Tiltak Ungdom
17. Styrke arbeidet med å utvikle trygge og gode skolemiljø
Arbeidet med å skape trygge og gode skolemiljø der alle blir inkludert henger tett sammen med arbeidet mot hat, rasisme og diskriminering. Regjeringen vil styrke det forebyggende arbeidet mot mobbing og krenkelser og legge til rette for et trygt, godt og inkluderende skolemiljø for alle. Regjeringen har derfor foreslått i budsjettet for 2024 å støtte skolene i arbeidet ved å bevilge 15 millioner kroner til å prøve ut lokale beredskapsteam. Regjeringen vil også støtte og veilede kommunene i deres arbeid gjennom å styrke statsforvalterembetene med 10 millioner kroner til arbeidet med skolemiljø og håndhevingsordningen. Det er i tillegg foreslått å styrke læringsmiljøprosjektet med 10 millioner.
Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet
Læreplanverket i skolen
Læreplanverket er forskrift til opplæringsloven og legger rammer for innholdet i skolen. Gjennom opplæringen skal elevene lære om hvordan vi lever sammen med ulike perspektiver, holdninger og livsanskuelser og få møte ulike kulturuttrykk og tradisjoner. De skal også utvikle demokratisk beredskap og etisk bevissthet. Elevene skal øve seg på å tenke kritisk, ta ulike perspektiv og håndtere meningsbryting gjennom refleksjon, dialog og diskusjon.
18. Helhetlig gjennomgang av arbeidet med å bygge trygge og gode skolemiljø
Det har over tid blitt utviklet en rekke tiltak som skal bidra til at elever har et godt skolemiljø fritt for mobbing og krenkelser. Ikke alle tiltakene henger i dag like godt sammen. Utdanningsdirektoratet skal gå gjennom tiltakene med sikte på å styrke helhet og sammenheng. Direktoratet skal vurdere behov for kompetanse hos de ansatte, gjennomgå ordningen med mobbeombud og videreutvikle læringsmiljøprosjektet. De skal også vurdere behov for nye tiltak. Kunnskapsdepartementet får direktoratets vurderinger i desember 2023 og vil deretter følge opp svaret på oppdraget.
Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet
Arbeidet med å bygge trygge og gode barnehage- og skolemiljø
Arbeidet med å bygge trygge og gode barnehage- og skolemiljø har vært et prioritert område over lang tid, og det er utviklet ulike kompetansepakker og veiledningstilbud som skal støtte skolene i arbeidet:
Læringsmiljøprosjektet
Læringsmiljøprosjektet er et kompensatorisk tiltak for barnehager, skoler og eiere som har vedvarende utfordringer i barnehage -og skolemiljøet. Skoler med høye mobbetall eller som sliter med andre utfordringer i miljøet får tilbud om ekstern veiledning og nasjonale samlinger. Evaluering har vist at Læringsmiljøprosjektet er et treffsikkert tilbud. Alle skolene fikk en mobbeandel klart under landsgjennomsnittet etter å ha deltatt i tiltaket. Barnehager som avgir barn til skolene som deltar i Læringsmiljøprosjektet, har fått tilbud om å være med som et forebyggende tiltak. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å videreutvikle prosjektet.
Barnehage- og skolemiljø og ledelse
Dette er et studietilbud om hvordan ledere i barnehage og skoler kan lede arbeidet med barnehage- og skolemiljø. Barnehage- og skolemiljø og ledelse er et tilbud til barnehageledere og skoleledere i grunn- og videregående opplæring, som har gjennomført styrere- eller rektorutdanningen eller tilsvarende lederutdanning.
Nettbasert kompetanseutvikling for skole og barnehage
Nettbasert kompetanseutvikling er støtte til barnehager og skoler som ønsker å videreutvikle kompetansen for å fremme gode og trygge miljø og forebygge mobbing og andre krenkelser. Utdanningsdirektoratet har nylig publisert tre nye kompetansepakker: Trygt og godt miljø i barnehagen, Trygt og godt miljø i SFO og Trygt og godt skolemiljø. Det er universitets- og høgskolemiljøer som har utviklet kompetansepakkene for barnehage, SFO og skolemiljøPakkene har et helhetlig perspektiv på arbeidet med miljøet og forebygging av mistrivsel og krenkelser. Pakkene er tenkt brukt i kollektiv kompetanseutvikling i barnehager og skoler, men enkeltpersoner kan også gjennomføre dem.
