4 Administrative og økonomiske konsekvenser

Godkjenning av endringsprotokollen vil ikke få nevneverdige administrative konsekvenser for Norge, og vil ikke innebære endringer i lover eller forskrifter.

Før Norge formelt slutter seg til nye fremtidige program, vil de berørte departementene i hvert enkelt tilfelle vurdere programmenes innhold og nytteverdi, samt de budsjettmessige konsekvensene. Norge deltar allerede i MTP, MSG, det forberedende EPS-programmet og i det generelle budsjettet som det tidligere er gitt bevilgninger til. Tilslutning til EPS-programmet vil kunne skje uavhengig av om Norge har godkjent endringsprotokollen, ettersom programmene må opprettes under den opprinnelige konvensjonen inntil endringene trer i kraft.

Endringsprotokollen legger opp til et prinsipp om deltakelse etter brutto nasjonalproduktskala. Overskridelser på inntil 10% over det finansielle taket, kan i henhold til Endringsprotokollen vedtas med et flertall som utgjør 2/3 av bidragene og halvparten av medlemsstatene som avgir stemme. De fire store landene, Tyskland, England, Frankrike og Italia, bidrar i dag med ca 68-69% av bidragene, og utgjør derved mer enn 2/3 av bidragene. På grunn av disse landenes store bidrag til EUMETSAT, er det også disse landene som i størst grad ønsker å unngå overskridelser. Det har i praksis vist seg at medlemsstatene ønsker strengere kriterier for kostnadsoverskridelser. Programvedtaket for MSG og forslaget til EPS har derfor en klausul om at kostnadsoverskridelser på inntil 10 % må vedtas med «dobbelt 2/3 flertall», dvs 2/3 flertall av bidragene og 2/3 flertall av medlemmene som er til stede og avgir stemme. Det er å anta at praksis med «dobbelt 2/3 flertall» ved de senere års programvedtak allerede har skapt presedens. Det kan imidlertid ikke utelukkes at den noe mindre restriktive klausulen i konvensjonen vedrørende stemmeflertallet for inntil 10 % overskridelse kan komme til anvendelse ved framtidige programvedtak.

Kostnader for norsk deltakelse i EUMETSAT-programmene

I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over Norges utgifter for årene 1998-2001 til deltakelse i de nåværende EUMETSAT-programmene, inkludert forutsetningen om at EPS-programmet trer i kraft i 1998. Kostnadene er basert på prognoser lagt fram i november 1997 i forbindelse med budsjettbehandlingen i EUMETSAT for 1998. De er gitt innenfor rammene for hvert enkelt program og justert opp til 1998 økonomisk nivå. For det generelle budsjettet er det ikke vedtatt kostnadsramme lenger enn til 2000. Kostnadene deretter er basert på anslag fra EUMETSAT-sekretariatet. For alle programmene vil det i budsjettsammenheng tas hensyn til diverse inntekter som sammen med medlemslandenes bidrag utgjør finansieringen av de årlige budsjettene. Eventuelle forsinkelser i programmene vil kunne medføre forskyvninger i kostnadsprofilene. Videre er beregningene basert på Norges bidragsandel for perioden 1997-99, som er på 1.53%, men denne vil endres med treårige intervaller basert på oppdaterte BNP-statistikker. Omregningskursen mellom ECU og NOK vil også påvirke bidragenes størrelse (det er her benyttet en omregningskurs på 1 ECU = NOK 8,10). Det må derfor tas forbehold med hensyn til nøyaktigheten, spesielt når det gjelder fordelingen mellom de enkelte år. Tabellen er ment å gi en indikasjon på kostnadene forbundet med deltakelsen i EUMETSAT.

(alle tall gitt i mill NOK)

Som det fremgår av tabellen vil utgiftene øke de nærmeste årene. Det legges til grunn at det rundt år 2000 vil bli aktuelt med vurdering av deltakelse i nye program. Utgiftene vil bli dekket over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, kap 0283 Det Norske meteorologiske Institutt, post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter.