1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Hovedtrekkene i budsjettrevisjonen

Målene for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. Siden høsten 2005 har mer enn 200 000 flere personer kommet i inntektsgivende arbeid. Nærmere 50 000 personer er kommet ut av ledighetskøen og husholdningenes inntekter har vokst raskt. Høye oljepriser har bidratt til store overføringer til Statens pensjonsfond. Sammen med en bruk av oljepenger i tråd med prinsippene for en generasjonsmessig rettferdig forvaltning av petroleumsressursene har dette bidratt til å styrke statens framtidige finanser. Samtidig er fellesskapsløsningene bygget ut og aktivitet og sysselsetting i kommuneforvaltningen betydelig styrket.

Den gunstige utviklingen må ses i sammenheng med at perioden 2003 – 2007 nå avtegner seg som den sterkeste vekstperioden siden 1960-tallet. Veksten i fastlandsøkonomien anslås til 6 pst. i 2007 og til 3¼ pst. i 2008. Selv om vekstanslaget for 2008 er justert opp med ½ prosentpoeng etter at Nasjonalbudsjettet 2008 ble lagt fram, tyder utviklingen gjennom det siste halve året på at veksttakten i fastlandsøkonomien er på vei ned. Kapasitetsutnyttelsen er imidlertid høy, og i mange sektorer er det fortsatt vanskelig å rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft. Lønnsveksten er på vei opp og tiltakende prisvekst på norskproduserte varer og tjenester har bidratt til å bringe den underliggende prisstigningen nær inflasjonsmålet for pengepolitikken på 2,5 pst.

I en situasjon med press i økonomien er det viktig at den økonomiske politikken bidrar til at kostnadsutviklingen holder seg innenfor rammer som konkurranseutsatte bedrifter kan leve med over tid. I tråd med de signalene Norges Bank ga våren 2005 er styringsrenten økt gradvis. Den uventet sterke oppgangen i norsk økonomi har imidlertid bidratt til at styringsrenten er blitt økt noe mer enn opprinnelig anslått. Samtidig har bruken av oljeinntekter økt klart langsommere gjennom de tre siste årene enn i perioden 2001 – 2004. Dette er i overensstemmelse med handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter, som legger opp til at tempoet i innfasingen av disse inntektene i norsk økonomi bør være mer moderat i en høykonjunktur enn i en lavkonjunktur.

Regjeringen legger stor vekt på å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi. Samtidig må det legges vekt på å unngå innstramminger innenfor sentrale tjenesteområder. I lys av disse to hensynene foreslår Regjeringen en revisjon av 2008-budsjettet, der det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet reduseres med knapt 3 mrd. kroner, fra 76,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 73,9 mrd. kroner. Medregnet forslag som tidligere er fremmet for Stortinget, er utgiftene økt med 6,3 mrd. kroner, herunder en bevilgning til helseforetakene på 3,5 mrd. kroner for å dekke en uforutsett sterk vekst i deres pensjonspremier. Som følge av at anslaget for forventet fondsavkastning for 2008 også er redusert med om lag 3 mrd. kroner, ligger det strukturelle underskuddet for 2008 om lag 7 mrd. kroner lavere enn 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter, det samme som anslått i Nasjonalbudsjettet 2008.

Den økonomiske utviklingen

Reviderte nasjonalregnskapstall viser at aktiviteten i fastlandsøkonomien vokste med nærmere 5 pst. per år fra 2004 til 2007. Dette er nær dobbelt så høyt som det historiske gjennomsnittet og langt bedre enn utviklingen i USA, Japan og euroområdet. Veksten i eksporten av tradisjonelle varer har økt gjennom konjunkturoppgangen, og investeringene i fastlandsøkonomien er kommet opp på et høyt nivå. Kapasitetsutnyttelsen er høy og ordrereservene store både i industrien og i bygg og anlegg, men tilgangen på nye ordre viser nå tegn til utflating.

