Del 1
Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

3 Det økonomiske opplegget for 2011

3.1 Inntektsrammer i 2011

Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på mellom 4 og 5 mrd. kroner, som tilsvarer knapt 1½ pst. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 2½ og 3 mrd. kroner kommer som frie inntekter, som tilsvarer en realvekst på om lag 1¼ pst.

Inntektsveksten i 2011 må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2011 på om lag 2,4 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Knapt 2¼ mrd. kroner av de beregnede merutgiftene er knyttet til kommunene, mens om lag 170 mill. kroner gjelder fylkeskommunene.

Av samlet vekst i frie inntekter på mellom 2½ og 3 mrd. kroner legges det opp til at 200 mill. kroner fordeles til fylkeskommunene, mens resterende midler fordeles til kommunene. Av veksten til kommunene fordeles 400 mill. kroner som ekstra skjønnsmidler til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet. Innenfor vekstintervallet på mellom 2½ og 3 mrd. kroner kan deler av veksten bli begrunnet i særskilte formål.

Den varslede inntektsveksten i 2011 er regnet fra anslått inntektsnivå i 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010, som legges fram samtidig med denne proposisjonen. Det innebærer at regjeringen varsler et fastsatt nivå på kommunesektorens inntekter i 2011. Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2010 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil inntektsveksten for 2011 som nå varsles kunne bli endret.

På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Som ledd i endringene i inntektssystemet for kommunene foreslås det at skatteandelen for kommunene reduseres fra 45 til 40 pst., jf. nærmere omtale i kapittel 18. Fastsettelsen av skattøren må bl.a. ses i sammenheng med reduksjonen i skatteandelen.

Det foreslås at Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakt til å fordele 2 504 mill. kroner i skjønnstilskudd i 2011. Skjønnstilskuddet er nærmere omtalt i kapittel 3.2.

Det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2011 vil gi rom for fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. I statsbudsjettet til høsten vil regjeringen komme tilbake med en ytterligere konkretisering av inntektsrammene for 2011.

Staten vil innenfor rammen av konsultasjonsordningen ha dialog med kommunesektoren om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2011. Hittil i år har partene blant annet drøftet kommunesektorens økonomiske situasjon og økonomiske konsekvenser for kommunesektoren i 2011 knyttet til demografiske endringer. I tillegg er planlagte reformer, tiltak og andre enkeltsaker som berører kommunesektoren drøftet. Drøftingene skjer blant annet på bakgrunn av rapporter fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). I tilknytning til framleggelsen av statsbudsjettet for 2011 vil partene drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen.

3.2 Skjønnsrammen for 2011

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Departementet fordeler skjønnstilskuddet til fylkeskommunene og fastsetter fylkesrammer for skjønnstildelingen til kommunene. Fylkesmannen fordeler fylkesrammen til kommunene i forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet, etter retningslinjer gitt av departementet.

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2011 blir satt til 2 504 mill. kroner. Av denne rammen fordeles 2 097 mill. kroner til kommunene, mens 407 mill. kroner går til fylkeskommunene. Av kommunerammen vil 400 mill. kroner bli fordelt direkte av departementet til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet.

Basisrammen

Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. Basisrammen til kommunene fordeles av fylkesmannen, uten andre føringer enn retningslinjene for skjønnstildeling gitt av departementet. Retningslinjene publiseres årlig på departementets hjemmesider.

Departementet foreslår en basisramme på 1 026 mill. kroner for kommunene og 341 mill. kroner for fylkeskommunene i 2011. Bortsett fra en reduksjon i basisrammen for kommunene på 1 mill. kroner grunnet særskilte forhold i enkeltkommuner, er dette samme nivå som i 2010.

