3 Grunnlaget for reformen

Det er de senere årene lagt fram flere meldinger og planer for å møte de store demografiske utfordringene samfunnet står overfor. Denne reformen bygger på initiativ og tiltak som allerede er satt i gang for å utsette og forhindre sykdomsutvikling, fremme mestring og livskvalitet og styrke kompetansen, kvaliteten og kapasiteten i helse- og omsorgstjenestene. I det følgende gis en kort oversikt over de meste sentrale meldingene og planene. Disse utgjør fundamentet i kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet.

3.1 Meldinger til Stortinget

3.1.1 Folkehelsemeldingen

Med Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, fastsetter regjeringen tre nasjonale mål for folkehelsepolitikken:

• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder

• Befolkningen skal oppleve flere levekår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen

Hovedinnretningen er tiltak i alle sektorer som fremmer en helsevennlig livsstil for alle. Nye innsatsområder for folkehelsepolitikken er aktive eldre, å inkludere psykisk helse i folkehelsearbeidet og å legge til rette for helsevennlige valg. I meldingen har regjeringen blant annet lansert en mobilisering mot ensomhet, og det er gitt tilskudd til aktiviteter for å få flere ensomme eldre med på sosiale og fysiske aktiviteter.

Det er også inngått et samarbeid med KS om et kommunalt folkehelseprogram. Bedre helsedata og analyser er viktig for å få bedre oversikt over befolkningens helse, og det er etablert et nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt.

Fysisk aktivitet i form av styrke- og balansetrening er særlig viktig for godt voksne og eldre for å opprettholde selvstendighet, forebygge fall og mestre dagliglivets aktiviteter. Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for fysisk aktivitet. Videre er regjeringen i gang med å utarbeide en handlingsplan for friluftslivet hvor eldre vil være en av målgruppene.

Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om folkehelse våren 2019.

3.1.2 Legemiddelmeldingen

Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen – Riktig bruk – bedre helse, skal bidra til bedre folkehelse. Med meldingen setter regjeringen fire nasjonale mål for legemiddelpolitikken:

• Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler

• Legemidler skal ha lavest mulig pris

• Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

• Legge til rette for forskning og innovasjon

Legemidler brukes både for å forebygge og behandle sykdommer, og for mange pasienter innebærer legemiddelbehandling bedre livskvalitet og færre sykehusinnleggelser. I takt med økende legemiddelbruk i befolkningen øker imidlertid også risikoen for alvorlige bivirkninger og legemiddelinteraksjoner.

Pasientens legemiddelliste og legemiddelgjennomgang

For å unngå skadelige bivirkninger er det viktig at legemiddelbruken hos eldre følges nøye opp, for eksempel med regelmessige kontroller. Legemiddelfeil er en av de hyppigst forekommende uønskede hendelsene. Regjeringen har derfor innført krav om legemiddelgjennomgang på sykehjem. Denne trådte i kraft 1. januar 2017. Det skal gjennomføres legemiddelgjennomgang for pasient med langtidsopphold i sykehjem ved innkomst og minst en gang årlig. Utover dette skal legemiddelgjennomgang utføres når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling.

En oppdatert oversikt over legemidlene som hver enkelte pasient bruker, antas å være det viktigste enkelttiltaket for å bedre pasientsikkerheten på legemiddelområdet. Forskriftsendringer som er nødvendige for å etablere pasientens legemiddelliste, ble vedtatt 8. desember 2017. Første skritt videre vil være at pasienter som har elektronisk multidose får tilgang til sin legemiddelliste på helsenorge.no høsten 2018. Regjeringen tar sikte på at nasjonal innføring av pasientens legemiddelliste kan starte i 2021.

3.1.3 Primærhelsetjenestemeldingen

I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, skisserer regjeringen en rekke tiltak som skal bidra til at brukerne får mer helhetlige helse- og omsorgstjenester. Tverrfaglige team, økt kompetanse og bedre ledelse er sentrale satsningsområder. Dette er endringer som vil gi bedre tjenester til eldre innbyggere.

En teambasert tjeneste

For å gi mer sammenhengende tjenester og et bedre tilbud til blant annet eldre med kronisk sykdom skal det i 2018 gjennomføres to ulike piloter; en med primærhelseteam, og en med oppfølgingsteam

Primærhelseteam er en utvidet allmennlegepraksis bestående av fastlege, sykepleier og helsesekretær. Våren 2018 starter en pilotering av primærhelseteam i åtte kommuner og tre bydeler. Målet er å se om ny organisering av fastlegetjenestene kan gi et bedre tilbud til pasienter på fastlegens liste. Piloten skal gjennomføres over tre år og følgeevalueres.

