2 Budsjettets profil

2.1 Hovedprioriteringer i budsjettet

Regjeringen vil videreutvikle velferdssamfunnet for å sikre grunnlaget for verdiskapning og rettferdig fordeling. I 2002 vil Regjeringens viktigste prioriteringer på statsbudsjettet være:

• bedre oppvekstvilkårene for barn og unge

• styrke utdanning og forskning

• øke innsatsen til helse og pasientbehandling ved sykehusene

• fortsette å bygge ut eldreomsorgen

• sikre en mer rettferdig fordeling og løfte de vanskeligst stilte

• trappe opp bevilgningene til kultur

• sikre et bedre miljø, renere energi og trygg mat

• satse på næringsutvikling og aktiv distriktspolitikk

• redusere skatte- og avgiftsnivået

• øke bistanden og det internasjonale engasjementet

I punktene 2.1.1-2.1.10 nedenfor gis en nærmere omtale av satsingsområdene:

2.1.1 Bedre oppvekstvilkårene for barn og unge

Et godt barnehagetilbud er viktig for barns oppvekstvilkår. Innsatsen for å bedre barnehagetilbudet må derfor fortsette, slik at alle barn kan få tilbud om barnehageplass samtidig som foreldrebetalingen reduseres. Det foreslås en satsing på barnehagesektoren på om lag 1 mrd. kroner i 2002, herunder 100 mill. kroner til styrking av kommunenes økonomi. På denne måten kan 10 000 nye barnehageplasser etableres og foreldrebetalingen settes ned. Den statlige tilskuddssatsen vil reelt bli økt med 10,5 pst. fra 1. august 2002. Dette gir grunnlag for en gjennomsnittlig reduksjon i foreldrebetalingen med til sammen 350-400 kroner per barn per måned i forhold til 1. halvår 2001. I tillegg vil det bli satset på å øke kvaliteten i barnehagetilbudet.

Regjeringen varsler allerede nå at den vil innføre en lovfestet individuell rett til barnehageplass fra og med 2006. I denne retten skal det ligge som en premiss at foreldrebetalingen som et gjennomsnitt ikke skal overstige 20 pst. av de totale kostnadene. Dette vil sikre full behovsdekning og en kraftig reduksjon i foreldrebetalingen. Denne satsingen vil også sikre likebehandling av private og kommunale barnehager.

Regjeringen vil foreslå en kommunal plikt til å tilby barnehageplass som vil tre i kraft i løpet av 2002. Fra 2006 vil statstilskuddet i sin helhet overføres til kommunene. Fram mot 2006 vil det statlige tilskuddet øke gradvis til 50 pst. med vilkår om opptrapping av det kommunale tilskuddet.

Barnetrygden og kontantstøtten videreføres på nominelt samme nivå som inneværende år.

Det frivillige barne- og ungdomsarbeidet er av stor betydning for engasjerte og aktive lokalmiljøer. Både idrettslagene og det øvrige organisasjonslivet gjør en uvurderlig innsats for barn og unges oppvekstmiljø og er en viktig del av det forebyggende arbeidet. Det er viktig å støtte opp under det frivillige arbeidet, og det foreslås derfor bevilget om lag 100 mill. kroner til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. I tillegg kommer midler bevilget på kulturområdet, til idrettsorganisasjonene og til sosiale formål. De frivillige organisasjonene vil dessuten bli kompensert for utgifter i forbindelse med momsreformen. Samtidig økes skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner, noe som vil stimulere til økte private bidrag. Det foreslås å videreføre tilbudet ”den kulturelle skolesekken”, slik at barn og ungdom kan gis bedre tilgang til kunst og kultur i skolen. I tillegg vil Regjeringen legge til rette for gode vilkår for idrettsaktiviteter lokalt, bl.a. gjennom midler til utbygging av kunstgressbaner i Oslo, der mangelen er betydelig.

Målrettede tiltak for å bekjempe barne- og ungdomskriminalitet, rasisme og vold vil også bli prioritert. Økte midler til politiet, domstolene og kriminalomsorgen sammen med en styrking av det forebyggende arbeidet skal bidra til større trygghet og bedre oppvekst for barn og unge.

De fleste barn og unge i Norge har gode oppvekstvilkår. Samfunnet kan bidra mer for de som ikke har det. En oppfølging av handlingsplanen for økonomisk og sosial trygghet er derfor svært viktig.

Det foreslås å øke barnetillegget for alders- og uførepensjonister og å gi enslige forsørgere med funksjonshemmede barn rett til stønad til barnetilsyn samtidig med forhøyet hjelpestønad. Sammen med fjerning av egenandeler ved leirskoleopphold, gratis læremidler i videregående opplæring, innføring av ungdomskort og tiltak for å sikre en bedre tilknytning til arbeidsmarkedet for dem som i dag står utenfor, kan vi bedre livssituasjonen for økonomisk vanskeligstilte familier. Det vises for øvrig til egen omtale under pkt. 2.1.5 Sikre en mer rettferdig fordeling og løft for de vanskeligst stilte.

For mange unge er det vanskelig å etablere seg på boligmarkedet, særlig i de store byene. For å øke boligbyggingen foreslås det å øke utlånsrammene i Husbanken med 2 mrd. kroner til 15 mrd. kroner. Dette gir også grunnlag for høyere låneutmåling og for at det kan tildeles om lag 16 000 etableringslån, noe som er en økning på 7 000 lån i forhold til i inneværende år. Rammen for boligtilskuddet økes også, slik at det kan gis tilsagn om bygging av til sammen 1 500-1 800 utleieboliger. Dette er en økning på 250-300 utleieboliger. En ansvarlig økonomisk politikk som hindrer økt press på renta er viktig for at unge mennesker ikke skal få økte boutgifter.

2.1.2 Styrke utdanning og forskning

For å sikre elevene et godt læringsmiljø er det et stort behov for opprusting av skoleanleggene i mange kommuner og fylkeskommuner. Samtidig er det behov for å øke kvaliteten i skolen. Dette er i første rekke kommunenes og fylkeskommunenes ansvar. Gjennom en reell vekst i kommunesektorens inntekter i 2002 på om lag 3,5 mrd. kroner sammenlignet med det inntektsnivået som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen for 2002, vil kommunene og fylkeskommunene settes bedre i stand til dette. I tillegg foreslår Regjeringen å etablere en ny statlig finansieringsordning som skal sette kommunesektoren i stand til å dekke renteutgiftene på lån på i alt 15 mrd. kroner, til rehabilitering, tilrettelegging og nybygging av skoleanlegg. Tilsagnene om støtte vil bli fordelt over en 8-års periode, etter søknad. Staten dekker rentekostnader beregnet med utgangspunkt i et tilsvarende lån med flytende rente i Husbanken, med 5 års avdragsfrihet og samlet løpetid på 20 år. Ordningen kan dekke kostnader ved bredbåndstilknytning til skolene, dersom dette inngår i et aktuelt byggeprosjekt. I 2002 vil utlånsrammen være på 2 mrd. kroner. På denne måten bidrar Regjeringen til å delfinansiere en nødvendig opprusting av skoleanleggene. I tillegg vil det bli etablert en rådgivningstjeneste for utvikling av skoleanlegg, og fremmet forslag om at alle elever skal få lovfestet rett til godt arbeidsmiljø.

Bevilgningene til IKT i skolen trappes opp. Etter en økning på nær 50 pst. fra 2000 til 2001, foreslås det en ytterligere økning neste år, slik at bevilgningene da vil være på om lag 300 mill. kroner. Forsøk med bredbånd og nettverk samt digitale læremidler vil ha prioritet. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bedre lærerutdanningen og sikre lærerne gode lønns- og arbeidsvilkår. Satsingen på kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring vil i 2002 utgjøre 355 mill. kroner.

Grunnskolen skal være gratis. Det foreslås derfor å innføre gratis leirskoleopphold fra høsten 2002. Det foreslås bevilget 25 mill. kroner til dette gjennom en økning av rammetilskuddet til kommunene. I tillegg vil det bli gjort nødvendige endringer i opplæringsloven. Elevenes utgifter til skolebøker i videregående opplæring er høye. Ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring bygges videre ut med sikte på at alle skal få gratis læremidler fra høsten 2003. Det foreslås derfor å bevilge 103 mill. kroner til dette. Gratis læremidler vil kunne spare hver elev for 3 000-4 000 kroner per år.

Regjeringen viderefører satsingen på Kompetansereformen, og fra 1. august 2002 blir det innført en individuell rett til grunnskoleopplæring for voksne som har behov for det. Kompetanseutviklingsprogrammet følges opp med en bevilgning på 100 millioner, og arbeidet med dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, samt utvikling av fleksible undervisningsmodeller tilpasset voksne fortsetter.

I forbindelse med Kvalitetsreformen foreslår Regjeringen å øke den ordinære studiestøtten fra Statens lånekasse for utdanning til 80 000 kroner i året, fra høsten 2002. Dette utgjør en økning i stipendet på om lag 1 000 kroner per måned. For at universitetene og høgskolene skal fortsette arbeidet med Kvalitetsreformen, foreslår Regjeringen å øke driftsbevilgningen med 170 mill. kroner til omstilling. Dette kommer i tillegg til en videreføring av 120 mill. kroner i omstillingsmidler som ble bevilget i 2001. Forskningsinnsatsen i universitets- og høgskolesektoren foreslås økt med til sammen 350 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001. Budsjettrammen til høgre utdanning er redusert med om lag 90 mill. kroner i forbindelse med justering av antall studieplasser.

Den samlede forskningsinnsatsen foreslås økt med om lag 1,7 mrd. kroner. Av dette tilsvarer 400 mill. kroner påløpt skattelette som følge av at det foreslås innført en ordning med skattefradrag for FoU-investeringer for næringslivet. I tillegg til grunnforskningen er den næringsrettede forskningen, særlig innen marin sektor og energi/miljø, prioritert. Videre skal det satses spesielt på forskning innen medisin og helse og IKT. Kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping økes med 1 mrd. kroner til 11 mrd. kroner, og Niels Henrik Abels minnefond opprettes med en kapital på 200 mill. kroner. Etableringen av minnefondet skal bidra til styrking av matematikkfaget. Det foreslås også 100 mill. kroner til funksjonell genomforskning (FUGE).

2.1.3 Øke innsatsen til helse og pasientbehandling ved sykehusene

Gode helsetjenester er en viktig del av det offentlige velferdstilbudet. Det er et høyt nivå på helsetjenestene både når det gjelder omfang og kvalitet. Ventelistene ved sykehusene er imidlertid for lange, til tross for at bevilgningene til helseformål er større enn noen gang. Pasientbehandlingen må derfor økes og ressursene innenfor helsevesenet utnyttes bedre, slik at unødig ventetid kan fjernes. Regjeringen foreslår en reell økning i bevilgningene til sykehusdrift med 1,5 mrd. kroner. Det er lagt til grunn en vekst i antall behandlede pasienter på sykehus med 1 pst. Videre er det budsjettert med at pasientene i gjennomsnitt vil være ca. 1 pst. mer ressurskrevende å behandle i 2002 sammenliknet med 2001 (økt pasienttyngde). I tillegg anslås det en økning i den polikliniske behandlingen (pasienter som ikke er innlagt på sykehus) med 3 pst. Det ble i forbindelse med Kommuneproposisjonen i vår vedtatt å overføre om lag 800 mill. kroner mindre til helseforetakene fra fylkeskommunene enn det som anslagsvis har vært brukt på helsetjenester. Det foreslås avsatt 800 mill. kroner til inndekning av dette beløpet for de regionale helseforetakene. Staten vil overta ansvaret for sykehusene som organiseres i helseforetak fra 1. januar 2002. Reformen vil gi en bedre arbeidsdeling og dermed økt behandlingskapasitet. Tiltak for å unngå unødig venting på utredning og behandling vil bli prioritert. Det arbeides med et nasjonalt ventelisteregister, som skal gi oversikt over ledig kapasitet ved de enkelte sykehusene, slik at ventelistepasienter raskere kan få behandling ved andre sykehus. Det vil også bli gjort enklere å benytte retten til fritt sykehusvalg. Disse tiltakene skal redusere venting til behandling som ikke skjer etter pasientens eget ønske eller av medisinske grunner, til et absolutt minimum.

Det er for inneværende år overført om lag 1 mrd. kroner fra i fjor til pasientbehandling i utlandet. Det ligger an til at om lag halvparten av dette beløpet blir benyttet i år. Ordningen er et viktig supplement til det offentlige helsetilbudet i Norge, blant annet fordi den bidrar til redusert ventetid og kompetanseoverføring fra utlandet. Regjeringen mener disse hensynene kan ivaretas innenfor en ramme på om lag 250 mill. kroner neste år.

Det er behov for en spesiell innsats for å bedre helsetilbudet på enkelte områder. Dette gjelder særlig innenfor det psykiske helsevernet og kreftomsorgen. Det foreslås å øke bevilgningene med reelt 520 mill. kroner. Dette gir mulighet for ytterligere utbygging av kapasiteten og iverksetting av tiltak for å sikre kvalifisert fagpersonell. I løpet av planperioden skal det investeres for om lag 6,3 mrd. kroner, og driftsutgiftene skal gradvis øke til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998.

Bevilgningene til kreftplanen foreslås reelt styrket med 20 mill. kroner til om lag 360 mill. kroner, slik at det kan satses videre på utbygging av forebyggende tiltak, mammografiscreening og økt kapasitet innenfor strålebehandling.

Mange eldre og uføre har store utgifter til medisiner. Dette gjelder særlig de kronisk syke. Regjeringen foreslår at medisiner på blå resept skal være gratis for uføretrygdede og for eldre over 67 år. Ordningen vil gjelde fra 1. oktober 2002. For å redusere utgiftene for storbrukere av helsetjenester foreslås det bevilget 140 mill. kroner til utvidede skjermingstiltak, blant annet gjennom å bedre Folketrygdens bidragsordning, redusere egenbetaling på opptreningsinstitusjonene og hos fysioterapeut for visse grupper.

2.1.4 Forsette å bygge ut eldreomsorgen

Det er siden 1997 gjort et betydelig løft for å styrke eldreomsorgen i alle deler av landet. Hjemmetjenestene er bygd ut, flere enerom på sykehjemmene er etablert og det er bygd omsorgsboliger for å sikre tilstrekkelig kapasitet av heldøgns omsorg og pleie. Jagland-regjeringens eldreplan følges opp med ytterligere bevilgninger neste år. Det foreslås bevilget knapt 500 mill. kroner mer i tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Investeringsrammen for 2002 foreslås utvidet med 4 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Utvidelsen er nødvendig for å nå handlingsplanens målsetting om enerom, utskifting av uegnet bygningsmasse og tilstrekkelig kapasitet til heldøgns omsorg og pleie. Dette gir rom for at det kan gis tilsagn om bygging av 10 200 nye boenheter i 2002, hvorav inntil 2 000 enheter kan disponeres allerede i 2001. Utvidelsen med 4 000 enheter vil bli gitt som tilsagn i 2002, og vil komme til utbetaling fra og med 2003. Når handlingsplanen avsluttes, er det dermed lagt til rette for bygging av 33 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger siden 1997. Etter at perioden for handlingsplanen er avsluttet, etableres det en tilskuddsordning til sykehjemsplasser og omsorgsboliger etter modell av tilskuddsordningen før handlingsplanen trådte i kraft.

2.1.5 Sikre en mer rettferdig fordeling og løfte de vanskeligst stilte

De fleste har opplevd en betydelig velstandsutvikling de siste årene. Likevel har noen ikke fått del i utviklingen. Vi må styrke fellesskapets innsats for å bidra til en mer rettferdig fordeling. Over 70 pst. av de økonomisk vanskeligstilte har ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Derfor legges det så stor vekt på å få flest mulig inn i arbeidsmarkedet, blant annet gjennom reaktivisering av uførepensjonister og økt vektlegging på attføring. Det gir rom for ytterligere styrking av innsatsen overfor de grupper som i dag har, eller står i fare for å få, et uønsket bortfall av inntekt, slik at man i større grad kan delta i arbeidslivet. Det legges opp til å rette de ordinære arbeidsmarkedstiltakene særlig inn mot utsatte grupper på arbeidsmarkedet, spesielt ungdom og innvandrere.

Tiltak på boligmarkedet står også svært sentralt for å hjelpe de vanskeligst stilte. Særlig gjelder dette situasjonen for bostedsløse i de store byene. Det foreslås å styrke boligtilskuddet med 62 mill. kroner, slik at det kan skaffes boligløsninger, herunder flere utleieboliger. Det foreslås også å åpne for at frivillige organisasjoner kan motta støtte, både til drift og investeringer i arbeid med å utvikle et helhetlig boligtilbud for bostedsløse. Arbeidet for å bedre levekårene til bostedsløse i de fem største byene som ble satt i gang i 2001 gjennom et samarbeid mellom staten, kommunene og Husbanken, vil bli videreført og trappet opp i 2002. I 2002 vil også byene Tromsø og Drammen bli inkludert.