Den kraftige oppgangen i norsk økonomi gjennom de siste årene har vært understøttet av høy vekst i verdensøkonomien, blant annet som følge av tettere økonomisk samkvem mellom gamle industriland på den ene siden og Kina og andre framvoksende økonomier på den annen. Et økende underskudd i USAs handel med varer og tjenester med andre land har også bidratt til å holde den internasjonale etterspørselen oppe. Deler av den innenlandske etterspørselen i USA har imidlertid ikke vært godt fundert, et trekk som ble svært tydelig ved sammenbruddet i markedet for såkalte subprime boliglån. Problemene i denne delen av det amerikanske finansmarkedet kom til syne i fjor sommer og spredte seg raskt til andre markedssegmenter og andre land. Børskursene falt verden over, mange finansinstitusjoner har strammet inn på sine lånevilkår og risiko prises høyere enn før. Boligprisene har gått markert ned, særlig i USA, men også i flere land i Europa. Vekstutsiktene for amerikansk økonomi er blitt klart svekket.

Som svar på de finansielle problemene og svakere økonomisk vekst, har den amerikanske sentralbanken satt styringsrentene kraftig ned og i noen grad fått følge av andre sentralbanker. Til tross for rentenedsettelsene og en betydelig svekkelse av den amerikanske dollaren regner IMF nå med at veksten i USA vil komme ned i rundt ½ pst. både i år og neste år. For Norges viktigste handelspartnere sett under ett anslås BNP-veksten til 2 pst. i år, nesten 1 prosentpoeng lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2008. Også neste år ligger det an til relativt lav vekst hos våre handelspartnere.

Selv om den økonomiske veksten har avtatt i mange land, er inflasjonen på vei opp. Dette skyldes blant annet høy prisvekst på energi og matvarer. Økte matpriser rammer i særlig grad de fattige i byene i utviklingsland og øker usikkerheten om den økonomiske utviklingen framover. I tillegg kan prisutviklingen på råvarer mer allment ha bidratt til at forventningene til framtidig inflasjon har økt i enkelte land, noe som begrenser sentralbankenes handlingsrom. Enkelte har også pekt på faren for stagflasjon, dvs. et sammenfall av økonomisk stagnasjon og høy inflasjon, slik flere land opplevde i annen halvdel av 1970-tallet og inn på 1980-tallet.

Oppgangen i energi- og råvareprisene gjennom de siste årene må ses i sammenheng med at etterspørselen har økt raskere enn produksjonskapasiteten. I tillegg til matvarer har dette særlig vært tydelig i oljemarkedet, og prisen på råolje steg fra vel 200 kroner per fat i 2003 til nærmere 425 kroner per fat i fjor sommer. Oljeprisen er nå oppe i over 600 kroner per fat. I denne meldingen er det lagt til grunn en oljepris på 500 kroner per fat for inneværende år, og deretter en gradvis nedgang mot et nivå på 370 2008-kroner per fat i 2012.

De historisk sett høye oljeprisene har gitt god lønnsomhet i oljenæringen, og justert for prisstigningen lå oljeinvesteringene i fjor nærmere 70 pst. høyere enn bunnpunktet i forrige lavkonjunktur. For inneværende år ventes en ytterligere oppgang på 10 pst., men en del av denne etterspørselsimpulsen retter seg mot utenlandske leverandører. Relativt svak utvikling i etterspørselen fra Norges handelspartnere trekker i retning av klart lavere vekst i den tradisjonelle vareeksporten i år enn i fjor. Samtidig ser det ut til at renteoppgangen nå bremser veksten i husholdningenes kjøp av varer og tjenester, og det ligger an til klart svakere oppgang i privat forbruk i år enn i fjor. Husholdningenes sparing vil trolig øke fra 2007 til 2008, etter flere år med nedgang. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge nå å vokse med 3¼ pst. i 2008. Dette er om lag ½ prosentpoeng mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2008, men samtidig nesten 3 prosentpoeng lavere enn veksten i fjor.

2008 ligger an til å bli det femte året på rad med årsvekstrater i BNP for Fastlands-Norge godt over trendvekst, selv om veksten synes å avta gjennom året. En slik utvikling ser også ut til å gjøre seg gjeldende i arbeidsmarkedet. Som følge av sterk vekst gjennom fjoråret og inn i inneværende år, anslås det likevel en vekst i sysselsettingen på 60 000 personer på årsbasis i 2008. Med en om lag tilsvarende oppgang i arbeidsstyrken ligger det an til at nedgangen i ledigheten vil stoppe opp. I denne meldingen anslås det en ledighet tilsvarende 2,4 pst. av arbeidstyrken i 2008, som er på linje med nivået i 1. kvartal i år.

