7 Tilrettelegging for næringsutvikling

Tilrettelegging for næringsutvikling og bostedsattraktivitet handler om innsats gjennom flere sektorer, ulike forvaltningsnivåer og aktører. Det handler om tilgang på arealer for vekst i eksisterende virksomheter og etablering av ny næringsvirksomhet, infrastruktur som binder bo- og arbeidsmarkeder sammen og velfungerende boligmarkeder. Lokalsamfunnenes attraktivitet handler også om tilgang på et variert arbeidsmarked, et godt kulturtilbud og sosiale møteplasser. Kommunen er nærmest både innbyggere og næringsaktører og har en nøkkelrolle.

7.1 Kommunene og fylkeskommunenes rolle

Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for lokal og regional planlegging, sentrale velferdstjenester og virkemidler som påvirker samfunns- og næringsutviklingen.

Gjennom sin regionale samfunnsutviklerrolle og ansvar for videregående opplæring, fagskoler, regionale forskingsfond, tilskuddsordninger, infrastruktur og kompetanse- og næringsutvikling, har fylkeskommunene oppgaver med stor betydning for utviklingen i de samiske lokalsamfunnene. Med regionreformen fikk fylkeskommunene en tydeligere regional kompetansepolitisk rolle og et tydeligere ansvar, og skal blant annet bidra til bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i regionale arbeidsmarkeder.

Fylkeskommunene har gjennom rollen som regional utviklingsaktør og planmyndighet ansvar for å se utdannings- og kompetansepolitikken, arealforvaltningen, samfunns- og næringsutviklingen i sammenheng. I samarbeid med partene i arbeidslivet, Sametinget, kommuner, NAV, Statsforvalteren og utdannings- og næringsaktører utarbeider fylkeskommunene regionale planer for å gi strategisk retning for innsatsen fra kommunene, regional stat og andre aktører med betydning for utviklingen.

Kommunens innsats for næringsutvikling bør ses i sammenheng med andre kommunale innsatsområder som boligutvikling, inkludering, stedsutvikling og tilflytting mv. God tilgang på nok og relevant arbeidskraft er en forutsetning for innovasjon, omstilling og verdiskaping i hele landet. Velfungerende infrastruktur, tilbud og kvalitet på boliger og offentlige tjenester krever gjennomtenkte strategier i kommuneplanene.

Sametinget mener at bostedsattraktivitet i samiske områder skapes gjennom å fokusere på det unike ved samisk språk, kultur og næringsliv. Tiltak som kan bidra til økt bostedsattraktivitet bør etter Sametingets syn derfor utvikles i partnerskap mellom kommunene, Sametinget, sentrale og regionale myndigheter og virkemiddelaktører som Innovasjon Norge og Husbanken.

Strategisk samfunns- og arealplanlegging er et viktig styringsverktøy for kommuner og fylkeskommuner. Dette gjelder også små kommuner. Planleggingen skal avveie hensyn og avklare konflikter, bruk og vern av ressurser, samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver, og samtidig sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte. Planlegging forutsetter medvirkning fra de som planen angår og er viktig for å få fram kunnskap og hvilke interesser som er berørt.

7.1.1 Konsultasjoner med Sametinget og andre samiske interesser

I Prop. 86 L (2020–2021) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) foreslo regjeringen at statlige myndigheters konsultasjonsplikt lovfestes i en ny bestemmelse i sameloven § 4-1, og at kommuners og fylkeskommuners konsultasjonsplikt lovfestes i en ny bestemmelse i sameloven § 4-4, jamfør omtale under kapittel 1.1 Overordnede mål og rammer. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 3. juni 2021 og skal etter planen tre i kraft 1. juli 2021.

Konsultasjonsplikten kan omfatte alle ideelle og materielle former for samisk kultur. Aktuelle sakstemaer kan for eksempel være immaterielle rettigheter og tradisjonell kunnskap, eiendoms- og bruksrettigheter, arealinngrep- og arealdisponeringssaker, næringsutvikling, reindrift, fiske, landbruk, mineralvirksomhet, vindkraft og vannkraft. Eksempelvis vil det kunne være konsultasjonsplikt i en del saker som gjelder tildeling av akvakulturtillatelser, siden det vil kunne få en spesiell innvirkning for sjøsamiske lokalsamfunn og sjøsamiske interesser.