Boutgiftstaket i bostøtteordningen foreslås økt med 5000 kroner for alle husstander i de fire største byene. Dette vil gi en økning i bostøtten for disse gruppene med opp til 3 500 kroner pr. år. I tillegg foreslås det å innføre månedlige utbetalinger av bostøtten for at den bedre skal samsvare med forfallsdatoen for betaling av lån og husleie.

Sosialhjelp er en midlertidig ytelse. Veiledende retningslinjer for utbetaling av sosialhjelp ble fastsatt tidligere i 2001. Målet med dette var å redusere de store forskjellene kommunene i mellom. Siden de nye retningslinjene ble vedtatt, har et klart flertall av de kommunene som har endret sosialhjelpssatser, økt sine satser. Regjeringen vil i 2002 oppjustere satsene og foreta en gjennomgang av systemet med de veiledende retningslinjene. Regjeringen legger til grunn at sosialhjelpssatsene skal prisjusteres årlig.

For å sikre flere et bedre inntektsgrunnlag, foreslås i tillegg følgende:

• økt barnetillegg for alders- og uførepensjonister med forsørgeransvar fra 1. mai 2002. Forslaget innebærer at barnetillegget øker med 2 568 kroner i året for denne gruppen.

• enslige forsørgere med funksjonshemmede barn skal fra 1. januar 2002 få rett til samtidig stønad til barnetilsyn og forhøyet hjelpestønad.

• det etableres en ny stønadsordning fra 1. januar 2002 for unge som blir alvorlig syke under utdanning, og som ikke har opparbeidet rett til sykepenger.

• pensjonsregler for langtidspasienter i institusjon gjøres gunstigere med virkning fra 1. mai 2002 slik at deres økonomiske situasjon kan bedres.

• fraskilte som har vært forsørget av ektefelle også fem år etter skilsmissen gis adgang til folketrygdens etterlattefordeler med virkning fra 1. mai 2002.

• videreføring av en landsdekkende forsøksordning for arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede.

Det legges i tillegg fram en handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Faktisk kunnskap må i større grad legges til grunn for framtidige rusmiddelpolitiske veivalg. Det er derfor oppnevnt en forskerkommisjon som skal oppsummere eksisterende kunnskap på rusmiddelområdet og peke på konsekvensene av ulike veivalg. Både den forebyggende innsatsen og innsatsen for å hjelpe og behandle rusmiddelmisbrukere foreslås styrket med 30 mill. kroner.

Det foreslås gratis medisiner på blå resept for eldre over 67 år og uføre fra 1. oktober 2002 og utvidete skjermingstiltak for kronisk syke. Avvikling av egenandeler for leirskoleopphold, utvidelse av utlånsordningen for lærebøker i videregående skole, innføring av ungdomskort og økt satsing på barnehager slik at foreldrebetalingen kan settes ned, vil også bedre økonomien til familier i en vanskelig økonomisk situasjon.

2.1.6 Trappe opp bevilgningene til kultur

Kulturlivet i Norge blomstrer. Regjeringen vil støtte opp om det arbeidet som skjer både lokalt og nasjonalt. Derfor vil innsatsen trappes opp hvert år fram mot 2005. Bevilgningene til kultur foreslås økt med 331 mill. kroner, det vil si en økning på 8,8 prosent. Denne betydelige økningen gir rom for viktige tiltak.

Bevilgningene til arkiv, bibliotek og museer økes samlet sett med om lag 65 mill. kroner. Våre arkiv, bibliotek og museer er viktige som formidlere av vår fortid og samtid for å skape ideer og impulser inn i vår framtid. Filmsektoren har de siste to årene blitt omorganisert og effektivisert. Tilskuddet til filmproduksjon er styrket med drøyt 90 mill. kroner på to år. I 2002 foreslår Regjeringen å øke bevilgningene med 32 mill. kroner.

Regjeringen legger fram en investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder, med prosjekter og bevilgningsbehov for perioden fram til 2005. I 2002 foreslås det startbevilgninger og tilsagn for en rekke slike prosjekter over hele landet.

Det frivillige arbeidet i foreninger, grupper og lag er viktig og må stimuleres. Derfor foreslås det å bevilge 27 mill. kroner til frivillige organisasjoner på musikk- og amatørteaterområdet. Samtidig er det viktig at flere får muligheten til å oppleve ulike deler av vårt kulturliv. Derfor foreslås det blant annet økt festivalstøtte, økte midler til jazz og rytmisk musikk, dans og opera, med vekt på operamiljøene ute i landet. «Den kulturelle skolesekken» vil bli videreført.

Det er et viktig mål å opprettholde mangfoldet i pressen. Pressestøtten er viktig i denne sammenheng. Det foreslås å øke produksjonstilskuddet med 88 mill. kroner i 2002. Økningen skal dels kompensere for avisenes inntektstap som følge av endrede retningslinjer for statlig annonsering av ledige stillinger. Dels innebærer økningen en generell styrking av tilskuddsordningen og en særskilt styrking av de minste avisene. Til sammen er produksjonstilskuddet økt med 103 mill. kroner i 2001 og 2002.

Bevilgningene til det internasjonale presse-, kultur- og informasjonsarbeidet vil bli økt for å bidra til å fremme gjensidig internasjonal kontakt og forståelse.

2.1.7 Sikre et bedre miljø, renere energi og trygg mat

Norge er rikt på naturressurser. Regjeringen ønsker at en større del av våre gassressurser skal tas i bruk i Norge. Det vil gi grunnlag for verdiskaping, industriell og teknologisk utvikling og et bedre miljø. Det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til å støtte opp om utbygging av infrastruktur for naturgass. Ytterligere 20 mill. kroner kan gis i tilsagn om tilskudd. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om en helhetlig bruk av gass i Norge. Arbeidet for å redusere klimagassutslippene på bakgrunn av Norges forpliktelser under Kyoto-protokollen vil bli fulgt opp. Utvikling av renseteknologi for gasskraftverk er sentral i denne sammenheng. Derfor foreslås det å øke bevilgningene til forskning og utredning knyttet til klima og forskning på miljøvennlige energikilder, slik at den samlede innsatsen blir på om lag 188 mill. kroner. Det er satt av om lag 35 mill. kroner til forskning på CO₂ -fri gasskraftproduksjon. Arbeidet med miljøvennlig omlegging av energibruk og -produksjon vil bli videreført og samlet under én forvaltning, Enova SF.

Bevilgningene til kollektivtrafikken trappes opp. Jernbanen styrkes med om lag 670 mill. kroner. Det innføres en landsomfattende ordning med ungdomskort og studentrabatt, som gir rett til ubegrenset antall reiser innen fylket for ungdom fra og med 16 år til og med 19 år med 30 pst. rabatt. Det etableres en ny tilskuddsordning på 10 mill. kroner for samfinansiering av kulturminneprosjekter med private. Innsatsen for å kjøpe opp friluftsområder økes. Regjeringen oppretter også en tilskuddsordning for innsamling av PCB-holdige glassruter, og bevilgningen til opprydning i havner og fjorder økes. Det foreslås bevilget 170 mill. kroner til miljøtiltak ved nikkelverket på Kola. Innsatsen for å hindre tap av biologisk mangfold styrkes, blant annet gjennom opprettelsen av en nasjonal artsdatabank i Trondheim og økt innsats for overvåking og kartlegging av det biologiske mangfoldet.

Flere havarier de siste årene har vist at sikkerheten og beredskapen til sjøs ikke er god nok. Tiltak for bedre sjøsikkerhet er viktig både av hensyn til miljøet og sikkerheten for de som ferdes til sjøs. Derfor foreslås det en styrking av dette arbeidet på til sammen 70 mill. kroner. Det foreslås bl.a. å øke bevilgningene til trafikkontroll og merking av farleder med 25 mill. kroner. Den statlige oljevernberedskapen og arbeidet med etablering av elektroniske sjøkart langs hele kysten styrkes med til sammen 35 mill. kroner. I tillegg vil det bli vurdert å utvide grensen for det norske territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil fra kysten. Dette vil gi bedre kontroll med seilingsrutene til utenlandske skip. Det vil også bli etablert påbudte seilingsleder for skip som representerer en særlig miljørisiko.

Kugalskap og munn- og klovsyke i Europa det siste året har ført til at det reises spørsmål om vi får trygge matvarer av god kvalitet. Det er allerede iverksatt tiltak for å sikre dette, blant annet gjennom systematisk kvalitetsarbeid og kontroll i alle ledd i matvarekjeden. Neste år videreføres dette arbeidet innenfor en samlet ramme på 780 mill. kroner. Dette er en økning av innsatsen til matkontroll med 20 pst. I tillegg vil en ny merkeordning for landbruksprodukter som baseres på særpreg, geografisk opphav, tradisjon og egenart bli etablert. Bevilgningene til økologisk landbruk foreslås økt med 50 mill. kroner.

2.1.8 Satse på næringsutvikling og aktiv distriktspolitikk

Næringspolitikken skal stimulere til omstilling og nyskaping som gir grunnlag for et lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv. Derfor er særlig tiltak innenfor forskning, nyskaping og næringsutvikling prioritert.

Innen forskning foreslås 20 pst. skattefritak for FoU-utgifter inntil 4 millioner kroner pr. bedrift. Ordningen medfører samlet påløpt skattelette på om lag 400 mill. kroner. Videre foreslås økte bevilgninger bl.a. til næringsrettet forskning, forsknings- og utviklingskontrakter og internasjonalt forskningssamarbeid.

En godt utbygd infrastruktur er viktig for næringsutviklingen og for å sikre bosetting i alle deler av landet. Derfor foreslås det å øke vegbevilgningene med om lag 650 mill. kroner. Drift og vedlikehold er særlig prioritert. Det er funnet rom for oppstart av flere nye vegprosjekter i 2002. Bevilgningene til jernbanen foreslås økt med drøyt 670 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001. Bevilgningene til bredbånd blir økt, HØYKOM-ordningen blir videreført med økt bevilgning, og det foreslås 7,5 mill. kroner til særskilte bredbåndstiltak i Finnmark.

Skattene for næringslivet reduseres ved at satsene for avskrivninger økes tilsvarende 1,5 mrd. kroner i påløpt skattelette. Svovelavgiften for prosessindustrien foreslås fjernet. I tillegg vil investeringsavgiften bli fjernet i løpet av 2002.

Virkemidlene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) foreslås lagt om slik at SND gis større fleksibilitet til selv å utnytte rammen for tilskudd, lån og garantier på best mulig måte. Samtidig foreslås SNDs landsdekkende virkemidler styrket med til sammen 43 mill. kroner. Videre er det forutsatt at kystflåten (NOR-flåten) fra 2002 kan benytte SNDs ordninger og virkemidler. For å gi SND mulighet til å arbeide mer utadrettet og oppsøkende overfor bedrifter, FoU-institusjoner og andre aktører i ulike næringsmiljøer, herunder gründere og småbedrifter, foreslås administrasjonstilskuddet til SND styrket. Samtidig vil bevilgningene til tilrettelegging, økt satsing på småsamfunn, etablererstipend, næringshager og SIVAs inkubatorvirksomhet bli økt. Det vil særlig bli lagt vekt på å ivareta kvinne- og ungdomsperspektivet.

Flere land i Europa, blant annet Sverige og Danmark, har innført lettelser i skatt og sosiale avgifter for sine sjøfolk. Regjeringen foreslår derfor at fergerederiene registrert i NOR som går i utenriksfart, skal få likeverdige rammebetingelser med tilsvarende rederier i de øvrige nordiske land. Forslaget innebærer at det opprettes en særskilt ordning som vil gjelde fra 1. juli 2002.

Distriktspolitikken skal bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes og til at likeverdige levekår sikres i alle deler av landet. Det høye ambisjonsnivået i distriktspolitikken foreslås videreført, bl.a. gjennom regionale næringslivstiltak og styrking av kommuneøkonomien. I tillegg styrkes verdiskapingen i skogbruket og jordbruket, blant annet gjennom økning av bevilgningene til verdiskapingsprogrammene for henholdsvis norsk matproduksjon og bruk og fordeling av trevirke. Til sammen foreslås det bevilget om lag 120 mill. kroner til disse programmene. Det vil også bli etablert et eget verdiskapingsprogram for reindriftsnæringen.

Norge har rettigheter til noen av verdens største og mest produktive kyst- og havområder. God utnyttelse av disse ressursene gir grunnlag for arbeidsplasser, bosetting og utvikling langs kysten. Dette krever økt innsats innen forskning og utvikling. Derfor foreslås det en samlet økning av forskningsbevilgningene til marin sektor på om lag 422 mill. kroner. Det er blant annet satt i gang bygging av nytt forskningsfartøy, og det foreslås bevilget 307 mill. kroner til dette. Samtidig skal de sentrale marine forskningsmiljøene i Bergen og Tromsø styrkes. Ressurskontrollen og havbruksforvaltningen vil også bli styrket.

Tilgang på arbeidskraft er en viktig forutsetning for verdiskaping og konkurranseevne i alle deler av landet, og for å videreutvikle tjenestetilbudet for befolkningen. Derfor er det iverksatt flere tiltak for å øke tilgangen av arbeidskraft, blant annet knyttet til økt arbeidsinnvandring og reaktivisering av uførepensjonister. Veksten i sykefraværet og antall uføre må dempes. Kravet om at attføring skal være forsøkt før det innvilges uførepensjon er derfor blitt innskjerpet og innsatsen inneværende år styrket med 55 mill. kroner, som tilsvarer om lag 400 tiltaksplasser. For 2002 bevilges ytterligere om lag 240 mill. kroner, tilsvarende om lag 1 750 tiltaksplasser. Samlet gir bevilgningen rom for om lag 22 600 tiltaksplasser for yrkeshemmede og uførepensjonister. I tillegg iverksettes forsøk med bruk av lønnstilskudd kombinert med midlertidig ansettelse. Dette kommer i tillegg til de ordinære arbeidsmarkedstiltakene som videreføres på samme nivå i 1. halvår 2002 som 2. halvår 2001. Regjeringen har også gjennomført samtaler med hovedorganisasjonene i arbeidslivet for å komme fram til et omforenet forslag til en samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Disse samtalene vil fortsette i tiden framover. Målet med en mulig slik samarbeidsavtale er å styrke arbeidslinjen slik at en får en reduksjon i sykefraværet, redusert tilgang til uføretrygd og bedre bruk av eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft.

2.1.9 Redusere skatte- og avgiftsnivået

Det samlede skatte- og avgiftsnivået i Sverige og Danmark er høyere enn i Norge, mens nivået i Finland er om lag som her hjemme. OECD-statistikken viser videre at skatte- og avgiftsnivået har økt i de fleste OECD-landene i løpet av de siste 10-15 årene, og at økningen har vært mindre i Norge enn i de fleste andre OECD-land. Regjeringen mener likevel det er behov for å redusere skatten på arbeid for å sikre økt tilgang av arbeidskraft. Derfor foreslår Regjeringen å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået med om lag 7,7 mrd. kroner påløpt. Den bokførte lettelsen i 2002 er 3,5 mrd. kroner. Innslagspunktet i toppskatten økes fra 289 000 kroner til 320 000 kroner. Dette medfører at alle som har gjennomsnittslønn eller lavere ikke skal betale toppskatt. Forslaget innebærer at 130 000 skattytere får redusert marginalskatten (overtidsskatten) fra 49,3 pst. til 35,8 pst. Det tas sikte på å justere innslagspunktet for toppskatten i tråd med alminnelig lønnsutvikling de kommende årene. Regjeringen foreslår å øke det øvre taket i minstefradraget, dvs. fra 40 300 kroner til 43 000 kroner. Dette betyr at 65 000 skattytere får redusert sin marginalskatt fra 35,8 pst. til 29,6 pst.

Fradraget for fagforeningskontingent og fradraget for gaver til frivillige organisasjoner økes fra 900 kr til 1 800 kr. Utbytteskatten foreslås videreført på 11 pst. Stortingets vedtak om at ligningsverdien av boliger ikke skal overstige 30 pst av markedsverdien følges opp og det foreslås samtidig å øke ligningsverdien med 5 pst i 2002. Samlet gjør dette at boligbeskatningen blir om lag uendret til neste år. El-avgiften ble foreslått satt ned med ett øre per kWh fra 2. juli i år. 1. juli neste år settes avgiften ytterligere ned med ett øre pr kWh. Det foreslås samtidig en utvidelse av skattegrunnlaget på enkelte områder. Dette medfører blant annet en viss innstramming i firmabilbeskatningen og kjøregodtgjørelsen.

