2 Fylkesvis endring i antall fiskere og fiskefartøy

I dette vedlegget vises utviklingen av antall fisk­ere og fiskefartøy, på fylkesnivå. Dette supplerer således beskrivelsen i kapittel 2.3.3 Fiskere og fisk­efartøy.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Figur 2.1 viser at i alle fylkene økte antallet fiskere fra 1930 til 1940, men i svært varierende grad. For eksempel økte antallet fiskere i Rogaland med nesten 40 %, mens den relative veksten i Møre og Romsdal var på bare noen få prosent. Variasjonen i endringen i perioden frem til og med annen verdenskrig kan som tidligere nevnt ha sammenheng med mangel på alternative sysselsettingsmuligheter.

Den største nedgangen på landsbasis skjedde fra 1950 til 1970, og inntraff tidligere på Sør- og Østlandet enn i resten av landet. På 1960- og 1970-tallet var nedgangen relativt jevnt fordelt over hele landet, bortsett fra i Møre og Romsdal hvor det var en liten økning i antallet fiskere fra 1950 til 1960. Dette kan skyldes de store sildefiskeriene på den tiden.

Fra 1970 til 1980 var det Rogaland og Hordaland som hadde størst nedgang i antall fiskere, henholdsvis ca 35 og 45 prosent, mens i de to nordligste fylkene var nedgangen bare rundt 5 prosent. Reduksjonen i Rogaland og Hordaland kan antas blant annet å ha sammenheng med fremveksten av oljeindustrien. Finnmark hadde den største nedgangen på 1980-tallet, mens det i denne perioden ble flere fiskere i Møre og Romsdal. Nedgangen i Nord-Norge på 1980-tallet antas å ha sammenheng med reduksjonen i bestanden av norsk arktisk torsk. Fra 2000 til 2005 har reduksjonen vært størst i Troms og Finnmark, samt på det nordlige Vestlandet.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Mens figur 2.1 viser det relative endringene fra tidspunkt til tidspunkt, viser figur 2.2 de samme endringene i absolutte tall. Som det største fiskerifylket målt i antall fiskere, skiller Nordland seg ut som det fylket med både størst tilvekst og størst avgang frem til årtusenskiftet. På 1930-tallet ble det 5976 flere fiskere i Nordland, mens det i de to påfølgende tiårene ble omtrent 15 000 færre. Etter 2000 har nedgangen i antall fiskere vært størst i Møre og Romsdal.

Figur 2.3 og figur 2.4 tar tilsvarende for seg de relative og absolutte endringene i antall fiskefartøy i det enkelte fylke.

Størrelsen på fiskeflåten i Finnmark var stabil fra 1925 og helt frem til rundt 1960. Deretter ble antallet fordoblet på 1960-tallet, og veksten fortsatte til dels også på 1970-tallet. Også i Troms var det kraftig vekst i antallet fiskefartøy på 1960- og 1970-tallet, men her startet veksten tidligere, og var jevnere enn for Finnmark sin del. På 1970-tallet ser man at i alle andre områder bortsett fra i Troms og Finnmark ble antallet fartøy redusert, og at den relative reduksjonen var størst i sør. Når det gjelder antall fartøy på Sør- og Østlandet, inntraff den største relative nedgangen i perioden etter år 2000. Rogaland hadde en kraftig reduksjon på 1980- og 1990-tallet og Sogn og Fjordane etter 2000. For Nordland sin del var reduksjonen størst på 1990-tallet.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Kilde: Fiskeridirektoratet