2 De økonomiske utsiktene

2.1 Norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi ser nå ut til å kunne bli noe høyere enn anslått i tilleggsproposisjonen i fjor høst. Det er først og fremst det private forbruket og oljeinvesteringene som ligger an til å øke sterkere enn ventet. Varekonsumet tok seg klart opp mot slutten av fjoråret, og veksten har fortsatt så langt i år. Lønnsveksten i år vil kunne bli sterkere enn tidligere lagt til grunn, noe som trekker i retning av sterk forbruksvekst framover til tross for et relativt høyt rentenivå. På den annen side ser investeringene i industri, elektrisitetsforsyning og enkelte tjenesteytende næringer ut til å utvikle seg noe svakere enn tidligere anslått.

Den økonomiske veksten hos våre handelspartnere ser ut til å ta seg opp igjen etter tilbakeslaget i verdensøkonomien gjennom fjoråret. Konjunkturomslaget er mest markert i USA, men også i Europa er det tegn til at den økonomiske aktiviteten tar seg opp. For inneværende år er BNP-veksten hos Norges viktigste handelspartnere oppjustert med ¼ prosentpoeng i forhold til anslagene i tilleggsproposisjonen, i hovedsak som følge av utviklingen i USA. En sterkere økonomisk vekst internasjonalt bidrar også til noe sterkere vekst i norsk eksport.

Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 1,8 pst. i år og 2,2 pst. neste år. Det innebærer at veksten neste år er om lag på linje med den beregnede trendmessige veksten i norsk økonomi. Vekstanslaget for 2002 er oppjustert med ¼ prosentpoeng sammenliknet med tilleggsproposisjonen. Økt gassproduksjon bidrar til at samlet BNP øker mer enn BNP for Fastlands-Norge både i år og neste år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå viser en stabil utvikling i antall sysselsatte personer fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. I 1. kvartal i år var det sysselsatt 14 000 flere personer enn i samme kvartal i fjor. I løpet av det siste året har deltidssysselsettingen tatt seg opp, mens antall heltidssysselsatte har avtatt. Sysselsettingen har fortsatt å øke sterkt innen helse- og sosialsektoren, men det har også vært oppgang i sysselsettingen i andre tjenesteytende sektorer. I industrien har sysselsettingen vært stabil det siste året, etter en klar nedgang siden 1998. I varehandelen og i transportsektoren har sysselsettingen avtatt sammenliknet med 1. kvartal i fjor. Det siste året har antall utførte timeverk utviklet seg klart svakere enn veksten i antall sysselsatte personer. Dette må ses i sammenheng med lavere gjennomsnittlig arbeidstid som følge av bl.a. utvidet ferie, økt sykefravær og flere deltidsarbeidende. Det anslås nå en oppgang i sysselsettingen på 15 000 personer i år og 12 000 personer neste år. I fjor økte sysselsettingen med 8000 personer.

Arbeidsstyrken var om lag uendret fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, og 24 000 personer høyere enn for et år siden. Økningen i arbeidsstyrken det siste året er vesentlig sterkere enn det som følger av den demografiske utviklingen, og yrkesfrekvensen har dermed økt. En stor del av økningen kan tilskrives at flere kvinner under 20 år er kommet inn i arbeidsstyrken. Ser vi bort fra gruppen under 20 år, har det imidlertid vært små endringer i yrkesdeltakelsen det siste året.

Arbeidsledigheten, slik den måles i AKU, har endret seg lite det siste kvartalet. I 1. kvartal i år utgjorde ledigheten sesongjustert 3,7 pst. av arbeidsstyrken, mot 3,8 pst. i 4. kvartal i fjor. Sammenliknet med 1. kvartal i fjor har AKU-ledigheten økt med 10 000 personer. En stor del av denne økningen har funnet sted blant arbeidssøkere som kombinerer arbeid med utdanning. Antall ledige registrert ved arbeidskontorene har økt noe sesongjustert de siste månedene. En omlegging av registreringsrutinene har imidlertid bidratt til større usikkerhet rundt ledighetstallene. Antall ledige stillinger annonsert i media ser ut til å ha økt noe de siste månedene, men nivået er fortsatt lavere enn på samme tid i fjor. Samlet sett kan utviklingen de siste månedene tyde på en stabil utvikling i arbeidsmarkedet etter en svekkelse i fjor høst. Det anslås nå en AKU-ledighet på 3,6 pst. i år, dvs. samme nivå som i fjor.

Åretsinntektsoppgjør gjennomføres forbundsvist i LO/NHO-området. Hovedvekten av tariffområdene innen LO/NHO-området hadde forhandlet ferdig ved utgangen av april. Det anbefalte forslaget mellom TBL og Fellesforbundet peker i retning av en årslønnsvekst på opp mot 5 pst. i verkstedindustrien i år. Den kraftige styrkingen av kronen siden mai 2000 trekker i retning av at de lokale tilleggene kan bli noe lavere enn i de siste årene. I byggfagene og i transportsektoren ser lønnsveksten ut til å bli noe sterkere enn i industrien. I andre sektorer som IT, telekommunikasjon og luftfart er inntjeningen svak, noe som vil kunne legge en demper på lønnsveksten. I offentlig sektor kom partene til enighet i det statlige tariffområdet, mens oppgjøret i det kommunale tariffområdet gikk til mekling etter at alle organisasjonene, unntatt Akademikerne, brøt forhandlingene. På bakgrunn av de foreliggende forhandlingsresultatene anslås gjennomsnittlig årslønnsvekst i 2002 for alle grupper under ett til om lag 5 pst. i år. Virkningen på lønnsveksten av det særskilte læreroppgjøret er da holdt utenom. For våre viktigste handelspartnere anslås den gjennomsnittlige lønnsveksten til 3¾ pst. i år.

Industriens effektive kronekurs styrket seg med 3,9 pst. gjennom 2001, noe som særlig må ses i sammenheng med en svekkelse av svenske kroner. Siden årsskiftet har kronen styrket seg med ytterligere 5,3 pst. målt ved industriens effektive kronekurs og 5,2 pst. mot euro.

Prisstigningen har avtatt markert de siste månedene. I mars var tolvmånedersveksten i konsumprisene 1,0 pst., som også var lik den gjennomsnittlige prisveksten i 1. kvartal i år. Prisveksten på tolvmåneders basis ventes å avta til under ½ pst. i 2. kvartal, for så å ta seg opp til om lag 2 pst. i andre halvår i år. Den svært lave prisveksten i første halvår i år må hovedsakelig tilskrives endringene i merverdiavgiftssystemet i 2001, med halvering av avgiftssatsene for matvarer, samt utviklingen i elektrisitetsprisene.