Mobbeombud
Det har siden 2018 vært fylkesvise mobbeombud, delfinansiert av staten med 10 millioner. Dagens mobbeombudsordning har et nasjonalt mandat. Mobbeombudet skal støtte og veilede barn, elever og foreldre slik at disse får ivaretatt sine rettigheter til et godt psykososialt miljø i barnehage og grunnskole. I tillegg skal mobbeombudet i samarbeid med elev- og lærlingeombudet i sitt fylke, bidra til at elever og lærlinger får ivaretatt sine rettigheter til et godt psykososialt miljø i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å gå igjennom ordningen.
19. Mer kunnskap om rasisme og diskriminering i utdanningsløpet
Opplevd diskriminering og rasisme kan påvirke skoleprestasjoner, motivasjon, faglig selvtillit, utdanningsaspirasjoner og tilhørighet. På oppdrag for IMDi gjennomfører Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) et prosjekt som skal gi mer kunnskap om forekomsten av, erfaringer med og konsekvenser av rasisme og diskriminering innen utdanning. Prosjektet omfatter en undersøkelse av diskriminering i karaktersetting i skolen, og intervjuer med lærere og elever.
Regjeringen vil vurdere funnene og anbefalingene fra prosjektet i sitt videre arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen. Prosjektet skal ferdigstilles innen utgangen av august 2025.
Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet
20. Mangfoldsrådgivere skal gi råd og veiledning til elever som er utsatt for rasisme og diskriminering
Mangfoldsrådgivere (tidligere minoritetsrådgivere) er utplassert på videregående skoler i alle landets fylker, samt noen ungdomsskoler og enkelte voksenopplæringssentre. De følger opp og veileder elever som er, eller står i fare for, å bli utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, samt ufrivillige opphold i utlandet. Mangfoldsrådgiverne gir individuelle råd og veiledning, har samtalegrupper og andre aktiviteter hvor de tar opp vanskelige temaer. I arbeidet sitt møter de også elever som opplever rasisme og diskriminering og som søker råd og veiledning om dette.
Regjeringen vil bidra til at barn og unge som blir utsatt for rasisme og diskriminering har flere steder å henvende seg. Mangfoldsrådgiverne skal bidra til å gjøre relevante hjelpetilbud- og tjenester kjent.
Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Freds- og menneskerettighetssentrene
Regjeringen gir fast tilskudd til syv freds- og menneskerettighetssentre. Sentrene er stiftelser og er dermed faglig uavhengige og selvstendige. De legger særlig vekt på målgruppene barn og unge. Sentrenes arbeid ble ytterligere aktualisert på grunn av plasseringen av demokrati og menneskerettigheter som sentrale tema i fagfornyelsen i skolen og de nye læreplanene fra 2020. I mange kommuner og fylker er sentrene viktige for skolers oppnåelse av læreplanens krav om undervisning innen bl.a. demokrati og medborgerskap. I tillegg tilbyr mange av sentrene tilgjengelige digitale lærings- og undervisningsressurser samt kurs og veiledning til lærere om hvordan man kan undervise i, og snakke om, kontroversiell og krevende tematikk i klasserommet, som rasisme, diskriminering og forebygging av for eksempel samehets. Alle sentrene opplever økt aktivitet og stor etterspørsel. Det høye antallet elever som benytter seg av stiftelsens undervisningstilbud hvert år viser hvor viktig det er i arbeidet med å fremme demokratiske verdier og holdninger i samfunnet.
Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger
Den nasjonale Dembra-satsingen koordineres på landsbasis av Holocaustsenteret i Oslo og involverer de fleste freds- og menneskerettighetssentrene rundt om i landet. Utdanningsdirektoratet holder i satsingen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dembra styrker arbeidet mot fordommer og gruppefiendtlighet, slik som rasisme, antisemittisme, muslimfiendtlighet og voldelig ekstremisme. Kjernen i Dembra er å forebygge utenforskap og udemokratiske holdninger gjennom å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenkning og mangfoldskompetanse som sentrale prinsipper. Tilbudet er rettet mot barneskoler, ungdomsskoler, videregående opplæring og lærerutdanninger i Norge (Dembra LU). Dembra bidrar til å styrke lærerstudentenes profesjonskompetanse når det gjelder fordommer, utenforskap og diskriminering. Dembra har i tillegg tilgjengelige digitale lærings- og undervisningsressurser. Disse har blitt styrket ved tilføring av midler til oversettelse av de digitale ressursene til nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.
