1 Sammendrag
De fleste eldre i Norge lever gode liv. De former sin egen hverdag. De er aktive og deltar i sosiale fellesskap. De får gode helse- og omsorgstjenester når det trengs. De bidrar med sine ressurser i jobb, for familie og venner eller i nærmiljøet, og det blir verdsatt.
Alle eldre bør fortsatte å ha disse gode hverdagene, også når helsa etter hvert kan svikte og det offentlige må trå til med et omsorgstilbud.
Ute i lokalsamfunnene finnes det gode løsninger som sikrer dette. Men mange av de gode løsningene blir tatt i bruk av for få kommuner og for tilfeldig. Derfor blir ikke tilbudet godt nok og kvaliteten på tjenestene til eldre varierer for mye.
Reformen Leve hele livet består av 25 konkrete og utprøvde løsninger på områder hvor vi vet at det for ofte svikter i tilbudet til eldre i dag:
et aldersvennlig Norge
aktivitet og fellesskap
mat og måltider
helsehjelp
sammenheng i tjenestene
Reformen bygger på hva ansatte, eldre, pårørende, frivillige, forskere og ledere har sett fungerer i praksis. Hva som løfter kvaliteten på tjenestene og bidrar til trygg, verdig alderdom. Et eksempel er at alle eldre bør ha tilbud om minst en times aktivitet hver dag med bakgrunn i egne interesser og ønsker. Et annet er at helse- og omsorgstjenesten kan opprette en funksjon som samfunnskontakt for å mobilisere til frivillig innsats. Et tredje er at eldre bør få større mulighet til å velge hva de vil spise og dele et godt måltid med andre.
Regjeringen har reist landet rundt for å finne de gode tiltakene. Det er arrangert dialogmøter for å få råd og innspill. Hundrevis av eksempler på gode lokale tjenester og tilbud er mottatt. Alle innspillene er vurdert, og sammen med ny forskning danner de grunnlaget for reformen. Reformen legger opp til at eldre skal få brukt ressursene sine og dekket behovene sine i de ulike fasene av alderdommen. Det handler om å skape et mer aldersvennlig samfunn der eldre kan leve gode liv og delta i fellesskapet.
Regjeringen legger opp til en prosess hvor kommunestyrene behandler og vedtar hvordan reformens løsninger kan innføres. Når dette er gjort, og kommunene har beskrevet hvordan de vil utforme løsningene, starter arbeidet med å gjennomføre reformen. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen vil prioriteres innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger. Reformperioden vil starte 1. januar 2019 og vare i fem år med ulike faser for planlegging, gjennomføring og evaluering.
Det beste er at kommuner lærer av hverandre og inspirerer hverandre. For å gjøre det enda raskere og sikre at løsningene spres i hele landet, blir satt i system og kan tas i bruk av alle kommuner, vil regjeringen etablere et nasjonalt og regionalt støtteapparat for reformperioden. Støtteapparatet skal veilede og bistå kommunene med å planlegge, utforme og gjennomføre reformen lokalt. Alle kommunene vil bli invitert til å delta i læringsnettverk for å dele erfaringer og lære av hverandre.
Med Leve hele livet har en regjering for første gang samlet og systematisert arbeidet i noen av de kommunene som har funnet nye og bedre løsninger i tilbudet til eldre. Sammen med allerede igangsatte og gjennomførte satsinger og tiltak, signaliserer regjeringen gjennom Leve hele livet en ny og bærekraftig politikk som skal sikre alle innbyggere en god og trygg alderdom. Det innebærer både bedre tjenester og tilbud, men også et samfunn der eldre får brukt sine ressurser.
Tidligere reformer har ofte handlet om systemer. Leve hele livet handler om mennesker. Det som er viktigst i livet. Fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Med Leve hele livet skal eldre få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet.
Boks 1.1 Mellom to helsekonferanser skapes en reform
Dørene ble åpnet for Helsekonferansen 2017 i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Det strømmet på med deltakere fra hele landet. I gangen foran konferansesalen ble det servert en liten matbit. Rundt bord og i grupper fant 750 eldre, fagfolk, pårørende, ledere, representanter for frivillige organisasjoner og andre samfunnsaktører sammen. Det summet godt i gangen, og engasjementet var stort allerede før konferansen startet.
Den årlige Helsekonferansen er en viktig møteplass. Årets konferanse skulle bli startskuddet for å skape Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie åpnet konferansen med å fortelle om reformen som skal omhandle de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: Mat, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene:
Hvis vi sørger for aktiviteter og fellesskap for eldre i lokalsamfunnet, gjør vi ikke bare livet bedre og mer meningsfullt for mange. Vi forebygger en rekke helseplager også, både fysiske og psykiske. Derfor er aktivitet og fellesskap en viktig del av den nye reformen for eldre
Eldre som får i seg nok mat og riktig mat, har det bedre og holder seg friske lenger. Derfor er god mat og gode måltider en viktig del av den nye reformen for eldre
Tidlig innsats hindrer at sykdommer forverrer seg, og at helseplager vokser seg store og gjør det vanskelig å mestre hverdagen. Derfor er gode helsetjenester en viktig del av den nye reformen for eldre
At tjenestene er mer sammenhengende og forutsigbare, er svært viktig både for dem som trenger hjelp, og for dem som er pårørende. Derfor er bedre sammenheng og kontinuitet en viktig del av den nye reformen for eldre
Underveis i konferansen fikk deltakerne lytte til innlegg fra fagfolk og forskere, pårørende og brukere om temaene i Leve hele livet. Blant annet presenterte Kåre Reiten, leder av levekårsstyret i Stavanger kommune deres prosjekt Leve HELE LIVET:
«Når jeg så arbeidet med reformen, så var det noe jeg kjente igjen. Dette er prosjekt vi har hatt i Stavanger siden 2010.Det er et omstillingsprosjekt som vi begynte med for mange år siden, fordi vi så at vi måtte møte framtidas eldreomsorg på en annen måte enn å bare bevilge mer ressurser og bruke mer penger.»
Kåre Reiten var opptatt av at man må starte tidlig i arbeidet med omstilling i kommunene for å møte de kommende utfordringene:
«For å endre kurs på skuta må vi ha framdriftsfart.»
Erlend Eliassen, kjøkkensjef på Nygård sykehjem i Sandefjord kommune, fortalte om hvordan sykehjemsmat kan være god mat. I Nygård- modellen står tilbakemeldinger fra brukerne sentralt. Det gjennomføres kostundersøkelser hver uke, og ernæringskontakter på avdelingene møtes ukentlig:
«Vi glemmer menneskene – det er den største feilen. Jeg må stadig overbevise andre om at menneskene faktisk er det viktigste.»
Maurtuva Vekstgård i Inderøy kommune er et tilbud til hjemmeboende med demens og deres pårørende, som drives i samarbeid mellom Inderøy kommune og sosiale entreprenører, og tilbyr trivselstreff og pensjonistpensjonatet. Maurtuva Vekstgård skal gi god avlastning til pårørende, og være en plass hvor det er godt å være for de som har demens. Tilbudet ble presentert av Kjerstin Heggdal Grimstad og Ida Stene Tangstad:
God avlastning er avlastning med god samvittighet
Målet med dagene er god mat og sosialt fellesskap, mestring og livsglede – de gylne øyeblikk som sitter og lagres i kroppen
Utrolig hva man kan få til når man har en god porsjon egeninnsats og engasjement med hjelp fra sentrale aktører
I pausene hadde deltakerne mulighet til å besøke standområdet og få eksempler på gode verktøy og løsninger.
På dag to entret statsminister Erna Solberg podiet:
«Vi har gjort mye for å forbedre tjenestene til eldre. Likevel svikter det for ofte med det aller viktigste i eldreomsorgen. Det gjør siste del av livet tyngre å mestre for mange eldre og deres pårørende. Det er dette som er bakgrunnen for at vi nå starter arbeidet med en reform for eldre.»
Hun ble etterfulgt av finansminister Siv Jensen:
«Det er på tide å tenke nytt. Vi greier ikke å viske ut forskjellene i tjenestene til eldre på et skrivebord i et departement. Vi må snakke med dem som har skoene på. Det er ute i kommunene forskjellene oppstår. Det er der de gode løsningene også finnes.»
Konferansen ble avsluttet med at helse- og omsorgsminister Bent Høie beskrev prosessen for det videre arbeidet med reformen:
«Vi vil legge fram rådene og innspillene vi får i form av en stortingsmelding våren 2018. Kommunene vil da ha fått noen konkrete satsingsområder og verktøy for å gjennomføre dette. Så bruker vi resten av 2018 på å forberede kommunene på reformen. Reformen skal iverksettes fra 2019.»