¹) Årslønn deflatert med konsumprisindeksen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.

Alt i alt anslås konsumprisveksten i år til 1,4 pst., mens anslaget i tilleggsproposisjonen var 1,5 pst. Styrkingen av kronen trekker isolert sett i retning av lavere priser på importerte konsumvarer. I tillegg anslås elektrisitetsprisene noe lavere enn i tilleggsproposisjonen. I motsatt retning bidrar økte priser på bensin og andre oljeprodukter som følge av høyere oljepris, samt høy prisvekst på norskproduserte varer og tjenester, bl.a. som følge av høyere lønnsvekst. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer anslås det en relativt stabil prisvekst gjennom inneværende år. I gjennomsnitt anslås prisveksten korrigert på denne måten til 2,4 pst. i år.

Norges Bank reduserte styringsrenten (foliorenten) én gang i 2001, med 0,5 prosentpoeng den 12. desember, til 6,5 pst. Styringsrenten er siden holdt uendret på dette nivået. På sitt siste rentemøte 10. april i år uttrykte banken at det med uendret rente framover er like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2½ pst. som at den blir lavere.

Tremåneders pengemarkedsrente har ligget stabilt på rundt 6¾ pst. de siste par månedene. De implisitte terminrentene, slik de framgår av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedet, indikerer at markedsaktørene forventer at renten vil øke noe mot slutten av året. Tremåneders pengemarkedsrente i Norge er nå om lag 3,4 prosentpoeng høyere enn i euroområdet og 4,9 prosentpoeng høyere enn i USA.

Tabell 2.1 oppsummerer de makroøkonomiske anslagene for perioden 2002-2006. Anslagene er basert på handlingsregelen for budsjettpolitikken, som innebærer en gradvis økt bruk av oljeinntekter.

Anslagene bygger også på tekniske forutsetninger om utviklingen i kronekurs og renter. I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at de korte rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene, beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene. I slutten av april viste terminrentene et forløp hvor tremåneders pengemarkedsrente øker noe mot slutten av inneværende år, for så å ligge stabilt gjennom neste år, jf. nærmere omtale i boks 2.2. Som en teknisk forutsetning legges det til grunn at industriens effektive kronekurs framover holder seg på samme nivå som gjennomsnittet for de tre siste månedene.

Sterk vekst i husholdningenes disponible realinntekter ventes å bidra til en oppgang i det private konsumet på 3,5 pst. både i år og neste år. Anslaget for i år er oppjustert med ¾ prosentpoeng sammenliknet med tilleggsproposisjonen, først og fremst som følge av høyere reallønnsvekst. Kombinasjonen av høye nominelle lønnstillegg og lav prisstigning innebærer en reallønnsvekst på anslagsvis 3½ pst. i år. Med unntak for 1998, må en tilbake til 1976 for å finne et år med høyere reallønnsvekst. I tillegg bidrar lavere skatter til å øke husholdningenes inntektsvekst i år. Fra 1996 til 2001 bidro økt skatt, målt som andel av disponibel inntekt, til å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekter med gjennomsnittlig ¼ prosentpoeng pr. år, mens skattelettene i årets budsjett anslås å trekke opp inntektsveksten med nær ½ prosentpoeng i år. Selv om konsumanslaget er oppjustert vil den sterke inntektsveksten kunne gi en oppgang i husholdningenes sparing på over ett prosentpoeng i år, målt som andel av disponibel inntekt. I fjor falt husholdningenes sparerate, og for årene framover legges det til grunn at den blir liggende om lag uendret.

Igangsettingen av nye boliger har tatt seg markert opp hittil i år etter en overraskende svak utvikling mot slutten av fjoråret. Det ble i alt satt i gang bygging av 25 300 boliger i fjor, en økning på 7 pst. fra året før. Boligbyggingen økte mest i sentrale strøk, og da særlig i Oslo-området. Oppgang i prisene på bruktboliger og sterk inntektsvekst for husholdningene trekker i retning av en høy nybygging framover. I tillegg er ordrebeholdningen av boligbygg i byggenæringen på et høyt nivå, noe som også tilsier en høy igangsetting de nærmeste månedene framover. Alt i alt anslås det nå en igangsetting på 24 000 boliger i år og 24 500 boliger neste år. Anslagene innebærer at boliginvesteringene vil holde seg på et høyt nivå gjennom hele framskrivingsperioden.

Boks 2.2 Renteframskrivinger

I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at de korte rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene.

De implisitte renteforventningene har steget siden årsskiftet. I denne meldingen har en beregningsteknisk lagt til grunn terminrenter pr. 25. april. Disse terminrentene viser et forløp hvor tremåneders pengemarkedsrente stiger til 7 pst. mot slutten av året. I 2003 ligger renten rundt dette nivået, for deretter å avta noe utover i framskrivingsperioden.

Kilde: Norges Bank og Bloomberg.

Tabell 2.3 Teknisk framskriving av norske tremåneders pengemarkedsrenter. Årsgjennomsnitt. Prosent¹)²)

	2001	2002	2003	2004
RNB02	-	6,8	6,9	6,7
TP02	7,2	6,0	5,8	5,8

¹) Årsgjennomsnitt beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter.

²) I Revidert nasjonalbudsjett (RNB02) er renteforutsetningen basert på implisitte terminrenter pr. 25. april 2002, mens det i tilleggsproposisjonen ble benyttet implisitte terminrenter pr. 1. november 2001.

Kilde: Norges Bank og Finansdepartementet.

