Referanser

1. Bøhn, B H., m.fl. Mat og ernæring til eldre – oppsummering av kunnskap og forskningsresultater. Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse, 2017.

2. Sudmann, T. Aktivitet og fellesskap for eldre. Kunnskapsoppsummering. Rapport 6/2017. Bergen: Senter for omsorgsforskning Vest, 2017.

3. Bergh, S., m.fl. Overganger og brudd i pasientforløp for eldre- oppsummering av kunnskap og forskningsresultater. Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse, 2017.

4. Røsvik, J., m.fl, Spredning og implementering av gode tiltak for eldre- oppsummering av kunnskap og forskningsresultater. Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse, 2017.

5. Johannessen, A., m.fl. Pårørende til eldre – oppsummering av kunnskap og forskningsresultater. Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse, 2017.

6. Rokstad, M. A. M. og Øvereng, A. Kompetanseutvikling og forutsetninger for faglig gode arbeidsmiljø i kommunal helse- og omsorgstjeneste til eldre – oppsummering av kunnskap og forskningsresultater. Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse, 2017.

7. Husebø, B., m.fl Helsehjelp til eldre. Kunnskapsoppsummering. Senter for Alders- og sykehjemsmedisin, Universitetet i Bergen, 2017.

8. Hansen, T., m.fl. Aldring, mestringsbetingelser og livskvalitet. Oslo: Helsedirektoratet, 2016. IS-2475.

9. HelpAge International. Global Age Watch Index 2015. [Internett] 2015. http://www.helpage.org/global-agewatch/.

10. Meld. St. 19 (2014–2015). Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2014.

11. Slagsvold, B. og Daatland, S. Eldre år, lokale variasjoner. Resultater fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLag) – runde 1. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 2006. NOVA rapport 15/2006.

12. Daatland, S. O. og Veenstra, M. Bærekraftig omsorg? Familien, velferdsstaten og aldringen av befolkningen. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 2012. NOVA rapport 02/2012.

13. Nordby, P. og Næsheim, H. Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2017. SSB rapport 2017/5.

14. Hellevik, T. og Solem, P. E. Mulige konsekvenser av økt yrkesaktivitet blant eldre. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 2011. NOVA rapport 9/11.

15. Rogne, A. F.og Syse, A. Framtidens eldre i by og bygd. Befolkningsframskrivinger, sosiodemografiske mønstre og helse. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2017. SSB-rapport 2017/32.

16. Wollebæk, D. og Sivesind, K. H. Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997–2009. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2010.

17. Loga, J. Livskvalitet. Betydningen av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke. En kunnskapsoversikt. Oslo/Bergen: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2010.

18. Hank, K. og Stuck, S. Volunteer work, informal help, and care among the 50+ in Europe: Further evidence for ‘linked’productive activities at older ages. Social Science Research. 37, December 2008, Vol. 4.

19. Enjolras, B., m.fl. Deltakelse i frivillige organisasjoner. Forutsetninger og effekter. Oslo/Bergen: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2012.

20. Vaage, O F. Tidene skifter. Tidsbruk 1971–2010. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2012.

21. Wollebæk, D. Bakteppet: Eldre og frivillighet. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2013.

22. Otnes, B. Livet etter 80 – Eldres helse og levevaner. Tidsskrift for omsorgsforskning. 2017, Vol. 3.

23. Fors, S., m.fl. Interview study on the living conditions of the very old. Elderly acquire more health problems, but they manage everyday life better. Lakartidningen. 2013.

24. Mørk, E. Seniorer i Norge 2010. Oslo-Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå, 2011.

25. Engedal, K. og Haugen, P. K. Demens. Fakta og utfordringer. Forlaget Aldring og Helse, 2009.

26. Steptoe, A., m.fl. Subjective well-beeing, helth and ageing.The Lancet, 2015.

27. Ekornrud, T. og Jensen, A. Tannhelse – Personell og kostnader, tannhelsetilstand og tannlegebesøk. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2010. SSB rapport 29/2010.

28. Blix, B. H. Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge. En oppsummering av kunnskap. Omsorgsbiblioteket. [Internett] 2016. http://www.helsebiblioteket.no/omsorgsbiblioteket/samisk-befolkning.

29. Brustad, M., m.fl. Mortality patterns in geographical areas whit high vs. low Sami population density in Artic Norway. Scandinavian Journal of Public Health. Vol. 2009, 37.

30. Hassler, S., m.fl. Causes of death in the Sami population of Sweden 1961–2000. International Journal of Epidemiology. 2005, 34.

31. Kvernmo, S. Tiden er et skip som kaster anker. Utvikling av helse- og sykdomsbilde og helsetjenester i den samiske befolkningen. International Journal of Epidemiology. 2014, Vol. 43.