Oppfølgingsteam skal gi syke med store og sammensatte behov et bedre tilbud. En viktig del av piloten er å prøve ut et nytt digitalt verktøy for å identifisere pasienter som har behov for tverrfaglig oppfølging, og som blant annet kan ha risiko for sykehusinnleggelse. Piloten skal gjennomføres over tre år og følgeevalueres.

Læringsnettverk for gode pasientforløp

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke gjennomføres i perioden 2016–2019. Til sammen 200 kommuner med tilhørende helseforetak deltar i inneværende periode. Målet er å sikre at brukerne får helhetlige, koordinerte og trygge tjenester.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) ble etablert 1. desember 2017. KPR skal gi mer kunnskap og åpenhet om hvordan helse- og omsorgstjenestene fungerer. Det er viktig for å gi brukerne og pasientene enda bedre tjenester. Det nye registeret vil være et viktig redskap for kommunale og statlige myndigheter i styringen, finansieringen og evalueringen av helse- og omsorgstjenestene.

3.1.4 Kvalitet- og pasientsikkerhetsmeldingen

Regjeringen la høsten 2017 fram Meld. St. 6 (2017–2018) Kvalitet og pasientsikkerhet. Målet med meldingen er større åpenhet og økt bevissthet rundt kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet, både i helsepolitikken og på alle nivå i tjenesten.

Pasientsikkerhetsprogrammet

Ett av de viktigste tiltakene i Meld. St. 6 (2017–2018) Kvalitet og pasientsikkerhet, er Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7. Pasientsikkerhetsprogrammet er rettet mot både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og har tre overordnede mål:

• Redusere pasientskader

• Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet

• Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten

Pasientsikkerhetsprogrammet arbeider ut mot kommunene gjennom to løp. Det ene er samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester for spredning av konkrete tiltakspakker gjennom læringsnettverk. Det er i regi programmet utarbeidet flere tiltakspakker som er relevante for kommunene, herunder å forebygge trykksår og fall, riktig legemiddelbruk, samstemming av legemiddellister, forebygging av underernæring og tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Det andre sporet er oppbygging av helhetlige pasient- og brukersikre kommuner. Fem kommuner deltar i piloten pasient – og brukersikker kommune. Pasient- og brukersikre kommuner innebærer at det skal etableres systematisk og vedvarende arbeid med pasient- og brukersikkerhet på alle nivå i kommunal helse- og omsorgstjeneste, fra kommuneledelsen til de som arbeider tett på pasienter og brukere hver dag

3.1.5 Meldingen om Nasjonal helse- og sykehusplan

I Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019, gir regjeringen rammene for utviklingen av sykehustjenestene. Planen er en viktig del av regjeringens arbeid for å skape pasientens helsetjeneste. Utgangspunktet er demografiutviklingen, med mer enn dobling av befolkningen over 75 år fram mot 2030. Siden sykdom øker med alderen er det særlig den eldre befolkningen som har behov for sykehusenes tjenester. Gjennomsnittlig bruker 70-åringene mer enn dobbelt så mye spesialisthelsetjenester som 40-åringene. Nasjonal helse- og sykehusplan skal sikre trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett bosted. Planen framhever også betydningen av desentraliserte spesialisthelsetjenester og samlokalisering med kommunale tjenester. Det gir større mulighet for helhetlige pasientforløp for eldre, som ofte er avhengig av tjenester fra begge nivå.

Det planlegges en ny helse- og sykehusplan som skal legges fram i 2019. Planen skal skissere den overordnede strategien for å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. Teknologi, samhandling, kompetanse og psykisk helsevern vil være sentrale temaer.

3.2 Omsorg 2020

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Den inneholder en rekke tiltak for å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i sykehjem og hjemmetjenester og for å utvikle nye og mer bærekraftige løsninger.

3.2.1 Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem, institusjoner og omsorgsboliger.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser ble styrket betydelig i 2014 ved at regjeringen økte statens andel fra 35 til 50 prosent ved bygging og rehabilitering av plasser. Dette har ført til et taktskifte i kommunenes byggeplaner.

Stortinget har i Innst. 110 S (2017–2018) bedt regjeringen sørge for at investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger likebehandler nybygg og oppgradering og modernisering av eksisterende bygningsmasse. Regjeringen vil komme tilbake til dette i budsjettsammenheng.

