvendig i enkelte deler av varehandelen. Utvalget mener at nattarbeid bør begrenses til der det er nødvendig etter en konkret vurdering, der relevante hensyn veies opp mot arbeidstakers vern. Samfunnets og virksomhetenes behov er de mest sentrale i denne sammenheng.
Etter utvalgets syn må det tas utgangspunkt i at nattarbeid bare unntaksvis er tillatt, og gjøres en reell vurdering av om nattarbeid er nødvendig.
Vurderingen av om «arbeidets art gjør det nødvendig» med nattarbeid bør innebære at det skal foretas en nøye og reell vurdering der både overordnede samfunnsbehov og konkrete behov spiller inn. Utgangspunktet bør være at nattarbeid ikke er tillatt av hensyn til arbeidstakers vern. Arbeidstakermedvirkning er etter utvalgets syn viktig for å sikre et tilstrekkelig vern og at det foretas gode vurderinger. Dette er nærmere behandlet nedenfor i punkt 6.4.
Hovedbegrunnelsen bak bruk av nattarbeid ved utsalgssteder er allmennhetens og forbrukerens behov. Det mest sentrale vurderingstemaet vil dermed være behovet for tilgang til de varer som selges. Selv om lovverket ikke lenger setter direkte begrensninger i åpningstider på hverdager, vil åpningstidene altså etter utvalgets forslag indirekte begrenses i den grad vernet mot nattarbeid etter arbeidsmiljøloven tilsier det.
Noen varer og tjenester er det av samfunnsmessige grunner nødvendig å tilby sen kveld og natt. Utvalget finner det ikke naturlig å konkretisere hvilke varer dette omfatter og i hvilke situasjoner. Dette vil nettopp etter utvalgets syn måtte vurderes nærmere i praksis.
Også konkurransehensyn er et relevant hensyn som kan spille inn på ulike måter. Lange åpningstider, som medfører bruk av nattarbeid, kan gi et konkurransefortrinn som kan få betydning for vurderingen. Det bør for eksempel ikke være slik at dersom én butikk holder åpent, utelukker det andre i samme område fra å holde åpent fordi «behovet» da allerede er dekket.
I tillegg til å vurdere det å benytte nattarbeid i utgangspunktet, bør vurderingen også etter utvalgets syn inkludere hvor mye nattarbeid som er nødvendig og hvordan arbeidet skal fordeles og tilrettelegges. Utvalget vil også peke på at der nattarbeid vurderes å være nødvendig, bør arbeidsgiver likevel søke å begrense bruken om mulig.
Etter utvalgets syn bør også tidspunktet for nattarbeidet få betydning. Vurderingen av om nattarbeid kan benyttes bør være strengere for arbeid gjennom natten enn arbeid frem til kl. 23 om kvelden, ettersom dette medfører større negative effekter. Jo større omfanget av nattarbeid er, desto tyngre må hensynet til vern av arbeidstaker veie, og det bør kreves større behov for nattarbeid for at dette skal tillates.
Utvalget viser også til adgangen til å avtale et annet nattetidsrom på åtte timer som skal omfatte tiden mellom kl. 00 og 06, jf. § 10-11 første ledd andre punktum. Dette krever at virksomheten er bundet av tariffavtale, og en slik ordning må avtales skriftlig med tillitsvalgte. Hensikten er nettopp å ta høyde for enkelte bransjers særlige behov. Dette kan gi virksomheter spillerom til å ha åpningstider på sen kveld selv om vurderingen knyttet til nattarbeid etter utvalgets forslag blir strengere, og fremmer også arbeidstakermedvirkning. De fleste dagligvarebutikker åpner for eksempel tidligst kl. 07 og stenger ikke senere enn 23. Da vil det i så fall kun være de som skal stenge (og eventuelt åpne) butikken som regnes å jobbe natt. Det samme gjelder dersom det er aktuelt å benytte en toskiftsordning, jf. § 10-11 første ledd, som gir fleksibilitet knyttet til driftstiden. Etter utvalgets erfaring er ikke toskiftsordninger mye brukt i varehandelen i dag.
