2 Meldingens innhold
Meldingen presenterer regjeringens politikk for arbeidet med samfunnssikkerheten i Norge i et fireårsperspektiv. Nedenfor gjengis helt kort hovedinnholdet i hvert kapittel samt regjeringens politikk. Nærmere utdyping og forklaring av innhold følger i de respektive kapitlene.
Kapittel 3: Utfordringsbildet
Kapitlet beskriver hvordan arbeidet med samfunnssikkerheten påvirkes av blant annet endringer i det sikkerhetspolitiske bildet, globalisering, digitalisering, urbanisering og klimaendringer.
Kapittel 4: Forebygging og prioriteringsavveininger
Det er verken ønskelig eller mulig å skape et risikofritt samfunn. Arbeidet med samfunnssikkerheten omfatter derfor å ta stilling til hva som er akseptabel risiko. For å tydeliggjøre at vurderinger av risikoaksept inngår som en del av ansvarsprinsippet vil regjeringen presisere at ansvarsprinsippet innebærer at ansvarlig instans tar stilling til hva som er akseptabel risiko. Ansvars-, likhets-, nærhets-, og samvirkeprinsippene er grunnleggende for arbeidet med samfunnssikkerheten.
Regjeringen vil:
Videreutvikle samfunnets motstandsdyktighet gjennom økt vektlegging av det forebyggende arbeidet.
Presisere ansvarsprinsippet for å tydeliggjøre at vurderinger av risikoaksept inngår som en del av utøvelsen av ansvarsprinsippet.
Kapittel 5: Covid-19 pandemien
Covid-19 pandemien er den alvorligste krisen Norge har opplevd siden andre verdenskrig. Pandemien har store konsekvenser for alle deler av samfunnet, både ved helsetap, konsekvenser for sårbare barn og unge, økonomiske og andre samfunnsmessige skadevirkninger. Pandemien er også en betydelig risiko for samfunnssikkerheten.
Regjeringen vil:
Fortsette å håndtere pandemien slik at sykdomsbyrden i Norge er lav og helse- og omsorgstjenesten har kapasitet til å håndtere pågangen av pasienter.
Fortsette innsatsen for å få befolkningen til å følge de grunnleggende smittevern-tiltakene.
Styrke arbeidet med testing, isolering, smitteoppsporing og karantene for tidlig å oppdage og få kontroll på lokale utbrudd.
Sørge for at lemping av smitteverntiltak skal skje kontrollert, gradvis og over tid. Hensynet til barn og unge prioriteres først, deretter hensynet til arbeidsplasser og næringsliv.
Fortsette samarbeidet med EU for å sikre vaksine til befolkningen i Norge og bidra i den internasjonale innsatsen med å sikre alle land tilgang til vaksine mot covid-19.
Fortsette innsatsen for å bygge opp beredskapskapasiteter av beskyttelsesutstyr, medisinsk utstyr og legemidler i helse- og omsorgstjenesten.
Kontinuerlig utvikle kunnskapsgrunnlaget slik at tiltakene er effektive for å håndtere pandemien med minst mulig negative konsekvenser for den enkelte innbygger og for samfunnet. Tiltak må være nyttige og forholdsmessige, og samfunnsøkonomiske effekter av tiltak må vektlegges så langt det er mulig.
Fortsette å følge den økonomiske situasjonen tett og ved behov vurdere tiltak for å støtte norsk næringsliv og norske arbeidstakere som har blitt eller er rammet av koronapandemien.
Legge til rette for relevant dokumentasjon og på annen måte bistå Koronakommisjonen i deres arbeid.
Gjennomføre egenevalueringer i departementene, jf. krav i samfunnssikkerhetsinstruksen og sikre læring i departementene og i offentlige virksomheter.
Kapittel 6: Sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret
Det er gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil side og Forsvaret. For å videreutvikle et totalforsvar som er tilpasset nye utfordringer etablerte regjeringen i 2016 det fireårige Totalforsvarsprogrammet. I denne meldingen redegjør regjeringen for gjennomført arbeid og staker ut kursen for arbeidet med å videreutvikle totalforsvaret ytterligere.
Regjeringen vil:
Følge opp læringspunkter etter øvelse Trident Juncture 2018.
Vurdere behovet for et tverrfaglig «totalforsvarsråd» på etats- og direktoratsnivå i situasjoner der krigsskueplass er etablert.
Presisere i samfunnssikkerhetsinstruksen Justis- og beredskapsdepartementets generelle samordningsrolle på samfunnssikkerhetsområdet knyttet til lederdepartementets oppgaver og sentral krisehåndtering.
Videreutvikle evnen til å etablere, vedlikeholde og analysere et tverrsektorielt situasjonsbilde på strategisk nivå på sivil side.
Vurdere hvordan det sivile og militære situasjonsbildet til sammen kan forbedre den samlede nasjonale situasjonsforståelsen.
Bedre fylkesmenn og kommuners evne til å ivareta sin rolle i totalforsvaret.
Finne gode løsninger for å inkludere privat sektor i beredskapsarbeidet i hele krisespekteret.
Jevnlig arrangere øvingsaktiviteter for totalforsvaret som helhet.
Vurdere det samlede kompetansetilbudet på totalforsvarsområdet for å sikre at tilbudene og aktivitetene til ulike kompetansesentre samlet sett utnyttes mest mulig effektivt.
Kapittel 7: Forebyggende nasjonal sikkerhet
Ny sikkerhetslov med forskrifter trådte i kraft 1. januar 2019. Loven skal bidra til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Den nye loven er bedre tilpasset samfunnsutviklingen. Alle departementer har i 2019/2020 jobbet med å identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner og peke ut virksomheter som faller inn under den nye loven. Regjeringen har orientert Stortinget om status for arbeidet i respektive departementers Prop. 1 S (2020–2021). I denne meldingen redegjør regjeringen for gjennomført arbeid og staker ut kursen for arbeidet med å videreutvikle vår evne til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet.
Regjeringen vil:
Sørge for en helhetlig tilnærming til arbeidet med å implementere sikkerhetsloven og identifisere og sikre skjermingsverdige objekt og infrastruktur.
Sørge for at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) videreutvikler kompetanse om hvordan risikoen ved utenlandske investeringer kan forebygges og motvirkes.
Sørge for at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og NSM videreutvikler sikkerhetskompetanse på 5G.
Øke vår forskningsbaserte kunnskap om motvirkning av innsiderisikoen.
Utvikle og implementere en moderne digital løsning for sikkerhetsklarering av personell.
Kapittel 8: Digital sikkerhet
Digital sikkerhet er et av områdene regjeringen prioriterer høyt. En egen melding om temaet ble lagt frem i 2017 i Meld St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar, jf. Innst. 187 S (2017–2018). En ny nasjonal strategi for digital sikkerhet ble lansert i 2019, og i 2018 overleverte IKT-sikkerhetsutvalget sine anbefalinger om regulatoriske og organisatoriske tiltak for å styrke nasjonal digital sikkerhet. I denne meldingen følger regjeringen opp sentrale tiltak fra IKT-sikkerhetsutvalget og peker ut prioriteringer og tiltak i det videre arbeidet med å styrke digital sikkerhet.
Regjeringen vil:
Følge opp Nasjonal strategi for digital sikkerhet.
Styrke Justis- og beredskapsdepartementets samordnings- og pådriverrolle innenfor digital sikkerhet.
Videreutvikle NSM som det nasjonale fagmiljøet og responsfunksjon for digital sikkerhet. Nasjonalt Cybersikkerhetssenter (NCSC) i NSM skal være et knutepunkt for informasjonsdeling, kompetanseutveksling og tverrsektorielt samarbeid.
Etablere lov om digital sikkerhet som gjennomfører EUs NIS-direktiv.
Vurdere fortløpende hvordan EU-rettslige krav kan og bør inkorporeres i norsk rett for å ivareta digital sikkerhet ved produkter og tjenester tilkoblet internett.
Utvikle kompetanse om digital sikkerhet i tråd med samfunnets, arbeidslivets og den enkeltes behov med utgangspunkt i de nasjonale strategiene på området.