32. Hamre, K. Innvandrermenns helse svekket blant de eldste. Statistisk sentralbyrå. [Internett] 2017. https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/innvandrermenns-helse-betraktelig-svekket-blant-de-eldste.

33. Daatland, S. O., m.fl. Balancing generations: on the strength and character of family norms in the West and East of Europe. Ageing and Society. 2011, Vol. 07.

34. Lappegård, T., m.fl. Fatherhood and fertility. Fathering. 1, 2011, Vol. 9.

35. Priskorn, L., m.fl. Increasing trends in childlessness in recent birth cohorts – a registry-based study of the total Danish male population born from 1945 to 1980. PubMed. [Internett] 2012. http://onlinelibrary.wiley.com/wol1/doi/10.1111/j.1365-2605.2012.01265.x/abstract,%20http:/onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-2605.2012.01265.x/full.

36. Connidis, I. A. og Davies, L. Confidants and companions in later life: The place of family and friends. Jorunal of Gerontology. 1990, Vol. 45, 4.

37. Ajrouch, K. J., m.fl. Chohort differences in social relations among the eldrely. [bokforf.] H.-W. Wahl, C. Tesch-Römer og A. Hoff. New dynamics in old age: individual, environmental and societal perspectives. Amityville, NY: Baywood publishing company, 2006.

38. Daatland, S. O. og Solem, P. E. Aldring og samfunn. En innføring i sosialgerontologi. 2.: Fagbokforlaget, 2011.

39. Sæther, J P. Seniorer i Norge. Boforhold og nærmiljø. Statistisk Sentralbyrå, 2010.

40. Grønningsæter, A.B. og Nielsen, R.A. Bolig, helse og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet, 2011. IS-1857.

41. Brevik, I. og Schmitdt, L. Slik vil eldre bo. En undersøkelse av framtidige eldres boligpreferanser. NIBR, 2005.

42. Mørk, E. Seniorer i Norge 2010. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2010.

43. Langeland, S., m.fl. Fattigdom og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk – 2017. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet, 2017. NAV-rapport 2017:4.

44. Christensen, K., m.fl. Ageing populations: the challenges ahead. Lancet, 2009.

45. Falk, H., m.fl. Functional disability and ability 75-year-olds: a comparison of two Swedish cohorts born 30 years apart. PubMed, 2014.

46. Moe, J. O. og Hagen, T. P. Trends and variation in mild disability and functional limitations among older adults in Norway, 1986–2008. European Journal of Aging. 8, 2011.

47. Parker, M. G., m.fl. Health changes among Swedish oldest old: prevalence rates from 1992 and 2002 show increasing health problems. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2005.

48. Skirbekk, V., m.fl. The Flynn effect and population ageing. Intelligence. 2013.

49. Vaupel, J W. Biodemography of human ageing. Nature. 2010.

50. Hellevik, O. Jakten på den norske lykken. Norsk monitor 1985–2007. Oslo: Universitetsforlaget, 2008.

51. Hafsjold, L., m.fl. Older persons’ worries expressed during home care visits: Exploring the content of cues and concerns identified by the Verona coding definitions of emotional sequences. Patient Education and Counseling. December 2016, Vol. 99, 12.

52. Diener, E., m.fl. Subjective wellbeing: Psychological Bulletin. 1999.

53. Romøren, T. I. Den fjerde alderen. Funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk hos mennesker over 80 år. Oslo: Gyldendal akademisk, 2001.

54. Gerstofr, D., m.fl. Decline in life satisfaction in old age: Longitudinal evidence for links. Psychology and Aging,. 2008.

55. Helsedirektoratet. Samdata Kommune. Oslo: Helsedirektoratet, 2017. Sammenstilling av statistikk.

56. Lunde, E. S. og Vold, B. Eldre menn bruker fastlegen mest. [bokforf.] Jorun Ramm. Eldres bruk av helse- og omsorgstjenester. Statistiske analyser 137. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2013.

57. Holst, D., m.fl. Etterspørsel etter og utgifter til tannbehandling i den voksne befolkningen.Seksjon for samfunnsodontologi, Odontologisk fakultet, Universitetet i Oslo, 2004.

58. Mortensen, S. M. og Kalseth, B. Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester i den eldre befolkningen. Oslo: Helsedirektoratet, 2017. Analysenotat 10/2017 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten.

59. Haga, O. og Lien, O. C. Utviklinga i pensjonering og sysselsetjing blant seniorar. Arbeid og velferd nr. 2/2017. 2017.

60. Rønning, R., m.fl. Frivillighetens muligheter i eldreomsorgen. Lillehammer: Østlandsforskning, 2009. ØF-rapport nr. 18/2009.

