1 Innledning
Omfanget av antisemittisme har økt i Norge etter at Hamas utførte terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Midtøsten. Det rammer jøder i Norge. «Jøde» har lenge blitt brukt som skjellsord, mange opplever hets fordi de er jøder, noen har mottatt direkte trusler og mange tør ikke å vise sin jødiske identitet eller bruke jødiske symboler i det offentlige rom. Dette er en utvikling regjeringen ønsker å snu og legger med denne handlingsplanen opp til å videreføre og styrke innsatsen mot antisemittisme i årene framover.
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har gjennomført tre større undersøkelser om befolkningens holdninger til jøder, i 2012, 2017 og 2022. I mai 2024 presenterte HL-senteret en ny kartlegging – en forkortet versjon av tidligere undersøkelser med enkelte nye spørsmål – som hadde til hensikt å undersøke om holdningene i befolkningen hadde endret seg etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Midtøsten. Undersøkelsen viser at internasjonale forhold påvirker holdninger til jøder her i landet. I undersøkelsen svarer for eksempel 30 prosent av respondentene at Israels krigføring i Gaza har gjort dem mer negativt innstilt til jøder generelt. 1 Også i andre vestlige land øker antisemittiske holdninger og handlinger. 2 Antisemittisme på internett og globale digitale plattformer øker også.
Økt antisemittisme rammer ikke bare jødene, men oss alle. Det er storsamfunnets ansvar å motvirke antisemittisme i likhet med andre fordommer, hets og rasisme. Representanter for regjeringen og ledere i politiske partier, kulturlivet, frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn har et særskilt ansvar for å jobbe mot fordommer og å ta tydelig til orde mot antisemittisme.
Den norske kirke ser på holdninger i egne rekker. I april 2024 mottok kirken utredningen Den norske kirke i møte med jødedom og jøder, som den nå har til behandling.
Se lenke: den norske kirke i møte med jødedom og jøder.pdf (kirken.no)
Selv om det er storsamfunnets ansvar å motvirke antisemittisme, står også den jødiske minoriteten selv for noen sentrale tiltak. Jødiske veivisere er eksempel på et viktig informasjonstiltak rettet mot elever i videregående skole. Veiviserne bidrar til å synliggjøre jøder, formidle kunnskap om jødedom og jødisk historie i Norge og motvirke antisemittisme. De jødiske veiviserne har fått oppmerksomhet både i Norge og utenfor landets grenser. Veiviserne deltok blant annet på en konferanse om antisemittisme arrangert av Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) på Malta i april 2024, hvor de presenterte tiltaket og fortalte om sine erfaringer. 3 De jødiske veiviserne ble også tildelt Sønstebyprisen i 2024, som er en høythengende anerkjennelse, for sin innsats over flere år. 4 I 2025 er det ti år siden ordningen med Jødiske veivisere startet opp.