7 Departementets merknader

Vurdering av det strategiske rasjonale for transaksjonen

Produksjonsprosessen for aluminium begynner med utvinning av bauksitt, som raffineres til alumina som deretter smeltes om til aluminium. Prosessen er energi- og råvareintensiv, og næringens tilbudsside drives i hovedsak av tilgang til relativt billig energi, ofte på steder der denne har begrenset med alternativ anvendelse, samt tilgang til kommersielt drivverdige bauksittforekomster, som også er begrensede. I 2008 ble det globalt produsert primæraluminium for ca. 600 mrd. kroner. Kina står for både den største produksjonen og det største forbruket av aluminium. Historisk sett har aluminiumsforbruket vært sterkt korrelert med vekst i verdensøkonomien, og spesielt med vekst i bygg- og anleggssektoren og i transportsektoren samt med økonomisk vekst i Kina og det øvrige Asia.

Det foregår en konsolidering i aluminiumsnæringen. Bauksittproduksjon og -forekomster er i dag sterkt konsentrert, dvs. at noen få aktører, ofte gruveselskaper, står for en stor del av global produksjon og ressurskontroll. Bauksittproduksjon er normalt nært knyttet til ett bestemt raffineri med samme eier og i samme område. Verdens ti største aluminiumsprodusenter stod i 2008 for ca. 54 pst. av global produksjon, mens de ti største aluminaprodusentene stod for ca. 69 pst. av aluminaproduksjonen. Det er i dag sjeldent at drivverdige forekomster og produserende gruver i attraktive områder er tilgjengelige for salg, og det er en utbredt oppfatning at det i fremtiden kan bli høyere og mer volatile priser på råvarene og at marginene i økende grad vil kunne ligge hos råvareprodusentene.

Departementet har vurdert ulike scenarioer for Hydros videre utvikling. Blant disse er et alternativ der Hydro fokuserer på organisk vekst, uten store oppkjøp eller avhendelser verken i produksjonen av aluminium eller videreforedlingen. En hovedutfordring med et slikt scenario kan være at Hydro får manglende kontroll over tilgangen til råmaterialer, spesielt bauksitt og alumina, samt at selskapet har manglende størrelse for å oppnå stordriftsfordeler på linje med større konkurrenter.

Relativt til dette synes scenarioer der den aktuelle transaksjonen inngår som bedre strategiske valg. Hydro styrker grunnlaget for sin aluminiumsproduksjon, ettersom kjøpet bedrer tilgangen til råmaterialer og øker selskapets størrelse for å oppnå skalafordeler. Dette kan blant annet styrke grunnlaget for selskapets smelteverk i Norge og i utlandet og for nye investeringer i blant annet Qatalum. Transaksjonen kan redusere Hydros kostnader per tonn aluminium produsert.

Den foreslåtte transaksjonen med Vale er trolig én av svært få realistiske muligheter for å realisere slike scenarioer på kort og mellomlang sikt. Det er departementets vurdering at Hydros oppkjøp av Vales aluminiumsvirksomhet er godt strategisk begrunnet.

Vurdering av egenkapitalemisjonen

Den aktuelle transaksjonen er av en slik størrelse at Hydro ikke kan gjennomføre den uten en egenkapitalutvidelse. En stor grad av låneopptak kunne medført en nedgradering av Hydro fra selskaper som vurderer selskapenes soliditet og gjeldsevne (selskapets rating), hvilket kunne medføre betydelige kostnader for selskapet.

Det er departementets vurdering at proratarisk deltagelse i den foreslåtte emisjonen, altså en ytterligere investering i Hydro på ca. 4,4 mrd. kroner, under rimelige forutsetninger vil gi markedsmessig avkastning.

Vurdering av eierandel

I Eierskapsmeldingen er Hydro kategorisert som et selskap der staten har forretningsmessige mål. Statens eierskap i Hydro skal også bidra til å opprettholde hovedkontorfunksjonen i Norge. Regjeringen skrev i Eierskapsmeldingen at den ville opprettholde eierandelen i Hydro.