61. Holmøy, E. Etterspørsel etter årsverk og omsorgsboliger i pleie- og omsorgssektoren 2016–2060. Oppdatering av tall i kapittel 6. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2017. SSB-rapport 20/2016.

62. Eggen, F. W. og Røtnes, R. Framtidens behov for akademikere. Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse AS, 2017. Rapport 73. 2017.

63. Eggen, F W., m.fl. Helse-Norge 2040 – Hvordan vil framtiden bli?. Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse AS, 2018. Rapport 1–2018.

64. Dapi., m.fl. Education-specific labour force and demand in Norway in times of transition. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2016. SSB rapport 2016/31.

65. NOU 2018:2. Fremtidige kompetansebehov I – Kunnskapsgrunnlaget. Oslo: Kunnskapsdepartementet, 2018.

66. Ramm, J. Eldres bruk av helse- og omsorgstjenester. Oslo – Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2013.

67. Døhl, Ø., m.fl. Variations in levels of care between nursing home patients in a public health care system. BMC Health Services Research. 2014, Vol. 108, 14.

68. Hov, J. «De får han aldri» Om erfaringene til pårørende og pleiepersonalet og det som står på spel i møtet mellom heimeverda og sjukeheimsverda. Ph.d. serie 14/2015 Senter for praktisk kunnskap. Universitetet i Nordland, 2015.

69. Vossius, C., m.fl. Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC). Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet, 2015.

70. Friberg, J.H. og Gautun, H. Inkludering av etniske minoriteter i frivillige organisasjoner og fotballag for barn og ungdom i Oslo. Oslo: Forskningsstiftelsen Fafo, 2007. Fafo-rapport 2007:16.

71. Selle, P. Frivillig organisering i nye omgjevnader. LOS-senter notat. 1996.

72. Hansen, G.V. Prosjekt frivillige hjelpere i eldreomsorgen. Fredrikstad: Høgskolen i Østfold, 2005.

73. Statistisk Sentralbyrå. Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner. 2017.

74. Schanche, P. Velferd i nytt terreng, Hvordan kan kommunen som arbeidsgiver samarbeide med frivillig sektor og sosiale entrepenører innen pleie og omsorg? Agenda Kaupang, 2014.

75. Folkestad, Bjarte., m.fl. Endringer i frivillig innsats. Norge i et skandinavisk perspektiv. Institutt for samfunnsforskning, 2017.

76. Kuhnle, S og Selle, P. Frivillig organisert velferd. Alma Mater. 1990.

77. Esping, A, G. The Three Worlds of Welfare Captialism. Princeton University Press, 1990.

78. KS. Frivillighetsundersøkelse gjennomført av KS november 2010,KS 2010.

79. Ervik, R. og Linden, T. S. Samhandling mellom kommunen og frivillig sektor i eldreomsorgen. Rapport 2017/8. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2017.

80. Mørk, E., m.fl. Kommunale helse- og omsorgstjenester 2016 Statistikk om tjenester og tjenestemottakere. Statistisk Sentralbyrå. 2017.

81. Kjelvik, J. og Mundal, A. Utgifter til helse og omsorg. Statistisk Sentralbyrå, 2013.

82. Gautun, H. og Grødem, A. S. Hvordan fordele omsorg? Utfordringer med å prioritere mellom eldre og yngre brukere. FAFO, 2012.

83. Brevik, I. De nye hjemmetjenestene – langt mer enn eldreomsorg. Utvikling og status i yngres bruk av hjemmebaserte tjenester 1989–2007. NIBR, 2010.

84. Hamran, T. og Moe, S. Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten – Ulike behov eller forskjellsbehandling. Universitetet i Tromsø Senter for omsorgsforsking, 2012. Rapportserie 3.

85. Romøren, T. I. Ulike «omsorgsregimer» for eldre og yngre hjemmetjenestemottakere? Høgskolen i Gjøvik Senter for omsorgsforsking, 2012. rapportserie nr. 4.

86. Brevik, I., m.fl. Hjemme, borte eller uavgjort? Kvalitet og effektivitet i pleie- og omsorgstjenestene. Oslo: Fafo, 2016. Rapport 2016:06.

87. Brevik, I. Herre i eget hus. Muligheter til å etablere seg i egen bolig for unge funksjonshemmede med tjenester. Brelanta, rapport 2014:1, 2014.

88. PWC. Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren. Betydningen av organisering, ledelse og kultur. Kristiansand: PWC, 2015.

89. Kristoffersen, D.T., m.fl. Kvalitetsindikatoren 30 dagers reinnleggelse etter sykehusopphold. Resultater for helseforetak og kommuner 2016. FHI rapport 10/2017. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2017.

90. Riksrevisjonen. Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Dokument 3:4 (2017–2018). Bergen: Fagbokforlaget AS, 2017.