God lønnsomhet og tilstrammingen i arbeidsmarkedet gjennom de siste årene har bidratt til at årslønnsveksten gradvis har tatt seg opp, fra 3,3 pst. i 2005 til 4,1 pst. i 2006 og 5,4 pst. i 2007. Årslønnsveksten i 2008 anslås nå til om lag 5½ pst., ½ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudjsettet 2008. Anslaget er basert på de resultatene som foreligger så langt i årets lønnsoppgjør. Det forutsetter en lønnsglidning gjennom året noe under resultatet for fjoråret, og at grupper som ikke er omfattet av de ferdigforhandlede oppgjørene, holder seg innenfor om lag samme ramme. Lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere anslås til 3½ pst. i 2008.

Produktiviteten har økt relativt kraftig i Norge de siste ti årene, og den sterke veksten i verdensøkonomien har bidratt til at prisene på våre tradisjonelle eksportprodukter har steget med nærmere 30 pst. i samme periode. Samtidig er lønnskostnadene høye i Norge sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere. Lønnsomheten i næringslivet kan derfor raskt komme under press, dersom prisene på norske eksportprodukter skulle falle vesentlig tilbake eller kronen styrke seg ytterligere. Erfaringene fra 2002 og 2003 viser at en slik utvikling kan få svært negative følger for produksjon og sysselsetting.

Sammen med nedgang i prisene på mange importerte konsumvarer har den høye produktivitetsveksten – særlig i tjenesteytende næringer – bidratt til å holde prisstigningen nede gjennom mesteparten av den inneværende høykonjunkturen. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer økte konsumprisene (KPI-JAE) med om lag 0,8 pst. per år i perioden 2003 – 2006. I 2007 bidro tiltakende lønnsvekst til å trekke den underliggende prisveksten opp i 1,4 pst. Veksten i KPI-JAE har økt ytterligere inn i inneværende år, og på årsbasis ventes det en vekst på 2,4 pst. fra 2007 til 2008. Oppgang i energiprisene ventes å bidra til at konsumprisene i alt vil øke med 3,2 pst. i år.

På bakgrunn av den sterke veksten i norsk økonomi har Norges Bank økt rentenivået med til sammen 3,75 prosentpoeng gjennom de siste tre årene, til 5,5 pst. I Pengepolitisk rapport 1/2008 signaliserte Norges Bank at styringsrenten kan nå et nivå på 5½ – 5¾ pst. i 4. kvartal i år, for deretter å avta til rundt 5 pst. i 4. kvartal neste år. Rentebanen er basert på at prisstigningen og norsk økonomi i tiden framover utvikler seg i tråd med Norges Banks forventninger.

I denne meldingen er det lagt til grunn at pengemarkedsrentene vil utvikle seg i tråd med markedsaktørenes forventninger, slik disse kom til uttrykk i terminrentene fra begynnelsen av mai. Det ligger dermed an til at differensen mellom norske og utenlandske pengemarkedsrenter, som nå er rundt 1¾ prosentpoeng, vil øke ytterligere i inneværende år, for deretter å avta utover i 2009. I tråd med dette er det lagt til grunn at kronen styrker seg noe fra 2007 til 2008, og deretter svekker seg litt i 2009. Rentenivået i pengemarkedet ligger nå om lag 1 prosentpoeng over styringsrenten. Det høye påslaget må ses i sammenheng med at uroen i internasjonale finansmarkeder har økt bankenes innlånskostnader.

Hovedutfordringer for budsjettpolitikken

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Varierende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen.

En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien. I dagens situasjon, der høye oljepriser gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, er det i tråd med handlingsregelen om bruken av petroleumsinntekter i noen år øker langsommere enn forventet fondsavkastning.

Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter over statsbudsjettet, og disse inntektene gir et viktig bidrag til finansiering av offentlige utgifter. Handlingsregelen innebærer at det strukturelle underskuddet ligger an til å øke framover. Budsjettpolitikken må likevel balansere ønskene om å løse nye oppgaver i den nære framtid mot behovet for at vi også på lengre sikt skal kunne håndtere de forpliktelsene som vi allerede har påtatt oss, uten å måtte redusere utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg. De oljeinntektene vi i dag sparer i Statens pensjonsfond, gjør det lettere å møte disse utgiftene. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå, vil derimot redusere reservene og gjøre det enda mer krevende å videreføre kvalitet og omfang på velferdstjenester når antall yrkesaktive snart begynner å avta i forhold til antall eldre. Dersom bruken av petroleumsinntekter holdes lavere enn forventet fondsavkastning, vil det både dempe presset i norsk økonomi og bidra til å redusere behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter for alvor setter inn. Dermed styrkes også den langsiktige bærekraften i budsjettpolitikken.

Arbeidet med en pensjonsreform i tråd med Stortingets beslutninger er også et sentralt skritt i retning av bærekraftige statsfinanser. Skal reformen av alderspensjonssystemet virke etter hensikten, må også andre deler av pensjons- og velferdssystemet legge til rette for at folk vil stå lenger i arbeid. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning for å kunne møte behovene for innsats innen helse, pleie og omsorg knyttet til en aldrende befolkning. Den AFP-løsningen man har kommet fram til i privat sektor ivaretar hensynet til høy deltakelse i arbeidslivet.

Gjennomføringen av budsjettpolitikken i 2008

I Nasjonalbudsjettet 2008 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2008 anslått til 76,8 mrd. kroner og økningen i bruken av oljeinntekter fra 2007 til 2008 til 5,4 mrd. 2008-kroner. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarte dette en økning på 0,3 prosentpoeng. Det ble anslått at forslaget til budsjett for 2008 ville gi en stimulans til økt innenlandsk etterspørsel i samme størrelsesorden. Anslagene for bruken av oljeinntekter i 2008 ble ikke endret ved salderingen av budsjettet for 2008.

Statsregnskapet for 2007, som ble lagt fram i slutten av april, viser både høyere inntekter og lavere utgifter i 2007 enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2008 i fjor høst. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2007 er redusert med rundt 10,7 mrd. kroner siden Nasjonalbudsjettet 2008, til 57,8 mrd. kroner. De nye tallene for 2007 innebærer at underskuddet ligger om lag 13,5 mrd. kroner under forventet fondsavkastning for 2007, mens bruken av oljeinntekter i årene før 2006 lå over 4-prosentbanen. Omregnet til 2008-kroner kan underskuddet i 2007 anslås til 60,6 mrd. ­kroner.

Kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland utgjorde om lag 2 018 mrd. kroner ved utgangen av 2007. Dette er om lag 75 mrd. kroner mindre enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2008. Forventet fondsavkastning for 2008, anslått til 4 pst. av fondskapitalen ved utgangen av 2007, er dermed 80,7 mrd. kroner, 3,1 mrd. kroner mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2008.

Sammen med informasjon om utviklingen i inneværende år tilsier regnskapstallene for 2007 at anslagene for skatter og avgifter mv. fra Fastlands-Norge i 2008 økes med 5,9 mrd. kroner fra nivået i saldert budsjett. Det er da korrigert for det beregnede bidraget fra konjunkturutviklingen. I tillegg er anslagene for øvrige inntekter justert opp med om lag 3,8 mrd. kroner.

Norsk økonomi har nå vokst sterkt siden sommeren 2003. Sysselsettingen er rekordhøy, og arbeidsledigheten har ikke vært lavere på 20 år. Det stramme arbeidsmarkedet kan føre til at lønnsveksten kommer opp på et nivå som ikke er bærekraftig over tid. Samtidig er prisstigningen på vei opp og styringsrenten er økt. For å redusere faren for at økonomien utvikler seg mindre balansert framover, foreslår Regjeringen endringer i budsjettet som reduserer det strukturelle underskuddet med knapt 3 mrd. kroner, fra 76,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 73,9 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter i 2008 vil dermed være om lag 7 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland.