For næringslivet foreslår Regjeringen å avvikle investeringsavgiften og oppjustere enkelte avskrivningssatser slik at disse avspeiler faktisk økonomisk verdifall på driftsmidlene. Svovelavgiften på kull, koks og raffinering settes til null under forutsetning om frivillig avtale med sektoren om reduksjoner i svovelutslippene. I tillegg foreslås et skattemessig fradrag på 20 pst av FoU-utgifter i bedriftene, inntil 4 mill. kroner per bedrift.

2.1.10 Øke bistanden og det internasjonale engasjementet

Den økonomiske forskjellen mellom rike og fattige land øker. Fattigdomsproblemet er en av de største utfordringene i vår tid. Norge må ta sin del av ansvaret. Derfor foreslår Regjeringen å øke bistandens andel av BNI til 0,90 pst., mens den tilsvarende andelen i det salderte budsjettet for 2001 var 0,89 pst. Dette innebærer en økning i bevilgningen til utviklingshjelp med 1,2 mrd. kroner, eller 9,4 pst. i forhold til 2001. De samlede bevilgningene til norsk bistand utgjør etter dette 13,5 mrd. kroner. Regjeringen fastholder målet om opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI. Det overordnete målet for norsk bistand er å bidra til fattigdomsreduksjon ved bedring av økonomiske, sosiale og politiske kår i land Norge har utviklingssamarbeid med.

Bevilgningene til helse og utdanning i fattige land vil bli økt. Barna er den viktigste framtidsressursen. Derfor fortsettes engasjementet for å sikre vaksinering av verdens barn gjennom bidrag til det globale vaksineinitiativet og trappe opp kampen mot tuberkulose og polio. I tillegg vil innsatsen for å bekjempe hiv/aids bli styrket fra norsk side.

Regjeringen har besluttet å gi alle de minst utviklede landene toll- og kvotefri markedsadgang for alle produkter, med unntak av våpen, og vil følge opp dette med faglig bistand til kapasitets- og kompetansebygging. Et viktig bidrag til kampen mot fattigdom er bistand til miljøvennlig energiforsyning, hvor Norge vil trappe opp innsatsen med et spesielt fokus på bærekraftig utvikling. På norsk anmodning vil Verdensbanken koordinere et internasjonalt initiativ for at gass, som i dag brennes, brukes som energi- og inntektskilde. Norge vil være en pådriver i dette arbeidet.

Utviklingspolitikken skal støtte opp under demokratiske krefter og bidra til å videreutvikle demokratiet og styrke grunnlaget for en god menneskerettighetspolitikk. Land som fører en økonomisk politikk som bidrar til sosial utjevning og fattigdomsreduksjon skal bli prioritert. Det norske medlemskapet i FNs sikkerhetsråd skal brukes til å fokusere på fred, forsoning og utvikling. Dette gir oss en god mulighet til å sette disse spørsmålene på den internasjonale sikkerhetspolitiske dagsorden.

Norge vil også i 2002 være en aktiv bidragsyter til flernasjonale fredsoperasjoner, med KFOR som den viktigste.

2.2 Utgifter under de ulike departementene

I omtalen av utgiftene under hvert departement er det tatt inn en tabell som viser utgiftsrammer i saldert budsjett 2001 og forslag til statsbudsjett for 2002. En må imidlertid vise varsomhet når en sammenlikner budsjettene for to år. Tabellene viser utgiftene i det enkelte departement. En overføring av oppgaver med tilsvarende overføring av bevilgninger mellom departementene vil dermed framstå som en endring i bevilgningsrammene uten at dette er uttrykk for reell omprioritering mellom forskjellige formål.

Siden tallene viser saldert budsjett for 2001, vil for eksempel ikke tilleggsbevilgninger i 1. halvår være inkludert i tallene. I den grad tilleggsbevilgninger i 1. halvår er videreført i 2002-budsjettet, vil tabellen dermed vise en økt bevilgning fra 2001 til 2002 som ikke er reell. Det vil for eksempel gjelde virkningen av inntektsoppgjørene våren 2001 som ikke var fordelt på departement i saldert budsjett, men der helårsvirkningen av inntektsoppgjørene er innarbeidet i 2002-budsjettet.

2.2.1 Utenriksdepartementet

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Til utenriksforvaltning foreslås for 2002 bevilget 2 336,8 mill. kroner. Dette er en økning på 163 mill. kroner i forhold til 2001. Regjeringen vil legge vekt på samarbeidet innenfor FN, herunder medlemskapet i Sikkerhetsrådet og formannskapet i sanksjonskomiteen mot Irak. Videre vil Regjeringen legge stor vekt på NATO-samarbeidet, og vil føre en aktiv Europa-politikk. Forholdet til Russland og nærområdene vil være en viktig del av Europa-politikken. Arbeidet med nedrustning, menneskerettigheter, en bære­kraftig ressursforvaltning, samt styrking av det multilaterale handels­system vil også stå sentralt. Regjeringens handlingsplan Kulturkontakt i en åpen verden legger grunnlaget for en mer helhetlig og målrettet innsats i arbeidet med internasjonal kulturformidling og Norgespresentasjon.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Til internasjonal bistand foreslås for 2002 bevilget 13 947,2 mill. kroner, fordelt med 13 505 mill. kroner til offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand) og 442,2 mill. kroner til bistand i ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak.

Offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand) . Til offisiell utviklingshjelp foreslås bevilget 13 505 mill. kroner, tilsvarende 0,90 pst. av anslått BNI. Bevilgningsforslaget er 1 159,5 mill. kroner (9,4 pst.) høyere enn bevilgningen for 2001. Regjeringen fastholder målet om en opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI.

Norsk bistand er primært rettet inn mot å bekjempe den fattigdom mange mennesker lever i. Det overordnede målet er å bidra til en halvering av antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom innen 2015. I denne sammenheng er det viktig at bevilgningene blir utnyttet på en best mulig måte. Selv om norsk bistandsinnsats har vist seg å komme godt ut i internasjonale sammenligninger når det gjelder mål- og resultatoppnåelse, må det arbeides kontinuerlig for å sikre en mest mulig effektiv og målrettet bistandsinnsats.

Økningene i 2002-budsjettet er foreslått fordelt på bl.a. følgende satsingsområder:

• Aids og helsetiltak, herunder polio og tuberkulose

• Overgangsbistand (gap) 1

• Godt styresett

• Handelsrelatert bistand

• Miljø og energitiltak

• Tiltak i tilknytning til Sikkerhetsrådet

• Balkan

• Midtøsten

Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak. Det foreslås bevilget 442,2 mill. kroner i 2002 til bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak. I tillegg til bevilgningsforslaget foreslås 200 mill. kroner i nye tilsagn utover gitt bevilgning under kap. 197, post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, samarbeidsprogrammet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU. De viktigste innsatsområdene vil være å styrke demokratiske styreformer gjennom tiltak for frie valg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter, tiltak for forbedring av miljøsituasjonen, samt handlingsplanen i forhold til søkerlandene til EU.

Videre ønsker Regjeringen også å bidra til å bedre FNs evne til krisehåndtering gjennom frivillige bidrag til fredsbevarende operasjoner vedtatt av Sikkerhetsrådet. Det er også behov for frivillige bidrag til etablering og drift av internasjonale straffedomstoler.

2.2.2 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Regjeringens forslag til bevilgning til kirke-, utdannings- og forskningsformål utgjør 45 891,4 mill. kroner. Dette er en økning på 5,7 pst. i forhold til vedtatt budsjett for 2001, etter at det er korrigert for overgang til nettobudsjettering og innlemming av øremerkede tilskudd.

For å ruste opp skoleanleggene, foreslår Regjeringen å etablere en ny statlig finansieringsordning som skal sette kommunesektoren i stand til å dekke renteutgiftene på lån på i alt 15 mrd. kroner, til rehabilitering, tilrettelegging og nybygging av skoleanlegg. Tilsagnene om støtte vil bli fordelt over en 8-årsperiode, etter søknad. Staten dekker rentekostnader beregnet med utgangspunkt i et tilsvarende lån med flytende rente i Husbanken, med 5 års avdragsfrihet og samlet løpetid på 20 år. Ordningen kan dekke kostnader ved bredbåndstilknytning til skolene, dersom dette inngår i et aktuelt byggeprosjekt. I 2002 legges det opp til at kommunesektoren skal få tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende lån på 2 mrd. kroner. Rentekompensasjonen utbetales over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Ordningen må sees i sammenheng med den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2002, som vil gi muligheter for styrking både av skolens innhold og fysiske miljø.

I tilknytning til ordningen vil Regjeringen også etablere en rådgivningstjeneste for utvikling av skoleanlegg. Tjenesten vil formidle råd om blant annet arealplanlegging, inneklima, miljøvennlige bygg, arkitektur og pedagogiske løsninger. Regjeringen vil fremme forslag om at alle elever skal få en lovfestet rett til godt arbeidsmiljø.

Regjeringen ønsker å videreføre det øremerkede tilskuddet til læremidler i videregående skole. Det er foreslått bevilget 103 mill. kroner til formålet i 2002. Målet er at alle læremidler i videregående opplæring skal være gratis innen skolestart høsten 2003.

Regjeringen vil øke rammetilskuddet til kommunene med 25 mill. kroner slik at leirskoleopphold blir gratis fra og med høsten 2002. En endring av opplæringsloven vil bli foreslått i forbindelse med dette.

Regjeringen foreslår å øke de samlede bevilgningene til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utdanningen, slik at bevilgningen til formålet blir på om lag 300 mill. kroner i 2002. De prioriterte områdene er IKT i lærerutdanningen, forsøks- og utviklingsarbeid, digitale læremidler og infrastruktur, samt kompetanseutvikling for lærere.

Tilskuddet til landslinjer i videregående opplæring foreslås avviklet. De fylkeskommunene som har mange landslinjer, vil bli vurdert særskilt i forbindelse med tildeling av skjønnsmidler over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg foreslås avviklet. Tilskuddet til lærebedrifter foreslås innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene, samtidig som satsene til lærebedriftene reduseres tilsvarende 75 mill. kroner i 2002. Satsingen på kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring vil i 2002 utgjøre 355 mill. kroner.

Regjeringen vil videreføre satsingen på kompetansereformen. Fra 1. august 2002 vil det innføres en individuell rett til grunnskoleopplæring for voksne som har behov for det. I tillegg er satsingsområdene knyttet til kompetanseutviklingsprogrammet, dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse og utvikling av fleksible undervisningsmodeller som er tilpasset voksnes behov.

Stortinget har vedtatt at statens utdanningskontorer skal innlemmes i fylkesmannsembetet fra 2003. I forbindelse med videreutvikling av fylkesmannens rolle som instans for rettssikkerhet, ønsker Regjeringen å konsentrere aktiviteten til utdanningskontorene om tilsyn, klagebehandling og enkelte forvaltningsoppgaver. Dette kan gi rom for en reduksjon i aktivitetsnivået.

For at universiteter og høgskoler skal settes i stand til å forberede Kvalitetsreformen i høgre utdanning, foreslår Regjeringen å bevilge 170 mill. kroner til omstilling ved institusjonene. Dette kommer i tillegg til en videreføring av 120 mill. kroner i omstillingsmidler som ble bevilget i 2001. Institusjonene vil også få en betydelig styrking i forbindelse med regjeringens forslag til satsing på forskning.

For å bedre den økonomiske situasjonen ved kunsthøgskolene, er bevilgningen til disse institusjonene foreslått økt med til sammen 4 mill. kroner.

Et viktig mål med reformen av høgre utdanning er å gi studentene bedre mulighet til å være heltidsstudent. Regjeringen foreslår derfor at den ordinære utdanningsstøtten fra Statens lånekasse for utdanning økes til 80 000 kroner fra og med undervisningsåret 2002-2003. Økningen, som utgjør om lag 1 000 kroner per måned, skal gis som stipend slik at stipendandelen vil ligge på om lag 39 prosent. Ved studiestart blir støttebeløpet utbetalt som lån, og etter hvert som studentene gjennomfører studiene, blir deler av lånet gjort om til stipend. Størrelsen på stipendet skal ikke være knyttet til normert studietid.

Regjeringen foreslår å forenkle dagens støttesystem ved å fjerne ulike særordninger i lov- og forskriftsverket for utdanningsstøtte. Lånebeløpets størrelse skal ikke lenger vurderes mot inntekt og formue. Videre skal fribeløpet for arbeidsinntekt økes fra dagens grense på 5 200 kroner per måned til 100 000 kroner per år inkludert sommermånedene. Det foreslås en styrking av bevilgningen til Statens lånekasse for utdanning knyttet til innføringen av det nye studiestøttesystemet.

Høgre utdanning må dimensjoneres slik at den på en best mulig måte tar hensyn til både studentenes ønsker og samfunnets behov for tilgang på arbeidskraft. Årskullene som er aktuelle for studier, går nå ned. Budsjettforslaget for 2002 innebærer en reduksjon på 3 000 studieplasser ved universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. Reduksjonen i studieplasser er tatt på områder med svikt i søkingen. For å imøtekomme samfunnets behov for arbeidskraft, har Regjeringen imidlertid prioritert å videreføre studieplasser og opptaksnivå på utdanninger der det er registrert mangel på personell. Budsjettrammen til høgre utdanning er redusert med om lag 90 mill. kroner i forbindelse med justering av antall studieplasser.

Regjeringen legger opp til en opptrapping av forskningsinnsatsen i 2002 med til sammen om lag 1,7 mrd. kroner. Av dette tilsvarer 400 mill. kroner påløpt skattelette som følge av at det foreslås innført en ordning med skattefradrag for FoU-investeringer for næringslivet. For en bred omtale av forskningsinnsatsen, se kapittel 2 Forskning og utvikling i statsbudsjettet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Forskningsinnsatsen i universitets- og høgskolesektoren foreslås økt med til sammen 350 mill. kroner. For disse midlene vil Regjeringen opprette og videreføre nye rekrutteringsstillinger, opprette 10 nye kvinnelige professorater samt øke bevilgningen til vitenskapelig utstyr og styrke bevilgningene til strategisk forskning i sektoren.

Kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med 1 mrd. kroner til 11 mrd. kroner. Avkastningen fra fondet øker i 2002 med ca. 322 mill. kroner, til vel 525 mill. kroner. Disse midlene skal særlig gå til å styrke langsiktig, grunnleggende forskning. Regjeringen går inn for at en tredjedel av avkastningen fra fondet fra og med 2002 overføres direkte til institusjonene innenfor høgre utdanning. Avkastningen fra fondet vil for øvrig finansiere oppstart av de første sentra for fremragende forskning. 100 mill. kroner vil gå til funksjonell genomforskning, som en oppfølging av den såkalte FUGE-planen.

Regjeringen vil opprette et fond for utdeling av en ny internasjonal matematikkpris til minne om Niels Henrik Abel. Fondet skal ha en kapital på 200 mill. kroner fra 2002. Etableringen av minnefondet skal bidra til styrking av matematikkfaget.

Budsjettforslaget for Den norske kirke gir rom for fem nye prestestillinger og en stilling ved Samisk kirkeråd. Bevilgningen til Sjømannsmisjonen foreslås økt med vel 5 mill. kroner til nær 44 mill. kroner. Til den kirkelige virksomheten ved Nidarosdomen foreslås det bevilget 3 mill. kroner i 2002. I tillegg kommer forslag om en økning på 4 mill. kroner til oppfølging av restaureringsplanen for Nidarosdomen. Det særskilte tilskuddet til de kirkelige fellesrådene foreslås innlemmet i rammetilskuddet til kommunene for 2002 med 109 mill. kroner. Utgiftene til det kirkelige medlemsregisteret, de kommunale presteboligene og kontorlokaler for Kirkerådet og bispedømmerådene foreslås finansiert fra Opplysningsvesenets fond i 2002. Det foreslås også at forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond nettobudsjetteres fra 2002.

2.2.3 Kulturdepartementet

I en tid med raske endringer og store omstillinger vil kulturen få en stadig viktigere plass. Kultur tjener både til å skape identitet og visshet om vår historie, og til å gi oss en robust plattform i en ny tid.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2002 en klar kulturpolitisk profil med følgende hovedsatsinger:

• mer kunst og kultur til barn og unge – gjennom den kulturelle skolesekken

• gjennomføring av større reformer innenfor museumssektoren

• modernisering- og samordningstiltak innen arkiv, bibliotek og museer – bedre tilgang til informasjon

• gjennomføring av byggeprosjekter i samsvar med investeringsplan for kulturbygg

• satsing på norsk film gjennom omfattende fornyelse og omorganisering av hele sektoren

• en understrekning av avisenes betydning gjennom en økning i pressestøtten.

Bevilgningene til kulturformål foreslås økt med 330,5 mill. kroner tilsvarende 8,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2001.

