1 Innledning

1.1 Utvalgets nedsettelse og sammensetning

Utvalg for styrket vern mot nattarbeid mv. for arbeidstakere i varehandelen avgir med dette sin utredning. Utvalget ble nedsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å følge opp Stortingets vedtak, jf. behandlingen av Innst. 362 S, jf. Dokument 8:208 S (2021–2022).

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

• Ingrid Finboe Svendsen, direktør for Thomas Angells Stiftelser (leder)
• Christopher Ray Beckham, forbundsleder HK Norge
• Trond Vegard Sæle, første nestleder Negotia
• Sigbjørn Mygland, direktør forhandling og tariff NHO Service og Handel
• Astrid Flesland, leder tariff, Hovedorganisasjonen Virke
• Martine Pedersen, spesialist i arbeidsmedisin, Statens arbeidsmiljøinstitutt

Sekretariatsfunksjonen har vært ivaretatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, med følgende personer i sekretariatet:

• Avdelingsdirektør Torkel Sandegren
• Fagdirektør Reinert Andreas Leirvik
• Seniorrådgiver Kine Moland Brox
• Seniorrådgiver Ingvild Heimland Henni
• Utredningsleder Martin Hill Oppegaard (Barne- og familiedepartementet)

1.2 Utvalgets mandat

Utvalg for styrket vern mot nattarbeid mv. for arbeidstakere i varehandelen ble gitt følgende mandat:

1.3 Utvalgets tolkning av mandatet

Utvalget har gjort noen prioriteringer når det gjelder hvilke problemstillinger som er blitt behandlet. Utvalgets hovedfokus har vært på fysiske butikker. Det er gjort en avgrensning mot varelagre og engros. Utvalget har også avgrenset sitt arbeid mot transport av varer.

Netthandel er et voksende fenomen. I tillegg til å være en form for butikk, har netthandel elementer av å være lager- og transportvirksomhet, og det er utfordrende å trekke grenser mellom disse. Det foreligger lite kunnskap om omfanget av og arbeid innen netthandel. Utvalget har likevel valgt å drøfte netthandel, siden det er et viktig utviklingstrekk når det gjelder bruk av natt- og søndagsarbeid.

Utvalgets mandat er avgrenset mot spørsmål som gjelder regulering av åpningstider og arbeid på søn- og helligdager, som er omfattende behandlet i NOU 2017: 17 (På ein søndag?).

Som det følger av mandatet, er formålet ikke å behandle åpningstidsbestemmelser, men å vurdere forhold som gjelder situasjonen for arbeidstakere, i lys av utfordringer for blant annet arbeidsmiljø og helse ved natt- og alenearbeid mv. Det er også tatt hensyn til andre pågående prosesser. Som eksempel nevnes det arbeidet Arbeidstilsynet gjør med bidrag fra partene knyttet til regulering av psykososialt arbeidsmiljø, og den partssammensatte arbeidsgruppen ledet av Arbeidstilsynet som skal vurdere dagens ordninger for HMS-opplæring for verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, arbeidsgivere og ansatte med lederoppgaver.

1.4 Utvalgets arbeid

Utvalget hadde oppstartsmøte 7. juni 2023, og har i perioden frem til 24. juni 2024 hatt ni møter, hvorav ett møte var et todagersmøte.

Utvalget har fått foredrag fra:

• Tom Sterud, Statens arbeidsmiljøinstitutt – Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA). (Hva vet vi om omfang og utfordringer ved natt- og alenearbeid i varehandelen?)
• Trine Elise Hammer, Arbeidstilsynet. (Funn og erfaringer fra tilsyn i varehandelen, med vekt på virksomhetenes oppfølging av natt- og alenearbeid)
• Kristine Nergaard og Ketil Bråten, Fafo. (Presentasjon av nytt kartleggingsprosjekt om omfang av arbeid utenom ordinær dagtid i varehandelen (del 1) og andre næringer (del 2))
• Christian Louis Granly, Regional Director of Operations og Kjetil Foyn, direktør for bærekraft og kommunikasjon, Circle K Norge AS. (Orientering om hvordan Circle K organiserer og håndterer problemstillinger rundt kvelds-, natt og helge- og alenearbeid)
• Tillitsvalgte i HK Norge: Monica Rønning, hovedtillitsvalgt i Innherred/Namdal Coop Midt-Norge og Tiril Flatmo, tillitsvalgt i Coop Extra Røros. (Erfaringer med kvelds-, natt-, helge- og alenearbeid som ansatte i dagligvarehandel og tillitsvalgte i HK Norge)
• Heidi Haugland Walker, Arbeidstilsynet. (Orientering om funn i tilsyn med alenearbeid, vold og trusler, Arbeidstilsynets reaksjoner og virksomhetenes oppfølging mht. risikovurderinger og tiltak)
• Kristine Nergaard og Rolf Andersen, Fafo. (Presentasjon av foreløpige resultater fra spørreundersøkelse om natt- og alenearbeid i varehandelen)
• Anna Cornelia Torp, seniorrådgiver i Hovedorganisasjonen Virke. (Presentasjon av medlemsundersøkelse)
• Liselotte Lunde, kommunikasjonsdirektør, Mathias Therkelsen, lagersjef, Lars Due Sørensen, HR-sjef, Vetle Aadalen, hovedtillitsvalgt for HK Norge, Oda, avdeling Lørenskog. (Presentasjon av deres virksomhet, bruk av nattarbeid mv.)

