7 Forsvarsdepartementet
Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Forsvarsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2023–2024, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt Forsvarsdepartementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.
Tabell 7.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon | Vedtak nr. | Stikkord | Rapportering avsluttes |
---|---|---|---|
2023–2024 | 740 | Nye fregatter – valg av strategisk partner | Nei |
2023–2024 | 741 | Anskaffelse av nye ubåter | Nei |
2023–2024 | 742 | Langtrekkende luftvern – østlandsområdet | Nei |
2023–2024 | 743 | Langtrekkende luftvern – anskaffelsesprosess | Nei |
2023–2024 | 744 | Overordnet dronestrategi for forsvarssektoren | Nei |
2023–2024 | 745 | Ubemannede luftfartøyer og droner – bestemmelser | Nei |
2023–2024 | 746 | Militær utdanningskapasitet i Nord-Norge | Nei |
2023–2024 | 747 | Lokale og regionale tilbydere | Ja |
2023–2024 | 748 | Pensjonsgivende inntekter | Nei |
2023–2024 | 574 | Nansen-programmet – forsering i RNB 2024 | Ja |
2022–2023 | 154 | Forsvarsloven – kontrakt om tjenesteplikt | Nei |
2020–2021 | 124 | Vurderinger om standardisert fartøyklasse | Ja |
2020–2021 | 128 | Nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren | Ja |
2020–2021 | 131 | Utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen | Ja |
2020–2021 | 133 | Utredning om bruk av ikke-militært ansatte | Ja |
2020–2021 | 1099 | Ivaretakelse av de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller | Nei |
2019–2020 | 676 | Evaluering av ny etterretningstjenestelov | Nei |
2016–2017 | 576 | Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger | Nei |
7.1 Stortingssesjon 2023–2024
Nye fregatter – valg av strategisk partner
Vedtak nr. 740, 11. juni 2024
«Stortinget ber regjeringen komme snarlig tilbake til Stortinget med en sak om valg av strategisk partner for anskaffelse av fem nye havgående fregatter, med opsjon på ytterligere én fregatt. Fregattene skal utrustes med maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.
Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket, og vil innlede samtaler med et antall nære allierte. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med status i saken i den årlige rapporteringen til Stortinget om oppfølgingen av Prop. 87 S (2023–2024).
Anskaffelse av nye ubåter
Vedtak nr. 741, 11. juni 2024
«Stortinget ber regjeringen utløse opsjonen på den sjette ubåten, slik at det anskaffes totalt seks nye ubåter.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.
Regjeringen vil utløse opsjonen på den sjette ubåten i tråd med Stortingets vedtak, og vil komme tilbake til fremdriften for ubåtanskaffelsen i den årlige rapporteringen til Stortinget om oppfølgingen av Prop. 87 S (2023–2024).
Langtrekkende luftvern – østlandsområdet
Vedtak nr. 742, 11. juni 2024
«Stortinget ber regjeringen anskaffe langtrekkende luftvern med evne til å permanent beskytte ytterligere ett geografisk område mot ballistiske missiler for å kunne legge til rette for beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstaden.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.
Vedtaket følges opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringen vil fremme en anbefaling for Stortinget om langtrekkende luftvern, og vil deretter komme tilbake til fremdriften i den årlige rapporteringen til Stortinget om oppfølgingen av Prop. 87 S (2023–2024).
Langtrekkende luftvern – anskaffelsesprosess
Vedtak nr. 743, 11. juni 2024
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anbefaling for den videre anskaffelsesprosessen for langtrekkende luftvern.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.
Vedtaket følges opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringen vil fremme en anbefaling for Stortinget for den videre anskaffelsesprosessen for langtrekkende luftvern, og vil komme tilbake til fremdriften i den årlige rapporteringen til Stortinget om oppfølgingen av Prop. 87 S (2023–2024).
Overordnet dronestrategi for forsvarssektoren
Vedtak nr. 744, 11. juni 2024
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren, med konkrete forslag til hvordan forsvarssektoren og de ulike forsvarsgrenene kan ta i bruk droneteknologi i takt med den teknologiske utviklingen på feltet. Strategien skal også omhandle hvordan både sivilsamfunnet og Forsvarets avdelinger bedre kan beskyttes mot den samme teknologien.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.
Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket og vil utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren. Arbeidet ses i sammenheng med den sektorovergripende strategien som er under utarbeidelse i Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med status i saken i den årlige rapporteringen til Stortinget om oppfølgingen av Prop. 87 S (2023–2024).
Ubemannede luftfartøyer og droner – bestemmelser
Vedtak nr. 745, 11. juni 2024
«Stortinget ber regjeringen revidere bestemmelsene om ubemannede luftfartøyer og droner i Forskrift om militær luftfartsmyndighet.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.
Vedtaket følges opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak vedrørende fremdrift for arbeidet.
Militær utdanningskapasitet i Nord-Norge
Vedtak nr. 746, 11. juni 2024
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan økt militær utdanningskapasitet skal etableres i Nord-Norge og komme snarlig tilbake til Stortinget med et forslag til gjennomføring.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2025 med et forslag til etablering av økt militær utdanningskapasitet i Nord-Norge, basert på en fagmilitær vurdering av saken. Det er sendt oppdrag til Forsvaret om en fagmilitær utredning og anbefaling om etablering av økt militær utdanningskapasitet i Nord-Norge.
