7 Virksomheten til Finanstilsynet i 2022

7.1 Innledning

Finanstilsynet fører tilsyn med banker, finansieringsforetak, betalingsforetak, e-pengeforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper, verdipapirfond, AIF-forvaltere, børser og andre regulerte markeder, oppgjørssentraler og verdipapirregister, administratorer av referanseverdier, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsfører- og revisjonsselskaper, og gjeldsinformasjonsforetak. I tillegg har Finanstilsynet kontroll med prospekter og den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak, og med markedsatferden på verdipapirmarkedet. Finanstilsynet autoriserer tilbydere av virksomhetstjenester, registrerer låneformidlere, opplysningsfullmektiger og de som tilbyr vekslings- og oppbevaringstjenester i virtuell valuta og fører tilsyn med foretakenes etterlevelse av hvitvaskingslovgivningen.

Finanstilsynet skal etter finanstilsynsloven se til at de foretak det har tilsyn med virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med regelverket, og etter den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, formål og vedtekter. Finanstilsynet skal herunder se til at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. Finanstilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene, og ellers gjøre de undersøkelser som tilsynet finner nødvendig.

Finanstilsynets virksomhet, og rammene for denne, er betydelig endret over tid, blant annet som følge av regelverksutviklingen og tilsynssamarbeidet i EØS. Finansdepartementet satte i september 2021 ned et utvalg som fikk i oppdrag å foreslå en ny finanstilsynslov som reflekterer utviklingen både på regelverksområdet og tilsynsområdet, og som gir gode rammer for Finanstilsynets virksomhet fremover. Utvalget skulle blant annet gjennomgå arbeidsdelingen og arbeidsformen mellom departement og tilsyn, og de konstitusjonelle og forvaltningsrettslige rammene for tilsynet. Utvalget la frem sin utredning 2. mars 2023. Utredningen er nå på høring frem til 2. juni 2023.

7.2 Ledelse og organisasjon

Styret har etter finanstilsynsloven det overordnede ansvaret for virksomheten i Finanstilsynet. Styret har fem medlemmer. Medlemmene og varamedlemmene blir oppnevnt av Finansdepartementet for en periode på fire år. To representanter er valgt av, og blant, de ansatte, og deltar i styrebehandlingen av administrative saker. I tillegg deltar en observatør fra Norges Bank.

Ledergruppen består av sju personer.

Finanstilsynet hadde 314 faste stillinger ved utgangen av 2021, mot 310 ett år tidligere. Tallet på utførte årsverk var 288,1 i 2022, mot 294 i 2021. Av de fast ansatte var 49 pst. kvinner. I ledergruppen var det fem kvinner og to menn i 2022. Av alle som har lederansvar, var 61 pst. kvinner.

7.3 Arbeidet med finansiell stabilitet

Et av Finanstilsynets to hovedmål er å bidra til finansiell stabilitet. Overvåking av systemrisiko utgjør en viktig del av tilsynets virksomhet, og ble i 2022 særlig vektlagt som følge av høy inflasjon, rask renteoppgang og krigen i Ukraina.

Finanstilsynet gjennomfører regelmessige analyser av utviklingen i finansnæringen og de økonomiske rammebetingelsene nasjonalt og internasjonalt. I makrotilsynet legges det vekt på både den risikoen som finansforetakene står overfor som følge av den makroøkonomiske utviklingen, og risikoen finansforetakenes tilpasning kan påføre det finansielle systemet og økonomien. Finanstilsynet utgir rapporten Finansielt utsyn to ganger i året. I rapportene analyseres utviklingen i realøkonomi, finansmarkeder og -foretak og risikoen for finansiell ustabilitet vurderes. I 2022 ble rapportene utgitt i juni og desember.

Det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB) og de europeiske tilsynsmyndighetene (EBA, EIOPA og ESMA) fremmet i 2022 flere anbefalinger og advarsler rettet mot identifiserte sårbarheter i det finansielle systemet. Finanstilsynet har fulgt dette arbeidet tett. Blant annet advarte ESRB om økt sårbarhet i det europeiske finansielle systemet 29. september 2022.

Finanstilsynet utarbeidet i 2022 et høringsnotat med forslag til endringer i utlånsforskriften, herunder innstramming i kravet til maksimal gjeldsgrad og utvidelse av utlånsreguleringen til også å omfatte lån med annet pant enn bolig. Videre utarbeidet Finanstilsynet et høringsnotat med forslag om økning av gulvene for risikovekting av lån med pant i bolig- og næringseiendom for banker som har tillatelse til å benytte IRB-modeller til beregning av kapitalkrav. I Finanstilsynets vurdering av systemrisikobuffersatsen, som ble oversendt i brev til Norges Bank, ga tilsynet uttrykk for at Finansdepartementet bør vurdere å utvide beregningsgrunnlaget for systemrisikobufferen til også å omfatte engasjementer i utlandet.

Finanstilsynet gjennomfører årlige stresstester for å belyse bankenes sårbarhet for, og evne til, å opprettholde normal utlånsvirksomhet ved et alvorlig økonomisk sjokk. I første halvår 2022 ble det gjennomført stresstester av samtlige norske banker, herunder 19 norske bankkonsern og seks forbrukslånbanker, se Finansielt utsyn juni 2022. I Finansielt utsyn desember 2022 ble det lagt frem en oppdatert stresstest. Analysen viser at bankenes tap kan bli betydelige ved et kraftig tilbakeslag og tære mye på bankenes kapital i løpet av stressperioden.

For å fange opp utviklingstrekk i bankenes utlånspraksis foretar Finanstilsynet en årlig boliglånsundersøkelse.

Robuste betalings- og oppgjørssystemer, og tillit mellom aktørene, er avgjørende for finansmarkedenes virkemåte. I 2022 bidro endringer i det digitale trusselbildet og digital kriminalitet til økt oppmerksomhet om digital sårbarhet og faren for systemiske cyberhendelser. Finanstilsynet følger med på utviklingen og overvåker den finansielle infrastrukturen nøye.

7.4 Tilsyn

7.4.1 Generelt

Tilsynsvirksomheten er viktig for å forebygge kriser og avdekke problemer på et tidlig tidspunkt. Det løpende dokumentbaserte tilsynet føres basert på omfattende kvantitativ og kvalitativ rapportering fra foretak under tilsyn. Innrapporteringen sammen med overvåking av den generelle økonomiske utviklingen og utviklingen i markeder, bidrar også til en risikobasert utvelgelse av foretak der det bør gjennomføres stedlig tilsyn. Stedlige tilsyn har en forebyggende effekt, og er viktig for å identifisere problemområder i foretakene. Det gir mulighet til å komme i tett dialog med ledelsen og styret så tidlig som mulig, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes på en effektiv måte.

Finanstilsynet deltar i EUs finanstilsyn, og har tett samarbeid med andre nasjonale tilsyn, for å være bedre i stand til å identifisere risiko i foretak og markeder, og for eventuelt å kunne samordne tiltak med andre nasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet og norske foretak rapporterer inn store datamengder til EUs finanstilsynsmyndigheter, blant annet for å muliggjøre analyser og sammenligninger i EØS-markedet.