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Fra 1. januar 2007 ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) gjeninnført for flertallet av kommunene i Norge, og kompensasjonen gjennom skjønnstilskuddet for disse kommunene og fylkeskommunene falt bort. Kommuner og fylkeskommuner som fremdeles har høyere sats på arbeidsgiveravgiften enn de hadde før omleggingen i 2004, får kompensert differansen mellom den nye satsen og satsen i 2003. Samlet utgjør kompensasjonen i 2011 369 mill. kroner for kommunene og 66 mill. kroner for fylkeskommunene.

Skjønnstilskudd til inntektssvake kommuner i Sør-Norge

I statsbudsjettet for 2009 ble skjønnsrammen til kommunene utvidet med 100 mill. kroner til inntektssvake kommuner i Sør-Norge som ikke mottar regionalpolitiske tilskudd. Departementet foreslår å videreføre dette beløpet i 2011.

Tilbakeholdte skjønnsmidler

Departementet foreslår at det settes av 84 mill. kroner innenfor skjønnsrammen til kommuner som får uforutsette utgifter i løpet av budsjettåret. Søknader fra kommunene om ekstraordinære skjønnsmidler går via fylkesmannen.

Prosjektskjønn

Innenfor skjønnsrammen ligger tilskudd til utvik­lings- og utredningsprosjekter. Prosjektskjønnet utgjør 143 mill. kroner i 2010. Departementet foreslår at prosjektskjønnet settes til 119 mill. kroner i 2011.

E-valgsprosjektet blir finansiert gjennom prosjektskjønnet. Departementet skal gjennom e-valgsprosjektet utvikle et nytt valgadministrativt system. Det skal også gjennomføres forsøk med elektronisk stemmegivning i 11 utvalgte forsøkskommuner ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011. I 2011 er det budsjettert med 74 mill. kroner til dette.

Det ble i Prop. 1 S (2009-2010) redegjort for at E-valgsprosjektets totalkostnad, som omfatter utviklingen av et valgadministrativt system, samt en løsning for elektronisk stemmegivning, for perioden fram til juni 2012 foreløpig var beheftet med stor usikkerhet. Den største usikkerheten i anslaget var knyttet til valg av leverandør. Etter at Ergo ble valgt som leverandør ved årsskiftet 2009/2010 er usikkerheten noe redusert.

Anbefalt kostnadsramme for prosjektet (P85) er nå anslått til 206 mill. kroner, mens styringsrammen (P50) er anslått til 190 mill. kroner.

Prosjektets kostnadsoverslag er basert på en usikkerhetsanalyse utført i samsvar med metodikken som Finansdepartementet har utviklet for kvalitetssikring av større statlige investeringsprosjekter. Usikkerhetsanalysen er gjennomført av Det norske Veritas, som departementet har engasjert som ekstern kvalitetssikrer av prosjektet.

3.3 Pensjonsreformen og endringer i leve­aldersforutsetninger – konsekvenser for kommunesektoren

Pensjonsreformen innføres fra 1. januar 2011. Pensjonsforliket fra 2005 og avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 innebærer at alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning skal levealdersjusteres og reguleres som i folketrygden, mens AFP i offentlig sektor skal reguleres som i folketrygden.

Arbeidsdepartementet la 26. mars 2010 fram Prop. 107 L (2009–2010) om bl.a. oppfølging av avtalen om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009. Forslagene som fremmes gjelder fullt ut for de årskullene som skal beholde dagens opptjenings- og beregningsregler i folketrygdens alderspensjon, det vil si årskull til og med 1953-kullet. Selv om proposisjonen i første rekke behandler tilpasninger i de lovfestede pensjonsordningene i staten, omfatter pensjonsforliket og avtalen fra tariffoppgjøret også de tariffestede ordningene i kommunene, fylkeskommunene og helseforetakene.