Herfra startet arbeidet med å arrangere dialogmøter ulike steder i landet for å få innspill til løsninger og gode eksempler. Det ble gjennomført fem dialogmøter om reformens hovedtema:
Mat, ernæring og måltidsfelleskap, Stavanger 30. mai 2017
Helsehjelp for eldre, Bergen 20. juni 2017
Aktivitet og felleskap, Bodø 31. august 2017
Sammenheng, Hamar 26. september 2017
Gjennomføring og spredning, Stjørdal 7. november 2017
Eldre og pårørende, ansatte og ledere i kommunene, frivillige, fagfolk og forskere ble invitert. Til sammen var det mer enn 400 som deltok på dialogmøtene. Tilbakemeldingen fra deltakerne var positive:
«Veldig kjekt å få være med å spille inn til en reform som skal skrives, og ikke er ferdigstilt.»
Alle dialogmøtene er oppsummert i egne rapporter på regjeringen.no.
Ved siden av dialogmøtene ble alle oppfordret til å komme med innspill til reformen. Til sammen kom det inn flere hundre brev og e-poster fra eldre, pårørende, ansatte, kommuner, interesseorganisasjoner, fagmiljø og andre samfunnsaktører. Alle gode eksempler og innspill ble oppsummert og sammenstilt med nyere kunnskap og forskningsresultater som grunnlag for stortingsmeldingen. Helse- og omsorgsdepartementet innhentet syv rapporter som oppsummerer kunnskap og forskningsresultater:
Mat og ernæring til eldre (1)
Aktivitet og fellesskap for eldre (2)
Overganger og brudd i pasientforløp for eldre (3)
Spredning og implementering av gode tiltak for eldre (4)
Pårørende til eldre (5)
Kompetanseutvikling og forutsetninger for faglig gode arbeidsmiljø i kommunal helse- og omsorgstjenester til eldre (6)
Helsehjelp til eldre (7)
Et års arbeid med å utforme reformen avsluttes på Helsekonferansen 2018. Her presenteres stortingsmeldingen om den nye reformen av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen. Da går startskuddet for behandlingen av stortingsmeldingen og arbeidet med å sette kvalitetsreformen Leve hele livet ut i livet.
1.1 Mål og målgruppe
Reformen Leve hele livet skal bidra til:
Flere gode leveår der eldre beholder god helse lenger, opplever at de har god livskvalitet, og at de i større grad mestrer eget liv, samtidig som de får den helsehjelpen de trenger når de har behov for den
Pårørende som ikke blir utslitt, og som kan ha en jevn innsats for sine nærmeste
Ansatte som opplever at de har et godt arbeidsmiljø, der de får brukt sin kompetanse og gjort en faglig god jobb
Målgruppen er eldre over 65 år, både de som bor hjemme og de som bor i institusjon. Dette er en målgruppe med ulike forutsetninger og store variasjoner i behov og ønsker.
Reformen er særlig rettet mot helse- og omsorgssektoren, men alle sektorer må bidra for å skape et mer aldersvennlig samfunn hvor eldre kan være aktive og selvstendige.
1.2 Innsatsområder
Leve hele livet har fem innsatsområder:
1. Et aldersvennlig Norge
2. Aktivitet og fellesskap
3. Mat og måltider
4. Helsehjelp
5. Sammenheng i tjenestene
På hvert av innsatsområdene legger reformen fram fem utfordringer og fem forslag til løsninger, som alle viser til lokale eksempler. Løsningene som legges fram i denne stortingsmeldingen, er forslag til endringer som kommunene kan tilpasse lokale forhold og behov i samarbeid med andre tjenesteområder, frivillig sektor og andre aktører i lokalsamfunnet.
Innsatsområdene i reformen er nært forbundet med hverandre. Det er en sterk sammenheng mellom de ulike temaene. Oppmerksomhet på ett område vil kunne påvirke de andre områdene. For eksempel er det godt dokumentert at aktivitet, både fysisk og sosialt, øker matlyst og trivsel. Sosialt felleskap gir bedre fysisk og psykisk helse.
Denne reformen skal løfte fram de fem innsatsområdene hver for seg og sammen.
Kjernen i Leve hele livet kan samles i noen hovedtema, som til sammen vil bidra til å gi eldre og deres pårørende økt glede, livskvalitet og trygghet i hverdagen:
Muligheten til å velge
Leve hele livet er en reform for større valgfrihet. Den skal gi den enkelte større mulighet til å velge tjenesteyter (hvem), medvirke til innholdet i tjenestetilbudet (hva), på hvilken måte den ytes (hvordan) og på hvilket sted og tidspunkt tjenesten gis (hvor og når).
Matglede for de eldre
Leve hele livet er en reform for større matglede, enten du bor hjemme eller du er på sykehjem eller sykehus. Den skal gjøre måltidet til en begivenhet i hverdagen, sørge for flere måltider gjennom døgnet og sikre god ernæring med gode kokker og lokale kjøkken.
De eldres helse- og omsorgstjeneste
Leve hele livet er en reform for å skape de eldres helse- og omsorgstjeneste, der det viktigste spørsmålet er: Hva er viktig for deg? Den skal gi trygghet for å få hjelp når en trenger det. Den skal invitere til aktivitet og deltakelse og gi bistand til selv å mestre hverdagen til tross for sykdom og funksjonstap.
Pårørendeomsorg
Leve hele livet er en reform for pårørende. Den skal vise omsorg for de som yter omsorg, og ta vare på de som tar vare på sine nærmeste, slik at de ikke sliter seg ut. Den skal legge til rette for tettere samarbeid om felles oppgaver mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten.
Alternative arbeidsordninger
Leve hele livet er en reform for alle som gjør jobben i helse- og omsorgstjenesten. Den skal inspirere til å finne nye arbeidsordninger og ta i bruk ny teknologi, nye metoder og nye løsninger. Den skal utfordre til å organisere seg slik at det blir større kontinuitet i tjenestetilbudet, med mykere overganger og færre å forholde seg til for dem som mottar tjenester.
1.3 Gjennomføring og virkemidler
For å få mest mulig felles framdrift, fastsettes reformperioden til fem år, med felles oppstart 1. januar 2019 og med ulike faser for kartlegging, planlegging, gjennomføring og evaluering.
Fase 1 Forberedelse og oppstart (2019)
Det første året skal Leve hele livet settes på dagsorden i kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og allmenheten. Regjeringen vil etablere et støtteapparat for gjennomføring av reformen for perioden 2019–2023. Støtteapparatet skal i første omgang formidle, informere og inspirere kommunene til å sette reformens innhold på dagsorden og utvikle verktøy og materiell for gjennomføring lokalt. Kommunene inviteres til å delta i læringsnettverk der de kan dele erfaringer og bli inspirert av hverandre.
Fase 2 Kartlegging og planlegging (2019–2020)
Kommunene har årene 2019–2020 til å ta stilling til løsningene i reformen, og planlegge hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Det legges opp til at kommunene og fylkeskommunene kartlegger egne behov og utfordringer og gjennom politiske vedtak selv tar stilling til forslagene i Leve hele livet. Kommunene oppsummerer sine vedtak om oppfølging av reformen i budsjett og økonomiplan med handlingsprogram, før de setter reformen ut i livet. Spesialisthelsetjenesten vil bli fulgt opp i ordinære styrings- og rapporteringssystemer.
Fase 3 Implementering og gjennomføring (2021–2023)
Når kommuner, fylkeskommuner og helseforetak har tatt stilling til forslagene i reformen og beskrevet hvordan de vil utforme dem, starter arbeidet med gjennomføring lokalt. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen, vil bli prioritert innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger.
Fase 4 Evaluering og forbedring (2023)
Reformen skal evalueres gjennom følgeforskning i et representativt utvalg kommuner. Midtveis i reformperioden skal det utarbeides en forskningsrapport for blant annet å kunne følge endringene i kommunene, og ved behov justere kurs og virkemiddelbruk. Følgeforskningen avsluttes med resultatevaluering av hele reformen etter 2023.
Utgangspunktet for reformen er en erkjennelse av at de gode løsningene finnes lokalt. Mange arbeider systematisk og godt på ett eller flere av reformens områder. Det er samtidig en erkjennelse av at løsningene i mindre grad implementeres eller spres til andre. Denne reformen skal derfor legge til rette for at kommuner, helseforetak og andre kan lære av hverandre og implementere gode og innovative løsninger i tjenestene.
Regjeringen ønsker å inngå et samarbeid med kommunesektoren ved KS om gjennomføring. Ansvaret for spredning og implementering av Leve hele livet legges til Helsedirektoratet med styringslinje til fylkesmannen. I samarbeidet om gjennomføring av tiltak rettet mot helse- og omsorgssektoren knytter Helsedirektoratet også til seg et nasjonalt fagmiljø etter nærmere avtale. Arbeidet med et aldersvennlig Norge er mer sektorovergripende, og vil bli organisert i nært samarbeid med KS og sett i sammenheng med framtida for Statens seniorråd. Støtteapparatet skal bidra til å skape oppslutning, engasjement og aktivitet i reformperioden.