Kulturdepartementet vil i samarbeid med institusjoner og fagorgan på kulturfeltet legge til rette for at skolebarn lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et aktivt og positivt forhold til kulturytringer av alle slag. Det er derfor lagt inn midler til videreføring av prosjektet «kulturell skolesekk».

Tilskuddsordningen for frivillige organisasjoners lokale lag og virke på musikk- og amatørteaterområdet videreføres. Midlene kanaliseres gjennom Norsk musikkråd og Norsk Amatørteaterråd.

St.meld. nr. 22 (1999-2000) om arkiv, bibliotek og museer fikk bred tilslutning i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001). Regjeringen har fulgt opp med midler til større reformer innen museumssektoren, bl.a. til utviklingsarbeid i forbindelse med etablering av et nasjonalt kunstmuseum og samorganisering av seks kunstinstitusjoner. Ellers har Regjeringen fulgt opp med midler til utviklingstiltak innen arkiv og bibliotek, herunder satsing på IKT-området.

Regjeringen fremlegger i 2002 en samlet plan for investeringer til nasjonale kulturbygg og tusenårssteder for perioden 2002-2005. Investeringsplanen viser også til aktuelle prosjekter utover 2005. For 2002 er det lagt inn investeringsmidler til allerede igangsatte prosjekter ved Den Nationale Scene, Ivar Aasen-tunet, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Jærmuseet, Domkirkeodden, Hundorp, Trøndelag Folkemuseum, Norveg og Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter. Det er lagt inn investeringsmidler til nye fylkestusenårssteder i Østfold, Rogaland, Buskerud, Telemark og Finnmark, samt til Østsamisk museum i Neiden, samisk tusenårssted.

Driftstilskuddene til en del institusjoner og tiltak er økt, bl.a. gjelder dette jazz-området, herunder Molde Internasjonale Jazzfestival, tiltak innen dans, Nasjonalgalleriet, Festspillene i Bergen, Bergen Filharmoniske Orkester, Ringve museum, Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum, Norsk Bergverksmuseum, Kvinnemuseet på Kongsvinger, operavirksomhet regionalt, Den Norske Opera, Teater Ibsen, Carte Blanche og Nasjonalbiblioteket. Videre er festivalstøtteordningen under Norsk kulturråd økt, likeledes tilskudd til multikulturelle tiltak under Kulturrådet. Tilskudd til samiske kulturformål over Kulturdepartementets budsjett er i 2002 samlet på en post for overføring til Sametinget.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til filmproduksjon med 32 mill. kroner dvs. en økning på 16,5 pst. I tillegg vil ytterligere midler omdisponeres til filmproduksjon som følge av omleggingen av tilskuddsforvalterne på filmområdet og avviklingen av det statlige engasjementet i produksjonsselskapet Norsk Film AS.

Produksjonstilskuddet til aviser foreslås økt med 87,8 mill. kroner eller 48,8 pst. Økningen skal dels kompensere for avisenes inntektstap som følge av endrede retningslinjer for statlig annonsering av ledige stillinger. Dels innebærer økningen en generell styrking av tilskuddsordningen, og en særskilt styrking av de minste avisene.

Kringkastingsavgiften foreslås økt med 60 kroner fra 1 715 kroner til 1 775 kroner.

2.2.4 Justis- og politidepartementet

For programområde 06 Justissektoren foreslås en bevilgning på 11,8 mrd. kroner i 2002. Dette er en økning på 9,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2001. Hovedtyngden av bevilgningen går til straffesakskjeden, dvs. til politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Om lag 92 pst. av den samlede bevilgningen går til å dekke driftsutgifter.

Hovedsatsingen i 2002 vil være knyttet opp mot redusert kriminalitet, god og effektiv konfliktløsning og forebygging, økt trygghet og rettssikkerhet for individer og grupper, redusert sårbarhet i samfunnet og en åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning. Sentralt i dette arbeidet står omorganisering og fornyelse av justissektoren. Samtidig som det er lagt vekt på å opprettholde et balansert og fortsatt høyt aktivitetsnivå i straffesakskjeden, er det i 2002 satt av midler til å starte det omfattende arbeidet med å slå sammen og redusere antall politidistrikter fra 54 til 27 og antall domstoler i første instans fra 92 til 66. Regjeringen har også avsatt midler til opprettelse av en ny domstoladministrasjon i Trondheim i løpet av 2. halvår 2002. Sammen med etableringen av Politidirektoratet og de seks kriminalomsorgsregionene som har vært i operativ drift fra 1. januar 2001, forventes dette å bidra til et mer effektivt departement, bedre styring av sektoren og til bedre måloppnåelse og utnyttelse av justissektorens samlede ressurser.

Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap i løpet av 2001 som bl.a. tar for seg innrettingen av beredskapsarbeidet i årene fremover. Det foreslås å bevilge midler til å videreføre forsøksprosjektet i Trondheimsområdet og utarbeide spesifikasjon for utbygging av et nasjonalt felles radionett (TETRA) for nødetatene (brann- og redningsetaten, politiet og helsevesenet).

Tiltak for hurtigere straffesaksavvikling og redusert tilbakefall vil stå sentralt også i 2002. Målrettede tiltak for å bekjempe barne- og ungdomskriminalitet, organisert kriminalitet, rasisme og vold skal prioriteres. Regjeringen vil samtidig arbeide for å styrke kriminalitets- og voldsofrenes stilling.

Det vil bli lagt betydelig vekt på å få til en reduksjon i soningskøene til fengslene. Innenfor bevilgningsforslaget på Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett er det avsatt prosjekteringsmidler til Østfold fengsel for å sikre fremdriften i dette prosjektet. Samtidig skal programvirksomheten og det individuelt tilpassede soningsopplegget videreutvikles, slik at innholdet i straffegjennomføringen tilrettelegger for at lovbryteren skal kunne gjøre en egeninnsats for selv å motvirke et kriminelt handlingsmønster. Det er satt av ekstra midler til dekning av utgifter ifm. den nye forvaringsordningen ved Ila fengsel som trer i kraft fra 1.1.2002. Det høye opptaket av nye aspiranter ved kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) vil bli videreført i 2002, ettersom behovet for tilgang på fagutdannet personale er stort.

Regjeringen foreslår at det i 2002 bevilges 46 mill. kroner i erstatning til norske fanger som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig, eventuelt til etterlatte ektefelle eller etterlatte barn av avdøde tidligere fanger.

2.2.5 Kommunal- og regionaldepartementet

Budsjettforslaget for kommunesektoren i 2002 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 3 mrd. kroner eller knapt 2 pst., når man regner fra det inntektsnivået for 2001 som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2001 slik det nå anslås, blir veksten om lag 1 mrd. kroner eller 1 pst.

Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere når en regner fra anslag på regnskap 2001, er at kommunesektorens skatteinntekter i 2001 nå anslås å bli 1,7 mrd. kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. Dette er inntekter som kommunesektoren får beholde i 2001. Nivået på kommunesektorens inntekter i 2002 blir derimot det samme som varslet i Kommuneproposisjonen.

Innenfor veksten i de samlede inntektene legges det opp til en realvekst i frie inntekter på 1 775 mill. kroner i 2002, regnet fra anslått inntektsnivå 2001 i Kommuneproposisjonen. Regnet i forhold til anslag på regnskap 2001 legges det opp til om lag uendret realnivå på de frie inntektene i 2002.

Sykehusreformen innebærer at ansvaret for spesialisthelsetjenesten i sin helhet overtas av staten fra 2002. Driftsmidlene i spesialisthelsetjenesten er holdt utenom ved beregning av inntektsveksten fra 2001 til 2002.

Om lag 28 pst. av kommunesektorens samlede inntekter kommer som rammetilskudd fra staten. Endringen fra 2001 til 2002 er påvirket av sykehusreformen. Om lag 4,2 mrd. kroner av midlene som trekkes ut i tilknytning til reformen gjelder rammetilskuddet til fylkeskommunene. I motsatt retning trekker det at øremerkede tilskudd på om lag 4 mrd. kroner innlemmes i rammetilskuddet. For 2002 utgjør rammetilskuddene 52,2 mrd. kroner, fordelt med 38,1 mrd. kroner på kommunene og 14,1 mrd. kroner på fylkeskommunene.

Som en del av sykehusreformen dekker staten fylkeskommunal gjeld på vel 15,6 mrd. kroner og fylkeskommunenes feriepenger knyttet til spesialisthelsetjenestene på om lag 2,3 mrd. kroner. Disse midlene bevilges som engangstilskudd over programkategori 13.70.

For nærmere omtale av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2002 vises det til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon (kapittel 2) og Nasjonalbudsjettet 2002 (kapittel 3.3).

Bevilgningen på programkategori 13.20 Innvandring foreslås økt fra 3 657,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2001 til 4 481,4 mill. kroner i 2002. Dette skyldes en økning av forventede asylankomster i 2001 og 2002.

På bakgrunn av en ekstern gjennomgang av Utlendingsdirektoratet og arbeidet med forenkling av regelverket forventes det en effektivitetsforbedring på 10-15 pst. når det gjelder behandling av saker etter utlendings- og statsborgerloven i direktoratet. Arbeidet med å nedarbeide restanser i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda skal fortsatt være en prioritert oppgave.

Som oppfølging av St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Norge, blir innsatsen rettet mot enslige mindreårige i mottak styrket. Fire- og femåringer i mottak skal få tilbud om halvdagsplass i barnehage. Rask og god bosetting er et annet viktig mål for Regjeringen. Det iverksettes en ny bosettingsordning for flyktninger.

Introduksjonsprogram og introduksjonsstønad skal gi kommunene et bedre verktøy til arbeidet med kvalifisering av nyankomne innvandrere for arbeidsmarkedet.

Bevilgningen på programkategori 13.40 Samiske formål foreslås økt fra 110,3 mill. kroner i 2001 til 133,1 mill. kroner i 2002, det vil si en økning på 20,6 pst. Dette innbefatter 7,4 mill. kroner i avkastning av Samefolkets fond og 2,5 mill. kroner til regjeringens satsing på samisk språk og informasjon. Det foreslås også å overføre til Sametinget forvaltningen av 10,2 mill. kroner, som i 2001 ble gitt i skjønnsmidler til kommuner som har merutgifter på grunn av tospråklighet.

Bevilgningen på programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk foreslås satt til 1 763,5 mill. kroner. I tillegg kommer 225 mill. kroner i lånetransaksjoner til SIVA. Korrigert for ekstraordinære poster blir bevilgningen på om lag samme nivå som i 2001.

I henhold til St.meld. nr. 34 Om distrikts- og regionalpolitikken, er hovedmålet å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og sikre likeverdige levekår i alle deler av landet. Følgende strategier vil bli spesielt prioritert i 2002:

• utvikling av arbeids, bo- og serviceregioner

• innsats overfor småsamfunn

• utvikling av et konkurransedyktig regionalt næringsliv – med vekt på regionale verdiskapningsmiljøer

• mer makt og myndighet til regionalt nivå – økt regionalt handlingsrom

• fokus mot kvinner i næringslivet og ungdom, samt unge i etableringsfasen.

Regjeringens mål er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligpolitikken er viktig for fordeling, bedre levekår, velferd og bærekraftig utvikling. Det er fortsatt for store forskjeller mellom det store flertall som allerede bor godt, og mindretallet som er boligsøkende eller som bor utilfredsstillende og dyrt. Særlig gjelder dette i pressområdene. I budsjettet for 2002 har Regjeringen lagt følgende hovedprioriteringer til grunn for bolig- og bygningspolitikken:

• Økt satsing på tiltak som kan legge til rette for at unge og vanskeligstilte kan etablere seg i boligmarkedet. Etableringslån og boligtilskudd er sentrale virkemidler. Boligtilskuddet er særlig viktig for å skaffe flere utleieboliger med en rimelig husleie. Tilsagnsrammen er økt med 10 pst. fra 2001.

• Økt satsing på boligbygging og boligetablering gjennom en økning av Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner. Gjennom Husbanken vil Regjeringen også stimulere til bygging av boliger med gode miljøkvaliteter.

• Det er skapt rom for at opptil 16 000 søkere kan bli tildelt etableringslån i 2002.

• Bedre bostøtteordningen i storbyene, ved at boutgiftstaket i ordningen økes med 5 000 kroner for alle husstander i de fire største byene, samt gå over til månedlig utbetaling av bostøtte.

• Fortsette arbeidet for å fjerne uverdige boforhold i storbyene og bedre tilgjengeligheten bl.a. for den sterkt voksende gruppen eldre.

• Handlingsplan for eldreomsorgen utvides med ytterligere 4 000 enheter. Med denne utvidelsen er det lagt til rette for bygging av 33 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

• Opprette en ny statlig finansieringsordning for kommunesektoren knyttet til Regjeringens satsing på opprusting av skoleanlegg.

• Følge opp lovutvalget som skal gjennomgå bygningslovgivningen.

• Byggsøk, systemet for elektronisk behandling av byggesaker, som gjør det mulig å behandle alle deler av en byggesak over Internett skal videreutvikles.

• Det legges fram et forslag om endringer i plan- og bygningslovgivningen som bl.a. skal bidra til å forenkle byggesaksbehandlingen og redusere papirmengden i byggesaker.

• Det skal arbeides for økt kvalitet på bygg, både mht. estetikk, helse, miljø og sikkerhet.

• Regjeringen vil følge opp Kommunal- og regionaldepartementets Miljøhandlingsplan, som ble lagt fram i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2000-2001).

2.2.6 Sosial- og helsedepartementet

Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for 2002 er på 231 694 mill. kroner. Dette tilsvarer om lag 15,4 pst. av forventet bruttonasjonalprodukt for 2002. Folketrygdens utgifter utgjør om lag 75,2 pst. av budsjettforslaget.

Budsjettforslaget innebærer en vekst på 18,2 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2001 målt i løpende priser, eller ca. 35,7 mrd. kroner. Tilskudd på drøyt 3,5 mrd. kroner er foreslått innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Hoveddelen av dette er knyttet til eldreplanen. Justert for dette forholdet blir veksten drøyt 39 mrd. kroner. Om lag 26 mrd. kroner av denne økningen skyldes overføring fra fylkeskommunenes rammetilskudd i forbindelse med sykehusreformen. Utgiftene til folketrygden øker med om lag 10,3 mrd. kroner fordelt med 7,9 mrd. kroner under område 29 Sosial omsorg og 2,4 mrd. kroner under område 30 Helsevern. Drøyt 5 mrd. kroner av veksten i folketrygden skyldes økt grunnbeløp fra 1. mai 2001. Vekst på andre områder utgjør netto om lag 3 mrd. kroner.

Justert for ulike tekniske forhold, innebærer budsjettforslaget en reell utgiftsvekst på om lag 5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2001.

Programområde 09 Sosiale formål omfatter hovedsakelig øremerkede tilskudd til omsorgstjenester til eldre og funksjonshemmede, tiltak for rusmiddelmisbrukere og kontantytelser som krigspensjon og AFP.

Nye lovbestemmelser om strafferettslige særreaksjoner trer i kraft fra 1. januar 2002. Særreaksjonen tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere innebærer at det skal etableres en fagenhet for tvungen omsorg. Fagenheten skal være en faglig og sikkerhetsmessig forsvarlig enhet til å gjennomføre idømt særreaksjon overfor utilregnelige psykisk utviklingshemmede.

Etter dagens tilskuddsordning for sikringsdømte psykisk utviklingshemmede er det den enkelte kommune i samråd med Kriminalomsorg i frihet som bestemmer hvilke tiltak som er nødvendige. Ordningen skal utvides til også å dekke kommunenes utgifter i forbindelse med prøveløslatelse fra forvaring, varetektssurrogat, samt videreføring av tiltak for psykisk utviklingshemmede med sikringsdom.

Regjeringen legger fram en handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Planen vektlegger både arbeidet for redusert bruk av rusmidler, behandling av og omsorg for rusmiddelmisbrukere, kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling, samt strategier og tiltak i det nordiske og internasjonale samarbeidet. Regjeringen vil støtte opp under, og styrke innsatsen lokalt. Som ledd i regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer, foreslås økte bevilgninger på 30 mill. kroner i 2002.

Programområde 10 Helsevern omfatter i hovedsak tilskudd til sykehusene og andre statlige institusjoner, samt ulike øremerkede tilskuddsordninger til helseformål, psykiatri og forebyggende arbeid.

Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om at staten fra årsskiftet skal overta eieransvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge og organisere denne som helseforetak. I henhold til ny lov om helseforetak skal det opprettes et regionalt helseforetak med ansvar for sykehus og annen spesialisthelsetjeneste i hver av de fem helseregionene.

