1 Skattestatistikk for 2005

I dette vedlegget redegjøres det for skattestatistikk for forskuddspliktige og etterskuddspliktige for 2005. Skatteligningen inneholder tall for skattegrunnlagene og utlignede skatter, samt tall for de fleste skattepliktige inntekter i tillegg til fradrag og formue. Selvangivelsesstatistikken inneholder tall for gjennomsnittlige inntekter, formue og fradrag.

Skatteligningen for inntektsåret 2005

Tabellene 1.1 - 1.7 gir en oversikt over skatteligningen for 2005. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen for forskuddspliktige og etterskuddspliktige. For forskuddspliktige omfatter inntektsskatt til staten hovedsakelig toppskatt og fellesskatt, men for visse grupper forskuddspliktige, hovedsakelig personer som er bosatt i utlandet, beregnes ordinær inntektsskatt til staten.

Tabell 1.1 viser en oppstilling av skatteligningen samlet og fordelt på etterskuddspliktige og forskuddspliktige.I tabell 1.2 vises tall for skatteligningen samlet og fordelt fylkesvis for forskuddspliktige.

Utlignet formues- og inntektsskatt til kommune, fylke og stat og trygdeavgift til folketrygden utgjorde i alt 493,1 mrd. kroner i 2005 sammenlignet med 423 mrd. kroner i 2004.

Kommune- og fylkesskatten beløp seg til 108 mrd. kroner, mens statsskatten og trygdeavgiften var henholdsvis 319,1 og 65,9 mrd. kroner. Fra 2004 til 2005 var det en samlet øking i utlignet skatt på 16,6 pst. Kommune- og fylkesskatten gikk opp med 8,7 pst., mens statsskatten gikk opp med 22,2 pst. Medlemsavgiften til folketrygden økte med 5,4 pst. fra året før.

Alminnelig inntekt ved kommune- og fylkesskatteligningen utgjorde i alt 866 mrd. kroner for forskuddspliktige. Dette var en økning på 10,5 pst. fra året før. Sammenlignet med 2004 økte utlignede skatter for forskuddspliktige med 13 mrd. kroner.

Tabell 1.3 viser gjennomsnittstall for innenby(gd)sboende personlige skattytere fordelt fylkesvis. Alminnelig inntekt pr. innbygger var 186 300 kroner i 2005. Sammenlignet med alminnelig inntekt pr. innbygger i 2004 var dette en økning på 9,7 pst. Oslo hadde høyest inntekt pr. innbygger med 258 300 kroner, mens inntekten var lavest i Nord-Trøndelag med 143 600 kroner.

Tabell 1.4 viser fordelingen av antall personlige skattytere etter størrelsen på nettoformuen og alminnelig inntekt. Denne statistikken omfatter nær 3,6 mill. personlige skattytere. Av de personlige skattyterne hadde 26,7 pst. alminnelig inntekt under 100 000 kroner, 31,6 pst. en inntekt mellom 100 000 og 200 000 kroner, 22,1 pst. en inntekt mellom 200 000 og 300 000 kroner, og 19,6 pst. hadde en inntekt på 300 000 kroner eller mer. En gruppering av de personlige skattytere etter formuestrinn viser at 69,1 pst. av skattyterne hadde en nettoformue under 120 000 kroner, 11,1 pst. en formue mellom 120 000 og 300 000 kroner og 7,0 pst. en formue mellom 300 000 kroner og 500 000 kroner. 12,8 pst. av skattyterne ble lignet for en formue på 500 000 kroner eller mer.

Utlignet inntektsskatt fra etterskuddspliktigeble tidligere fordelt mellom kommune, fylke og stat. Fra 1998 ble reglene om stedbunden beskatning fjernet og all inntektsskatt fra etterskuddspliktige med unntak av naturressursskatten blir nå utlignet til staten. Som tabell 1.5 viser utgjorde skattbar inntekt ved statsskatteligningen for etterskuddspliktige 181 mrd. kroner i 2005. Utlignet skatt for etterskuddspliktige økte med 57 mrd. kroner ift. 2004.

Samlet utlignet skatt til staten, eksklusive selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven, utgjorde i alt 43,6 mrd. kroner i 2005. Av dette var 41,1 mrd. kroner fellesskatt og 226 mill. kroner formuesskatt. Skatt på grunnrenteinntekt var på 2 234 mill. kroner i 2005, mens tonnasjeskatten utgjorde 28 mill. kroner samme år.

Tallene for utlignet skatt til staten er etter godtgjørelsesfradrag i forbindelse med mottatt aksjeutbytte, etter fradrag for naturressursskatt, etter kreditfradrag (fradrag for skatt betalt i utlandet) og etter fradrag for kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt. Fradrag for godtgjørelse i fellesskatt utgjorde 477 mill. kroner, fradrag for naturressursskatt utgjorde 1,7 mrd. kroner, kreditfradrag utgjorde 6,2 mrd. kroner, mens forsknings- og utviklingsfradrag utgjorde 1,1 mrd. kroner. Fra og med 2004 ble det innført skattefritak for inntekter på aksjer og andre eierandeler. Dette førte til at godtgjørelsesfradraget falt bort, med unntak for ubenyttet godtgjørelsesfradrag fra tidligere år.