Gjennomføre en nasjonal øvelse om digital sikkerhet i 2020 med formål å styrke sivilt-militært, privat-offentlig og internasjonalt samarbeid for hendelseshåndtering.
Utvide Digitaliseringsdirektoratets arbeid med forebyggende informasjonssikkerhet til å også omfatte kommunene, i tillegg til statsforvaltningen.
Etablere en markedsplass for skytjenester hos Digitaliseringsdirektoratet. Markedsplassen skal gjøre det enklere for virksomheter i offentlig sektor å anskaffe sikre, lovlige og kostnadseffektive skytjenester.
Kapittel 9: Sammensatte trusler
Sammensatte trusler er en betegnelse på en fremgangsmåte der en aktør bruker et spekter av ulike virkemidler for å påvirke oss og for å skaffe seg informasjon. Virkemidlene kan være økonomiske, juridiske, diplomatiske, etterretningsmessige, informasjonsmessige og militære. De kan brukes hver for seg eller settes sammen og koordineres slik at de understøtter og forsterker hverandre. Meldingen redegjør for regjeringens arbeid mot sammensatte trusler, og for aktuelle tiltak.
Regjeringen vil:
Videreutvikle evnen til å etablere, vedlikeholde og analysere et tverrsektorielt situasjonsbilde på strategisk nivå på sivil side.
Vurdere hvordan det sivile og militære situasjonsbildet til sammen kan forbedre den samlede nasjonale situasjonsforståelsen.
Videreutvikle samarbeidet mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet om formidling av trussel- og risikoinformasjon.
Styrke elevenes evne til å utøve kildekritikk gjennom innføringen av det nye læreplanverket (Kunnskapsløftet 2020) trinnvis fra skolestart høsten 2020.
Kapittel 10: Forebygging og beredskap lokalt og regionalt
Regjeringen er opptatt av samfunnssikkerhet der folk bor. Ekstremvær, flom, store ulykker, brann, epidemier og bortfall av kritiske samfunnsfunksjoner som blant annet strøm, elektronisk kommunikasjon (ekom) og veiforbindelse, er eksempler på bredden av uønskede hendelser som kan ramme kommuner og fylker. På kommunalt og regionalt nivå har kommunene og fylkene et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Utviklingen i utfordringsbildet, med blant annet økte påkjenninger fra naturhendelser, stiller skjerpede krav til samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt og regionalt nivå.
Regjeringen vil:
Styrke brannutdanningen ved å etablere en ny, offentlig toårig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell i Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark.
Fortsette samlokalisering av nødmeldingssentralene til brann- og redningsvesenet og politiet.
Utrede fremtidig forvaltning av elsikkerhetsområdet.
Gi oppdrag til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), i samarbeid med relevante aktører, å vurdere og foreslå kriterier for trygge oppholdssteder for befolkningen ved evakuering i hele krisespekteret. Tilfluktsromsordningen i sin nåværende form avvikles når det er etablert ny ordning for trygge oppholdssteder for befolkningen.
Se nærmere på samhandlingen mellom de tre nødetatene.
Styrke nærværet i politidistriktene gjennom å øke bevilgningen tilsvarende 400 politistillinger, som i hovedsak skal gå til de geografiske driftsenhetene i distriktene.
Styrke grunnberedskapen i politiet ved å tilrettelegge for at innsatspersonell i politidistriktene får økt mulighet til å trene ved politiets nasjonale beredskapssenter.
Kapittel 11: Forebygging, beredskap og redningstjeneste i våre nordlige havområder
Økende økonomisk aktivitet på og rundt Svalbard, samt i havområdene opp mot Nordpolen, utfordrer beredskapen. Norge har beredskapsforpliktelser i disse til dels svært fjerntliggende og værutsatte områdene, hvor beredskaps- og redningsarbeid kan være svært krevende. Redningsarbeid i nord reiser også prinsipielle spørsmål knyttet til hvilke krav det kan stilles til beredskapen og hvilket ansvar den enkelte aktør har for egen sikkerhet. I denne meldingen redegjør regjeringen for utfordringene knyttet til redning og beredskap i nordområdene og fremmer forslag til tiltak.