Sametinget er gitt adgang til å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven § 5-4 tredje ledd til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. I saker der Sametinget har innsigelsesadgang etter reglene i plan- og bygningsloven § 5-4 eller energi- og vassdragslovgivningen, har ikke Sametinget konsultasjonsrett etter reglene i sameloven, jamfør forslag til § 4-1 fjerde ledd. Her vil innsigelsesordningen som helhet ivareta de samme hensynene som konsultasjonsplikten. Forvaltningsorganets plikt til å konsultere Sametinget i slike saker vil derfor være oppfylt gjennom behandlingen av innsigelsene. I praksis vil dette gjelde det meste av den kommunale arealplanleggingen.

Avgrensningene som følger av den foreslåtte bestemmelsen i sameloven § 4-1 fjerde ledd gjelder imidlertid kun for Sametinget. Det enkelte forvaltningsorgan kan derfor ha plikt til å konsultere andre representanter for berørte samiske interesser, for eksempel reinbeitedistrikter, i utarbeidelsen av de delene av kommuneplanens arealdel og reguleringsplan som vil kunne ha betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse.

7.1.2 Samarbeid mellom kommuner

Regjeringen har stor tillit til at kommunene selv har vilje og evne til å utvikle egne småbyer og lokalsamfunn. Samtidig har en rekke små kommuner utfordringer med kapasitet og kompetanse til å stå i økende omstillingspress. Behov knyttet til næringsutvikling, kompetansepolitikk, samfunns- og arealplanlegging og klima- og miljøpolitikk går i dag ofte på tvers av kommunegrensene. Samarbeid og deling av kunnskap og erfaringer på tvers av kommunegrenser om nærings-, samfunns- og tjenesteutvikling kan gi gevinster. Dette gjelder også samiske kommuner som ofte er små og har vanskeligheter med å bygge opp fagkompetanse.

Regjeringen mener sammenslåing av kommuner er den beste løsningen for å styrke kommunenes helhetlige perspektiver, tjenester, planer og utviklingskapasitet under direkte folkevalgt styring. Det er særlig utfordringer knyttet til kapasitet og kompetanse i små kommuner og behovet for en mer helhetlig og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling, som gjør det nødvendig å jobbe videre med en mer fremtidsrettet kommunestruktur. Dette reformbehovet er forsterket gjennom de siste tiårene.

Interkommunalt samarbeid vil alltid være et supplement til gjeldende kommunestruktur og oppgavefordeling, og det foregår på mange ulike områder og i ulike former. Samarbeid og deling av kunnskap og erfaringer på tvers av kommunegrenser om nærings-, samfunns- og tjenesteutvikling kan gi gevinster.

Småbykommunene kan ta en lederrolle i regionen som samarbeidspartner, pådriver og tilrettelegger for aktører i by- og omlandskommunene innen utviklingsarbeid, omstilling, innovasjon og problemløsing.

Relevante områder for samarbeid i småbyregionene ligger særlig innenfor planlegging, også interkommunale plankontorer, og nærings- og samfunnsutvikling, utslippsreduksjoner og klimatilpasning, og samarbeid om utvikling av tjenestetilbudet i småbyregionen, også IKT, digitalisering og innovasjon. Videre vil regjeringen peke på muligheten som ligger i samarbeid gjennom interkommunale planer.

Statsforvalteren kan bistå i arbeidet med å få på plass mer systematisk samarbeid mellom kommuner i småbyregioner, som kan være en god midlertidig løsning for å sikre gode tjenester til innbyggerne og en bedre utvikling av lokalsamfunnene, der det på kort sikt er for krevende å få til sammenslåing.