Regjeringen samarbeider med KS for å bygge flere heldøgnsplasser og for å få bedre oversikt over behovet. Med bakgrunn i dette samarbeidet og en analyse gjennomført av Statistisk sentralbyrå, er det lagt til grunn et behov for om lag 2500 plasser årlig i årene fram mot 2030.

3.2.2 Forsøk med statlig finansiering

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenesten startet opp 1. mai 2016. Målet er å undersøke om statlig finansiering kan bidra til økt likebehandling over kommunegrensene og sikre at brukernes behov dekkes på en bedre måte enn i dag. Forsøket gjennomføres i seks kommuner og omfatter to modeller.

Forsøket følgeevalueres. Erfaringene så langt, spesielt for kommuner i forsøkets modell A, er at brukermedvirkningen er styrket og kompetansen og samhandlingen har økt.

I regjeringsplattformen for perioden 2017–2021 legges det opp til å forlenge og utvide forsøket. Regjeringen vil komme tilbake til dette i budsjettsammenheng.

3.2.3 Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Morgendagens omsorgstjeneste må legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv. Velferdsteknologi gir eldre mulighet til å bevare livskvalitet, mestring og selvstendighet lenger. Det gir også eldre mulighet til å bo hjemme lenger. Økt bruk av velferdsteknologi er en av flere faktorer som kan bidra til en bærekraftig omsorgstjeneste i framtida. Nasjonalt velferdsteknologiprogram har som mål at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020.

Som del av programmet er det utviklet en metodikk for tjenesteinnovasjon (kalt Veikart for tjenesteinnovasjon). Videre har KS i samarbeid med SINTEF og Høgskolen i Sørøst-Norge utviklet Velferdsteknologiens ABC, en tverrfaglig opplæringspakke for ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Målet er å gi ansatte i helse- og omsorgstjenestene grunnleggende kompetanse i velferdsteknologi og tilgang til nødvendige arbeidsverktøy for å vurdere, ta i bruk og følge opp tjenester og tiltak der velferdsteknologi brukes.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram ledes av Helsedirektoratet i samarbeid med Direktoratet for e-helse og KS.

Trygghet og mestring

Som del av velferdsteknologiprogrammet, har flere kommuner prøvd ut teknologier for trygghet og mestring, blant annet varsling- og lokaliseringsteknologi, fallsensorer, elektroniske medisineringsstøtte og elektroniske dørlåser. Resultatene fra utprøvningen gjorde at programmet i 2017 gikk over fra pilotering til spredning og implementering i nye kommuner. 234 kommuner gjennom 28 samarbeidsprosjekter fikk i 2017 tilskudd til dette. Det skal bygges videre på erfaringer og kompetanse utprøvningskommunene har opparbeidet.

Avstandsoppfølging

Medisinsk avstandsoppfølging av kronisk syke er et utprøvingsprosjekt under Nasjonalt velferdsteknologiprogram. I prosjektet får pasienter med kroniske lidelser oppfølging hjemmefra via nettbrett og mobile sensorer. Pasienter og brukere forteller om bedre kontroll på egen helse, mer frihet og trygghet, og færre legebesøk og sykehusinnleggelser. Kommunene rapporterer om økt omsorgskapasitet og bærekraft. Prosjektet avsluttes våren 2018, og det vil utarbeides en endelig gevinstrapport fra prosjektet høsten 2018. Det skal bygges videre på erfaringene og kompetansen som er opparbeidet i prosjektet for medisinsk avstandsoppfølging. Høsten 2018 vil utprøvningen videreføres og rettes inn mot pilotene for primærhelseteam der dette er mulig. Formålet er å få tilstrekkelig kunnskap om avstandsoppfølging for å gi grunnlag for nasjonale anbefalinger og nasjonal innføring.

Teknologi for å motvirke ensomhet

For å mobilisere eldre og pårørende på måter som kan motvirke ensomhet og styrke det sosiale nettverket er det opprettet en tilskuddsordning for å utvikle og prøve ut teknologiske verktøy. Tiltaket skal legge til rette for møteplasser og samhandling mellom generasjoner for eksempel gjennom tilbud om datahjelp fra unge til eldre mennesker. Resultatene så langt viser at eldre kan bli mindre ensomme ved å få opplæring i informasjonsteknologi. En positiv effekt er at de føler seg mer inkludert i samfunnet når de mestrer digitaliserte ordninger som banktjenester og selvangivelse.