EUs finanstilsynsmyndigheter legger til rette for at nasjonale finanstilsyn innenfor EØS samordner tilsynspraksisen sin, lærer av hverandre og slutter seg til «beste praksis». Slik samordning skjer via deltakelse og diskusjoner i ekspertgrupper, gjennom såkalte «peer reviews» og med anbefalinger for utøvelse av tilsyn. Det er etablert såkalte tilsynskollegier («colleges») for foretak med virksomhet i flere EØS-land. Kollegiene består av de nasjonale tilsynsmyndighetene i de landene der foretakene har virksomhet, og det relevante EU-tilsynet. Finanstilsynet leder tre tilsynskollegier (for DNB-, Gjensidige- og Storebrand-konsernene), og deltar i nærmere 40 andre kollegier, kriseutvalg og hvitvaskingskollegier.

7.4.2 Banker og annen finansieringsvirksomhet

Banker, kredittinstitusjoner, finansieringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak er sentrale aktører i det finansielle systemet, som tilbydere av finansiering, betalingstjenester og spareprodukter. Regulering og tilsyn skal bidra til velfungerende markeder, finansiell stabilitet og tillit til det finansielle systemet. Tilsynet med banker, kredittinstitusjoner og finansieringsforetak skal bidra til solide og likvide foretak som har god risikobevissthet, styring og kontroll. Finansielle tjenester skal ytes etter gjeldende regelverk til det beste for samfunnet og brukerne.

Per 31. desember 2022 hadde 110 banker, 30 kredittforetak, 28 finansieringsforetak, 29 betalingsforetak, fem e-pengeforetak og én opplysningsfullmektig konsesjon til å drive virksomhet i Norge. I tillegg var det 35 filialer av utenlandske kredittinstitusjoner i Norge. Videre var det ved utgangen av året 38 sparebankstiftelser og én finansstiftelse.

Stedlig tilsyn

Ved et stedlig tilsyn går Finanstilsynet grundig gjennom ulike risikoforhold i et foretak. Det avholdes tilsynsmøter med foretakene og utarbeides foreløpige og endelige tilsynsmerknader. Funnene fra tilsynet oppsummeres i en tilsynsrapport. Ved et stedlig tilsyn går Finanstilsynet grundig gjennom ulike risikoforhold i et foretak. Det avholdes tilsynsmøter med foretakene og utarbeides foreløpige og endelige tilsynsmerknader.

2022 gjennomførte Finanstilsynet til sammen ti ordinære stedlige tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Et viktig tema på tilsynene i 2022 var foretakenes utlånsvirksomhet, inkludert endring i risikoer, taps- og nedskrivningsvurderinger og engasjementsoppfølging. Finanstilsynet legger stor vekt på styrets og ledelsens ansvar i virksomhetsstyringen, inkludert at foretakene har etablert forsvarlige internkontrollsystemer for de ulike risikoområdene.

Det ble også gjennomført ni tilsyn i banker knyttet til IKT-infrastruktur, sikkerhet, utkontraktering og beredskap, to tilsyn knyttet til bankenes interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko og fem stedlige tilsyn med bankenes arbeid for å avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. I tillegg ble det gjennomført tilsyn i sju banker der det ble sett på bankenes utlån til utleie av kontoreiendom, og dokumentbaserte tematilsyn i 13 banker hvor tema var renterisiko i bankboken (IRRBB).

Finanstilsynet gjennomførte i 2022 også stedlig tilsyn i to norske betalingsforetak og ett e-pengeforetak.

Bærekraft og klimarisiko inngikk som en viktig del av tilsynsarbeidet i 2022. Finanstilsynet inkluderte oppfølging av bærekraftsrisiko, inkludert klimarisiko, i tilsynsmodulene på de forskjellige risikoområdene. Klimarisiko var tema under samtlige ordinære tilsyn i 2022.

Finanstilsynet hadde i 2022 særskilt oppfølging av MyBank ASA (egnethet for styremedlemmer) og Askim & Spydeberg Sparebank (bankens håndtering av forhold som medførte avskjedigelse av administrerende direktør våren 2022). Finanstilsynet fulgte i 2022 opp DNB Bank ASAs manglende dokumentasjon på kundenes ID og ila banken tvangsmulkt på kr 50 000 per virkedag inntil forholdet er rettet.

Oppfølging av kapitalkrav i pilar 1

Kapitalkrav i pilar 1 angir minimums- og bufferkrav til ansvarlig kapital. Finanstilsynet gir hvert år råd til Finansdepartementet om hvilke finansforetak som skal anses som systemviktige i Norge. Systemviktige foretak ilegges bufferkrav på 1 eller 2 pst., avhengig av størrelse og markedsandel innen utlån til publikum i Norge. I tråd med råd fra Finanstilsynet definerte Finansdepartementet DNB Bank ASA, Kommunalbanken AS og Nordea Eiendomskreditt AS som systemviktige i Norge i 2022. Finanstilsynet skal bidra med relevant informasjon og vurderinger når det gjelder systemrisikobuffer og motsyklisk buffer til henholdsvis Finansdepartementet og Norges Bank.

Ti norske foretak har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko (IRB-modeller). For å få slik tillatelse må foretakene dokumentere at modellene er egnet til å måle risikoen, at de brukes i bankenes risikostyring, kredittinnvilgelse, intern og ekstern rapportering av risiko, og at de etterprøves (valideres) regelmessig. Alle de norske IRB-bankene søkte om godkjennelse av nye IRB-modeller i 2021, og søknadene var til behandling i Finanstilsynet gjennom 2022. Konklusjoner ventes å foreligge i 2023. Vurderingene av søknadene tar utgangspunkt i tilsynspraksis som omtalt i rundskriv 3/2021.

EUs banktilsynsmyndighet EBA vurderer om rene kjernekapitalinstrumenter tilfredsstiller kravene i kapitalkravsforordningen (CRR). EBA offentliggjorde i desember 2022 en oppdatert oversikt over godkjente instrumenter, der norske aksjer, egenkapitalbevis og medlemsinnskudd inngår. EBA mener at regler for norske instrumenter må endres for at disse skal anses å kunne oppfylle kravene til ren kjernekapital. Norske instrumenter er per desember 2022 inkludert i EBAs liste over godkjente instrumenter under forutsetning av at norske myndigheter følger opp EBAs vurderinger. Finanstilsynet vil legge fram forslag til lovendringer til Finansdepartementet. Finanstilsynet har meddelt til EBA at det i tillegg til de aktuelle lovendringsforslagene vil tas initiativ til å se nærmere på kapitalstrukturen i sparebanker.

Oppfølging av kapitalkrav i pilar 2 – gjennomføring av risiko- og kapitalvurderingsprosesser (SREP)

Finanstilsynet gjennomfører årlig en vurdering av den samlede risikoen i hvert foretak. Basert på denne risikovurderingen fastsetter Finanstilsynet med jevne mellomrom individuelle kapitalkrav for foretakene, betegnet pilar 2-krav. Pilar 2-kravene dekker risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av pilar 1. Hvor ofte Finanstilsynet fastsetter pilar 2-krav avhenger blant annet av foretakenes størrelse og risikoprofil. For de to systemviktige foretakene DNB Bank ASA og Kommunalbanken, samt foretak som følges opp av internasjonale tilsynskollegier, fattes det normalt pilar 2-vedtak hvert år.