Det foreslås reelt 1,5 mrd. kroner mer til sykehusbehandling i forhold til saldert budsjett for 2001. De regionale helseforetakene gis med dette et finansielt grunnlag for å videreføre og øke aktivitetsnivået fra 2001. Budsjettforslaget gir rom for en vekst på 1 pst. i sykehusbehandling finansiert gjennom ISF-ordningen og 3 pst. vekst i poliklinisk aktivitet. Videre er det budsjettert med at pasientene i gjennomsnitt vil være ca. 1 pst. mer ressurskrevende å behandle i 2002 sammenliknet med 2001 (økt pasienttyngde).

I forbindelse med Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen for 2002 ble det vedtatt å trekke ut ca. 800 mill. kroner mindre fra fylkeskommunene enn det spesialisthelsetjenesten antas å koste i 2001. Det foreslås avsatt 800 mill. kroner til inndekning av dette beløpet for de regionale helseforetakene. Det knytter seg usikkerhet til beregningene som ligger til grunn for uttrekket fra fylkeskommunene og til hva som er det faktiske kostnadsnivået for spesialisthelsetjenesten ved inngangen til 2002.

Det foreslås å avvikle ordningen med det såkalte kryptaket. Dette vil innebære noe svekket kostnadskontroll, men samtidig reduseres faren for økonomisk motiverte prioriteringer av pasienter. Avviklingen av kryptaket bidrar til å forenkle og øke forutsigbarheten i ISF-ordningen. Det foreslås andre justeringer som oppveier for de økte kostnadene ved dette tiltaket.

Satsingen på psykisk helse følges opp ved at det i budsjettforslaget for 2002 foreslås bevilget reelt om lag 520 mill. kroner mer til opptrappingsplan for psykisk helse sammenliknet med 2001.

Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor har vært et sentralt utgangspunkt for arbeidet med fornyelse av den sentrale sosial- og helseforvaltningen. Hovedmålet har vært at en skal stå bedre rustet til å nå de sosial- og helsepolitiske målene og møte fremtidige faglige utfordringer. Andre viktige mål for omorganiseringen er at intern administrasjon og dobbeltarbeid skal reduseres og at forebyggende arbeid, tilsyn med og kvalitetsutvikling av helse- og sosialtjenesten, forskning og bruk av informasjonsteknologi skal styrkes.

Til gjennomføring av kreftplanen er det avsatt 362 mill. kroner, hvilket er en reell økning på 20 mill. kroner fra 2001.

Regjeringen foreslår å innføre 50 pst. egenbetaling for kvinner og 100 pst. egenandel for menn for sterilisering.

Regjeringen foreslår videre full egenbetaling for kunstig befruktning. Dette inkluderer behandlingen ved de offentlige poliklinikkene og hormonpreparatene som i dag dekkes over blåreseptordningen.

Programområde 29 Sosiale formål omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering mv., alders- og uførepensjoner og stønad til etterlatte og enslige forsørgere. I tillegg kommer ulike stønader i forbindelse med uførhet og funksjonshemming, og ved gravferd og utgifter til trygdeadministrasjonen.

Den sterke økningen i sykefraværet og den store tilgangen av nye uførepensjonister på slutten av 1990-tallet var bakgrunnen for at det ble nedsatt et offentlig utvalg for å utrede årsakene til økningen i sykefraværet og nytilgangen av uførepensjonister og foreslå tiltak for å redusere sykefraværet og begrense uføretilgangen. Sykefraværet og antall uføre har fortsatt å øke, men veksten i 2001 ser ut til å bli klart lavere enn i årene før.

Regjeringen tar sikte på å følge opp utvalgets innstilling med en odelstingsproposisjon høsten 2001. Det overordnete målet for Regjeringen er et mer inkluderende arbeidsliv for alle, også for de som har helsemessige og/eller sosiale problemer. Målet er å dempe veksten og helst redusere omfanget på sykefraværet og tilgangen til uførepensjon. Regjeringen legger til grunn at det fortsatt skal være full lønn under sykdom.

Siden høsten 2000 har det vært gjennomført samtaler med hovedorganisasjonene i arbeidslivet for å komme fram til et omforenet forslag til en samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Disse samtalene vil fortsette i tiden fremover.

Målet for en slik mulig samarbeidsavtale må være å styrke arbeidslinjen slik at en får en reduksjon i sykefraværet, redusert tilgang til uføretrygd og bedre bruk av eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft.

Aktuelle elementer i en avtale vil være å innføre sterkere insentiver for arbeidsgiverne til å holde på og rekruttere arbeidstakere med redusert arbeidsevne, bl.a. gjennom en egen samarbeidsavtale mellom den enkelte virksomhet og trygdeetaten. Andre elementer kan bl.a. være økt satsing på bedriftsintern attføring og utvidelse av ordningen med kjøp av helsetjenester.

Ved vurdering av hvilken effekt en eventuell samarbeidsavtale vil kunne ha på utviklingen i sykefraværet i 2002, vil Regjeringen legge til grunn anslag fra Beregningsgruppen for folketrygden. For 2002 er det lite trolig at reduserte kostnader som følge av redusert sykefravær vil kunne overstige økte kostnader som følge av ulike element i en arbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. En etablering av nye tiltak gir et betydelig potensial for redusert sykefravær, men det vil være nødvendig å skille effekter på kort og lang sikt.

Deltaking i arbeidslivet for de eldste aldersgruppene har falt betydelig de siste par tiårene. Det er imidlertid på det rene at eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke grensen for arbeidsinntekt som alderspensjonister mellom 67 og 70 år kan ha uten at pensjonen avkortes, fra en til to ganger folketrygdens grunnbeløp. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2002. Merutgiftene anslås til om lag 60 mill. kroner på årsbasis.

Regjeringen foreslår å utvide ventetiden for sykepenger (egenrisikoperioden) for selvstendig næringsdrivende og enkelte andre grupper med to dager, slik at ventetiden blir like lang som arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen for arbeidstakere.

Det foreslås at den ordinære gjenanskaffelsestiden for trygdefinansierte biler økes fra 9 til 10 år.

Nye beregningsregler for attførings- og rehabiliteringspenger ble vedtatt av Stortinget i lov 30. juni 2000 nr. 57. Regjeringen foreslår at loven trer i kraft 1. januar 2002. Formålet med de nye reglene er å knytte beregningen av attførings- og rehabiliteringspenger nærmere til bortfalt arbeidsinntekt, og å løsrive ytelsene fra pensjonssystemet. De nye beregningsreglene vil synliggjøre bedre at ytelsene er korttidsytelser og at målet er tilbakevending til arbeidslivet. Videre innebærer de nye reglene en administrativ forenkling for Aetat og trygdeetaten. I motsetning til i dag, vil ytelsene bli regnet som pensjonsgivende og fullt skattbar inntekt. Det vil bli gitt egne overgangsregler for personer som allerede mottar attførings- eller rehabiliteringspenger. I Ot.prp. nr. 48 (1998-99) ble det lagt opp til at stønadsmottaker med løpende ytelse kunne velge å få beregnet ytelsen etter nytt regelverk dersom det gav høyere ytelse. Det legges nå opp til at mottakere med løpende ytelser ikke skal kunne velge et beregningsgrunnlag som gir en høyere ytelse. På sikt vil de nye beregningsreglene ikke gi netto budsjettsvekkelse i forhold til dagens regelverk, men på grunn av overgangsregler mv. vil en i 2002 få en netto budsjettsvekkelse på 150 mill. kroner på stats- og trygdebudsjettet under ett. Med de opprinnelige overgangsreglene ville budsjettsvekkelsen det første året blitt betydelig større.

Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å følge opp handlingsplanen for økonomisk og sosial trygghet.

Under folketrygden foreslår Regjeringen å øke barnetillegget for uføre- og alderspensjonister med 2 568 kroner fra 1. mai 2002 (55 mill. kroner). I tillegg foreslås det at enslige forsørgere med funksjonshemmede barn får rett både til stønad til barnetilsyn og til forhøyet hjelpestønad fra 1. januar 2002 (10 mill. kroner). Regjeringen foreslår videre at det innføres en ny stønadsordning for unge som blir alvorlig syke under utdanning, og som ikke har rett til sykepenger (28 mill. kroner). Også denne ordningen vil gjelde fra 1. januar 2002. Fra 1. mai 2002 innføres det gunstigere regler for avkorting av pensjon for psykiatriske langtidspasienter i institusjon (7,5 mill. kroner). Fra samme tidspunkt får fraskilte som har vært forsørget av ektefelle, rett til etterlattefordeler, også fem år etter skilsmisse (5 mill. kroner). Den landsdekkende forsøksordningen for arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede videreføres.

Regjeringen foreslår i tillegg flere boligtiltak for vanskeligstilte. Bostøtten økes med 12 mill. kroner ved at boutgiftstaket foreslås økt med 5 000 kroner for alle husstander i de fire største byene. Prosjekt for bostedsløse trappes opp med 2,5 mill. kroner, og de frivillige organisasjonenes arbeid for bostedsløse styrkes med 2 mill. kroner. For å motvirke levekårsproblemer foreslås det å bevilge 8 mill. kroner til felles rådgivnings- og oppfølgingstjeneste i 8-10 kommuner overfor personer med svak tilknytning til arbeidslivet.

I tillegg foreslås en gjennomgang av ordningen med økonomisk sosialhjelp. På bakgrunn av Utjamningsmeldinga, jf. St.meld. nr. 50 (1998-99), ga Sosial- og helsedepartementet i februar 2001 statlige veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold. Bakgrunnen er til dels betydelige variasjoner i sosialhjelpsytelsene mellom og innad i kommuner. Formålet med retningslinjene er å bidra til en mer ensartet praksis ved utmåling av økonomisk stønad i kommunene og større likhet i utmålt stønad der hjelpebehovene er like. Regjeringen vil i 2002 oppjustere satsene og foreta en gjennomgang av systemet med de veiledende retningslinjene.

Programområde 30 Helsevern omfatter bl.a. folketrygdens refusjoner til ulike helsetjenester (legehjelp, syketransport) og utgifter til legemidler på blå resept.

Det er også under folketrygdens ytelser på dette området en betydelig underliggende vekst.

Det foreslås avsatt 240 mill. kroner til skjermingstiltak for egenbetaling med en helårsvirkning på 565 mill. kroner. Regjeringen mener at en med dette langt på vei har oppnådd det som var intensjonen med et såkalt «tak 2».

Eldre over 67 år og uførepensjonister foreslås fritatt for egenandel for legemidler og sykepleieartikler på blå resept fra 1. oktober 2002. Netto merutgifter anslås til 400 mill. kroner på årsbasis og 100 mill. kroner i 2002. Endringen omfatter ca. 900 000 personer, som i gjennomsnitt vil få en innsparing på ca. 450 kroner per år.

Mange funksjonshemmede og kronisk syke har betydelige merutgifter til helsetjenester som ikke omfattes av ordningen med egenandelstak og frikort. Regjeringen påbegynte i 2001 et arbeid med utvidet skjerming for slike utgifter for storbrukere. I budsjettforslaget for 2002 videreføres dette med forslag til tiltak med en samlet utgiftsramme på ca. 140 mill. kroner. Tiltakene omfatter:

• utvidet trygderefusjon for behandling av periodontitt fra 1. juli 2002. Ugiftene ved dette tiltaket er 50 mill. kroner på årsbasis og 25 mill. kroner i 2002.

• utvidet dekning av utgifter til kjeveortopedi (tannreguleringer) for familier med flere barn med behov for slik behandling (søskenmoderasjon). Utgiftene ved dette tiltak er 8 mill. kroner.

• støtte til protetisk tannbehandling etter transplantasjon. Utgiftene ved dette tiltaket er 2 mill. kroner.

• ytterligere reduksjon i egenbetalingen for opphold i opptreningsinstitusjon fra 190 til 150 kroner per døgn. Merutgifter for trygden ved dette tiltaket er 30 mill. kroner.

• ytterligere utvidelse av ordningen med gratis fysioterapi for personer med kroniske sykdommer. Merutgiftene ved dette tiltaket er 25 mill. kroner.

• økning av satsen for bidrag til legemidler på hvit resept og tannbehandling, fra 67 til 90 pst. av utgifter ut over 1 200 kroner. Antatt merutgift ved dette tiltaket er 50 mill. kroner.

Egenandelstaket foreslås økt fra 1 450 kroner i 2001 til 1 500 kroner i 2002.

Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås justert med gjennomsnittlig 3,5 pst. fra 1. juli 2002.

Egenandelen for syketransport foreslås økt med 5 kroner fra 85 til 90 kroner for hver reise fra 1. januar 2002.

Apotekavgiften foreslås lagt om fra 1. januar 2002 fra en avgift innkrevd på detaljistnivå til en avgift innkrevd på grossistnivå. Dette innebærer en forenkling. Samtidig utvides avgiftsgrunnlaget til å omfatte alt salg av legemidler.

Astmamedisinen Singulair foreslås omfattet av den ordinære blåreseptordningen.

2.2.7 Barne- og familiedepartementet

Regjeringens forslag under Barne- og familiedepartementet omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger. For 2002 foreslås en bevilgning under disse to programområdene på i underkant av 33 mrd. kroner, hvorav vel 24 mrd. kroner under programområde 11 og vel 8 mrd. kroner under programområde 28. Totalt sett innebærer dette en økning av departementets budsjett i forhold til saldert budsjett for 2001 på 3,8 pst.

Barne- og familiedepartementet har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom. Utjevning av levekår og bekjempelse av fattigdom står sentralt, sammen med innsats for å sikre barn og ungdom like muligheter for deltakelse og innflytelse i samfunnet. Dette vil være sentrale perspektiver i en egen stortingsmelding om oppvekst og levekår for barn og unge.

Regjeringen har varslet en betydelig satsing på barnehager i løpet av neste stortingsperiode. Avhengig av behovet for nye barnehageplasser, innebærer dette at barnehagesektoren vil bli tilført inntil 5 mrd. kroner. Målsetningen er at alle barnefamilier som ønsker det, skal få tilbud om en barnehageplass til en rimelig pris. I 2002 er måltallet nye plasser til 10 000 barn – 4 000 barn over tre år og 6 000 barn under tre år.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget 240 mill kroner til en økning av statstilskuddet for å redusere foreldrebetalingen i barnehagen. I forhold til det antallet barnehageplasser det er budsjettert med for 2001, vil Regjeringen satse om lag 1 mrd. kroner på barnehagesektoren i 2002. Av dette går 100 mill kroner til styrking av kommunenes frie inntekter, som kompensasjon for kostnader til drift av 10 000 nye barnehageplasser. De resterende midlene benyttes i hovedsak til videreføring av satsøkningen fra 1.7.2001, samt til en ytterligere økning i satsene gjeldende fra 1.8.2002. Reelt sett økes satsen med 10,5 pst. fra 1.8.2002. Dette gir grunnlag for en gjennomsnittlig reduksjon i foreldrebetalingen med til sammen 350-400 kroner per barn per måned i forhold til 1. halvår 2001. Regjeringen varsler allerede nå at den vil innføre en lovfestet individuell rett til barnehageplass fra og med 2006. I denne retten skal det ligge som en premiss at foreldrebetalingen som et gjennomsnitt ikke skal overstige 20 pst. av de totale kostnadene. Dette vil sikre full behovsdekning og en kraftig reduksjon i foreldrebetalingen. Denne satsingen vil også sikre likebehandling av private og kommunale barnehager.

Regjeringens barnehagesatsing innebærer også betydelig fokus på kvalitet, og det gjennomføres en særskilt kvalitetssatsing i perioden 2001-2003.

Regjeringen foreslår en nominell videreføring av satser for barnetrygd og kontantstøtte.

Å sikre barn og ungdom over hele landet gode oppvekst- og levekår er en viktig utfordring både for sentrale og lokale myndigheter. Gjennom ulike støtteordninger og program vil departementet støtte opp om lokalt arbeid som kan bidra til å styrke oppvekstmiljøet. Innsats for å forebygge og bekjempe vold, mobbing, kriminalitet, rus, rasisme og homofobi vil stå sentralt.

Regjeringen vil fortsatt ha et sterkt fokus på barnevernet. Barnevernet skal ha høy kompetanse og kvalitet og være en aktiv deltaker for å sikre barn omsorg, gode oppvekstvilkår og hjelp når de trenger det. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om det fremtidige barnevernet.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å følge opp tiltak i Handlingsplan mot kjønnslemlestelse .

Regjeringen vil legge fram en familiemelding som tar utgangspunkt i det endrede familiemønsteret og som belyser hvilke konsekvenser dette bør få for samspillet mellom samfunn og familie. Regjeringen vil også følge opp tiltak foreslått i NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet .

Regjeringen vil legge fram forslag til forbedringer i barneloven som sikrer barna god kontakt med begge foreldre etter samlivsbrudd. Mange barn lider under foreldrenes konflikter i forbindelse med samlivsbrudd. Regjeringen vil utvikle metoder for rådgivning og støtte til familier med store konflikter.

