Innledning

Hva er rasisme og diskriminering?

Det finnes ikke én allmenngyldig forståelse av begrepet rasisme og det er heller ikke definert i lov på samme måte som diskriminering. Det er ulik forståelse av hva som kjennetegner rasisme og hvor stort omfanget er. Videre kan det være vanskelig å skille begrepene rasisme og diskriminering fra andre former for krenkelser slik som hets, trakassering, mobbing og hatefulle ytringer.

Diskriminering skjer når noen blir behandlet dårligere enn andre, uten at denne forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig. Diskriminering kan finne sted uavhengig av om forskjellsbehandlingen skjer med hensikt. For at noe skal være diskriminering i likestillings- og diskrimineringslovens forstand må forskjellsbehandlingen ha sammenheng med ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene.

Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk, og omfatter blant andre samer som har status som urfolk, og jøder, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere, skogfinner og romer som har status som nasjonale minoriteter. Forbudet mot diskriminering gjelder også antatte forhold ved en person. Denne planen er avgrenset til å gjelde rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion.

Noen tiltak i planen er spesifisert til å gjelde en avgrenset gruppe, for eksempel personer med innvandrerbakgrunn, muslimer eller samer. Der tiltaket ikke er avgrenset på denne måten, så omfattes alle som utsettes for rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.

Rettslig rammeverk og internasjonale forpliktelser

Et samfunn uten diskriminering er en forutsetning for likestilling og like muligheter. Det krever et sterkt og tydelig lovverk som hindrer diskriminering. Her følger noe av det mest sentrale rettslige rammeverket og internasjonale forpliktelser:

Grunnloven § 98 fastsetter at «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.»

Ulike diskrimineringsgrunnlag kan virke sammen, slik at man kan oppleve diskriminering på flere grunnlag samtidig. For eksempel kan man oppleve diskriminering fordi man er en kvinne som bruker hijab eller er innvandrer og skeiv. Likestillings- og diskrimineringsloven inneholder et forbud mot sammensatt diskriminering, det vil si diskriminering som skjer på grunn av en kombinasjon av flere grunnlag.

Likestillings- og diskrimineringsloven gir adgang til positiv særbehandling av alle de som er vernet av loven. Det betyr at det er adgang til å iverksette positive tiltak for å fremme reell likestilling. Det er et vilkår at særbehandlingen er egnet til å fremme lovens formål. Det må også være et rimelig forhold mellom formålet man ønsker å oppnå og hvor inngripende særbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere. Særbehandlingen må opphøre når formålet med den er oppnådd.

Noen former for diskriminering og hatefulle ytringer kan medføre straff. Straffeloven rammer diskriminerende og hatefulle ytringer som skjer på grunn av noens hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne. Å nekte noen tilgang til en vare eller en tjeneste kan også være straffbart etter straffeloven. Ved andre straffbare handlinger, skal et diskriminerende motiv vektlegges som en skjerpende omstendighet ved straffeutmålingen. For enkelte straffbare handlinger, skal et diskriminerende motiv også vektlegges i vurderingen av om overtredelsen er grov.

Barn og unge har et særlig rettslig vern mot krenkelser på skolen, som rasisme og diskriminering, gjennom opplæringsloven. Opplæringsloven gir alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal ha nulltoleranse mot «krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering», herunder rasisme. Skolen skal forebygge brudd på retten ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helse, trivsel og læring til elevene. For at elever og foreldre skal være kjent med rettighetene de har etter opplæringsloven, plikter skolen å informere elevene og foreldrene om rettighetene.

Alle som jobber på skolen har en aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen, ved for eksempel å gripe inn mot krenkelser og varsle rektor. Skolen har plikt til å sette inn egnede tiltak, og utarbeide en skriftlig tiltaksplan, for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Håndhevingsordningen gir elever og foreldre rett til en rettslig overprøving hos statsforvalteren av om skolen har oppfylt aktivitetsplikten i en enkeltsak. Elever eller foreldre kan melde sin sak til statsforvalteren dersom de mener at skolen ikke gjør nok for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Statsforvalteren skal ta stilling til om skolen har oppfylt aktivitetsplikten. Statsforvalteren kan også pålegge skolen å gjennomføre konkrete tiltak innen en bestemt frist og også ilegge tvangsmulkt.

Offentlige myndigheter har lovfestede plikter til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering både i rollen som arbeidsgiver, og i forvaltning og tjenester. Offentlige myndigheter skal også redegjøre for status for arbeidet og videre planer i årsrapporten. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utarbeidet veiledere som skal hjelpe offentlige myndigheter å oppfylle sine plikter etter loven. Ønsker man mer informasjon og veiledning kan også Likestillings- og diskrimineringsombudets nettsider besøkes: https://www.ldo.no.

