2 Bakgrunn
Den viktigste bakgrunnen for endringene av EUMETSAT-konvensjonen er behovet for å videreføre det europeiske meteorologiske satellittprogrammet «Meteosat Operational Programme» (MOP), som ble avsluttet i 1995, men også å opprette nye programmer og andre typer samarbeid på området. Et annet mål for EUMETSAT er videre kontinuerlig overvåking av klima og klimaendringer, i tillegg til datainnsamling for meteorologiske formål.
Endringsprotokollen fastlegger at det skal opprettes såkalte obligatoriske satellittprogram, dvs program som alle medlemslandene slutter opp om. Endringsprotokollen gir prosedyren for oppretting av slike program. De aktuelle programmene er «Meteosat Transition Programme» (MTP) og «Meteosat Second Generation» (MSG), som begge er en videreføring av det opprinnelige programmet MOP. I tillegg etablerer «European Polar System» (EPS), som vil være en europeisk del av et felles europeisk-amerikansk polarbanesystem. Endringsprotokollen oppretter også et generelt budsjett (General Budget), som skal omfatte aktiviteter som ikke er knyttet til et spesielt program. Alle programmene har selvstendige budsjetter.
Programmet MTP vil sikre kontinuitet i den geostasjonære satellittdekningen fram til den nye generasjonen geostasjonære satellitter er klar. MTP vil bestå av et bakkesegment og et romsegment. Romsegmentet vil bestå av en satellitt etter samme design som den siste i MOP-serien. Satellitten ble skutt opp i september 1997. Programmet MSG vil sikre kontinuerlig dekning av geostasjonære meteorologiske satellitter over Europa fram til år 2012. Den første satellitten (MSG-1) vil etter de foreløpige planene bli plassert i bane i år 2000. Det er totalt planlagt 3 satellitter i MSG-serien. Programmet inkluderer også utvikling og drift av et bakkesegment.
Programmet EPS vil i utgangspunktet bli en erstatning for og en oppgradering av den nåværende amerikanske polarbanesatellitten. Det nye polarbanesatellittprogrammet vil gi bedre muligheter for meteorologiske registreringer i atmosfæren av temperatur og fuktighet, høyoppløselige skybilder, informasjon om sjøtemperatur, snødekke, gasspartikler og stråling, samt datainnsamlings- og kommunikasjonstjenester. Programmet vil også ha stor nytte for klimaovervåkning, som f eks vindobservasjoner fra havområdene, informasjon om havis, strålingsbudsjetter, ozonmålinger osv. Det er planlagt instrumentering for «search and rescue», som er av betydning for redningstjenesten i Norge. På grunn av Norges geografiske beliggenhet er det påkrevet å opprettholde et system med full dekning av polarbanesatellitter. Det er foreløpig bare vedtatt et forberedende EPS-program (EPS Preparatory Programme) med en varighet fra 1993 og til oppstart av et fullt EPS program.
Forhandlingene om et fullt EPS-program har vært lange og vanskelige på grunn av de høye kostnadene forbundet med et slikt program. EUMETSAT's Råd åpnet i desember 1996 en revidert Programresolusjon om EPS for stemmegivning og tiltredelse. Programmet vil sikre kontinuitet i driften av meteorologiske polarbanesatellitter som dekker Europa, etter at den ene av USAs to meteorologiske polarbanesatellitter blir tatt ut av drift. Den europeiske polarbanesatellitten vil sammen med USAs gjenværende polarbanesatellitt, utgjøre et felles polarbanesatellittsystem. Programmet forutsetter samarbeid med ESA (European Space Agency) og andre institusjoner innenfor romteknologien, bl a i USA, for å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv løsning. EPS-programmet vil bestå av et romsegment, som etter de foreløpige planene vil bestå av en serie på tre satellitter, og et bakkesegment. EPSs bakkesegment har EUMETSATs Råd vedtatt at skal bygges opp med sentrale hovedstasjoner og et nettverk av anvendelsessentra som lokaliseres ved utvalgte meteorologiske institutter i medlemsstatene. EUMETSATs Råd har videre vedtatt at Det norske meteorologiske institutt (DNMI) sammen med bl a Meteo France skal utvikle et anvendelsessenter for hav- og isinformasjon, hvor DNMI vil ha ansvaret for utvikling av produkter for områdene nord for 50o N og syd for 50o S. Ved oppbyggingen av bakkesegmentet vil man ta hensyn til bl a geografiske forhold. Hovednedlesningsstasjonen vil lokaliseres i den nordligste delen av Europa. Svalbard kan være et mulig egnet lokaliseringssted.
Det generelle budsjettet danner rammen rundt de aktivitetene som ikke er knyttet opp til et bestemt program og som representerer EUMETSATs tekniske og administrative infrastruktur, samt den initielle utviklingsfasen av nye program.
I overskuelig framtid vil det også kunne bli aktuelt med et nytt program for tredje generasjons geostasjonære satellitter og andre generasjons polarbanesatellitter.
EUMETSATs Råd skal vedta femårige rammer for det generelle budsjettet. For perioden 1996-2000 er rammen satt til 65,7 mill ECU (1996 økonomisk nivå). Bidragsskalaen er basert på brutto nasjonalprodukt, etter statistikker fra OECD for de siste tre år. Bidragsskalaen oppdateres med treårige intervaller. For perioden 1997-99 er Norges andel 1.53 %.
Totalkostnadene for hvert program er angitt i kostnadsnivået for det året programforslaget ble utarbeidet, og blir deretter prisjustert for hvert av de påløpende år. Kostnadsrammen for MTP er på 280 mill ECU (1989-nivå), og Norges andel for hele programmet vil bli på ca 4.2. mill ECU eller ca NOK 34.5 mill (1989-nivå). Bidragsskalaene er basert på BNP. MSG- programmet er totalt på 1035 mill ECU (1992-nivå), og Norges andel for hele programmet blir ca 15.8 mill ECU eller NOK 127.9 mill (1992-nivå). Bidragsskalaen er basert på BNP (samme metode som for det generelle budsjettet). Kostnadsrammen for EPS-programmet vil være på 1464 mill ECU (1994-nivå) fordelt på årene 1997-2016. Bidragene vil baseres på BNP etter samme metode som for det generelle budsjettet. Basert på nåværende bidragsskala vil Norges andel av utgiftene til EPS-programmet være ca 22.4 mill ECU eller ca 181 mill NOK. Norge vil ha en mulighet for å få igjen noe av sine investeringer i EPS-programmet i form av industrikontrakter. Det forberedende programmet har en kostnadsramme på 30 mill ECU (1993-nivå), hvorav Norges andel utgjør 0.46 mill ECU eller 3.7 mill NOK.
Endringsprotokollen åpner også muligheten for å etablere frivillige program. Hensikten med de frivillige programmene er å gi mulighet for instrumentering av satellittene ut over basiskonfigurasjonene som enkelte land kan være interessert i, men som ikke alle land ser seg tjent med eller har økonomi til å delta i. Det kan også være egne programmer.
Dersom det ikke oppnås enstemmighet for et program som i prinsippet skal være obligatorisk, er det innen EUMETSAT en mulighet for å starte dette som et frivillig program. Dette gir en god fleksibilitet som sikrer et flertall av medlemmene deltakelse i de programmene de anser for vesentlige.
Endringsprotokollen vil føre til en forbedret og mer fleksibel konvensjon som bl a kan imøtekomme behovet for nye program uten å måtte endre selve konvensjonsteksten.
Hittil har 13 medlemsstater tiltrådt endringsprotokollen, som krever tilslutning fra samtlige før den trer i kraft. Det er derfor fremdeles åpent når endringsprotokollen vil tre i kraft.
Ved ikrafttreden av endringsprotokollen vil programresolusjonene være grunnlaget for de enkelte programmene. I påvente av ikrafttreden av endringsprotokollen, må nye program vedtas både som nye vedlegg til den opprinnelige konvensjonen og som programresolusjoner i henhold til den endrede konvensjonen.
Endringsprotokollen følger som trykt vedlegg til proposisjonen.