1 Sammendrag

Naturen er grunnlaget for velferden vår

Til alle tider har vi levd i, med og av naturen i Norge. Det kommer vi til å fortsette med i uoverskuelig fremtid. Måten vi lever og bruker naturen på, påvirker naturmangfoldet. Dette påvirker oss igjen. Slik har samspillet mellom folk og natur vært i århundrer, og slik vil det fortsette å være. Samtidig utvikler samfunnet seg. Vi får ny teknologi og blir mer effektive, det oppstår nye behov og muligheter, men også utfordringer. En av utfordringene er at vi kan risikere å overbelaste naturen, uten at vi merker det før det har gått så langt at det er vanskelig å snu utviklingen. At livet i Oslofjorden er truet, at villaksen i mange elver ikke genererer et overskudd vi kan høste av og at villreinen er nær truet, viser oss at belastningen på mange arter og økosystemer er blitt større enn naturens tåleevne. Hver enkelt handling kan være liten, nødvendig eller ønskelig, men hvis vi ikke følger godt med kan summen av påvirkningene bli for mye for naturen. Derfor foreslår regjeringen nå grep som skal sikre at samfunnets bruk av naturen holder seg innenfor det naturmangfoldet tåler, ikke minst fordi det skal være mulig å bruke natur og leve gode liv i hele landet vårt også i fremtiden.

Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold?

I denne stortingsmeldingen legger regjeringen frem Norges nye handlingsplan for naturmangfold. Med handlingsplanen følger vi opp de globale målene for naturmangfold (naturavtalen) vi var med å vedta i Montreal i desember 2022. Stortingsmeldingen gir også retning for Norges arbeid med naturforvaltning og naturmangfold i årene fremover, og vil slik legge til rette for at vi kan møte våre utfordringer og behov. Målene, tiltakene og virkemidlene som beskrives i meldingen skal sørge for at vi forvalter naturmangfoldet i Norge bærekraftig. Det er dette naturmangfoldet som er grunnlaget for liv, næring, helse og trivsel for mennesker, dyr, planter, organismer og økosystemer på både kort og lang sikt.

Naturavtalen er et svar på den globale naturkrisen, der menneskelig påvirkning har svekket økosystemer verden over. Arealendringer på land og i hav, overhøsting, klimaendringer, forurensning, og spredning av fremmede, skadelige arter er de viktigste drivkreftene bak naturtapet, og mange av de negative påvirkningene er irreversible eller svært krevende å reversere. Også i Norge er arealendringer den største negative påvirkningsfaktoren, selv om Norge generelt har en bedre tilstand på naturen enn mange andre land.

Hva har vi gjort i Norge allerede?

Sammenlignet med mange andre land har Norge mye på plass for å sikre at naturmangfoldet vårt blir bevart og brukt på en bærekraftig måte. Vi har en heldekkende arealforvaltning gjennom plan- og bygningsloven og hav- og vannforvaltningsplanene. Naturmangfoldloven virker sammen med en rekke lover og regler for ulike næringer og sektorer. Vi har to tidligere handlingsplaner for naturmangfold, som har bidratt til kontinuitet i arbeidet med naturmangfold i Norge. Denne meldingen bygger på den forrige handlingsplanen for naturmangfold, slik den er presentert i stortingsmeldingen Natur for livet fra 2016.

Regjeringens politikk

Naturen yter mange tjenester som er avgjørende for vår velstand og vårt samfunn. Den gir grunnlag både for direkte økonomisk aktivitet og gir oss viktige økosystemtjenester. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturen er nødvendig for at vi skal kunne fortsette å bruke godene fra naturen i fremtiden. I distriktene, der mange næringer er direkte avhengig av naturen, er bærekraftig bruk og god forvaltning avgjørende for lokal økonomi, sysselsetting og levedyktige samfunn. Regjeringen legger vekt på at handlingsplanen for naturmangfold skal bidra til både bærekraftig bruk og bevaring av naturen, og presenterer hvordan ulike sektorer bidrar til bærekraftig bruk og samtidig begrenser negativ påvirkning på naturmangfoldet. Hensikten med stortingsmeldingen er ikke å presentere alle tiltak som gjøres for å bidra til ivaretagelse av naturen eller å ha alle svar, men å sette en ny retning for arbeidet med bærekraftig bruk og bevaring av naturen. Regjeringen vil i naturforvaltningspolitikken fremover legge særlig vekt på:

• regelmessige oversikter

• tiltak og verktøy for bedre forvaltning av naturen, blant annet:

  • naturregnskap

  • menyer av tiltak for økosystemene

  • målsetting for redusert nedbygging av særlig viktige naturarealer

  • prinsipper for bærekraftig arealforvaltning

Regjeringen legger vekt på å se arbeidet med natur og klima i sammenheng. I stortingsmeldingen presenterer regjeringen også nasjonale bidrag til hvert enkelt av de globale målene i naturavtalen.