Som følge av at felleseuropeiske endringer i kapitalkravsreglene («Bankpakken» med CRD V og CRR II) ble forsinket, oppdaterte Finanstilsynet det såkalte SREP-rundskrivet først 9. september 2022. Rundskrivet beskriver Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov. Det stiller også forventninger til foretakenes egne vurderinger av risiko, kapitalbehov og finansieringsbehov (ICAAP og ILAAP).

Finanstilsynet fattet 43 pilar 2-vedtak i 2022. Vedtakene ble publisert på Finanstilsynets nettsted. Ytterligere 17 banker mottok foreløpige SREP-vurderinger i desember 2022.

Ved utgangen av 2022 hadde 109 banker, kredittforetak og finansieringsforetak av totalt 169 aktuelle foretak, fått fastsatt pilar 2-krav eller kapitalkrav som del av konsesjonsvilkårene. Tidligere har Finanstilsynet ikke fastsatt pilar 2-krav for foretak som har forvaltningskapital under 5 mrd. kroner og en ren kjernekapitaldekning som er minst 6 prosentpoeng over gjeldende minstekrav og bufferkrav. Etter at CRD V ble innført, vil Finanstilsynet fastsette pilar 2-krav for alle norske banker.

I 2022 deltok Finanstilsynet i en fagfellevurdering i regi av EBA om vurdering av IKT-risiko i forbindelse med SREP (Finanstilsynets vurdering av bankenes samlede risikonivå og kapitalbehov).

Etterlevelse av utlånsforskriften

Lån med pant i bolig og forbrukslån reguleres gjennom utlånsforskriften. Formålet med forskriften er å bidra til finansiell stabilitet ved å stille krav til finansforetakenes utlånspraksis for å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak.

Finansforetak som yter henholdsvis lån med pant i bolig og forbrukslån, skal hvert kvartal rapportere til styret, eller ledelsen for utenlandske filialer, om bruken av fleksibilitetskvoten. Finanstilsynet innhenter hvert kvartal tall fra et utvalg norske og utenlandske finansforetak om totalt innvilget utlånsvolum i kvartalet samt innvilget utlånsvolum som avviker fra de enkelte kravene i forskriften. Finanstilsynet publiserte hvert kvartal rapporter om finansforetaks bruk av fleksibilitetskvotene i utlånsforskriften.

Boliglånsundersøkelsen

Finanstilsynet undersøker regelmessig bankenes utlånspraksis. I boliglånsundersøkelsen høsten 2022 rapporterte 30 av de største bankene informasjon om nær 12 000 nye lån med pant i bolig innvilget etter 1. august 2022, hvorav nær 8000 var nye nedbetalingslån og 4000 var nye rammekreditter med pant i nyervervet eller allerede eid bolig. Størstedelen av de nye lånene i undersøkelsen er gitt med hovedsikkerhet i bolig som låntaker allerede eier.

Boliglånsundersøkelsen viser at låntakere som tok opp nytt boliglån, hadde en samlet gjeld (lån med pant i bolig og annen gjeld) på 347 pst. av brutto årsinntekt (gjeldsgrad). Det er om lag som i 2021 og 10 prosentpoeng høyere enn i 2020.

De siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad. Etter at kravet til maksimal gjeldsgrad ble forskriftsfestet i 2017, har en mindre andel av nye boliglån blitt innvilget til låntakere med samlet gjeld over fem ganger brutto årsinntekt. Til gjengjeld har det vært en kraftig økning i andelen nye lån innvilget til låntakere med samlet gjeld over fire ganger inntekten. Undersøkelsen i 2022 viser at nesten halvparten av innvilget lånebeløp ble gitt til låntakere med en gjeldsgrad over 4, mens litt over en fjerdedel av lånene ble gitt til låntakere med en gjeldsgrad over 4,5. Andelene er om lag uendrede fra undersøkelsen året før.

Utleie av kontoreiendom

Utlån til finansiering av næringseiendom utgjør den største andelen av de norske bankenes samlede utlån til bedriftsmarkedet. Prisene på næringseiendom har økt markant gjennom det siste tiåret som følge av vekst i leiepriser og lave avkastningskrav. Historisk har banker både i Norge og internasjonalt tapt mye på utlån med pant i næringseiendom i perioder med dype nedgangskonjunkturer.

Finanstilsynet så i 2022 nærmere på bankenes finansiering av segmentet utleie av kontoreiendom. Tematilsynet omfattet sju banker. Hovedformålet med tilsynet var å kartlegge og vurdere bankenes kredittrisikorammer og retningslinjer for kredittgivning innen dette segmentet, samt å se på hvordan bankene tar hensyn til endringer i krav til eiendommenes beskaffenhet og anvendbarhet som følge av økt vektlegging av klimarisiko og oppmerksomhet om energieffektivisering. Finanstilsynet foretok sensitivitetsanalyser av hvordan endringer i renter og leieinntekter kan påvirke foretakenes evne til å betjene gjeld og verdien på eiendommene som er stilt som sikkerhet.

I tillegg til rapporter til hver enkelt bank som var omfattet av tilsynet, vil det bli utarbeidet en samlerapport. Samlerapporten forventes å foreligge i løpet av første halvår 2023 og vil bli publisert på Finanstilsynets nettsted.

Renterisiko i bankboken (IRRBB)

Renteendringer påvirker kredittinstitusjonenes inntjening og risiko på både kort og lang sikt. Finanstilsynet gjennomførte i 2022 et dokumentbasert tilsyn for å vurdere bankenes styring og kontroll av renterisiko i bankboken (IRRBB). Tilsynet omfattet 13 banker. I forbindelse med tilsynet foretok Finanstilsynet også en sammenligning av bankenes rammer for vurdering av renterisiko mellom banker med lignende forretningsmodeller. Finanstilsynets tilsynsrapport ble publisert 6. desember 2022.

I tilsynsrapporten bemerket Finanstilsynet at en del banker ikke oppfyller kravene til stresstesting og at det i liten grad inngår vurderinger av hvordan renterisiko kan påvirke resultatet. Finanstilsynet påpekte også at vurderinger av renterisiko i liten grad inngår i styrende dokumenter.

Systemviktige foretak og foretak som behandles i tilsynskollegier

Tilsynet med store banker med virksomhet i flere land i Europa koordineres gjennom tilsynskollegier der de berørte nasjonale tilsynsmyndighetene deltar. Finanstilsynet er koordinerende myndighet i tilsynskollegiet for DNB-konsernet og deltar i tillegg i tilsynskollegier for fem utenlandske banker som driver virksomhet i Norge gjennom datterforetak eller filial. Disse er Bank Santander S.A., Danske Bank, Handelsbanken, Nordea Bank, og SEB.