Samlet sett økte offentlig etterspørsel med 0,5 pst. i fjor ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Offentlig konsum økte med 1,5 pst., mens de offentlige brutto realinvesteringene falt markert for andre år på rad. Nedgangen i investeringene må ses i sammenheng med at enkelte større prosjekter er blitt avsluttet. Den relativt lave realveksten i offentlig etterspørsel i 2001 må ses i sammenheng med en sterk prisvekst på offentlige kjøp av varer og tjenester. Blant annet økte deflatoren for offentlig konsum med hele 7,0 pst. i fjor, som er den sterkeste prisveksten på 14 år og vesentlig sterkere enn veksten i deflatoren for BNP for Fastlands-Norge. Økte kommunale pensjonspremier og en særlig høy lønnsvekst innenfor undervisning bidro til den sterke prisveksten. Målt som andel av fastlands-BNP økte dermed den offentlige etterspørselen i fjor, til tross for en relativt moderat realvekst. For 2002 anslås det nå en vekst i offentlig konsum og bruttoinvesteringer på henholdsvis 1,5 og 6,7 pst. Offentlig etterspørsel i alt anslås dermed å øke med 2,2 pst. i år. Dette er vesentlig høyere enn i de to siste årene, men samtidig klart lavere enn i perioden 1996-1999. Sammenliknet med anslaget i tilleggsproposisjonen i fjor høst er anslaget for offentlig etterspørsel oppjustert med ¼ prosentpoeng, mens den reelle underliggende veksten i offentlige utgifter er oppjustert fra 1¼ til 2½ pst., jf. avsnitt 3.1.3 i denne meldingen. Dette må først og fremst ses i sammenheng med at anslagene for offentlige overføringer, bl.a. under folketrygden, er oppjustert sammenliknet med tilleggsproposisjonen.

Investeringene i petroleumsvirksomheten anslås å ta seg markert opp i 2003, etter en moderat oppgang i år. Anslagene er betydelig oppjustert sammenliknet med tilleggsproposisjonen, og innebærer at nedgangen i oljeinvesteringene siden 1998 vil stoppe opp i år og neste år. For perioden 2004-2006 anslås det en viss nedgang i investeringene. Erfaringsmessig har imidlertid anslag for oljeinvesteringene såpass langt fram i tid vært svært usikre. En nærmere gjennomgang av petroleumsvirksomheten er gitt i avsnitt 2.2 i denne meldingen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Realinvesteringene i fastlandsbedrifteneanslås å falle med 1,9 pst. i år, for så å holde seg om lag uendret neste år. Anslaget for 2002 er nedjustert sammenliknet med tilleggsproposisjonen, bl.a. som følge av lavere investeringsanslag i industri, elektrisitetsforsyning og enkelte tjenesteytende næringer. Enkelte store prosjekter i metallindustrien bidrar til at det fortsatt ligger an til en viss oppgang i industriinvesteringene i år, først og fremst Hydros anlegg på Sunndalsøra og Årdal og Elkems anlegg på Mosjøen. Innenfor elektrisitetsforsyning er investeringsanslaget kraftig nedjustert som følge av at et stort kabelprosjekt til Tyskland er skrinlagt, samt at et annet stort prosjekt foreløpig er utsatt til 2003. På bakgrunn av den svake utviklingen i igangsetting av forretningsbygg mot slutten av fjoråret er også investeringene innenfor enkelte tjenesteytende næringer nedjustert sammenliknet med tilleggsproposisjonen. Et økende antall ledige næringslokaler, særlig i Oslo-området, tilsier en fortsatt moderat igangsetting av nye kontorbygg framover. Avviklingen av investeringsavgiften fra 1. oktober i år vil i noen grad kunne påvirke forløpet for realinvesteringene i månedene framover.

Eksporten av tradisjonelle varer steg med 3,0 pst. i fjor, etter en kraftig eksportvekst gjennom første halvår. Varer fra verkstedindustrien og prosessindustrien bidro i betydelig grad til eksportveksten i fjor, mens eksporten av fisk økte svakt etter flere år med kraftig vekst. Både eksporten til Storbritannia og Tyskland steg fra 2000 til 2001, målt i verdi, mens eksporten til Sverige, USA og Danmark falt. Eksporten til asiatiske markeder utenom Japan steg med hele 15 pst. i fjor, etter sterk eksportvekst til bl.a. Kina og Sør- Korea. Så langt i år har eksporten til Asia fortsatt å øke, mens eksporten til markedene i Nord-Europa og USA viser tegn til stagnasjon. En sterkere økonomisk vekst blant våre handelspartnere vil isolert sett bidra til økt etterspørsel etter norskproduserte varer og tjenester framover. På den annen side er den kostnadsmessige konkurranseevnen for norske produsenter kraftig svekket de siste årene som følge av høy kostnadsvekst og styrket kronekurs. Dette kan tilsi ytterligere tap av markedsandeler. Eksporten av tradisjonelle varer anslås å øke med 1,6 pst. i år og 3,9 pst. neste år.

Det anslås en viss ytterligere nedgang i eksportprisene på tradisjonelle varer i år, etter et fall på nesten 2 pst. i fjor. Eksportprisene på fersk laks har tatt seg noe opp hittil i år, men ligger fortsatt klart lavere enn gjennomsnittsprisen for i fjor. Spotprisene på metaller har trukket noe opp så langt i år, etter at et betydelig fall i etterspørselen etter aluminium, særlig i USA, bidro til å presse prisen ned gjennom 2001. Eksportprisen på aluminium ligger tradisjonelt noe etter spotprisen, og oppgangen i spotprisen kan derfor tilsi økte eksportpriser framover. Sterkere krone vis-à-vis amerikanske dollar har trukket ned prisen på aluminium målt i norske kroner den siste tiden.

Industriproduksjonen falt i fjor for tredje året på rad. Det var spesielt produksjonen innenfor de tradisjonelt utekonkurrerende næringene, særlig metaller og treforedling, som utviklet seg svakt i 2001. Også i nærings- og nytelsesmiddelindustrien falt produksjonen i fjor, mens det var en viss oppgang i verkstedindustrien. Sesongjusterte tall for januar og februar i år tyder på en viss sesongjustert oppgang i industriproduksjonen sammenliknet med 4. kvartal i fjor. Ordrereservene i industrien var ved utgangen av 4. kvartal i fjor betydelig høyere enn på samme tid året før, etter oppgang både på hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Betydelige ordrereserver, økte oljeinvesteringer og tegn til sterkere vekst både innenlands og hos våre handelspartnere, trekker i retning av en noe bedre utvikling i industriproduksjonen framover. Også forventningsindikatoren for industrien steg i 1. kvartal i år, etter å ha falt fem kvartaler på rad.

Driftsbalansen overfor utlandet viste et overskudd på 217 mrd. kroner i 2001, etter et overskudd på 204 mrd. kroner året før. I begge årene tilsvarte overskuddet om lag 14,5 pst. av BNP. Anslagene i denne meldingen innebærer store overskudd på driftsbalansen de nærmeste årene, på grunn av høy eksport av petroleum. Tjenestebalansen har også bedret seg kraftig de siste årene, og viste i fjor et overskudd på 14 mrd. kroner, etter sterk vekst i skipsfartens fraktinntekter og eksporten av bl.a. finans- og forretningstjenester. Lavere fraktrater ventes å bidra til en noe svakere tjenestebalanse i år enn i fjor.