Hovedinnsatsen fra statens side vil ligge på regionalt nivå, der fylkesmennene samarbeider med KS og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), fylkeskommunene og andre regionale fagmiljø, samt fylkeseldreråd og aktuelle organisasjoner. Det regionale støtteapparatet for reformperioden vil drive nettverksarbeid, gi informasjon, råd og veiledning og bistå kommunesektoren i planlegging, omstillings- og endringsarbeid.
Det forutsettes at kommunene gjennom politisk behandling tar stilling til forslagene i reformen, og beskriver hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Det vil være naturlig å prioritere dette i kommunens handlingsplan/økonomiplan som revideres årlig. Det er også naturlig at arbeidet med å bli en aldersvennlig kommune tematiseres i den kommunale planstrategien og det øvrige kommune- og fylkesplanarbeidet.
Reformen legger ikke opp til at kommunene blir pålagt nye krav eller oppgaver som medfører økte utgifter. Flere av de foreslåtte løsningene kan tvert imot bidra til bedre og mer effektive tjenester og et mindre omfattende tjenestebehov hos de eldre på sikt. Forbedring av eldreomsorgen skal i hovedsak dekkes av kommunenes frie inntekter. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen, vil bli prioritert innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger.
1.4 Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge
Å bare bygge ut dagens tjenestetilbud i takt med den demografiske utvikling vil ikke være tilstrekkelig for å møte de nye eldregenerasjonene. Denne meldingen inviterer derfor de eldre selv og befolkningen for øvrig til å være med på å skape et mer aldersvennlig Norge. Aldringen av befolkningen berører alle samfunnsområder, markeder og sektorer.
Leve hele livet vil ha som en av sine hovedsaker å følge opp Flere år – flere muligheter – regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, og bidra til å sette den ut i livet i kommuner og lokalsamfunn i hele landet. Dette arbeidet må bygge på et bredt partnerskap mellom offentlige myndigheter i stat og kommune, arbeids- og næringsliv, private aktører, sivilsamfunn og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Programmet skal utfordre den eldre befolkning til selv å engasjere seg i planlegging av egen alderdom og utforming av sine omgivelser. Samtidig blir det viktig å sørge for at også helse- og omsorgssektoren gjør sin del av arbeidet ved å skape aldersvennlige sykehus, sykehjem, botilbud og tjenester.
Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge har fem hovedelementer:
1. Planlegg egen alderdom
I møte med de demografiske endringene blir det nødvendig å utfordre befolkningen til selv i større grad å ta ansvar for å planlegge for egen alderdom. Programmet legger derfor opp til en informasjonskampanje med fokus på å:
tilrettelegge egen bolig
investere i venner og sosialt nettverk og
opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv
2. Eldrestyrt planlegging
Kommunene bør involvere eldre i arbeidet med å planlegge og utforme nærmiljø og lokalsamfunn. Metoden Seniortråkk, som er testet ut i tre ulike kommuner, har vist hvordan eldrerådene selv kan delta aktivt i kartlegging og planlegging av et trygt og aldersvennlig nærmiljø. Pensjonistforeninger og eldre involveres i arbeidet. Resultatet av kartleggingen oppsummeres og adresseres både til kommunen, næringslivet, lokale organisasjoner og sentrale myndigheter.
3. Nasjonalt nettverk
Norge knytter seg til Verdens helseorganisasjon sitt globale nettverk for aldersvennlige byer og kommuner (WHOs Global Network for Age-friendly Cities and Communities), og støtter og koordinerer det lokale arbeidet gjennom å etablere et eget nasjonalt nettverk for norske kommuner i samarbeid mellom regjeringen og KS.
Nettverket støtter nå om lag 500 lokalsamfunn i 40 land og tilbyr et femårig opplegg og planprosess for å skape aldersvennlige byer og lokalsamfunn. Fra Norge deltar foreløpig kommunene Oslo og Trondheim. Flere kommuner arbeider med spørsmålet om å slutte seg til nettverket.
4. Partnerskap på tvers av sektorer
Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn skal også realiseres på nasjonalt nivå gjennom planprosesser i alle bransjer og sektorer. Det nasjonale nettverket inviterer derfor til en partnerskapsordning for institusjoner, organisasjonsliv, utdanning, forskning og næringsliv med sikte på å skape mer aldersvennlige institusjoner og bedrifter.
5. Seniorressursen
Det samlede verdibidraget til samfunnet fra pensjonister gjennom formelt og uformelt frivillig arbeid er i en undersøkelse anslått til vel 45 000 årsverk, eller litt over 25 mrd. kroner for 2016. Undersøkelsen konkluderer med at potensialet for ytterligere bidrag fra pensjonister er stort, og at det totale bidraget nesten kan dobles mot 2030. Det forutsetter imidlertid mer målrettet rekruttering, organisering og tilrettelegging gjennom ulike organisasjonsformer i offentlig og privat regi.
Tabell 1.1 Internasjonale og lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 4.2
Tiltak | Hva | Hvem |
---|---|---|
The WHO Global Network | Nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn | Verdens helseorganisasjon |
Aldersvennlig by | Deltar i WHO Global Network | Oslo kommune |
Storbykonferansen for eldreråd | Anbefaler sine kommuner å delta i WHO Global Network | Eldrerådene i Bergen, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Tromsø og Trondheim kommuner |
Pop-up leilighet | Den trygge boligen utstilt på kjøpesenter | Bydel Alna i Oslo kommune og Skadeforebyggende forum |
Informasjonsmesse | Om planlegging av alderdommen | Søndre Land kommune Frivilligsentralen |
Seniortråkk | En medvirkningsmodell for planlegging av aldersvennlige lokalsamfunn | Testet ut i Skjeberg i Sarpsborg kommune, Sagene bydel i Oslo kommune og Skotterud i Eidskog kommune av By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) |
Tidsrom | Plattform for å dele kunnskap, løsninger og inspirasjon i planlegging av et aldersvennlig samfunn | Demografifloken Æra Strategic Innovation |
18 turveier for alle | Sentrumsnære turveier som er universelt utformet | 18 kommuner i Telemark Fylkesmann og fylkeskommune |
Age Friendly Ireland | Nasjonal overbygning for aldersvennlig nettverk av byer og regioner | Driftes av Dublin City Council |
The AARP Network | Nettverk for aldersvennlige stater, byer, tettsteder og lokalsamfunn over hele USA | Driftes av pensjonistorganisasjonen AARP |
Pasientverter | Pasientverter på sykehus gir hjelp til å finne fram | Universitetssykehuset i Nord-Norge |
Gammel nok | Bedrift basert på seniorer Sosial entreprenør | Gammel nok AS |
Eldre hjelper eldre | Formidling av hjelp i hverdagen | Klepp frivilligsentral i Trondheim kommune |
Mentor+ | Forebygge ensomhet blant eldre | Frelsesarmeen |
1.5 Aktivitet og fellesskap
Leve hele livet er en reform for aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap. Målet er å ta vare på eldres forhold til familie, venner og sosialt nettverk og skape gode opplevelser og møter på tvers av generasjonene. Fysisk, sosial og kulturell aktivitet skal være tilpasset den enkeltes interesser, ønsker og behov. Når livet blir ekstra sårbart, skal eldre få mulighet til samtale, motivasjon og støtte.
Slik skal eldre få mulighet til å leve livet – hele livet.
Samtidig tyder mange tilbakemeldinger fra dialogmøtene, brukerundersøkelser og annen kunnskap på at dette er områder helse- og omsorgstjenestene kan bli bedre på. Mange eldre uttrykker at de i for liten grad får tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Flere steder er ikke samarbeidet med frivillig sektor satt i system.
Oppsummert er utfordringene:
Ensomhet blant eldre relatert til endringer i livssituasjon, partners død, endret helsetilstand og funksjonsnivå
Inaktivitet og aktivitetstilbud som ikke er tilpasset individuelle ønsker og behov
Manglende ivaretakelse av sosiale, kulturelle og eksistensielle behov
Lite systematisk samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og frivillige/sivilsamfunn
Manglende møteplasser, samlokalisering og digitale generasjonsskiller
For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er å skape økt aktivitet, gode opplevelser og fellesskap:
Gode øyeblikk
Tro og liv
Generasjonsmøter
Samfunnskontakt
Sambruk og samlokalisering
1. Gode øyeblikk
Eldre bør få tilbud om minst én time aktivitet daglig med bakgrunn i egne interesser, ønsker og behov. Aktiviteten skal gi gode opplevelser og øyeblikk i hverdagen og stimulere sanser og minner, bevegelse og deltakelse i sosialt fellesskap. Forutsetningen er at helse- og omsorgstjenesten skaffer seg informasjon og kunnskap om den enkeltes bakgrunn, interesser og livshistorie, og bruker dette til å møte den enkeltes behov. Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til skape gode øyeblikk og meningsfull aktivitet i hverdagen og arbeide systematisk med dette. Det kan handle om både fysiske, sosiale og kulturelle opplevelser. Det finnes mange eksempler på kommuner som har satt dette i system, og som samarbeider med frivillige og lokalsamfunn for å skape gode øyeblikk for eldre.