Arbeidet i kollegiene følger retningslinjer som er gitt av EBA. Utarbeidelse av felles vurderinger og beslutninger («Joint Decision») om risikonivå og kapitalbehov, likviditet og gjenopprettingsplan står sentralt i tilsynskollegienes arbeid. Det avholdes faste møter med konsernenes ledelse og med styreleder, revisor og internrevisor. I tillegg avholdes det jevnlige møter om bankenes rapportering av regnskap, risiko og regelverksetterlevelse.

I tilsynskollegiet for DNB-konsernet deltar tilsynsmyndighetene i seks av landene der konsernet er representert, i tillegg til Finanstilsynet. Fellesbeslutningene omfatter både konsernet og datterforetakene. I tillegg til samarbeidet i DNB-kollegiet har Finanstilsynet direkte kontakt med tilsynsmyndigheter i enkelte andre land hvor DNB har virksomhet. I 2022 fulgte Finanstilsynet også opp DNB Banks oppkjøp av Sbanken.

EBAs anbefaling om tilsyn med systemviktige filialer legger vekt på behovet for utvidet vertslandstilsyn for systemviktige filialer. Finanstilsynet anser filialene av Danske Bank, Handelsbanken og Nordea Bank som systemviktige i Norge.

Som del av «Joint Decision» for Nordea Bank fastsatte Finanstilsynet pilar 2-krav for Nordeas datterforetak Nordea Eiendomskreditt AS, Nordea Finans Norge AS og Nordea Finance Equipment AS i 2022. Nordea Eiendomskreditt AS er ansett som systemviktig i Norge siden 1. juli 2021. Finanstilsynet har også bidratt i vurderingen av Nordeas søknad til ECB om nye IRB-modeller i 2022.

Andre større foretak

Finanstilsynet gjennomfører hvert år risikovurderinger av de øvrige større bankene i Norge. Disse omfatter store og mellomstore banker som hovedsakelig driver innenlands og har høye markedsandeler nasjonalt eller regionalt. I 2022 omfattet gruppen 12 banker og bankkonsern. Risikovurderingene danner grunnlaget for prioriteringen av tilsynsaktiviteter og vurderingen av bankenes kapitalbehov (SREP). Foretakene følges dessuten jevnlig opp, herunder gjennom dialogmøter og ved innhenting av informasjon. Sju av bankene i denne gruppen mottok endelige SREP-tilbakemeldinger i løpet av 2022. Blant disse bankene ble det i 2022 gjennomført to tilsyn med bankenes IRB-systemer. Finanstilsynet gjennomførte også stedlige tematilsyn hvor tema var utlån til finansiering av kontoreiendom blant bankene i denne gruppen samt dokumentbaserte tematilsyn hvor tema var sanksjonsscreening og renterisiko i bankboken.

Øvrige foretak

De ordinære tilsynene i mellomstore og små banker omfattet intern virksomhetsstyring, kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Interessekonflikter og styrets rolle var også et sentralt tema i tilsynet med mellomstore og små standardmetodebanker i 2022. I tillegg var klimarisiko tema ved samtlige tilsyn. Det ble også gjennomført spesialtilsyn på hvitvaskingsområdet og på IKT-området i enkelte av de små og mellomstore bankene.

Gjeldsinformasjonsforetak

Tre foretak har i dag konsesjon til å drive gjeldsinformasjonsvirksomhet. Finanstilsynet publiserte høsten 2022 en generell uttalelse om utlevering av gjeldsopplysninger til tredjeparter. Dette omfattet blant annet gjeldsinformasjonsforetakenes plikt til å legge til rette for utlevering av opplysningene til den registrertes fullmektiger og verger, enten elektronisk eller papirbasert. Videre la Finanstilsynet til grunn at i forbindelse med digitale samtykke-/fullmaktsløsninger, må den registrertes samtykke til utlevering av gjeldsopplysninger til tredjeparter skje ved en eksplisitt signering ved bruk av minimum to-faktor autentisering. Dette skal sikre at det er rette vedkommende som samtykker. Det må også framgå klart for den registrerte hva samtykket innebærer og at det kan trekkes tilbake.

Beredskap for kriser

Finanstilsynet utarbeidet i 2022 krisetiltaksplaner og fattet vedtak om minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) for 12 banker, med særlig vekt på blant annet bankenes ledelsesinformasjonssystemer og tilgang til finansiell infrastruktur i en krisesituasjon. I tillegg har Finanstilsynet levert bidrag til krisetiltaksplanen og fattet vedtak om MREL for ett foretak som er datterselskap av en utenlandsk bank.

Finanstilsynet ledet i 2022 kriseutvalget for DNB-konsernet og deltok i kriseutvalg for seks banker med betydelig virksomhet i Norge.

I lys av oppdaterte retningslinjer fra EBA med krav til gjenopprettingsindikatorer i gjenopprettingsplaner har Finanstilsynet oppdatert rundskriv 10/2019 om Finanstilsynets praksis for vurderinger av gjenopprettingsplaner. Nytt rundskriv 1/2022 erstattet rundskriv 10/2019.

Krisehåndtering/offentlig administrasjon

Sommeren 2021 fattet Finansdepartementet vedtak om å avvikle Optin Bank ASA under offentlig administrasjon i tråd med Finanstilsynets tilrådning. Et administrasjonsstyre og en revisor ble oppnevnt av Finanstilsynet sommeren 2021 for å stå for avviklingen. Optin Bank var en relativt nystartet bank med skiftende strategier og virksomhetsområder. Innskuddsmassen utgjorde ca. 270 millioner kroner, fordelt på et hundretalls innskytere. De aller fleste innskuddene var omfattet av innskuddsgarantiordningen og ble utbetalt av Bankenes sikringsfond.

I 2022 fortsatte administrasjonsstyret avviklingen av banken. Finanstilsynet forlenget i 2022 avviklingsperioden med inntil ni måneder. Bankenes sikringsfond og andre prioriterte kreditorer har løpende mottatt forhåndsutlodning for sine krav. Utlodning til uprioriterte kreditorer skjedde i desember 2022. Dividenden ble ca. 11 pst.

7.4.3 IT og betalingstjenester

Tilsyn

Gjennom stedlig tilsyn kan Finanstilsynet avdekke brudd på lover og forskrifter og identifisere sårbarheter som utgjør en risiko for alvorlige hendelser i finanssektoren. Tilsynene i 2022 la vekt på områder som er viktige for styringen av foretakenes IT-risiko, blant annet utkontraktering, beredskap, IT-infrastruktur og sikkerhet. IT-risiko dekkes ofte i egne IT-tilsyn, men kan også inngå som del av et bredere tilsyn i et foretak. Tilsynene gjennomført i 2022 er nærmere omtalt på de ulike tilsynsområdene.

Risiko- og sårbarhetsanalysen

Finanstilsynet utarbeider hvert år en risiko- og sårbarhetsanalyse av finanssektorens bruk av IT. Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) bygger på funn fra tilsyn, dialog med foretakene om risiko, informasjon fra sentralt plasserte kontaktpersoner innen finans og kontroll i utlandet, analyser basert på IKT-tilsynet, analyser av hendelser m.m. Trusselen fra digital kriminalitet har økt. Samtidig fortsetter foretakene arbeidet med å videreutvikle sine systemer for overvåking av unormal aktivitet, automatisk håndtering av oppdagede hendelser og avverging av angrep. Angrep avverges som oftest før de får konsekvenser for foretaket og foretakets kunder.