7.1.3 Arealinngrep og dialog med samiske interesser

En naturressursbasert økonomi er avhengig av tilgang til arealer for å nyttiggjøre seg naturressursene. Regjeringen har som mål at vekst og verdiskapning skal eksistere side om side med de samiske tradisjonelle næringene som reindrift, fiske, landbruk og utmarksnæringer. Noen ganger kommer imidlertid ny næringsvirksomhet i konflikt med samiske næringsinteresser. Regjeringen er opptatt av at man finner løsninger som bidrar til å redusere interessekonflikter og eventuelle etterfølgende rettsprosesser. Dette kan man unngå ved å legge til rette for beslutningsprosesser der kunnskap, og tidlig og god dialog mellom alle involverte parter, danner grunnlag for de vedtak som fattes.

Regjeringen har fremmet et lovforslag for Stortinget om å lovfeste regler om konsultasjoner i sameloven, jamfør Prop. 86 L (2020–2021) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner). Forslaget skal legge til rette for mer effektive og bedre konsultasjoner mellom offentlige myndigheter og Sametinget eller andre berørte samiske interesser. Loven forankrer konsultasjonsplikten for alle forvaltningsnivåer, også kommuner og fylkeskommuner. Lovfestingen av konsultasjonsplikten endrer ikke på det kommunale selvstyret.

Regjeringen ser et behov for å styrke den offentlige plankompetansen og få flere planleggere. Regjeringen ønsker også å legge vekt på at det skjer en samordning mellom myndigheter og lovverk gjennom planarbeidet. Aktiv bruk av regionalt planforum i planprosesser og tett dialog mellom regionale myndigheter og kommuner for å finne rett nivå på faglige innspill og avveininger, er avgjørende for å få mer effektive planprosesser. For eksempel kan interkommunale plansamarbeid være en måte å styrke kompetanse og kapasitet i samiske kommuner, samt samordne og ivareta samiske interesser i planprosessen. Et interkommunalt plansamarbeid løser i hovedsak faglige og administrative oppgaver for den enkelte kommune og forbereder saker som behandles i kommunestyrene og andre folkevalgte organer i kommunene. Kunnskapsbehovet er stort, og regjeringen mener at kunnskapsdeling gjennom planarbeidet er viktig.

Sametinget viser til at planer etter § 3-1 c) i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) skal «sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.» Lovens § 5-1 stiller også krav om at «enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning.» Videre blir det i lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven) § 8 stilt krav om at myndighetene skal «legge til vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.» En undersøkelse om bruken av tradisjonell kunnskap i areal- og miljøforvaltning viser imidlertid at forvaltningen på grunn av manglende kunnskap ikke har mulighet til å følge opp forpliktelsen knyttet til tradisjonell kunnskap.1 Etter Sametingets syn er det viktig at planmyndighetene har den kunnskapen som er nødvendig for å vite om når og hvordan tradisjonell kunnskap skal vektlegges i forvaltningen og planarbeidet.

7.2 Samarbeid for utvikling

Sametinget har mål om å ha samarbeidsavtaler med alle fylkeskommunene som dekker de samiske områdene. I etterkant av regionreformen og sammenslåing av flere fylkeskommuner, har Sametinget igangsatt forhandlinger om nye samarbeidsavtaler med de sammenslåtte fylkene. Ny samarbeidsavtale med Trøndelag for perioden 2019–2022 er allerede framforhandlet og vedtatt. En samarbeidsavtale mellom Sametinget og Troms og Finnmark fylkeskommune er forventet ferdigforhandlet våren 2021. Sametinget har også vært i kontakt med Innlandet fylkeskommune om en samarbeidsavtale. Arbeidet med denne avtalen er i tidlig prosessen.

Samarbeidsavtalene skal være fleksible og tilpasset de ulike behovene i de ulike fylkeskommunene. En forutsetning for arbeidet med de regionale samarbeidsavtalene, er at avtalene samlet skal gi bedre betingelser for samisk språk, kultur, samfunnsliv og næringsliv.

Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene er et svært viktig verktøy for å ivareta og bygge opp om levende samiske lokalsamfunn. Regjeringen oppfordrer derfor Sametinget og fylkeskommunene til å legge til rette for utvikling og oppfølging av nye avtaler der dette trengs. Tilrettelegging for nærings- og kompetanseutvikling i de ulike fylkene bør spesifikt inkludere vurderinger av utfordringer og muligheter i de samiske områdene.