91. Holmboe, O. og Bjertnæs, A. Pasienterfaringer med norske sykehus i 2015. Resultater etter en nasjonal undersøkelse. PasOpp-rapport 2016:147. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2016.

92. United Nations Programme on Ageing. un.org. Report of the Second World Assembly on Ageing. [Internett] 11 4 2002. https://documents-dds-ny.un.org/doc/UNDOC/LTD/N02/324/63/PDF/N0232463.pdf?OpenElement.

93. AARP. aarp.org. The Policy Book: AARP Public Policies 2017–2018. [Internett] 2017. http://policybook.aarp.org/the-policy-book.

94. Vestby, G.M., m.fl. Lytt til seniorene! Utprøving av medvirkningsmodell for aldersvennlige lokalsamfunn. Samarbeidsrapport NIBR/AFI 2017. Oslo: By- og regionsforskningsinstituttet NIBR og Høgskolen i Oslo og Akershus, 2017.

95. Nordens välfärdscenter. En bättre plats att åldras på – Arbete för åldersvänliga städer i Norden. Nordens välfärdscenter, 2018.

96. Sørvoll, J. m.fl. Eldres boligsituasjon. Boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring. NOVA rapport 11/2016. Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, 2016.

97. NyAnalyse. Verdien av aktive seniorer – Frivillighetsbidraget fra pensjonister i Norge. Oslo: Statens seniorråd, 2017.

98. Haugen, M. S.og Logstein, B. Frivillighetens plass i distriktskommuners eldreomsorg. En forprosjektrapport. Bygdeforskning, 2017.

99. Slagsvold, B og Solem, P. E. Morgendagens eldre. Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, 2005. NOVA rapport 11/2005.

100. Nicolaisen, M. og Thorsen, K. What Are Friends For? Friendships and Loneliness Over the Lifespan – From 18 to 79 years. The International Journal of Aging and Human Development. 2017, Vol. 84, 2.

101. Perissinotto, C. M., m.fl. Loneliness in older persons. A predictor for functional decline and death. Archives of Internal Medicine. 2012, Vol. 172, 14, ss. 1078–1083.

102. Carlsson, I. og Dahlberg, K. Ha en bra dag! Att vara boende på servicehus. The Nordic Journal of Nursing Research. 2002, Vol. 22, 1.

103. Drageset, J, Kirkevold, M og Espehaug, B. Loneliness and social support among nursing home residents without cognitive impairment: A questionnaire survey. International Journal of Nursing Studies. 2011, Vol. 48, 5.

104. Kirkevold, M., m.fl. Facing the challenge of adapting to life ‘alone’ in old age: the influence of losses. International Journal of Nursing Studies. Februar 2013, Vol. 69, 2.

105. Slettebø, Å. Safe, but lonely; Living in a nursing home. Vård i Norden. 2008, Vol. 87.

106. Holt-Lundstad, J., m.fl. Loneliness and social isolation as risk factors for mortality: A meta-analytic review. Perspectives on Psychological Science. 10, 2015, Vol. 2.

107. Ong, A.D., m.fl. Loneliness and health in older adults: A mini-review and synthesis. Gerontology. 2015.

108. Nicolaisen, M. og Thorsen, K. Impairments, mastery and loneliness. A prosepective study of loneliness among older adults. Norsk epidemiologi. 22, 2012, Vol. 2.

109. Østby, L. Innvandrere i Norge – Hvem er de, og hvordan går det med dem? Del II Levekår. SSB rapport 2004/66. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2004.

110. Røssland, A. Behov for hjelp, mulighet til selvbestemmelse og tilfredshet med sykehjemmet: en kartleggingsstudie blant 77 pasienter ved to av sykehjemmene tilknyttet undervisingssykehjemsprosjektet i Norge.Masteroppgave. Universitetet i Bergen, 2001.

111. Statens helsetilsyn. Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene: tjenestemottakere, hjelpebehov og tilbud. Rapport fra Helsetilsynet 10/2003. Oslo: Statens helsetilsyn, 2003.

112. Haugland, B.Ø. Meningsfulle aktiviteter på sykehjemmet. Sykepleien Forskning. 2012, 1.

113. Birkelans, A. og Natvig, G.K. Coping with ageing and failing health: a qualitative study among elderly living alone. Int J Nurs Prac. 2009, 15.

114. Lohne-Seiler, H. og Langhammer, B. Fysisk aktivitet og trening for eldre: betydning for fysisk kapasitet og funksjon. Kristiansand: Høgskoleforlaget, 2011.

115. Voelcer-Rehage, C., m.fl. Cardiovascular and Coordination Training Differentially Improve Cognitive Performance and Neural Processing in Older Adults. Hum Neurosci. 5, 2011.