Tabell 1.2 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 5.2
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Livsarket mitt | Metode for informasjon om den enkeltes livshistorie | Norsk Ergoterapeutforbund |
Aktivitetsdosetten | Plan for daglige aktiviteter for den enkelte | Øyane sykehjem i Stavanger kommune Aktivitetsdosetten AS |
Memoria | Digitalt kommunikasjonsverktøy basert på brukerens livshistorie | Mørkved sykehjem i Bodø kommune Memoria AS |
Aktivitetsvenn | Eldre med demens gjør aktiviteter sammen med frivillige | Nasjonalforeningen for folkehelsen og nærmere 200 kommuner |
Ruslevenn | Eldre med demens går tur sammen med frivillige | Songdalstunet i Songdalen kommune |
Ut å sykle med MOTiview | Sykkeltur gjennom kjente omgivelser ved hjelp av video, musikk og lyder | Flere kommuner i Norge og Norden |
Sang i eldreomsorgen | Sang som del av daglige rutiner i sykehjem | Folkeakademienes Landsforbund, Akershus Musikkråd |
Inn på tunet | Aktivitetstilbud i gårdsmiljø | Rundt 400 godkjente Inn på tunet gårder |
Trivselsreise med ekstra trygghet | Reise til Syden for de som ikke kan reise alene | Os kommune |
Lavterskeltilbud i distriktet | Ulike lavterskeltilbud i distriktet, som seniordans og turgruppe | Vestvågøy kommune |
Seniorsenter og kulturrullator | Aktiviteter, kurs og sosiale møteplasser for 60 + og en flyttbar kulturformidler | Kristiansand kommune |
2. Tro og liv
Helse- og omsorgstjenestene må sørge for at den enkeltes tro- og livssynsutøvelse og behov for samtaler om eksistensielle spørsmål blir ivaretatt. Hverdagen i norske omsorgsboliger og sykehjem preges av kulturelt og religiøst mangfold, som i befolkningen ellers. Åndelige og eksistensielle behov er en del av det livet vi lever. For noen handler det om trostilhørighet og religion, for andre kan det handle om livssyn uten religion. For de fleste handler det om hva som gir mening og oppleves som betydningsfullt både i hverdagen og i møte med livets store spørsmål. Eksistensiell omsorg inngår derfor som en del av den helhetlige omsorgen til pasienter og pårørende. Behov skal kartlegges på en forsvarlig måte på linje med øvrige behov. Helse- og omsorgstjenesten bør innføre faste prosedyrer og samarbeide med tro- og livssynssamfunn slik at de kan møte brukernes og de pårørendes behov.
Tabell 1.3 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 5.3
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Prosedyrer i tros- og livssynsutøvelse | Informasjon og tiltaksplan for brukere – egen tros- og livssynsutøvelse | Fredrikstad kommune Borg bispedømme |
Veileder for å ivareta åndelige og eksistensielle behov | Ivareta åndelige behov hos brukere i omsorgstjenesten – film og læringsmateriell | Utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem i Nordland |
Samhandling på siste vakt | Et opplæringsprogram med fagdager, refleksjonsgrupper for ansatte og frivillige som arbeider med syke og døende | Surnadal kommune i samarbeid med Rindal og Surnadal kirkelige fellesråd |
Åndelige og eksistensielle samtaler i et livsynsåpent samfunn | Samtaletilbud til pasienter og pårørende | St. Olavs hospital |
Veileder for samhandling om tros- og livssynsutøvelse | Veileder om samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn | Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd, Kirkerådet og Helsedirektoratet |
3. Generasjonsmøter
Å skape generasjonsmøter handler både om å etablere møteplasser mellom unge og eldre i dagliglivet og om å organisere aktivitet og virksomhet på tvers av generasjonene. Det kan for eksempel skje på skoler og arbeidsplasser, eller i sykehjem og nærmiljø. For å skape flere gode møteplasser, er det viktig at kommunene utvikler politikk og planverk som tilrettelegger for et tettere samarbeid mellom generasjonene. Et viktig utgangspunkt for generasjonsmøter er vissheten om at interesser og aktiviteter ikke er generasjonsbetinget. Det gjelder å finne de rette og naturlige møteplassene og aktivitetene som er godt lokalt forankret og tilpasset. Mange kommuner har satt dette i system og skaper gode generasjonsmøter mellom unge og gamle.
Tabell 1.4 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 5.4
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Eldre møter unge – EMUprosjektet | En møteplass for elever i videregående og eldre med ulike aktiviteter som matlaging, snekring og data | Byåsen videregående skole, Byåsen frivilligsentral i Trondheim kommune |
Generasjonssang | Barn i barnehager og eldre i sykehjem synger kjære og kjente sanger sammen | Generasjonssang i Lillehammer kommune |
Pensjonister lager skolemat | Pensjonister lager skolemat til elever | Skage frivilligsentral i Overhalla kommune |
Lyttevenn | Pensjonister gir grunnleggende lesetrening for barn i alderen 7–9 år | Flere kommuner i Agder |
Drop – in | Ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv er frivillige på dagsenter for eldre | Songdalen kommune |
Innsats for andre | Samarbeid skole og sykehjem | Tokerud skole og Stovnerskogen sykehjem i Oslo kommune |
Sykling uten alder | Sykkeltur med inntil to passasjerer og sjåfør | Mange kommuner i Norge |
Flerkulturell møteplass | Møteplass for å fremme inkludering og bedre integrering mellom mennesker fra forskjellige kulturer | Sørum kommune i samarbeid med frivillige lag og foreninger |
Skånlandtrimmen | Lavterskel trimtilbud til hele Skånlands befolkning | Skånland kommune |
Generation Games | Sportsarrangement der eldre, middelaldrende og unge konkurrerer i ulike grener | Oslo kommune |
Digital torsdagstreff | Møteplass for hjelpere og eldre som trenger bistand på PC og digitale medier | Asker Frivilligsentral og Kulturhjørnet i Asker kulturhus i Asker kommune |
4. Samfunnskontakt
Helse- og omsorgstjenesten bør vurdere å opprette en funksjon som samfunnskontakt, som kan være helse- og omsorgstjenestens bindeledd og koordinator mot nærmiljø, familie og pårørende, frivillige og andre i lokalsamfunnet. Målet med en samfunnskontakt er å mobilisere til frivillig innsats i helse- og omsorgstjenestene og styrke samarbeidet med skole, barnehage, organisasjoner og sivilsamfunn. Erfaringene fra kommuner som har etablert denne funksjonen, viser at det er et stort potensial for samhandling og frivillig engasjement i lokalsamfunnet. Dette er ressurser som best utløses gjennom systematisk arbeid med rekruttering, organisering, veiledning og klare samarbeidsavtaler.
Tabell 1.5 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 5.5
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Samarbeid mellom kommune og frivillige | Frivillighetskoordinator som setter samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor i system | Drammen kommune |
Med hjerte for Arendal | Koordinator som et bindeledd mellom offentlig sektor og frivillige organisasjoner | Arendal kommune, KS Agder og fem frivillige organisasjoner |
Nedre Eiker koordinerer | Frivillighetskoordinator som mobiliserer og følger opp frivillige | Nedre Eiker kommune |
Tid som gave | Koordinator som organiserer frivillige som gir omsorg for pasienter med kort forventet levetid | Sandefjord kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold |
Villig og fri | Frivillige ved dagaktivitetstilbudet for personer med demens får systematisk oppfølging | Dagaktivitetssenteret Veglo i Førde kommune |
Samarbeid skole og sykehjem | Livgledekonsulent som skaper samarbeid blant annet mellom skole og sykehjem | Sentrum sykehjem og Bodø videregående skole i Bodø kommune |
Aktive seniornettverk – Aktive sammen | Nettverk mellom tjenestene, frivilligsentralen og videregående skole | Frivilligsentralen og Vennesla kommune |
Utdanning i frivillighetskoordinering | Tverrfaglig utdanning som frivillighetskoordinator i omsorgstjenesten | Verdighetssenteret i Bergen og Oslo |
5. Sambruk og samlokalisering
Sykehjem og omsorgsboliger bør bygges slik at de blir en integrert del av lokalmiljøet, gjerne med felles møteplasser og naboskap på tvers av generasjoner og funksjoner. Mange nærmiljø mangler et lokalt møtested. Sambruk av lokaler legger grunnlag for felles aktiviteter, uformelle møter og gjensidig utnyttelse av ressursene. Ved å åpne omsorgssenterets tilbud, også for andre i nærmiljøet, gir det et rikere liv for dem som bor der, og et bedre tilbud til kommunens øvrige innbyggere.