Det finnes flere regionale partnerskap hvor målsetning er å stimulere til næringsutvikling. Sametinget deltar i det regionale partnerskapet for landbruk som Troms og Finnmark fylkeskommune har ansvaret for. Målet med dette partnerskapet er å utvikle et bærekraftig, lønnsomt og fremtidsrettet landbruk som drives i samspill med den arktiske naturen og samfunnet. Innenfor reindrift deltar Sametinget i et samarbeidsforum for reindrift i Trøndelag, og i et liknende forum i Nordland. Dagsaktuelle problemstillinger drøftes i disse foraene. Statsforvalteren og representanter fra Norske Reindriftssamers Landsforbund deltar også i disse.

7.2.1 Regionalt nordområdeforum

For å styrke en helhetlig tilnærming til nordområdepolitikken tok regjeringen høsten 2016 initiativ til opprettelsen av Regionalt nordområdeforum. Forumets faste medlemmer er politisk ledelse i Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Sametinget, Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune. Andre relevante departementer og aktører deltar avhengig av saksområde.

Formålet med forumet er å ha tett dialog og samarbeid om videreutvikling av den nasjonale og regionale nordområdepolitikken, bidra til felles eierskap til nordområdepolitikken og samordning med annen nasjonal og regional innsats i Nord-Norge. Forumets sekretariatsfunksjon ble som del av regionreformen, overført til Troms og Finnmark fylkeskommune i Vadsø. Sekretariat for Regionalt nordområdeforum jobber for alle forumets medlemmer. Samtidig skal sekretariatet bidra til et sterkere regionalt eierskap til arbeidet med forumet. Sekretariatet har fra 2021 blitt styrket med en prosjektstilling over tre år der blant annet en koordinatorfunksjon for ungdomssamarbeid vil inngå. Dette er i tråd med anbefalinger fra ungdomspanelet til nordområdemeldingen, jamfør Meld. St. 9 (2020–2021).

7.2.2 Interreg – verktøy for samiske samarbeid over landegrensene

Interreg er EUs program for å fremme økonomisk, sosial og territoriell utvikling i Europa gjennom regionalt, grenseoverskridende samarbeid. Deltagelsen skal bidra til EUs mål om et smartere, grønnere og mer sammenknyttet Europa, og bygger opp under norske distrikts- og regionalpolitiske mål. Den er også en del av regjeringens nordiske og europeiske politikk, inkludert samarbeid i nordområdene og med Russland. Regjeringen har besluttet deltakelse i EUs programmer for regionalt territorielt samarbeid (Interreg) i perioden 2021–2027.

Interreg er et viktig verktøy for å styrke samisk samarbeid over landegrensene. Samisk reiseliv, kreative næringer og samisk språk er blant viktige satsingsområder.

Norge deltar i 11 ulike programmer i kommende periode, hvorav programmene Kolarctic, Nordlig Periferi og Arktisk og Interreg Aurora dekker nordområdene. Interreg Aurora (2021–2027) vil bestå av et delområde Aurora Sápmi som omfatter hele det samiske området fra Elgå i Innlandet fylke til Finnmark på norsk side, og de samiske områdene i Sverige og Finland. Representanter fra de tre nordiske Sametingene deltar i programutviklingen, sammen med regionale myndigheter og departementer fra de tre land, samt Kommisjonen i EU. Det vil også opprettes en egen samisk styringsgruppe for programmet.

Erfaringene med Interregperioden 2014–2021 viser at det er utfordrende å mobilisere samiske søkere til Interreg. Årsaker til dette er blant annet at mange av aktørene i Sápmi er relativt små og kapitaltilgangen er noe begrenset. Det kan være krevende å skaffe 50 prosent medfinansiering til prosjekter. Likevel ble mange gode prosjekter godkjent i perioden. For å tilrettelegge for økt mobilisering, vil det i kommende Interreg Aurora legges opp til mindre prosjekttyper med enklere prosedyrer.