Lenke: dembra.no/no
21. Styrke arbeidet mot rasisme og diskriminering på ung.no
Ung.no er statens primære kanal for informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av sektorer og tjenestenivå. Ung.no tilbyr informasjon, veiledning og en omfattende spørsmåls- og svartjeneste på en rekke aktuelle temaområder, blant annet rasisme og diskriminering og mobbing.
Bufdir skal i løpet av handlingsplanperioden vurdere behovet for mer målrettet informasjon og veiledning på temaet. Fagpanelet til ung.no, som består av fagpersoner og helsepersonell som besvarer spørsmålene som kommer inn, skal styrkes med personer med særskilt kompetanse på rasisme og diskriminering.
Ansvarlig departement: Barne- og familiedepartementet
22. Kunnskap om rasisme og diskriminering i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er den viktigste forebyggende og helsefremmende tjenesten rettet mot barn, unge og deres familier.
Barn og unge som opplever helseplager eller vanskelige tanker og følelser etter å ha blitt utsatt for rasisme og diskriminering kan snakke med helsesykepleier eller andre som jobber i tjenesten om dette. Derfor er det viktig at de som jobber i tjenesten har kunnskap om rasisme og diskriminering. Nasjonalfaglig retningslinje for tjenesten angir anbefalinger om tilbudet i tjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helsedirektoratet vurdere om det er behov for å omtale rasisme og diskriminering i nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet
23. Mangfoldsperspektiv i det rusforebyggende arbeidet
Regjeringen har, som ledd i den kommende forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, igangsatt arbeidet med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Programmet utarbeides av en faggruppe nedsatt av Helsedirektoratet og skal bidra til å implementere kunnskapsbaserte verktøy og metodikk hos aktører med ansvar for rusforebygging. Programmet vil starte opp i 2024. Det skal også iverksettes en nasjonal satsing på utvikling og implementering av oppsøkende metodikk i kommunene. Det skal legges til rette for at kunnskap om rasisme og diskriminering som medvirkende årsak til marginalisering og stigmatisering inkluderes i det rusforebyggende arbeidet. Mangfold bør fortsatt gjenspeiles blant de ansatte, inklusiv erfaringskonsulenter.
Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsderpartementet22. Juli og demokratisk medborgerskap
Utdanningstilbudet «22. juli og demokratisk medborgerskap» er et samarbeidsprosjekt mellom Det Europeiske Wergelandsenteret og Utøya AS. Utdanningstilbudet er nasjonalt og gir undervisning i hvordan man kan stå opp mot diskriminering, hatefulle ytringer og ekstremisme.
Benjaminprisen
På vegne av Utdanningsdirektoratet drifter HL-senteret utdelingen av den årlige Benjaminprisen, til minne om Benjamin Hermansen, som ble drept på Holmlia i 2001 på grunn av rasistisk motivert vold. Dette er kunnskapsministerens pris til de skolene som driver langsiktig og systematisk arbeid mot rasisme og diskriminering. Det ble i 2019 utviklet et eget hefte til bruk i undervisningen, 16 år med Benjaminprisen – forebyggende arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen, som bygger på erfaringene fra de skolene som hittil har mottatt prisen.
Adopsjonsforberedende kurs
Alle som søker om å adoptere barn skal gjennomføre et adopsjonsforberedende kurs som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utviklet. Ett av temaene på kurset er Identitet og annerledeshet. Det handler om å bevisstgjøre kursdeltakerne om betydningen av å ha et annet utseende og en annen bakgrunn. I denne delen diskuterer deltakerne ulike temaer som rasisme og mobbing.
24. Styrke adoptivforeldres kunnskap om rasisme og utenforskap
Mange utenlandsadopterte oppgir å ha opplevd forskjellsbehandling i barne- og ungdomsårene, og at de ikke hadde noen å snakke med om disse opplevelsene under oppveksten.
Bufdir har fått flere oppdrag i 2023 om å utvikle etteradopsjonstiltak, som skal videreutvikles i 2024. Bufdir skal blant annet etablere kurs for adoptivforeldre etter adopsjon. Temaene rasisme og utenforskap skal inkluderes i kurset som skal tilbys fra 2024.