Norges nettofordringer overfor utlandet er ved utgangen av fjoråret beregnet til 650 mrd. kroner, som er en oppgang på 180 mrd. kroner fra året før. Fallende aksjekurser internasjonalt og sterkere norsk krone bidro til at nettofordringene økte mindre enn overskuddet på driftsbalansen. For 2002 ventes nettofordringene å stige med 180 mrd. kroner, til 830 mrd. kroner eller 55 pst. av BNP.

Økonomiske framskrivinger er beheftet med betydelig usikkerhet. Utviklingen i internasjonal økonomi gjennom fjoråret, med stadige nedjusteringer av vekstanslagene, illustrerer dette. Siden tilleggsproposisjonen ble lagt fram har den økonomiske veksten tatt seg kraftig opp igjen i USA, og faren for en mer langvarig internasjonal nedgang synes nå redusert.

For norsk økonomi synes den største usikkerheten å være knyttet til kostnadsutviklingen framover og virkninger av denne. Med utsikter til et vedvarende stramt arbeidsmarked er det en fare for at lønnsveksten kan bli høyere enn lagt til grunn. Skulle det skje, vil det kunne påvirke både rentenivået og kronekursen.

På kort sikt vil en sterkere reallønnsvekst føre til økt etterspørsel fra husholdningene. Denne effekten forsterkes dersom husholdningenes finansielle sparing blir redusert i forhold til det historisk sett høye nivået den er forutsatt å holde seg på i årene framover. I flere land avtok sparingen markert gjennom 1990-årene. Sterk reallønnsvekst kombinert med fallende sparing vil forsterke presset i det norske arbeidsmarkedet.

Over tid vil en høy kostnadsvekst dempe aktiviteten i næringer som møter konkurranse fra utlandet. Hvor sterkt og raskt disse virkningene kommer til syne vil imidlertid variere mellom bedrifter og næringer, jf. boks 2.3. En kan ikke se bort fra at de negative virkningene av den markerte svekkelsen av konkurranseevnen de siste årene kan være sterkere enn lagt til grunn i framskrivingene. Aktiviteten innenfor turisme, industri og andre næringer som møter konkurranse fra utlandet vil i så fall kunne bli lavere enn anslått i denne meldingen. Dersom svekkelsen av den kostnadsmessige konkurranseevnen går for langt, kan det undergrave grunnlaget for en stabil økonomisk utvikling og lav ledighet på noe lengre sikt.

Oljeprisen har økt markert siden årsskiftet. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i oljeprisen. I denne meldingen er det lagt til grunn at oljeprisen gradvis avtar, fra 220 kroner pr. fat som gjennomsnitt for fjoråret til henholdsvis 200 og 180 2002-kroner pr. fat i år og neste år. Dette er noe i underkant av OPECs prismål. Dersom oljeprisen holder seg oppe, vil det isolert sett styrke overskuddet på statsbudsjettet og driftsbalansen, men dette vil samtidig kunne svekke mulighetene for at den ventede oppgangen i internasjonal økonomi befester seg.

Anslagene i denne meldingen for BNP for Fastlands-Norge, privat konsum og sysselsetting ligger noe høyere enn gjennomsnittet av øvrige institusjoner som gir anslag for norsk økonomi, jf. tabell 2.4. Dette skyldes antakelig at disse institusjonene ga sine anslag en viss tid tilbake.

Boks 2.3 Utviklingen i kronekursen og konkurranseevnen

Etter en klar bedring tidlig på 1990-tallet, har den kostnadsmessige konkurranseevnen svekket seg betydelig de siste årene. Siden 1997 har lønnskostnadene i Norge hvert år økt mer enn gjennomsnittet hos våre viktigste handelspartnere. Alt i alt ligger timelønnskostnadene for norske industriarbeidere an til å øke med vel 11 prosent mer enn hos våre handelspartnerne i 6-års perioden 1997-2002.

Fram til våren 2000 ble den høye lønnsveksten langt på vei motsvart av at den norske kronen svekket seg, og målt i felles valuta var de relative timelønnskostnadene om lag uendret i denne perioden. Siden mai 2000 har imidlertid den norske kronen styrket seg markert, og industriens effektive kronekurs er nå tilbake på om lag samme nivåer som i 1997. Samtidig har lønnsveksten vært klart høyere enn hos handelspartnerne. Basert på anslagene i denne meldingen vil derfor de relative timelønnskostnadene i norsk industri, målt i felles valuta, kunne øke med nesten 10 prosentpoeng fra 2000 til 2002, jf. figur 2.6.

Det er vanskelig å angi virkningene for norsk økonomi av den kraftige svekkelsen i konkurranseevnen de siste par årene. Dette skyldes flere forhold:

• Virkningen av høy lønnsvekst og sterkere krone vil variere mellom enkeltbedrifter og næringer. Dette skyldes bl.a. forskjeller i lønnskostnadenes andel av de totale kostnadene, forskjeller i hvor stor andel av produksjonen som omsettes i konkurranse med utenlandske produsenter og forskjeller i mulighetene bedriftene har til å velte kostnadsøkninger over i prisene.

• Virkningene av endringer i den kostnadsmessige konkurranseevnen vil trolig være sterkere over tid enn på helt kort sikt fordi kapitalen langt på vei er «låst» i bedriftene. Det må derfor skje en betydelig svekkelse av konkurranseevnen før det på helt kort sikt lønner seg å flytte eller stenge ned eksisterende produksjonsanlegg. Investeringer i nye produksjonsanlegg eller opprusting av eksisterende anlegg vil imidlertid kunne bli redusert relativt raskt, og over tid vil det gi seg utslag i lavere produksjon og sysselsetting.

• Bedriftene kan også være usikre på om svekkelsen er varig eller midlertidig, siden valutakurser varierer en del over tid og forskjeller i lønnsvekst i noen grad kan skyldes at landene er i ulike konjunkturfaser. Det kan være kostnader forbundet med å endre produksjonen, bl.a. kan det i et stramt arbeidsmarked være vanskelig å øke sysselsettingen igjen i etterkant av en nedbygging. Dette kan trekke i retning av at bedriftene vil vente noe før en reduserer aktiviteten som følge av svekket konkurranseevne.