Alle arbeidsgivere har en lovbestemt plikt til å jobbe med likestilling og mot diskriminering, og dokumentere og redegjøre for arbeidet. Bufdir har utarbeidet veiledere som skal hjelpe arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor å oppfylle sine plikter etter loven, og å bli en mer likestilt arbeidsplass. Veilederne finnes her: www.bufdir.no. Også Likestillings- og diskrimineringsombudet har veiledning om aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) på sidene sine.

Boliglovene (borettslagsloven, boligbyggelagsloven, eierseksjonsloven og husleieloven) inneholder generelle forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet eller religion. Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder ved diskriminering på boligmarkedet og opplevde brudd på diskrimineringsbestemmelsene kan klages inn for Diskrimineringsnemnda.

Norge har også internasjonale forpliktelser på området. Forbudet mot diskriminering følger av EØS-regelverket og av internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til. FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (ICERD) er en slik konvensjon.

Likestillings- og diskrimineringsombudet gir juridisk veiledning i enkeltsaker. Alle som melder inn at de har opplevd diskriminering, kan få gratis råd og veiledning på telefon eller per brev. Det er mulig å kontakte ombudet anonymt. Diskrimineringsnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan som avgjør klager om diskriminering og trakassering. Saksbehandlingen går raskere enn i domstolene og man får behandlet saken sin uten at man trenger å involvere advokat. Det er gratis å få saker behandlet i nemnda. Den enkelte kan selv velge å la seg bistå av advokat, men får ikke dekket utgiftene til dette. Det finnes også en rekke frivillige organisasjoner, fagforeninger og offentlige aktører som bistår personer som har opplevd rasisme og diskriminering

Utfordringer

Rasisme og diskriminering kan skje overalt, på jobben, på skolen og i lokalsamfunnet.

Det forekommer diskriminering i det norske arbeidslivet og dette utgjør et betydelig hinder for tilgangen til arbeidsmarkedet. Selv med norsk utdanning og formelle kvalifikasjoner på plass, er det en risiko for ikke å bli ansatt hvis du har et såkalt fremmedklingende navn.1 Det er særlig innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia, Midtøsten og Sør-Amerika som utsettes for diskriminering.2 Både menn og kvinner diskrimineres, men menn svarer oftere at de har opplevd diskriminering enn kvinner.3 Forskning viser at arbeidsgivere bruker etnisitet, hudfarge og norskhet når de sorterer mellom søkere og velger hvilke typer arbeidstakere de vil ansette. Det er også en sammenheng mellom rasisme og diskriminering og lavere lønn, dårligere arbeidsbetingelser og svekket arbeidsmiljø.4

Muligheter til å bli vurdert som attraktiv eller kompetent i arbeidsmarkedet avhenger også av hva slags type jobb det er snakk om. I noen yrker vil innvandrerbakgrunn diskvalifisere deg, mens i andre yrker er det nettopp din status som innvandrer eller minoritet som gjør deg attraktiv.5

Diskriminering forekommer ikke bare på vei inn i arbeidslivet, men også på vei opp i arbeidslivet, som ved karriereutvikling, lønn og arbeidsledighetsperioder over tid. I 2021 var andelen overkvalifiserte innvandrere på 40 prosent. Overkvalifisering brukes om en konkret jobb, og betyr vanligvis at du har betydelig mer utdannelse enn du trenger for å gjøre jobben.6

Generelt opplever yngre mennesker mer hatytringer, rasisme og diskriminering enn eldre. Barn og unge kan oppleve rasisme og diskriminering på ulike arenaer. Flere rapporter har gått nærmere inn på rasisme og diskriminering som barn og unge opplever på skolen. Skolen er den arenaen hvor ungdom tilbringer mest tid. En undersøkelse av hatytringer og mobbing i Oslo-skolen viser at ungdom med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn er omtrent like utsatt for mobbing som elever med foreldre født i Norden.7 De med minoritetsbakgrunn opplever imidlertid langt oftere hatytringer som retter seg mot deres hudfarge, etniske eller religiøse bakgrunn.