Regjeringen foreslår at det samlet bevilges 7,5 mill kr. til oppfølgning av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livsvilkår for lesbiske og homofile i Noreg . Regjeringen vil forankre det overordnede ansvaret for politikken for lesbiske og homofile i Barne- og familiedepartementet.

Regjeringen vil bevilge midler til etableringen av et nasjonalt rådgivnings- og ressurssenter for menn. Senteret skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, men det skal også være en arena for erfaringsutveksling, dokumentasjon og informasjonsformidling.

Regjeringen har nedsatt Kvinnevoldsutvalget som vil se på den samlede innsatsen for å forebygge vold.

Forbrukerpolitikken skal ivareta forbrukerens rettigheter, interesser og sikkerhet. Regjeringen vil sette særskilt fokus på retten til å si nei til den stadig mer nærgående og påtrengende markedsføringen rettet mot barn. Internett gir barn og unge tilgang til tekst og bilder en ikke ønsker at barn skal eksponeres for. Regjeringen vil gjennom en egen handlingsplan bistå foreldre og andre voksne i å beskytte barn og unge mot dette.

Regjeringen vil videre styrke barn og unges stilling i forhold til kommersialisering og kjøpepress, og vil arbeide videre for å bevisstgjøre barn og unge om forbrukersamfunnet og reklamens påvirkningskraft. Regjeringen vil følge opp Nyborg-utvalgets innstilling Oppvekst med prislapp? gjennom konkrete forslag.

På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (1998-1999) Om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet har Regjeringen vurdert organisering av Forbrukerrådet. Departementet har startet arbeidet med den nødvendige tilretteleggelsen for å gjennomføre en ny forvaltningsmodell fra 1. juli 2002.

2.2.8 Nærings- og handelsdepartementet

Nærings- og handelsdepartementets budsjettstruktur og inndeling i programkategorier er endret for 2002. Den nye inndelingen er også lagt til grunn for saldert budsjett 2001 i tabellen.

Programområdet omfatter forvaltning og tilrettelegging av politikk for næringsvirksomhet, handel og skipsfart. Utgiftene til nærings- og handelsformål er økt med 1 497,7 mill. kroner eller 34,7 pst. i 2002 i forhold til saldert budsjett 2001. Økningen skyldes i hovedsak utgifter til verftsstøtteordningen knyttet til kontrakter inngått i år 2000.

Et hovedmål for regjeringens næringspolitikk er at den bidrar til å realisere overordnede samfunnsmål. Næringspolitikken utformes slik at den stimulerer til omstilling, innovasjon og nyskaping som gir grunnlag for et lønnsomt og konkurransedyktig nasjonalt næringsliv tilpasset internasjonale markedskrav. I lys av dette er regjeringens næringspolitikk bevisst rettet inn mot satsing på verdiskaping i norsk vare- og tjenesteproduksjon gjennom tilrettelegging av rammevilkår for næringsvirksomhet og utnytting av ny teknologi. I denne forbindelse prioriterer Regjeringen særlige tiltak på områdene forskning, nyskaping, næringsutvikling, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) inklusiv bredbånd, entreprenørskap og statlig eierskap. Som følge av økende globalisering av økonomien og teknologiske nyvinninger, blir det stadig viktigere å legge til rette for at norsk næringsliv oppgraderes kompetansemessig og blir tilstrekkelig omstillingsdyktig til å takle sterkere internasjonal konkurranse på alle markeder.

I Regjeringens budsjettforslag for 2002 er det på Nærings- og handels­departementets programområde foreslått omdisponeringer og økte bevilgninger for å styrke tiltak og virkemidler som bidrar til å fremme nyskaping av næringsvirksomhet. Innen forskning foreslås tilskudds­ordningen for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet (FUNN) erstattet med en ny ordning basert på skattefritak for bedriftene i tråd med flertallsinnstillingen i Hervikutvalget og Stortingets forutsetninger ved behandling av revidert budsjett 2001, jf. Innst. S. nr. 325 for 2001-2002. For øvrig foreslås økte bevilgninger til næringsrettet forskning (bl.a. til marin- og bioteknologiforskning), romvirksomhet gjennom Norsk Romsenter, forsknings- og utviklingskontrakter og internasjonalt forskningssamarbeid gjennom økning av tilskuddet til EUs rammeprogram for forskning. Bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter foreslås økt fra 151 til 165 mill. kroner. På IKT-området økes satsingen på bredbånd gjennom at tilskuddsordningen for høyhastighetskommunikasjon (HØYKOM-programmet) foreslås økt fra 38,5 til 53,5 mill. kroner, derav 7,5 mill. kroner særskilt til bredbåndstiltak i Finnmark. Videre foreslås 4,5 mill. kroner til etablering av et prøveprosjekt for Senter for informasjonssikring.

Bevilgningen til reiselivstiltak foreslås økt ved at Norsk Turistråd tilføres 15 mill. kroner til merkevarebygging av Norge som turistmål som ledd i den 5-årige opptrappingsplanen som ble lansert i Reiselivsmeldningen (St.meld. nr. 25 for 1999-2000).

Postinndelingen for Statens nærings- og distriksutviklingsfonds (SND) utadrettede virksomhet er endret for 2002. Deler av utviklingstilskuddet er videreført under ny post for programvirksomhet, mens resten av utviklingstilskuddet, prosjektutviklingstilskuddet og tapsfondet for lands-dekkende risikolån og garantier er samlet i en ny innovasjonsordning. Omleggingen gir SND større fleksibilitet til å utnytte virkemidlene. Det foreslås økt tilskudd til programvirksomheten (nye programmer for design og innholdsindustri og økning av BIT-programmet) og landsdekkende innovasjonsordning på til sammen 43 mill. kroner. Videre er kystflåten (NOR-flåten) lagt inn under SNDs ordninger og virkemidler. Under administrasjon er det tatt høyde for at SND skal overta administrasjon av ordningen med etableringsstipend fra Kommunal- og regionaldepartementet.

For Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) foreslås tilskuddet til risikoavsetningsfondet for SUS/Baltikum-ordningen opprettholdt med 45 mill. kroner. Videre foreslås GIEKs alminnelige garantiramme utvidet ytterligere til 40 mrd. kroner (rammen ble utvidet fra 30 til 35 mrd. kroner i revidert budsjett 2001). Utvidelsen av garantirammen er nødvendig for å gi GIEK mulighet til å stille samlet garanti for store eksportprosjekter.

Det foreslås 40 mill. kroner til omstillingstiltak i Sør-Varanger. Tilskuddsrammen er 120 mill. kroner, hvorav 25 mill. kroner er tilført i 2000 og 2001.

Det er ikke foreslått bevilgninger til nye skipsbyggingskontrakter for 2002. Den kontraktsrelaterte verftsstøtten ble avviklet fra 1.1.2001. Bevilgningene på 2002-budsjettet på 1,5 mrd. kroner gjelder derfor kontrakter som ble inngått før denne datoen. Regjeringen følger utviklingen i verftsstøtten. Dersom det viser seg at EU gjennomfører en slik støtte, vil Regjeringen vurdere å foreslå at det innføres tilsvarende ordninger for norsk verftsindustri. Dette kan bli nødvendig for å sikre like konkurransevilkår mellom verftsindustrien i Norge og i konkurrentlandene.

Under programkategori 17.10 er det foreslått en økning av bevilgningene til Brønnøysundsregistrene, som er sentral i regjeringens satsing for å forenkle og digitalisere innrapporteringen av regnskaps- og skattedata fra næringslivet. Videre foreslås Sjøfartsdirektoratet styrket som ledd i regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten. Planen følger opp Sleipner-kommisjonens anbefalinger på alle vesentlige punkter. Viktige tiltak gjelder skjerpede sikkerhetskrav for drift av skip, styrket og utvidet trafikkontroll langs hele norskekysten, spesialmerking av hurtigbåtleder og forsering av arbeidet med elektroniske sjøkart. Til sammen er det foreslått 70 mill. kroner til utvidede sjøsikkerhetstiltak under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet for 2002. Støtten til sysselsetting av norske sjøfolk legges om.

Nedgangen i lånetransaksjonene skyldes hovedsakelig særskilte bevilgninger til statlig investeringsselskap (2,45 mrd. kroner) og GIEK Kredittforsikring AS (200 mill. kroner) i 2001.

2.2.9 Fiskeridepartementet

Fiskeridepartementets budsjettforslag for 2002 har en utgiftsramme på 2 624,3 mill. kroner under programområde 16. I tråd med vanlig praksis blir en eventuell fiskeriavtale for 2002 fremmet som en egen proposisjon. I forhold til saldert budsjett for 2001 innebærer forslaget økte bevilgninger på 343,7 mill. kroner eller 15,1 pst. Utenom fiskeriavtalen for 2001 er rammen 463,7 mill. kroner eller 20,3 pst. høyere enn i saldert budsjett 2001.

Nyskaping, vekst og konkurranseevne basert på marine ressurser forutsetter en betydelig FoU-innsats. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til marin FoU med til sammen 422 mill. kroner i 2002, eller 61,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2001. Av dette utgjør bevilgning til bygging av nytt forskningsfartøy 307 mill. kroner.

Regjeringen vil styrke og videreutvikle de sentrale marine forskningsmiljøene i Bergen og Tromsø. Tyngdepunktet for satsingen på torsk som oppdrettsart legges til Tromsø. Genetikk og avl vil bli blant de sentrale forskningsområdene. Havforskningsinstituttet vil fra 1. januar 2002 overta Fiskeriforsknings oppgaver innenfor ressursforskning i Tromsø. Samtidig overtar Fiskeriforskning Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF). Med dette vil Fiskeriforskning være etablert med en egen avdeling i Bergen.

Tilskuddet til Fiskeriforskning foreslås økt med 26 mill. kroner. Økningen skal bl.a. dekke satsing på torsk som oppdrettsart og økt satsing på markeds- og industriell FoU.

Havforskningsinstituttets budsjett foreslås økt med om lag 34 mill. kroner, som bl.a. skal dekke investeringer i vitenskapelig utstyr, forvaltningsrettet havbruksforskning og ressursforskning. Bevilgningen til Ernæringsinstituttet foreslås økt med 6 mill. kroner for å styrke arbeidet med trygg sjømat. Tilskuddet til Norges Forskningsråd foreslås økt med 24,5 mill. kroner.

Som en oppfølging av fiskeriministerens havbrukspolitiske redegjørelse i januar 2001 og redegjørelse om ulovligheter, kontroll og tiltak i fiskerinæringen i mai 2001, foreslås Fiskeridirektoratets driftsbudsjett økt med 32,5 mill. kroner for å styrke ressurskontrollen og havbruksforvaltningen.

Regjeringen fremmer i budsjettet for 2002 en rekke tiltak for å bedre sjøsikkerheten. Under Fiskeridepartementets ansvarsområde foreslås det bevilget 20 mill. kroner for å starte etableringen av Automatic Identification System (AIS), og 5 mill. kroner til økt satsing på merking av hurtigbåtleder. Det foreslås en samlet utgiftsramme under programkategori 16.60 som er i tråd med vedtatt planramme i Nasjonal transportplan 2002-11.

Omorganiseringen av Kystverket til forvaltningsbedrift, herunder budsjettmessige konsekvenser, vil bli fremmet som et eget tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2001-2002).

2.2.10 Landbruksdepartementet

Regjeringen legger fram et budsjett for Landbruksdepartementet med vekt på å sikre forbrukerne trygge matvarer og tiltak for å sikre et mer forbrukerrettet landbruk. Budsjettforslaget følger opp retningslinjene som er trukket opp for mat- og landbrukspolitikken ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000).

Landbruksdepartementet foreslår 779 mill. kroner til tiltak for å sikre at forbrukerne får trygge matvarer av god kvalitet. Dette skal skje gjennom et systematisk kvalitetsarbeid og kontroll i alle ledd i matkjeden. Landbruksdepartementet vil særlig prioritere tiltak som øker forbrukerrettingen av virksomheten på matområdet samt tiltak mot kugalskap og skrapesyke. I tillegg prioriteres bl.a. forbedret fiskehelse og plantehelse samt en merkeordning for landbruksprodukter basert på særpreg, geografisk opphav, tradisjon og egenart. Den økte satsingen på matkontroll på vel 20 pst. er i hovedsak finansiert med økte avgifter. Dette må ses i sammenheng med at det offentlige allerede bruker betydelige midler på å sikre trygge matvarer.

Regjeringen mener det er nødvendig å øke verdiskapingen i jord- og skogbruket og i foredlingsindustrien. Det er derfor satt av 90 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon. Bevilgningen til Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke er økt med 7,5 mill. kroner til 32,5 mill. kroner. Bevilgningene til skogkultur foreslås redusert med 20 mill. kroner. Det legges opp til at grunneierne må ta et større ansvar for investeringene i egen skog.

Det er en målsetting at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010 under forutsetning av at det finnes et marked for avsetning av produktene. For å nå målsetningen er det behov for en betydelig opptrapping av satsingen på økologisk landbruk. Regjeringen vil derfor øke bevilgningene til formålet med 50 mill. kroner til 125 mill. kroner.

Landbruksdepartementet vil prioritere arbeidet med samfunnsplanlegging og arealforvaltning, og et sterkt jordvern for å sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon.

Arbeidet for å få til en bedre balanse mellom reintall og ressursgrunnlaget vil bli videreført. Landbruksdepartementet vil også arbeide for å øke verdiskapingen i reindriftsnæringen og det er derfor etablert et verdiskapingsprogram med en ramme første året på 7 mill. kroner.

Landbruksdepartementet vil styrke forskning og utviklingstiltak. Forskingsinnsatsen baseres på Langtidsplanen for landbruksforsking og vil særlig rettes mot forbrukerholdninger, matvarekvalitet og matvaretrygghet samt kunnskapsutvikling med hensyn til verdiskaping i jord- og skogbruk. Landbruksdepartementet vil aktivt følge opp evalueringen av forskningen på mat- og landbruksområdet.

Regjeringen vil innenfor programmet for fornyelse av offentlig sektor samordne Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn samt det kommunale næringsmiddeltilsynet i ett, statlig tilsyn. Regjeringen vil videre overføre ansvaret for den regionale landbruksforvaltningen fra Fylkesmannen til fylkeskommunene.

Regjeringen vil for jordbruksoppgjøret i 2002 legge opp til å videreføre hovedprinsippene i jordbruksavtalen i 2001, bl.a. ved å prioritere bruk der jordbruket gir et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt samt tiltak som kan bidra til betydelige kostnadsreduksjoner, omstillinger i hele matvarekjeden og forenklinger i virkemiddelbruken.

Forhandlinger i WTO, avtaler med EU og andre internasjonale prosesser påvirker rammevilkårene for den nasjonale mat- og landbrukspolitikken. Regjeringen vil arbeide aktivt for å påvirke disse prosessene. I landbruksforhandlinger i WTO er det fra norsk side en hovedmålsetting å sikre handlingsrom for å føre en aktiv norsk landbrukspolitikk i framtiden. Regjeringen mener våre målsettinger i WTO best kan ivaretas gjennom en ny og bred forhandlingsrunde.

2.2.11 Samferdselsdepartementet

Regjeringen foreslår et samferdselsbudsjett på 18,8 mrd. kroner, 1,2 mrd. kroner mer enn saldert budsjett 2001. Dette er en nominell økning på snaut 7 pst. Budsjettforslaget innebærer en styrking av de fleste sektorer innenfor Samferdselsdepartementets ansvarsområde, særlig av jernbaneformål. Også andre tiltak rettet mot kollektivtrafikken er spesielt tilgodesett, bl.a. legger Regjeringen opp til å innføre landsomfattende ordninger med ungdomskort og skole-/studentrabatt. Ordningen med ungdomskort gir rett til et ubegrenset antall reiser innen et fylke for ungdom fra og med 16 år til og med 19 år. Ordningen med skole- og studentrabatter sikrer at det gis rabatt for korte reiser på studiestedet og omfatter alle elever og studenter med gyldig skole-/studiebevis. Rabattsatsen vil være 30 pst. av den aktuelle kortprisen for voksne.

Samlet budsjettforslag for luftfartsformål innebærer en økning på 6,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2001. Statens kjøp av flyruter øker bl.a. som følge av omleggingen i passasjeravgiften og merverdiavgiftsreformen. Budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart øker fordi etaten også skal ha ansvar for å granske hendelser og ulykker i jernbanesektoren. Kravet til driftsresultat i Luftfartsverket er foreslått redusert fra 134 mill. kroner i saldert budsjett 2001, til null kroner i budsjettforslaget for 2002. Foreslått investeringsbudsjett på 598 mill. kroner er likevel om lag 100 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2001. Stagnerende flytrafikk svekker Luftfartsverkets økonomi.