Regjeringen vil:
Bedre nødkommunikasjonen i nordlige farvann gjennom utvidet høyfrekvent radiodekning (HF) og lyttevakt fra kystradiostasjonene på HF.
Etablere bredbåndskapasitet for både sivile og militære brukere i Arktis fra 2023.
Fase inn de nye redningshelikoptrene som vil styrke redningsberedskapen betydelig.
Ta sikte på å etablere en ny base i Tromsø som vil bidra til økt redningshelikopterkapasitet i nord.
Styrke den arktiske maritime kompetanse gjennom å etablere en arktisk maritim kompetansenode.
Vurdere nåværende og fremtidige sjøsikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer knyttet til cruisetrafikk i Norges farvann og tilgrensede havområder. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal drøfte utfordringene og foreslå tiltak på dette området.
Utrede hvordan den maritime nød- og sikkerhetstjeneste (kystradiotjenesten) bør være innrettet i fremtiden.
Videreutvikle samarbeidet om felles utfordringer i Arktis innen redning og beredskap gjennom avtaler knyttet til internasjonalt redningssamarbeid i nordlige havområder.
Kapittel 12: Videreutviklingen av arbeidet med samfunnssikkerheten
Regjeringen har styrket arbeidet med samfunnssikkerheten på flere områder siden forrige melding (Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, jf. Innst. 326 S (2016–2017)). Hjemmelsgrunnlaget for samfunnssikkerhetsarbeidet er videreutviklet, og våre forutsetninger for å ha kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter er styrket. I dette kapitlet redegjøres det for pågående og gjennomførte tiltak som styrker arbeidet med samfunnssikkerheten.
Regjeringen vil:
På bakgrunn av departementenes status- og tilstandsvurderinger, vurdere vår evne til å sikre kontinuitet i kritiske samfunnsfunksjoner.
Evaluere ordningen med status- og tilstandsvurderinger for kritiske samfunnsfunksjoner.
Gjennomføre tilsyn basert på videreutviklede tilsynsordninger etter henholdsvis samfunnssikkerhetsinstruksen og ny sikkerhetslov.
Videreutvikle DSBs analyser av krisescenarioer.
Styrke grunnlaget for planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av øvelser.
Gjennomgå og revidere rammeverket med de 14 kritiske samfunnsfunksjonene, i lys av erfaringer fra koronapandemien, også sett hen til sikkerhetsloven og grunnleggende nasjonale funksjoner.
Behandle beredskapshjemmelsutvalgets anbefalinger.
Kapittel 13: Forskning og utvikling innenfor samfunnssikkerhetsfeltet
Samfunnssikkerhetsarbeidet skal være kunnskapsbasert og forskning er et viktig bidrag til dette. Sentrale kunnskapsbehov innen samfunnssikkerhet er bedre forståelse av faktorer som styrker motstandskraften i samfunnet, hva som gjør komplekse og kritiske samfunnsfunksjoner sårbare og effektiv styring og ledelse av arbeidet med samfunnssikkerhet.
Regjeringen vil:
Evaluere FoU-strategi for samfunnssikkerhet 2015–2019 og vurdere behovet for en ny strategi.
Fortsette arbeidet med forskning og innovasjon innen samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid.
Kapittel 14: Internasjonalt samarbeid
Truslene og risikoene Norge står overfor er i stor grad knyttet til utviklingstrekk utenfor våre grenser. Det er nødvendig med et tett samarbeid med andre land både for å forebygge og håndtere utfordringer innenfor samfunnssikkerhetsfeltet. Kapitlet om internasjonalt samarbeid redegjør for sentrale elementer i det internasjonale samarbeidet og relevante tiltak.
Regjeringen vil:
Fortsette å være en aktiv bidragsyter i NATO, EU og FN.
Videreutvikle det nordiske samarbeidet med særlig vekt på skogbrannberedskap, nødkommunikasjon, kjemiske stoffer, biologiske agens, radioaktive stoffer og nukleært materiale (CBRN).
Fra sivil side søke samarbeid opp mot det allerede etablerte nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO.
Følge opp FNs Sendai Framework for Disaster Risk Reduction 2015–2030.