Tabell 1.6 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 5.6
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Studenter flytter inn | Studenter tilbys en rimelig leilighet og måltider mot å sette av timer til sosial aktivitet med beboere | Braarudtoppen og Åsentunet omsorgsboliger i Horten kommune |
Helse- og aktivitetssenter | Senteret tilbyr aktiviteter og tilbud til alle innbyggerne i kommunen | Bråta helse- og aktivitetssenter i Nedre Eiker kommune |
Det åpne sykehjemmet – et møtested i nærmiljøet | Sykehjemmene skal være møtesteder for nærmiljøet med kafé, kulturtilbud mv | Kirkens Bymisjon |
Kulturhus og omsorgssenter | Sykehjemsplasser og omsorgsboliger har samme inngang som kulturhus med bibliotek, kino, teater- og konsertsaler, idrettshall og badeanlegg | Tysværtunet aktivitets- og omsorgssenter i Tysvær kommune |
Nærbutikk som servicepunkt og møteplass | Nærbutikken som sosial arena, med eldre som en viktig målgruppe | Ullensvang, Vingrom og Kvænangen kommuner |
Aktivitetspark | Friluftsport og aktivitetspark for alle i Melhus sentrum | Buen omsorgssenter i Melhus kommune |
1.6 Mat og måltider
Leve hele livet er en reform for større matglede. Målet er skape gode måltidsopplevelser og redusere underernæring. God mat er grunnleggende for god helse og livskvalitet gjennom hele livet. Eldre skal få næringsrik mat som både ser god ut, dufter godt og smaker godt. Maten skal være tilpasset den enkeltes behov og serveres i en hyggelig ramme. Eldre bør få større mulighet til å velge hva de vil spise, og når de vil spise og dele et godt måltid med andre.
Slik skal eldre få mulighet til å leve livet – hele livet.
Mat og måltider blant eldre har i de senere årene blitt satt på dagsorden i Norge. Likevel ser det ut til å være et stort gap mellom det helsemyndighetene anbefaler og det som er tilbudet til mange eldre. Tilbakemeldinger fra dialogmøtene og kunnskap på området tyder på at ikke alle eldre får ivaretatt sine grunnleggende behov for mat, ernæring og gode måltidsopplevelser.
Oppsummert er hovedutfordringene:
Manglende systematisk oppfølging
Manglende sosialt fellesskap og lite vektlegging av måltidsomgivelsene
Få måltider og for lang nattfaste
Lite mangfold og valgfrihet
Lang avstand mellom produksjon og servering
For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er å redusere underernæring og skape gode mat- og måltidsopplevelser for den enkelte:
Det gode måltidet
Måltidstider
Valgfrihet og variasjon
Systematisk ernæringsarbeid
Kjøkken og kompetanse lokalt
1. Det gode måltidet
Et godt måltid skal bestå av næringsrik mat som ser god ut, lukter godt og smaker godt. Maten og måltidet må tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov, og serveres i en hyggelig ramme. Det betyr at maten skal ha tilstrekkelig og riktig innhold av energi og næringsstoffer og samtidig se appetittvekkende og delikat ut, slik at den aktiverer sansene.
Det bør legges til rette for sosiale måltidsfellesskap for de som ønsker det, med møteplasser for å kunne spise sammen med andre. Spisevenner er et eksempel på hvordan kommunene kan tilrettelegge for dette.
Tabell 1.7 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 6.2
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Gylne måltidsøyeblikk | God mat og hyggelige omgivelser tilpasset den enkelte beboer | Døli pleie- og omsorgssenter i Nittedal kommune, Blidensol sykehjem i Stavanger kommune og Nygård bo- og behandlingssenter i Sandefjord kommune |
Konsistenstilpasset mat | Forskningsbasert prosjekt som bidrar til å utvikle metoder og verktøy for konsistenstilpasset meny til beboere ved sykehjem og hjemmeboende | Sandnes kommune |
Hygge og samvær under måltidet | Helsesenter med hjemmekoselig, varm og trygg atmosfære | Åfjord helsesenter i Åfjord kommune |
Granitten kafé & spiseri | Et samlingssted for alle bydelens innbyggere | Grorud bydel i Oslo kommune |
Lokal møteplass for måltider | Et sosialt og kulturelt tilbud med matservering til alle som ønsker det | Tyholmen frivilligsentral i Arendal kommune |
Fellesmåltid | Et tilbud om måltidsfellesskap | Eldresenter i Oslo kommune |
Spisevenn og måltidsvenn | Et tilbud som legger til rette for at ensomme eldre får noen å spise sammen med | Horten og Bergen kommuner |
Samspising med hjemmeboende eldre | Hjemmesykepleien spiser sammen med eldre som er i risiko for underernæring | Hamar, Oslo og Rælingen kommuner |
2. Måltidstider
Helse- og omsorgstjenestene bør ha som ambisjon at eldre som har behov for mat- og ernæringsbistand, skal få tilbud som tilpasses de eldres egen måltidsrytme. Måltidene bør fordeles jevnt utover dagen og kvelden, og det bør ikke gå mer enn 11 timer mellom kvelds- og frokostmåltidet. Det er flere kommuner som har endret måltidsrytmen i sine helse- og omsorgstjenester med gode resultater. En generell tilbakemelding fra disse kommunene er at de eldre har gått opp i vekt og bedret sin ernæringstilstand. I tillegg har endringene bidratt til mer tid til måltidene, mer ro om kvelden, bedre søvn og mer tid til aktiviteter på formiddagen.
Tabell 1.8 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 6.3
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Endrede måltidstider | Endret tidspunkt for servering av middag, innført lunsj og et senere kveldsmåltid | Bjørkelia bokollektiv i Gjøvik kommune, Døli pleie- og omsorgssenter i Nittedal kommune, Nannestad sykehjem i Nannestad kommune, Kåfjord sykehjem i Alta kommune, Birtavarre sykehjem i Kåfjord kommune og Hovli sykehjem i Søndre Land kommune |
Fjerde måltid | Innført et fjerde måltid for beboerne i sykehjemmet | Stange kommune |
Redusert nattfaste i sykehjem | Måltider er forskjøvet ut fra kartlagt brukerbehov, og nattfasten er redusert | Time kommune |
3. Valgfrihet og variasjon
Den enkelte må i størst mulig grad få mulighet til å ivareta egne mattradisjoner og spisevaner når det gjelder meny, tidspunkt for måltidene og hvem de vil spise sammen med. Det betyr at helse- og omsorgstjenesten bør fange opp individuelle ønsker og behov. En systematisk kartlegging kan danne grunnlag for å utforme et tilpasset mattilbud og sikre større mangfold og variasjon i mat og måltider for den enkelte.
Tabell 1.9 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 6.4
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Samarbeid om menyen | Menyen på sykehjemmet lages sammen med de eldre. Stor daglig valgfrihet og hyppig fornyelse av menyen | Gloppen omsorgssenter i Sandane kommune |
Meny – involvering i praksis | Kjøkkensjefen involverer eldre i menyplanlegging | Sundheim bo- og treningssenter i Nord-Fron kommune |
Samisk mat for eldre | Bok med innføring i samisk tradisjonsmat | Tysfjord demensforening i Tysfjord kommune |
APPETITT | Applikasjon Appetitus for nettbrett skal bidra til å forenkle planlegging av måltider | Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn |
Elektronisk meny | Elektroniske løsninger for bestilling av mat til hjemmeboende for å øke valgfrihet og fleksibiliteten i tilbudet | Namsos og Trondheim kommuner |
4. Systematisk ernæringsarbeid
Systematisk ernæringsarbeid handler om å følge opp den enkeltes ernæringsbehov for å unngå under- og feilernæring. Eldre som mottar helse- og omsorgstjenester i sykehus, sykehjem og av hjemmesykepleie må kartlegges for ernæringsstatus. Helse- og omsorgstjenesten må vurdere risiko for feil- og underernæring og om det skal utarbeides en individuell ernæringsplan. Dette innebærer at helse- og omsorgstjenesten setter av nok tid og riktig kompetanse til å kartlegge, vurdere og dokumentere ernæringsstatus, evaluere mat- og ernæringstilbudet og igangsette målrettede tiltak til den enkelte.
Tabell 1.10 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 6.5
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Matfaglige ressurspersoner i eldreplan | Ressurspersoner i klinisk ernæringsfysiologi for å bedre kvaliteten på ernæringsarbeidet | Trondheim kommune |
Opplæring i mat- og ernæringsarbeid | Kompetansehevingsprogrammer i mat, måltid og ernæring | Oslo kommune, Hol kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Nordland og i Møre og Romsdal |
Målrettet ernæringstiltak | Ernæringskartlegging og felles prosedyrer for oppfølging av eldres ernæringssituasjon | Tromsø kommune |
Mat og måltider i sykehusets ernæringsstrategi | Ernæringsstrategi for å sikre kvalitet i ernæringsarbeidet | Helse Stavanger HF og Haukeland universitetssykehus |
Mat- og måltidspolitikk for eldre | En plan for å sikre at eldre skal serveres velsmakende og næringsrik mat og at måltidene kan skape felleskap og gode opplevelser | København kommune |
5. Kjøkken og kompetanse lokalt
Alle kommuner bør ha kjøkken- og matfaglig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten, uavhengig av hvor maten produseres. For å sikre god mat og riktig ernæring, er det også viktig at det lages gode rutiner for hvordan maten skal tilberedes og serveres. Regjeringen vil utrede utformingen av et eget tilskudd til renovering, etablering eller gjenetablering av lokalkjøkken på sykehjem f.o.m. 2020. Det skjer etter modell av tilsvarende ordning i Danmark, der målet har vært å gi de eldre innbyggerne bedre måltidsopplevelser og gjøre matlagningen til en større del av hverdagen. Utformingen av tilskuddet skal utredes i 2019.