Framskrivingene i denne meldingen er basert på en stabil valutakurs og en lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet for de siste årene. Tradisjonelt har konkurranseutsatt sektor vært lønnsledende i Norge, og utviklingen i konkurranseutsatt sektor har dermed vært av stor betydning for den generelle lønnsveksten i norsk økonomi. Til tross for en klar svekkelse av konkurranseevnen de siste årene, tyder imidlertid utviklingen så langt i årets oppgjør på en relativt høy lønnsvekst i år. Med utsikter til et fortsatt stramt arbeidsmarked er det en fare for at lønnsveksten vil kunne holde seg på et høyt nivå også i årene framover. I så fall vil konsekvensene for den delen av næringslivet som møter konkurranse fra utlandet, kunne bli betydelige på noe lengre sikt.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.

2.2 Nærmere om petroleumsvirksomheten

Råoljeproduksjonen på norsk sokkel ventes å bli i overkant av 3 mill. fat pr. dag i år for så å bli liggende på om lag dette nivået i de nærmeste årene, mens produksjonen av NGL og gass forventes å øke framover. Den totale petroleumsproduksjonen anslås å nå sitt toppnivå i perioden 2004- 2006. Investeringene i petroleumsvirksomheten ventes å øke med om lag 1 pst. i år og med ytterligere 10 pst. neste år. I denne meldingen legges det til grunn en oljepris på 200 kroner pr. fat i 2002 og 180 2002-kroner i 2003. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 183 mrd. kroner i år og 164 mrd. kroner i 2003.

Kilde: Norges Bank og Finansdepartementet.

Kilde: Energy Information Administration.

Gjennomsnittlig oljepris hittil i år er på 22,5 USD pr. fat eller 198 kroner jf. figur 2.7. Siden årsskiftet har oljeprisen steget med om lag 6 USD til 26,3 USD eller 219 kroner. Oljeprisoppgangen må ses i sammenheng med urolighetene i Midt- Østen, uklarhet rundt levering av olje fra Irak og streik i petroleumsindustrien i Venezuela.

Utviklingen i oljeprisen blir i stor grad styrt av utviklingen i tilbud og etterspørsel etter olje. Lagerbeholdningene vil også kunne påvirke oljeprisen på kort sikt. Oljeprisen fremover vil bl.a. kunne påvirkes av:

• Veksten i verdensøkonomien, som ventes å bli forholdsvis moderat i inneværende år, fulgt av en noe sterkere vekst neste år, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.3. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) anslår veksten i etterspørselen etter olje til om lag 0,5 pst. i 2002. Ifølge IEA er det sannsynlig at veksten i etterspørselen blir mindre enn dette hvis oljeprisen stiger vesentlig. Energy Information Administration i USA (EIA) forventer en etterspørselsvekst på 0,8 pst. i år og 1,7 pst. neste år.

• OPECs evne til å regulere produksjonen vil være svært viktig for tilbudet av olje de nærmeste årene. Blant annet som følge av terrorangrepet på USA ble vekstutsiktene for verdensøkonomien betydelig nedjustert, noe som førte til fall i oljeprisen høsten 2001. For å holde prisene oppe vedtok OPEC å redusere produksjonen med 1,5 mill. fat pr. dag, forutsatt at også land utenfor OPEC reduserte sitt tilbud. Norge, Mexico, Russland, Angola og Oman besluttet hver for seg å redusere produksjonen. Samlet reduksjon fra disse landene var 462 500 fat pr. dag med virkning fra 1. januar 2002. Norges andel av dette er 150 000 fat pr. dag i årets seks første måneder. OPEC har vist relativt god kvotedisiplin de siste to årene. Fra januar 2001 har medlemslandene redusert produksjons-kvotene med til sammen 5 mill. fat pr. dag. Dette innebærer at OPEC har betydelig ledig produksjonskapasitet. I tillegg til ledig kapasitet er det også et problem for OPEC at de taper markedsandeler hvis de holder kvotedisiplinen, og dermed lar produsentene utenfor kartellet dekke den økte etterspørselen.

• Tilbudet fra produsenter utenfor OPEC er relativt følsomt for endringer i oljeprisen. Høyere pris bedrer selskapenes inntjening, og dermed evnen til å finansiere oljeleting og gjør det mer lønnsomt å bygge ut. Innenfor en horisont på 3-4 år er imidlertid virkningen på produksjonen relativt moderat. IEA anslår en vekst i tilbudet fra produsenter utenfor OPEC på 2,1 pst. i 2002.

• På kort sikt har utviklingen i oljelagrene betydning for oljeprisen. De samlede amerikanske lagrene av råolje og petroleumsprodukter har hittil i 2002 ligget høyere enn gjennomsnittet for perioden 1995-2001, jf. figur 2.8. De er også høyere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor.

Prisene for framtidig levering på International Petroleum Exchange i London viser en oljepris på om lag 25,4 USD pr. fat i juni, fallende til 24,1 USD i desember 2002. Flere analytikere har pekt på at tilbuds- og etterspørselsforholdene i oljemarkedet ikke tilsier en så høy oljepris som i begynnelsen av april og forventer en lavere oljepris når urolighetene i Midt-Østen avtar. I denne meldingen legges det til grunn en oljepris på 200 kroner for inneværende år og 180 2002-kroner for neste år. Deretter legges det beregningsteknisk til grunn at oljeprisen faller gradvis til 135 2002-kroner fra og med 2010, jf. figur 2.9.B.

Samlet produksjon av råolje, NGL og naturgass (salgbar gass) i 2001 var ifølge Oljedirektoratet 251 mill. standardkubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.), jf. tabell 2.5. I 2002 ventes en produksjonsøkning på om lag 4 pst., til 261 mill. Sm³ o.e., mens produksjonen ventes å øke med ytterligere 2,5 pst. i 2003. Produksjonen på norsk sokkel vil sannsynligvis nå toppen i årene 2004-2006, for deretter å avta gradvis. I 2002 ventes det en råoljeproduksjon på norsk sokkel på 3,04 mill. fat pr. dag, som innebærer en svak nedgang fra 2001. Anslaget for 2002 tar hensyn til at Norge har vedtatt å kutte produksjonen med 150 000 fat pr. dag i årets seks første måneder. Det ventes at råoljeproduksjonen vil nå en topp i 2004 med om lag 3,2 mill. fat pr. dag. Produksjon av gass ventes de neste årene å øke jevnt fra et nivå på om lag 68 mill. Sm³ o.e. i 2002 til om lag 100 mill Sm³ o.e. fra 2010. Også produksjon av NGL antas å øke de nærmeste årene. Fortsatt høy produksjon av NGL og gass vil bidra til å redusere fallet i total petroleumsproduksjon.