Ansvarlig departement: Barne- og familiedepartementet
Utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme og diskriminering
By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet, har på oppdrag fra Bufdir kartlagt utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme og diskriminering. Studien «Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge» undersøker i hvilket omfang og hvilke typer opplevelser utenlandsadopterte har med forskjellsbehandling, diskriminering og rasisme. Studien ser også på hvilke konsekvenser slike erfaringer kan ha for adoptertes følelse av tilhørighet og utenforskap i både nære relasjoner og samfunnet for øvrig.
Rapporten viser at utenlandsadopterte har svært ulike erfaringer, tolkninger og meninger om temaene rasisme, diskriminering, tilhørighet, utenforskap og identitet. Funn fra studien viser at halvparten av respondentene i undersøkelsen har opplevd forskjellsbehandling i barne- og ungdomsårene og 38% av respondentene hadde ikke noen å snakke med om disse opplevelsene under oppveksten. På grunn av hudfarge og utseende antas mange utenlandsadopterte å tilhøre innvandrerbefolkningen. I sum tyder empirien i rapporten på at mange utenlandsadopterte opplever forskjellsbehandling i tilnærmet likt omfang som personer med innvandrerbakgrunn. Derfor opplever også flest adopterte forskjellsbehandling fra fremmede, men en del opplever forskjellsbehandling fra venner og slekt og enkelte opplever i noen grad også forskjellsbehandling fra nærmeste familie.
Folks atferd signaliserer på ulike måter at de utenlandsadopterte ikke hører helt til i Norge – de plasseres utenfor «det norske». Analyser fra spørreundersøkelsen viser at adopterte ofte får spørsmål om opprinnelse og uønskede nærgående spørsmål om sin adopsjonshistorie. Det er ikke nødvendigvis spørsmålene i seg selv, men hvor ofte adopterte får slike spørsmål som gjør hendelsene til stadige påminnelser om at de i andres øyne ikke passer inn i deres definisjon av hva det er å være norsk. Studien viser at adopterte er særlig utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og diskriminering mens de er unge.
25. Politiets kvitteringsordning – oppfølging av pilotprosjekt
Pilotprosjektet, med utstedelse av kvittering til personer som stoppes og kontrolleres av politiet, ble iverksatt i Oslo politidistrikt i desember 2022 og avsluttet i september 2023.
Pilotprosjektet evalueres av Oslo Economics og NIBR/OsloMet. Evalueringen vil gi et kunnskapsgrunnlag som vil vurderes som ledd i politiets arbeid med å forbedre sitt arbeid og styrke tilliten til politiet i befolkningen.
Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet
26. Egne ungdomsmøter i Forum om muslimfiendtlighet
Regjeringen vil videreføre Forum om muslimfiendtlighet med et større søkelys på ungdom. Møtene i forumet gjennomføres årlig. På minst to av møtene i handlingsplanens periode vil unge muslimer inviteres og temaet vil være utfordringer de møter i det norske samfunnet når det gjelder rasisme og diskriminering.
Ansvarlig departement: Kultur- og likestillingsdepartementet m.fl.
Stopp hatprat
Stopp hatprat – Bevegelsen mot hatprat ble etablert i Norge i 2014. Kampanjen er en del av den europeiske No Hate Speech Movement, en bevegelse som ble startet av Europarådets ungdomsavdeling i 2013. Stopp hatprat har som mål å gi unge mennesker og ungdomsorganisasjoner verktøy, kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å gjenkjenne hatprat og handle mot menneskerettighetsbrudd på nett. Stopp hatprat mottar driftsstøtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet.