7.2.3 Den digitale grunnmuren

I Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester setter regjeringen som mål at alle husstander og virksomheter skal ha raskt bredbånd innen utgangen av 2025. Regjeringen skal nå målet gjennom en videreføring av gjeldende politikk og en markedsbasert utbygging, der tilbyderne investerer over 10 mrd. kroner årlig i nett og tjenester. I områder uten kommersielt grunnlag for utbygging bidrar regjeringen med tilskudd. I 2021 bidrar regjeringen med over 800 mill. kroner til raskt bredbånd, fordelt på over 264 mill. kroner i ordinært bredbåndstilskudd og inntil 560 mill. kroner i forbindelse med kommende frekvensauksjon, jamfør. Meld. St 28 (2020–2021). Regjeringen bidrar derfor i 2021 med over dobbelt så mye som i 2020, som også var et rekordår.

Vi legger stadig større verdier over mobil- og bredbåndsnettene, og stadig flere kritiske samfunnsfunksjoner er avhengige av dem. Derfor stiller regjeringen krav til forsvarlig sikkerhet gjennom regulering og pålegg, og følger opp gjennom tilsyn. I tillegg bidrar regjeringen med tilskudd til tiltak som går ut over det som kan pålegges tilbyderne uten kostnadsdekning.

Fra 2014 til 2020 har regjeringen prioritert penger til forsterket mobilberedskap til 64 kommuner i Norge gjennom programmet forsterket ekom. Det er bevilget over 500 mill. kroner til programmet. Dette gir særlig utsatte kommuner mer robuste mobilnett i et utvalgt område som er viktig for lokal kriseledelse. Blant annet får området tre døgns reservestrøm, og det etableres sikringstiltak for å styrke transmisjonslinjene til basestasjonene. Tiltaket gir befolkningen et område i nærområdet som de kan oppsøke, der mobildekningen vil bli opprettholdt i tre døgn ved langvarige strømutfall. Sårbare kommuner er prioritert først, og i første fase har mange kommuner langs kysten i Nord-Norge og på Vestlandet fått etablert slik forsterket ekom. I 2020 fikk 21 kommuner midler, og dette gikk til å sikre forsterket ekom i tolv kommuner i Finnmark slik at alle kommunene i fylket er dekket, og forsterket ekom til elleve kommuner i Indre Agder.

I statsbudsjettene fra 2018–2020 ble det bevilget totalt 80 mill. kroner til pilot for alternativt kjernenett/transportnett. Deler av midlene blir benyttet til tiltak i Finnmark, etter at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har gjennomført en grundig sårbarhetsanalyse i regionen. Tiltakene inkluderte blant annet styrking av transportnettene i regionen, og vil gi vesentlig økt sikkerhet og beredskap. Regjeringen vil benytte erfaringene fra Finnmark og gjennomføre slike grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i minst fem sårbare distriktsområder, vurdere tiltak i disse regionene og fase inn tiltak etter en årlig vurdering, jamfør Meld. St. 28 (2020–2021). Det er startet en analyse for Troms, og regjeringen vil bruke midler på tiltak i denne regionen i 2021.

7.3 Samferdsel

God og trygg samferdsel er viktig for utvikling i distriktene, og binder by og land sammen. Regjeringen prioriterer utbygging av infrastrukturen for at folk skal kunne bo og bedrifter skal kunne skape arbeidsplasser og verdier i hele landet. God utvikling av transportsystemet, med infrastrukturtiltak til sjøs og på land samt grensekryssende forbindelser, er avgjørende for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling i Nord-Norge og nordområdene. I Nasjonal transportplan 2022–2033 legger regjeringen opp til at transportsystemet i nord skal legge til rette for regional utvikling og nye muligheter for landsdelens viktige næringer. Det skal utvikles på en miljømessig bærekraftig måte, og med vekt på sikkerhet og tilgjengelighet for alle.