Tabell 1.11 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 6.6
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Samarbeid storkjøkken og helse- og omsorgstjenesten | Samarbeid mellom kjøkken og helse- og omsorgstjenesten | Bærum og Grimstad kommuner |
Samarbeid om mat og ernæring | Samarbeid mellom kjøkken og avdeling, sykehjemslederen og kommunepolitikerne | Glomstua omsorgssenter i Molde kommune |
Lokalkjøkken | Samarbeid mellom lokalkjøkken og sykehjemsavdeling, der kjøkkenpersonalet serverer maten | Ørnes sykehjem i Meløy kommune |
Jobbvinner | Elever på helse- og oppvekstfag deltar i ernæringsarbeid på Namsos Helsehus | Olav Duun videregående skole og Namsos helsehus i Namsos kommune |
1.7 Helsehjelp
Leve hele livet er en reform for å skape de eldres helse- og omsorgstjenester, der det viktigste spørsmålet er: Hva er viktig for deg? Eldre skal føle seg verdsatt og sett og involveres i beslutninger som angår dem selv. Eldre skal få mulighet til å leve hjemme så lenge som mulig, og få støtte til å mestre hverdagen, på tross av sykdom og funksjonssvikt. Samtidig skal de ha trygghet for å få hjelp når de trenger det. Når livet går mot slutten, skal de få god lindrende omsorg og pleie.
Slik skal eldre få mulighet til å leve livet – hele livet.
Tilbakemeldinger fra dialogmøtene og kunnskap på området tyder på at mange eldre ikke får ivaretatt sine grunnleggende behov for helsehjelp og bistand til å forebygge sykdom og funksjonssvikt. Mange ønsker en helse- og omsorgstjeneste som i større grad tar utgangspunkt i de eldres behov, og lar eldre få være sjef i eget liv lengst mulig.
Oppsummert er utfordringene:
Manglende oppmerksomhet på mestring og forebygging
Dårlig oversikt over sammensatte behov og problemer
Lite bruk av fysisk aktivitet og trening
Manglende bruk av nye behandlingsformer
Lite systematisk kartlegging og oppfølging av den enkelte
For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er å øke mestring og livskvalitet, forebygge funksjonsfall og gi rett hjelp til rett tid:
Hverdagsmestring
Proaktive tjenester
Målrettet bruk av fysisk trening
Miljøbehandling
Systematisk kartlegging og oppfølging
1. Hverdagsmestring
Eldre skal ha mulighet til å være mest mulig selvhjulpne og klare seg selv i størst mulig grad. Det betyr at helse- og omsorgstjenesten bør vurdere den enkeltes behov og potensial for rehabilitering og egenomsorg før det iverksettes tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne. Hverdagsrehabilitering er et sentralt virkemiddel som både kan gi økt selvstendighet i dagliglivets aktiviteter, forbedre funksjonsevnen og utsette ytterligere funksjonsfall. Velferdsteknologiske løsninger som bidrar til å opprettholde livskvalitet, selvstendighet og mestring er viktige virkemidler.
Tabell 1.12 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 7.2
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Leve HELE LIVET | Omstilling av tjenestene fra kompenserende til forebyggende tiltak gjennom hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, forebyggende hjemmebesøk mv. | Stavanger kommune |
Tidlig innsats og hverdags-rehabilitering | Ergoterapeut kommer hjem til bruker og bistår med forebyggende tiltak. Hverdagsrehabilitering til hjemmeboende eldre som allerede mottar hjemmetjenester | Trondheim kommune |
Vossamodellen | Tverrfaglig modell for hverdagsrehabilitering | Voss kommune og Høgskulen på Vestlandet |
Hverdags- rehabilitering | Utprøving av hverdagsrehabilitering som er følgeevaluert | Utprøving i 47 kommuner Senter for omsorgsforskning vest og Universitetet i Oslo |
Helsestasjon for eldre | Et forebyggende og helsefremmende tiltak for hjemmeboende eldre over 67 år | Harstad kommune |
2. Proaktive tjenester
Proaktive tjenester er tjenester som settes inn på et tidlig tidspunkt, før alvorlig sykdom har utviklet seg. Proaktive tjenester innebærer at tjenestene aktivt oppsøker innbyggere som ikke selv oppsøker helsetjenesten, og tilbyr tettere oppfølging. Det kan forhindre at sykdom og funksjonssvikt forverres, og at eldre kan mestre livet lenger.
Helsetjenesten bør ta i bruk verktøy og sjekklister som kan oppdage risiko for sykdomsutvikling og funksjonstap på et tidlig tidspunkt. Dette tiltaket må ses i nær sammenheng med utviklingen av teambaserte tjenester som primærhelseteam og oppfølgingsteam i kommunen.
For å forebygge økende hjelpebehov og sikre eldre mennesker mulighet til å bo selvstendig lengst mulig, er det viktig å identifisere personer med risiko for funksjonstap tidlig. Å mestre dagliglivets aktiviteter er avgjørende for å leve selvstendig i eget hjem. Helse- og omsorgstjenestens kartlegging bør derfor skje i de eldres egne omgivelser, i form av hjemmebesøk. Reformen foreslår at helse- og omsorgstjenesten bør vurdere å bruke forebyggende hjemmebesøk ikke bare når innbyggerne har nådd en viss alder, men for eksempel også ved alvorlige hendelser, partners dødsfall, utskrivning fra sykehus eller ny kronisk diagnose.
Tabell 1.13 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 7.3
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Digital kartlegging | Digitalt kartleggingsskjema for å kartlegge behov for velferdsteknologiske tjenester blant innbyggere | Stovner bydel i Oslo kommune |
Ressurssenter for seniorer | Proaktiv innsats for å unngå eller utsette hjelpebehov | Steinkjer kommune |
Veiledere for forebyggende hjemmebesøk | Etablering og gjennomføring av forebyggende hjemmebesøk for eldre | Helsedirektoratet |
Pasientsentrert helsetjenesteteam | Arbeide for å fange opp helsesvikt på et tidligere tidspunkt for å unngå akuttinnleggelser eller reinnleggelser i sykehus | Tromsø og Harstad kommuner og Universitetssykehuset i Nord-Norge |
3. Målrettet bruk av fysisk trening
Eldre bør få tilbud om fysisk trening og aktivitet som forebyggende, behandlende og rehabiliterende tiltak. Dette kan for eksempel skje gjennom kommunens frisklivstilbud, ved å etablere treningstilbud/treningsgrupper for eldre, og ved individuelt tilpasset trening.
Fysisk aktivitet er et tiltak som har stort potensiale for å forebygge fall, tap av fysisk funksjon og kognitiv svikt og demens. Organiserte tilbud om trening i gruppe gir best effekt. Mange kommuner har tilbud som gir fysisk trening på en systematisk og målrettet måte.