Lenke: Stopp hatprat
Tilskudd Mangfold og inkludering
Mangfold- og inkluderingsstøtta er et tilskudd for barn og unge som ønsker å utvikle prosjekter som setter fokus på mangfold, holdninger og deltakelse. Målet med ordningen er å vise at mangfold er et positivt element i samfunnet, og hvordan barn og unge på egne premisser kan bidra til økt inkludering, samt å utfordre diskriminering og fordommer i samfunnet. Tilskuddet går til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), og fordeles videre til prosjekter i regi av demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus og lokale ungdomsmiljø i Norge
LNU Styrk
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er en paraplyorganisasjon for barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge. De jobber blant annet med å tilby kompetansehevende tiltak for sine medlemsorganisasjoner. LNU Styrk er et prosjekt hvor LNU og flerkulturelle barne- og ungdomsorganisasjoner samarbeider for å øke kompetansen i barne- og ungdomsfrivilligheten. De flerkulturelle barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for å ivareta sine målgrupper, de har stor tillit i sine respektive miljøer og de tilbyr viktige fritidstilbud. Mange flerkulturelle barne- og ungdomsorganisasjoner melder om at de er preget av ildsjelsarbeid, svak organisasjonsstruktur og dårlig økonomi, som fører til kontinuitetsproblemer. Organisasjonene ønsker å øke sin kompetanse på disse feltene. Dette skal Styrk-prosjektet bidra til. Samtidig skal prosjektet bidra til at LNUs medlemsorganisasjoner får økt kompetanse på flerkulturell rekrutering.
Lenke: LNU Styrk – LNU – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
27. Tiltak mot diskriminering på leiemarkedet
Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å bedre forholdene på leiemarkedet, inkludert å motvirke diskriminering. Husleielovutvalget skal gå gjennom husleieloven og vurdere, og foreslå, endringer som styrker leietakeres rettigheter, sikrer grunnleggende botrygghet og som gjør at loven er tilpasset dagens situasjon i leiemarkedet. Utvalget skal også vurdere endringer som gjør at loven bedre enn i dag ivaretar interessene til de ulike aktørene i leiemarkedet på en god og samfunnstjenlig måte. Utvalget skal blant annet drøfte tiltak som sikrer at loven følges, herunder tilsyn og veiledning, og tiltak som gir mulighet til å redusere diskriminering på boligmarkedet. For å bidra til et mer stabilt og forutsigbart leiemarked, har kommunal- og distriktsministeren invitert sentrale aktører til å delta i Leieløftet – et nettverk for aktørene på leiemarkedet. Nettverket skal være en møteplass for å utveksle erfaringer og utvikle nye tiltak. Diskriminering på leiemarkedet vil være et av flere tema i nettverket.
Ansvarlig departement: Kommunal- og distriktsdepartementet
28. Kartlegge omfanget av direkte og indirekte diskriminering i bankenes utlånspraksis
Det er igangsatt et forskningsoppdrag som skal utrede omfanget av direkte og indirekte diskriminering i bankenes utlånspraksis i Norge, herunder om personer ikke får tilbud om lån, eller får dårligere lånebetingelser enn andre låntakere i samme økonomiske situasjon, på grunnlag av etnisitet eller religion. Utredningen skal også vurdere om det er behov for tiltak dersom slik diskriminering forekommer. Utredningen leveres juni 2024.
Ansvarlig departement: Finansdepartementet
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) tilbyr råd og veiledning for enkeltpersoner i rasisme- og diskrimineringssaker. Organisasjonen bistår med å kartlegge situasjonen, gir råd og veiledning til hvordan man kan gå frem for å løse saken. Lenke: OMOD - Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering
29. Økt antall samiske veivisere
Samiske veiviserne skal bidra til å øke kunnskapen om samer og samiske forhold blant unge i Norge. Dette gjøres blant annet gjennom å besøke skoler rundt om i landet og videreutvikle nettsiden www.samiskeveivisere.no som er en viktig informasjonskanal. Veiviserordningen har også som mål å føre til dialog mellom samisk ungdom og andre ungdommer og bidra til å motvirke etnisk diskriminering. Informasjonsarbeidet til veiviserne har som mål å motvirke hets, hatytringer og fordommer mot samer. Den primære målgruppen for ordningen er elever i videregående skoler.
Som følge av økt etterspørsel fra skoler om besøk fra de samiske veiviserne og at omfanget av samehets øker, foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2024 å øke bevilgningen til veiviserordningen med to millioner kroner slik at ordningen kan utvides med to veivisere, det vil si fra fire til seks samiske veivisere fra skoleåret 2024/2025.
Ansvarlig departement: Kommunal- og distriktsdepartementet
30. Ekspertforum med kultur- og idrettsfrivilligheten
Regjeringen vil ta initiativ til et ekspertforum med kultur- og idrettsfrivilligheten for å diskutere og utveksle erfaringer om rasisme og diskriminering og hvordan dette utgjør en barriere for deltakelse. Målsetningen er å kartlegge og utvikle verktøy og tiltak.