Arkitektur og infrastruktur

En viktig del av velferdsteknologiprogrammet er arbeidet med nasjonal arkitektur og infrastruktur for realisering av velferdsteknologiske løsninger. Felles arkitektur skal bidra til helhetlige tjenester hvor ulike løsninger fungerer sammen uavhengig av leverandør, kommunegrenser og aktør i helse- og omsorgssektoren.

I regjeringsplattformen for perioden 2017–2021 står det at regjeringen vil legge til rette for at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi.

Kilde: Helsedirektoratet/Direktoratet for e-helse

3.2.4 Demensplan 2020

Demensplan 2020 er regjeringens femårsplan for å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Målet er å skape et mer demensvennlig samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Brukerne har hatt en sentral rolle i utvikling av planen. Planen løfter fram tiltak som lovfesting av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens, brukerskoler for personer med demens og modeller for systematisk oppfølging etter diagnose. Andre tiltak er modeller for hjemmetjenester til personer med demens og pårørendeskoler.

Regjeringen vil i løpet av 2018 sende på høring forslag til endring av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.

3.2.5 Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk

Som del av Omsorg 2020 er det etablert et eget program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk. Målet med Pårørendeprogrammet er å anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgssituasjoner. Programmet skal også styrke kvaliteten på tjenestene til brukerne og deres pårørende.

I 2017 styrket regjeringen pårørendes rettsstilling. En ny lovbestemmelse i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester tydeliggjør kommunens plikt til å tilby støtte til pårørende i form av blant annet avlastning, veiledning og omsorgsstønad. Kommunen skal også vurdere de pårørendes behov, og utforme et helhetlig tilbud som både ivaretar den enkelte bruker og deres pårørende.

I regjeringsplattformen for perioden 2017–2021 står det at pårørende er en ressurs, og støtten til og samarbeidet med pårørende skal styrkes. Regjeringen vil legge fram en egen pårørendestrategi.

3.2.6 Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet

Helse- og omsorgsdepartementet har sammen med Frivillighet Norge og KS utarbeidet en nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet 2015–2020. Strategien skal legge til rette for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor og bidra til å rekruttere flere frivillige til helse- og omsorgssektoren. Et viktig mål med strategien er å styrke den enkeltes sosiale nettverk og redusere ensomhet.

Stiftelsen Livsglede for eldre arbeider for å styrke den aktive omsorgen og sette brukernes sosiale og kulturelle behov i sentrum. Tiltaket skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det, får opplæring, støtte og veiledning til å sette i system aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer. Verdighetssenteret i Bergen driver opplæring av koordinatorer for frivillig arbeid og spredning av opplæringsprogrammet Omsorg ved livets slutt. Tilskuddene til Livsglede for eldre og Verdighetssenteret er styrket i regjeringsperioden.

3.2.7 Andre tiltak

Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig

Regjeringen har lovfestet rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig og har samtidig pålagt kommunene å lage forskrifter med kommunale kriterier for tildeling av plass. Kommunene skal også føre ventelister over pasienter som oppfyller disse kriteriene, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsplass. Dette skal bidra til mer forutsigbarhet for eldre og deres pårørende.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet sørge for tertialvis rapportering av antall brukere som står på venteliste etter vedtak om at de oppfyller kommunens kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Det er også bedt om rapportering over antall brukere som står på venteliste for korttidsopphold der dette er tilgjengelig hos kommunene.

Trygghetsstandard

Regjeringen har tatt initiativ til å utvikle en trygghetstandard for sykehjem. Trygghetsstandarden skal konkretisere hvordan sykehjemmet kan sikre god ledelse, organisering, profesjonell praksis, innovasjon og måling av resultater. Helsedirektoratet har, sammen med representanter for bruker- og pårørendeorganisasjoner, KS, yrkesorganisasjonene og aktuelle fagmiljø utarbeidet en første versjon av trygghetsstandard. Denne piloteres nå i fire kommuner: Tromsø, Sortland, Kristiansund og Eidskog. Piloteringen omfatter tre temaområder: Ernæring, mat og måltider, aktivitet og omsorg mot livets slutt. Trygghetsstandarden vil videreutvikles i løpende samarbeid med de fire pilotkommunene. Prosjektet følgevalueres. Prosjektet avsluttes i 2018. Sluttproduktet skal være et kvalitetsutviklingssystem for sykehjem som kan tas i bruk i hele landet.