Anslagene for total produksjon i 2002 og 2003 er henholdsvis om lag 7 og 3 pst. lavere enn det som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet og tilleggsproposisjonen. Endringen skyldes hovedsakelig en nedjustering av forventet produksjonsnivå for råolje og NGL. Oljedirektoratet anslår at de totale utvinnbare petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel utgjør om lag 13,8 mrd. Sm³ o.e. ved årsskiftet 2001/2002. Siden petroleumsproduksjonen startet i 1971 er 24 pst. av de samlede utvinnbare ressursene produsert og solgt. Leteaktiviteten i 2001 var relativt høy, men de fleste funn var små. Samlet dekker funnene om lag to måneders oljeproduksjon og fem måneders gassproduksjon med dagens produksjonsnivå. Anslaget for de gjenværende ressursene er på 10,6 mrd. Sm³ o.e. Dette er en nedgang på om lag 2 pst. i forhold til i fjor.

Verdien av eksporten fra petroleumssektoren utgjorde 307 mrd. kroner i 2001. I år ventes det at eksportverdien blir i underkant av 290 mrd. kroner, mens det ventes en nedgang til i overkant av 270 mrd. kroner i 2003. I forhold til anslagene i tilleggsproposisjonen er eksportverdien i denne meldingen om lag uendret i 2002. Nedjusteringen av produksjonen motsvares av den økte oljeprisen.

Kilde: Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumssektoren nådde i fjor et historisk toppnivå på 243,2 mrd. kroner. Dette inkluderer inntekt fra salg av SDØE-andeler for 39 mrd. kroner, men selv eksklusive salget av SDØE-andeler var kontantstrømmen i 2001 rekordhøy. Dette skyldes en høy oljepris, kombinert med den høyeste petroleumsproduksjonen siden produksjonen startet på norsk sokkel. I 2002 ventes en netto kontantstrøm på om lag 183 mrd. kroner. Dette anslaget inkluderer salget av 6,5 pst. av SDØE. Deretter faller kontantstrømmen jevnt fram til 2005, jf. figur 2.9.C. I forhold til anslaget i tilleggsproposisjonen er statens netto kontantstrøm i 2002 nedjustert med 2,3 pst., både som følge av lavere antatt produksjon og at investeringsanslagene er oppjustert. Et høyere oljeprisanslag og innarbeiding av inntektene fra salget av 6,5 pst. av SDØE trekker i motsatt retning.

Verdien av petroleumsformuen,definert som nåverdien av netto kontantstrøm for petroleumsvirksomheten, er anslått til om lag 2200 mrd. 2002-kroner. Av dette anslås statens andel å utgjøre i underkant av 2000 mrd. 2002-kroner. Beregninger av petroleumsformuen er beheftet med stor usikkerhet, bl.a. fordi en må anslå produksjonsvolum, investeringer og olje- og gasspriser i hele perioden fram til ressursene er produsert og solgt. I tillegg er resultatet svært følsomt for valg av diskonteringsrente. I tråd med tidligere praksis legges det her til grunn en realrente på 4 pst. Med basis i totalformuen beregnes den langsiktige årlige realavkastningen av hele ressursformuen - permanentinntekten - til om lag 87 mrd. 2002-kroner. Statens andel av permanentinntekten utgjør 79 mrd. 2002-kroner.

Investeringene i petroleumssektoren i 2001 utgjorde 50,2 mrd. 1997-kroner. Investeringene ventes å vokse med om lag 1 pst. i 2002 og 10 pst. i 2003. I tilleggsproposisjonen ble det lagt til grunn en nedgang i investeringene på 2,3 pst. i inneværende år. Hovedforklaringen på endringen i anslaget i 2002 er økte investeringer i felt i drift, samt en framskynding av utbyggingen av feltet Skarv. Det understrekes at anslagene for investeringene i petroleumsvirksomheten er beheftet med stor usikkerhet.

2.3 Internasjonal økonomi

Det kraftigste tilbakeslaget i verdensøkonomien siden begynnelsen av 1990-tallet synes å være over. Konjunkturomslaget er mest markert i USA, men også i Europa er det tegn til at den økonomiske aktiviteten tar seg opp. Tilbakeslaget ble utløst av bl.a. overinvesteringer, særlig i IKT-sektoren, og økte oljepriser. I Europa bidro også høyere inflasjon til en klar svekkelse av privat konsum gjennom lavere kjøpekraft. Konjunkturomslaget i USA er kommet tidligere enn ventet, mens utviklingen i Europa peker i retning av et oppsving i andre halvår 2002, som tidligere lagt til grunn. Den bedrede situasjonen internasjonalt har også bidratt til en viss bedring i japansk økonomi den seneste tiden, men utsiktene er fortsatt svake og meget usikre.

For Norges viktigste handelspartnere anslås BNP-veksten til 1½ pst. i år og 2¾ pst. neste år, jf. tabell 2.6. For inneværende år er BNP-veksten hos handelspartnerne oppjustert med ¼ prosentpoeng i forhold til tilleggsproposisjonen 2002. Oppjusteringen skyldes i all hovedsak utviklingen i USA.

Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært positiv de senere årene, med et markert fall i arbeidsledigheten og vekst i sysselsettingen. I euroområdet ventes arbeidsledigheten å holde seg om lag uendret på 8¼-8½ pst. i perioden 2001-2003. Anslaget er klart nedjustert siden tilleggsproposisjonen.

Kilde: EcoWin.

Anslagene for prisveksten hos våre viktigste handelspartnere er noe nedjustert sammenliknet med tilleggsproposisjonen. Dette skyldes i første rekke lavere inflasjon i USA. I eurolandene tok inflasjonen seg klart opp tidlig i 2002, først og fremst som følge av høyere oljepriser og avrunding oppover ved omprising fra lokal valuta til euro ved innføringen av sedler og mynt. Etter hvert som disse virkningene uttømmes, ventes prisstigningen igjen å avta slik det har vært tegn til den senere tiden.

Etter det betydelige fallet gjennom fjoråret som følge av lettelsene i pengepolitikken har korte renter økt svakt. Konjunkturomslaget i USA har skapt økte forventninger om renteøkninger i løpet av året. Eurorentene har trukket noe mer opp på grunn av økt inflasjon og forventninger om renteøkning fra Den europeiske sentralbanken (ESB). Den svenske Riksbanken har hittil i år satt opp rentene med 0,5 prosentpoeng på bakgrunn av inflasjonsutviklingen og utsikter til sterkere økonomisk vekst.

