2 Mål og innsatsområder
Norge har hatt tiltak mot antisemittisme siden 2015 og handlingsplaner mot antisemittisme siden 2016, først Handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020 og så Handlingsplan mot antisemittisme 2021–2023 – en videreføring. De løpende tiltakene mot antisemittisme er videreført i 2024.
I denne nye handlingsplanen mot antisemittisme som varer ut 2030, vil regjeringen legge til rette for dialog mellom ulike grupper i samfunnet fordi vi vil sikre et velfungerende demokrati med gjensidig respekt mellom mennesker, der alle kan delta på lik linje. Vi skal fortsette arbeidet med å bygge kunnskap og kompetanse om rasisme, antisemittisme, hets og diskriminering i ulike deler av samfunnet. Alle skal oppleve trygghet og sikkerhet, uavhengig av bakgrunn, og alle har rett til å ytre seg uten å bli hetset på grunn av sin etnisitet eller religion. I oppfølgingen av handlingsplanen vil vi prioritere tiltak som bidrar til økt trygghet for barn og unge. På den måten vil regjeringen fortsette å styrke og ivareta verdier vi setter høyt i det norske samfunnet, som tillit, likestilling og demokrati.
Regjeringen jobber i tillegg med en handlingsplan mot muslimfiendtlighet som er planlagt lagt fram i desember 2024 og en handlingsplan mot hets og diskriminering av samer som skal legges fram tidlig i 2025.
Basert på de ovennevnte målene har regjeringen fastsatt tre felles innsatsområder for handlingsplanene mot antisemittisme, muslimfiendtlighet og hets og diskriminering av samer:
- Dialog og et velfungerende demokrati
- Kunnskap og kompetanse
- Trygghet og sikkerhet.
Tiltakene i handlingsplanen mot antisemittisme er gruppert etter disse tre innsatsområdene, i kapitlene 6, 7 og 8. I tillegg beskriver kapittel 9 innsats og tiltak utenfor Norge. Tiltakene gjennomføres innenfor de berørte departementers gjeldende budsjettrammer.
Evaluering av innsatsen mot antisemittisme
Den samlete innsatsen mot antisemittisme i perioden 2016 – 2023 har blitt evaluert av Proba samfunnsanalyse på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Evalueringen forelå i april 2023 og viser i grove trekk at tiltakene mot antisemittisme i stor grad svarer til utfordringsbildet her i landet og at tiltakene er målrettete. Videre viser den at representanter for den jødiske minoriteten, relevante forskningsmiljøer og representanter for myndighetene opplever at handlingsplanene er godt forankret og følges opp. Evalueringen tilrår i stor grad videreføring av gjeldende innsats, men viser blant annet at det i liten grad finnes konkrete tiltak for å motvirke antisemittisme på internett og i sosiale medier, og tilrår mer forskning om antisemittisme på internett. I tillegg anbefaler Proba samfunnsanalyse at mer målrettete tiltak rettet mot definerte miljøer hvor antisemittiske holdninger er mer utbredt, bør vurderes framover.
Denne handlingsplanen bygger videre på tiltak og erfaringer fra både de to tidligere planene og evalueringen, og har også noen nye tiltak. Utfordringsbildet, når det gjelder antisemittisme, er et helt annet i dag enn da de to foregående planene ble lagt fram.
Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027
Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027 ble lansert i november 2023 og inneholder 50 tiltak innenfor områdene arbeidsliv, ungdom, lokalt arbeid og mer kunnskap. Tiltakene er rettet mot alle grupper som opplever rasisme og diskriminering, og bygger på tidligere innsats, kunnskapsgrunnlag og erfaringer. Regjeringen skal gjennomføre en midtveisrapportering om status for tiltakene i 2025 som skal benyttes som grunnlag for videre arbeid og drøftinger med blant andre kommuner, partene i arbeidslivet og frivilligheten for å sikre videre innsats mot rasisme og diskriminering. Eksempler på tiltak er oppfølging av trakassering og diskriminering i arbeidslivet, tiltak for å sikre trygge og gode skolemiljø, mangfoldstiltak i politiet, kompetansehevingstiltak og økt kunnskap.