7.4.4 Forsikring og pensjon

Stedlig tilsyn

Finanstilsynet gjennomførte i 2022 stedlige tilsyn i tre livsforsikringsforetak, to pensjonskasser, én kommunal pensjonskasse, én privat pensjonskasse og åtte skadeforsikringsforetak.

I ett tilsyn med livsforsikringsforetak var tema overordnet risikostyring, markedsrisiko, forsikringsrisiko, tekniske avsetninger og antihvitvasking. Ett stedlig tilsyn hadde kundebehandling, etterlevelse av kravene i den nye forsikringsdistribusjonsloven samt foretakets tilpasning til de nye reglene om produktgodkjenning (POG), kapitalforsikringer med investeringsvalg og foretakets klagebehandling. I ett stedlig tilsyn i et livsforsikringsforetak var styring og kontroll med IKT-virksomheten tema.

Formålet med tilsynene i pensjonskassene var å vurdere system for styring og kontroll samt risikonivå og kapitalisering.

Seks av de stedlige tilsynene i skadeforsikringsforetak var ordinære tilsyn som dekket foretakenes system for styring og kontroll samt risikonivå og kapitalisering. Under to av tilsynene var også foretakenes beregninger av tekniske avsetninger et tema. Sentrale temaer på flere tilsyn var styrets rolle og kompetanse, rutiner for godkjenning av nye produkter, uavhengigheten til kontrollfunksjonene, ekstern og konsernintern utkontraktering samt distribusjonsmodeller. Ett stedlig tilsyn i et skadeforsikringsforetak dekket bare foretakets beregninger av tekniske avsetninger. Ett stedlig tilsyn hadde oppfølging av foretakets partielle interne modell som tema.

Forsikringsforetak og pensjonskasser er eksponert mot klimarisiko. Skadeforsikringsforetak er direkte eksponert mot fysisk klimarisiko i forsikringsporteføljen, som endringer i nedbør og vindforhold. De er også utsatt for overgangsrisiko i både forsikringsporteføljen og kapitalforvaltningen. Livsforsikringsforetaks og pensjonskassers eksponering mot klimarisiko er i hovedsak knyttet til kapitalforvaltningen. Klimarisiko var et tema som ble dekket i alle ordinære tilsyn gjennomført i forsikringsforetak i 2022.

7.4.5 Verdipapirmarkedet

Tilsyn med verdipapirforetakene

Regulering av, og tilsyn med, verdipapirmarkedet skal bidra til pålitelig informasjon og trygg, ordnet og effektiv handel med finansielle instrumenter. Da kan verdipapirmarkedet fungere som kapitalkilde for næringslivet og som grunnlag for investeringsvirksomhet og sparing.

Med grunnlag i Finanstilsynets risikobaserte tilnærming ble det i 2022 startet seks stedlige tilsyn og ett større tematilsyn om hvitvasking, rettet mot 17 foretak. Tilsynene omfattet 22 norske verdipapirforetak, og ett var en norsk agent av et utenlandsk verdipapirforetak. I tillegg ble det arbeidet med 17 tilsyn som ble startet i 2021, hvorav 15 ble avsluttet i 2022. Tre av de pågående tilsynene gjennom 2022 var en gjennomgang av hele foretakets virksomhet og organisering. De øvrige var tematilsyn relatert til foretakenes arbeid med valuta, renter og råvarer, markedsovervåking, og hvitvasking og terrorfinansiering.

Finanstilsynet startet i 2022 et større tematilsyn knyttet til foretakenes arbeid med å forebygge og avdekke markedsmisbruk. Formålet med tematilsynet er å undersøke hvordan foretakene etterlever kravene til markedsovervåking og rapportering i markedsmisbruksforordningen (MAR).

Finanstilsynet har også startet et tematilsyn knyttet til virksomheten innen valuta, renter og råvarer (VRR) hos enkelte store banker som yter investeringstjenester.

Tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond (AIF)

Finanstilsynet fører tilsyn med at forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond overholder fondslovgivningen. Tilsynet er risikobasert og i stor grad innrettet for å se til at forbrukernes interesser blir ivaretatt. I tilsynet med forvaltere av alternative investeringsfond prioriteres forvaltere av fond som retter seg mot ikke-profesjonelle investorer.

Finanstilsynet deltok i 2022 i en temaundersøkelse om verdsettelse i verdipapirfond og åpne alternative investeringsfond i regi av Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA). Målet var å undersøke etterlevelsen av organisatoriske krav, med særlig vekt på forvaltningsselskapenes prosedyrer og retningslinjer for verdsettelse, deriblant om foretakene fulgte prinsipper og metoder som sikrer korrekt verdsettelse av fondenes porteføljer, under både normale og stressede markedsforhold.

Finanstilsynet undersøkte ti forvaltningsselskaper, hvorav seks med konsesjon både som forvaltningsselskap og som AIF-forvalter. ESMA vil etter nærmere analyser utgi en samlerapport til markedet i 2023. Finanstilsynet vil vurdere behovet for ytterligere oppfølging.

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 og 2022 en undersøkelse for å kartlegge hvordan endringene i prismodellene slo ut for henholdsvis forvaltningsselskap, distributør og sluttkunde. Utvalgsundersøkelsen omfattet 13 distributører og 12 forvaltningsselskaper. Hovedfunnene i undersøkelsen viste at gebyrstrukturen for verdipapirfond var blitt kompleks og lite transparent. Finanstilsynet utarbeidet i 2022 et høringsnotat med forslag om forbud mot å betale og å motta returprovisjon.

Finanstilsynet ga 21 tillatelser til å markedsføre alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer i 2022 og 113 tillatelser til å markedsføre til profesjonelle investorer i Norge der enten forvalteren, fondet eller begge er etablert utenfor EØS-området. 705 alternative investeringsfond etablert i andre EØS-stater ble meldt for markedsføring til profesjonelle investorer i Norge. Finanstilsynet gjennomførte to tilsyn med AIF-forvaltere i 2022.

Tilsyn med infrastrukturen i verdipapirmarkedet

I Norge er det fem regulerte markeder og én multilateral handelsfasilitet. Oslo Børs ASA, som er eid av Euronext N.V., drifter de to regulerte markedene Oslo Børs og Euronext Expand, den multilaterale handelsfasiliteten Euronext Growth Oslo og eier 97 pst. av aksjene i det regulerte markedet Fish Pool. I tillegg kommer de to regulerte markedene Nasdaq Oslo ASA og Norexeco ASA.

Verdipapirsentralen ASA er verdipapirsentralen i Norge, driver et verdipapirregister og er operatør av det sentrale verdipapiroppgjørssystemet (VPO NOK). Verdipapirsentralen ASA er også eid av Euronext N.V. og benytter merkevarenavnet Euronext Securities Oslo.

Russlands invasjon av Ukraina 24. februar preget tilsynet med infrastrukturen i 2022. I den første perioden la Finanstilsynet vekt på lokalisering og virksomhetsstyring samt foretakenes tiltak for å være rustet mot og kunne håndtere eventuelle cyberangrep. Nokså raskt ble det innført ulike sanksjoner innen verdipapirområdet, blant annet forbud mot å tilby investeringstjenester til russiske interesser. Dette medførte behov for å følge opp handelsplasser og verdipapirsentraler.

Gjennom sommeren og høsten fikk krigen også betydelige konsekvenser for energimarkedet. Reduserte gassleveranser til Europa har, sammen med pågående omstillinger i energiproduksjonen, gitt høye energipriser. Høyere energipriser og økt prisvolatilitet gir store utslag i finansielle instrumenter med energi som underliggende vare. Den store økningen i energipriser og økt prisvolatilitet har blant annet skapt likviditetsutfordringer for markedsaktører knyttet til høye krav til sikkerhetsstillelse (marginkrav) ved handel av energiderivater. Finanstilsynet hadde gjennom 2022 tett oppfølging av risikofaktorene knyttet til uroen i energimarkedet, blant annet gjennom kontakt med Nasdaq Oslo, tilsynsmyndigheter i andre europeiske land, Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og sentrale markedsaktører.

EU-kommisjonen har lagt fram flere forslag til tiltak for å dempe uroen knyttet til stadig økende energipriser, som antas å få en effekt også for kraftmarkedet. Finanstilsynet fulgte utviklingen tett i 2022, ettersom forslagene fra EU-kommisjonen kan ha både direkte og indirekte betydning for det nordiske energiderivatmarkedet og handelen på Nasdaq Oslo ASA.

Finanstilsynet avsluttet i 2022 tilsynet med Oslo Børs’ opptaksprosesser på Euronext Growth som en del av et større tematilsyn som også rettet seg mot åtte verdipapirforetak og tre revisjonsselskaper. Finanstilsynet påpekte i tilsynsrapporten forhold knyttet til forsvarlig behandling av opptakssøknader, oppfølging av verdipapirforetakene (Euronext Growth Advisors) og deres rolle samt uklarheter i Oslo Børs’ regelverk for informasjon fra utstederselskapene.

Finanstilsynet startet et IT-tilsyn med Oslo Børs høsten 2022 med vekt på ivaretakelsen av kontinuitet og beredskap for egne og utkontrakterte IT-tjenester. Tilsynet er forventet ferdigstilt i første kvartal 2023.

Finanstilsynet har som oppgave å fastsette grenser for hvor store posisjoner som kan holdes i varederivater. Formålet med posisjonsgrensene er å redusere risikoen for alvorlige forstyrrelser i det underliggende fysiske markedet. Handelsplasser og verdipapirforetak må rapportere sine posisjoner på daglig basis, og Finanstilsynet fulgte gjennom 2022 opp foretakenes innrapportering.

Tilsyn med atferdsreglene i verdipapirmarkedet

De generelle atferdsreglene og tilsyn med at disse følges, skal bidra til investorbeskyttelse og god allokering og prising av kapital. Reglene om ulovlig innsidehandel, markedsmanipulasjon og tilbørlig informasjonshåndtering er sentrale. Finanstilsynet følger også opp reglene om listeføring, undersøkelsesplikt, forbud mot urimelige forretningsmetoder samt meldeplikt og flaggeplikt ved verdipapirhandel. I tilsynet med og overvåkingen av at atferdsreglene følges, har Finanstilsynet et nært samarbeid med Økokrim og Oslo Børs.

Flertallet av sakene som ble fulgt opp i 2022, ble rapportert til Finanstilsynet fra verdipapirforetak, utenlandske myndigheter og investorer. Mange saker ble også oversendt fra Oslo Børs eller initiert av Finanstilsynet selv på bakgrunn av hendelser i markedet. Finanstilsynets egne overvåkingssystemer utløste et stort antall alarmer som førte til videre undersøkelser.

I 2022 undersøkte Finanstilsynet:

• 160 saker om mulig ulovlig innsidehandel og/eller brudd på taushetsplikt/listeføring

• 158 saker om mulig markedsmanipulasjon/urimelige forretningsmetoder

• 29 saker om flaggepliktig verdipapirhandel

• 43 saker om meldepliktig verdipapirhandel

• 8 saker om meldepliktige shortposisjoner

• 97 andre varsler av ulik art fra privatpersoner

Totalt mottok Finanstilsynet 163 rapporter fra verdipapirforetak og markedsplasser etter bestemmelsen om rapporteringsplikt ved mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon. Videre mottok Finanstilsynet 60 rapporter fra utenlandske tilsynsmyndigheter om innsidehandel eller markedsmanipulasjon.

Gjennomføring av prospektkontrollen i 2021

I 2022 godkjente Finanstilsynet 58 aksjeprospekter, som var noe høyere enn i 2021. Finanstilsynet avbrøt 17 kontrollprosesser i 2022 (mot 13 i 2021) etter at kapitalinnhentinger og/eller noteringer ble avlyst.

Finanstilsynet startet i 2022 kontroll av 29 prospekter for nye aksjenoteringer (mot 19 i 2021). Av disse ble 19 prospekter (mot 15 i 2021) benyttet i forbindelse med førstegangsnotering av aksjer på Oslo Børs eller Euronext Expand. Finanstilsynet godkjente 48 prospekter for allerede noterte selskaper og førstegangsnoteringer. I tillegg kontrollerte tilsynet ti prospekter for aksjeemisjoner i unoterte selskaper. Antall obligasjonsprospekter i 2022 var noe lavere enn i 2021, med henholdsvis 47 mot 52.

Kapitalmarkedet var i 2022 preget av krigen i Ukraina, europeisk energikrise, økende inflasjon, stigende rentenivå og fall i globale aksjemarkeder. Videre var markedet, i likhet med fjoråret, preget av usikkerhet knyttet til koronapandemien og forstyrrelser i globale forsyningskjeder. Prospektkontrollen var i 2022 preget av lite forutsigbare prosesser som følge av markedsforholdene. Flere prospektprosesser enn normalt ble utsatt eller avbrutt på utsteders initiativ som følge av usikkerhet rundt de underliggende transaksjonene.

Tilsyn med den finansielle rapporteringen fra noterte foretak

I kontrollen med finansiell rapportering i 2022 prioriterte Finanstilsynet å følge opp konsekvenser av covid-19, klimarisiko, regnskapsføring av forventede kredittap i kredittinstitusjoner i henhold til IFRS 9 og tilhørende noteopplysninger i henhold til IFRS 7, og IFRS 16 Leieavtaler.

Finanstilsynet bruker flere kriterier for å velge hvilke foretak som skal kontrolleres. Noen foretak blir valgt ut som følge av signaler eller rotasjon, mens andre foretak blir valgt ut på bakgrunn av risikovurderinger. Den risikobaserte analysen bygger blant annet på innrapportering av opplysninger fra foretakene via Altinn.