De lange rentene har vist en stigende tendens fra november 2001. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at usikkerheten om den framtidige økonomiske utviklingen, spesielt i USA, har avtatt. Bedrede utsikter for aksjemarkedene mot slutten av 2001 bidro også til en viss oppgang i de lange rentene, med økt etterspørsel etter aksjer i forhold til obligasjoner.

Utviklingen i valutamarkedet har de siste årene vært preget av at euroen er svekket mot amerikanske dollar. Dette snudde til en viss grad i andre halvår 2001. Selv om dollaren har svekket seg de siste månedene, er eurokursen fortsatt betydelig lavere enn ved inngangen til 2001. Utviklingen synes bl.a. å reflektere at markedene fortsatt har sterkere tillit til vekstevnen i amerikansk økonomi enn i de europeiske landene. Etter en markert svekkelse gjennom 2001 har yen styrket seg noe mot euro og dollar.

Den svake økonomiske utviklingen, terrorangrepene i USA 11. september 2001 og Enron-konkursen har bidratt til store svingninger i de viktigste aksjemarkedene det siste året. Etter å ha falt fra januar til slutten av september tok aksjemarkedene seg opp fram til årsskiftet. Standard&Poors 500-indeks steg med om lag 20 pst., mens den teknologitunge Nasdaq-børsen steg med over 35 pst. i denne perioden. Børsene har imidlertid falt noe tilbake hittil i år, til tross for de bedrede utsiktene for amerikansk økonomi. Utviklingen har i stedet vært preget av svakere resultater enn ventet fra flere store selskaper, særlig telekomselskaper etter de svært høye prisene som er betalt for lisenser for utbygging av tredjegenerasjons mobilnett (UMTS). Enron-konkursen synes også å ha bidratt til økt usikkerhet om prisingen på amerikanske aksjer. Aksjemarkedene i USA og Europa har utviklet seg nokså parallelt det siste året, men de europeiske børsene har generelt vært mer preget av utviklingen i telekomsektoren.

Risikoen knyttet til den økonomiske utviklingen internasjonalt synes klart mer balansert enn ved framleggelsen av tilleggsproposisjonen, i første rekke som følge av den sterke utviklingen i USA. Ubalansene i amerikansk økonomi utgjør imidlertid fortsatt en betydelig risiko. Gjeldsgraden i husholdningene er fortsatt høy og spareraten svært lav. I tillegg vil det betydelige underskuddet i driftsregnskapet overfor utlandet øke ytterligere som følge av den sterke etterspørselsveksten i USA. Situasjonen i Midtøsten og faren for en sterk økning i oljeprisen bidrar også til risikoen. I Europa er det knyttet spesiell risiko til utviklingen i inflasjonen. Høyere inflasjon vil kunne forsinke oppgangen i privat etterspørsel, både gjennom redusert kjøpekraft og gjennom virkningene av eventuelle innstramminger i pengepolitikken. Faren for en sterkere nedgang i Japan er også til stede.

I motsatt retning trekker de betydelige penge- og finanspolitiske stimulansene som er blitt gjennomført for å motvirke tilbakeslaget, først og fremst i USA, men også i flere andre industriland. En fortsatt sterk produktivitetsvekst kan også føre til at veksten blir sterkere enn antatt.

Nærmere om utviklingen i de enkelte landene

I USAvar fjorårets økonomiske tilbakeslag det korteste og mildeste på flere tiår, med BNP-fall kun i 3. kvartal. Etter en moderat aktivitetsøkning i 4. kvartal 2001 indikerer foreløpige nasjonalregnskapstall en vekst i 1. kvartal i år på 5,8 pst., omregnet til årlig rate. Oppsvinget forklares i første rekke av at nedgangen i lagerinvesteringer har stoppet opp, i tillegg til en solid utvikling i privat og offentlig konsum. Den økonomiske avmatningen medførte at bedriftene fikk for store lagerbeholdninger i forhold til salgsvolumet. Bedriftene reduserte derfor sine lagerinvesteringer, dvs. investeringer i råmaterialer, varer i produksjon og beholdningen av ferdige varer som bedriftene sitter med i påvente av salg. Totalt bidro fall i brutto investeringer til å redusere BNP-veksten med 4 pst. i 4. kvartal 2001. Fallet i lagerinvesteringene utgjorde om lag halvparten av dette. Lagertilpasningen som ser ut til å være fullført, har bidratt til et omslag i industriproduksjonen etter en nedgangsperiode på halvannet år.

¹) En stigende kurve angir styrket valuta overfor DEM/euro.

²) 3.8.92 var like før kronen formelt ble flytende.

Kilde: Norges Bank.

De betydelige lettelsene i pengepolitikken i 2001 har vært den viktigste drivkraften bak det raske konjunkturomslaget i USA. Totalt har den amerikanske sentralbanken redusert signalrentene med 4,75 prosentpoeng fra januar 2001. Også finanspolitikken har bidratt til å stimulere økonomien, først og fremst gjennom betydelige skattelettelser. Flere forhold trekker imidlertid i retning av at oppgangen kan bli svakere enn ved tidligere konjunkturomslag. Den sterke konsumveksten i USA i nedgangsperioden har redusert de økonomiske virkningene av nedgangen i investeringene. På den annen side skaper dette usikkerhet om styrken i oppgangen fordi forbrukernes behov for utskifting av varige forbruksgoder, som normalt er den viktigste drivkraften for vekst i begynnelsen av en oppgang, nå er mindre. Tilsvarende gjelder for den sterke utviklingen i boligmarkedet gjennom tilbakeslaget. Alt i alt anslås BNP-veksten å ta seg opp til 2½ pst. i år og 3¼ pst. i 2003.

Tilbakeslaget, kombinert med de betydelige skattelettelsene og tiltakspakkene som er blitt vedtatt det siste året, har bidratt til en klar svekkelse av de offentlige finansene i USA. Etter overskudd i perioden 1998-2001 ventes det nå underskudd fram til 2004. Målt utenom utgifter og inntekter fra folketrygden, ventes det underskudd i hele tiårsperioden fram til 2012. Underskuddet i de offentlige finansene er anslått til 1,0 pst. av BNP i 2002 og 0,7 pst. i 2003.

Arbeidsledigheten har steget markert fra et meget lavt nivå i 2001, men er fortsatt relativt lav. Ledigheten ventes å avta fra andre halvår 2002. Lav kapasitetsutnyttelse og fortsatt svake prisimpulser fra utlandet ventes å bidra til en klar nedgang i konsumprisveksten i 2002.