Regelendringene som følge av pensjonsreformen vil isolert sett medføre betydelig reduserte kommunale pensjonsforpliktelser. Det er nærmere redegjort for dette i Prop. 107 L (2009–2010). Reformen medfører reduserte utgifter for de kommunale pensjonsordningene på grunn av ny regulering (lønnsveksten fratrukket 0,75 pst.) og levealdersjustering. I tillegg vil nye regler for samordning med ny alderspensjon i folketrygden kunne påvirke utgiftene til de offentlige tjenestepensjonsordningene. Disse reglene er foreløpig ikke fastsatt.

I de kommunale pensjonsordningene benyttes det levealdersforutsetninger utarbeidet i 2005 for beregning av pensjonsforpliktelser. Disse forutsetningene er basert på en viss økning i forventet levealder for pensjonister fram til 2020, mens det for årene deretter er lagt til grunn uendret dødelighet etter alder. Den raske økningen i levealder som er observert de siste årene kan imidlertid innebære at forutsetningene om levealder i 2020 som ble utarbeidet i 2005 for dette formålet allerede er i ferd med å nås. Leverandørene av kommunale pensjoner gjennomgår nå i fellesskap levealdersforutsetningene som ble utarbeidet i 2005 for å se om det er behov for å justere disse i lys av utviklingen de seneste årene. Siktemålet er at nye levealdersforutsetninger eventuelt kan gjøres gjeldende fra og med 2012. Oppdateringen av levealdersforutsetningene vil kunne innebære kostnadsøkninger for de kommunale pensjonsordningene.

Arbeidsdepartementet vil senere komme tilbake med forslag om tilpasning i reglene for tjenestepensjon til pensjonsreformen for årskullene fra og med 1954-kullet. Det er for tidlig å fastslå tidspunkt for når forslaget legges fram. Når disse reglene foreligger, vil leverandørene av kommunale pensjoner kunne foreta mer fullstendige beregninger av pensjonsforpliktelsene. Samtidig vil en da kunne legge til grunn nye levealdersforutsetninger.

Konsekvensene for kommunesektoren av pensjonsreformen og nye levealdersforutsetninger vil bli nærmere vurdert i kommuneproposisjonen for 2012.

4 Rammefinansiering

4.1 Rammefinansiering

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, og politisk valgte og styrte forvaltningsnivåer. Kommunestyret er ansvarlig for kommunens virksomhet, mens fylkestinget er ansvarlig for fylkeskommunens virksomhet. Kommunesektoren trenger gode rammebetingelser for å kunne ivareta sine oppgaver som tjenestetilbyder, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena. Statens styring av kommunesektoren må balanseres mellom hensynet til et likeverdig tjenestetilbud og behovet for lokale tjenester i tråd med innbyggernes ønsker og behov. Rammefinansiering gjennom inntektssystemet er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Kommunens frie inntekter fra skatt, rammetilskudd og momskompensasjon kan benyttes fritt etter kommunens egne prioriteringer innenfor gitte lover og regler.

Øremerkede tilskudd gir staten sterk kontroll med kommunesektoren. Dette kan bidra til raskere måloppnåelse på enkeltområder, men omfattende bruk av øremerking kan gi utilsiktede og uheldige konsekvenser. Ulike ordninger kan motvirke hverandre og forsterke inntektsforskjeller mellom kommuner fordi det er krav om kommunal medfinansiering. Øremerking kan føre til at kommunene prioriterer områder som utløser øremerkede midler framfor å ta tak i andre utfordringer lokalt. Øremerking vil også kunne bidra til å utvikle en passiv kommunesektor, fordi man erfarer at det «lønner seg» å vente på et øremerket tilskudd. Særskilte forhold kan tilsi bruk av øremerkede tilskudd, for eksempel dersom kun få kommuner skal løse en oppgave. Nærmere prinsipper for bruk av øremerkede tilskudd er omtalt i St.prp. nr. 67 (2006–2007) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen).