Hele eller deler av den finansielle rapporteringen til 18 foretak ble gjennomgått. Kontrollen rettet seg særlig mot utstedere av aksjer og egenkapitalbevis, men også mot enkelte utstedere av obligasjoner. I tillegg ble alle noterte foretaks revisjonsberetninger gjennomgått. 13 foretak ble fulgt opp nærmere. Elleve av disse sakene er fortsatt under arbeid. I tillegg er to saker fra tidligere år avsluttet.

7.4.6 Revisjon og regnskapsføring

Tilsyn med revisorer

Finanstilsynets tilsyn med revisorer omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak, registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet kontrollerer at revisor ivaretar sin uavhengighet og utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte og i samsvar med lovgivningen og god revisjonsskikk. Finanstilsynet kontrollerer også foretakenes etterlevelse av hvitvaskingslovgivningen.

Revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse, skal etter revisorloven omfattes av periodisk tilsyn minst hvert tredje år. I 2021 gjennomførte Finanstilsynet fire periodiske tilsyn. Øvrige revisorer skal kontrolleres minst hvert sjette år. Revisorforeningen utfører disse kontrollene for sine medlemmer, mens Finanstilsynet fører periodisk tilsyn med revisorer som ikke er medlemmer av Revisorforeningen.

Finanstilsynet gjennomførte i 2022 et tematilsyn om regnskapsførers og revisjonsselskaps bekreftelser av statens kompensasjonsordning for næringslivet som følge av koronapandemien. Tematilsynet omfattet 15 revisjonsselskaper og 15 regnskapsførerselskaper. Finanstilsynets gjennomgang viste at både regnskapsførere og revisorer i stor grad hadde gjennomført kontrollhandlingene som var nødvendige for å kunne bekrefte søknadene til foretakene, slik at de kunne få utbetalt støtte, og at de hadde ivaretatt oppgaven på en tilfredsstillende måte. Det er publisert en rapport etter tematilsynet

Til sammen ble 61 signaler fulgt opp i 2022. 22 av signalene ble fulgt opp ved tilsyn. Finanstilsynet sendte også 39 signaler til revisjonsselskaper der selskapene ble bedt om å gjennomføre en dokumentert egenevaluering av mottatt innrapportering.

Tilsyn med regnskapsførere

Finanstilsynets tilsyn med regnskapsførere omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak og registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet kontrollerer at regnskapsfører utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte, i samsvar med lovgivningen og etter god regnskapsføringsskikk.

I Norge er det om lag 15 000 autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper. Finanstilsynets tilsynsarbeid er risikobasert og er i hovedsak rettet mot regnskapsførerforetak og regnskapsførere som er ansvarlige for regnskapsføreroppdrag. Finanstilsynet gjennomfører tilsyn basert på innrapporteringer, samt medieomtale og andre kilder som kan tilsi mistanke om regelbrudd. Finanstilsynet registrerte i 2022 til sammen 149 innrapporteringer og andre signaler som kan indikere feil i oppdragsutførelsen hos regnskapsførere. Dette er tilsvarende som for 2021.

I 2022 gjennomførte Finanstilsynet 44 tilsyn. I tillegg gjennomførte Finanstilsynet et tematilsyn rettet mot regnskapsfører- og revisjonsselskaper som omfattet 15 regnskapsførerselskaper. Se nærmere omtale under tilsynet med revisorer.

Regnskap Norge gjennomfører kvalitetskontroll av sine medlemmer minst hvert sjuende år.

7.4.7 Eiendomsmegling

Finanstilsynet fører kontroll med at eiendomsmegling drives i samsvar med krav i lov og forskrift. Virksomheten skal drives i samsvar med god meglerskikk, og foretakene skal ha systemer for risikostyring og internkontroll. Finanstilsynet prioriterer den delen av eiendomsmeglingsbransjen som driver med boligformidling. Det er særlig viktig at forbrukerne i dette markedet har nødvendig tillit til eiendomsmegleren som formidler boligen og gjennomfører oppgjøret.

Finanstilsynet gjennomførte 14 tilsyn i 2022. Forvaltning og kontroll med klientmidler, etterlevelse av hvitvaskingsregelverket samt risikostyring og internkontroll var sentrale kontrollområder. Finanstilsynet gjennomførte tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i ti eiendomsmeglingsforetak. Finanstilsynet undersøkte foretakenes risikovurderinger og rutiner på området samt etterlevelse av rutiner og regelverk i oppdragsgjennomføringen. I tillegg gjennomførte Finanstilsynet oppfølgingstilsyn i tre foretak hvor tilsyn ble gjennomført i 2021, og hvor det var avdekket større mangler ved etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket. De vanligste manglene som avdekkes på tilsyn, er mangelfulle risikovurderinger og rutiner, manglende sammenheng mellom risikovurdering og rutineverk samt mangelfull internkontroll og manglende opplæring.

7.4.8 Inkassovirksomhet

Tilsynet med inkassovirksomhet omfatter foretak med bevilling til å inndrive forfalte pengekrav for andre (fremmedinkasso) og foretak som kjøper opp forfalte pengekrav og selv driver inn disse (oppkjøps- og egeninkasso). Tilsynet med inkassoforetak omfatter kontroll av at foretakene følger god inkassoskikk og ikke benytter inkassometoder som utsetter noen for urimelig press, skade eller ulempe. Ved utgangen av 2022 hadde 76 foretak fremmedinkassobevilling, mot 81 i 2021 og 90 i 2020. I tillegg har seks oppkjøpsforetak bevilling til å drive inkassovirksomhet.

I 2022 ble det gitt 48 inkassobevillinger til enkeltpersoner og foretak. I disse sakene, og ved endringer i foretakenes ledelse og styrer, gjennomførte Finanstilsynet i tillegg en rekke egnethetsvurderinger. Ingen tillatelser ble tilbakekalt i 2022, verken foretakstillatelser eller personlige tillatelser.

I 2022 ble det gjennomført tilsyn i tre inkassoforetak, med gjennomgang av hele virksomheten. Det ble i tillegg gjennomført to begrensede dokumentbaserte tilsyn.

Finanstilsynet igangsatte mot slutten av 2021 en temabasert undersøkelse av hvordan inkassoforetak anvender telefonisk oppfølging av skyldnere. Undersøkelsen viste, i tillegg til at foretakenes risikostyring og internkontroll i tilknytning til den telefoniske virksomheten varierte i kvalitet og omfang, at det var stor variasjon i hvordan foretakene vurderte hvor mange ganger de kunne kontakte skyldnere på telefon innenfor en tidsperiode. Finanstilsynet fant det derfor hensiktsmessig å beskrive tilsynets vurderinger av god inkassoskikk for telefonisk inkassovirksomhet i et rundskriv (rundskriv 5/2022). Dette omfatter blant annet grenser for antall telefoniske anropsforsøk.

