2 Sammendrag og oppsummering
2.1 Arbeidet med meldingen
Kapittel 3 gir en innføring i arbeidet med stortingsmeldingen og de arbeidsmetoder som ble benyttet. Arbeidet ble organisert som et prosjekt og Statens dyrehelsetilsyn trukket inn som nær samarbeidspartner. Det er avviklet fem høringsmøter om sentrale tema og prosjektgruppen har mottatt 199 skriftlige innspill fra institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner.
2.2 Grunnleggende kunnskap og utviklingstrekk
Kapittel 4 omhandler samfunnets holdninger til dyr i ulike tidsepoker og trender som preger vår kulturkrets i dag. Synet på dyrevern i samisk tradisjon omtales spesielt. Det gis en status for den biologiske kunnskap om dyr og definisjon av begrepet dyrevelferd.
Kapittel 5 omtaler hovedtrekkene i utviklingen av norsk dyrehold de siste 50 årene, med hovedvekt på de utviklingstrekk som har betydning for dyrs velferd. Kapitlet beskriver også ulike framtidsmodeller for norsk husdyrhold.
2.3 Dagens situasjon
Kapittel 6 er en gjennomgang av status for norsk dyrehold i dag, med særlig vekt på de forhold som har betydning for dyrevelferd. Med unntak for fisk i oppdrett, verpehøner, slaktefjørfe og i noen grad slaktegris, holdes norske produksjonsdyr gjennomgående i små enheter der det er mulig å gi det enkelte dyr individuell oppmerksomhet.
Kapittel 7 beskriver norsk dyrevernlovgivning og tilsynet med dyrehold. Dyrevernlovens formålsparagraf sammenlignes med tilsvarende i øvrige nordiske land og det gis en sammenfatning av norsk rettspraksis ved overtredelser av dyrevernregelverket.
Kapittel 8 omtaler aktuelle internasjonale fora som behandler spørsmål knyttet til dyrevelferd. Videre omtales de internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert og som har direkte eller indirekte betydning for dyrs velferd. Norge har ratifisert og implementert samtlige av Europarådets konvensjoner som vedrører dyrevelferd. EØS-avtalen omfatter også dyrevelferd og Norge oppfyller avtalen på dette området gjennom dagens regelverk.
2.4 Mål, tiltak og strategier
Kapittel 9 beskriver Landbruksdepartementets mål og tiltak de nærmeste årene for å bedre dyrs velferd. Regjeringen foreslår en etisk plattform som skal være førende for holdninger til og hold av dyr i vårt samfunn. Den etiske plattformen inneholder følgende:
Dyr har egenverdi. Håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrs egenart. Dette innebærer å ta utstrakt hensyn til dyrs naturlige behov og aktivt forebygge sjukdom, skader og smerte.
Personer som har dyr i sin varetekt skal ha kunnskap om dyrets atferdsbehov og dets krav til ernæring, sosialt og fysisk miljø. Personer som har dyr i sin varetekt har ansvaret for at dyr får dekket sine grunnleggende behov, og at de får forsvarlig hjelp ved sjukdom og skade.
Dyr skal holdes i miljø som gir god livskvalitet.
Funksjonsfriske dyr – fysisk og psykisk – skal være en forutsetning for alle typer avl.
Før nye tekniske løsninger tas i bruk, skal det sannsynliggjøres at de ikke medfører redusert dyrevelferd. Nye driftsformer må belaste dyrene minst mulig.
Landbruksdepartementet har med bakgrunn i den etiske plattformen utformet følgende overordnete mål for framtidig norsk dyrehold:
Sunne dyr i gode miljøer
I arbeidet med dyrevelferd skal følgende langsiktige målsettinger være førende for alle typer dyrehold:
Utformingen av miljøet skal møte dyrenes atferdsmessige behov.
Dyr skal ikke påføres unødige belastninger.
For å nå det overordnete målet har Regjeringen utformet konkrete langsiktige målsettinger for de enkelte dyreslag og på en del sentrale saksfelt som angår flere dyreslag. I tillegg har Regjeringen definert fem ulike strategier som fokuserer på:
Kompetanse hos dyreeiere.
Kunnskapsutvikling og –formidling.
Hensiktsmessig regelverk og kompetent tilsyn.
Innsyn og forbrukerkommunikasjon.
Internasjonalt samarbeid.