Et treningstilbud rettet mot eldre bør blant annet:
Gjennomføres i små treningsgrupper
Tilby en kombinasjon av balansetrening og trening av beinstyrke
Tilbys av instruktører som kan gi individuell oppfølging og veiledning
Tabell 1.14 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 7.4
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Bowls for eldre | Modifisert bowlingspill rettet spesielt mot eldre menn | Mental Helse Moss og Eldreliv ved Moss frivilligsentral |
Sterk og stødig | Et kunnskapsbasert fallforebyggende treningsopplegg for eldre | Trondheim kommune, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Pensjonistforbundet |
På stødig fot | Et kurs for eldre som har falt, eller er redde for å falle | Bydel Bjerke i Oslo kommune |
Fallforebyggende gruppetrening | Gruppetrening for eldre med begynnende funksjonsfall og eldre med nedsatt balanse, falltendens eller som har falt | Tromsø kommune |
Aktive eldre i sykehjem | Treningsprogram for beboere i sykehjem | Norsk Sykepleierforbund, Løvåsen sykehjem og Etat for alders- og sykehjem i Bergen kommune |
4. Miljøbehandling
Miljøbehandling kan øke mestring og velvære, skape nye muligheter for kommunikasjon, dempe angst og uro og redusere unødig legemiddelbruk hos eldre. Miljøbehandling kan inneholde integrert bruk av musikk og andre kulturuttrykk i behandling og daglige aktiviteter, minnearbeid, gjenkjenning og sansestimulering. Miljøbehandling kan være på tre nivåer:
Miljøbehandlingstiltak er enkelttiltak rettet mot en enkelt person eller en gruppe som for eksempel bruk av musikk og sang under stell eller organisert som fellesaktivitet
Miljøterapeutiske metoder kan for eksempel være bruk av minnearbeid eller reminisens, sansestimulering, bruk av fysisk aktivitet eller tilrettelagte måltider
Miljøbehandling kan også handle om å utnytte og skape gode fysiske og psykososiale rammebetingelser
Tabell 1.15 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 7.5
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Film for minnene | Filmer med innhold som er tilpasset personer med demens, og som kan brukes i stimulerings- og aktiviseringstiltak | Produksjonsselskapet Glefs i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse og Asker kommune |
Musikkbasert miljøbehandling | Systematisk bruk av sang, musikk og bevegelse integrert i daglige aktiviteter og gjøremål | Feviktun bo- og omsorgssenter i Grimstad kommune Ytterøy helsetun i Levanger kommune |
Gjenklang | Et opplæringstiltak for bruk av sang for personer med demens | Songdalen kommune |
Skrivekurs for eldre | Eldre ved sykehjem, eldresenter og dagsenter skriver tekster om eget liv | Kirkens Bymisjon og Mortensnes sykehjem og dagsenter i Tromsø kommune |
Kunstterapi for eldre | Uttrykke følelser og opplevelser kreativt gjennom å male, lage et bilde, forme i leire, bevegelse mv. | Hamar kommune |
Samisk tun | En levende møteplass med rot i samisk tradisjon og kultur for personer med demens | Karasjok skole og Karasjok sykehjem i Karasjok kommune |
5. Systematisk kartlegging og oppfølging
Å fange opp tegn på utvikling av sykdom, funksjonstap eller problemer, er en forutsetning for å komme tidlig i gang med tiltak, både hos hjemmeboende eldre og eldre på sykehjem. Helse- og omsorgstjenesten bør derfor utvikle og bruke ansattes kompetanse i systematisk kartlegging, observasjon og oppfølging.
Slik kartlegging og oppfølging må, i tillegg til fysisk helse og funksjon, omfatte ernæringsstatus, munn- og tannhelse, sansetap, psykisk helse og sosiale forhold. Dette forutsetter personell med bred kompetanse og ofte et samarbeid mellom flere faggrupper som tannpleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosialarbeidere og personell med ernæringskompetanse, i tillegg til sykepleiere og leger, og må ses i sammenheng med utviklingen av teambaserte tjenester.
Tabell 1.16 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 7.6
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Sykepleieklinikk for hjemmeboende | Kommunale sykepleiertjenester i tilrettelagte lokaler | Stavanger kommune |
Akuttsekk | Ansatte i hjemmesykepleien har med seg en utstyrssekk med nødvendig utstyr i møte med akutte syke pasienter | Skedsmo kommune |
ALERT | Et kompetanseprogram for å øke kompetanse i og bruk av systematisk observasjon og kommunikasjon | Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus |
ABCDE | Et kompetanseprogram som skal bidra til å bygge systematisk observasjons- og handlingskompetanse hos ansatte i sykehjem og hjemmetjenester | Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland, Sola og Stavanger kommuner |
Intravenøs behandling i sykehjem | Ansatte i sykehjemmene får teoretisk og praktisk opplæring i intravenøs behandling ved dehydrering og infeksjoner | Sykehuset i Vestfold, Høgskolen i Sørøst-Norge, Universitetet i Oslo og 30 sykehjem i Vestfold |
Systematisk kompetansekartlegging | Opplæringstilbud basert på systematisk kartlegging av kompetansen i kommunen | Verdal kommune |
Tannhelsesamarbeid | Avtaler om samarbeid mellom tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten | Buskerud, Troms og Sogn og Fjordane fylkeskommuner og Høgskulen på Vestlandet |
Nettverk eldre og rus Oslo | Motiverende samtale for å avdekke skadelig rusbruk blant hjemmeboende eldre | Nettverk eldre og rus i Oslo kommune (NERO) |
1.8 Sammenheng
Leve hele livet er en reform for å skape et mer sammenhengende tjenestetilbud til eldre og deres pårørende. Målet er å gi eldre økt trygghet og forutsigbarhet gjennom pasientforløp og overganger mellom eget hjem, sykehus og sykehjem og færre ansatte å forholde seg til. Målet er også å ta vare på de som tar vare på sine nærmeste, og gi pårørende støtte og avlastning, slik at de ikke sliter seg ut.
Slik skal eldre og deres pårørende få mulighet til å leve livet – hele livet.
Tilbakemeldinger fra dialogmøtene og kunnskap på området tyder på at mange eldre og deres pårørende opplever at tjenestene er for oppstykket og mangler helhet og kontinuitet. Det fører til utrygghet og bekymringer, og rammer særlig dem med størst behov.
Oppsummert er utfordringene:
For lite personsentrert tilnærming
For lite avlastning og støtte til pårørende
For lite kontinuitet og trygghet, for mange ansatte å forholde seg til og usikkerhet om eller når hjelpen kommer
For mange brudd og krevende overganger mellom tjenestetilbud i kommunene
For lite kontinuitet og trygghet i overgangen mellom de ulike tjenestenivåene
For å møte utfordringene foreslås fem løsninger, der målet er økt trygghet og forutsigbarhet i pasientforløpet til eldre og deres pårørende:
Den enkeltes behov
Avlastning og støtte til pårørende
Færre å forholde seg til og økt kontinuitet
Mykere overgang mellom hjem og sykehjem
Planlagte overganger mellom kommuner og sykehus
1. Den enkeltes behov
Tjenestetilbud skal ta utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte. En personsentrert tilnærming innebærer å ivareta de eldre som hele mennesker, ikke bare deres sykdom og funksjonssvikt. Målet er at hvert enkelt menneske skal ta i bruk sine ressurser og opprettholde selvstendighet så langt som mulig. Det betyr å verdsette mennesket uavhengig av alder eller funksjonsevne. Den enkeltes livsfortellinger, verdier og ønsker skal danne utgangspunkt for helse- og omsorgstjenestens tilbud. Dette innebærer også å respektere og ta hensyn til språk, kultur og identitet.
For å få til dette må helse- og omsorgstjenesten blant annet kartlegge den enkeltes behov, utforme en individuell plan og sørge for jevnlige samtaler med bruker og pårørende.
Tabell 1.17 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 8.2
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Personsentrert omsorg til personer med demens | Ansatte arbeider etter personsentrert metode når de yter tjenester til personer med demens | Vågan kommune og Tasta sykehjem i Stavanger kommune |
Arbeidslag arbeider personsentrert | Hjemmetjenesten er inndelt i arbeidslag. Primærkontakt eller arbeidslagsleder gjør kartlegging og lager tiltaksplaner | Hamar kommune |
Hva er viktig for deg? | Læringsnettverk for gode pasientforløp med utgangspunkt i spørsmålet: Hva er viktig for deg? | Om lag 200 kommuner |
2. Avlastning og støtte til pårørende
Mange pårørende har krevende omsorgsoppgaver og utsettes for store belastninger. Det er derfor viktig at pårørende får god støtte og avlastning, og at innsatsen deres anerkjennes. For å gi økt støtte og avlastning til pårørende, løfter reformen fram tre løsninger:
Mer fleksible kommunale avlastningstilbud som møter pårørendes behov, med hensyn til tidspunkt, varighet og om tilbudet skjer i eget hjem, i institusjon eller på annen måte
Informasjon og dialog blant annet ved bruk at digitale verktøy
Pårørendeskoler og samtalegrupper som medvirker til læring og mestring
Langvarig og omfattende omsorgsinnsats kan øke risikoen for helseskader. En helhetlig pårørendepolitikk må ta høyde for dette og sette inn tiltak som hindrer at pårørende blir utbrent og selv får behov for hjelp.