Blant personer med innvandrerbakgrunn fra ikke-europeiske land har 44 prosent opplevd å få gjentatte avslag på å leie bolig og 45 prosent oppgir å ha opplevd diskriminering.8 Flere studier har funnet tegn på etnisk diskriminering i leiemarkedet. Blant annet har personer med utenlandsk navn lavere sjanse for å få positivt svar når de tar kontakt med utleiere.9 Andre studier har vist at personer med innvandrerbakgrunn i noen tilfeller må betale høyere leie enn øvrige leietakere.10

Undersøkelser viser at tre av fire unge samer har opplevd diskriminering, blant annet på bakgrunn av etnisitet, kjønn og bosted.11 Hver fjerde kommentar om samisk tematikk på Facebook er negativ.12. Romer og romanifolk/tatere opplever mer negative holdninger i befolkningen enn det som gjelder for andre grupper. Hatprat og hets mot samer er vanligst i Midt- og Nord-Norge.13

Selv om det finnes et håndhevingsapparat, så er det mange som ikke vet hvordan de kan klage og benytte sine rettigheter når de blir utsatt for rasisme eller diskriminering på grunn av etnisitet eller religion. Både sivilsamfunnsorganisasjoner, rettshjelptiltak, Likestillings- og diskrimineringsombudet og forskere peker på utfordringer som gjør at håndhevingsapparatet ikke fungerer tilfredsstillende. Det er særlig utfordrende for personer som ikke behersker norsk godt nok til å nyttiggjøre seg av tilbudet. Det er en utfordring at dagens håndhevingsstruktur oppleves som for lite tilgjengelig.14

Det er lite kunnskap om hvordan man kan fremme klager på diskriminering i arbeidslivet, og det er for lite kunnskap og bevissthet om rasisme og diskriminering blant arbeidsgivere og tillitsvalgte. I tillegg kan det være belastende å melde fra om rasisme og diskriminering. De som opplever diskriminering kan også ha behov for hjelp til å vurdere hvorvidt en sak bør meldes eller anmeldes, eller ikke. Derfor er det viktig med lavterskeltilbud og lett tilgjengelig informasjon og veiledning på nett.

Mange kommuner gjør et aktivt arbeid for å bekjempe og forebygge rasisme og diskriminering. Flere kommuner har for eksempel handlingsplaner, lavterskeltilbud og kampanjer med informasjon om hvor man kan henvende seg for å få hjelp. En kartlegging av norske kommuners arbeid viser likevel at det er store forskjeller i lokale tiltak innenfor områdene inkludering, rasisme og diskriminering.15

Selv om det er godt dokumentert at rasisme og diskriminering forekommer i Norge, og at det er en alvorlig utfordring, er det fortsatt behov for mer kunnskap. Det gjelder omfang og virkning på ulike samfunnsarenaer. Ikke minst gjelder det hvordan rasisme og diskriminering kan forebygges og bekjempes, og kunnskap om hvilke virkemidler som fungerer best.

Om arbeidet med handlingsplanen

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ledet arbeidet med handlingsplanen, i samarbeid med relevante departementer. Innspillsmøter er gjennomført i Oslo, Tromsø, Bergen, Haugesund, Hamar, Kristiansand og Trondheim. Det har i tillegg vært en rekke møter med partene i arbeidslivet, Kommunesektorens organisasjon (KS) sitt storbynettverk, fagpersoner og forskere, Integrerings- og mandfoldsdirektoratet (IMDi) sitt ungdomspanel, og representanter fra sivilsamfunn og frivillige organisasjoner. Ulike organisasjoner, enkeltpersoner og etater har også sendt inn skriftlige innspill gjennom den åpne innspillsadressen på regjeringen.no. Det er også holdt et særskilt møte med Sametinget og samiske organisasjoner og handlingsplanen ble forelagt Sametinget før den ble vedtatt av regjeringen.

Handlingplanens tiltak skal gjennomføres i perioden 2024–2027. Regjeringen vil gjennomføre en midtveisrapportering om status for tiltakene og vil benytte rapporteringen som grunnlag for videre arbeid og drøftinger med blant andre kommuner, partene i arbeidslivet og frivilligheten for å sikre videre innsats mot rasisme og diskriminering. Det vil utvikles og gjennomføres politikk mot rasisme og diskriminering også utenfor handlingsplanens ramme.

Arbeidet for å fremme likestilling og motvirke diskriminering skal integreres på alle politikkområder og forvaltningsnivåer. Kultur- og likestillingsdepartementet samordner regjeringens arbeid på dette området. Alle departementer har samtidig et selvstendig ansvar for å fremme likestilling og ikke-diskriminering på sine områder. Bufdir er et fagorgan blant annet på områdene likestilling og ikke-diskriminering. IMDi har ansvar for å iverksette regjeringens integreringspolitikk. Rasisme og diskriminering er barrierer for deltakelse på alle samfunnsarenaer, og arbeidet på dette feltet er en viktig del av innsatsen for å få til en vellykket integrering.