Finansiering av kommunale oppgaver gjennom skatteinntekter og rammetilskudd (frie inntekter) gir den mest kostnadseffektive utnyttelsen av ressursene. Dersom en kommune effektiviserer en del av tjenesteområdet sitt vil gevinsten forbli i kommunen. Rammefinansiering stimulerer derfor til effektiv ressursutnyttelse slik at kommunene tilbyr mest mulig tjenester for hver krone. Lokalpolitikerne gis mulighet til selv å vurdere hvilke behov innbyggerne har, og bestemme hvordan kommunens samlede oppgaver skal løses. Nærhet til beslutningsprosessen gir også innbyggerne mulighet til å påvirke tjenestetilbudet og prioriteringene lokalt. Rammefinansiering er både lokalt og sentralt mindre administrativt krevende enn for eksempel øremerkede tilskudd. Dette betyr at pengene i større grad kan gå til de tjenester de er tiltenkt, og ikke til rapportering og administrasjon. En annen viktig begrunnelse for rammefinansiering er å gi kommunesektoren forutsigbare inntektsrammer ved planlegging av kommunale tjenester og annen aktivitet.

De siste årene har det vært en kraftig satsing på barnehagesektoren gjennom en styrking av de øremerkede tilskuddene til barnehage. Målet om full barnehagedekning er ut fra gjeldende regelverk om rett til barnehageplass, oppnådd, og fra 2011 vil hovedtyngden av de øremerkede tilskuddene til barnehager innlemmes i rammetilskuddet.

Innlemmingen av barnehagetilskuddene medfører at kommunal sektor i all hovedsak er rammefinansiert fra 2011. Andelen øremerkede tilskudd anslås å synke fra 12 pst. i 2010 til om lag 4 pst. i 2011. I 2010 utgjør skatt og rammetilskudd i overkant av 68 pst. av sektorens samlede inntekter. Kompensasjon for merverdiavgift er også å anse som frie inntekter, og utgjør om lag 4 pst. av samlede inntekter. Etter innlemmingen av barnehagetilskuddene vil frie inntekter inkludert kompensasjon for merverdiavgift utgjøre om lag 80 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.

4.2 Innlemming av øremerkede ­tilskudd

Tilskudd til barnehager

Kommunene mottar i dag øremerkede tilskudd til etablering og drift av barnehager. I tillegg bruker kommunene frie inntekter til formålet. Gjennom barnehagereformen har de øremerkede bevilgningene til barnehager økt betydelig de siste årene, og i 2009 ble det innført rett til barnehageplass.

I kommuneproposisjonen for 2009 varslet regjeringen innlemming av øremerkede tilskudd til barnehager fra 1. januar 2011, jf. St.prp. nr. 57 (2007–2008) Kommuneproposisjonen 2009 . Regjeringen foreslår innlemming av barnehagetilskudd i rammetilskuddet fra 1. januar 2011, og at følgende tilskudd innlemmes:

• Kap. 231,60 Driftstilskudd til barnehager

• Kap. 231,62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage

• Kap. 231, 65 Skjønnsmidler til barnehagene

Disse øremerkede tilskuddene utgjør til sammen om lag 26,3 mrd. kroner i 2010. Kap. 231, post 60 omfatter også noen mindre tilskudd som ikke er knyttet til tjenester som tilbys i alle kommuner. Disse vil derfor ikke bli innlemmet i rammetilskuddet. Endelig beløp som skal innlemmes i rammetilskuddet presenteres i statsbudsjettet for 2011. Se kapittel 15 for omtale av delkostnadsnøkkelen for barnehager og fordelingsvirkninger av innlemmingen.

Plan for innlemming av øremerkede tilskudd

Det ble lagt fram en plan for innlemming av øremerkede tilskudd i kommuneproposisjonen for 2008, for å bidra til økt grad av rammefinansiering av kommunesektoren.