1.5 Sammendrag

Utvalgets rapport har to hoveddeler: I kapitlene 2–4 redegjøres det for gjeldende rett og kunnskapsgrunnlag. I kapitlene 5–9 legger utvalget fram sine vurderinger av situasjon og utfordringer når det gjelder natt-, helge- og alenearbeid i varehandelen.

Kapittel 2 Gjeldende rett

Kapitlet omtaler arbeidstidsreguleringene i arbeidsmiljøloven, herunder reglene om nattarbeid og bakgrunnen for dagens regulering av nattarbeid. Det gis også en beskrivelse av reglene om arbeid på søn- og helgedager. Videre omtales det hvilke krav arbeidsmiljøloven stiller til arbeidsmiljøet og til virksomhetenes oppfølging, herunder krav til vurdering av risiko knyttet til alenearbeid. Kapitlet inneholder også en omtale av reguleringene av åpningstider, kort gjengivelse av relevante regler i svensk og dansk rett og EU/EØS-rettslige forpliktelser. Avslutningsvis omtales aktuelle reguleringer i tariffavtaler, med grunnlag i noen av de mest benyttede tariffavtalene i varehandelen.

Kapittel 3 Tilstandsbeskrivelse og kunnskapsgrunnlag

Kapitlet beskriver sysselsetting, virksomhetsstruktur og viktige utviklingstrekk i varehandelen. Hovedvekten er lagt på detaljhandelen, som utgjøres av de utsalgsstedene hvor varene selges, og som har nærmere 200 000 sysselsatte. Økende netthandel er et sentralt utviklingstrekk. Foreløpig utgjør dette en mindre del av næringen. Mange er innom næringen som deltidsarbeidende i en kortere periode, men det er også en stor gruppe arbeidstakere som er sysselsatte i detaljhandelen gjennom sitt yrkesliv. Organisasjonsgraden og tariffavtaledekningen i næringen er lav. Kartlegginger viser også at ordningene for arbeidstakeres medvirkning og medbestemmelse benyttes i mindre grad enn i mange andre næringer.

I forbindelse med utvalgets arbeid har Fafo gjennomført undersøkelser for å kartlegge omfanget av natt- og alenearbeid. I overkant av en fjerdedel av arbeidstakerne i undersøkelsen oppgir at de utfører nattarbeid, det vil si etter kl. 21. Ut fra svarene i undersøkelsen har Fafo beregnet at blant arbeidstakere som jobber i butikker som holder åpent i deler eller hele tidsperioden kl. 21 til 06, utføres seks prosent av samlet arbeidstid på natten.

Et flertall av arbeidstakerne i Fafos undersøkelse oppgir at de aldri arbeider alene, mens nærmere en av fem oppgir at det forekommer ofte eller alltid. Kartleggingen viser at alenearbeid i hovedsak foregår på dagtid og om kvelden før kl. 21. Virksomhetene er spurt om de har foretatt risikovurderinger i forhold til alenearbeid. Vel en tredjedel av virksomhetene svarer at de ikke har gjort det, og ytterligere 13 prosent er ikke sikre på om dette er gjort.

Arbeidstilsynet har i løpet av den siste tiårsperioden gjennomført i overkant av 250 tilsyn med virksomhetenes risikovurdering av alenearbeid. Det ble gitt reaksjoner i ti prosent av tilfellene. Arbeidstilsynet erfarer at gjennomføring av slike risikovurderinger kan være utfordrende, særlig for mindre virksomheter.