Ansvarlig departement: Kultur- og likestillingsdepartementet
Samiske og jødiske veivisere
Regjeringen gir støtte til to ulike veiviserordninger. Veiviserordningene, hvor unge samer eller jøder møter skoleelever rundt om i landet, har som mål å spre kunnskap, formidle hvordan det er å være minoritet i Norge og bidra til å motvirke fordommer.
Samiske veivisere
Den samiske veiviserordningen ble opprettet i 2004. Veiviserne gjennomgår et årsstudium ved Samisk høgskole og arbeidet som veivisere er en del av utdanningen. Samene er urfolk i Norge. For mer informasjon: Samiske veivisere
Jødiske veivisere
Den jødiske veiviserordningen ble opprettet i 2015, og er et av flere informasjonstiltak mot antisemittisme. Hvert år rekrutteres inntil to unge jøder som veivisere. De gjennomgår et opplæringsprogram før de starter skolebesøkene. Også for de jødiske veiviserne er den primære målgruppen elever i videregående skole. Gjennom skolebesøk engasjerer veiviserne elever i dialog, synliggjør jødiske nordmenn og bidrar til å motvirke stereotypier og antisemittisme. Jødene er en av fem nasjonale minoriteter i Norge.
For mer informasjon: Jødiske veivisere
31. Kartlegge rasisme og diskriminering i frivillighet og kulturliv
Kultur – og likestillingsdepartementet skal sette i gang en kartlegging av hvordan personer med etnisk minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering i frivilligheten og i kulturlivet. Kartleggingen vil skje i samarbeid med relevante aktører. Den vil synliggjøre og avdekke ev. diskriminering og rasisme, og gi innspill til målrettede tiltak for å styrke arbeidet for mer mangfold og inkludering i kultur – og frivillig sektor.
Ansvarlig departement: Kultur- og likestillingsdepartementet
32. Mer kunnskap om rasisme og diskriminering rettet mot barn og unge
Proba samfunnsanalyse har fått oppdrag fra Bufdir om å undersøke barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering. Prosjektet skal bidra til å øke forståelsen av slike erfaringer, hvilke arenaer det skjer på og hvem som er involvert når det skjer. Prosjektet skal munne ut i anbefalinger om hvilke tiltak og innsatser som er egnet for å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering mot barn og unge. Regjeringen vil vurdere funnene og anbefalingene i rapporten.
Ansvarlig departement: Kultur- og likestillingsdepartementet
33. Handlingsplanen for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter
Regjeringen vil stoppe de økende forskjellene i deltakelse i kultur-, idretts- og friluftsaktiviteter og lager nå en handlingsplan for deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge. Alle gode krefter, både de unge selv, frivillig sektor, og det offentlige, inviteres til å bidra. Arbeidet starter opp høsten 2023. Planen skal legges fram våren 2024. Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til å følge opp arbeidet i statsbudsjettet for 2024.
Ansvarlig departement: Kultur- og likestillingsdepartementet
Rasismeveileder.no
Likestillingssenteret KUN har sammen med Egalia og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) utviklet en digital veileder for å håndtere rasisme og diskriminering. Ved hjelp av enkle tastetrykk beskriver veilederen hva man kan gjøre, hvilke rettigheter man har, og hvor man kan få hjelp når man opplever ulike former for rasisme og diskriminering i Norge. Veilederen kan også benyttes av andre som lurer på hva som er rasisme, hvilke handlinger som er ulovlige og straffbare. Veilederen gir også informasjon om minoritetsstress, og betydningen av å ikke bære opplevelsen alene – uansett om handlingen utgjør et brudd på loven eller ikke.
Veilederen skal utvides med informasjon om rasisme i arbeidslivet, rettet mot de som opplever diskriminering i arbeidslivet, men også mot de som ønsker å jobbe mot rasisme på arbeidsplassen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Likestillingssenteret KUN, Egalia, OMOD og Norsk Folkehjelp. Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Lenke: RASISMEVEILEDER.NO
Caritas Norge
Caritas Norge ressurssenter for nyankomne innvandrere og flyktninger i Norge. Sentrene finnes i Arendal, Trondheim, Drammen, Bergen, Oslo, Tromsø og Stavanger. I Oslo har de veiledere som snakker forskjellige språk og her er det i løpet av det siste året opprettet et retthjelpstiltak på ressurssenteret for å bistå i saker som omhandler diskriminering. Lenke: Caritas