2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Generelt om tinglysing etter dagens ordning

Tinglysingsloven inneholder ingen definisjon av tinglysing. I forslag til ny tinglysingslov § 1 i NOU 1982: 17 Ny tinglysingslov beskrives tinglysing som en «offentlig registrering av dokumenter for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som dokumentene inneholder. Tinglysing er uten betydning for rettsstiftelsenes gyldighet mellom partene».

Tinglysing reguleres i ulike lover. For fast eiendom reguleres tinglysing i tinglysingsloven, og i burettslagslova er det gitt regler om tinglysning av borettslagsandeler. Kraftledningsregisterloven og petroleumsregisterloven inneholder også regler om tinglysing.

Tinglysing av en rettighet er frivillig og kan, dersom annet ikke er bestemt, gå ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett, jf. tinglysingsloven § 12. Skal en slik rettsstiftelse kunne tinglyses, må den være knyttet til et dokument. Ved registreringen av et dokument i grunnboken vil et utdrag av dokumentet bli lagt inn i grunnboksdatabasen. Det er altså ikke hele dokumentet som føres inn i grunnboken, kun deler av det. Selv om det bare er et utdrag av dokumentet som føres inn i grunnboken, er rettsvernet ikke begrenset til det som står omtalt i utdraget. Rettsvernet gjelder alle rettsstiftelser dokumentet gir uttrykk for – innenfor rammene av tinglysingsloven § 12.

Det er fortsatt slik at det i hovedsak er papirdokumenter som tinglyses, selv om tinglysingsregisteret (grunnboken) har vært ført elektronisk siden 1990-tallet og tinglysingsarkivet siden våren 2007 har bestått av skannede kopier av det tinglyste dokumentet. Ved innføring av elektronisk grunnbok ble dagboken, slik den fremstår i regelverket, i praksis avskaffet. «Dagbokføring» skjer i dag ved at dokumentet føres direkte inn i det elektroniske tinglysingsregisteret og får status ikke konferert.

Tinglysing foregår ved at det originale dokumentet sendes inn til tinglysingsmyndigheten (Statens kartverk) sammen med en kopi (gjenpart) av dette. De fleste dokumentene som kommer inn til tinglysingsmyndigheten, er ferdig behandlet i løpet av fire dager. Alle innkomne dokumenter blir journalført ved mottak på dag én. På dag to foretas det en kontroll av dokumentene, og de dokumentene som kan tinglyses, blir registrert inn i grunnboken med en merknad om at innføringen ikke er konferert (dette tilsvarer dagbokføringen). Den elektroniske grunnboken (Regina) føres én dag på etterskudd slik at registreringsdatoen vil tilsvare journaldatoen. Dokumenter som åpenbart ikke kan tinglyses blir returnert til avsenderen uten å ha blitt sikret prioritet. Originaldokumentet anses ikke tinglyst før det blir konferert (endelig godkjent for tinglysing) etter at det er foretatt en annenhåndsvurdering av registreringen. I praksis undersøker tinglysingsmyndigheten om dokumentet er av en slik art at det kan tinglyses, om nødvendig samtykke fra eventuelle rettighetshavere foreligger, om dokumentet er tilstrekkelig klart, om formkravene er overholdt, om det er grunn til å tro at dokumentet er ugyldig, og om dokumentets innhold strider mot tvingende regler. Passerer dokumentet denne kontrollen, blir det påført en attest om tinglysing. Tinglysingskopien arkiveres hos tinglysingsmyndigheten, mens originalen sendes tilbake til vedkommende som sendte dokumentet til tinglysing.

2.2 Prøveordning med elektronisk tinglysing

For visse rettsstiftelser har det blitt igangsatt et prøveprosjekt med tinglysing av elektronisk innsendte dokumenter, både for fast eiendom og for borettslagsandeler. Dette gjelder registrering og sletting av pantedokumenter fra banker, utlegg fra Statens innkrevingssentral og meldinger fra konkursregisteret.

Den som ønsker noe tinglyst, sender inn de nødvendige opplysningene elektronisk på et strukturert format mot et grensesnitt tilrettelagt av tinglysingsmyndigheten. Opplysningene kontrolleres og valideres automatisk opp mot egne og eksterne registre før elektronisk melding om tinglysing sendes tinglysningsmyndigheten og registreres i grunnboken. Arbeidsgruppen som fikk i mandat å utrede spørsmålet om elektronisk tinglysing, beskriver prøveprosjektet slik (rapporten punkt 4.2 side 8 til 9):