Kapittel 4 Natt- og alenearbeid i varehandelen og konsekvenser for arbeidstakeres helse- og ulykkesrisiko

I dette kapitlet gjøres det rede for foreliggende kunnskap om konsekvenser av arbeidstidsordninger, inkludert nattarbeid, for arbeidstakeres helse og sikkerhet. Kapitlet er skrevet av utvalgsmedlem Martine Pedersen i samarbeid med kolleger ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

I forskningslitteraturen er det støtte for at det er en sammenheng mellom nattarbeid, forlengede arbeidstider, overtid, kort hviletid og økt risiko for ulykker og uønskede hendelser. Flere studier og systematiske kunnskapsoppsummeringer viser i tillegg sannsynlig økt risiko for ulike sykdommer og økt sykefravær. Det er ingen skarp grense der risikoen øker, men graden av risiko påvirkes blant annet av arbeidstidens lengde. Det er høyere risiko forbundet med arbeid som varer gjennom hele natten enn det som foregår deler av natten.

På bakgrunn av kunnskapen om risikoforhold og hva som kan redusere disse, har STAMI publisert offisielle råd for arbeidstid og skiftplanlegging. Blant rådene er å unngå flere enn tre påfølgende skift av samme type, dersom ordningen inkluderer nattarbeid. Det anbefales også tid til tilstrekkelig restitusjon mellom skift, at man bør legge til rette for pauser med minst en halvtimes varighet minst hver fjerde time, og unngå forlengede arbeidsøkter og arbeidsuker. Det anbefales å inkludere arbeidstakerne i planleggingen av virksomhetens skiftordninger.

Når det gjelder alenearbeid, foreligger det lite kunnskap, spesielt om kombinasjonen av natt- og alenearbeid. Enkelte forskningsstudier viser imidlertid at alenearbeid kan øke sannsynligheten for at en ulykke inntreffer, og at de som arbeider alene om natten er særlig utsatt. Alenearbeid vil også kunne forverre konsekvensene av eventuelle ulykker og uheldige hendelser. Resultater fra forskning tyder på at ensomhet på jobb er forbundet med nedsatt jobbytelse, nedsatt jobbtilfredshet, dårligere relasjon mellom arbeidstaker og leder og økt risiko for utbrenthet, som kan medføre økte kostnader for arbeidsgiver. Tiltak for å styrke relasjonen mellom ledere og arbeidstakere er av stor betydning for å redusere de negative effektene av alenearbeid.

På flere områder er det behov for mer kunnskap. Dette gjelder blant annet om skiftarbeid og helse, og om hvordan arbeidstid i kombinasjon med arbeidsinnhold og psykososiale og fysiske arbeidsmiljøfaktorer kan påvirke risiko for ulykker og sykdomsutvikling.

Kapittel 5 Overordnede vurderinger

I dette kapitlet vurderer utvalget hva kunnskapsgrunnlaget overordnet sier om behovet for tiltak når det gjelder natt- og alenearbeid i varehandelen. Den kunnskapen som foreligger om helse- og arbeidsmiljøforhold gir solid grunnlag for å konkludere med at nattarbeid er forbundet med høyere risiko for arbeidstakerne når det kommer til ulykker, feilhandlinger og enkelte kroniske helseeffekter. Det er derfor viktig å gjennomføre risikoreduserende tiltak. Samtidig må det tas hensyn til at det er forskjellige belastninger for arbeidstakerne ved henholdsvis arbeid som pågår gjennom hele natten og arbeid som utføres på sen kveldstid, eller som begynner tidlig om morgenen.

Utvalget viser til at deler av varehandelen preges av utfordringer med å håndtere trakassering og trusler mot arbeidstakere, manglende risikovurderinger fra arbeidsgivers side og lite involvering av arbeidstakere og deres representanter. Uten at det gjennomføres relevante tiltak frykter utvalget at slike negative forhold vil vedvare. Utvalget anbefaler derfor at det gjennomføres tiltak for å styrke arbeidsmiljøarbeidet i næringen og begrense ulempene for arbeidstakere ved natt- og alenearbeid.

Utvalget peker også på behovet for mer kunnskap. Dette gjelder særlig situasjoner hvor arbeidet ikke utføres på tradisjonelle utsalgssteder, men baseres på nettbasert handel hvor varer tas imot, pakkes og kjøres ut fra lager. Utvalget anbefaler derfor at det gjennomføres tiltak for å øke kunnskapen om hvordan arbeidet organiseres og gjennomføres i virksomheter som baseres på netthandel.