Utvalget mener også det er behov for å sikre at franchisegivere, morselskap, kjøpesentereiere og andre som har innflytelse over åpningstidene og arbeidstidsordningene også vurderer behovet for nattarbeid, og sikrer arbeidstakerne og arbeidsgiver medvirkning i beslutningsprosesser knyttet til dette.
Stadig flere virksomheter selger varer over nettet, og benytter nattarbeid til for eksempel sortering, pakking og lasting av varene. For slikt arbeid vil vurderingen av om arbeidets art gjør nattarbeid nødvendig være annerledes, og behovet må begrunnes på en annen måte enn for fysiske butikker. Utvalget mener det er behov for nærmere kartlegging av organiseringen og bruken av nattarbeid innenfor netthandel og andre konsepter som ikke er fysiske utsalgssteder i tradisjonell forstand. Utvalget er bekymret for at omfanget av nattarbeidet blir stort uten at det gjøres tilstrekkelige vurderinger av om dette faktisk er nødvendig. For å kunne vurdere nødvendige tiltak for å sikre arbeidstaker innenfor netthandel og andre konsepter et tilstrekkelig vern mot nattarbeid, anbefaler utvalget at myndighetene følger utviklingen her nøye.
Utvalgsmedlemmene Beckham og Sæle mener spørsmålet om nattarbeid er nødvendig, må vurderes strengt, slik at nattarbeid kun i svært sjeldne tilfeller vil være tillatt. Det er viktig å sørge for at langt færre ansatte må jobbe natt i varehandelen, og etter disse medlemmenes syn bør vurderingen derfor være enda strengere enn det utvalget legger opp til ovenfor. Disse medlemmene er likevel glade for at et samlet utvalg vil gå i retning av en strammere praksis for bruk av nattarbeid i varehandelen. Ettersom det ikke er flertall for å stramme inn ytterligere, slutter disse medlemmene seg derfor til vurderingene ovenfor.
6.4 Arbeidstakers medvirkning – drøftingskravet
6.4.1 Kravet til drøfting av om nattarbeid er nødvendig
Som nevnt ovenfor, gjelder det et drøftingskrav i tilknytning til bruk av nattarbeid. Etter arbeidsmiljøloven § 10-11 femte ledd skal arbeidsgiver drøfte nødvendigheten av nattarbeid med arbeidstakers tillitsvalgte før det iverksettes.
Det understrekes i bestemmelsens forarbeider at dersom det ikke oppnås enighet om nødvendigheten av nattarbeidet, er det arbeidsgiver som i kraft av styringsretten avgjør spørsmålet, dersom ikke noe annet er fastsatt i tariffavtale eller i arbeidsavtalen (Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) side 321).
Formålet med drøftingsplikten i arbeidsmiljøloven § 10-11 er å sikre arbeidstakerne innflytelse over avgjørelsen av om nattarbeid skal benyttes, og bidra til at nattarbeid ikke benyttes i større utstrekning enn nødvendig.
Bestemmelsen er videreført fra arbeidsmiljøloven av 1977. Drøftingskravet er lite omtalt i forarbeider og litteratur. Ifølge forarbeidene må partene «drøfte både om nattarbeid er nødvendig, og om vilkårene for nattarbeid er til stede» (Ot.prp. nr. 41 (1975–1976). Dersom nattarbeid benyttes i lengre tid, bør det videre med passende mellomrom drøftes om fortsatt bruk av nattarbeid er nødvendig, og om situasjonen fremdeles er slik at vilkårene for nattarbeid er til stede.
6.4.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Et av temaene utvalget er bedt om å se på, er hvordan arbeidstakernes medvirkning og medbestemmelse ved nattarbeid ivaretas. Utvalget begrenser seg her til å se nærmere på drøftingskravet i forbindelse med arbeidsgivers beslutning om bruk av nattarbeid. Andre sider ved arbeidstakeres medvirkning og medbestemmelse behandles i punkt 7.5.