Foreslått vegbudsjett på 10,9 mrd. kroner innebærer en økning på om lag 650 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2001. Drift og vedlikehold, trafikksikkerhet samt rasjonell anleggsdrift er særlig prioritert. Det er funnet rom for oppstart av flere nye prosjekter i 2002, inkludert Ev 6 Assurtjern – Klemetsrud (Oslo/Akershus), Ev 6 Jevika – Selli (Nord-Trøndelag), Ev 18 Brokelandsheia – Vinterkjær (Aust-Agder), Ev 39 Stigedalen (Sogn og Fjordane) og Ev 16 Voldum – Seltun (Sogn og Fjordane). Regjeringen foreslår også delvis bompengefinansiering av Ev 39 Teigen – Bogen (Sogn og Fjordane), Ev 134 Rullestadjuvet (Hordaland) og Ev 39 over Stord (Hordaland).

Til jernbaneformål er det foreslått et budsjett på 5,6 mrd. kroner, en økning på om lag 670 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001. Herav foreslås 4,3 mrd. kroner til Jernbaneverket, en økning på 350 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001. Drift og vedlikehold samt sikkerhet er særlig prioritert. Største enkeltinvestering i 2002 er nytt dobbeltspor Skøyen-Asker. Det er budsjettert med 1 293 mill. kroner til kjøp av persontransporttjenester fra NSB BA, en økning på om lag 6,5 pst. i forhold til revidert budsjett 2001.

Samlet budsjettforslag for post og telekommunikasjoner er på 541,3 mill. kroner. Nedgangen på 160 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001, skyldes hovedsakelig lavere beregnet behov for statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester.

2.2.12 Miljøverndepartementet

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning for Miljøverndepartementet på 2 890,6 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 9,3 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2001. Regjeringen vil styrke innsatsen innenfor friluftsliv, biologisk mangfold, klimaforskning, sikkerhet og beredskap langs kysten, opprydding av miljøgifter, samt kulturminner. I tillegg er det foreslått bevilget 170 mill. kroner til miljøtiltak ved nikkelverkene på Kola.

Satsingene i budsjettet følger opp Regjeringens politikk i stortingsmeldingene om friluftsliv, biologisk mangfold og klima som er lagt fram våren 2001. Også stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand følges opp med konkrete tiltak.

Regjeringen vil øke bevilgningene til friluftsliv med 16 mill. kroner, hvor hovedutfordringen er å sikre allemannsretten samt å gi barn og unge mulighet til naturopplevelser. Strandsonen langs kysten er utsatt for et særskilt stort press og Regjeringen følger opp behovet for å sikre og videreutvikle potensialet for friluftsliv i strandsonen. Miljøverndepartementet satser 7 mill. kroner på by- og tettstedsutvikling for å sikre og utvikle attraktive arealer for friluftsliv i nærmiljøet. En større del av denne satsingen vil gå til forbedring av miljøet i Groruddalen i nært samarbeid med Oslo kommune.

Regjeringen legger vekt på å øke sikkerheten og bedre beredskapen langs kysten og foreslår å øke bevilgningen med til sammen 35 mill. kroner på Miljøverndepartementets budsjett til den statlige oljevernberedskapen og til arbeidet med etablering av elektroniske sjøkart langs hele kysten. Satsingen på sjøsikkerhet skjer i samarbeid med flere departementer. Regjeringen foreslår også 8 mill. kroner mer til landkartlegging.

Regjeringen foreslår å øke Miljøverndepartementets bevilgning til klimaforskning og utredninger på klimaområdet, samt til utarbeidelsen av lokale klimahandlingsplaner.

Regjeringen viktigste grep for å sikre det biologiske mangfoldet er lanseringen av et nytt kunnskapsbasert forvaltningssystem, og foreslår å øke bevilgningene til overvåking, kartlegging og oppfølging med 12,5 mill. kroner. Videre foreslår Regjeringen å sikre framdrift i barskogvernet og i nasjonalparkarbeidet gjennom økte bevilgninger og økte tilsagnsfullmakter. Innsatsen for å sikre villaksen fortsetter. Regjeringen foreslår at ytterligere midler settes inn for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Miljøbelastningen fra farlige kjemikalier er økende. Regjeringen intensiverer arbeidet med å redusere skadevirkningene av helse- og miljøfarlige kjemikalier, spesielt PCB. Det satses både på å sikre oprydding i fjorder og havner, samt legge til rette for etablering av et system for innsamling av PCB-holdige isolerglassruter. Regjeringen foreslår en økning på 20 mill. kroner til dette.

Arbeidet med delegering av ansvar og myndighet til kommunene innenfor Miljøverndepartementets område startes opp i 2002, og i en overgangsperiode vil dette bli fulgt opp av en midlertidig tilskuddsordning.

2.2.13 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programområde 00.10 Det kongelige hus overføres fra Finansdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Programområde 00.20 Slottsforvaltningen legges ned. Slottsforvaltningens personale og oppgaver fordeles på henholdsvis Det kongelige hoff og Statsbygg.

Programområde 01 Fellesadministrasjon

Området dekker i hovedsak departementets politikkområder, og den administrative samordningen og koordineringen av disse. Området har en økning på 172,6 mill. kroner, dvs. 1,4 pst fra inneværende år.

Arbeidet med fornyelse av offentlig sektor skal videreføres. Fagdepartementene står ansvarlig for gjennomføring av reformer og tiltaksområder. Arbeids- og administrasjonsdepartementet koordinerer dette arbeidet. De overordnede målsetningene er en enklere og mer brukervennlig forvaltning, mindre detaljstyring av det lokale nivå, reduksjon i omfanget av rapporteringskrav og overføring av ressurser fra administrasjon til tjenesteyting. Det tverrsektorielle samarbeidet om døgnåpen forvaltning skal styrkes. Videre er det en målsetting for Regjeringen at alle kommuner skal ha minst ett offentlig servicekontor innen utgangen av 2003.

For å tilrettelegge for bedre og mer effektive omstillingsprosesser og sikre god personalbehandling, har Arbeids- og administrasjonsdepartementet etter drøftinger med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag lagt til rette nye rammebetingelser og virkemidler på det personalmessige området. Et viktig hensyn har vært å hindre vekst i ventelønnsutgiftene.

Regjeringen har besluttet å foreta en gjennomgang av statens eiendomsmasse med sikte på å legge grunnlaget for en politikk for statlig eierskap og forvaltning av kulturhistorisk viktige eiendommer.

Regjeringen har i 2001 igangsatt et foreløpig utredningsarbeid med sikte på å vurdere vesentlige sider ved en eventuell sammenslåing av virksomhetene Statens Pensjonskasse og Kommunal landspensjonskasse gjensidige forsikringsselskap. Utredningsarbeidet har vært konsentrert rundt organiseringen (leverandørforholdet) av de offentlige pensjonsordningene i statlig og kommunal sektor og ikke vært relatert til selve pensjonsregelverket (ytelsene). Regjeringen vil etter et videre utredningsarbeid eventuelt legge frem prinsipielle, økonomiske og juridiske sider av saken for Stortinget.

Programområde 19 Arbeidsliv

Området omfatter utgiftene til Aetat, arbeidsmarkedstiltakene og arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Området har en økning på 457,7 mill. kroner, dvs. 7,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2001. Dette skyldes blant annet at ansvaret for arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet ble overført fra Kommunal- og regionaldepartementet 1. april 2001. Tjenestespekteret innenfor arbeidsmarkedspolitikken vil bli videreutviklet rundt vederlagsfrie formidlingstjenester individuelt tilpasset brukernes behov. Arbeidsmarkedstiltakene vil bli forenklet. Aetat vil bidra aktivt til etablering av offentlige servicekontorer og videreutvikling av etatens tilbud om døgnåpen forvaltning.

Utviklingen på arbeidsmarkedet har vært god de seneste årene. Yrkesdeltakelsen har økt og arbeidsledigheten er blitt redusert. Samtidig virker manglende tilgang på arbeidskraft begrensende på sysselsetting og vekst i produksjonen. Målet for Regjeringens arbeidskraftreform er å skape et mer inkluderende arbeidsliv slik at en motvirker avgang fra arbeidsstyrken og samtidig øker tilgangen på arbeidskraft. Regjeringen vil sette inn tiltak over et bredt spekter som del av denne arbeidskraftsreformen.

Et hovedsatsingsområde for Regjeringen er å dempe veksten i sykefraværet og antall uføre. Kravet om at attføring skal være forsøkt før det innvilges uførepensjon har blitt innskjerpet, og innsatsen når det gjelder attføring før uførepensjonering og reaktivisering av uførepensjonister er i inneværende år styrket med 55 mill. kroner, tilsvarende anslagsvis 400 tiltaksplasser. For 2002 vil Regjeringen følge opp Sandman-utvalget ved bl.a. å bevilge ytterligere om lag 240 mill. kroner, tilsvarende om lag 1 750 tiltaksplasser, til økt utprøving på attføring og reaktivisering av uførepensjonister. Det vil iverksettes forsøk med et eget reaktiviseringstiltak hvor bruk av lønnstilskudd kombineres med midlertidig ansettelse av tiltaksdeltakere. Tiltaket kan raskt stilles til rådighet. Samlet sett gir bevilgningen for 2002 rom for om lag 22 600 tiltaksplasser for yrkeshemmede og uførepensjonister under kap. 1592, herunder flere plasser i varig tilrettelagt arbeid. Det vises forøvrig til en betydelig økning i attføringssatsingen under folketrygden. jf. omtale under 4.8.1.

Budsjettforslaget for de ordinære arbeidsmarkedstiltakene tilsvarer et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 8200 plasser i 2002. Bevilgningen gir grunnlag for samme tiltaksnivå i første halvår 2002 som i annet halvår 2001. Tiltaksnivået vil bli vurdert på nytt i forbindelse med revidert Nasjonalbudsjett 2002. Tiltakene vil i første rekke bli satt inn overfor ungdom og langtidsledige, herunder innvandrere. Ungdomsgarantien videreføres i 2002.

Programområde 33 Folketrygden

Endringer i regelverket for attføringsytelser og rehabiliteringspenger iverksettes fra 1.1.2002. Det vises til omtale under 4.8.1.

2.2.14 Finansdepartementet

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen, Statsministerens kontor, Regjeringsadvokaten, og Stortinget og underliggende institusjoner. Økningen på 68 mill. kroner fra saldert budsjett 2001 skyldes bl.a. en økning i antall politiske rådgivere på Stortinget, økte utgifter som følge av at 2002 er første året i en ny stortingsperiode, samt nye anskaffelser. Ansvaret for programkategori 00.10 Det kongelige hus overføres til Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra 01.01.2002.

Programområde 23 Finansadministrasjon er økt med 587 mill. kroner (9,4 pst.) fra saldert budsjett 2001. En del av økningen skyldes opprettelsen av et finansmarkedsfond på 90 mill. kroner, som etableres i tråd med Stortingets vedtak i anledning salg av Oslo Børs. Fondet skal ha som formål å bidra til økt kunnskap om og forståelse for finansielle markeders virkemåte, og fremme innsikt i og øke bevisstheten om næringslivsetikk. Videre er det en økning i bevilgningene til videreføring av store IT-prosjekter i skatteetaten og økte utgifter i skatte- og avgiftsadministrasjonen knyttet til innføring av merverdiavgift på tjenester. Andre prioriterte oppgaver i 2002 under Finansdepartementet vil være:

• videre arbeid med å gjennomføre ny organisering av likningsforvaltningen. Målet med omorganiseringen er blant annet å sikre bedre kvalitet i arbeidet med likning og kontroll av næringsdrivende og selskaper, og større effektivitet og kvalitet i behandlingen av selvangivelser fra lønnstakere og pensjonister. Organisasjonsstrukturen i den nye likningsforvaltningen er vedtatt, og omorganiseringen er planlagt gjennomført innen utgangen av 2003.

• utviklingsarbeid på IT-området i skatteforvaltningen, herunder system for likning av næringsdrivende og utvikling av nytt skatteregnskap

• videre arbeid med Folke- og boligtellingen – arbeidet trappes ned i 2002

• oppfølging av Stortingets vedtak om endringer av reglene for boligbeskatning

• tiltak for å forbedre økonomistyringen i staten.

Under programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. anslås utgiftene å øke med ca. 3 100 mill. kroner (5,0 pst.) fra saldert budsjett 2001. Økningen skyldes i all hovedsak høyere avdrag på statsgjelden. Sammensetningen av statsgjelden medfører at det er betydelige variasjoner i de årlige avdragene.

2.2.15 Forsvarsdepartementet

Regjeringens budsjettforslag innebærer en forsvarsramme på 27 657 millioner kroner og en inntektsramme på 725 millioner kroner. Dette innebærer en nominell økning av forsvarsutgiftene på 2,0 pst. Innenfor denne forsvarsrammen er 1 242 millioner kroner avsatt til internasjonale operasjoner. Den delen av forsvarsutgiftene som ikke går til internasjonale operasjoner, økes nominelt med 4,8 pst.

Fokus for Forsvarets virksomhet i perioden 2002-2005 skal være å gjennomføre en grunnleggende omlegging (jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001)). Hovedmålsettingen for denne omleggingen er at nivået på driftsutgiftene for Forsvaret reduseres med minimum 2 milliarder kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. For at dette skal oppnås må blant annet følgende gjennomføres:

• Virksomheten ved organisasjonsenheter, garnisoner og strukturelementer som er vedtatt nedlagt skal opphøre, og ny virksomhet skal være etablert.

• Antall årsverk skal reduseres med minimum 5000 årsverk i forhold til antallet i Forsvarets militære organisasjon (FMO) pr. 1. september 2000.

• Bygningsarealet skal reduseres betydelig. EBA og materiell som ikke skal benyttes i den nye strukturen, skal være utfaset og i størst mulig grad avhendet.

I 2002 vil derfor gjennomføringen av betydelige omleggingstiltak være hovedfokus for Forsvarets virksomhet. Blant annet forberedes nedleggelsen av Forsvarets overkommando og den derav følgende reduksjon i den samlede øverste forsvarsledelse med netto 50 pst. En ny kommandostruktur skal etableres – med 40 pst. netto årsverksreduksjoner som et av resultatene, og det vil bli gjennomført betydelige endringer i forsvarsgrenenes struktur og organisering.

I tillegg til omstillingstiltakene skal aktivitet innen kjernevirksomheter opprettholdes. Forsvaret skal opprettholde den nødvendige kapasitet til:

• Tilstedeværelse, etterretning og overvåkning, krisehåndtering, suverenitetshevdelse, sikring av vitale samfunnsfunksjoner og -institusjoner, samt evne til alliert forsvarssamarbeid – særskilt for å kunne møte større utfordringer mot norsk sikkerhet.

• Videreføring av det internasjonale engasjementet iht. politiske beslutninger.

Forsvaret skal også opprettholde den styrkeproduksjon som er nødvendig for å kunne etablere den fastsatte styrkestrukturen etter omleggingen, samt sørge for at tilstrekkelig personell med kritisk kompetanse forblir i Forsvaret.

Stortinget sluttet seg ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret til hovedmålene i St.prp. nr. 45 (2000-2001) – driftsinnsparinger på 2 milliarder kroner per år og bemanningsreduksjoner på 5 000 årsverk. Samtidig vedtok Stortinget en større struktur enn det proposisjonen la opp til. Skal hovedmålene nås, må derfor ytterligere tiltak gjennomføres. Fordi Stortinget understreket at en slik måloppnåelse er av overordnet betydning, har Regjeringen til hensikt å legge fram forslag til supplerende tiltak for Stortinget i en egen proposisjon neste vår.

2.2.16 Olje- og energidepartementet

Økningen under administrasjonen (OED) er i hovedsak knyttet til satsing på internasjonalisering av petroleumsindustrien som er økt med om lag 5 mill. kroner.

Under petroleumsforvaltning (OD) er det lagt inn en økning på 5 mill. kroner som en del av en tiltakspakke for å oppnå bedre sikkerhetsnivå i petroleumsvirksomheten.

Under energi- og vassdragsforvaltning foreslås det at programmet for økt sikkerhet mot leirskred trappes opp til minst 10 mill. kroner i 2002.

Med etableringen av Enova SF vil arbeidet med miljøvennlig omlegging av energibruk- og produksjon samles under en forvaltning. Enova vil forvalte midlene fra et nyopprettet energifond som får midler både fra statsbudsjettet og et påslag på nettariffen. Overføringene til energifondet anslås på årlig basis til om lag 470 mill. kroner. Det foreslås bevilget 269 mill. kroner til energifondet over statsbudsjettet. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 130 mill. kroner. I tillegg vil videreføring av dagens påslag i nettariffen på 0,3 øre/kwh tilføre fondet om lag 200 mill. kroner på årsbasis. Det er et mål for Regjeringen at en større del av naturgassen skal brukes innenlands. Støtten til infrastrukturtiltak økes til 30 mill. kroner i budsjettet for 2002. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner.