Departementet har vurdert konsekvenser av statens innflytelse over viktige avgjørelser i Hydro ved at statens eierandel reduseres til 34,5 pst. En statlig eierandel i Hydro på mer enn 1/3 sikrer staten negativ kontroll med beslutninger som krever to tredelers flertall, herunder flytting av hovedkontor, utvidelse av aksjekapital og vedtektsendring. En utvanning fra dagens nivå til 34,5 pst. endrer dermed ikke de formelle muligheter staten i dag har for slik kontroll over disse viktige avgjørelsene.

Statens mulighet til å hindre beslutninger som krever alminnelig flertall kan derimot svekkes. Dette er beslutninger som godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Valg av medlemmer til styret og bedriftsforsamling krever også alminnelig flertall. I Hydros tilfelle er det etablert en bedriftsforsamling som velger selskapets styre. Med dagens eierandel og slik fremmøtet vanligvis har vært på generalforsamlingene i Hydro, har staten normalt hatt over 50 pst. av stemmene på generalforsamlingene. Det blir mindre sannsynlig at staten har et slikt flertall dersom eierandelen reduseres til ca. 34,5 pst. Dette kan tale for en høyere eierandel på sikt. Det kan for øvrig også være hensiktsmessig med en viss buffer i forhold den nedre grensen for negativ kontroll og tilbudsplikt på 1/3. Dette har blant annet sammenheng at dersom staten har en eierandel nær 1/3, kan dens mulighet til å gi sin støtte til eventuelle nye investeringer der selskapet ønsker å benytte aksjer som betaling begrenses, dersom det også i fremtiden er et mål å beholde negativ kontroll over viktige avgjørelser. En ny utvanning som tar staten under 1/3 ville i så fall gjøre det umulig for staten å komme tilbake til en posisjon med negativ kontroll uten å utløse tilbudsplikt på hele selskapet. Tilbudsplikt på hele selskapet utløses for øvrig også dersom statens eierandel overstiger 40 pst. Regjeringen har på denne bakgrunnen konkludert med at det er ønskelig at statens eierandel på ca. 34,5 pst. etter transaksjonen på sikt heves opp mot 40 pst.

Departementet har også vurdert hvorvidt det er akseptabelt for staten som eier at Vale får en eierandel på 22 pst. og eventuelt også plass i Hydros styre. Vale er et av verdens største gruveselskaper med operasjoner i flere land. Konsernet er i dag det største selskapet i Brasil, og et av de ti største selskapene i Sør-Amerika, med over 100 000 ansatte. Vale er notert på New York-børsen. Hydro og Vale har samarbeidet gjennom flere tiår og har en god relasjon. Departementet ser ikke at det skulle foreligge særskilte forhold som skulle tilsi at staten skulle motsette seg at Vale får en eierandel som foreslått, og at det eventuelt også velges til Hydros styre en person foreslått av Vale.

Andre forhold

Hydro har orientert departementet om forhold knyttet til samfunnsansvar tilknyttet de eiendeler de overtar, slik som miljømessige hensyn, samarbeid med fagforeninger, landrettigheter og dialog med lokalsamfunn. Etter selskapets vurdering er disse forholdene håndterbare, samtidig som selskapet vurderer at det kan ha noe å tilføre i den videre håndteringen. Etter selskapets vurdering representerer disse forholdene ikke en betydelig risiko verken omdømmemessig eller finansielt.

Samlet vurdering

Det er departementets vurdering at Hydros foreslåtte oppkjøp av Vales aluminiumsvirksomhet er godt forretningsmessig begrunnet og fremstår som en rimelig transaksjon. Hydro vil med transaksjonen styrke sin strategiske posisjon blant annet gjennom å sikre tilgang til råvarer.

Regjeringen mener staten som aksjonær i Hydro bør gir sin tilslutning til den foreslåtte transaksjonen, gjennom å stemme for de aktuelle emisjonene på generalforsamlingen og gjennom å delta i fortrinnsrettsemisjonen med sin pro rata andel. Regjeringen anser slik deltagelse som en investering egnet til å gi staten god avkastning.