Lav organisasjonsgrad blant arbeidsgivere og ansatte, lav tariffavtaledekning, mangel på tillitsvalgte, arbeidspress, teknologisk utvikling, selskapsstruktur og utenlandsk eierskap kan være medvirkende til å svekke lokalt partssamarbeid. Det er videre forhold som kan tyde på at arbeidstakerne har lite innflytelse over bruken av nattarbeid spesielt. Ettersom arbeidstiden er avhengig av åpningstidene, må dette ses i sammenheng. Når åpningstidene er satt, vil arbeidstakernes reelle mulighet til innflytelse over omfanget av nattarbeid nødvendigvis være svært begrenset, ettersom det kreves bemanning innenfor åpningstidene, med mindre butikken er helautomatisert. Som omtalt i punkt 6.3.2, kan dette for eksempel gjelde kjøpesentre og butikkjeder.
Også i svarene i Fafos spørreundersøkelse til medlemmer i HK Norge sier tillitsvalgte og verneombud at de har lite påvirkning på arbeidstidene, og også lite innflytelse på valg av arbeidstidsordninger og arbeidsplanene. Blant tillitsvalgte er det et mindretall som svarer at det er formelle drøftinger med butikkledelsen om valg av arbeidstidsordninger og arbeidsplanene. Under en tredjedel av tillitsvalgte i Fafos undersøkelse svarte at de har formelle drøftinger med ledelsen for butikken om valg av arbeidstidsordninger. Også blant bedriftsledere svarer under en tredjedel at de har formelle drøftinger om dette. Når det først er drøftinger, foregår dette i hovedsak på butikknivå, men det er også et visst innslag av drøftinger på kjedenivå. Det fremgår imidlertid ikke av undersøkelsen om tillitsvalgte har påvirkning eller medinnflytelse knyttet spesifikt til arbeidsgivers vurdering av om arbeidets art gjør det nødvendig med nattarbeid. Likevel er det etter utvalgets syn grunn til å anta at drøfting enten ikke gjennomføres eller ikke gjøres i tråd med bestemmelsen. Uansett mener utvalget at arbeidstakermedvirkningen er viktig.
Utvalget mener på denne bakgrunn at det bør vurderes tiltak for å sikre at kravet om drøfting oppfylles, og sikre arbeidstakerne større medvirkning over bruk av nattarbeid. Dette kan være et viktig bidrag for å sikre at nattarbeid kun benyttes i de tilfellene der det er nødvendig, ettersom det gir arbeidsgiver et bedre beslutningsgrunnlag og bidrar til å sikre at vurderingen går riktig for seg. Dette er positivt for både arbeidstaker og for virksomheten. Det er også viktig at drøfting gjøres på et nivå der formålet om at arbeidstaker skal ha innflytelse over bruken av nattarbeid oppfylles.
6.5 Muligheter for utvidet adgang til nattarbeid etter avtale
6.5.1 Gjeldende rett – arbeidstidsreguleringer i lov og avtale
Arbeidsmiljøloven kapittel 10 regulerer arbeidstid, jf. nærmere omtale av regelverket i punkt 2.1 i utvalgets rapport. Hovedformålet med reguleringen av arbeidstid er å sikre verne- og velferdshensyn for arbeidstakerne. Reglene skal ut over det også ivareta hensyn til virksomhetenes behov, brukere, berørte tredjeparter og samfunnet for øvrig.
Loven åpner flere steder for at det kan inngås avtaler om unntak fra lovens hovedregler. Dette gir muligheter for å gjøre tilpasninger til situasjonen på den enkelte arbeidsplass. Det kan inngås avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Større unntak fra loven krever at virksomheten er bundet av tariffavtale, og at slik avtale inngås mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Det er mulig å inngå avtaler om svært omfattende unntak fra arbeidstidsbestemmelsene, men dette krever avtale med fagforeninger med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven, det vil si foreninger med mer enn 10 000 medlemmer eller som er tilsluttet en hovedorganisasjon med mer enn 10 000 medlemmer. Arbeidstilsynet har også mulighet til å gi samtykke til bruk av arbeidstidsordninger som går ut over hovedreglene i loven. Det kan også fastsettes egne særregler i forskrift.