Til forskning og utvikling foreslås det en økning på om lag 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Dette fordeles hovedsakelig på forskning på renseteknologi for gasskraftverk, petroleums- og vannkraftforskning. I tillegg kommer midler til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumssektoren med 20 mill. kroner, som tidligere er bevilget under programområde 18.70 petroleumsvirksomheten.

Utgiftene til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten budsjetteres til om lag 16 mrd. kroner, hvorav 15,3 mrd. kroner er investeringer. Statens andel av fjerningsutgiftene anslås til 140 mill. kroner. Til det nye forvalterselskapet for SDØE-porteføljen, Petoro AS, budsjetteres det med 250 mill. kroner.

2.2.17 Ymse utgifter og inntekter

Under programområde 26 Ymse utgifter foreslås bevilget 7,5 mrd. kroner. Bevilgningen er i sin helhet ført under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser, blant annet til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner i folketrygden, jordbruksavtalen og uforutsette utgifter.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett 2001, ba et flertall i finanskomiteen om at Regjeringen kommer tilbake i statsbudsjettet for 2002 med tiltak som gjør at de frivillige organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnader som følge av merverdiavgiftsreformens ikrafttredelse.

Kompensasjonsbeløpet er på usikkert grunnlag anslått til drøyt 130 mill kroner på årsbasis. Det er da tatt utgangspunktet i beregningene av merkostnader av moms på tjenester som ble presentert i Revidert nasjonalbudsjett 2001. Beregningen er foretatt på bakgrunn av Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap for 1997, oppjustert til 2002-nivå. Det er antatt en prisøkning på de ulike tjenestene på 20 pst. i gjennomsnitt som følge av merverdiavgiftsreformen.

Det foreligger ingen oversikt over omfanget av frivillige organisasjoner som kan gi grunnlag for å anslå i hvor stor grad de enkelte organisasjonene blir berørt av merverdiavgiftsreformen. Det er derfor foreløpig avsatt 100 mill. kroner under kap. 2309, post 01 til kompensasjon for frivillige organisasjoner. Regjeringen foreslår at Finansdepartementet gis fullmakt til å fordele dette beløpet til andre kapitler og poster for å gi frivillige organisasjoner kompensasjon for virkningene av merverdiavgiftsreformen, jf. forslag til romertallsvedtak nr. VIII under Finansdepartementet. Tilskudd til organisasjoner for barn og unge, kulturformål og humanitære formål prioriteres.

I tillegg vises det til at Regjeringen foreslår å heve fradraget for fagforeningskontingent og fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 900 kroner til 1 800 kroner for inntektsåret 2002. Forslaget vil bl.a. stimulere til økte bidrag til de frivillige organisasjonene og er ment som en delvis kompensasjon som følge av merverdiavgiftsreformen.

Kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås bevilget med 455 mill. kroner.

Det ble for 2001 budsjettert med 2 mrd. kroner i samlede inntekter fra salg av Oslo Børs Holding ASA og tildeling av konsesjoner. Nedenfor følger en kort gjennomgang av 2001-bevilgningen:

• Salget av Oslo Børs Holding ASA ble gjennomført i slutten av mai 2001. Salgsprovenyet på 450 mill. kroner etter fradrag for kostnader i forbindelse med aksjesalget og avsetning til dekning av avviklingskostnader, er tilført statskassen.

• Stortinget vedtok at det skulle kreves vederlag for rettigheter til riksdekkende, reklamefinansiert fjernsyn. En konsesjon med syv års varighet fra 1. januar 2003, ble utlyst av Kulturdepartementet med søknadsfrist 30. mai 2001. Etter vilkårene skal TV2, som var eneste søker, betale 150 mill. kroner ved tildelingen av konsesjonen. I tillegg kommer en årlig inntektsavhengig avgift.

• Samferdselsdepartementet har igangsatt et arbeid med å tildele frekvenser knyttet til annen generasjons systemer for mobilkommunikasjon (2G) ved auksjon. Det tas sikte på å auksjonere ut de ledige frekvensene i 900 og 1800 MHz båndene i løpet av 2001. Samferdselsdepartementet har gjennomført høring av forskrift om auksjon av disse frekvensene. Auksjonen antas gjennomført i år, men det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til provenyet.

• Stortinget vedtok 7. juni 2001 endringer i oppdrettsloven som gir hjemmel for å kreve vederlag ved tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret. Fiskeridepartementet vil tildele 40 nye konsesjoner i denne tildelingsrunden. Tildelingsrunden er imidlertid blitt forsinket, og Fiskeridepartementets forslag til tildelingsforskrift var på høring med frist 1. oktober. Dette innebærer at inntektene fra fiskeoppdrettskonsesjoner først kan inntektsføres i 2002.

På denne bakgrunn er anslaget for samlet inntekt fra salg av Oslo Børs og konsesjoner i 2001 redusert fra 2,0 mrd. kroner til om lag 1 mrd. kroner. Regjeringen vil komme tilbake med omtale av og nytt bevilgningsforslag for dette kapitlet i nysalderingsproposisjonen for 2001.

Det budsjetteres nå med 0,4 mrd. kroner i inntekter fra salg av konsesjoner i 2002. Foruten inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner for matfisk av laks og ørret som utlyses i 2001, tar Kulturdepartementet sikte på våren 2002 å utlyse en ny konsesjon for riksdekkende, reklamefinansiert radio (P4-lisensen) fra 1.1.2004. Verdien av denne konsesjonen er beheftet med betydelig usikkerhet. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.22, St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Utover disse inntektene inntektsføres mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektsposter i statsbudsjettet, på dette inntektskapitlet. For 2002 anslås slike tilfeldige inntekter til å utgjøre 50 mill. kroner.

2.3 Utviklingstrekk og prioriteringer på statsbudsjettets utgiftsside, 1993-2001

I dette avsnittet presenteres beregninger som viser realvekst i utgifter over statsbudsjettet gruppert etter formål. Realveksten er presentert som gjennomsnittlig årlig vekst i langtidsprogramperiodene 1993-1997 og 1997-2001. Beregningene tar utgangspunkt i tall fra statsregnskapet og er korrigert for endringer i statsbudsjettets oppstilling. Formålet med framstillingen er å belyse utviklingen i ressursbruken i løpet av perioden.

I tillegg til bevilgninger over statsbudsjettet vil skatte- og avgiftspolitikken være et viktig virkemiddel for prioriteringer i det årlige budsjettforslaget. Beregningene her måler kun veksten i statsbudsjettets utgifter. Det er ikke korrigert for virkningen av skatte- og avgiftsendringer. Dette kan gi et misvisende bilde på utviklingen og prioriteringen av enkelte områder der skatte- og avgiftspolitikken er viktig for de totale rammevilkårene. Enkeltområder kan videre vise sterk eller svak utgiftsvekst uten at dette reflekterer reelle prioriteringer, men kan være et resultat av demografiske endringer og lovfestede forpliktelser som pensjon- og trygdeutbetalinger.

Utgiftsveksten må også sees i sammenheng med den generelle makroøkonomiske situasjonen og budsjettets totale ramme. Høy BNP-vekst vil på sikt gi mulighet for høyere utgiftsvekst for offentlig forvaltning. Motkonjunkturpolitikk vil også påvirke rammen for utgiftsveksten i de enkelte budsjettår. Figur 2.1 viser BNP-vekst og statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst i perioden 1994-2001. Som det går fram av figuren har BNP vokst sterkt i perioden, og utgiftene på statsbudsjettet har vært tiltakende. I første langtidsprogramperiode vokste BNP sterkere enn utgiftene på statsbudsjettet, og finanspolitikken har hatt en dempende effekt på økonomien. I de senere år derimot har veksten i statens utgifter vært sterkere, samtidig som det har skjedd en avdemping i den økonomiske veksten.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

2.3.1 Utviklingen på utvalgte politikkområder

Tabell 2.1 og figur 2.2 viser årlig realvekst oppgitt i hele prosenter fordelt på politikkområder. Figur 2.3 viser utgiftenes størrelse i 2001.

Området som har hatt sterkest prosentvis vekst i hele perioden er helse, med en gjennomsnittlig årlig vekst på hele 11 prosent. Deretter følger kirke- utdannings- og forskningsformål og pensjoner og trygder. Sterkest prosentvis tilbakegang har det vært på området arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næringsstøtte og distriktspolitikk, samt miljøvern.

I siste periode har veksten vært svært sterk på området innvandring. Utgiftene til dette formålet vil variere med antall flyktninger som søker oppholdstillatelse i Norge. Den sterke veksten fra 1997 til 2001 skyldes at antall nyankommende flyktninger i 1997 var spesielt lavt. Sett over hele perioden 1993-2001 har utgiftene i gjennomsnitt vokst med om lag en prosent per år. Størst prosentvis tilbakegang i siste langtidsperiode var på områdene energi utenom petroleumsvirksomhet og arbeidsmarked og arbeidsmiljø.

Beregningene i dette avsnittet ser på statens direkte utgifter. Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner er holdt utenfor fordelingen på politikkområder. Ettersom store velferdsordninger som bl.a. grunnskolen, primærhelsetilbud, eldreomsorg etc. i hovedsak finansieres av kommunene og fylkeskommunene, vil utgiftene til disse områdene ikke fremkomme direkte av beregningene. Enkelte satsingsområder vil derfor ikke synes i tabellen. Dette gjelder blant annet grunnskolereformen. Rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner har hatt tilnærmet årlig nullvekst i perioden 1993-2001. Dette må sees i sammenheng med bl.a. innføring av innsatsstyrt finansiering av sykehus (som medførte uttrekk fra rammetilskuddet) og justering av skatteandelen. I beregningen er det justert for endringer i føring av tilskudd til kommuner fra Skattefordelingsfondet.

Utviklingen på de enkelte områdene omtales nærmere under.

Kilde: Finansdepartementet

Kilde: Finansdepartementet

Fellesadministrasjon omfatter blant annet utgifter til Storting, Kongehus, og departement og underliggende etater som har karakter av fellesadministrasjon. Eksempel på store utgiftsposter på dette området er utgifter til skatte-, avgifts- og tolladministrasjon. Statlig byggeaktivitet og Statsbygg er også inkludert og utgjorde om lag 13 prosent av områdets bevilgning i 2001. Grunnet igangsettelse og avslutning av prosjekter vil utgiftene til statlig byggevirksomhet variere. Tabellen viser at utgiftene til dette formålet har falt kraftig de senere år, etter å ha økt med 12 prosent fra 1993 til 1997. Dette skyldes ferdigstillelse av store byggeprosjekter bl.a. nytt Rikshospital. Fellesadministrasjon utenom statlig byggevirksomhet har hatt tilnærmet nullvekst fra 1993 til 2001.

Internasjonal bistand øker gjennomsnittlig med om lag to prosent per år i perioden 1993-2001. Veksten er sterkest i 2001. Det er bistand via internasjonale organisasjoner som øker mest i 2001. Tiltak for flyktninger i Norge (kapittel 156) er godkjent som ODA-godkjent bistand, og utgiftføres over Utenriksdepartementets budsjett. Det faktiske ansvaret for disse tiltakene ligger derimot hos andre departement. Utgiftene utgiftføres også hos disse departementene og inntektsføres som en intern overføring fra Utenriksdepartementet. ODA-godkjente utgifter til flyktninger i Norge er derfor ikke inkludert i politikkområdet «internasjonal bistand». Ettersom dette er utgifter som har økt kraftig, har ODA-godkjent bistand vokst sterkere enn området «internasjonal bistand» i tabell 2.1.

Militært forsvar og sivilt beredskap har en reell gjennomsnittlig nedgang i utgiftene på om lag en prosent per år fra 1993 til 2001. Nedgangen er sterkest i perioden etter 1997. Dette skyldes blant annet ekstraordinære utgifter i 1997 grunnet relokalisering av anleggene på Gardermoen.

Justissektorene vokser gjennomsnittlig med rundt en prosent per år over hele perioden. Veksten var noe sterkere i første langtidsprogramperiode. Sektoren omfatter blant annet utgifter til politi, påtalemyndighet, domsutgifter og kriminalomsorg. Utgiftene til politi og påtalemyndighet utgjør rundt 60 prosent av bevilgningen til formålet og øker sterkest med gjennomsnittlig ca. to prosent per år over hele perioden, men det er generelt små forskjeller i veksten mellom de ulike enkeltområdene.

Kulturformål har hatt en gjennomsnittlig vekst på ca. tre prosent per år dersom man ser bort fra utgiftene på 1,9 mrd. kroner til De olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994.

Pensjoner og trygder omfatter utgifter til Statens pensjonskasse, Trygdeetaten, alderspensjon, ytelser til uførhet og attføring, sykepenger og enkelte andre pensjoner. Området er det største utgiftsområdet med over 157 mrd. kroner i budsjetterte utgifter i 2001. Utgiftsveksten har i gjennomsnitt ligget på om lag tre prosent per år i perioden 1993-2001. Området totalt sett vokste gjennomsnittlig med to prosent per år i perioden 1993-1997 og fire prosent per år i perioden 1997-2001. Ettersom utgiftene samlet sett er store, har veksten bidratt vesentlig til statens totale, underliggende utgiftsvekst. Innenfor området har utgiftene til sykepenger økt kraftigst over hele perioden. Etter 1997 vokser imidlertid også uførhet og attføring sterkt. Alderspensjoner har økt med under to prosent per år i gjennomsnitt. Utgiftene til statlige pensjoner endret seg ikke særlig i perioden 1993-1997, men har vokst med gjennomsnittlig om lag fem prosent per år etter 1997.

Helse består i hovedsak av utgifter til statlig sykehusdrift og tilskudd til fylkeskommunale sykehus, tiltak for eldre og funksjonshemmede inkludert tilskudd til utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser, statlig helseadministrasjon, og utgifter til medisiner og lignende. Området vokser kraftig. Det gjelder spesielt utgifter til eldreomsorg og sykehusdrift. Sykehusdrift steg sterkest i første langtidsprogramperiode, mens eldreomsorg vokser svært kraftig fra 1997. Utgiftene til eldreomsorg, utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser øker med om lag 5,9 mrd. kroner i faste 2001 priser fra 1993 til 2001. Utgifter til dekning av medisiner på blå resept etc. er også en viktig kilde til utgiftsvekst.

Området Familie- og forbrukerpolitikk omfatter blant annet utgifter til barnetrygd, kontantstøtte, fødsel- og adopsjonsstøtte, pensjoner og stønader til familier, statlig barnehagestøtte og støtte til boligformål. Området har hatt gjennomsnittlig årlig nullvekst i perioden. Utgifter til barn og unge øker noe. Reduserte pristilskudd og avvikling av merverdiavgiftskompensasjon for matvarer bidrar til å redusere til veksten. Etterlattepensjoner og stønader til enslig mor eller far faller jevnt over hele perioden.

Miljøvern er et lite utgiftsområde med en samlet utgift på under tre mrd. kroner i 2001. Utgiftene faller årlig med fire prosent i gjennomsnitt i perioden. Dette skyldes dels reduserte tilskudd til kommunale avløpstiltak. Miljøpolitikken føres i stor grad ved hjelp av skatter, avgifter og regulering, slik at utgiftene alene ikke vil gi et fullgodt bilde på de samlede politiske prioriteringene innen dette området.

Næringsstøtte og distriktspolitikk favner over et stort område hvor de største enkeltutgiftene er på områdene landbruk, tilskudd til skipsbygging og tilskudd til forskning. Nedgangen er spesielt sterk på områdene eksportstøtte og SND, der reduksjonen dels skyldes lavere tapsavsetninger. Etter 1997 reduseres tilskuddet til statsbedrifter sterkt, men det må dels sees på bakgrunn av sterk vekst fra 1993 til 1997 og en større bevilgning i 1997 for å avskrive aksjekapitalen i Kongsberg Våpenfabrikk AS.

Formålet olje og energi utgjøres av bevilgninger til Olje- og energidepartementet samt energi- og vassdragsforvaltning. Petroleumsforvaltningen er holdt utenom. Bevilgningen reduseres i perioden 1997-2001. Dette skyldes delvis høye utgifter i 1997 grunnet refusjon av dokumentavgift i forbindelse av omorganisering av kraftverk.

De samlede utgiftene til arbeidsmarkedstiltak, dagpenger og arbeidsmiljø faller sterkt gjennom hele perioden. Årsaken til dette er redusert arbeidsledighet.

Samferdselsutgiftene falt gjennomsnittlig reelt med ca. tre prosent per år fra 1993 til 2001. Dette skyldes dels reduserte investeringer i flyplassanlegg og reduserte tilskudd til omstrukturering av Posten Norge og Norges statsbaner. Investeringene i ny hovedflyplass på Gardermoen og ny jernbaneforbindelse til flyplassen skjedde i regi av egne aksjeselskaper og er derfor ikke inkludert i denne oversikten.