Arbeidet med å forebygge dyretragedier som skyldes sviktende tilsyn og stell vil få økt oppmerksomhet. Årsaksforholdene ved slike hendelser er ofte sammensatte og de kan vanskelig forebygges gjennom enkeltstående tiltak. Imidlertid vil de strategiene som er utformet etter Regjeringens vurdering styrke arbeidet med å hindre dyretragedier. Dette gjelder blant annet tiltak for å styrke eiers kompetanse, profesjonalisere dyrevernforvaltningen og pålegge en rapporteringsplikt for alle som blir kjent med tilfeller der omsorg og stell av dyr svikter.
For å sikre kompetente eiere, foreslår Regjeringen at det innarbeides et krav i dyrevernloven om dokumentert kompetanse hos eiere av næringsbasert dyrehold. Gjennomføring av opplæringstiltakene overlates til næringens organisasjoner, som skal benytte et faglig opplegg som er godkjent av myndighetene. Effekten av den frivillige opplæringen evalueres etter en femårsperiode og departementet vil vurdere offentlige tiltak som en oppfølging av eiere som ikke har gjennomgått opplæringen.
Regjeringen vil anmode organisasjoner for eiere av familie- og hobbydyr om å tilrettelegge informasjon og kompetanseoppbygging på fagfeltet, med egne medlemmer som målgruppe.
For å sikre nødvendig kunnskapsutvikling og –formidling, tar Regjeringen sikte på å:
Styrke forskningsinnsatsen med utgangspunkt i eksisterende nasjonale kompetansemiljø innen dyrehelse og velferd. Norge har et særskilt ansvar knyttet til forskning relatert til velferd hos fisk i oppdrett.
Etablere et system for faglig forvaltningsstøtte innen dyrehold og dyrevelferd.
Videreføre Rådet for dyreetikk som frittstående utvalg med hovedoppgaver å yte faglig bistand til forvaltningen i etiske spørsmål, samt å være en katalysator for en løpende samfunnsdebatt om etiske normer for dyrehold og håndtering av dyr.
For å sikre et hensiktsmessig regelverk og et kompetent tilsyn, tar Regjeringen sikte på:
En fullstendig gjennomgang av dyrevernloven som blant annet skal sikre at loven definerer de overordnede normer og rammer for dyrevelferd, mens de mer operative bestemmelser nedfelles i forskrifter. Gjennomgangen vil også utrede hjemler for en mer effektiv forebygging av dyretragedier, blant annet krav til kompetanse hos dyreeiere, en profesjonalisering av dyrevernforvaltningen og en rapporteringsplikt for samtlige som blir kjent med situasjoner der tilsyn og stell av dyr svikter. Etter Regjeringens vurdering bør rapporteringsplikten også gjelde yrkesgrupper som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.
Effektivisering og styrking av tilsynet med dyrevelferd, ved at forvaltningsmyndigheten legges til Landbruksdepartementet og delegeres til Mattilsynet. Dyrevern vil bli forankret som en viktig oppgave for det nye Mattilsynet. Dyrevernnemndene videreføres som rådgivende organ for den utøvende myndigheten.
For å sikre tilfredsstillende innsyn og forbrukerkommunikasjon, tar Regjeringen sikte på:
At forvaltningsmyndigheten utarbeider en årlig statusrapport vedrørende dyrevelferd og drøfter denne med næringen og forbrukerorganisasjonene på egnede møteplasser.
En innføring om etikk og dyrevelferd i skoleverket (barne- og ungdomstrinnet).
Å tilrettelegge for produktmerking som omfatter velferdsforhold.
Viktige rammer for dyrevelferd vil i økende grad fastlegges i internasjonale fora og gjennom internasjonale forhandlinger. Regjeringen tar derfor sikte på et aktivt internasjonalt arbeid for å styrke dyrs velferd, blant annet:
Aktiv deltakelse i Europarådets og den internasjonale dyrehelseorganisasjonens (OIE) arbeid med dyrevelferd.
Sikre bedre konsultasjonsmuligheter for Norge i EUs organer på fagområdet dyrevelferd.
Vurdere posisjon i WTO-forhandlingene vedrørende dyrevelferd.
Regjeringen har utformet følgende viktige målsettinger og tiltak på saksfelt som angår flere dyrearter:
Gjennomgang av ulike avlsprogram med tanke på konsekvenser for dyrenes sunnhet og velferd.
Krav om installering av brannvarslingsanlegg i større driftsbygninger innen fem år.
Gjennomgang av regelverket som regulerer transport av dyr, spesielt vurdere forberedelser til transport, transporttid og anledning til bruk av stoppesteder.
Gjennomgang av regelverket som regulerer håndtering av slaktedyr med tanke på styrket hensyn til dyrevelferd, samt sikre en landsdekkende nødslakteordning.