6.5.2 Gjeldende rett – avtaler med tillitsvalgte om nattarbeid
I punkt 2.1.5 i utvalgets rapport redegjøres det for arbeidstidsreglene som gjelder nattarbeid. Etter bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 10-11 første ledd andre punktum kan arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte i en virksomhet som er bundet av tariffavtale skriftlig avtale et annet tidsrom for nattarbeid enn lovens hovedregel om arbeid mellom kl. 21 og 06. En slik avtale om nattarbeid må omfatte minst åtte timer og hele tiden mellom kl. 00 og 06. Adgangen til å inngå slik avtale åpner for eksempel for at arbeidet kan vare frem til kl. 00, med nattarbeid definert som perioden mellom kl. 00 og 08.
Bakgrunnen for avtaleadgangen var et ønske om mer fleksibilitet og mulighet til å tilpasse nattarbeidet til virksomhetenes ulike behov. Dersom det inngås avtale med tillitsvalgte om å fravike lovens regler om arbeidstid ved nattarbeid etter § 10-11 sjette og sjuende ledd, skal arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
6.5.3 Gjeldende rett – individuelle avtaler om frivillig kveldsarbeid
Ved lovendring i 2017 ble det innført en adgang til at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om arbeid mellom kl. 21 og 23 selv om vilkårene for nattarbeid ellers ikke er oppfylt, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11 tredje ledd. Det er kun arbeidstaker som kan ta initiativ til faktisk utføring av arbeid mellom kl. 21 og 23 i hvert enkelt tilfelle. Denne adgangen til frivillig kveldsarbeid er ment å gi arbeidstakere større fleksibilitet, slik at den ordinære arbeidsdagen kan avsluttes tidligere og resterende arbeid kan utføres i dette tidsrommet.
6.5.4 Utvalgets vurderinger og forslag
Utvalget viser til at arbeidsmiljøloven i dag gir en vid adgang til nattarbeid i varehandelen. De gjeldende bestemmelsene om avtaler med tillitsvalgte om nattarbeid og adgangen til å fravike timebegrensningene i loven har derfor begrenset betydning. Dersom situasjonen hadde vært annerledes kunne en tenke seg at slike avtalemuligheter ville blitt hyppig benyttet nettopp i denne delen av arbeidslivet. Frivillige avtaler om kveldsarbeid oppfattes imidlertid som lite tilpasset situasjonen i varehandelen. Dette er en ordning som i hovedsak er innrettet mot utføring av arbeid hvor den enkelte i større grad selv kan øve innflytelse på når arbeidet skal utføres, for eksempel arbeid på hjemmekontor.
Samtidig skiller situasjonen i varehandelen seg fra andre næringer ved at organisasjonsgraden blant arbeidstakere er lav. Et flertall av virksomhetene i næringen har ikke tariffavtale og i mange virksomheter er det ingen tillitsvalgte. Avtalebaserte ordninger vil derfor kunne være mindre virksomme i varehandelen enn i andre næringer. Også når det gjelder eventuell bruk av individuelle avtaler med arbeidstakere om avvikende arbeidstidsordninger, er det sider ved situasjonen i varehandelen som kan gjøre dette mindre aktuelt enn i andre næringer. Få organiserte arbeidstakere, fravær av tillitsvalgte og verneombud i mange virksomheter, høy «turn-over» og betydelig innslag av unge arbeidstakere kan medføre en større ubalanse i relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker enn i de situasjoner som en for eksempel har hatt i tankene når det gjelder regelen om individuelle avtaler om frivillig kveldsarbeid.
Utvalget viser til drøftingen foran når det gjelder regelverket om adgang til nattarbeid. En eventuell innstramming av dagens adgang til nattarbeid i varehandelen kunne tenkes å bli fulgt opp av en noe utvidet mulighet til å inngå avtaler om nattarbeid. De generelle bestemmelsene om adgangen til å fravike lovens arbeidstidsregler baserer seg på at mer omfattende tiltak må avtales med tillitsvalgte. Dette er viktig for å motvirke den ubalansen som vil være til stede i maktforholdet mellom en arbeidsgiver og en enkelt arbeidstaker. Utvalget viser til at arbeidsmiljølovens bestemmelser gir arbeidsgivere muligheter for å benytte avtaler med tillitsvalgte for å fravike enkelte bestemmelser. Etter utvalgets vurdering gir dette en tilstrekkelig adgang til å inngå slike avtaler. Utvalget vil derfor ikke anbefale ytterligere tiltak på dette området nå.