Kvalitetsindikatorer og nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse

Regjeringen vil at pasienter, pårørende og publikum skal få bedre kunnskap om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten. Helsedirektoratet har ansvaret for å utvikle et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenestene. Det er utviklet 31 indikatorer for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Regjeringen vil innføre flere kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren basert på bruker- og pårørendeerfaringer. Det er etablert et nasjonalt program for bruker- og pårørendeundersøkelser som startet opp høsten 2017. Programmet ledes av Helsedirektoratet med deltakere fra KS, Kommuneforlaget, Oslo kommune og Folkehelseinstituttet.

I regjeringsplattformen for perioden 2017–2021 står det at regjeringen vil legge til rette for å utvide bruken av objektive kvalitetsindikatorer og målinger av brukertilfredshet i kommunene, og sikre åpenhet om denne kunnskapen.

Forebyggende hjemmebesøk

Helse- og omsorgsdepartementet ga våren 2016 ut Rundskriv I-2/2016 Om forebyggende hjemmebesøk i kommunene. Rundskrivet er del av regjeringens satsning på å styrke de eldres ressurser, og å sikre dem gode og trygge helse- og omsorgstjenester. Forebyggende hjemmebesøk fremmer helse og mestring, og gir eldre mulighet til å leve et aktivt og selvstendig liv også når helsen blir redusert. Helsedirektoratet har utarbeidet veiledere som beskriver hvordan kommunene kan etablere og gjennomføre forebyggende hjemmebesøk. I regjeringsplattformen for perioden 2017–2021 står det at regjeringen vil stimulere til at flere kommuner gjennomfører forebyggende hjemmebesøk for eldre.

3.3 Utdanning og forskning

3.3.1 Kompetanseløft 2020

Regjeringen vil ha en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Kompetanseløft 2020 er regjeringens plan for å sikre god kompetanse, rekruttering og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltakene omfatter alle nivå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og favner bredt. Samlet er det bevilget om lag 1,6 mrd. kroner til Kompetanseløft 2020 i 2018.

Kompetanseløft 2020 består av seks strategier:

• Sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfaglig personell

• Sikre at grunn- og videreutdanningene har god kvalitet og er tilpasset tjenestens behov

• Heve kompetansen hos de ansatte med mål om styrket forskning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis

• Legge til rette for tjenesteutvikling, teamarbeid og innovasjon

• Bidra til god praksis, faglig utvikling, større faglig bredde og kunnskapsspredning

• Bidra til bedre ledelse gjennom målrettet satsing på økt lederkompetanse

Riktig kompetanse på riktig sted er avgjørende for at brukerne skal få gode helse- og omsorgstjenester. Personell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene trenger i mange tilfeller høyere og bredere kompetanse enn i dag. For å heve kvaliteten på tjenestene i kommunene, har regjeringen lagt fram lovendringer som stiller krav til hvilke profesjoner kommunene må sørge for å ha for å gi innbyggerne gode og forsvarlige tjenester. Fra 1. januar 2018 stilles det krav om at kommunene skal ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 1. januar 2020 skal kommunene i tillegg ha knyttet til seg ergoterapeut og psykolog.

God ledelse er en forutsetning for tjenester av god kvalitet og for gjennomføring av reformen Leve hele livet. Gjennom Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten tilbys ledere i den kommunale- og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten en utdanning skreddersydd behovet i sektoren. Hittil har om lag 250 personer fullført utdanningen. Et samarbeid mellom Nasjonal ledelsesutvikling i helseforetakene (NLU) og KS skal blant annet bidra til å styrke ledelsen og samhandlingen på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene skal, sammen med KS, utrede felles lederutviklingsprogram med sikte på iverksettelse fra 2019.

Regjeringen har med virkning fra 1. januar 2017, fastsatt Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Den stiller klarere krav til lederskap i helse- og omsorgstjenesten. Forskriften er tydelig på hvilke oppgaver plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere omfatter. Det slås tydelig fast et det er toppledelsen som har dette ansvaret. Dette er et hovedverktøy for å jobbe systematisk med kvalitetsforbedring i tjenestene.

Gjennom Kompetanseløft 2020 er det satset på desentraliserte utdanningsløp, som har vist seg å være særlig effektivt for å sikre rekruttering og stabil bemanning i områder som ligger langt fra utdanningsinstitusjoner. Nærmere 4300 kandidater har fullført en grunn- eller videreutdanning med tilskudd knyttet til Kompetanseløft 2020 i 2016. I tillegg er 9400 personer under utdanning.

Kommunene kan gjennom et eget kompetanse- og innovasjonstilskudd søke om midler til både grunn-, videre- og etterutdanning av sine ansatte og til innovasjonsprosjekter for å utvikle nye og bedre løsninger i omsorgssektoren.