Japan er nå inne i den tredje perioden med klar nedgang i den økonomiske aktiviteten siden det økonomiske tilbakeslaget begynte i 1990. De siste månedene har det vært visse tegn til at den økonomiske utviklingen kan være i ferd med å snu, i første rekke som følge av sterkere eksportetterspørsel. Innenlandsk etterspørsel er imidlertid fortsatt svak på grunn av nedgang i husholdningenes disponible inntekter og en ytterligere forverring i arbeidsmarkedet. De nødvendige omstruktureringene i finanssektoren ventes å bidra til fortsatt svak etterspørsel. Samtidig er myndighetenes finanspolitiske handlingsrom meget begrenset på grunn av høy offentlig gjeld etter en årrekke med betydelige underskudd. Det er lagt til grunn at underskuddet i offentlig forvaltning vil utgjøre om lag 8 pst. av BNP i år, og at offentlig bruttogjeld vil øke til 140 pst. av BNP ved utgangen av året. Signalrenten har vært tilnærmet null siden mars 2001, men fallende priser bidrar til positive realrenter. Sentralbanken har imidlertid bidratt til økt likviditet i markedet, bl.a. gjennom kjøp av statsobligasjoner. Alt i alt ventes BNP å falle med 1 pst. i inneværende år, det andre året på rad med fallende produksjon, før veksten ventes å ta seg svakt opp til ½ pst. i 2003. Deflasjonen som har preget japansk økonomi de siste tre årene, er ventet å fortsette også neste år.

Også i euroområdetvar det en svak økonomisk utvikling i 2001. Det var imidlertid store forskjeller i styrken i tilbakeslaget mellom landene, først og fremst knyttet til utviklingen i privat konsum. Avmatningen har vært særlig markert i Tyskland, samt i enkelte mindre land som ble hardt rammet av tilbakeslaget i IKT-sektoren, bl.a. Irland og Finland. I Frankrike, Italia og Spania har tilbakeslaget vært mindre markert. Flere indikatorer trekker nå i retning av økt aktivitet i industrisektoren i euroområdet. Samtidig er det tegn til at husholdningenes forventninger har stabilisert seg de siste månedene. Aktiviteten i området sett under ett ventes å ta seg opp fra andre halvår i år, i første omgang drevet av økt eksport. Privat konsum ventes også å bidra positivt, understøttet av en vekst i husholdningenes disponible realinntekter etter hvert som inflasjonen avtar. BNP-veksten for området sett under ett er anslått til 1½ pst. i år og 2¾ pst. i 2003.

Etter flere års sammenhengende forbedring ble de offentlige budsjettene svekket i eurolandene i 2001, særlig i Tyskland. Dette har i hovedsak sammenheng med konjunkturutviklingen. For euroområdet sett under ett var det et underskudd i offentlige budsjetter på 1,3 pst. av BNP i 2001 etter om lag balanse i 2000. Tallene for 2000 var imidlertid påvirket av engangsinntekter fra salg av lisenser for utbygging av tredjegenerasjons mobilnett. For i år og neste år er underskuddene anslått til henholdsvis 1,3 og 1,1 pst.

Etter en klar nedgang i andre halvår 2001 tok prisveksten seg opp tidlig i 2002. Dette hang først og fremst sammen med engangseffekter knyttet til oljeprisutviklingen, høyere matvarepriser som en følge av kaldt vær og avrundinger ved omprising til euro i euroområdet. Når disse effektene er uttømt, slik det har vært tegn til den senere tid, ventes det at prisveksten vil komme ned til prismålet til ESB, dvs. i underkant av 2 pst. ESB har fra mai 2000 redusert signalrenten med til sammen 1,5 prosentpoeng, til 3,25 pst. I anslagene er det lagt til grunn at pengepolitikken strammes til igjen i løpet av andre halvår 2002.

Den økonomiske utviklingen i Tyskland ble gradvis svekket gjennom 2001. Dette bidro til å trekke ned veksten i hele euroområdet. Nedgangen forklares i første rekke ved svakere eksportvekst, særlig for kapitalvarer. I tillegg har utviklingen i innenlandsk etterspørsel vært svak, til tross for betydelige skattelettelser i 2001. Lettelsene kan i noen grad ha blitt oppveid av redusert kjøpekraft i husholdningene som en følge av den markerte prisstigningen i første halvår 2001 og ettervirkninger av de pengepolitiske innstrammingene i 2000. Den pågående justeringen av den betydelige overkapasiteten i bygg- og anleggssektoren bidro også til å dempe veksten ytterligere. Ulike indikatorer peker nå i retning av at aktiviteten er i ferd med å ta seg opp. Aktiviteten i industrisektoren har økt, og det er også enkelte tegn til større optimisme hos husholdningene. Sterkere vekst internasjonalt, lave renter og lavere inflasjon ventes å bidra til å trekke veksten opp i 2002. Alt i alt anslås BNP å øke med ¾ pst. i år og 2½ pst. neste år.

Også i Storbritannia bidro den internasjonale avmatningen til å dempe veksten i siste halvdel av 2001. Nedgangen har vært moderat sammenliknet med de øvrige europeiske landene, i første rekke som følge av at det private konsumet har holdt seg på et høyt nivå. En ekspansiv penge- og finanspolitikk har bidratt til dette. Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet har fortsatt, og arbeidsledigheten er på det laveste nivået siden 1975. Storbritannia har de siste to årene hatt den laveste inflasjonen blant EU-landene målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen. Det høye aktivitetsnivået i økonomien har foreløpig ikke gitt seg utslag i sterkere prisvekst. Privat konsum ventes å gi det viktigste bidraget til BNP-veksten også i 2002, som er anslått til 1¾ pst. i 2002 og 2½ pst. i 2003.

BNP-veksten i Norden sett under ett var 1,1 pst. i 2001, etter en vekst på 3,6 pst. i 2000. Avmatningen har vært markert i alle landene i området. I Finland og Sverige var fjoråret preget av det sterke tilbakeslaget i IKT-sektoren og den internasjonale avmatningen. I Danmark, som i Norge, skyldtes den lavere aktivitetsveksten i større grad kapasitetsbegrensninger. Til tross for svakere vekst fortsatte de siste årenes positive utvikling i arbeidsmarkedet også i 2001, og ledigheten avtok ytterligere. Mens prisstigningen har avtatt i Danmark og Finland, har inflasjonen økt i Sverige. Dette har ført til at Riksbanken har økt signalrenten.