6.6 Regulering av hyppigheten av nattarbeid
6.6.1 Gjeldende rett
Som nevnt i punkt 6.3.1 foran er nattarbeid i utgangspunktet ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Formålet med bestemmelsen er at arbeidstakerne skal vernes mot de helsemessige belastningene det innebærer å arbeide om natten. I de tilfeller hvor nattarbeid likevel tillates, gjelder det visse begrensninger for samlet arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11 sjette ledd. Det er gjort nærmere rede for reguleringene i kapittel 2 i utvalgets rapport.
I dag er det ingen reguleringer som setter særskilte begrensninger for hvor mange vakter med nattarbeid en arbeidstaker kan arbeide etter hverandre.
6.6.2 Hvor ofte er det forsvarlig å arbeide om natten?
Fafos kartlegging blant arbeidstakere i varehandelen som er medlemmer i HK Norge viser at arbeid etter kl. 21 er relativt utbredt for de som jobber i butikker som holder åpent ut over kvelden og natten. Det er i hovedsak arbeidstakere i bransjene kiosk/energistasjoner og dagligvare som arbeider om natten, mens virksomheter i faghandelen i all hovedsak stenger innen kl. 21. I dagligvare er det vanlig at virksomhetene stenger i timene frem mot midnatt, mens mange virksomheter i kiosk/energistasjon-segmentet holder døgnåpent.
Det foreligger ikke tilsvarende samlet dokumentasjon om omfang av nattarbeid blant arbeidstakere hos virksomheter som driver netthandel, og hvor typiske arbeidsoppgaver gjelder plukking av varer på lager, pakking og klargjøring for utkjøring til kunder. Som nevnt i punkt 3.1.4 har Oda orientert utvalget om hvordan deres virksomhet legger opp arbeidet. De har egne skift som arbeider gjennom natten, inntil fem netter etter hverandre. Virksomheten anslår selv at 14 prosent av deres ansatte på lager utfører nattarbeid. Netthandel representerer foreløpig en begrenset del av samlet sysselsetting i handelsnæringen, men omfanget har vært sterkt økende i senere år, blant annet innen dagligvare.
De faglige anbefalingene fra STAMI innebærer at lengre, sammenhengende perioder med nattarbeid bør unngås. Arbeidstilsynet har de samme anbefalingene og vurderer at jo flere netter man jobber på rad, desto flere netter bør arbeidstakerne ha fri for å restituere.17 I de tilfeller hvor virksomheter søker Arbeidstilsynet om godkjenning av en arbeidstidsordning som inneholder nattarbeid, informerer Arbeidstilsynet om at de normalt ikke vil samtykke til mer enn to til tre nattevakter på rad før det må gis minimum to normale netter med søvn. Denne grensen følger ikke direkte av loven, men er satt på bakgrunn av arbeidsmedisinsk forskning.
6.6.3 Utvalgets vurderinger og forslag
Utvalget viser til de klare faglige anbefalingene om hyppigheten av nattarbeid og at det bør unngås lengre, sammenhengende arbeidsøkter om natten. Utvalget understreker virksomhetenes ansvar for å legge til rette for arbeidsplaner som er i samsvar med hensynet til helse, miljø og sikkerhet for arbeidstakerne. Slike anbefalinger bør legges til grunn for blant annet arbeid med felles veiledning om nattarbeid, slik utvalget har anbefalt i punkt 7.2.3.
Et mulig tiltak kunne også være å anbefale at lovverket skal regulere hvor hyppig nattarbeid kan forekomme, for eksempel med en grense på tre dager (netter) etter hverandre og et tak for samlet antall arbeidsøkter i løpet av en definert tidsperiode. En ulempe ved en slik regulering ville være at det reduserer den lokale handlefriheten for virksomhetene og partene. Det vil for eksempel bli vanskeligere å ha en egen gruppe blant de ansatte som i hovedsak arbeider om natten, slik enkelte virksomheter praktiserer. På den andre siden tilsier hensynet til arbeidsmiljø og helse at omfanget av nattarbeid må begrenses for den enkelte arbeidstaker. En annen ulempe er at en slik regel også ville kunne medføre økt bruk av deltid fordi arbeidsgivere må ansette flere for å få arbeidsplanen til å gå opp.