7.5 Hvitvasking

Kriminalitetsbekjempelse er et av delmålene i Finanstilsynets strategi og følges opp blant annet gjennom tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket blant foretak under tilsyn. Finanstilsynets virkemidler for å oppnå dette er blant annet å gjennomføre stedlige og dokumentbaserte tilsyn og gi veiledning til virksomheter som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven

Russlands krigføring mot Ukraina endret kriminalitetsbildet i 2022. I Økokrims trusselvurdering framheves blant annet økt risiko for sanksjonsomgåelser, menneskesmugling og utnyttelse av sårbare mennesker, eksempelvis til arbeidslivskriminalitet. EUs overnasjonale risikovurdering fastslår at koronapandemien, som påvirket kriminalitetsbildet i 2020 og 2021, også var relevant i 2022. Økokrim framhever også i trusselvurderingen koblinger mellom ulike profesjonelle aktører og sentrale personer i kriminelle miljøer. Økokrim har observert at ulike profesjonelle aktører, herunder advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere og personer innen bank og finans, tilrettelegger for ulike former for økonomisk kriminalitet og hvitvasking.

Tilsyn med foretakenes etterlevelse av hvitvaskingsregelverket var i 2022 en del av generelle tilsyn i foretakene, men ble også gjennomført som rene hvitvaskingstilsyn. Tilsynene i 2022 avdekket blant annet mangler ved foretakenes risikovurderinger, rutiner og opplæring.

Gjennom tilsynsarbeidet i 2022 fulgte Finanstilsynet blant annet opp foretakenes risikobaserte etterlevelse av hvitvaskingsloven. Dette omfattet blant annet foretakenes kundekjennskap og virksomhetsinnrettede risikovurderinger, hvordan kravene til løpende oppfølging overholdes og bankenes screening av kunder og transaksjoner med tilknytning til sanksjonerte personer. Det ble fattet vedtak om overtredelsesgebyr overfor tre banker, to revisjonsforetak, fem regnskapsførerforetak og to eiendomsmeglerforetak. Finanstilsynet fulgte også opp DNB Bank ASAs manglende dokumentasjon på kundenes identitet og ila banken tvangsmulkt på kr 50 000 per virkedag inntil forholdet er rettet.

Tilsynserfaringer viser at flere rapporteringspliktige har økt innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Finanstilsynet har samtidig avdekket at etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i mange tilfeller fortsatt er mangelfull. Manglende risikoforståelse, utilstrekkelig kapasitet til å følge opp risikoer og svake rutiner for antihvitvaskingsarbeidet er blant forbedringsområdene Finanstilsynet har påpekt på flere tilsyn.

Spesielt om tilsyn med tilbydere av virtuelle valutatjenester

Tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta er underlagt hvitvaskingsregelverket, og Finanstilsynet fører tilsyn med foretakenes etterlevelse av dette. Finanstilsynet har ingen andre tilsynsoppgaver overfor tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta.

Ett nytt foretak ble registrert i 2022.

Finanstilsynet gjennomførte ett stedlig tilsyn hos en registrert tilbyder av virtuelle valutatjenester i 2022. Konklusjoner fra tilsynet vil foreligge i 2023. I 2022 fulgte Finanstilsynet også opp pålegg som ble gitt til tilbydere av virtuelle valutatjenester etter tilsyn gjennomført i 2021.

I samarbeid med politiet og Økokrim fulgte Finanstilsynet opp flere uregistrerte aktører gjennom året med sikte på å stanse ulovlig virksomhet, inkludert utenlandske selskaper som retter seg mot det norske markedet.

Spesielt om tilbydere av virksomhetstjenester

Det ble registrert to nye tilbydere av virksomhetstjenester i 2022, slik at det ved utgangen av året var totalt fem foretak som hadde slik autorisasjon. Utover den kontroll som gjøres ved registrering, gjennomførte Finanstilsynet ikke tilsyn med disse tilbyderne i 2022.

7.6 Regnskap og budsjett

Stortinget fastsetter utgiftsbudsjettet og inntektsbudsjettet til Finanstilsynet som en del av statsbudsjettet. Budsjettet for 2022 til driftsutgifter var opprinnelig på 440 mill. kroner. Budsjettet ble senere økt med 6,7 mill. kroner som kompensasjon for lønnsoppgjøret og fratrukket 70 000 kroner for mindre reisevirksomhet. Inkludert overførte midler på 13,8 mill. kroner fra 2021 var samlet disponibel utgiftsramme til drift 460,3 mill. kroner. Deler av budsjettet er øremerket IT-utviklingsprosjekt. I 2022 ble det bevilget 35,3 mill. kroner til formålet, som sammen med overførte midler fra 2021 på 3,1 mill. kroner ga 38,4 mill. kroner til disposisjon. Fra 2022 inngår det en styrking på 21,5 mill. kroner til en digitaliseringssatsing, hvorav 15 mill. kroner på post 45 og 6,5 mill. kroner på post 01. Denne satsingen skal etter planen pågå i perioden 2022–2026.

Utgiftene i 2022 summerte seg totalt til 489,4 mill. kroner, en nominell økning på 4,9 pst. fra 2021. De samlede lønnsutgiftene var på 324 mill. kroner, som var 4,7 pst. mindre enn i 2021. Tallet på utførte årsverk var beregnet til 288 i 2022, mot 294 i 2021. Nedgang i de samlede lønnsutgiftene kan forklares med en nedgang i pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Utgiftene til pensjonspremie var på 15,8 mill. kroner i 2022 en nedgang på 57,1 pst. fra 2021. Utbetalinger til investering og andre utbetalinger til drift viser en økning på 30,3 pst. fra 2021. Økningen knyttes blant annet til digitaliseringssatsingen, økte utgifter til drift av lokalene, hovedsakelig som følge av økte energipriser og økt betaling for Norges deltakelse i tilsynsmyndighetene i EU og to EU-programmer.

Finanstilsynet krever gebyr for kontroll av prospekter etter verdipapirhandelloven, for behandling av søknader om konsesjon til å drive virksomhet som betalingsforetak, som e-pengeforetak, som opplysningsfullmektig og for behandling av bevilling etter inkassoloven. Samlet ble det innbetalt 13,8 mill. kroner i 2022, mot 14,3 mill. kroner i 2021. Av dette var gebyr for kontroll av prospekter 13,3 mill. kroner i 2022, mot 14 mill. kroner i 2021.

Utgiftene til Finanstilsynet blir etter finanstilsynsloven § 9 dekket av institusjoner som er under tilsyn i budsjettåret. Etter loven skal utgiftene fordeles på de ulike institusjonsgruppene etter omfanget av tilsynsarbeidet. Samlet krav utgjorde 488,4 mill. kroner. Tilsynsavgiften blir fordelt på det enkelte foretaket etter utfyllende regler i forskrift.

Tilsynsavgiften ble, etter foregående høring hos de aktuelle bransjeorganisasjonene, sendt til foretakene under tilsyn for betaling i mai 2022. I alt 15 335 tilsynsenheter ble omfattet av utlikningen, se fordelingen i figur 7.1. Av disse var 90 utenlandske filialer. Den største tilsynsgruppen er regnskapsførere, med 12 080 enheter ved inngangen av 2022.

Riksrevisjonen reviderer Finanstilsynets virksomhet. Revisjonsmeldingen for 2022 skal foreligge innen 1. mai 2023 og vil bli publisert på Finanstilsynets nettsted.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Finanstilsynet.