Revisjonen av 2008-budsjettet innebærer at bruken av oljepenger kommer ned på et nivå tilsvarende 3,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. En slik mer forsiktig bruk av oljeinntekter i en høykonjunktur er i overensstemmelse med handlingsregelen for budsjettpolitikken, og må også ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet lå klart over fondsavkastningen gjennom lavkonjunkturen tidlig i dette tiåret. Til tross for reduksjonen i det strukturelle underskuddet framstår budsjettet for 2008 som mer ekspansivt nå enn da det ble lagt fram i fjor høst. Dette må ses i sammenheng med den betydelige reduksjonen i underskuddet i 2007 fra anslaget i Nasjonalbudsjettet 2008 til tallene i statsregnskapet for 2007. Et liknende bilde avtegnet seg ved revisjonen av 2007-budsjettet i mai i fjor.

Regjeringens forslag gir følgende hovedtall for budsjettet:

• Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 2,9 mrd. kroner, fra 76,8 mrd. kroner til 73,9 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter i 2008 vil dermed være om lag 7 mrd. kroner lavere enn forventet fondsavkastning på 80,7 mrd. kroner.

• Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet utgjør 4,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Siden anslaget for underskuddet i 2007 er betydelig redusert, tilsvarer dette en økning på 0,7 prosentpoeng fra året før.

• En reell økning i statsbudsjettets underliggende utgifter på 3¼ pst. regnet fra regnskap for 2007. Dette er om lag 1 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2008. Oppjusteringen av utgiftsveksten skyldes både økte utgifter i budsjettet for 2008 og at utgiftene i 2007 ble lavere enn anslått.

• Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2008 anslås til 13 mrd. kroner. Underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond Utland.

• Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til knapt 356 mrd. kroner i 2008.

• Netto avsetning til Statens pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 343 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Pensjonsfondet, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 424 mrd. kroner.

• Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2008 anslås til 2 427 mrd. kroner, hvorav kapitalen i utenlandsdelen utgjør 2 316 mrd. kroner. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon fra folketrygden til om lag 4 551 mrd. kroner ved utgangen av 2008.

• Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2007 til 2008 på knapt 3,7 mrd. kroner, eller om lag 1,4 pst., regnet fra regnskapet for 2007. For 2007 anslås nå veksten i kommunenes samlede inntekter til 3,2 mrd. 2007-kroner, tilsvarende 1,3 pst.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3. Budsjettets utgifter og inntekter er omtalt i St.prp. nr. 59 (2007 – 2008).

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor kun begrensede endringer som bør iverksettes i 2008.

Regjeringen foreslår å øke fiskerfradraget til 115 000 kroner og stramme inn i nettolønnsordningen for sjøfolk. Forslagene vil redusere dagens konkurransevridning mellom fiskerinæringen og annen skipsfartsnæring.

Etter Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NO_x gis det avgiftsfritak for virksomheter som inngår avtale med staten om å gjennomføre NO_x-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en slik avtale. Avtalen innebærer at virksomheter som slutter seg til avtalen, får et midlertidig avgiftsfritak i perioden fram til 31. desember 2010, mot at de kollektivt gjennomfører tiltak som reduserer de årlige utslippene med 30 000 tonn NO_x. Avgiftsfritaket kan først tre i kraft når EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har godkjent ordningen. I henhold til den framforhandlede avtalen vil virksomheter som melder seg inn i NO_x-fondet innen 1. juli 2008, få refundert avgift som er betalt i perioden fra 1. januar 2008 og fram til ESAs beslutning foreligger. Det legges opp til å budsjettere med at avtalen godkjennes av ESA, og at avtalen vil tre i kraft i løpet av 2008.

Regjeringen forslår at punktet i klimaforliket om økte drivstoffavgifter forskutteres ved å øke autodieselavgiften med 10 øre per liter og bensinavgiften med 5 øre per liter med virkning fra 1. juli 2008.

Videre foreslås det å øke Kredittilsynets sektoravgifter fra tilsynsenhetene med 10 mill. kroner. Samlet innebærer skatte- og avgiftsopplegget en lettelse på om lag 540 mill. kroner påløpt og om lag 370 mill. kroner bokført i 2008.

Regjeringen omtaler i denne meldingen også enkelte andre aktuelle skatte- og avgiftssaker:

• Regjeringen vil vurdere å oppheve skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper med virkning fra inntektsåret 2008, i forbindelse med budsjettet for 2009. Skattefritaket savner en god begrunnelse, virker konkurransevridende og kan være problematisk på grunn av EØS-avtalens regler om statsstøtte.

