6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Hvordan våre høyere utdanningsinstitusjoner evner å møte arbeidslivets kompetansebehov er avgjørende for samfunnets omstillingsevne. I løpet av de neste ti årene vil om lag en halv million nyutdannede kandidater fra norske universiteter og høyskoler være ute i samfunnet. Regjeringen er opptatt av at disse får kompetanse, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å delta i og utvikle fremtidens arbeidsliv og skape verdier for samfunnet.

Kunnskapsdepartementet legger derfor frem stortingsmeldingen Utdanning for omstilling. Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Arbeidslivsrelevans handler både om hva studentene skal lære, og hvordan de skal lære det. Utdanningene må utformes for å møte dagens kompetansebehov, men også nye behov som oppstår som følge av blant annet digitalisering, det grønne skiftet og demografiske endringer.

Meldingen skal legge til rette for at flere studenter enn i dag får en tydeligere tilknytning til arbeidslivet allerede i løpet av studiene. Det krever bredere dialog og mer systematisk samarbeid mellom universiteter og høyskoler og virksomheter både i stat og kommune, privat næringsliv og frivillig sektor.

Utdanningenes kvalitet og relevans er først og fremst universitetenes og høyskolenes ansvar. Regjeringen forventer at institusjonene prioriterer egne ressurser, tar i bruk eksisterende virkemidler og benytter det handlingsrommet de har for å fremme aktiviteter som styrker utdanningenes arbeidslivsrelevans.

Meldingen peker ut en retning for regjeringens videre politikk for samspillet mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Noen tiltak innebærer i hovedsak vurderinger, utredninger og gjennomgang av regelverk. Utgiftene til dette vil bli dekket innenfor de ordinære budsjettrammene.

Innenfor langtidsplanens opptrappingsplan for kvalitet i høyere utdanning er det bevilget til sammen 130 mill. kroner i 2019, 2020 og 2021 til kvalitetsprogrammene i Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), for utlysninger av blant annet prosjekter for økt arbeidsrelevans, studentaktiv læring, sentre for fremragende utdanning og praksis i kommunene for helse- og sosialfagstudenter. Som en del av Utdanningsløftet har Stortinget i 2020 og 2021 bevilget rundt 300 mill. kroner til fleksibel utdanning rettet mot ledige og permitterte og andre som har blitt rammet av den økonomiske krisen.

I meldingen varsler regjeringen at den vil utrede en forsterkning av kommunenes ansvar for praksis for helse- og sosialfagstudenter. Blant annet skal det utredes hvilke forpliktelser og kostnader det vil innebære for kommunene. Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartmentet skal samarbeide om utredningsarbeidet, som vil dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Tiltak som eventuelt vil bli foreslått som følge av utredningen og som krever bevilgningsøkninger, vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

I meldingen varsler regjeringen at den vil utrede hvordan private aktører som leverer tjenester til det offentlige, skal få et ansvar for å bidra til utdanning av helse- og sosialfagstudenter. Utredningsarbeidet vil dekkes innenfor Kunnskapsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets gjeldende budsjettrammer. Tiltak som eventuelt vil bli foreslått som følge av utredningen og som krever bevilgningsøkninger, vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

I meldingen varsler regjeringen å øke bruken av praksis i staten gjennom å utvikle en veileder og ved at departementene og noen utvalgte statlige virksomheter går foran og tilbyr praksisopphold til studenter. Utgifter til veilederen vil dekkes innenfor Kunnskapsdepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets gjeldende budsjettrammer. Kostnader forbundet med selve praksisoppholdene dekkes innenfor statlige arbeidsgiveres og universiteter og høyskolers gjeldende budsjettrammer.

I meldingen varsler regjeringen at den vil fortsette satsingen på fleksibel utdanning og utvikle en strategi for fleksibel og desentralisert utdanning. Stortinget har for 2021 bevilget til sammen 97 mill. kroner til fleksible utdanningstilbud som lyses ut til universiteter og høyskoler gjennom Diku og det er satt av inntil 40 mill. kroner til tilskudd til fleksible videreutdanningstilbud som lyses ut av Kompetanse Norge. Utgiftene til å utvikle strategien vil bli dekket innenfor Kunnskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer. Tiltak som eventuelt vil bli foreslått som følge av strategiprosessen og som krever bevilgningsøkninger, vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

I meldingen varsler regjeringen at den vil gi Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i oppgave å samordne overlappende deler av kvalitetsprogrammene og kompetanseprogrammet slik at det blir en enkel tilskuddsordning for fleksibel utdanning som svarer til arbeidslivets behov. Dette vil ha administrative konsekvenser for direktoratet.

I meldingen varsler regjeringen at arbeidet med å utvikle utdanningsfinansieringen skal fortsette, slik at den blir mer fleksibel og tilpasset en utvikling med mer tilgjengelig høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Dette krever endringer i forskrift om utdanningsstøtte og i Lånekassens saksbehandlingssystem. Tiltak som krever bevilgningsøkninger vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

Regjeringen vil også følge opp meldingens forventninger om økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet i forbindelse med arbeidet med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for perioden 2023–2032.

Kunnskapsdepartementet vil følge opp forventninger og tiltak i meldingen – og politikk som presenteres i de strategiene som varsles – i styringsdialogen med universiteter og høyskoler og i møteplasser med partene i arbeidslivet.