Lokale og regionale tilbydere
Vedtak nr. 747, 11. juni 2024
«Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret utnytter handlingsrommet, lover og reglement åpner for, slik at Forsvaret i større grad benytter lokale og regionale tilbydere.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.
Regjeringen har fulgt opp vedtaket. Forsvaret har i 2024 gitt lokale avdelinger økte fullmakter til å handle direkte med bedrifter lokalt der avdelingene er lokalisert. Forsvaret skal øke sin involvering med små og mellomstore leverandører der det støtter opp om forsvarssektorens mål og behov, for i større grad å benytte lokale og regionale tilbydere etter et nærhets- og beredskapsprinsipp. Dette skal bidra til å legge til rette for økt beredskap, raske og kosteffektive leveranser til forsvarssektoren, samtidig som det søkes å oppnå positive ringvirkninger mellom næringslivet og Forsvarets tilstedeværelse i distriktene med særlig vekt på Nord-Norge. Det er et bærende prinsipp at slike næringspolitiske virkemidler skal bidra til å understøtte regjeringens forsvars- og sikkerhetspolitiske behov.
Pensjonsgivende inntekter
Vedtak nr. 748, 11. juni 2024
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at partene kan fremforhandle konkrete løsninger som gjør at en større del av personellets inntekter blir pensjonsgivende.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.
Regjeringen vil legge Stortingets vedtak til grunn når de konkrete løsningene skal fremforhandles for å sikre at en større del av personellets inntekter blir pensjonsgivende.
Nansen-programmet – forsering i RNB 2024
Vedtak nr. 574, 23. april 2024
«Stortinget ber regjeringen forsere den militære støtten i Nansen-programmet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 255 S (2023–2024) til Meld. St. 8 (2023–2024) Nansen-programmet for Ukraina.
Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 447 S (2023–2024) til Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024. Regjeringen la frem en betydelig økning av støtten til Ukraina, gjennom forsering av midler i Nansen-programmet, i forslaget til revidert nasjonalbudsjett 2024 fremmet i statsråd 14. mai 2024. Den foreslåtte økningen er 1 mrd. kroner til den sivile delen og 6 mrd. kroner til den militære delen av Nansen-programmet. Stortinget vedtok den foreslåtte forseringen 21. juni 2024.
7.2 Stortingssesjon 2022–2023
Forsvarsloven – kontrakt om tjenesteplikt
Vedtak nr. 154, 8. desember 2022
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget og på egnet vis innen utgangen av 2023 og innen utgangen av 2024, eksempelvis i budsjettproposisjonene for 2024 og 2025, og redegjøre om erfaringer med og konsekvensene av endringene i forsvarsloven, som vedtas ved behandlingen av Innst. 74 L (2022–2023), for personell i Forsvaret, herunder omfanget av bruk av kontrakt om tjenesteplikt og hvilket personell i hvilke funksjoner som får kontrakt om tjenesteplikt.»
Vedtaket ble truffet under behandlingen av Innst. 74 L (2022–2023) til Prop. 134 L (2022–2023) Endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.) og lovvedtak 20 (2022–2023).
Endringene i forsvarsloven, som ble vedtatt gjennom behandlingen av Innst. 74 L (2022–2023), trådte i kraft 1. januar 2024. Det er derfor fremdeles tidlig å redegjøre for erfaringer og konsekvenser av endringene i forsvarsloven.
Forsvaret benytter i dag den utvidede adgangen til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer uten verneplikt og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige innenfor følgende områder:
Kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt
Kontrakt om utvidet førstegangstjeneste og utvidet tjenesteplikt
Kontrakt om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige og personer med kontrakt om tjenesteplikt.
I tillegg vil Forsvaret benytte den utvidede adgangen etter forsvarsloven § 25 a til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for sivilt tilsatte i Forsvaret. Kontrakten skal nyttes for å klargjøre tjenesteplikten til sivilt tilsatte i stillinger som inngår i Forsvarets styrkestruktur. Kontrakten vil innebære tjenesteplikt i Forsvaret etter forsvarsloven § 2.
Det fremtidige omfanget av kontrakter om tjenesteplikt vil avhenge av videre utvikling av Forsvaret, herunder styrkestrukturens fremtidige størrelse samt Forsvarets kompetansebehov.
Forsvarsdepartementet har på nåværende tidspunkt ikke erfaring med hvor mye omfanget av kontrakt om tjenesteplikt vil øke. Forsvarsdepartementet vil kunne redegjøre for erfaringer og konsekvenser av endringene i forsvarsloven når endringene har hatt noe lengre virketid.
Vurderinger om standardisert fartøyklasse
Vedtak nr. 124, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen på egnet vis fremme en sak om erstatning av dagens kystvakt- og støttefartøy, herunder en vurdering av en fremtidig standardisert fartøyklasse, og komme tilbake med mulige forseringer i Prop. 1 S (2021–2022).»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, hvor en ambisjon om å anskaffe inntil 28 standardiserte fartøy til Sjøforsvaret ble vedtatt.
Nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren
Vedtak nr. 128, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye helikoptre til spesialstyrkene fra 2024, også anskaffe nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren. De nye helikoptrene skal organiseres i en skvadron på Rygge, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Det henstilles til regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene, herunder antall.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap – Langtidsplan for forsvarssektoren.
Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, hvor en anskaffelse av nye helikoptre til støtte for Forsvarets spesialstyrker og Hæren ble vedtatt. Anskaffelsen vil utredes gjennom et eget forprosjekt, og prosjektet for anskaffelse av nye helikoptre vil fremmes for Stortinget for endelig godkjenning. Det gjennomføres nå en oppgradering av Forsvarets Bell 412 for å forlenge helikoptrenes levetid frem til nye helikoptre er anskaffet og implementert. Forsvaret har også etablert en skvadronsledelse og to vedlikeholdsdokker for Bell 412 på Bardufoss. Tiltakene tilrettelegger for økt helikopteraktivitet i nord, og økt flytimeproduksjon.
Utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen
Vedtak nr. 131, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen som supplement til rekruttskolen som lokaliseres på Terningmoen, og på egnet måte komme tilbake til dette i forbindelse med Prop. 1 S (2021–2022).»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap – Langtidsplan for forsvarssektoren.
Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, hvor det ble vedtatt at Terningmoen videreutvikles til en felles rekruttskole. Rekruttutdanningen på Terningmoen etableres i tråd med Stortingets vedtak gjennom modernisering og nyetablering av kapasiteter i leirområdet, og skal i tillegg dimensjoneres for å kunne utdanne om lag 1 800 rekrutter fire ganger i året. Inntil Terningmoen er fullt utbygd, etter planen før 2036, vil midlertidig innleie av sivil infrastruktur utenfor leirområdet brukes som supplement for raskt å øke utdanningskapasiteten.
Utredning om bruk av ikke-militært ansatte
Vedtak nr. 133, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen innen 2022 legge fram en utredning om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap – Langtidsplan for forsvarssektoren.
Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024) Investeringer i Forsvaret og andre saker. Utredningsarbeidet er nå ferdigstilt. Sivilt ansatte som utfører arbeid for Forsvaret kan deles inn i tre grupper: forsvarssektorens egne sivilt ansatte, sivile i totalforsvaret og sivile kontraktører og leverandører knyttet til privat næringsliv. Hovedpunktene i utredningen vil gi veiledning for hvordan etatene i forsvarssektoren bør innrette seg for å sikre Norges folkerettslige forpliktelser ved bruk av sivile.
Ivaretakelse av de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller
Vedtak nr. 1099, 2. juni 2021
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for hvordan staten kan bidra til at de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller blir ivaretatt.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 543 S (2020–2021) til Dokument 8:241 S (2020–2021) Representantforslag om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller.
Stortinget vedtok ved Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren å legge ned Forsvarets leir på Kjeller. Leiren inneholder nasjonale, kulturhistoriske verdier som må håndteres i sammenheng med avhendingen. For å legge til rette for at de kulturhistoriske verdiene blir ivaretatt, er Riksantikvaren involvert i Lillestrøm kommunes planprosess. Forsvarsdepartementet vil koordinere arbeidet med utflytting og avhending av basen, opp mot dette. Fremdriften i Lillestrøm kommunes planprosess tilsier at planen som skal danne grunnlag for etterbruk av Kjeller ikke blir ferdig behandlet før nærmere 2026–2027. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket i forbindelse med informasjon om avhendingen av leiren, når denne prosessen er sluttført.
7.3 Stortingssesjon 2019–2020
Evaluering av ny etterretningstjenestelov
Vedtak nr. 676, 11. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Evalueringen skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven) og Lovvedtak 134 (2019–2020).
Regjeringen vil sørge for en uavhengig evaluering av etterretningstjenestelovens virke i tråd med anmodningsvedtaket fra full ikrafttredelse slik Stortinget ber om. Etterretningstjenesteloven har trådt i kraft trinnvis. Den siste bestemmelsen, paragraf 7-3, ble satt i kraft 2. september 2022, slik at systemet for tilrettelagt innhenting kunne testes og utvikles på trygt juridisk grunnlag. Ikrafttredelsen av bestemmelsen 2. september 2022 innebærer at hele etterretningstjenesteloven er ikraftsatt, og at evalueringen vil foreligge senest 2. september 2026.
7.4 Stortingssesjon 2016–2017
Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger
Vedtak nr. 576, 18. april 2017:
«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.
Forsvaret har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utført en utredning av temaet frihetsberøvelse i militære operasjoner, som et grunnlag for det videre arbeidet med problemstillingen. Saken har vist seg noe mer kompleks enn hva først var antatt. Det pågår nå et arbeid i Forsvarsdepartementet med å utrede behovet for lovforankring, i dialog med Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Forsvarsdepartementet tar sikte på å ferdigstille denne utredningen innen utgangen av 2024 og deretter informere Stortinget.