Kap. 718, post 63 og kap. 763, post 61 Rusmiddel­tiltak

I kommuneproposisjonen for 2008 ble det foreslått at midlene på kap. 761, post 63 (fra 2010 kap. 763, post 61) og deler av midlene på kap. 718, post 63 skulle innlemmes i 2011 når opptrappingsplanen for rusfeltet er avsluttet. Opptrappingsplanen utløper i 2010. Regjeringen vil komme tilbake til innlemmingsspørsmålet i statsbudsjettet for 2011.

Kap. 840, post 60 Tilskudd til krisesentre

I kommuneproposisjonen for 2008 ble det varslet at innlemming av tilskudd til krisesentre skulle vurderes ved en eventuell lovregulering. Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) ble vedtatt i Stortinget i juni 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010. Loven innebærer at det er kommunene som har ansvaret for å sørge for et krisesentertilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner. Tilskuddet til krisesentre foreslås innlemmet i kommunenes rammetilskudd fra 2011. Om lag 231 mill. kroner vil bli overført fra kap. 840, post 60 til rammetilskuddet til kommunene.

Kap. 621, post 62 Kvalifiseringsprogrammet

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 ble det varslet at innlemming ville skje når det var etablert NAV-kontorer som dekket alle landets kommuner, etter planen fra 2010. Tidspunktet for innlemming ble utsatt fordi ordningen ikke var tilstrekkelig etablert i alle landets kommuner/lokale NAV-kontor. I Prop. 1 S (2009–2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble det varslet at det tas sikte på innlemming fra 2011. Kvalifiseringsprogrammet er en oppgave som alle kommuner er lovpålagt å tilby fra 1. januar 2010. Alle kommuner vil således innen 2011 ha minst ett års erfaring med gjennomføring av programmet.

Tilskuddet til kvalifiseringsprogrammet foreslås innlemmet i kommunenes rammetilskudd i 2011. Bevilgningen i 2011 gis det innlemmede beløpet en særskilt fordeling og holdes utenfor fordelingen etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Endelig beløp som skal innlemmes i rammetilskuddet presenteres i statsbudsjettet for 2011.

5 Endringer i det økonomiske opplegget for 2010

5.1 Inntektsvekst i 2010

Nasjonalbudsjettet for 2010 innebar en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 på om lag 6 mrd. kroner (1,9 pst.). Veksten i de frie inntektene ble anslått til 3 mrd. kroner (1,3 pst.). Veksten ble regnet i forhold til anslag på regnskap for 2009.

Etter at nasjonalbudsjettet ble lagt fram har det kommet ny informasjon som har betydning for kommunesektorens inntekter i 2010:

• Lønnsveksten i 2010 anslås nå til 3¼ pst., mot 3½ pst. i nasjonalbudsjettet 2010. Lavere lønns­vekst trekker isolert sett kommunenes skatteinntekter ned. Den løpende skatte­inngangen knyttet til forskuddstrekk er derimot fortsatt god. Samlet sett anslås kommunesektorens skatte­inntekter om lag som i nasjonalbudsjettet.

• Lavere lønnsvekst bidrar isolert sett til at anslaget for den kommunale deflatoren for 2010 justeres ned, men dette motsvares av økte energi­priser. Anslaget for den kommunale deflatoren er dermed uendret på 3,1 pst.

• I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 er anslaget for øremerkede overføringer i 2010 justert ned med om lag 350 mill. kroner. Dette er i hovedsak knyttet til lavere utgifter i tilskuddsordningene for omsorgsboliger og barnehager og i rentekompensasjonsordningene.

Det foreligger også ny informasjon om kommunesektorens inntekter i 2009 som får betydning for inntektsveksten fra 2009 til 2010:

• Skatteinntektene for kommunesektoren i 2009 ble knapt 0,5 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2010. Nedjusteringen må ses i sammenheng med skatteavregning og likning for inntektsåret 2008.

• Øremerkede overføringer til kommunesektoren ble om lag 0,8 mrd. kroner lavere i 2009 enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2010. Nedjusteringen er bl.a. knyttet til mindreforbruk i tilskuddsordningene for omsorgsboliger og barnehager. Dette har et motstykke i lavere kommunale utgifter på disse områdene.