Utvalget mener det er uheldig at virksomheter legger opp arbeidsplaner som innebærer økt hyppighet av nattarbeid sammenlignet med de faglige anbefalingene. Utvalget vil likevel ikke foreslå en konkret lovregulering av dette. Virksomheter som benytter nattarbeid skal uansett gjennomføre forsvarlighetsvurderinger. Slike vurderinger må bygge på foreliggende kunnskap om risikoforhold ved nattarbeid. Dersom det viser seg at arbeidstidsordningen kan føre til uheldige belastninger, eller gå ut over sikkerheten, er arbeidsgiver forpliktet til å gjennomføre tiltak. Utvalget viser til at slike tiltak må ta utgangspunkt i de konkrete forholdene i virksomheten. Det vises her til Arbeidstilsynets veiledning:18
Dersom forsvarlighetsvurderingen viser at arbeidstidsordningen kan føre til uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller at den går ut over sikkerheten, skal arbeidsgiveren iverksette tiltak.
Tiltak kan for eksempel være å redusere turnus- og vaktbelastningen til færre vakter på rad eller til kortere vakter. Arbeidsgiver kan også sette i verk kompenserende tiltak som for eksempel:
- gi en lengre hvileperiode mellom vakter
- legge opp arbeidsplanen «med klokka»
- redusere arbeidsmengden på vakt
- organisere arbeidsdagen på en annen måte
- øke bemanningen
6.7 Økonomisk kompensasjon for nattarbeid
6.7.1 Innledning
Ved siden av å vurdere hvordan adgangen til å utføre nattarbeid skal reguleres, har utvalget også sett nærmere på om det kan være relevant å vurdere reguleringer som innfører en kostnad for arbeidsgiver knyttet til nattarbeid. Bestemmelser om tillegg for nattarbeid finnes i dag i tariffavtalene. Dette er i samsvar med den generelle arbeidsdelingen mellom lov og avtale i norsk arbeidsliv, der lønnsforhold er partenes ansvar.
Arbeidsmiljøloven har imidlertid en egen betalingsbestemmelse for overtidsarbeid, som kommer i tillegg til de bestemmelsene om overtidsbetaling som finnes i tariffavtalene. Med utgangspunkt i dette har utvalget vurdert om en eventuell lovbestemmelse om økonomisk kompensasjon for nattarbeid kunne ha en hensikt som en annen måte å regulere bruken av nattarbeid på, som et alternativ til eller supplement til direkte reguleringer.
6.7.2 Gjeldende rett – bestemmelser om kompensasjon for overtid og nattarbeid etter lov og avtaler
I norsk arbeidsliv reguleres lønn i tariffavtaler og i individuelle avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Når det gjelder overtidsarbeid har imidlertid arbeidsmiljøloven en særskilt bestemmelse om betaling – for overtid skal det betales et overtidstillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 ellevte ledd.
Formålet med adgangen til å pålegge overtidsarbeid er å gi virksomhetene større muligheter for fleksibilitet og muligheter for å kunne håndtere uforutsette situasjoner. Arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakerne å jobbe overtid hvis det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Men det krever at det utbetales overtidstillegg. I tillegg fastsetter loven grenser for omfanget av overtidsarbeid. Overtid er ekstraordinært arbeid utover den normale arbeidstiden. Derfor stilles det krav om visse vilkår for slikt arbeid og at det kompenseres særskilt.
Tariffavtalene har egne bestemmelser om betaling for overtidsarbeid, som vanligvis gir høyere kompensasjon enn etter arbeidsmiljølovens bestemmelse. Landsoverenskomsten mellom Virke og HK/LO inneholder bestemmelser om at overtidsarbeid betales med 100 prosent tillegg på følgende tidspunkt:
- mandag til lørdag mellom kl. 21 og 08
- etter ordinær arbeidstids slutt på dager før en søn- eller helligdag
- etter kl. 13 på fridager før en søn- eller helligdag
- på søndager, helligdager og 1. og 17. mai
- etter kl. 13.15 på jul-, nyttårs- og pinseaften
Ifølge Landsoverenskomsten Virke-HK/LO har en arbeidstaker som får betalt for overtid ikke rett til tillegg for kvelds-, natt og helgearbeid for overtidsarbeidet.