«Siden våren 2007 har det pågått et prøveprosjekt i samarbeid med DnB NOR‐konsernet om elektronisk innsendelse og tinglysing av pantedokumenter. I prosjektets første fase har banken, der det er formkrav om signatur, ettersendt underskrevet tinglysingsgjenpart for manuell kontroll og saksbehandling hos tinglysingsmyndigheten. I tillegg har banken sendt inn meldinger om sletting av pant elektronisk. Disse meldingene har vært behandlet automatisk hos tinglysingsmyndigheten siden oppstart av prosjektet med god erfaring. Banken sletter både manuelt innsendte pantedokumenter og elektroniske innsendte dokumenter. Det er imidlertid lagt en begrensning på bankens mulighet til å slette papirdokumenter. Dokumenter innsendt før oktober 2001 kan ikke slettes elektronisk. Panteobligasjoner kan heller ikke slettes elektronisk. Bakgrunnen for dette er reglene om sletting i tinglysingsloven § 32 som sier at ved sletting av panteobligasjoner skal originaldokumentet sendes inn. Det er i prosjektet lagt til grunn at bankenes pantedokumenter etter oktober 2001 som klar hovedregel ikke er panteobligasjoner. De involverte bankene må også innestå for at de behandler disse dokumenttypene rett og påtar seg erstatningsansvar i den forbindelse. Usikkerheten rundt pantedokumenter er en vesentlig hindring for full elektronisk tinglysing. (…)

Som en del av prøveprosjektet ble det i februar 2009 også innført hel‐elektronisk tinglysing for Konkursregisteret med elektronisk innsending av «melding om konkurs», samt sletting av slik melding ved konkursboets avslutning. Tilsvarende har Statens innkrevingssentral (SI) siden mars 2009 elektronisk sendt inn utleggsforretninger der SI er særnamsmann (Statens krav) og utleggsbegjæringer behandlet av de alminnelige namsmenn (politiet). Disse utgjør ca 75 % av alle utleggsforretninger.

I 2010 har SR‐banken startet opp med ordningen for sletting av pant. Nordea har også meldt seg på, og kommunikasjonen mellom banken og tinglysingsmyndigheten er ferdig testet. Etter planen skal dette iverksettes i begynnelsen av juni 2010.

Statens kartverk opplyser at vel 134 000 dokumenter, eller ca 10 % av alle tinglyste rettsstiftelser i fast eiendom og borettslag, ble tinglyst helt eller delvis gjennom elektronisk kommunikasjon i 2009.»

Siden 2009 har stadig flere banker tatt pilotløsningen i bruk. Halvveis ut i 2013 er det kommet til ytterligere 63 banker som har avtale om dette, og pilotprosjektet har nå et omfang hvor andelen elektronisk innsendte dokumenter utgjør 25 % av totalvolumet. Det er stort sett løsningen for sletting og den halvautomatiske løsningen som er tatt i bruk. Foreløpig er det bare fem aktører som bruker løsningen for fullelektroniske pantedokumenter. Dette utgjør anslagsvis 30 000 dokumenter på årsbasis.

2.3 Arbeidsgruppen – oppnevning, mandat og rapport

Våren 2009 satte Justis- og politidepartementet ned en arbeidsgruppe for å vurdere rettslige sider ved en fullstendig papirløs tinglysing (registrering) av rettigheter i fast eiendom. Arbeidsgruppen fikk følgende sammensetning:

• Professor Erik Røsæg, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo, leder

• Lovrådgiver Tore Fjørtoft, Lovavdelingen, Justisdepartementet og senere stipendiat ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo

• Registerfører Kristin Bjerkestrand Eid, Tinglysingsdivisjonen, Statens kartverk

• Advokat Torjus Moe, Handelsbanken (Finansnæringens Hovedorganisasjon frem til 1.3.2010), oppnevnt etter forslag fra Finansnæringens hovedorganisasjon/Sparebankforeningen (fra 1.1.2010 Finansnæringens Fellesorganisasjon)

• Advokat Jan‐Erik Nielsen, Advokatfirma Haavind as, oppnevnt etter forslag fra Den norske Advokatforening.

Seniorrådgiver Bente Kraugerud, Sivilavdelingen, Justisdepartementet, har vært lederens administrative sekretær. Rapporten er ført i pennen av arbeidsgruppens leder.

Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å utrede hvilke endringer som må gjøres for å tilrettelegge for elektronisk tinglysing av rettsstiftelser i fast eiendom. Med fast eiendom menes også borettslagsandeler, og med elektronisk tinglysing menes at alle rettsstiftelser som ønskes tinglyst, kan kommuniseres elektronisk til tinglysingsmyndigheten. Arbeidsgruppen ble gitt stor frihet til selv å formulere og definere problemområder, men det ble angitt enkelte temaer som skulle utredes. Blant annet ble arbeidsgruppen bedt om å vurdere spørsmålet om en skal ha en teknologinøytral tinglysing hvor elektronisk og skriftlig kommunikasjon til og fra tinglysingsmyndigheten sidestilles. De rettslige, praktiske og tekniske konsekvensene av en overgang til teknologinøytral tinglysing skulle utredes, og arbeidsgruppen ble bedt om å avklare hvilke regelendringer som i så fall er nødvendige. Videre ble arbeidsgruppen bedt om å vurdere spørsmålet om prioritetsreglene skal endres til prioritet på klokkeslett og konsekvenser av dette. Arbeidsgruppen ble for øvrig bedt om å vurdere virkemidler for i størst mulig grad å oppnå elektronisk tinglysing, samt spørsmål om all tinglysing skal skje elektronisk. Dersom arbeidsgruppen var av den oppfatning at all tinglysing skal skje elektronisk, var det videre nødvendig å ta stilling til fra hvilket tidspunkt dette skal gjelde, og om dette bør gjelde for alle eller bare for bestemte grupper, eksempelvis profesjonelle aktører.

Arbeidsgruppen avga sin rapport 1. juni 2010.

I tillegg til forslag om endringer i tinglysingsloven for å legge til rette for elektronisk tinglysning har arbeidsgruppen i sin rapport foreslått lovendringer knyttet til tvangsfullbyrdelse og negotiabilitet. Departementet følger ikke opp disse forslagene i proposisjonen her da det etter departementets oppfatning er tale om endringer som bør vurderes i en større sammenheng uavhengig av endringsforslag som er ment å tilrettelegge for elektronisk tinglysing. Det bemerkes i denne sammenheng at arbeidsgruppens forslag til endringer i reglene om tvangsfullbyrdelse og negotiabilitet ikke er nødvendige for å tilrettelegge for elektronisk tinglysing av rettsstiftelser i fast eiendom.

2.4 Høringen

Arbeidsgruppens rapport ble sendt på høring 21. juni 2010 med høringsfrist 24. september s.å. Rapporten med vedlegg ble sendt til følgende instanser:

• Alle departementene

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Den Norske Stats Husbank

• Domstoladministrasjonen

• Finanstilsynet

• Forbrukerrådet

• Forbrukerombudet

• Konkurransetilsynet

• Norges Bank

• Politidirektoratet

• Regjeringsadvokaten

• Skattedirektoratet

• Statens Innkrevingssentral

• Statens Kartverk

• Statens lånekasse for utdanning

• Statistisk sentralbyrå

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Verdipapirsentralen

• Økokrim

• Bergen kommune

• Kristiansand kommune

• Oslo kommune

• Stavanger kommune

• Tromsø kommune

• Trondheim kommune

• Akademikerne

• Bankklagenemnda

• Bedriftsforbundet

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Den norske Revisorforening

• EDB Business Partner

• Eiendomsmeglerforetakenes Forening

• ErgoGroup

• Finansforbundet

• Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)

• Finansieringsselskapenes Forening

• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

• Handelshøyskolen BI

• Huseiernes Landsforbund

• IKT Norge

• Kommunesektorens interesse-og arbeidsgiverorganisasjon (KS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)

• Norges Bondelag

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Norges Huseierforbund

• Norges Hytteforbund

• Norges Jordskiftekandidatforening

• Norges Juristforbund

• Norske Boligbyggelags Landsforbund

• Norsk Egeninkassoforening

• Norsk Eiendomsinformasjon AS

• Norske Inkassobyråers Forening

• Norsk lennsmanns- og politilederlag

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Protector Forsikring ASA

• Tomtefesterforbundet

• Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet

• YS

Følgende har uttalt at de ikke vil avgi høringsuttalelse, eller at de ikke har merknader til forslaget:

• Arbeidsdepartementet

• Barne- likestilling og inkluderingsdepartementet

• Fiskeri- og kystdepartementet

• Fornyings- og administrasjonsdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Handelshøyskolen BI

• Husbanken

• Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff)

• Konkurransetilsynet

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Norges Bank

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Revisorforeningen

• Oslo kommune

• Spekter

• Statskog

• Statistisk sentralbyrå

• Statens innkrevingssentral

Følgende har uttalt seg om realiteten i forslaget:

• Finansdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Kulturdepartementet

• Miljøverndepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

• Finansnæringens Fellesorganisasjon

• Finanstilsynet

• Finansieringsselskapenes Forening

• Den Norske Advokatforening

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

• Domstoladministrasjonen

• Norske Boligbyggelag

• Norges Bondelag

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Norske Inkassobyråers Forening

• Regjeringsadvokaten

• Riksantikvaren

• Politidirektoratet

• Lånekassen

• Skattedirektoratet

• Statens kartverk

• Statens landbruksforvaltning

• Sør-Trøndelag jordskifterett

• Toll- og avgiftsdirektoratet