Kapittel 6 Adgangen til å utføre nattarbeid

I dette kapitlet går utvalget inn på lovreguleringene av nattarbeid. Utvalget foreslår ingen endring av selve grunnvilkåret for når nattarbeid er tillatt, som er at arbeidets art gjør det nødvendig. Utvalget konkluderer imidlertid med at det er behov for en strengere praksis der arbeidsgiver må foreta konkrete vurderinger av nødvendigheten av nattarbeid, hvor hensynet til vern av arbeidstaker må veies mot andre hensyn. Utgangspunktet bør etter utvalgets syn være at nattarbeid ikke er tillatt av hensyn til arbeidstakers vern, og at det må foretas en nøye og reell vurdering der både overordnede samfunnsbehov og konkrete behov spiller inn. Utvalgsmedlemmene Beckham og Sæle ønsker en enda strengere vurdering enn det utvalget for øvrig legger opp til, men slutter seg ellers til utvalgets vurderinger.

Arbeidstakermedvirkning er viktig for å sikre et tilstrekkelig vern og at det foretas gode vurderinger. Der nattarbeid anses nødvendig, må omfang, fordeling og tilrettelegging vurderes. Vurderingen av om nattarbeid er nødvendig bør dessuten være strengere for arbeid gjennom natten enn for arbeid på kvelden og sen kveldstid.

Utvalget mener videre det er behov for nærmere kartlegging av organiseringen og bruken av nattarbeid innenfor netthandel. Utvalget er bekymret for at omfanget av nattarbeid innenfor netthandel blir stort uten at det gjøres tilstrekkelige vurderinger av om dette faktisk er nødvendig. Det er derfor behov for å følge utviklingen nøye for å kunne vurdere eventuelle behov for tiltak.

Utvalget peker på utviklingstrekk og kjennetegn ved varehandelsnæringen som kan medvirke til å svekke det lokale partssamarbeidet, blant annet at arbeidstakers medvirkningsmulighet ofte begrenses ved at åpningstider bestemmes uten at arbeidstaker er involvert. Utvalget mener derfor det bør vurderes tiltak for å sikre at kravet om å drøfte nødvendigheten av nattarbeid med tillitsvalgte overholdes, og sikre arbeidstaker innflytelse over bruken av nattarbeid.

I lys av at utvalget har vurdert om dagens adgang til nattarbeid i varehandelen bør strammes inn, har utvalget også vurdert om det bør følges opp med en utvidet mulighet til å inngå avtaler om nattarbeid. Utvalget har imidlertid kommet til at dagens regler er tilstrekkelige.

Et annet tema utvalget har diskutert er om hyppigheten av nattarbeid for den enkelte arbeidstaker bør reguleres. Selv om det etter utvalgets syn er uheldig at virksomheter har arbeidsplaner som innebærer hyppigere nattarbeid enn det som følger av faglige anbefalinger, foreslår utvalget ingen lovregulering av dette. Virksomheter som benytter nattarbeid skal uansett gjennomføre forsvarlighetsvurderinger, og plikter å gjennomføre tiltak dersom nattarbeid kan føre til uheldige belastninger.

Et annet mulig tiltak for å redusere bruken av nattarbeid kunne være å stille krav om økonomisk kompensasjon for arbeidstakere som må jobbe om natten. Økonomisk kompensasjon for nattarbeid reguleres i dag gjennom tariffavtalene. Selv om en lovbestemt kompensasjon ville kunne begrense bruken av nattarbeid og føre til likere situasjon for de som har bestemmelser om dette i tariffavtale og de som ikke har det, mener utvalget at lønnsforhold bør reguleres i tariffavtalene. Lovbestemt kompensasjon kan også gi et uønsket insentiv for arbeidstaker til å jobbe mer om natten. Utvalget vil derfor ikke foreslå en slik lovregulering.

Kapittel 7 Tiltak for å begrense bruken ulemper ved nattarbeid

I dette kapitlethar utvalget vurdert mulige tiltak for å redusere eller kompensere for de ulemper og belastninger som oppstår for arbeidstakere i varehandelen som utfører arbeid om natten. Utvalget har vurdert om det er behov for regelverksendringer for å sikre at arbeidstakere får nødvendige pauser ved utføring av nattarbeid, men er kommet til at det viktigste tiltaket er å sikre økt bevissthet og etterlevelse av dagens regler.