116. Avlund, K, m.fl. Social relations as determinant of disability in aging. Archives of Gerontology and Geriatrics. 2004, 38.

117. Lampinen, P.R.L., m.fl. Activity as a predictor for mental wellbeing among older adults. Aging and Mental Health. 2006, 10.

118. Vik, K. Aktivitet og deltakelse for eldre – et middel for å nå helsepolitiske mål om aktiv aldring. Ergoterapeuten. 2012, 1.

119. Amdam, S. og Vrålstad, S. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2012. SSB. Vol. 2014.

120. Kuven, B. M. og Bjorvatn, L. Åndelig omsorg er en del av sykepleien. Sykepleien. 2015.

121. Disch, P.G. og Vetvik, E. Framtidas omsorgsbilde. Rapportserie nr. 1–2009. Senter for omsorgsforskning Sør, 2009.

122. Vetvik, E og Disch, P.G. Retorikk og realiteter, Planlegging for framtidens helse- og omsorgsoppgaver i kommunene – 2015–2025. Rapportserie nr. 05/2017. Senter for omsorgsforskning Sør, 2017.

123. Vetvik, E. og Disch, P.G. Kommunal omsorg – i plan? Status 2011 – utfordringer mot 2025. Rapportserie nr 06/2014. Senter for omsorgsforskning Sør, 2014.

124. Skirbekk, H. og Grimen, H. Tillit i Norge. Res Publica, 2012.

125. Husbanken. Rom for trygghet og omsorg – Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem. Husbanken, 2009.

126. Brandtzæg, P.B. Social Networking Sites: Their Users and Social Implications – A Longitudinal Study. Journal of Computer-Mediated Communication. 2012, Vol. 17, 4.

127. Lüders, M. og Brandtzæg, P.B. Når alt sosialt blir flyktig. En kvalitativ studie av hvordan eldre opplever sosiale medier. Norsk Medietidsskrift. 2016, Vol. 23.

128. Brenner og Smith. 72 % of Online Adults are Social Networking Site Users. Pew Research Center’s Internet & American Life Project. 2013.

129. Morris, J.T., m.fl. Use of social media during public emergencies by people with disabilities. Wester Journal of Emergency Medicine. 2014, Vol. 15, 5.

130. Jevne, B. Åndelig og eksistensiell omsorg. Fordypningsoppgave i kreftsykepleie. Avdeling for helse- og idrettsfag. Høgskolen i Hedmark, 2014.

131. Rundskriv I-6/2009. Rett til egen tros- og livssynsutøvelse. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2009.

132. Stang, L. Generasjonskontakt er minst like viktig for godt voksne som for de unge. Vi har mye å lære av hverandre, og det gjelder å finne de rette møteplassene. Vi over 60. [Internett] 7 11 2016. https://www.viover60.no/ artikler/mennesker/kontakten-mellom-generasjonene/.

133. Abrahamsen, A F. Frivillighet i fremtidens eldreomsorg. Verdighetssentret. [Internett] 2009. https://www.verdighetsenteret.no/fagutvikling-og-fagstoff/satsningsomrader/frivillighet-i-eldreomsorgen/.

134. Bøhn, B.H., m.fl. Mat og ernæring til eldre – oppsummering av kunnskap og forskningsresultater. Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse, 2017.

135. Helsedirektoratet. Kostholdshåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, 2016.

136. Statens helsetilsyn. Krevende oppgaver med svak styring, samlerapport fra tilsyn i 2010 med kommunens sosial- og helsetjenester for eldre. 2011.

137. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. IS-1580. Oslo: Helsedirektoratet, 2013.

138. Helsedirektoratet. Kosthold og ernæring.Ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. [Internett] 2017. https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/erneringsarbeid-i-helse-og-omsorgstjenesten.

139. Helsenorge.no. Helsenorge.no. [Internett] 2017. https://helsenorge.no/.

140. Statistisk sentralbyrå. Kommunale helse- og omsorgstjenester 2016. Oslo: 2016.

141. Helsedirektoratet. Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold. En beskrivelse av måltidenes betydning som en sosial begivenhet og for mestring og trivsel. Oslo: Helsedirektoratet, 2016.

142. Halogen. Delrapporter dialogmøtene. Oslo: Halogen AS, 2017.

143. Tomstad, S. Nutritional Self-Care In Older People: studies Among Home-Dwelling Persons in Southern Norway. 2014.

144. Grini I.S. Matvaner hos aktive eldre. Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013.

145. Departementene. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Oslo: Departementene, 2017.

146. Espnes og Smedslund. Helsepsykologi. Oslo: Gyldendal Norsk forlag, 2009.

147. Forbrukerrådet. Appetitt på hele livet. Forbrukerrådet i samarbeid med Kost- og ernæringsforbundet, 2015.

148. Aagaard, H. og Grøndahl, V.A. Mat og måltider i hjemmesykepleien: undersøkelse utført for Helsedirektoratet. Høgskolen i Østfold, 2013.