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester og andre kunnskaps- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenestene bidrar med oppdatert kunnskap som kan styrke kvaliteten i tjenestene. I tillegg pågår det nærmere 30 tiltak knyttet til kompetanseheving av ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, blant annet i etikk.

Faglig bredde kan vurderes både gjennom variasjon av faggrupper i tjenesten og gjennom konkrete tiltak for å tilføre nye behandlings- og oppfølgingsmetoder. For å utvikle og spre miljøbehandlingsmetoder og arbeidsformer er det oppretter et nasjonalt kompetansemiljø for kultur, helse og omsorg. Det er videre utviklet et opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i omsorgstjenestene. I tillegg dekker oppstart av Mitt livs ABC høsten 2016 et lenge etterspurt opplæringstilbud til ansatte som arbeider med mennesker med utviklingshemming.

Ny organisering av tjenestene i team vil føre til at nye personellgrupper får nye roller og oppgaver. Blant annet kan sykepleiere med videreutdanning i avansert klinisk sykepleie fylle nye roller i oppfølging av eldre gjennom sin utvidete kliniske kompetanse. Regjeringen har derfor etablert en tilskuddsordning for nettopp videreutdanning for sykepleiere i avansert klinisk sykepleie.

Blant andre viktige tiltak er krav om at alle nye leger som ansettes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter 1. mars 2017, skal være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering.

Det pågår også et arbeid for å sikre at relevante grunn- og videreutdanninger besvarer kompetansebehovet i tjenestene. Som en oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis, lages det et nytt system for styring av læringsutbytte i de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene. Innholdet i utdanningene skal i større grad enn i dag utvikles og oppdateres regelmessig i tråd med tjenestenes behov.

3.3.2 Forskning og innovasjon

Regjeringen har lagt fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2015–2024. Denne er nå til revidering. En av prioriteringene i planen er fornyelse av offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester. Regjeringen ønsker en offentlig sektor som er pådriver for innovasjon og kunnskapsutvikling i helse og omsorg. Regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21 – strategien, Forskning og innovasjon i helse og omsorg (2015–2018) har et kunnskapsløft for kommunene som ett av sine innsatsområder.

De viktigste virkemidler for å få til mer praksisnær tjenesteforskning som er relevant for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, ligger i Norges forskningsråds programmer. Følgende programmer, som finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet, er relevante og aktuelle for forskning på og om eldre: Bedre helse og livskvalitet (BEDREHELSE), God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (BEHANDLING) og Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL). Det siste programmet skal bidra til forskning og innovasjon på kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, og løfter fram pasientforløp, omsorgsforskning, tjenesteinnovasjon og innovasjoner gjennom velferdsteknologi.

Gjennom HELSEVEL øremerkes midler til Senter for omsorgsforskning, som er regionalt lokalisert ved fem høgskoler og universitet med helse- og sosialutdanning, med senteret på Gjøvik som koordinator. Denne satsingen skal styrke praksisnær forskning og bidra til å øke kvaliteten på et forskningssvakt område som omsorgsforskning har vært.

Helse- og omsorgsdepartementet har som ledd i oppfølgingen av HelseOmsorg21-strategien gitt Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse i oppdrag å utrede et helhetlig nasjonalt innovasjonssystem og innovasjonsmodell for helse- og omsorgstjenestene, samt utarbeide en veileder for tjenesteinnovasjon innenfor helse- og omsorgstjenesten. Endelig rapport ble levert i februar 2018.

3.4 Andre handlingsplaner og strategier

3.4.1 Opptrappingsplan for rusfeltet 2016–2020

Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) er regjeringens satsing på rusfeltet. Planen har en økonomisk ramme på 2,4 mrd. kroner i planperioden. Opptrappingsplanen tar for seg de tre innsatsområdene: tidlig innsats, behandling og oppfølgingstjenester.

Regjeringen vil i planperioden bidra til å øke oppmerksomheten om eldre og rus. Viktige tiltak er blant annet å øke kompetansen blant helse- og sosialpersonell og styrke behandlings- og oppfølgingstilbudet til et voksende antall eldre med rusproblemer. Opptrappingsplanen for rusfeltet skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats overfor grupper som står i fare for å utvikle rusproblemer og for personer med alvorlig rusavhengighet, samt deres pårørende. Hovedinnsatsen rettes mot kommunene der utfordringene er størst.