Utvalget anbefaler at det gjennomføres tiltak for styrket informasjon og opplæring og bedre risikovurderinger i virksomhetene, og at Arbeidstilsynet og STAMI tar initiativ overfor partene i næringen og andre aktuelle aktører for å utvikle tilpassede verktøy for risikovurdering som kan gjøre jobben lettere for virksomhetene. Tiltak innen informasjon og opplæring bør også omfatte regelverket om pauser og helseundersøkelser.

Arbeidsgiver har en plikt til å gi arbeidstakerne tilbud om helseundersøkelser når arbeidet hovedsakelig gjennomføres om natten, men i dag skal kravet til «hovedsakelig» vurderes ut fra en full stilling. Utvalget foreslår at arbeidsgivers plikt til å tilby helsekontroller utvides til også å gjelde deltidsansatte som hovedsakelig arbeider om natten. Helsekontroller kan virke forebyggende når det gjelder å begrense ulemper ved nattarbeid.

Arbeidstilsynet har en viktig rolle overfor varehandelsnæringen når det gjelder forebyggende innsats og veiledning, innretning av tilsyn og bruk av pålegg og sanksjoner. Utvalget mener Arbeidstilsynet må styrkes slik at det kan gjennomføres flere tilsyn i varehandelen.

Utvalget mener en tydeliggjøring, og eventuelt en utvidelse av lovens bestemmelse om rett til fritak fra nattarbeid, er et tiltak som kan bidra til å redusere arbeidstakeres ulemper ved nattarbeid. Omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne, syke personer i nær familie og graviditet er eksempler på begrunnelser som kan gi rett til fritak fra nattarbeid etter dagens bestemmelse. Utvalget mener dette eksplisitt må fremgå av lovbestemmelsen.

Utvalget mener det er behov for tiltak som kanstyrke etterlevelsen av lovkrav om arbeidstakeres medvirkning og medbestemmelse, slik som arbeidsgiveres plikt til å gjennomføre drøftinger av nattarbeid med tillitsvalgte og ansattrepresentanter. Videre er det behov for tiltak for å styrke etterlevelsen av krav til å ha verneombud i virksomheten. Dette er aktualisert etter innføring av nye regler fra 1. januar 2024 som krever at alle virksomheter med minst fem ansatte har verneombud. Utvalgets medlemmer Beckham og Sæle mener i tillegg at det bør innføres en ordning med regionale verneombud i varehandelen. Flertallet i utvalget mener dette spørsmålet eventuelt kan vurderes nærmere på et senere tidspunkt.

Kapittel 8 Søn- og helgedagsarbeid

I dette kapitlet vurderer utvalget om arbeidstaker er tilstrekkelig vernet mot arbeid på søn- og helgedager. Slikt arbeid begrenses både av arbeidsmiljøloven og indirekte av åpningstidsbegrensningene i helligdagsfredloven, som gjelder for faste utsalgssteder. Åpningstidsregulering faller utenfor utvalgets mandat. Utvalget peker på at arbeidsmiljøloven stiller vilkår om at arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig. I tillegg til dette finnes det allerede regulering som indirekte begrenser søndagsarbeid, gjennom reglene i helligdagsfredloven, og en direkte begrensning i arbeidsmiljøloven ved at hyppigheten av søndagsarbeid er begrenset til annenhver søndag i gjennomsnitt også der søndagsarbeid er tillatt. På denne bakgrunn vil utvalget ikke gå inn i en ytterligere vurdering av reguleringen av søndagsarbeid i arbeidsmiljøloven.

Som for nattarbeid, er utvalget bekymret for en utvikling der nettbutikker baserer seg på søndagsarbeid for å kunne levere varer raskere, dersom dette ikke reelt sett er nødvendig. Utvalget mener det kan være grunn til å presisere at virksomheter må gjøre en konkret vurdering av om det reelt sett er nødvendig med søndagsarbeid. Hensynet til arbeidstakers vern må, som for nattarbeid, veies opp mot andre relevante hensyn. Utvalget mener at det er behov for kartlegging av organiseringen av arbeidstid og bruken av søndagsarbeid særlig innenfor netthandel, og at myndighetene også på dette området bør følge utviklingen nøye.

Kapittel 9 Alenearbeid

I dette kapitlet har utvalget vurdert ulike tiltak for å styrke arbeidstakeres vern i forbindelse med alenearbeid. Utvalget har vurdert om det er behov for forbud mot eller strengere regulering av alenearbeid, og om det er behov for å gjøre dagens regelverk mer tydelig og tilgjengelig. Utvalget har videre vurdert ulike tiltak utover endringer i regelverket, som styrket tilsyn, bransjespesifikk veileder og andre informasjonstiltak.