149. Svendsen, K. Er det nok at maten er sunn? [Internett] 17 2 2017. https://fagbladet.no/faglig-fokus/er-det-nok-at-maten-er-sunn-6.91.399459.4978b39d52.

150. Holten, L. kl.dk. Spisevenner. [Internett] 02 01 18. http://www.kl.dk/Sundhed/Appetit-pa-maltidet-id231870/.

151. Prop. 1 S (2017–2018). Kulturdepartementet.

152. Landbruks- og matdepartementet. Døli pleie- og omsorgshjem vant Gylne måltidsøyeblikk.Regjeringen.no. [Internett] 2 12 2015. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/doli-pleie--og-omsorgshjem-vant-gylne-maltidsoyeblikk/id2465133/.

153. Rogaland Fylkeskommune. Glade farger gir demente bedre matlyst. Rogaland Fylkeskommune. [Internett] 26 2 2016. http://www.rogfk.no/Vaare-tjenester/Naeringsutvikling/VRI-Rogaland/Aktuelt-VRI/Glade-farger-gir-demente-bedre-matlyst.

154. Rønning, H. En revolusjon for sykehjemmet. nrk.no. [Internett] 5 10 2015. https://www.nrk.no/vestfold/_-en-revolusjon-for-sykehjemmet-1.12568328.

155. Måltidets hus AS. Innspill til Leve hele livet. Et godt eksempel fra kommunene. 2018.

156. Wold, S. Åfjord er fylkesvinner i «Det gylne måltidsøyeblikk». Fosna-Folket. [Internett] 2015. https://www.fosna-folket.no/nyheter/2015/11/13/%C3%85fjord-er-fylkesvinner-i-%C2%ABDet-gylne-m%C3%A5ltids%C3%B8yeblikk%C2%BB-11803990.ece.

157. Jomaas, K-M.K. Innspill til HOD. 20 10 2017.

158. Johannessen, E. Bygdekvinnene på Nykirke er Måltidsvenner – Ingen må spise alene. Gjengangeren. [Internett] 2017. https://www.gjengangeren.no/maltidsvenn/nykirke-bygdekvinnelag/eldreomsorg/bygdekvinnene-pa-nykirke-er-maltidsvenner-ingen-ma-spise-alene/s/5-60-200270.

159. Bergen kommune. Nå kan du bli spisevenn. bergen.kommune.no. [Internett] 30 11 17. https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/frivillighet/article-150649.

160. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo. Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1. Oslo kommune, 2014.

161. Rælingen kommune. Demensplan 2016–2020. [Internett] 2016. http://www.ralingen.kommune.no/getfile.php/3547968.2185.caruewttcq/Demensplan+2016–2020.pdf.

162. Fonn, M. Hun samspiste med Arne. Sykepleien. [Internett] 12 04 2016. https://sykepleien.no/2016/04/hun-samspiste-med-arne.

163. Aagaard, H. og Grøndahl, V. A. Routines for assessing nutrition status in home nursing. Sykepleien forskning. 2017.

164. Helsedirektoratet. Kostholdshåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, 2016.

165. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Innføring av et fjerde måltid i sykehjem. [Internett] 2014. http://www.utviklingssenter.no/innfoering-av-et-fjerde-maaltid-i-sykehjem.5736580-179648.html.

166. Time kommune. Timeplan 2016–2019. [Internett] 2016. https://www.time.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=14714&FilId=7016.

167. Forbrukerrådet. De eldre i Gloppen får landets beste mat på døren. [Internett] 2017. https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/de-eldre-i-gloppen-far-landets-beste-mat-pa-doren/.

168. Forbrukerrådet. Den beste sykehjemsmaten finner du på Vinstra. [Internett] 2016. https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/den-beste-sykehjemsmaten-finner-du-pa-vinstra/.

169. Landbruks- og matdepartementet. Vinstra har den beste sykehjemsmaten i Norge. [Internett] 2016. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vinstra-har-den-beste-sjukeheimsmaten-i-noreg/id2516978/.

170. Fuglerud, K.S. Appen Appetitus er nå tilgjengelig i App Store. Norsk Regnesentral Norwegian Computing Centre. [Internett] 2018. https://www.nr.no/nb/node/913.

171. Trondheim kommune. Saksprotokoll PS 0166/17 – Matglede for eldre. 2017.

172. Hoveden, E., m.fl. Tannhelsetilbudet til brukere av hjemmebaserte omsorgstjenester. Senter for omsorgsforskning, 2017. Rapportserie nr 3/2017.