Regjeringen har utformet følgende viktige målsettinger og tiltak for de enkelte dyreartene:
Akvatiske dyr i oppdrett
Satsing på forskning for å utvikle gode velferdsindikatorer for fisk i oppdrett og bedre bedøvingsmetoder i forbindelse med slakting.
Styrket hensyn til dyrevelferd ved gjennomgang av eksisterende standarder for produksjonsregulering.
Redusert forekomst av misdannelser og andre produksjonsrelaterte lidelser.
Redusert dødelighet hos smolt i forbindelse med transport og utsetting i sjø.
Storfe
Løsdrift for alt storfe innen 20 år, forbud mot bygging av båsfjøs fra 2004.
Alle kyr skal ha tilgang på liggeplasser med mykt underlag fra 2005.
Alt storfe, med unntak for ukastrerte okser over seks måneder, skal innen 10 år være utendørs i sommerperioden.
Svin
Løsdrift for alle griser, inkludert purker i forbindelse med grising, innen 10 år.
Beriket innemiljø og en fôrrasjon som gir metthetsfølelse.
Småfe
Reduserte rovvilttap ved bruk av landbrukspolitiske virkemidler som sikrer en større grad av fysisk skille mellom rovvilt og beitedyr.
Forskriftsregulering av sau- og geiteholdet, inkludert en forskriftsfestet presisering av ansvar for tilsyn med beitedyr.
Redusert forekomst av kroniske infeksjonssjukdommer hos geit.
Tamrein
Rammebetingelser for reindriften skal sikre god overensstemmelse mellom dyretall og beiteressurser, og tilstrekkelig areal til tradisjonell drift.
Reduserte tap ved beitekriser og reduserte rovvilttap skal sikres ved en gjennomgang av eksisterende virkemidler og økt kompetanse i krisefôring.
Hensynet til dyrevelferd skal styrkes i forbindelse med transport og opphold i arbeidsgjerder.
Fjørfe
En prinsipiell målsetting om løsdrift for verpehøns, men iverksetting avhenger av mer hensiktsmessige systemer.
Gjennom internasjonalt arbeid, fremme avlsmål i den internasjonale fjørfeavlen som bedrer velferden for dyrene.
Gjennomgang av regelverket for slaktekylling og kalkun med tanke på reduksjon av tettheten i forhold til dagens nivå.
Pelsdyr
Styrket velferd for rev og mink ved en gjennomgang av eksisterende regelverk med sikte på driftssystemer som bedre dekker dyrenes atferdsbehov. Nye krav skal være iverksatt innen 10 år.
Avlstiltak og stell av rev må fremme tillitsfulle dyr og unngå defekter.
Redusert bruk av tvangsmidler og spesielle stressituasjoner for rev, forbud mot livdyrutstillinger.
Utrede alternative avlivingsmetoder for mink.
Hund og katt
Organisasjonene anmodes om å utarbeide retningslinjer for hold.
Forskriftsregulering av spesielt hundehold, for eksempel hold av trekkhunder eller annet hundehold i større omfang. Styrket beskyttelse av hunder ved konkurranser.
Vurdere forskriftsregulering av avlsarbeid på hund.
Sikre en bedre kontroll med kattepopulasjonen gjennom innføring av et offentlig krav om ID-merking. Kontroll av villkattpopulasjonene må være velferdsmessig forsvarlig. Sterilisering og utsetting av eierløse katter forutsetter at organisasjoner eller enkeltpersoner påtar seg ansvaret for fôring av dyrene.
Andre familie- og hobbydyr, sirkusdyr og annen framvisning av dyr
Det vil bli utarbeidet en positivliste over eksotiske dyr som tillates holdt som familiedyr.
Dyrebutikker må utlevere skriftlig informasjon om de enkelte dyrs behov i forbindelse med salg.
Det vil bli utarbeidet en positivliste over dyr som tillates framvist på sirkus.
Hold av dyr i dyreparker og annen framvisning av dyr skal forskriftsreguleres.
Dyr i forskning og undervisning
Etablering av en nasjonal plattform for alternativer til bruk av dyr i forsøk.
Viltlevende dyr
En bedre samordning av dyrevernlov og viltlov.
Godkjenningskrav hjemlet i dyrevernloven for fangstmetoder og –redskap.
Sterk begrensing i bruk av fang og slipp som fiskemetode.
Totalforbud mot bruk av piggtråd som gjerdemateriale i husdyrgjerder.
2.5 Økonomiske konsekvenser
Kapittel 10 beskriver viktige økonomiske konsekvenser av de ulike forslagene.