Store deler av næringslivet befinner seg langs kysten og er avhengig av gode veiforbindelser og en fungerende hovedferdselsåre for at varene skal komme til markedet. Selv om trafikken på veinettet er lav, er veiene helt avgjørende for lokal og regional transport. For den framtidige transportutviklingen vil det være viktig å sikre kapasitet, sikkerhet og god framkommelighet på viktige ruter for næringstransporten, og å binde sammen bo- og arbeidsmarkedsregioner. Vintersesongen er særlig lang i nord, og på fjellovergangene er det utfordrende å opprettholde god regularitet. I tillegg til gode transportforbindelser innad i Nord-Norge er det også viktig med gode forbindelser med resten av landet.

Sametinget understreker at en positiv utvikling av næringslivet i samiske områder er avhengig av at infrastrukturen er på plass. Mye av godstransporten skjer langs vei, og da er leveranser av gods avhengig av at veiene til enhver tid er åpne og sikre. Det tidligere fylket Finnmark er også en stor råvareprodusent og -leverandør for resten av landet. Markedstilgang er avgjørende, spesielt for leveranser av fersk fisk til markedene i sør.

Samferdselsdepartementet følger opp konsultasjonsordningen og gjennomfører konsultasjoner med Sametinget eller reinbeitedistrikter i flere saker som gjelder utredning, planlegging eller gjennomføring av fysiske samferdselstiltak. Slike konsultasjoner gjennomføres enten direkte med Samferdselsdepartementet, eller gjennom de ulike transportvirksomhetene som hører inn under departementets ansvarsområder.

7.3.1 Utbygging og forbedring av riksveier som er viktige for samiske samfunn

Regjeringen har i Nasjonal transportplan 2022–2033 prioritert flere store viktige veiprosjekter som vil ha betydning for samiske samfunn i Nordland og Troms og Finnmark, jamfør Meld. St. 20 (2020–2021). Dette gjelder for eksempel utbyggingen av ny E6 på strekningen Megården-Mørsvikbotn i Nordland. Samferdselsdepartementet har også prioritert å bygge ny vei på strekningen E10/rv. 85 Tjeldsund-Gullesfjordbotn-Langvassbukt (Hålogalandsvegen) i Nordland og Troms og Finnmark. Stortinget har vedtatt gjennomføring av prosjektet, jamfør Prop. 101 S (2020–2021) og Innst. 380 S (2020–2021). Videre er det prioritert midler til skredsikringsprosjektet på E45 Kløfta mellom Alta og Kautokeino i Troms og Finnmark. Det er også satt av midler til utbedringsstrekninger på rv. 94 mellom Skaidi og Hammerfest. Dette gjelder parsellene Mollstrand-Grøtnes og Akkarfjord-Jansvannet. Videre fremdrift i arbeidet med disse prosjektene vil bli vurdert i forbindelse med fremtidige statsbudsjetter.

I juni 2019 overførte Samferdselsdepartementet ansvaret for å bygge ut veistrekningen E6 Kvænangsfjellet i Troms og Finnmark fra Statens vegvesen til Nye Veier AS. Fjellovergangen på 25 km er ofte stengt vinterstid på grunn av skredfare og sterk vind som skaper drivsnø. E6 Kvænangsfjellet er eneste vei mellom nordlige deler av Troms og Finnmark og resten av landet. Eneste omkjøringsmulighet er nesten 70 mil gjennom Finland. Nye Veier AS har inngått veiutbyggingsavtale med Samferdselsdepartementet om å bygge ut strekningen. Planlagt ferdigstillelse er i 2024.

7.3.2 Økt satsing på fylkesveiene

I arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) har regjeringen åpnet for økt regional involvering, med vekt på å identifisere og prioritere transportutfordringer over hele landet. Fylkeskommunene har gitt innspill til prioriterte løsninger som svarer ut de viktigste utfordringene i sitt fylke. Innspillene handler i stor grad om opprusting og fornying av fylkesveinettet, skredsikring og viktige næringsveier. Regjeringen har derfor i forslaget til ny NTP prioritert tilskuddet til fylkesveier, både gjennom økt rammetilskudd til tunnelsikring, og gjennom et øremerket tilskudd. Kriteriene for tilskudd er opprusting av viktige næringsveier og veier som forstørrer bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kortere reisetid vil kunne gi bedrifter økt tilgang på arbeidskraft. Større arbeidsmarkeder gir økt tilgang til arbeidskraft og kompetanse for næringslivet. Det gir også tilgang til et bredere tilbud av offentlige og private tjenester og kan slik bidra til økt attraktivitet og tilflytting. Dette er et viktig grep for å redusere avstandsulempene som også de samiske lokalsamfunnene opplever, og for å legge til rette for økt attraktivitet og utvikling i det lokale næringslivet.