173. Oslo kommune. Verdigrunnlag for «Trå lekkert». [Internett] 2016. http://www.fag. oslo.kommune.no/tra_lekkert_kompetanseheving_ernaring/innhold/article275862-68629.html.

174. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Buskerud. Velkommen til bords- e-læring i ernæring. [Internett] 2018. http://www.utviklingssenter.no/velkommen-til-bords-e-laering-i-ernaering.4996475-185203.html.

175. Utviklingssenter for sykehjem i Nordland. «Maten e god den, det e’kje da…» – En opplæringsfilm om ernæring. [Internett] 2018. http://www.utviklingssenter.no/maten-e-god-den-det-ekje-da-en-opplaeringsfilm-om-ernaering.5081952-185365.html.

176. Åbotsvik, B F. Mat er den beste medisin, forebygging og behandling av underernæring i hjemmetjenesten i Bodø. Tromsø: Utviklingssenter for hjemmetjenester, 2013.

177. Helse Stavanger HF. Ernæringsstrategi Helse Stavanger HF 2015–2020. [Internett] 2015. https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sykdomsrelatert-underernering-nksu/Documents/Ern%C3%A6ringsstrategi%20Helse%20Stavanger%20HF%202015.pdf.

178. Kost og ernæringsforbundet. Leve hele livet – praktiske innspill fra kjøkkenverden. Oslo: Arnt Steffensen, 2017.

179. Helsedirektoratet. Kompetansebehov innen ernæring hos nøkkelgrupper – IS-2592. Helsedirektoratet, 2017.

180. Horecanytt. Matomsorgsprisen 2013 til Bærum storkjøkken. 22 10 2013.

181. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten. Helse hos eldre i Norge. [Internett] 9 4 2015. https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-i-ulike-befolkningsgrupper/helse-hos-eldre-i-norge---folkehels/.

182. Naci, H og Ioannidis, J.P. Comparative effectiveness of exercise and drug interventions on mortality outcomes: metaepidemiological study. BMJ. 2013, s. 5577.

183. Helsedirektoratet. Samdata kommune. [Internett] 2017. https://helsedirektoratet.no/statistikk-og-analyse/samdata-kommune.

184. Statistisk Sentralbyrå. Tabell 7: Idrett og friluftsliv, Levekårsundersøkelsen 2017. Statistisk Sentralbyrå. [Internett] 2017. www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/fritid.

185. Kann, I. C., m.fl. Competition in general practice: Prescriptions to the elderly in a list patient system. Journal of Health Economics. 29, 2010.

186. Kjosavik, S. R., m.fl. Psychotropic drug use in the Norwegian general population in 2005: data from the Norwegian Prescription Database. Pharmacoepidemiology and drug safety. 2009, 18.

187. Wetherell, J. L., m.fl. Mental health treatment preferences of older and younger primary care patients. International journal of psychiatry in medicine. 2004, 34.

188. Bjerrum, L, m.fl. Risk factors for potential drug interactions in general practice. Eur J Gen Pract. 23, 2008, Vol. 14.

189. Folkehelseinstituttet. Halvparten av oss dør i sykehjem. [Internett] 1 11 2016. https://www.fhi.no/nyheter/2016/halvparten-av-oss-dor-i-sykehjem/.

190. Jokstad, K., m.fl. Eldres erfaringer med hverdagsrehabilitering – Mestring og muligheter – krav og støtte i et dynamisk samspill. Tidsskrift for omsorgsforskning. 3, 2016, Vol. 2, 3.

191. Tuntland, H og Nils, E. N (red). Hverdagsrehabilitering. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014.

192. Helsedirektoratet. Veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablering, organisering og tilbud. Oslo: Helsedirektoratet, 2016. IS-1896.

193. Telenius, E. W., m.fl. Fysisk aktivitet og trening på sykehjem. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, 2017. ISSN 1892-9648.

194. Stige, B og Ridder, H M. Musikkterapi og eldrehelse. Oslo: Norsk universitetsforlag, 2016.

195. Myskja, A. Integrated music in nursing homes – an approach to dementia care. Bergen: Universitetet i Bergen, 2011. Doktorgradsavhandling.

196. Ågotnes, G. The Institutional Practice – on nursing homes and hospitalization. [Internett] 2017. https://press.nordicopenaccess.no/ index.php/noasp/catalog/book/12.

197. Fladby, J., m.fl. Tidlig oppdagelse av forverret tilstand – Pilotrapport for Hjemmetjenesten avdeling Skedsmokorset. Skedsmo: Helsedirektoratet, 2016.

198. Romøren, M., m.fl. A structured training program for health workers in intravenous treatment with fluids and antibiotics in nursing homes: A modified stepped-wedge cluster-randomised trial to reduce hospital admissions. PLoS ONE. 12, 2017, Vol. 9.

199. Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlige syke og døende. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2017.

200. Rummelhoff, G., mfl. Gir individuell omsorg. Sykepleien. 08, 2016.

201. Chenoweth, L., m.fl. Caring for Aged Dementia Care Resident Study (CADRES) of person-centred care, dementia-care mapping, and usual care in dementia: a cluster-randomised trial. PubMed. 2009.

202. Fossey, J., m.fl.. Effect of enhanced psychosocial care on antipsychotic use in nursing home residents with severe dementia: cluster randomised trial. BMJ. 03, 2006.

203. Senter for Alders- og sykehjemsmedisin. Helsehjelp til eldre. Kunnskapsoppsummering. Bergen: Universitetet i Bergen, 2017.

204. Gjevjon, E. R., m fl. Measuring interpersonal continuity in high-frequency home healthcare services. Journal of advance nursing. Juli, 2013.

205. Ugreninov, E., mfl. Konsekvenser av sykepleiermangel i kommunene fra et pasient- og pårørendeperspektiv» er å framskaffe ny kunnskap om hvordan pasienter og pårørende opplever kvaliteten i hjemmesykepleien og i sykehjem. NOVA rapport 7, 2017.

206. Oslo kommune. Saksfremlegg 7.11.2017 – Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2017.Oslo kommune. [Internett] 2017.

207. Heap, K. Samtalen i eldreomsorgen. Oslo: Kommuneforlaget, 2002.

208. Riksrevisjonen. Helseforetakenes praksis for utskrivning av somatiske pasienter til kommunehelsetjenesten. 2017.

209. Rusdal, M. og Aase, K. Kontinuitet i sykepleien til pasienter med vekselopphold. Sykepleien. 2013.

210. Døhl, Ø. Data fra undersøkelse i Trondheim kommune gjengitt i artikkelen: Den moderne velferdsstaten. Flere sykehjemsplasser løser ikke eldrekrisen. Mandag morgen. 2011, Vol. 11, 14.

211. Jessen, J. T. Kommunale avlastningstilbud Fra tradisjonelle tjenester til fleksible løsninger? Oslo: NOVA, 2014. 978-82-7894-518-6.

212. Assmann, R. Teamorganisering: veien til mer fleksible organisasjoner. Bergen: Fagboforlaget, 2008.

213. Copson, A K. Bedre tjenester med myndiggjorte medarbeidere. Et idéhefte for medarbeiderutvikling i pleie – og omsorgstjenesten. Oslo: s.n., 2006.

214. Sollund, M. J., m.fl. Myndiggjorte medarbeidere i pleie- og omsorg – hvorfor og hvordan? Rapportering fra utviklings- og dokumentasjonsprosjekt. KS Nordlandsforskning, 2004.

215. Gjevjon, E R. Kontinuitet i hjemmesykepleien – vanskelige vilkår men gode muligheter. Tidsskrift for omsorgsforskning. 2014.

216. Grasdalen, A. B. Er 17 pleiere per pasient for mange? Helsefagarbeideren. 2015.

217. Engbråten, A.L. «Fra skadebegrensning til tjenesteutvikling» – evaluering av langturnus i Lillevollen bofellesskap i Bodø kommune.Nordlandssykehuset og Bodø kommune, 2015.

218. Moland, L og Bråthen, K. Langturnus og hele stillinger i Bergen kommune Arbeidstid i tjenester for utviklingshemmede og psykisk syke. FAFO, 2012.

219. Ingstad, K og Amble, N. En ny ro med langturnus Less job stress with 12-hour shifts. Nordic Journal of Nursing Research. 5, 2015.

220. Kjøs, B. Ø. og Hov R. Evaluering av funksjonsinndelte arbeidslag i hjemmebasert omsorg i Hamar kommune. Utviklingssenter for hjemmetjenester Hedmark, 2016.

221. Solem, P. E. og Høistad, B. Vi spiller på lag Om integrerte organisasjonsmodeller i pleie- og omsorgstjenestene. NOVA, 2000. 82-7894-088-6.

222. Abrahamsen, D., m.fl. Hjemmetjenestens målgrupper og organisering. Statistisk Sentralbyrå, 2016. ISBN 978-82-537-9324-5.

223. Kvitsøy kommune. Pleie- og omsorgsplan Kvitsøy kommune 2010–2018. 2010.

224. KS. Innovasjonsbarometeret for kommunal sektor. Se http://www.ks.no/fagomrader/utvikling/innovasjon/innovasjonsbarometeret/. 2018.

225. Hektoen, Liv Faksvåg. Kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Høgskolen i Oslo og Akershus, skriftserien, rapport 2014 nr 3.