Regelmessige oversikter

En bærekraftig forvaltning av naturen bør ta utgangspunkt i kunnskap om tilstanden i økosystemene, samlet belastning av menneskelig aktivitet og nytten ved denne aktiviteten. For å få bedre oversikt over dette, vil regjeringen hvert fjerde år legge frem en samlet oversikt over status, måloppnåelse og tiltak som gjennomføres ved norsk handlingsplan for naturmangfold. Denne skal blant annet bygge på de etablerte prosessene for meny av tiltak og naturregnskap. Med denne politikken er regjeringen nærmere å gjøre klima og natur til en ramme rundt all politikk.

Naturregnskap

Norge har manglet en samlet oversikt over naturens verdier og hvordan vi påvirker den. Dette retter regjeringen nå opp i ved å etablere et naturregnskap. Gjennom å utvikle et naturregnskap får vi systematisk og regelmessig oppdatert kunnskap om utbredelsen av og tilstanden til de ulike økosystemene og om hvilke tjenester naturen gir oss.

Menyer av tiltak for økosystemene

Det er nødvendig å holde oversikt over den samlede belastningen på økosystemene, derfor vil regjeringen legge frem menyer av tiltak for de ulike økosystemene. Der vil vi ta stilling til tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, slik at vi både ivaretar samfunnets behov og sikrer oss robuste økosystemer der tålegrensene ikke blir overskredet. Regjeringen starter med å legge frem en meny av tiltak for skog.

Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning

Nedbygging av naturarealer kan gi tap av økosystemtjenester, true arter eller være en kilde til klimagassutslipp. Naturen fungerer som karbonlager og kan hjelpe samfunnet med å tilpasse seg klimaendringene. Regjeringen vil derfor jobbe for at Norge reduserer nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030 og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Målet skal nås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter. For å nå målsettingen løfter regjeringen også frem prinsipper som skal bidra til en mer arealgjerrig og bærekraftig arealforvaltning på land fremover.

Kommunene som nøkkelaktører

Norge er et langstrakt land med stor variasjon. Vi har store og små byer og tettsteder, jordbruksarealer og utmark, fjell og skog, kyst og store havområder. Vi er også et land der folk bor spredt og kommunene har ansvaret for svært mye av utviklingen, både i samfunnet og for naturen. Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet for å nå naturmålene. Kommunene har best lokalkunnskap og kjenner best til lokale behov. Samtidig har de store oppgaver på mange felt og regjeringen ønsker å gi kommunene enda bedre verktøy og muligheter til å treffe gode, langsiktige beslutninger som ivaretar både naturmangfoldet og samfunnets behov.

Nasjonale bidrag

Handlingsplanen presenterer også nasjonale bidrag til de 23 målene i naturavtalen. Målene i naturavtalen er globale og skal nås gjennom felles innsats fra alle land. Noen av målene oppfordrer til handlinger og tiltak som Norge allerede har gjennomført. For disse legger regjeringen opp til at det norske bidraget skal være å videreføre den gode praksisen og systemene vi allerede har etablert. For andre mål setter regjeringen ny retning for arbeidet med å bevare og bærekraftig bruke naturmangfold.

Blant annet presenterer regjeringen en målsetting om å klargjøre omfanget av forringede arealer og øke innsatsen for naturrestaurering. Restaurering av natur er ett av mange virkemidler for å oppnå bedre tilstand i økosystemene. Med restaurering rydder vi i gammelt rot og får en mer robust natur.

For å sikre leveområder for arter og at kommende generasjoner har en rik natur de kan ha glede av, må vi bevare en del av naturarealene gjennom vern og andre virkemidler. Globalt har naturavtalen et mål om at 30 prosent av arealene på land og i havet skal være langsiktig bevart. I Norge har vi gjort mye allerede, blant annet har vi etablert 48 nasjonalparker, 41 ligger på fastlandet og 7 på Svalbard. På land foreslår regjeringen derfor at norsk bidrag blir bevaring av 30 prosent av arealet. Dette inkluderer både vern og andre effektive arealbaserte virkemidler. I havet gjenstår arbeid før vi kan foreslå et mål, og regjeringen vil komme tilbake til dette senere.

Klima og natur

Et grunnleggende utgangspunkt for regjeringens vurderinger er at natur- og klimakrisene henger sammen. Forslagene i denne handlingsplanen vil så langt som mulig ivareta hensynet til både natur og klima, og tiltak under alle de 23 målene kan bidra til en utvikling som både bevarer naturmangfoldet, reduserer klimagassutslipp og styrker samfunnet og naturens evne til å tåle klimaendringer. I noen tilfeller vil imidlertid klima- og naturhensyn stå i motstrid til hverandre. Dette gjelder for eksempel ved utbygging av fornybar kraft og fremføring av slik kraft gjennom ledningsnett og ved utvinning av mineraler og etablering av industri som er viktige for det grønne skiftet, da dette krever arealer. Regjeringen behandler disse spørsmålene i meldingen, men understreker at avveininger mellom klima og natur må gjøres i det løpende politiske arbeidet til enhver regjering.