Tabell 1.18 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 8.3
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Fleksible avlastningsordninger | Avlastningsordninger som også tilbyr tjenester på kveld og natt | Maurtuva Vekstgård i Inderøy kommune, Råkhaugen omsorgssenter i Molde kommune og Vittersø gård i Larvik kommune |
Friskus – informasjon og dialog med pårørende | Et digitalt verktøy for kommunikasjon og samarbeid mellom kommune, lokalsamfunn, frivillige og pårørende | Førde, Voss og Naustdal kommuner, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Røde Kors i Sogn og Fjordane |
Informasjon til pårørende | Nettside for pårørende med aktuell informasjon | Gjøvik kommune |
KOMP | Dataskjerm for enkel kontakt med familie og sosialt nettverk | Kreftforeningen og No Isolation |
Helhetlig pårørendetilbud | Bredt pårørendetilbud til innbyggerne, blant annet lavterskeltilbud | Ålesund kommune |
Pårørendeskoler og samtalegrupper | Pårørendeskoler og samtalegrupper for pårørende til personer med demens | 258 kommuner |
3. Færre å forholde seg til – økt kontinuitet
Brukere og pårørende har behov for tilgjengelighet, kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet i tjenestene. Mange kommuner har tatt ulike grep for å bidra til dette, blant annet gjennom nye arbeids- og organisasjonsmodeller og alternative turnusordninger. Reformen løfter fram fire forslag til løsninger som kan bidra til at den enkelte bruker og deres pårørende får færre å forholde seg til, og opplever økt trygghet og kontinuitet i tjenestetilbudet:
Primærkontakt
Helse- og omsorgstjenesten bør organisere sine tjenester slik at beboere i sykehjem og eldre brukere i hjemmetjenestene får en fast primærkontakt. Hensikten med primærkontakten er at brukeren og deres pårørende skal oppleve trygghet gjennom en klar ansvarsfordeling og et nært forhold til én person. Primærkontakten skal bidra til en hverdag preget av kontinuitet og forutsigbarhet for de eldre.
Riktig hjelp til riktig tid
Alle brukere i hjemmetjenestene bør være sikret at hjelpen kommer til avtalt tid, og at de får beskjed ved endringer av tidspunkt. Målet er økt forutsigbarhet og trygghet for den enkelte bruker og deres pårørende. Det finnes ulike verktøy for å bidra til dette, blant annet elektroniske programmer som optimaliserer planleggingen av arbeidslister og oppgavefordeling.
Nye arbeids- og organisasjonsformer
For at brukerne skal få bedre kontinuitet i tjenestetilbudet, har mange kommuner prøvd ut ulike arbeids- og organisasjonsformer. Fellesnevneren for disse er at de i all hovedsak er funksjonsinndelte arbeidslag. Lagene utgjør en liten og stabil personalgruppe som er organisert slik at pasienter skal få en oversiktlig og trygg hverdag med forutsigbare tjenester.
Alternative turnusordninger
For å gi eldre bedre og mer helhetlige helse- og omsorgstjenester, har flere kommuner prøvd ut alternative turnusordninger. Alternative turnusordninger, for eksempel langturnus, kan bidra til mer tilpassede tjenester ved at den ansatte er mer til stede og at det blir færre skifter av ansatte i løpet av et døgn. Flere studier i Norge viser at langturnus reduserer stress for de ansatte, og skaper mer kontinuitet og tid til brukerne. Langturnus inneholder vakter med daglig og ukentlig arbeidstid som fraviker arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljølovgivningen. Avtaler om alternative turnusordninger er derfor en forhandlingssak mellom partene i arbeidslivet.
Tabell 1.19 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 8.4
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Primærkontakt | Alle eldre får tildelt primærkontakt for å sikre at brukeren får best mulig tilrettelagte tjenester og individuell oppfølging | Bodø, Eidskog, Tromsø, Sortland og Kristiansund kommuner |
Hjelp til avtalt tid – logistikk | Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre fordeling av oppgaver | Horten kommune |
Tjenesteshop | Nettbasert kalender- og bestillerfunksjon der tjenestemottakere kan bestille kommunale tjenester til det tidspunktet som passer den enkelte | Larvik kommune |
Digitale innbyggertjenester | Digital tjeneste som sender meldinger mellom innbygger, pårørende og hjemmetjeneste. Brukere kan bestille og avbestille timer | Helsenorge.no |
Nye arbeids- og organisasjonsformer | Funksjonsinndelte arbeidslag i hjemmetjenesten | Hamar kommune |
Alternative turnusordninger | Langturnus i bofelleskap for personer med utviklingshemming En rekke ulike arbeidstidsordninger, blant annet langturnus | Lillevollen bofellesskap i Bodø kommune Bergen kommune |
Tromsømodellen | Fast bemanning i helgene og flere heltidsstillinger gjennom særavtale med fagorganisasjonene | Tromsø kommune |
4. Mykere overgang mellom eget hjem og sykehjem
Kommunene bør legge til rette for bedre pasientforløp og mykere overgang mellom eget hjem og sykehjem. For eldre brukere kan det bety større trygghet og mindre påkjenning ved flytting. For pårørende kan det bety mer avlastning og støtte før flytting, og invitasjon til å fortsette å bidra etter flytting. For ansatte kan det bety lengre vekslingsfelt og bedre overlapping ved flytting. For kommunen kan det bety mer samordnet bruk av ressursene på tvers av hjemmetjeneste og sykehjem og bedre overlapping mellom tjenestetilbudet. For staten kan det bety å vurdere om det er barrierer i statlig regelverk som hindrer samordning og gode pasientforløp mellom eget hjem og sykehjem.
Tabell 1.20 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 8.5
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Integrerte tjenester | Sykehjem er integrert med hjemmetjenesten. Ansatte gir hjelp både i hjemmet og i institusjon | Kvitsøy kommune |
Enkelte deler av hjemmetjenesten og institusjonstjenesten er integrert | Bardu kommune | |
Enkeltvedtak i sykehjem | Beboere i sykehjem får samme rett til vedtak om innholdet i tjenestetilbudet som hjemmeboende | Fræna kommune |
5. Planlagte overganger mellom kommuner og sykehus
For å sikre gode overganger mellom tjenestenivåene, bør det legges til rette for tidlig planlegging og saksbehandling for utskriving i samråd med pasient og pårørende, og for gjensidig kompetanseoverføring mellom tjenestenivåene. Målet er god og sammenhengende behandling og oppfølging, og å hindre uønskede reinnleggelser.
Reformen foreslår å videreføre læringsnettverk for gode pasientforløp i perioden 2020–2022, slik at alle kommuner og helseforetak får mulighet til å delta i læringsnettverket. Formålet er å støtte kommunene og helseforetakene i å bedre overgangene i pasientforløpet og sikre brukernes behov for å møte helhetlige, trygge og koordinerte tjenester.
Tabell 1.21 Lokale eksempler til inspirasjon, se også boks 8.6
Tittel | Hva | Hvem |
---|---|---|
Tidlig planlegging og saksbehandling for utskriving | Samhandlingskontor mellom forvaltningsnivåene for å koordinere kommunene i samarbeid og forhandling med sykehusene | Akershus universitetssykehus og kommunene på Romerike |
Tverrfaglig vurderingsteam | Tverrfaglig vurderingsteam i prosjektet Innovativ Rehabilitering i Indre Østfold | Helsehuset i Indre Østfold |
Vurderingsteam | Vurderingsteam som har kontakt med sykehuset ved inn- og utskrivning av pasienter | Stovner bydel i Oslo kommune |
Trygg utskriving fra sykehjem og sykehus | Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 med nasjonalt læringsnettverk for å spre tiltakspakke for trygg utskriving | Helsedirektoratet Flere kommuner |
Trygg utskriving | Team med ansvar for prosjekt Trygg utskriving med pasienten som likeverdig part | Kristiansund kommune |
Gjensidig kompetanseoverføring | Retningslinjer for gjensidig kompetanseoverføring mellom sykehus og de kommunale helse- og omsorgstjenestene | St. Olavs hospital og kommunene i opptaksområdet |
Strategi for helsetjenester til eldre | Strategi for helsetjenester til eldre | Diakonhjemmet og Oslo kommune |
SAM-AKS | Samhandlingsprosjekt mellom avdeling for alderspsykiatri og kommunale sykehjem (SAM-AKS) for opplæring og veiledning i enkeltsaker | Avdeling for alderspsykiatri ved Sykehuset Innlandet HF |
KVALAP | Kvalitetsregister i alderspsykiatri | Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse |
1.9 Fundamentet for reformen
Samfunnet vil framover bli preget av at vi blir flere eldre, at andelen eldre i befolkningen vil øke, og at det etter hvert vil bli en sterk vekst blant de eldste eldre. På nasjonalt nivå dobles både andelen og antallet som er 80 år eller mer fram mot 2040. I tillegg vil framtida kunne innebære mangel på både arbeidskraft, pårørende og frivillige som er villige til å påta seg omsorgsoppgaver. Den største utfordringen vil kanskje være økende regionale forskjeller knyttet til de demografiske endringene. I 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i mange distriktskommuner kunne være over 65 år.
Mange problemstillinger som følger av endringene i befolkningssammensetning blir ivaretatt i de meldinger og handlingsplaner som tidligere er lagt fram.
Regjeringen har tatt grep for å utvikle gode og bærekraftige løsninger gjennom ulike folkehelsetiltak, tiltak for økt kompetanse og kapasitet i tjenestene og ved utvikling av nye løsninger og arbeidsformer både i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten. Dette følger blant annet av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019, Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter og Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, samt Kompetanseløft 2020 og Omsorg 2020 med investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, demensplan og forsøk med statlig finansiering. Gjennomføringen av tiltakene i disse meldingene og planene danner grunnlaget for Leve hele livet.