Utvalgets flertall vurderer at det i stedet for en innstramming i adgangen til alenearbeid, bør gjøres andre tiltak for å sørge for bedre kunnskap om, samt forståelse og etterlevelse av, dagens regelverk. Utvalgets medlemmer Beckham og Sæle mener primært at alenearbeid om natten ikke bør være tillatt, med mindre særlige forhold tilsier dette. Da det ikke er flertall i utvalget for deres primære ønske om en strengere regulering av alenearbeid om natten for varehandelen, slutter medlemmene Beckham og Sæle seg til utvalgets vurderinger for øvrig.

Utvalget anbefaler at det innhentes mer kunnskap om alenearbeid utført av arbeidstakere under 18 år i bransjen.

Utvalget vurderer at det ikke er behov for å fremheve alenearbeid ytterligere i arbeidsmiljøloven. Utvalget støtter anbefalingen i Arbeidstilsynets rapport «Behov for bedre regulering av arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø» om at det gjøres enkelte presiseringer i lovens § 4-3 om det psykososiale arbeidsmiljøet.

Videre har utvalget vurdert om dagens forskriftsbestemmelser knyttet til alenearbeid og relevante risikoforhold er tilstrekkelige, tydelige og tilgjengelige. Utvalget har i denne forbindelse vurdert flere ulike tiltak. Utvalget støtter konklusjonen i ovennevnte rapport om at det bør ses helhetlig på regelverket om psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, og at man bør samle og tydeliggjøre reguleringen av dette. I arbeidet med oppfølgingen av ovennevnte rapport anbefaler utvalget at det innhentes mer kunnskap om, og at det er mer fokus på alenearbeid og relevante risikofaktorer i varehandelen.

Utvalget anbefaler at Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet i samarbeid ser på behovet for å tydeliggjøre arbeidstakers medvirkningsplikt og rutiner ved hendelser, og vurderer om det bør gjøres endringer i regelverk eller veiledere.

Det er nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe av Arbeidstilsynet som skal gjennomgå reguleringen av krav til HMS-opplæring. Utvalget anbefaler at arbeidsgruppen vurderer om det bør forskriftsfestes krav til innholdet i arbeidsgivers lovpålagte HMS-opplæring og arbeidsgivers ansvar for HMS-opplæring for arbeidstakere som er satt til å lede andre.

Det er behov for tiltak for å sørge for at virksomhetene får bedre kjennskap til de forpliktelser som følger av lov og forskrift knyttet til alenearbeid og HMS-arbeid, samt bedre oppfølging og tilsyn knyttet til at regelverket etterleves. Arbeidstilsynet bør gjennomføre flere tilsyn i varehandelen. Et fokusområde i tilsynene bør være de risikoforhold som særlig gjør seg gjeldende ved alenearbeid i varehandelen, herunder ved alenearbeid om natten. Utvalget anbefaler at det lages en veileder som virksomhetene i varehandelen kan bruke i sitt HMS-arbeid. Initiativet til dette bør komme fra partene, og veilederen bør utarbeides i samarbeid med Arbeidstilsynet. Det er i tillegg behov for ytterligere informasjonstiltak, blant annet fra partene, slik at virksomhetene og bransjen blir oppmerksom på de forpliktelser de har.

Kapittel 10 Økonomiske og administrative konsekvenser

I dette kapitlet drøftes mulige økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets vurderinger og forslag i de foregående kapitlene. Utvalgets anbefalinger og forslag er i denne sammenheng gruppert som henholdsvis tiltak for styrket kunnskap, tiltak innen tilsyn og veiledning og tiltak som gjelder regelverk. Tiltak for styrket kunnskap, tilsyn og veiledning kan ha budsjettmessige konsekvenser. Når det gjelder regelverk, er det først og fremst utvalgets vurderinger av adgangen til å utføre nattarbeid som vil kunne ha større konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter, kunder og på samfunnsnivå. Utvalget peker på at virksomhetene må vurdere om arbeidets art gjør det nødvendig med nattarbeid. Dette kan tenkes å føre til at flere virksomheter velger å begrense omfanget av nattarbeid. Det er imidlertid usikkert i hvor stor grad dette vil medføre endringer, da det vil avhenge av hvilke konkrete vurderinger som gjøres i den enkelte virksomhet. Utvalget har ikke grunnlag for å tallfeste eventuelle konsekvenser av sine vurderinger.