3.4.2 Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019

Som oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, la regjeringen høsten 2016 fram Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019. Planen retter seg i hovedsak mot brukere med funksjonsnedsettelser som følge av fysisk sykdom. Planen skal gjøre det lettere for innbyggere i alle aldre å få tilgang til tjenester. Blant annet er kravene for å få tilgang til logoped forenklet, og antallsbegrensningen på kiropraktorbehandling er avviklet.

I opptrappingsplanen inngår tiltaket ParkinsonNet. Det er en modell som skal gi personer med parkinson bedre tjenester. ParkinsonNet tar utgangspunkt i pasientens kunnskap om egen sykdom og tilpasset egentrening. Modellen prøves ut i et pilotprosjekt i perioden 2017–2019, i nært samarbeid med Norges Parkinsonforbund.

3.4.3 Strategi for god psykisk helse 2017–2022

Regjeringen har lagt fram en strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet (2017–2022). Dette er den første strategien som spenner over hele psykisk helsefeltet, fra folkehelse til behandling og rehabilitering. Målet er at flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel, og at de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Strategien vektlegger tidlig innsats for å fange opp de som trenger hjelp og gode, tilgjengelige og koordinerte tjenester til de som utvikler psykisk sykdom. Strategien retter seg mot hele befolkningen, men har et særskilt kapittel om barn og unge som i tråd med Stortingets anmodningsvedtak kan danne grunnlag for en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Grepene og tiltakene som presenteres i strategien for øvrig er like aktuelle for eldre som for befolkningen for øvrig.

3.4.4 Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017–2021

Regjeringens Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) inneholder en rekke satsinger for at voldsutsatte skal få bedre beskyttelse. Videre skal tjenestene ha god og riktig kompetanse og det forebyggende arbeidet skal styrkes.

Fra 1. januar 2018 er lovverket endret slik at helse- og omsorgstjenestenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep er tydeliggjort.

En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2017 viser at eldre utsettes for vold i større grad enn tidligere antatt. Eldre som har vært utsatt for alvorlig fysisk vold eller overgrep tidligere i livet, er vesentlig mer voldsutsatt også i eldre år. Forebygging og tidlig avdekking vil dermed kunne bidra til å redusere forekomsten av vold og overgrep også blant eldre.

3.4.5 Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021

Regjeringen har lagt fram en nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Planen tydeliggjør at helse- og omsorgstjenesten og andre offentlige tjenester må ivareta ernæringshensyn og sørge for at de som trenger det, får god oppfølging av tjenestene. Bærekraftig kosthold, sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse og måltidsglede er vektlagt i større grad enn tidligere. Flere tiltak i planen er relevante i arbeidet med riktig ernæring og gode måltidsvaner for eldre.

Mat, matlaging og måltider er sosiale aktiviteter som kan skape gode relasjoner og er aktuelt som tema i Helsedirektoratets tilskuddsordninger knyttet til mobilisering mot ensomhet. For å motivere til matglede og bedre matomsorg for eldre, er det samlet erfaringer fra Landbruks- og matdepartementets konkurranse Gylne måltidsøyeblikk og etablert en nettverksgruppe. Dette arbeidet styrkes og videreutvikles i 2018.

Samarbeidet med matvarebransjen om å øke tilbud av og tilgjengelighet av sunne produkter, med redusert innhold av salt, mettet fett og sukker er forankret i en intensjonsavtale mellom helsemyndighetene og bransjen. Om lag 80 bedrifter har så langt sluttet seg til intensjonsavtalen

Innen helse- og omsorgstjenesten er kompetanseheving og implementering av nasjonale faglige retningslinjer, der kosthold er integrert, viktige tiltaksområder. Gode eksempler er lagt ut på nettsidene til Helsedirektoratet og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester.

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring er under oppdatering og forventet ferdigstilt mot slutten av 2018. Ernæring er siden 2016 en del av pasientsikkerhetsprogrammet i sykehus, sykehjem og hjemmetjenester. Det er utviklet tiltakspakker for arbeidet. Fra 2016 er det etablert nasjonale kvalitetsindikatorer på oppfølging av ernæring i sykehjem og for hjemmeboende.

3.4.6 Strategi for seksuell helse 2017–2022

Regjeringen la i desember 2016 fram en strategi for seksuell helse (2017–2022). Strategien skal bidra til å sikre god seksuell helse i hele befolkningen. Strategien tar utgangspunkt i at seksualitet er en helsefremmende ressurs i alle livsfaser. Et tema i strategien er eldre og seksualitet. For eldre som bor i institusjon eller mottar tjenester i hjemmet, er det viktig at man ivaretar privatliv, verdighet og mulighet for samliv, så langt den enkelte ønsker dette. For ektepar og partnere vil det ofte være et ønske å fortsette samlivet også etter at en eller begge har kommet på sykehjem, og dette bør det legges til rette for.