7.3.3 Smarte kollektivløsninger som øker tilgjengelighet

Kollektivløsninger som binder småbyer til sine distriktsomland, er viktig for at befolkningen skal ha tilgang til grunnleggende og likeverdige tjenester i hele landet. Kollektiv- og transportløsninger i tynt befolkede områder har imidlertid ofte dårlig kostnadseffektivitet, med lavt belegg og lite fleksible reisetider. Lavt kundegrunnlag gjør det også kostnadskrevende å opprettholde andre offentlige og private tjenester i slike områder. Samtidig påvirker effektiviseringstiltak i ulike sektorer også tjenestetilgangen. Nødvendig omorganisering av tjenester i ulike sektorer kan gjøre reiseavstander til en økende utfordring i områder med store avstander til sine regionale sentre.

Ny teknologi kan løse noen av utfordringene vi tidligere har løst med mer tradisjonelle løsninger for fremkommelighet, kapasitet og transportsikkerhet. Gjennom bruk av ny teknologi og nye arbeidsformer kan tjenester forbedres og tilbys i nærhet til der folk bor, slik at dette for eksempel kan bidra til å øke tilgjengeligheten mellom småbyene og deres distriktsomland. Slike tiltak vil også gjøre det enklere for ungdom som bor i samiske områder og som ikke har tilgang til transportmiddel. Det finnes for eksempel ulike satsninger for å få nye, smarte transport-/mobilitetsløsninger raskere over i anvendelse, blant annet Pilot-T, Grønn plattform og ulike innovasjonsordninger. Regjeringen har invitert fylkeskommuner til å delta i et tidsavgrenset læringsnettverk om løsninger i distriktsområder med særlige utfordringer, i samarbeid med kommuner og forskningsmiljøer, og mener at dette vil kunne tilføre verdifull læring underveis. Nye løsninger vil bidra til økt tilgjengelighet i distriktsområder og knytte dem tettere sammen med småbyer i regionen.

7.3.4 Klimaendringer og mer utsatt infrastruktur

Opplevd trygghet er viktig for at folk skal trives på et sted. Mer ekstremvær øker flom- og skredfare, og gjør energiforsyningen og telenett mer sårbare. Regjeringen har derfor prioritert arbeidet med å forebygge flom- og skredskader for å skape tryggere lokalsamfunn. Gjennom programmet for forsterket ekom vil regjeringen også bidra til at utvalgte områder i utsatte kommuner får forsterket mobilnett.

Vi bor i et langstrakt land med mange rasutsatte veistrekninger, det gjelder også enkelte samiske områder. Med over en milliard kroner i rassikring på riksveiene i 2021 sørger regjeringen for bedre og tryggere veier for næringslivet og folk flest. For regjeringen er det er viktig at også mindre veier blir sikret mot ras. Derfor blir det fordelt 800 mill. kroner særskilt til fylkeskommunene til skredsikring. Med dette vil de kunne gjennomføre små og store tiltak for å sikre veiene i sine områder. Regjeringens prioriteringer av skredsikringstiltak i årene som kommer er omtalt i Nasjonal transportplan 2022–2033. Et annet relevant tiltak er ordningen for innovasjonspartnerskap, hvor offentlige og private virksomheter samarbeider om utvikling av innovative løsninger. Troms og Finnmark fylkeskommune har fått tildelt midler til innovasjonspartnerskap for utvikling av en løsning for effektiv deteksjon og varsling av skred over veiene.

7.3.5 Sametingets merknad

Sametinget viser til at antallet saker som krever faglig oppfølging og formelle konsultasjoner blir stadig flere. Etter Sametingets syn er det behov for å bygge opp Sametingets kompetanse og kapasitet på samferdselsfeltet for å kunne ivareta konsultasjoner og veiledning på området.