• I tråd med anmodning fra finanskomiteens flertall legger Regjeringen fram en bred vurdering av incentiver for økt utbygging av vannkraft og annen fornybar energi. Det gis en oversikt over ulike teknologier for fornybar energi samt en omtale av potensialet for utbygging av fornybar energi og kostnader ved de ulike teknologiene. Videre vurderes skattesystemet og de konsesjonsbaserte ordningenes (konsesjonsavgift og konsesjonskraft) virkning på investeringsincentivene, først og fremst for vannkraft. Det foreslås dessuten å fjerne en skattemessig vridning ved opprusting og utvidelse av kraftverk samt å innføre en utbetalingsordning av skatteverdien av ny, negativ grunnrenteinntekt.

• Det gis en oppsummering av høringen av Særavgiftsutvalgets innstilling (NOU 2007: 8).

• Det gis en kort omtale av innstillingen fra Kulturmomsutvalget (NOU 2008: 7) som er sendt på høring med frist 30. juni 2008.

• ESA har i brev av 16. april 2008 uttalt at grunnavgiften på engangsemballasje er en diskriminerende avgift i strid med EØS-avtalen artikkel 14. ESA begrunner dette med at grunnavgiften i hovedsak rammer utenlandske drikkevarer så lenge disse av praktiske årsaker er tappet på engangsemballasje. Regjeringen vil svare ESA innen tidsfristen 16. juni 2008.

Skatte- og avgiftsspørsmål er nærmere omtalt i avsnitt 3.8, og investeringsincentiver for fornybar energi i avsnitt 3.10. Det vises også til Ot.prp. nr. 59 (2007 – 2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. og St.prp. nr. 59 (2007 – 2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008.

Kommunenes inntekter

Regjeringen vil styrke de sentrale velferdstjenestene gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for mange av disse oppgavene, og skal levere tjenester av høy kvalitet som er tilpasset innbyggernes behov. Regjeringen har derfor styrket kommune­økonomien betydelig. For perioden 2005 til 2008 anslås den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter til 20,8 mrd. kroner, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,7 pst. Regjeringens kommuneopplegg har lagt til rette for en betydelig oppgang i aktiviteten i sektoren. Foreløpige tall viser at sysselsettingene i kommunesektoren har økt med om lag 26 000 personer for 2006 og 2007 sett under ett, mot en svak nedgang i de to foregående årene.

Regjeringens forslag til kommuneramme i Nasjonalbudsjettet 2008 innebar en vekst i de samlede inntektene på 3,9 mrd. kroner sammenliknet med anslag på regnskap for 2007, tilsvarende en reell vekst på 1,5 pst. På bakgrunn av tall for skatteinngangen hittil i år er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2008 justert opp med om lag 1,3 mrd. kroner. Kostnadsveksten i kommunesektoren er imidlertid også oppjustert. Samlet sett anslås realnivået på kommunesektorens inntekter om lag som i Nasjonalbudsjettet 2008. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2008 anslås til 3,7 mrd. 2008-kroner, tilsvarende 1,4 pst.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.

Pengepolitikken

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. I samsvar med dette skal Norges Banks rentesetting rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2½ pst. Forskriften etablerer fleksibel inflasjonsstyring for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi er svært høy, og arbeidsledigheten har falt til et lavt nivå. Tiltakende lønnsvekst bidrar nå til høyere prisvekst på norskproduserte varer og tjenester. Fra sommeren 2005 og fram til nå har Norges Bank økt styringsrenten fra 1,75 pst. til 5,5 pst. Ifølge Norges Banks renteprognose i den penge­politiske rapporten fra mars vil renten settes ned igjen gjennom 2009 og 2010.