3.4.7 Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade

Ulykker i Norge – nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade (2009–2014) skal bidra til å sikre god oversikt over ulykker i Norge, herunder ulykker som rammer eldre. Strategien ble forlenget frem til 2018 i Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. Regjeringen har som del av arbeidet fastsatt mål om 10 prosent reduksjon av hoftebrudd. Registreringen av skader i Norsk pasientregister (NPR) er mangelfull, og det arbeides med å øke registrering og publisering av lokale data, og å utvikle et representativt datasett på ulykker. Strategien vektlegger også tverrsektorielt arbeid på nasjonalt og lokalt nivå, både med frivillige og private aktører. Helse- og omsorgsdepartementet gir sammen med Finans Norge tilskudd til Skadeforebyggende forum, der arbeid mot forebygging av ulykker blant eldre er sentralt. De har videre ansvar for koordinering av blant annet Trygge lokalsamfunn, der mange av kommunene har tiltak rettet mot ulykkesforebygging for eldre.

3.5 Meldinger og planer på andre departementers områder

Handlingsplan for Trygghet, mangfold, åpenhet

Regjeringen la i 2016 fram en handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017–2020. Regjeringen har som mål å sikre lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnspersoners rettigheter, og skal blant annet bidra til økt bevissthet og kompetanse hos ansatte i helse- og omsorgstjenestene.

Handlingsplan for Universell utforming 2015–2019

Regjeringen vil arbeide videre for et universelt utformet samfunn, og la i 2015 fram Handlingsplan for universell utforming (2015–2019). Planen vektlegger blant annet informasjons- og kommunikasjonsteknologi og velferdsteknologi.

Digihjelpen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter kommuner som mangler veiledningstilbud i digital kompetanse til sine innbyggere. Den kommunale veiledningsordningen, Digihjelpen, skal legge til rette for at kommuner får etablert et permanent veiledningstilbud rettet mot innbyggere som ikke har tilstrekkelig digital kompetanse. Dette omfatter mange eldre. Våren 2018 lanserer KS en netthåndbok med gode råd til kommuner som ønsker å etablere eller forsterke et veiledningstilbud.

Framtidige meldinger og planer

Kulturdepartementet skal legge fram en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken i 2019. Videre arbeides det med ny lovgivning og en stortingsmelding om tros- og livssynspolitikk. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med en stortingsmelding om helsenæringer, mens Barne- og likestillingsdepartementet skal utarbeide en ny strategiplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser. Disse meldingene og planene vil også ha betydning for eldre og deres levekår og helse.

3.6 Behov for reform

Regjeringen har gjennom disse satsingene, meldingene og planene forberedt kommunene på å gjennomføre Leve hele livet. Mange av de pågående satsingene vil bli videreført i årene framover og utgjør fundamentet i kvalitetsreformen for eldre.

Samtidig er det fortsatt svikt på grunnleggende områder i tjenestetilbudet til eldre; mat, helsehjelp, aktivitet og fellesskap og sammenheng i tjenestene. Det gjør siste del av livet vanskelig å mestre for mange eldre. Det gjør mange pårørende slitne og frustrerte. Mange eldre opplever store forskjeller i helse, mestring, trivsel og trygghet i siste del av livet. Det er også variasjon i kvaliteten på tjenestetilbudet til eldre både innad og mellom kommuner og innad og mellom sykehus.

Det er derfor behov for å rette en særskilt innsats mot disse områdene, samtidig som reformen skal bidra til å skape et mer aldersvennlig Norge.

Basert på en omfattende dialog- og innspillsprosess, som beskrevet i kapittel 1, fremmes det i de følgende kapitlene forslag til konkrete løsninger på reformens hovedområder. Løsningene er basert på kommunenes egne erfaringer og kan gjennomføres gjennom lokale tilpasninger i den enkelte kommune.

Reformen Leve hele livet innebærer ikke at kommunene får nye oppgaver, men handler om å endre praksis og bidra til omstilling og kvalitetsutvikling av ordinær virksomhet. Flere av de foreslåtte løsningene kan bidra til mer effektive tjenester og et mindre omfattende tjenestebehov hos innbyggerne på sikt.

Sammen utgjør de allerede igangsatte tiltakene og de nye løsningene innholdet i kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet 2019–2023.