Tabell 1.5 viser etterskuddspliktige skattytere etter skattbar inntekt. Av en skattbar inntekt (positiv alminnelig inntekt og korreksjonsinntekt) på 181,0 mrd. kroner, var 90,9 pst. (164,6 mrd. kroner) opptjent av etterskuddspliktige skattytere med en skattbar inntekt på 1 mill. kroner eller mer (22,5 pst. av skattyterne). Tabell 1.6 viser at 81,9 pst. av den utlignede skatten (ekskl. sokkelselskaper) ved statsskatteligningen på 43,6 mrd. kroner er utlignet på skattytergruppen aksjeselskaper mv., 9,1 pst. på kraftselskaper, 4,4 pst. på sparebanker og gjensidige livs- og skadeforsikringsselskaper, 1,2 pst. på rederier skattlagt etter sktl. §§ 8-10 til 8-19, 0,9 pst. på forbruksforeninger, innkjøps- og salgslag/samvirkelag, andelsmeierier og boligbyggelag, 2,2 pst. på utenlandske aksjeselskaper/forsikringsselskaper, 0,3 pst. på institusjoner/foreninger og pensjonsfond og 0,1 pst. på verdipapirfond.

Tabell 1.7 viser at statsskatten fra oljevirksomheten for etterskuddspliktige skattytere beløp seg til 185,3 mrd. kroner. Beløpet utgjør 80,4 pst. av selskapsskatten til staten.

Skattegrunnlag 2005

Tabell 1.8 - 1.11 viser gjennomsnittstall for bosatte personer 17 år og over fra skattestatistikken for 2005. Mens skatteligningen hovedsakelig redegjør for utlignet skatt i 2004, viser selvangivelsesstatistikken tall for gjennomsnittlige inntekter, formue og fradag for personer 17 år og eldre.

I tabell 1.8 er det gjengitt en del hovedtall for de sosioøkonomiske gruppene lønnstakere, trygdede og selvstendig næringsdrivende. Tabellen viser at lønnstakere utgjør den største gruppen med vel 1,9 mill. personer. Trygdede utgjør 1 052 000 personer, mens selvstendig næringsdrivende utgjør 141 000 personer. Gjennomsnittlig bruttoinntektfor lønnstakere var 398 400 kroner i 2005. Trygdede hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 201 300 kroner, mens tilsvarende for selvstendig næringsdrivende var 680 400 kroner.

Trygdede og pensjonister får om lag 9,5 pst. av bruttoinntekten fra kapitalinntekter, dvs. renter, aksjeutbytte, aksjegevinst og inntekt av fast eiendom. For lønnstakere og selvstendig næringsdrivende er andelen hhv. 11,1 pst. og 18,2 pst.

Tabell 1.8 viser også at samlet fradrag(inkl. særfradrag) som andel av bruttoinntekt er 31,8 pst. for trygdede, 23,1 pst. for lønnstakere og 15,7 pst. for selvstendig næringsdrivende. For selvstendig næringsdrivende utgjør gjeldsrenter den største fradragsposten, mens det er minstefradrag for lønnstakere. De største fradragene for trygdede er minstefradrag og særfradrag.

Trygdede betaler i gjennomsnitt 16,2 pst. av sin bruttoinntekt i skatt. For lønnstakere utgjør samlet utlignet skatt i gjennomsnitt 25,4 pst. av bruttoinntekten. Selvstendig næringsdrivende betaler i gjennomsnitt 28,0 pst. av bruttoinntekten i skatt.

Tabell 1.9 viser sammensetning av inntekter og fradrag og skattfor personer (bosatte 17 år og eldre) på ulike inntektsnivåer. Tabellen viser at for personer med en bruttoinntekt under 100 000 kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 64,2 pst., tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser om lag 29,8 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 0,7 pst. av bruttoinntekten. For personer med en bruttoinntekt over 1 mill. kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 22,8 pst., tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser 1,2 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 52,4 pst. av bruttoinntekten i 2005.

Tabell 1.10 viser sammensetningen av inntekter og fradrag for personer fordelt etter størrelsen på skattepliktig nettoformue. Tabellen viser at personer med høy skattepliktig nettoformue i gjennomsnitt også har relativt høy bruttoinntekt. For personer med en skattepliktig nettoformue på over 1 mill. kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 20,4 pst. av bruttoinntekten i 2005. Tilsvarende utgjør tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser vel 10,1 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 48,2 pst. av bruttoinntekten.

Tabell 1.11 gjengir gjennomsnittlige inntekter, fradrag og skatt fordelt etter alder. Tabellen viser at den gjennomsnittlige bruttoinntekten øker med alderen opp til aldersgruppen 45 - 54 år, for så å falle for de neste aldersgruppene. Tabellen viser at for personer mellom 67 og 79 år utgjør tjenestepensjon og trygdeytelser i gjennomsnitt om lag 75,7 pst. av bruttoinntekten. For alle aldersgrupper er aksjeutbytte den største posten blant kapitalinntektene.