Det reelle nivået på kommunesektorens frie inntekter i 2010 anslås som i nasjonal­budsjettet 2010. Veksten i frie inntekter er imidlertid oppjustert som følge av den lavere skatte­inngangen i 2009. De frie inntektene anslås nå å øke med om lag 3,5 mrd. kroner i 2010, tilsvarende 1,6 pst. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 anslås nå til om lag 7 mrd. kroner, eller 2,2 pst.

Tabell 5.1 viser kommunesektorens frie inntekter i 2009 og anslag for 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010.

Samtidig med denne proposisjonen legger Finansdepartementet fram Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010. De viktigste bevilgningsendringene som berører kommunesektoren er gjengitt i kapittel 5.2 til 5.5.

5.2 Barne- og likestillingsdeparte­mentet

5.2.1 Integreringstilskudd

Utgiftene på kapittel 821, post 60 foreslås redusert med 281,1 mill. kroner. Dette kommer i hovedsak av at anslaget for antall personer som vil bli bosatt i kommunene i 2010 er redusert fra om lag 8 000 personer i Prop. 1 S (2009–2010) til om lag 6 500 personer.

Antallet enslige mindreårige som skal bosettes i en kommune i 2010 er fortsatt høyt. For å sikre økt og raskere bosetting av enslige mindreårige foreslås det at kommunene får utbetalt integreringstilskudd til voksne (voksensats) ved bosetting av enslige mindreårige under 18 år. Kommunene vil dermed motta et tilskudd for år én på 147 500 kroner per enslig mindreårig som bosettes i 2010. Forslaget medfører en økning i budsjettbehovet på anslagsvis 9 mill. kroner.

5.2.2 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere

Utgiftene på kap. 822, post 60 foreslås redusert med om lag 72 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at anslaget for personer som får norskopplæring i mottak i år én og to i ordningen er redusert.

5.3 Kunnskapsdepartementet

5.3.1 Kap. 231 Barnehager

Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslags­bevilgning

I saldert budsjett for 2010 ble det tatt utgangspunkt i et måltall for utbygging av barnehageplasser i 2009 på 11 500 heltidsplasser, noe som skulle gi rom for 9 600 flere barn i barnehage. Foreløpige tall fra Asplan Viak og Statistisk sentralbyrå (SSB) for faktisk utbygging i 2009 viser at det ble etablert om lag 10 100 nye heltidsplasser og at om lag 8 300 flere barn fikk plass i barnehage. Lavere utbygging enn forventet i 2009 gir et mindrebehov i 2010 på 72 mill. kroner.

Det ble i saldert budsjett 2010 videre lagt bevilgningsmessig til rette for utbygging av 7 200 nye heltidsplasser i 2010. Disse plassene ble anslått å gi rom for 5 500 flere barn i barnehage. Måltallet var basert på forventet økning i etterspørselen som følge av at maksimalprisen er videreført nominelt i 2010, og økt behov for nye plasser på grunn av befolkningsvekst. Oppdaterte befolkningsprognoser fra SSB indikerer at den samlede veksten i antall barn 1–5 år i 2010 vil bli noe lavere enn det som ble lagt til grunn for utbyggingsanslaget i saldert budsjett 2010. Høye fødselstall i 2008 og 2009 indikerer større vekst i yngre barn i aldersgruppen 1–5 år enn forventet. En vekst i de yngste årskullene tilsier et økt behov for småbarnsplasser sammenlignet med det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2010.

Det foreslås på denne bakgrunn å nedjustere måltallet til 7 100 heltidsplasser, noe som forventes å gi rom for 5 400 flere barn i barnehage i 2010. Samtidig økes estimatet for hvor mange av disse plassene som er forventet å tilfalle barn under tre år. Redusert måltall og oppjustering av anslaget for nye småbarnsplasser gir et merbehov på 12,5 mill. kroner. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 59,5 mill. kroner.

Det blir med dette forslaget bevilgningsmessig lagt til rette for at om lag 275 600 barn vil ha en barnehageplass ved utgangen av 2010, noe som tilsvarer en dekningsgrad for barn i alderen 1–5 år på om lag 89 pst.

Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Anslaget for nye barn som forventes å få plass i permanente barnehager i 2010 reduseres fra 3 850 til 3 780. Videre er det lagt til grunn at det ved utgangen av 2010 vil være et etterslep av ubehandlede søknader om investeringstilskudd, noe som gjør at tilskudd for en del plasser opprettet ved slutten av 2010 trolig først vil bli utbetalt i 2011. Bevilgningen foreslås redusert med 13,5 mill. kroner på bakgrunn av nedjustert anslag.

Post 62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage

Ved en feil ble bare deler av tilskuddet til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage i 2009 overført fra Fylkesmannen i Finnmark til kommunene i fylket. Belastningsfullmakten utstedt fra Kunnskapsdepartementet til Fylkesmannen i Finnmark ble dermed stående delvis ubenyttet i 2009, og kommunene i Finnmark fikk mindre tilskudd til tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne enn de skulle fått. Det foreslås derfor å øke bevilgningen i 2010 med om lag 6,2 mill. kroner slik at det manglende tilskuddet for 2009 kan bli utbetalt.

Post 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslags­bevilgning

Prognosen for antall barn som antas å få fast plass i midlertidige lokaler i 2010 er nedjustert fra 1 650 til 1 620. Det legges til grunn at det for tilskuddet til midlertidige lokaler vil være et etterslep av ubehandlede søknader ved slutten av året, og at tilskudd for noen av plassene som opprettes på slutten av året derfor vil bli utbetalt i 2011. Som følge av nedjustert måltall for etablering i midlertidige lokaler i 2010, foreslås det å redusere bevilgningen med 3,5 mill. kroner.

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Det ble i 2009 etablert færre barnehageplasser enn forutsatt i saldert budsjett for 2010, jf. omtale under post 60. Korreksjon for faktisk aktivitetsvekst i 2009 gir et mindrebehov i 2010 på 76 mill. kroner på post 65.

Anslaget for nye heltidsplasser i 2010 er redusert, samtidig som behovet for småbarnsplasser er økt, jf. omtale under post 60. Dette gir totalt sett et merbehov på 30 mill. kroner.

På bakgrunn av lavere utbygging enn forventet i 2009, redusert måltall for utbygging i 2010 og økt behov for småbarnsplasser foreslås det samlet å redusere bevilgningen med 46 mill. kroner i 2010.

5.3.2 Opplæring

Tilskudd til opplæring av barn og unge asylsøkere

Bevilgningen beregnes på basis av antall barn i grunnskolepliktig alder i mottak og omsorgssentre høsten 2009 og våren 2010. I tillegg kan posten benyttes til å gi grunnopplæring av unge asylsøkere i aldersgruppen 16–18 år. Saldert budsjett er 261,6 mill. kroner. På bakgrunn av redusert belegg av asylsøkere i mottak i forhold til tidligere prognoser og nyere anslag av opplæringsbehov i aldersgruppen 16–18 år, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 225, post 64 med 102,3 mill. kroner.

Rett til skyss for funksjonshemmede til og fra SFO

For å sikre funksjonshemmede et godt og organisert fritidstilbud før og etter skoletid har regjeringen fremmet forslag om å innføre rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritidsordning i skoleåret, jf. Prop. 95 L (2009–2010). Det foreslås at retten blir innført fra 1. august 2010. For å dekke merutgiftene for kommunene foreslår Kunnskapsdepartementet at det bevilges 10,8 mill. kroner over rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene, fordelt med 7,3 mill. kroner over kap. 571, post 60 og og 3,5 mill. kroner over kap. 572, post 60. Helårsvirkningen av forslaget vil i 2011 utgjøre 26 mill. kroner.