De ulike tariffavtalene har også bestemmelser om tillegg i lønn for de som arbeider kveld, natt og helg.
Arbeidstakernes timelønn før slike tillegg vil variere. Landsoverenskomsten Virke-HK/LO inneholder minstelønnssatser. Per 1. april 2023 var minstelønnssatsene for butikkansatte fastsatt i et spenn mellom 171 og 233 kroner i timen.19 I forhold til disse minstelønnssatsene utgjør tariffavtalens tillegg for arbeid etter kl. 21 et prosentvis tillegg som varierer fra i underkant av 20 prosent til i overkant av 25 prosent av timelønnen. For arbeidstakere som lønnes over minstelønnssatsene vil den prosentvise effekten av tillegget være lavere.
6.7.3 Utvalgets vurderinger og forslag
Utvalget har vurdert om det kunne være aktuelt å foreslå en lovbestemmelse om kompensasjon for nattarbeid etter mønster av arbeidsmiljølovens bestemmelse om overtidstillegg.
Et moment som kan tale for et slikt tiltak er at det ville kunne ha en begrensende effekt på bruken av nattarbeid i virksomhetene gjennom at kostnaden ved nattarbeid øker. Samtidig ville virksomhetenes fleksibilitet til å kunne benytte nattarbeid når det er behov beholdes. En slik regulering kunne tenkes å bidra til grundigere og mer reelle vurderinger i virksomhetene når det gjelder nødvendigheten av nattarbeid.
Et moment som taler mot egne lovbestemmelser for lønnskompensasjon for nattarbeid er at dette er forhold som etter vanlig arbeidsdeling mellom lov og avtale hører hjemme i tariffavtalene. Dette taler klart for at bør være opp til partene selv å avtale bestemmelser om dette. En rekke tariffavtaler inneholder bestemmelser om kompensasjon og tillegg for nattarbeid, samt for arbeid som utføres på kveldstid og i helgene. Det varierer imidlertid mellom tariffavtalene hvilken kompensasjon som gis for nattarbeid og hvordan avtalebestemmelsene er utformet.
Et annet moment som kan tale mot å benytte lønnskompensasjon som virkemiddel for å begrense omfanget av nattarbeid, er at det i praksis kunne gi feil incentiver, ved at det for den enkelte arbeidstaker ville lønne seg å jobbe mer om natten. Så lenge reguleringen av slike former for økonomisk kompensasjon skjer innenfor den helhetlige rammen som en tariffavtale innebærer, vil det trolig være mindre sannsynlig at bestemmelsene får slike konsekvenser.
Utvalget viser samtidig til at det er begrenset tariffavtaledekning i varehandelen og at det er usikkert i hvilken grad avtalebestemmelsene om tillegg for overtid og arbeid på kveld, natt og helg følges av virksomheter som ikke selv er tariffbundet. Slik sett er det en forskjell mellom tariffbundne og ubundne virksomheter, ved at de sistnevnte ikke trenger å betale mer enn ordinær timelønn ved nattarbeid. Dette kan gi en konkurransevridning i disfavør av virksomhetene som har tariffavtale. En eventuell lovbestemmelse ville kunne bidra til en likere situasjon for alle virksomhetene i næringen, og slik sett kan hende gjøre det mindre attraktivt for en del virksomheter å benytte seg av nattarbeid i større omfang.
Samlet sett vurderer utvalget at de prinsipielle argumentene knyttet til partenes ansvar for lønnsdannelsen er de mest tungtveiende. Utvalget har derfor valgt å ikke gå videre med forslag om lovregulering av økonomisk kompensasjon for nattarbeid. Det er mest hensiktsmessig at dette er spørsmål som vurderes av arbeidslivets parter ved utforming av de aktuelle tariffavtalene.