Det vises til avsnitt 3.5 for en nærmere omtale av pengepolitikken.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet

Et hovedmål for Regjeringen er full sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv. Sysselsettingspolitikken skal bidra til å øke arbeidskraftpotensialet, ved å legge til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og ved å motvirke utstøting fra arbeidslivet. Gjennom de siste årene har sterk vekst i etterspørselen etter arbeidskraft bidratt til en markert nedgang i ledigheten og betydelig økning i yrkesdeltakelsen, særlig blant de eldste og yngste aldersgruppene. Samtidig har stor arbeidsinnvandring, i hovedsak fra Polen og andre land som ble en del av EØS-området ved utvidelsen av EU i 2004, avhjulpet flaskehalser og dempet presset i arbeidsmarkedet. For å stimulere til fortsatt god tilgang av arbeidskraft fra utlandet er det gjennomført flere forenklinger av regelverket for arbeidsinnvandring. I stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring, som nylig ble lagt fram, foreslås det ytterligere tiltak. Tiltakene vil bl.a. bidra til et enklere og mer oversiktlig regelverk, gi bedre informasjon og forenkle søknadsprosedyrene.

Et omfattende sikkerhetsnett og stort offentlig tjenestetilbud knyttet til barnehager, utdanning og helse legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked og høy yrkesaktivitet. Samtidig er sykefraværet i Norge høyt, og avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt siden midten av 1990-tallet. Om lag én av fem i yrkesaktiv alder mottar nå en helserelatert trygdeytelse eller AFP. Det er en stor utfordring å redusere denne andelen. Pensjonsreformen kan bidra til forlenget arbeidsinnsats. Den AFP-løsningen man har kommet fram til i privat sektor har gode arbeidsinsentiver, i tråd med skissen Regjeringen la til grunn i pensjonsmeldingen.

Gjennom det siste halve året har sysselsettingen økt raskere enn lagt til grunn i fjor høst, og arbeidsledigheten har falt mer. Regjeringen opprettholder nivået på arbeidsmarkedstiltakene på 40 000 plasser som gjennomsnitt for 2008. Siden både arbeidsledigheten og tallet på yrkeshemmede har falt mer enn lagt til grunn i fjor høst, gir dette rom for ytterligere styrking av innsatsen overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet. I tillegg økes satsene til arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor innenfor den gjeldende bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

Det inntektspolitiske samarbeideter en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk og har bidratt til at vi i de siste tretti årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.

Flere år med høy lønnsvekst har bidratt til å trekke kostnadsnivået i Norge opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene per timeverk i norsk industri i fjor om lag 25 pst. høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til EU og andre handelspartnerne fortsetter å øke i inneværende år. Dette vil gjøre mange konkurranseutsatte virksomheter mer sårbare for svakere produktivitetsutvikling eller prisnedgang på norske eksportprodukter.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnittene 3.6 og 3.7.

Regjeringens klimapolitikk

Regjeringen sikter mot at Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken og en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale. Utgangspunktet for en slik avtale bør være at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke med mer enn 2°C fra førindustrielt nivå. Dette vil kreve en stor reduksjon i de globale utslippene av klimagasser fram mot midten av inneværende århundre.

Norge har satt opp et forpliktende mål om karbonnøytralitet innen 2030 som del av en global og ambisiøs klimaavtale, og innen 2050 uavhengig av utformingen av en slik avtale. I Kyoto-perioden, som omfatter årene 2008 – 2012, vil Norge redusere sine utslipp med 10 prosentpoeng mer enn det som følger av Kyoto-avtalen. Overoppfyllelsen vil skje gjennom utslippsreduserende tiltak i andre land, i hovedsak i utviklingsland.

Regjeringen har fastlagt en ramme for skogprosjekter i utviklingsland på opp til 3 mrd. kroner per år, som skal finansieres innenfor en økende, samlet norsk bistandsramme. For 2008 er det foreslått å sette av 400 mill. kroner til skogtiltak i utviklingsland.

I klimaavtalen mellom Regjeringen og opposisjonen fra januar 2008 ble det enighet om et mål om å redusere utslippene i Norge med 15 – 17 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i forhold til forventede utslipp uten nye tiltak, når skog er inkludert. Dette innebærer i tilfelle at om lag to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjoner gjennomføres nasjonalt. I klimaforliket var det også enighet om å øke autodieselavgiften med 10 øre per liter og bensinavgiften med 5 øre per liter i statsbudsjettet for 2009. Regjeringen foreslår at denne endringen gjennomføres allerede fra 1. juli 2008, jf. Ot.prp. nr. 59 (2007 – 2008). Det er videre foreslått å øke bevilgningen til forskning på fornybar energi med 70 mill. kroner i 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007 – 2008).

Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt i avsnitt 3.9.