Trekket i den samlede inntektsrammen for økt antall elever i private videregående skoler

I forbindelse med statsbudsjettet foretas det årlig en justering i fylkeskommunenes samlede inntektsramme for endret antall elever i private videregående skoler. Ved en inkurie er trekket for 2010-budsjettet 16,4 mill. kroner for høyt fordi det er basert kun på elevtallet per 1. oktober 2008 og ikke på gjennomsnittlig elevtall høst og vår skole­året 2008–2009. Det foreslås derfor at kap. 572, post 60 økes med 16,4 mill. kroner.

Tidligere 6A-skoler

Bevilgningen til fagskoleutdanning ble i forbindelse med forvaltningsreformen flyttet fra Kunnskapsdepartementets budsjett til fylkeskommunenes rammetilskudd i budsjettet for 2010. Kap. 6A i privatskoleloven vil opphøre fra og med 1. juli 2010. Designinstituttet, Fagskolen for bok og papir og Kunstskolen i Rogaland har meldt overgang til fagskoleloven. Tilskuddet til disse skolene legges derfor inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene (Oslo og Rogaland). På denne bakgrunn foreslås det å overføre 3,99 mill. kroner fra kap. 228, post 72 til kap. 572, post 60.

5.4 Samferdselsdepartementet

5.4.1 Kompensasjon for NOx-avgift fylkesvegferjer

Selskap som har inngått miljøavtale med staten og meldt seg inn i NOx-fondet før 1. juli 2008, er fritatt for NOx-avgift. Samferdselsdepartementet har foretatt en nærmere kvalitetssikring av ferjedriftens behov for kompensasjon som gjelder NOx-avgift. For fylkeskommunenes kjøp av persontransporttjenester er kompensasjonsbehovet 9,9 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2010. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere rammetilskuddet til fylkeskommunene, kap. 572, post 60, med 9,9 mill. kroner i 2010. Av dette er 7,1 mill. kroner en reduksjon i kompensasjonen til Nordland fylkeskommune med utgangspunkt i oppdatert beregningsgrunnlag.

Samferdselsdepartementet tar sikte på å foreta en nærmere kvalitetssikring av ferjedriftens behov for kompensasjon som gjelder NOx-avgift også i forbindelse med budsjettet for 2011.

5.4.2 CO₂ -avgift på naturgass

I saldert budsjett 2010 er det bevilget 0,1 mill. kroner til kompensasjon for energiavgift på gass for fylkesvegferjer over rammetilskuddet til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår å innføre en CO₂ -avgift på gass med virkning fra 1. juli 2010, som innebærer at energiavgiften på gass ikke blir innført. Det tas også sikte på at gass til bruk i innenriks sjøfart, herunder i fylkes- og riksvegferjedriften, blir fritatt for CO₂ -avgiften. Fritaket for innenriks sjøfart er likevel avhengig av at ESA ikke har innvendinger. Dersom det ikke blir fritak for innenriks sjøfart, legges det opp til kompensasjon for CO₂ -avgift på gass for fylkes- og riksvegferjetjenester. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle bevilgningsmessige konsekvenser i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2010.

5.5 Helse- og omsorgsdepartementet

5.5.1 Samhandlingsreformen

I revidert nasjonalbudsjett for 2010 foreslår regjeringen å styrke tilskuddet til stimulering av samhandlingstiltak i kommunene med 40 mill. kroner. Tilskuddet økes dermed fra 33 mill. kroner til 73 mill. kroner. Tilskuddet ligger på kap. 761, post 67, og administreres av Helsedirektoratet. Hensikten med tilskuddet er blant annet å stimulere til utvikling av tilbud som bidrar til mer forebygging, og å bidra til bedre samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Se også omtale av samhandlingsreformen i kapittel 8.1.